Last ned - Innomed
Last ned - Innomed
Last ned - Innomed
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
w<br />
Foto: Jan Helgerud, Inst. for sirkuasjon og bildediagnostikk, NTNU<br />
KOLS<br />
for at norsk industri som opplever disse områdene<br />
som sentrale til å ta kontakt, oppfordrer<br />
produktutviklerne.<br />
MORGENDUSJ – NEI TAKK • På Fosen er det<br />
blitt ettermiddag. Arne pakker bagen og gjør<br />
seg klar for dagens treningsøkt. Slikt er ingen<br />
selvfølge for Arne og hans medpasienter. En<br />
varm dusj om morgenen og en spasertur til<br />
butikken er heller ikke normalt.<br />
– Jeg føler ofte en kraftløshet som brer seg<br />
langt <strong>ned</strong> i bena, det gir en rar følelse av tomhet,<br />
forklarer han. – Å ta en varm dusj om morgenen<br />
kan jeg for eksempel ikke, den varme<br />
vanndampen slår meg helt ut og gjør det svært<br />
tungt å puste.<br />
– Det meste i livet må planlegges i god tid,<br />
både fordi stress kan gi anfall og fordi det meste<br />
tar lenger tid enn før. Å bære inn en handlepose,<br />
eller hente ved fra kjelleren, blir et prosjekt.<br />
Man må ha viljestyrke for ikke å bli passivisert.<br />
Allikevel har han brukt mye tid og krefter på<br />
å etablere et treningssenter i Leksvik.<br />
Det har han fått til sammen med kona Karin,<br />
og med støtte fra både lokallaget i LHL og<br />
kommunen i Leksvik.<br />
Da han fikk sykdommen, fikk Arne streng<br />
beskjed om å trene. Problemet var bare at det<br />
nærmeste helsestudioet lå på Levanger, åtte mil<br />
unna. Det ble en hel treningsøkt å komme seg<br />
dit – og hjem igjen. Han holdt ut noen må<strong>ned</strong>er,<br />
før det sa stopp. Han bestemte seg for<br />
heller å bruke kreftene på å etablere et helse-<br />
■ BEINTUNG TRENING<br />
BRA MOT KOLS<br />
Kolspasienter har stor nytte av å trene<br />
muskelgruppene i beina, viser forskning<br />
ved NTNU. Forsøkspersonene med kols<br />
opplevde kraftig økning i styrke og<br />
utholdenhet etter bare åtte uker med<br />
femten minutters tung beintrening tre<br />
ganger i uka. Overraskende økte også<br />
lungefunksjonen til forsøkspersonene.<br />
Dette henger sammen med at man<br />
stabiliserer kroppen og holder pusten<br />
når man trener tungt beinpress. Dermed<br />
trenes også respirasjonsmusklene.<br />
34<br />
studio i hjembygda. For han var jo ikke alene om<br />
å savne et innendørs treningstilbud i Leksvik.<br />
I dag, tre år senere, har helsestudioet 6000<br />
besøkende i året, og det på et tettsted med<br />
2500 innbyggere. Her er Arne hver ettermiddag.<br />
Både for å jobbe litt i resepsjonen og for å<br />
trene selv. Dessuten er økonomien Arnes ansvar.<br />
Og alt skjer på frivillig basis – her er det<br />
ingen som tar ut lønn. Men det bekymrer ikke<br />
vår entusiastiske pasient.<br />
– I dag føler jeg meg tross alt heldig. Selv<br />
om det er slitsomt, og har tatt mye tid og krefter,<br />
føler jeg at jeg gjør mer nytte for meg i dag,<br />
enn da jeg jobba i industrien.<br />
UROKRÅKA FRA LEKSVIK • Arne Sæter i<br />
Leksvik snakker gjerne om sykdommen sin og<br />
er ikke redd for å si hva han mener. Det er nok<br />
forklaringen på at han en stund ble sett på<br />
som urokråke da han deltok på møtene i LHL.<br />
Men svært mange kvier seg for å fortelle at de<br />
har fått kols. Det er en lavstatussykdom, fordi<br />
den i stor grad kommer av røyking – og derfor<br />
er selvforskyldt i manges øyne.<br />
Det er imidlertid ikke hele sannheten. Ti til<br />
femten prosent av dem som har kols, er blitt<br />
syke på grunn av jobben sin. Murere, gruvearbeidere,<br />
sveisere og andre som har jobbet i lokaler<br />
med støv og gasser. Arne er en av dem, og<br />
det er en sak som engasjerer ham sterkt.<br />
Mange av hans tidligere arbeidskolleger ved<br />
Fosen Mekaniske Verksteder er også blitt syke.<br />
– På den tida røykte nesten alle, både kontorister<br />
og vi «gutta på gølvet». I ettertid ser jeg at<br />
det er de som jobba på verkstedene i støv, skitt<br />
og røyk, som er blitt syke, og som i dag er uføre.<br />
For en verkstedarbeider var arbeidsplassen<br />
gjerne på innsida på skipstanker, noen så små<br />
og trange at det bare var en drøy meter fra gulv<br />
til tak. Oljerester, skitt og sur sveisetråd ga<br />
røykutvikling, og gjorde det vanskelig å puste.<br />
– Da stakk de <strong>ned</strong> slanger med luft så vi ikke<br />
skulle stryke med, men den lufta virvla jo opp<br />
enda mer støv og røyk, sier Arne.<br />
Asbestisolasjon og avgasser var også en<br />
del av arbeidsmiljøet. At sigarettene de tok i<br />
pausen, alene er årsaken til den dårlige helsa,<br />
er han ikke enig i.<br />
– Ingen ville arbeidet under slike forhold i<br />
dag. Arbeidstilsynet ville stengt butikken<br />
tvert, sier Arne. – Men det er klart at røykinga<br />
ikke er bra, og at kombinasjonen av de to faktorene<br />
sikkert gjorde ting enda verre.<br />
Men det har tatt tid å få aksept for at arbeidsmiljøet<br />
gjennom et nesten 40 års langt<br />
arbeidsliv har vært en viktig faktor for at lungene<br />
i dag ikke er som de skal. Selv i Arnes egen<br />
interesseorganisasjon, Landsforeningen for<br />
Hjerte- og lungesyke, LHL.<br />
Han husker spesielt en episode på LHL sitt<br />
regionsmøte i Molde for tre år siden. Temaet er<br />
kols, og alt handler om tobakk som årsak til syk-<br />
gemini • nr. 5 • oktober 2007<br />
■ GENETISK DISPONERT?<br />
Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag<br />
(HUNT) er verdens største<br />
folkehelseundersøkelse og har fulgt<br />
befolkningen i Nord- Trøndelag i over 20<br />
år. Et viktig spørsmål HUNT-undersøkelsen<br />
håper å gi svar på, er hvorfor<br />
noen får kols og andre ikke – til tross for<br />
at de er eksponert for de samme forurensende<br />
faktorene. En teori er at<br />
genetisk disposisjon gjør oss mer eller<br />
mindre sårbare for skadelig påvirkning<br />
fra miljøfaktorer.<br />
dommen. Arne sitter i salen og tenker på alle de<br />
årene han har jobbet under elendige luftforhold,<br />
og kjenner at han ikke klarer å la være å<br />
snakke. Han ber om ordet, og foran flere hundre<br />
tilhørere forteller han om yrkeslivet sitt. Om<br />
gassen. Støvet. Røyken. Og om da han ringte arbeidstilsynet<br />
en gang på 70-tallet, og fortalte<br />
om arbeidsforholdene ved verftet han jobbet<br />
på, og fikk til svar at det var klart at bedriftene<br />
måtte tjene penger. Såpass måtte han forstå.<br />
– Det var en tale som kom fra hjertet og<br />
levra, og den pressa seg fram på impuls, her<br />
var det ikke snakk om noe manus, nei, sier<br />
han og humrer.<br />
I ettertid tror han at det hjalp. Gradvis har<br />
Foto: Elin Fugelsnes/NTNU Info