Fra gammelt av het det seg at gode glassblåsere egnet seg som ...

Fra gammelt av het det seg at gode glassblåsere egnet seg som hornblåsere. Derfor hadde
de fleste glassverk også sitt eget hornorkester. Deres arbeid besto i å blåse ut glassmassen
til store sylindere. Dette krevde ekstra gode lunger og et sterkt munnparti. Disse
egenskapene var sikkert en fordel. Det var nok tradisjonen ved andre glassverk som også ga
støtet til dannelsen av korpset her. Av de 14 som var med fra starten var de fleste "hyttearbeidere"
dvs. at deres jobb var å "blåse glass". Det kunne være seg som "anfangere" eller
"blåsere". Når en tenker på de lange og slitsomme arbeidsdagene med lite fritid, kan man
tenke seg den iver og glød som måtte til for å få dette i gang. Det var bare noen få som
hadde spilt noe instrument tidligere, så alt måtte læres på den lille fritiden de hadde.

Innhold:
1. Innledning Side 4
2. Så var de i gang Side 5
3. En ny epoke Side 8
4. De første fredsårene Side 14
5. Drammens Glassverks Guttemusikkorps Side 16
6. Veien videre for voksenkorpset Side 20
7. 1960- årene Side 29
8. 1970- årene Side 30
9. Asbjørn Tangen Side 36
10. Smokingoktetten Side 39
11. Nisseorkester Side 40
12. 1980- årene Side 41
13. 1990- årene Side 50
14. Vi overtar Varden 1999 Side 58
15. Lars Aaseruds prolog Varden Side 62
16. Etter årtusenskiftet Side 65
17. Oppsummering av de første 100 årene Side 77
18. Ridderordningen og riddere av ”Det Gyldne Horn” Side 78
19. Viktige milepeler og dirigentens hilsning Side 79
20. Dirigenter og ledere gjennom tidene Side 80
21. Her er de som i dag spiller i DGMK Side 83
Korpsets styre 2009:
Steinar Eggum, leder
Frank Schultzen, sekretær
Trond Christensen, kasserer
John Aleksander Hansen, leder PR- og arr.komite
Grethe Bøe Hauger, leder musikkomite
Ragnar Værholm Dischler, leder huskomite
Redaksjonskomité
Asbjørn Husmo
Tom Lokshall
Ragnar Værholm Dischler
20.02.2009
3

INNLEDNING
Som på så mange andre bedrifter bodde de fleste av de som arbeidet der i umiddelbar nærhet, faktisk så nær at
mange gikk hjem i spisepausene.
Dette utviklet et spesielt ”tett miljø” slik en ble godt kjent med hverandre, på godt og vondt.
Stedet Glassverket hadde da også sitt ”senter”, flere ganger nevnt i denne beretningen som Bakken. Dette var en
plass hvor man brukte å samles både i anledninger som konsert av korpset, sangkoret Crecendo eller Frelses-
armeen, og også samlingssted for stedets befolkning.
Her ble problemer av alle slag diskutert og kanskje i noen tilfelle også løst, det ble fortalt alt fra fiskehistorier til historier
om spennende reiser rundt i verden. Hvor sant alt var, kan vel diskuteres, men for den oppvoksende slekt var
det mye spennende å høre om.
Kaste på stikka om våren var en fast aktivitet både for voksne og de litt yngre, og jentene hoppa paradis.
Omkranset av Bakken lå arbeiderboligene som hadde navn etter hvor de første som bodde der opprinnelig kom
fra. Det var i starten på driften av Glassverket, altså i siste halvdel av 1800– tallet en omfattende arbeids-
innvandring til Norge, spesielt fra Sverige og Finnland.
Derfor fikk brakkene, som var store 3- etasjes trehus navn som Skandinavia, Finland, Svenskebrakka og Norge.
Disse er forlengst borte, den ene brant i 1945 og den siste som sto igjen, Finnlandsbrakka brant i 1990.
Det var rundt dette stedsmiljøet musikkorpset vokste fram.
Her er ”Bakken” ved Drammens Glassverk 1928. ”Skandinaviabrakka” som brant i mars 1945 til venstre i bildet.
Lenger ned ligger portvakta og innenfor ser vi kontorbygget.
Legg merke til klokketårnet på taket. Her ble det ringt ved alle spisepauser og ved arbeidets slutt. Den ble også
brukt for varsling av brann og under krigen for varsling av mulig flyangrep.
4

SÅ VAR DE I GANG
I 1909 ble Karl Dischler, Bernhard Lindberg og Johan Johansen enige om å forsøke å samle så mange
interesserte at de kunne starte et musikkorps.
Interessen viste seg stor, 9. mars 1909 ble møte holdt og dermed var korpset stiftet.
Johan Johansen ble valgt til formann og Halvdan Allum ble engasjert som dirigent og instruktør.
Formålet med musikkorpset var å spille danse- og underholdningsmusikk til hygge for seg selv og Glassverkets
øvrige befolkning.
Det var ikke så greit med øvelseslokaler den gang. De holdt øvelser nær sagt alle steder hvor det var anledning.
Blant annet på møbelsnekker Børresens snekkerverksted, i "Finland", "Svenskebrakka" og hjemme hos Johansen
og Strømmen m. fl.
Det var vanlig i de første 20 årene at øvelsene var lagt til søndag formiddag
Drammens Glassverk viste en enestående interesse for musikkorpset, de stilte seg straks villig til å holde
instrumenter og etter hvert øvelseslokale.
I den første tiden ble det så som så med de musikalske ytelser, for de fleste måtte læres opp fra grunnen av.
De var derfor stolte da de i påsken 1910 kunne holde sin første konsert. Det var selvsagt påskesalmer som ble
fremført.
Det første bildet, tatt i stiftelsesåret 1909
5

Karene holdt korpset sammen, selv om det mange ganger nok kunne være tungt. Rekrutteringen var til dels god, men det var ikke
ofte interessen holdt seg, slik at korpset fikk nytte av dem.
Halftan Allum
Dirigent
1909-1916
Karl Dischler
Dirigent 1916-1931
Her fra en av korpsets
mange konserter
på Bakken
6
1.mai 1910
Korpset i spissen for 1.mai toget 1910 passerer ”Finnlandsbrakka”
Karl Dischler, som var militærmusiker, overtok jobben som
dirigent og instruktør etter Allum i 1916. Dette vervet skjøttet Dischler helt til 1931
da han sluttet på grunn av sviktende helbred. I Dischlers tid som leder virket også
Hjalmar Jensen og Torbjørn Enger en tid hver.
Hvert medlem måtte disse første årene betale en kontingent for å dekke
utgiftene til noter, reparasjoner av instrumenter osv. Etter hvert overtok glassverket
alle økonomiske forpliktelser. Men øving hjemme måtte medlemmene forplikte seg
til, da som nå.
Noen takk for musikken fikk de vel sjelden, men at folk likte å se og høre
"Rennetuten", som korpset het på folkemunne, er sikkert.
Var det noen tilstelninger på Glassverket, måtte musikken være med.
På ”Bakken” i 1920

Viggo Allum
Dirigent 1931-1934
Bildet er fra Åskollen gård i 1931.
I 1931 overtok Wiggo Allum jobben som dirigent.. Ved denne anledningen ble
det holdt en festlig tilstelning på Varden for medlemmene. Den avgåtte dirigenten,
Karl Dischler ble overrakt en sølvbolle av direktør Tanberg som erkjentlighetsgave
og takk for hva han hadde gjort for korpset. Fra da ble øvelsene lagt til lokalet
Varden på mandag kveld. Denne øvelsesdagen er siden beholdt.
Etter hvert ble det en merkbar framgang på det musikalske området, og korpset holdt i denne tiden konserter på
Bakken, Nordbylunden og på Kusletta, foruten de faste spillingene påskemorgen, 1. og 17. mai.
7

EN NY EPOKE
Sommeren 1934 meldte korpset seg inn i Drammensfjorden & Omegns Hornmusikkforbund som den gang telte 10
korps, og som hadde årlige stevner. Den 10. mars 1934 hadde korpset 25-års jubileumsfest på Varden, med varm
aften og alt hva der henhører under en fest. Det var stor glede over at to av stifterne som ennå var aktive, var med
på festen, nemlig Bernhard Lindberg og
Josef Tangen. Ifølge sekretærprotokollen var dette en fest hvor jubelen sto høyt i taket.
Da Asbjørn Tangen overtok som dirigent høsten 1934, ble Edvin Dischler instruktør og lærer for elevene. Det ble
straks større interesse blant medlemmene, som med liv og lyst gikk inn for å prestere på et høyere musikalsk nivå,
og dette lykkes også etter hvert.(se også eget kapittel om Asbjørn Tangen)
I 1935 deltok korpset i D. & O.H.F.s stevne på
Tofte i Hurum. Korpset besto nå av 16 mann, og
at viljen til musikalsk ytelse var til stede, beviser
kritikken i "Fremtiden". Bladet skrev:
"Dierigs "På vakt" og Reginaouverture" av
Rossini fikk en vakker fremførelse. Det var en
nytelse å se dirigentens tak på guttene og å høre
samspillet. Særlig bør fremheves den lille Bkornettist
Kåre Tangen (17 år og bror til Asbjørn)
og den fenomenale "helikon-sjonglør" Harry
Lindberg (17 år). Godt og vel halvparten av
musikerne har ennå ikke fylt 20 år, så de har
tiden for seg."
Josef Tangen hadde sørget godt for rekrutteringen
til korpset da han var far til Kåre og Asbjørn.
8
Stramme karer (og noen damer) på tur
Skaret 1935
Samme år var det tur til Hadelands Glassverk for bedriftens arbeidere, og musikken var selvfølgelig med. Etter
omvisning på bedriften, var det konsert på gressbanen sammen med Hadelands Glassverks Musikkorps.
Ut på høsten ble det opptatt fem nye elever.
Det ble gjennomført en bestemmelse om at det var forbudt å drikke øl (!) på øvelsene.
Korpset anskaffet seg nå også nye uniformsluer med to trekk, hvitt og sort. Det ble nedsatt en turkomité, som i
senere år har blitt utvidet til også å være arrangementskomite.
I juni 1936 deltok korpset på D. &
O.H.F.s stevne i Tønsberg, også denne
gang med hederlig omtale.
Tønsberg 1936

Så dro korpset ut på sin første langtur, som gikk til
Kristiansand og varte i 3 dager. På nedturen ble det
overnattet på Moisand ved Grimstad, og om ettermiddagen
hadde korpset en prøve på programmet nede på stranden.
Det var en del badegjester der som straks kom til og skulle
høre på.
Vel hjemme igjen kom et brev fra en av tilhørerne, og det lød
slik:
"Med takk for hyggelig konsert dere holdt for oss i
teltleiren på Moisand. Takk for den kultiverte måten
dere opptrådte på. Vi var samtlige begeistret for deres
besøk. Hilsen Gott Heier, Myra st."
Konserten i Kristiansand ble holdt i Ravndalen Park. Avisene i Kristiansand skriver dagen etter konserten bl.a.:
"Programmet var velvalgt, og utførelsen meget god. Alt fra første nummer var det den beste kontakt mellom de
opptredende og det begeistrede publikum. De friske rytmer og de syngende melodier ble påskjønnet med kraftig
bifall. Hvis de opptredende er like dyktige glassblåsere som de er hornblåsere, har Drammens Glassverk all grunn
til å være fornøyd med sine folk", skriver "Fedrelandsvennen".
Denne sommeren begynte også korpset med sine populære mandagskonserter på "Bakken". Medlemstallet var nå
økt til 19 pluss fem elever. Korpset hadde holdt 50 øvelser og 14 konserter dette året.
9
Sommertur Telemark-Kristiansand
1936

Bildet er fra stevne på Eidsfoss 1937
I juni 1937 deltok korpset i D. & O.H.F.s stevne på Eidsfoss, og
senere på sommeren var det langtur. Turen varte i fem dager,
og det ble spilt i følgende byer: Moss, Fredrikstad og Halden.
I Moss spilte vi på utstillingspaviljongen; i Fredrikstad og
Halden i byparken.
Det at publikum var fornøyde, sies tydelig i kritikken i en
haldensavis:
"D.G.M.K. høstet stort bifall i Halden. Det sier ikke så lite i en by
med divisjonskorps." Og fra Halden Arbeiderblad:
"Slik presisjon og godt samspill er meget sjelden å høre av
amatører. Flinke folk; fra trommeslageren, som forresten gikk
vår egen Roy en høy gang."
Påsken 1938 fikk korpset uniformer. De var av grågrønn
militærgabardin, med sorte biser i benklærne og vinkler
på armene. Luene var holdt i de samme farger.
10

Utpå høsten ble det startet en kvinnegruppe av medlemmenes kjærester og koner, pluss noen andre interesserte.
Kvinnegruppens formål var å skaffe korpset en fane og for øvrig støtte opp om korpsets virksomhet.
Det var holdt sju konserter bare på "Bakken" dette året. Medlemstallet var økt til 23 pluss fire elever og
frammøteprosenten var nær 100.
Fra nå av begynte vi å spille for bygdas øvrige skoler 17. mai, med oppmarsj fra Fagerheim til Skoger kirke.
Foruten den tradisjonelle spilling påskedag, 1. og 17. mai hadde korpset på sistnevnte dag også en konsert sammen
med "Crescendo" på "Bakken", hvor det bl.a. ble fremført "Landkjenning" som fellesnummer.
Sammen med Bryggeforbundet og Lierstrandens Musikkorps arrangerte D. & O.H.F.s stevne i Drammens Park 12.
juni. På formiddagen var det frokost for samtlige korps på Nøstet skole, hvoretter det var fellesøvelse i
Nordbylunden. Etter øvelsen var det omvisning på Drammens Glassverk.
Det var oppmarsj av samtlige korps fra Bryggeforbundets lokaler til Drammens Park. Korpsene hadde til sammen
175 mann, så det var et flott opptog. Værgudene var dessverre ikke så vennlig stemt, for det skyet til utpå
ettermiddagen. Det begynte å duskregne, men de som var der fikk, ifølge aviskritikken, full valuta for pengene.
Avisene var fornøyd med særkonsertene i sin helhet, og glassverkmusikken fikk bl.a. følgende omtale: "De spilte
Tobani: "Gems of Stephen Foster", med stor dyktighet. Det var konsertens beste prestasjon”.
Samme sommer var det en 2 dagers tur til Hurdal med overnatting på Nannestad, og neste dag omvisning på Hurdal
Verk. Det ble holdt en konsert både der og på gamlehjemmet.
Hadelands Glassverks Musikkorps satte seg i spissen for at de tre korpsene i samme firma skulle komme sammen,
og på den måten få et mer intimt samarbeid. I september samme år var så den første konserten på Hadeland, og
alle tre korps deltok.
I følge kritikken i avisene må også korpset her være fornøyd: "I Gems off Stephen Foster viste guttene at de var
menn for sine
instrumenter.
Dette lange og krevende stykket ble gjennomført med en presisjon og sikkerhet som frydet enhver, og utløste
brakende bifall fra salen. Det samme ble tilfelle med Gärtners klokkespillpolka. En tusenkunstner, hvor ikke minst
solisten, Håkon Hetty, henrykket tilhørerne med sin ferdighet."
Frammøtet til øvelsene dette året var også bra, nemlig 90 %. Nå da korpset begynte å komme til skjells år og alder,
kom tanken om å få samlet bilder, avisreferater og liknende i et arkiv. Dette ble det kjørt i vei med fra begynnelsen av
1939.
1. mai 1939 ble den nye fanen
brukt for første gang.
Damegruppen hadde gjort et
meget godt arbeid, da de hadde
greid å skaffe fanen på så kort tid.
Den var meget vakker, og holdt i
fargene blått og gull. Den vakte
stor oppmerksomhet og tok seg
flott ut under
oppmarsjen.
11

Stevnet på Slemmestad den sommeren er vel dét guttene skulle huske best: ”Vi var blitt forespurt fra korpset på
stedet der om vi var villige til å medvirke ved en konsert for å få opp interessen på stedet. Det var overskyet og grått
da vi dro av gårde om morgenen, men da vi begynte på konserten, begynte det å regne.
Det gikk så noenlunde med "Drømmebilder" av Lundbye, men da "Bombastomarsjen" kom, regnet det ikke, nei, det
fossrant over notene så de ble nesten uleselige, og lyn og torden kom slag i slag. I følge tenoristens utsagn hadde
han 2 liter vann i hornet da marsjen var ferdigspilt. Det var en temmelig fuktig opplevelse.
Samme år hadde D. & O.H.F. stevne på Tofte i Hurum.
Korpset hadde ingen turné dette året, men holdt en konsert i Sjongslunden i Hønefoss som samlet mange tilhørere.
Det som særpreget året 1939, var særlig hjemmekonsertene. Det var i alt elleve konserter bare på "Bakken", i tillegg
de tradisjonelle påske-, 1.- og 17. mai-spillingene.
Så kom året 1940 og krigen som la sin lammende hånd over alt og alle. Det ble selvfølgelig ingen offentlige
konserter, men det var enighet om å fortsette med mandagsøvelsene for å holde korpset sammen.
12

Mai 1945 kom første utgave av husorgan for Drammens Glassverk
13

DE FØRSTE FREDSÅRENE
I begynnelsen av 1945 ble det enighet om å bruke uniformene som vanlige dresser på grunn av klessituasjonen. For
øvrig hadde heller ikke alle medlemmer uniformer, og stoff var det selvfølgelig umulig å skaffe på den tiden.
Men det var først og fremst et gledens år, for nå var krigen slutt!
Nå ble det jubel, oppmarsjer og defileringer gikk slag i slag. Musikkorpsene hadde sin fulle hyre. For uten den første
frie 17. mai etter krigen deltok også korpset bl.a. i "Borgertoget" og idrettsdefileringen.
De kjente konsertene på Bakken ble også gjenopptatt, kvaliteten lå forståelig nok ikke på høyde med hva det ble
prestert før krigen så det var mye å ta fatt på.
Fra nå av begynte korpset også å spille i julen, ved julegranen på Bakken og nede på bedriften i "Hytta". Det var den
avdelingen som glasset ble trukket opp.
”Bakken” 8. mai 1945
I begynnelsen av 1946 var medlemstallet steget til 30 medlemmer og tre elever. Josef Tangen, som nå hadde vært
formann i 27 år, fraba seg gjenvalg, og Reidar Lindberg ble valgt. Den gamle formannen fikk meget ros for det
arbeidet han hadde utført i denne tiden og han ble utnevnt til æresmedlem.
I alle disse årene hadde det bare vært to formenn, Johan Johansen 1909 - 1919, og Josef Tangen 1919 - 1946.
Samarbeidet ble tatt opp igjen med korpsene på Hadeland og Høvik, og den første konserten var på Hadeland i
april, men Høvik korps deltok dessverre ikke.
På ettermiddagen 17. mai foregikk åpningen av musikkpaviljongen i Nordbylunden. Det hadde vært et stort savn at
det ikke hadde vært noen paviljong å holde konserter, men nå var den der.
Den var praktfull der den lå, omkranset av store furu- og grantrær. Begeistringen var også stor i korpset både for
dens utseende og akustikken.
Paviljongen ble overlevert til korpset av direktør Tanberg med de ord at han håpet Nordbylunden ville bli
et samlingssted for Glassverkets befolkning.
Så var det prolog av Mæhlum, sang av
Crescendo og til slutt musikk av
korpset.
I det hele var det en hyggelig
ettermiddag, været var strålende
og naturen i sin vakreste
vårprakt.
14
17. mai 1945
Paviljongen i Nordbylund.en 1946

Turneen dette året var lagt slik:
Skien, Bandakfergen opp Bandakvassdraget til Dalen i Telemark, derfra over fjellet til Rjukan og hjem.
Første konsert ble holdt i Skiensparken. Musikkanmelderen i en avis der syntes meget bra om konserten, men var
fortørnet over at det var så få mennesker til stede.
I Dalen var det bare plaskregn, og konserten måtte holdes i et lokale som var lite egnet, da det var altfor lite. Det var
fullt hus, men programmet måtte legges om da ikke alt som var oppsatt passet til innendørs bruk.
Hadde det vært dårlig vær i Dalen, var det desto bedre i Rjukan. Etter en oppmarsj ble konserten holdt i parken hvor
det var mange til stede.
Alt gikk bra, og Rjukan Ungdomskorps var gode verter som gjorde det riktig hyggelig, med bl.a. et besøk på Hydros
bedrifter.
Ut på høsten var det gjenvisitt av Rjukan Ungdomskorps, som hadde en meget god konsert i Nordbylunden.
Av musikkberetningen for 1946 framgår at det hadde vært 40 øvelser, 20 konserter og 12 oppmarsjer; korpset hadde
vært sammen 75 ganger det året.
Av forskjellige nummer var framført 157 - 175 stykker; gatemarsjen var spilt 75 - 100 ganger. I det hele må det sies at
korpset igjen var aktivisert og fremadgående etter den bølgedalen som krigen hadde tvunget det ned i.
På generalforsamlingen i 1947 ble det vedtatt nye lover. I korpsets tidligste år hadde det også vært noen skrevne
lover, men sekretærprotokollen fra den tid har ikke vært å finne igjen. For øvrig hadde det i disse årene gått utmerket
med uskrevne lover, men på grunn av korpsets vekst ville det lette det foreningsmessige med noen skrevne lover.
Det ble også nedsatt en uniformskomité som skulle forsøke å skaffe til veie nye uniformer.
15
Utenfor Bandak Turisthotell
Dette året var det også konserter på Hadeland, Høvik og Drammens Glassverk av alle de tre korpsene.
Sommerturen ble lagt opp Numedal, over Dagali og ned Hallingdal til Ål. Her ble det holdt konsert på torget som
samlet mange mennesker, vårt inntrykk var at samtlige av tilhørerne var begeistret. Damene var også med, så det
var behov for to busser, i det hele var det en praktfull tur som varte i to dager.
St. Hans aften var det arrangert en folkefest i Nordbylunden hvor korpset spilte, først en konsert, siden
underholdningsmusikk og gammel dansemusikk.

1950
Drammens Glassverks Guttemusikkorps senere Åskollen Skolekorps
Høsten 1946 ble detaljene i planene for stiftelse av guttemusikken utformet og den 17. mars 1947 ble
Drammens Glassverks Guttemusikkorps stiftet.
Asbjørn Tangen hadde i lengre tid syslet med tanken om et rekrutteringskorps til det voksne korpset. Langsiktighet i
rekrutteringsarbeidet opptok han sterkt for å kunne sikre en stabil drift av korpset i framtiden. Dessuten at stedets
gutter fikk tilbud om en sunn hobby som de kunne ha glede av hele livet.
Etter diverse forberedelser, som møter med verkseier Tanberg for å få midler til anskaffelse av instrumenter, innkjøp
av disse og informasjon til stedets befolkning ble Guttemusikken stiftet. Det var sønner av ansatte ved glassverket
som hadde førsteprioritet.
Det var et stort arbeid å skaffe instrumenter til alle, interessen var så stor at noen gutter måtte vente et par måneder
før de fikk tildelt instrument.
Det ble innkjøpt ca. 20 instrumenter, korpset hadde noen liggende og da var behovet for å kunne starte dekket.
Det ble bestemt at guttemusikken organisatorisk skulle legges under det voksne korpsets styre, men skulle for øvrig
arbeide selvstendig med et eget styre. Det var i alt 35 gutter som begynte, og Georg Lindberg ble ansatt som
dirigent.
Det at guttemusikken hadde blitt startet, var vel ingen av Glassverkets beboere uvitende om, det ulte og ble blåst i
nesten hvert hus fra tidlig om morgenen til sent på kvelden den første tiden. Rekrutteringen til det voksne korpset
skulle nå være sikret for all fremtid!
Guttemusikken stilte allerede i 17.mai-toget 1948 med "Lilleputtenes marsj", og det var mange stolte foreldre og
begeistrede tilhørere å se.
Det var en selvfølge den gangen at denne aktiviteten var forbeholdt gutter, først mange år senere kom jentene med.
Det må jo tilføyes at den musikalske kvaliteten ikke akkurat gikk ned etter jentenes inntog i korpsene, snarere tvert i
mot.
16

Guttemusikkens styre besto av Asbjørn Tangen, Reidar Lindberg,
Harry Lindberg og Asbjørn Husmo. (Sistnevnte er for øvrig fremdeles
aktiv musikant i jubileumsåret 2009 i en alder av 87 år!)
Dette styret ble avviklet høsten 1949, og dets gjøremål overført til
styret i det voksne korpset.
Gustav Gustavsen ble valgt til organisatorisk leder av guttemusikken,
og han ble da ansvarlig overfor styret for guttemusikkens drift.
De første tre årene av korpsets liv var Georg Lindberg dirigent. Han
var samtidig dirigent for stedets sangkor, Crecendo.
Ved siden av var han musiker i Glassverkmusikken og hadde sitt
daglige virke på glassverket. Det var med andre ord dyktige amatører
som den gangen drev stedets musikkliv.
Georg Lindberg var den som la en god basis for videre musikalsk
drift av guttemusikken.
Som lærere for de unge hadde også flere av musikantene i voksenkorpset påtatt seg nye, og for de fleste ukjente
oppgaver. Det var nok ikke bare bare å lære bort det man kunne til en urolig guttepjokk. Ingen hadde vel noen
pedagogisk bakgrunn, men allikevel, resultatene lot ikke vente lenge på seg.
Allerede 5 år etter starten hadde guttemusikken sammen med voksenkorpset og Crecendo sin første
radioopptreden. Stas var det selvsagt at opptakene ble gjort i selveste Store Studio, programmet var viet
bedriftsstedet Glassverkets musikkliv og var laget av NRK´s legendariske Kristian Lange.
Når vi i dag hører opptak fra dette programmet, kan en ikke bli annet enn imponert av det som den gangen ble
prestert av guttemusikken.
På neste side vises de to korpsene og koret samlet i Store Studio.
Senere samme kveld overvar alle en konsert med Filharmonisk Selskabs Orkester som var en direkte overført
radiokonsert, hvilket var en stor opplevelse. Dette var før Konserthuset var påtenkt og de fleste slike konserter ble
overført fra Store Studio.
17
Georg Lindberg
Dirigent i guttemusikken

Etter hvert ble de eldste guttene modne for overgang til voksenkorpset. Dette skjedde ikke automatisk etter alder.
Nei da, den gangen måtte det prøvespilling til. Spent var derfor unggutten som stilte med nypusset instrument og
”ambisen” på topp foran en streng jury på tre alvorlige menn og skulle foredra to stykker etter beste evne.
Hvis bestått, var det klart for ett år som elev i voksenkorpset, så ny prøvespilling før den unge musikant eventuelt
kunne opptas som fullverdig medlem.
Den som var uheldig og ikke besto, måtte belage seg på et nytt år som elev. Det var den gangen det!
For de som var med disse første årene, huskes spesielt det første stevnet korpset deltok i. Det var landstevne for
guttekorps som ble arrangert på Gjøvik med ca. 7000 unge musikanter. Som innkvarteringssteder ble alle mulige
varianter benyttet da Gjøvik ikke hadde tilstrekkelig kapasitet på skoler og i privathus. Stor stas ble det imidlertid da
korpset måtte ”ta til takke” med å overnatte på byens brannstasjon.
Gjett om dette var spennende, noen ble til og med plassert i brannbilene. Beskjeden fra brannfolkene var at dersom
det blir utrykning, var det bare å bli med. Heldigvis, eller uheldigvis sett fra guttenes side, skjedde ikke dette.
Ved siden av den spennende innkvarteringen huskes også den ekstreme varmen disse dagene. Asfalten, der det
fantes, bølget og mange besvimte under oppmarsjene. Men det endte bra og guttene ble et minne rikere.
Siden skulle det bli mange stevner som guttemusikken deltok i.
1950 startet med juletrefest for alle i guttekorpset med foreldre og alle i voksenkorpset
med sine familier. Dette skulle bli starten på det som senere skulle bli driftsformen for
guttemusikken (skolekorpset)
På styremøte i januar ble det derfor bestemt å innkalle foreldrene til et møte på
Nøsted Skole med det formål å få dannet en foreldreforening.
Det viste seg å være stor interesse for dette, og det ble valgt et foreldreråd. Dette var
en heldig løsning, for interesserte foreldre har i alle år siden ledet korpset på en
utmerket måte.
Samme året overtok Torbjørn Solberg taktstokken, og han ble vel som
en institusjon å regne i guttemusikken som fra 1964 ble skolekorps og
skiftet navn til Åskollen Skolekorps. Først fra dette året kom jentene med.
I hele 27 år var Torbjørn Solberg en svært dyktig og populær dirigent.
I 1957 feiret korpset sitt 10 års jubileum. Konserten ble holdt på Salem.
Bak på bildet Torbjørn Solberg flankert av to ildsjeler gjennom mange år,
Roar Martinsen og Kristian Kvammen. På bildet til høyre får Solberg vel
fortjente blomster av Kvammen.
19
Torbjørn Solberg
Dirigent i Guttemusikken
1950 - 1977

VEIEN VIDERE FOR VOKSENKORPSET
Samarbeidet med Hadeland og Høvik fortsatte også i
1948. Det ble enighet på et fellesmøte at alle tre korps
skulle forsøke å få like uniformer, da det ville være
praktisk dersom det skulle bli felleskonserter, og da alle
korpsene tilhørte samme firma. Men på grunn av
klesrasjoneringen viste det seg vanskelig, for ikke å se
helt umulig å gjennomføre dette på det daværende
tidspunkt.
Sommerturen dette året var lagt til Arendal. Ble her gjestfritt mottatt av Arendals Byorkester, som hadde sørget for
nattelosji, bespisning etc. I det hele tatt hadde de lagt ned et meget stort arbeid i dette arrangementet. De hadde
også skaffet motorbåter til en båttur, så det ble en uforglemmelig tur rundt i skjærgården.
Konserten ble holdt i en paviljong på torget, og det var
det største publikum korpset noensinne hadde spilt for.
Vestlandske Tidende omtaler
konserten på denne måten:
Korpset deltok senere på sommeren med oppmarsj og konsert på et sangerstevne på Bøplassen i Sande.
20
Bildet er tatt ved besøket av Hadelands Glassverks
Musikkorps ved ”Bakken” i 1948.

1949 var året for 40-årsjubileet og 13. mars ble det holdt jubileumskonsert i
Skoger kirke sammen med Skoger Sangforening. Asbjørn Tangen hadde en
soloavdeling på kornett med assistanse av orgel.
Seks dager senere hadde korpset den store og vellykkede jubileumsfesten i
Varden.
Sist i samme måned gikk turen til Hadeland, der også Høvik korps var møtt
fram.
Våren kom fort, og med den utespillingen.
Først var det påske, 1. mai og deretter 17. mai. Sistnevnte ble en
anstrengende dag;
programmet var slik:
Kl 0700 morgenspilling rundt Glassverkområdet
" 0930 barnetog i Drammen
" 1330 barnetog i Skoger
" 1500 barnetog i Galleberg
" 1700 konsert i Nordbylunden
Om dagen var anstrengende, må en ha lov til å si at det gikk lettere enn
ventet, for om morgenen møtte korpset opp i nye uniformer. Borte var alt det
mørke og dystre i de vanlige korpsuniformene rundt omkring.
Nei, her kom korpset i lyse og lette farger som kvikket opp; blå jakker med grå
bukser med blå biser.
Fra 17.mai toget i Drammen 1949 i nye uniformer
21

En liten stopp i Gjøvik
I juni fylte korpset med damer opp to
busser for å dra på den tradisjonelle
sommerturen. Ferden gikk til
Her utenfor hotell Nermo på Lillehammer
Lillehammer hvor det ble holdt
konsert lørdag kveld. Det var dårlig
frammøte til denne konserten, da det
jo er vel kjent at det er vanskelig å konkurrere om publikums gunst når det gjelder noe slikt som en viktig fotballkamp.
Konserten gikk bra, og om kvelden ble det arrangert en alle tiders fest på hotellet.
Søndagen ble benyttet til besøk på Maihaugen, og turen hjem gikk langs Mjøsa, med en stopp i Gjøvik og derfra
hjem.
Høsten ble benyttet til konserter både ute og hjemme. Jubileumsåret gikk ut med spilling ved julegranene og i
"Hytta".
Av andre viktige saker dette året, var loven om at alle som søker opptagelse i korpset, først må prøve for en komité
på tre mann. Består søkeren prøven, må han være med i korpset i ett år som korpselev; det blir da en ny prøve til
opptakelse som
korpsmedlem.
Denne loven må en si har hatt stor betydning for korpset når det gjelder det musikalske nivået.
(Senere har ordningen med prøvespilling blitt avviklet).
1950 ÅRENE
Også i 1950 ble det holdt mange konserter. Påskespillingen, 1. og 17. mai og Sangens og Musikkens Dag.
Fra sangens og musikkens dag 1950
22
Sangkoret Crescendo

Akeland ungdomsherberget 1950
I juni dro korpset på sommertur etter først å ha spilt på takterrassen på
Glassverket.
Denne gangen skulle turen vare i fem dager. Første stopp var
Akerland ved Risør, deretter Flekkefjord, Farsund, Grimstad og hjem.
Konserter ble avholdt både i Flekkefjord, Farsund og Grimstad.
Konserten i førstnevnte by ble vellykket, med masse mennesker,
selv i øs pøs regnvær, og omtalen i en avis var helt overstrømmende.
I de to andre byene gikk det også bra. Minnene fra denne
sommerturen er vel helst om de berømte kjøttkakene i
Farsund som utløste et skred av løse mager.
Bildet er fra konserten i Farsund i 1950
23
En liten pause underveis
Ut på høsten hadde korpset sin
første radioopptreden sammen med
musikkorpsene fra Hadeland, Høvik
og tre svenske glasskorps.
Særnummeret ved denne
anledningen var "Napolitansk
Serenade".
Om kvelden var alle tre korpsene
samlet på Høvik til middag, konsert
og fest.
Resten av sesongen ble brukt til
øvelser, konserter i paviljongen og til
slutt julespilling.

Konsertene i 1951 ble åpnet med deltakelse i Skoger Sangforenings jubileumskonsert i Skoger kirke 27. februar. Da
korpset hadde planer om en konsertturné til Danmark denne sommeren, ble det bestemt å sette i gang tiltak for å
høyne kvaliteten.
Dette skulle nåes ved kirkekonserter og ekstraøvelser. Konserten i Kongsberg kirke 11. mars sammen med
Kongsberg Blandede Kor viste til fulle at dette bar frukter. Konserten ble en av de beste til nå.
For første gang etter krigen dro så korpset den 23. juni på sommertur til utlandet, og hva var da mer naturlig enn å
dra til Danmark. Turen, som kom til å vare i hele ni dager, korpsets lengste forresten, ble en stor opplevelse for alle
medlemmene.
Første stedet for overnatting var på Bakke Pensjonat i Østfold. Derfra gikk turen til Gøteborg, hvor det var et par
timers stopp, før turen gikk sørover mot København. Oppholdet der varte i to dager, og ble benyttet bare til
avslapping etter eget ønske.
Neste stoppested var Holmegaard Glasværk hvor korpset holdt sin første konsert på turen.
Dagen etter gikk ferden til Korsør, der det ble gjensyn med gamle kjente på Korsør Glasværk. Etter en oppmarsj i
byen holdt korpset konsert utenfor "Skovhuset" hvor det om kvelden også ble festlig samvær med vertskapet.
Turen gikk videre til Brande.
Korpset var anmodet om å komme dit da Foreningen Norden
hadde et møte der. Det ble to hyggelige dager sammen med
dansker, svensker og skogerfolk.
Korpset hadde konsert på torget om formiddagen og spilte i
oppmarsjen og på stevneplassen søndag.
Turen hadde alt vart i over en uke, så nå begynte tanken på
hjemreisen, men først en kveld i Ålborg. Den gikk selvfølgelig
som en røyk, og tidlig neste morgen var det å sette seg i bussen
for å dra til Fredrikshavn, hvor hjemreisen begynte med "Peter
Wessel".
Til nå hadde det ikke vært foretatt en så lang sommertur, og alle
var enige om at dette hadde vært den beste turen som noen gang
hadde vært avholdt.
Av den musikalske rapporten for dette året kom det tydelig fram at det hadde vært en travel sesong; korpset hadde
spilt hele 27 konserter ute.
24
”Nordens” oppmarsj i Brande

At korpsmedlemmene stadig holdt amasjøren og aktiviteten vedlike også i 1952, skjønner en når det blir nevnt at all
vårspillingen var som før om årene.
Først i juni kom Fiskaa Musikkkorps
på besøk. Korpset holdt
da sammen med forannevnte
en konsert i Nordbylunden med
påfølgende fest på Tyco.
Av stor interesse denne
sommeren må også nevnes at
korpset assisterte et stort
sangkor i Drammen Park ved
fremførelsen av Asbjørn
Tangens "Flagget Vårt".
Sommerturen til Fagernes
sammen med damene, vil vel
de fleste sent glemme.
Bussene hadde ikke kommet
lenger enn til Krøderen før den ene av dem streiket. Det var bremsene det var noe i veien med, det viste seg senere
på turen at det dessverre ikke skulle bli den siste gangen bremsene sviktet. Alt gikk heldigvis bra, selv om det ble
nokså mye bytting av busser etter hvert, ellers ble turen i alle deler vellykket.
Denne høsten hadde korpset sitt annet besøk i radio,
denne gang sammen med guttekorpset og Crescendo.
(se også kapittel om guttemusikken)
I desember ble det holdt julekonsert i Bragernes kirke
sammen med Drammens Mannskor. Denne forbindelsen
holdt seg levende lenge, slik at julekonsertene sammen
med Drammens Mannskor ble en årlig foreteelse i flere år.
Av beretningen for 1953 er det å nevne at det var den
vanlige spillingen på våren, konsert i Strømsø kirke og
julaften ved julegranene og i "Hytta". Også dette året var
damene med på sommerturen, denne gang til Odda.
Turen gikk først til Seljord, der det var overnatting. Derfra
gikk turen over Haukeli og Røldal.
Her fremførelsen av ”Flagget vårt” i Drammens Park
I Odda ble det holdt en konsert, på hjemturen var det Geilo som fikk konsertbesøk. Begge steder med
Odd Zakariassen som sangsolist i en egen avdeling.
25
Odd Zakariassen var hele sitt
yrkesaktive liv ansatt ved
Drammens Jernstøperi, men
tok i noen år på sin fritid
undervisning i sang ved
Musikkonservatoiet i Oslo.
Han hadde en vakker tenor og
ble meget benyttet som solist.
Han var en tid med i Det
Norske Operaselskap, hvor
han bl.a. sang rollen som
fuglefangeren Papageno i
Mozarts opera Tryllefløyten.

I februar 1954 døde korpsets eneste æresmedlem, Josef
Tangen. Han hadde da vært medlem i hele 43 år.
Denne våren hadde korpset en vellykket konsert i
Drammens Teater sammen med Drammens Håndverker
Sangforening.
Etter hvert hadde også kravet om nye uniformer meldt seg.
De korpset hadde, var etter hvert blitt en del slitt; de var jo
også laget av ”krisestoff”.
Takket være den store interessen ledelsen ved Drammens
Glassverk viste, kunne korpset møte i nye uniformer 1. mai.
I juni reiste korpset med damer i busser til Larvik, gikk der
Bildet er tatt utenfor Varden 1954
ombord i "Peter Wessel". Fra Fredrikshavn gikk turen
videre i busser til Ålborg der det ble to minnerike dager,
med bl.a. besøk i "Spritfabrikken".
Konserten ble holdt i "Tivoli Karolinelund". Odd Zakariassen var denne gangen også med som korpsets sangsolist.
Det var lite folk til stede under konserten, men et kraftig regnvær som holdt opp like før konserten, må nok ta en stor
del av
skylden. En av avisene i Ålborg ga korpset god kritikk etter konserten: "Et meget godt spill til å være amatører".
1955 ble et stille år, men det ble holdt konsert i Skoger kirke i mars, og sommerturen gikk til Karlstad i Sverige.
Dette var første gang etter krigen at korpset la sommerturen til Sverige.
Av andre ting som bør nevnes, er at korpset meldte seg inn i Norges Gutte- og Amatørmusikerforbund.
Som året før begynte 1956 med en kirkekonsert, denne gang i Sandefjord kirke sammen med Drammen Mannskor.
I juni hadde korpset med damer en deilig to dagers tur til Geilo, invitert som gjestekorps ved et musikkstevne.
Bare en uke senere var det deltakelse i en musikkonkurranse i Moss. Det gikk dessverre ikke så bra med
særnummeret. Om det var dagen derpå, skal være usagt, men i marsjkonkurransen ble korpset nr 3, og
sammenlagt nr 7.
Fra marsjkonkurransen i Moss 1956
26

I 1957 ble det for første gang etter krigen ikke noen sommertur, men korpset deltok i kretsens musikkstevne på
Hønefoss. I desember ble det spilt ved to kirkekonserter. Først i Skoger kirke sammen med Skoger Sangforening,
og så i Bragernes kirke sammen med Drammen Mannskor.
I 1958 dro korpset på sommertur til Säffle i Sverige. Om konserten må nevnes at det var mye folk til stede, og i
byens aviser ble korpset rost i høye toner for den fine konserten. En av dem skriver:
"Drammens Glassverks musikkorps hadde en høy musikalsk standard, og de må sikkert være et av de beste
korpsene i Drammen."
Dette året var for øvrig preget av alle oppsigelsene på glassverket, da det var mange av guttene i korpset som ble
rammet og måtte finne seg nytt arbeid. De måtte begynne på kveldskurs og liknende, og fikk derfor mindre tid til å
øve hjemme og å møte fram til øvelsene.
27

Jubileumsåret 1959 startet opp med stor festmiddag på Varden, med en del innbudte gjester.
Til stede var også en av veteranene, tenoristen Petter Pedersen.
En av stifterne, Petter Pedersen (til høyre), blir overrakt
blomster av formannen Harry Lindberg
Det var en fireretters middag med alt tilbehør, pris kr 22,- pr person.
Det ble mange hilsnings- og takketaler som ble loset godt gjennom av
toastmasteren Kristoffer Dahl.
Asbjørn Tangen, som nå hadde vært dirigent i korpset i 25 år,
ble overrakt en marskalkstav som erkjentlighetsgave fra medlemmene.
Sju medlemmer ble tildelt det nyinnstiftede merket for 25 års
medlemskap: Gustav Gustavsen, Asbjørn Tangen, Åge Schultzen,
Harry Lindberg, Arne Schultzen, Kristoffer Dahl og Henrik Almquist.
Etter endt middag fortsatte festen med dans og annen underholdning
ut i de små timer. En minnerik jubileumsfest.
Jubileumskonsert ble avholdt på Varden, med assistanse av Mannskoret Barden.
28
Festmiddag på Varden
Overrekkelsen av marskalkstaven
til Asbjørn Tangen
Sommerturen gikk til Sunne i
Sverige, hvor det ble holdt en
vellykket konsert.
Vi avla også et besøk i Rotnaros
med sine 8000 forskjellige
Rododendroner med en høyde fra
30 cm til 3,5 meter. .

1960-ÅRENE
I 1960 ble det sommertur til Århus i Danmark, hvor det ble holdt konsert i parken. Innkvarteringen var på Teknologisk
Institutt. Vaktmesteren her sendte brev til verkseier Tanberg hvor han berømmet korpset for god musikk, utmerket
oppførsel og godt kameratskap.
Einar Aaberg og Asbjørn Husmo ble tildelt 25-årsmerket.
En damegruppe startet opp igjen i 1961. Som tidligere nevnt, var en slik gruppe aktiv før krigen. Denne ble av
forskjellige grunner oppløst og den nye gruppa fortsatte i samme spor. De jobbet iherdig for å skaffe korpset
effekter og bidro med sitt arbeid til korpsets drift, og etter hvert som støtten fra glassverket ble mindre var
dette kjærkomment. Også denne gruppa var aktiv langt inn på 90-tallet.
For øvrig deltok korpset på kretsstevne i Drammen dette året.
I 1962 var det sommertur til Hallingdal, Gol og Valdres, med konserter i Gol og Fagernes og i 1963 gjorde vi de
første spede forsøk med å arrangere en tilstelning St. Hansaften i boområde på Åskollen. Dette falt i de
omkringboendes smak.
I 1964 opphørte vi med å spille koraler påskemorgen. Dette hadde vært en tradisjon helt fra 1910, men etter hvert
som stadig flere reiste på påskeferie ble det vanskelig å stille besetning.
Men sommertur ble, og denne gikk til Ålborg. Her ble det konserter bl.a. på Dyrehavsbakken.
I 1965 deltok vi på kretsstevne i Stavern. Den ble kombinert med campingtur.
Tre medlemmer ble dette året tildelt forbundets 35 års
fortjenestemedalje; Asbjørn Tangen, Åge Schultzen og
Harry Lindberg og de første statutter for ridderordenen
"Det gyldne horn" ble godkjent.
I 1966 ble det arrangert campingtur til Nøtterøystrand
hvor vi overnattet i telt og hytter. Senere på sommeren
var det ny tur, da med Peter Wessel til Fredrikshavn.
1967 startet opp med konsert på Hadeland sammen med
Drammen Mannskor.
Damegruppa overleverte ny fane pluss 1000 kroner.
Godt gjort av så få, på så kort tid.
Dette året stilte vi også opp med nye uniformer. De gamle
var slitte og gammeldagse. Nå var vi fjonge.
I 1968 var det helgetur til Østenfor og Svenkerud i Hallingdal. Sosialt og meget vellykket.
Da ridderordenen var innstiftet, ble preging av "Det Gyldne Horn" bestilt hos gullsmed Ruud i Drammen.
Asbjørn Tangen hedret
som dirigent i 35 år
29
Overlering av ny fane
Jubileumsåret 1969 startet opp med stor middag og fest i Frimurerlogen. Til stede var
også en del innbudte.
Formannen, Kåre Rønningen, ønsket velkommen, og overlot så ordet til kveldens
toastmaster Harry Lindberg.
Menyen var: Champignonsuppe, oksestek og karamellpudding, pluss rikelig med
drikke til.
Det ble spist, overrakt gaver, talt og skålt i skjønn forening.
Det ble blant annet holdt tale for Asbjørn Tangen for hans innsats og virke som vår
dirigent i 35 år. Han fikk også overrakt en erkjentlighetsgave fra korpset.
Johnny Lindberg ble av formannen tildelt merket for 25 års medlemskap.

Så ble det slått på "stortromma". For første gang skulle det utnevnes riddere av "Det gyldne horn".
Dette foregikk etter et egenartet, stilig og høytidelig rituale. Følgende ble utnevnt til riddere:
Asbjørn Tangen, Harry Lindberg,
Arne Schultzen, Kristoffer Dahl,
Åge Schultzen, Asbjørn Husmo
og Ragnar Tanberg.
Etter denne høytidelige begivenheten, fortsatte festen ut i de små timer. 60-årsdagen var vel gjennomført.
1. juni var det jubileumskonsert i Nordbylunden, assistert av Hadelands Glassverks Musikkorps og Drammen
Mannskor.
I 1969 deltok korpset på kretsstevne i Hokksund, og på slutten av året ble Hadelands Musikkorps avlagt et besøk.
Det ble holdt konsert og hyggekveld på Glassheimen.
1970 ÅRENE
I 1970 var campingturen lagt til Slevika ved Krøderen hvor vi hadde to herlige dager med spilling, bading og hygge.
Senere på året ble det sammen med sangkoret Barden holdt en konsert på Varden med påfølgende hyggelig
samvær.
Dette året fikk vi også de første jentene inn i korpset. Det var fire venninner; Torild Schultzen, Marit Olsen, Liv Inger
Johansen og Gerd Martinsen. De var også blant de første jentene i skolekorpset i 1964, derfor kan vi si at disse
markerte en viktig milepel.
I 1971 arrangerte Vestfold og Buskerud krets stevne i Larvik. Korpset oppnådde 1. pris i marsjkonkurransen.
Ved Ludvig Strømmens 90-årsjubileum holdt korpset konsert for å hylde ham som siste gjenlevende av stifterne
av korpset.
I 1972 var det ny konkurranse i Larvik, nemlig landskonkurransen for amatørkorps.
Kretsstevnet var dette år lagt til Hokksund hvor vi deltok. I marsjkonkurransen ble det en hederlig 2. ærespris.
GIF's dame- håndballag spilte finale i Norgesmesterskapet mot Brandval. Musikkorpset sørget for riktig ramme
rundt kampen.
Dette året hadde vi besøk av reiseinstruktør Trevor J. Ford fra forbundet. Dette var både hyggelig og lærerikt.
På årsfesten 9. mars 1973 ble Johnny Lindberg tildelt forbundets hedersmerke for 35 års medlemskap.
30

På forsommeren 1973 var det tur til Bang & Olufsens Harmoniorkester i Struer i Danmark, hvor vi hadde mye hygge
sammen.
Kontakten med dette korpset kom i
stand ved at Ulf Schultzen, som var
ansatt i denne vel kjente bedriftens
Norgeskontor utvekslet idé med en av
B&O s medlemmer om et samarbeid.
Dette skulle bli starten på mange
hyggelige besøk hos hverandre i 25 år.
Spesielt var det populært å reise til
Norge i forbindelse med17. mai.
I 1974 arrangerte vi bingospill på Blix, med god støtte av medlemmenes damer. Ut på høsten deltok vi i en konsert
sammen med Frelsesarmeens 3. korps i Oslo.
15. til 18. mai 1976 fikk vi besøk av Bang & Olufsens Harmoniorkester. De ble helt overveldet av vår feiring av 17.
mai, og senere skulle de komme tilbake flere ganger for å delta i vår feiring av nasjonaldagen.
Vår økonomi forverret seg betraktelig i 1977 fordi den økonomiske støtten fra Drammens Glassverk opphørte. Denne
støtten hadde i tidligere år vært ganske betraktelig, men siden bedriften nærmet seg nedleggelse var dette ikke
overraskende.
Kålhøsting i Lier
Matpause innendørs
De kvinnelige innslag i korpset økte i 1978 til ti medlemmer og elever.
På grunn av vår svake økonomi måtte vi gjøre alt vi kunne for å skaffe dugnadssjobber, og kålhøsting i Lier ble i flere
år en fast inntektskilde. Dette ga kjærkomment tilskudd til kassa. Frammøte til disse dugnadene var god, så vel av
medlemmene som deres respektive.
31
Her ble det konsertering
Pause i åkern
og hva som
ellers hører til
Her bæres hyttematerialer
på Modum

På Stoppen skole gjorde vi
opptak til NRK. Dette ble
gjort i forbindelse med en
konkurranse.
Her spiller korpset på Soltun. Det er sjeldent å spille for et så
entusiastisk publikum. Det var moro med slik respons.
32

Jubileumsåret 1979 startet opp med konsert i Drammen
Teater, godt assistert av Åskollen Skolekorps.
Øivind Haugerud var en meget spirituell konferansier.
Jubileumsfesten var også denne gangen henlagt til
Frimurerlogen. Det var medlemmer med respektive,
og med innbudte gjester ble det 86 festdeltakere.
Det var stor middag med alt tilbehør. Det ble hilsnings-
og takketaler, og mange flotte gaver til korpset.
Festens toastmaster var Harry Lindberg.
Så ble vår mangeårige kasserer Jan Johansen
slått til ridder av "Det Gyldne Horn".
Dette foregikk etter den storslagne seremoni
som er i bruk ved anledningen.
33
Formannen Kjell Terje Solli holder
festtalen

Været var hele tiden strålende og varmt,
kanskje for varmt for enkelte.
Vi holdt tre konserter med stort publikum,
særlig nede ved havnen.
For øvrig hygget vi oss sammen og
hadde en riktig så fin ferietur.
34
Sommerturen gikk denne gang
til Rodos.
Turen var oppsatt på en ukes
opphold,
men enkelte foretrakk å være
der i to uker.

24. - 26. august 1979 var vi så på gjenvisitt i Struer, og hadde der en
hyggelig week-end med våre danske venner.
Da Asbjørn Tangen nå definitivt har sluttet som dirigent, ble Rolf Ødegård
ansatt fra oktober måned.
Kålhøstingen ble i år fordelt til to helger. Stadig like arbeidsomt å holde økonomien oppe på et akseptabelt nivå.
Styret i jubileumsåret var: Formann Terje Solli, varaformann Arne Schultzen, sekretær Trond Christensen,
styremedlem Jørn Slørdal.
Året 1979 kan oppsummeres som et aktivt år med til sammen 28 konserter og oppmarsjer. For å bedre korpsets
økonomi ble det nå nedsatt en finanskomité. Komitéens formann, Einar Pedersen tiltrer styret.
35
Oppmarsj på havna i Struer
Og festivitas på kvelden
En fin tur

ASBJØRN TANGEN
1912—1993
Dirigent for DGMK i 45 år.
36

.
ASBJØRN TANGEN
Asbjørn begynte som elev i korpset i 1922 med Karl Dischler som sin første lærer på
kornett. Han var da bare 10 år gammel. Faren Josef var med i korpset fra starten, og
Asbjørn hadde stabbet i hælene på han så tidlig han var i stand til det og ble snart
hektet på blåsemusikken.
Det gikk derfor ikke lange tiden etter at han begynte å lære å spille før han ble svært
dyktig på sitt instrument og allerede som 16-åring spilte han til dans med eget
orkester på Åsgårdsstrand Hotell.
Betalingen var kr. 5.- pr. natt og det var mye penger den gangen. Og det var før
arbeidsmiljøloven trådte i kraft.
Ved siden av å spille i Glassverksmusikken, var han også med i Drammen
Ungdomskorps og Bragernes Ungdomsforenings orkester fra 1928. Han følte at det
ble for lite musikk ”bare” med Glassverksmusikken og danseorkesteret!
Asbjørn lærte litt harmonilære i 1932 av marinemusiker Viggo Allum som da var dirigent for korpset. Det var etter
Allum han i 1934 skulle overta som dirigent, og det må betegnes som et vendepunkt i korpsets historie. Asbjørn
Tangen hadde en helt spesiell interesse for korpset og det skulle vise seg at han hadde en imponerende
arbeidsevne som det skulle dras nytte av i hele 45 år!
Hans mål var da han overtok å bygge opp korpset til et ”godt og moderne musikkorps”. Med dette mente han å
bygge ut besetningen slik at repertoaret kunne utvides. Han var på god vei til å nå dette målet i årene før krigen,
medlemstallet nærmet seg 30 mann og instrumentgruppene var godt besatt. Men så kom krigsårene og la sin
klamme hånd over det meste. Dette var selvsagt et tilbakeslag også for musikkorpset.
Etter krigen gikk han på med krum hals for å få korpset videre fra der de slapp da krigen brøt ut, og det gikk ikke
lange tiden før de var tilbake på gamle høyder.
Det var nå ideen om å starte et guttemusikkorps tok form da rekrutteringen til voksenkorpset opptok han sterkt, og i
1947 ble dette korpset som senere ble Åskollen Skolekorps startet. Dette er omtalt i et eget kapittel.
Asbjørn Tangen var den som ledet korpset, ikke bare musikalsk, men var en primus motor i alle nødvendige
aktiviteter, ikke minst forhandlinger med verkseier Tanberg.
Dette kunne dreie seg om økonomiske så vel som andre behov. Trengtes et nytt instrument, var Asbjørn den som
frontet korpset. Og han fikk det som regel som han ville, da musikkorpset var verkseierens virkelige ”øyesten”.
Ragnar Tanberg ble da også slått til ridder av Det Gyldne Horn ved samme anledning som Asbjørn mottok
ridderslaget.
Asbjørn var også formann i turkomiteen i mange år og organiserte turene korpset hadde. Som det framgår av
historien, hadde korpset i tiden før - og i årene etter krigen sommerturer nesten hvert eneste år!
I årene under og de første etter krigen tok Asbjørn undervisning i pianospill og harmonilære hos Conrad Baden,
kantor i Bragernes Kirke i en mannsalder. Baden var en autoritet i Drammens musikkliv og en vel kjent organist,
lærer og musikkanmelder. Undervisningen foregikk selvsagt på fritiden fra sitt arbeid som glasskjærer ved
glassverket, et arbeid han skjøttet på beste måte fram til han gikk av med pensjon.
Komposisjon ble en viktig del av Asbjørn Tangens musikalske aktivitet i mange år, det ble stykker både for piano,
korps og kor.
Pianostykket Tussedans er kanskje det mest kjente og dette ble også utgitt i Australia.
I 1945 skrev han melodi til Glassverksangen med tekst av Gunnar Mæhlum, en sang som ble tilegnet Drammens
Glassverk. Den er gjengitt foran.
Han skrev også musikk til dikt av Jakob Sande.
Stykkene fikk han utgitt på forskjellige forlag både i inn- og utland.
En arbeidsulykke skulle sette en stopper for virksomheten som komponist, han ødela høyre hånden slik at han ikke
lenger var i stand til å spille piano, et nødvendig instrument å traktere den gangen for å komponere. Yrket som
glasskjærer var jo ganske så risikoutsatt for skader. Men arrangere musikk kunne han fortsette med, og det skulle
bli noen hundre arrangementer for forskjellige besetninger, selvsagt også mange for korpset.
37

Asbjørn Tangen dirigerte flere korps: Lierstrandens Musikkorps i 20 år, Drammen Ungdomskorps i 15 år, Drammen
Ungdomsforenings orkester i 10 år, Heggedal Musikkorps i 7 år, Drammen Parkmusikkorps i 3 år, Drammens Jerns
Musikkorps i 3 år og Solberg Musikkorps i 1 år.
Han stiftet Drammen veterankorps i 1983, og var dirigent fram til han sluttet i 1991. Samme året ble han utnevnt til
æresmedlem. Skoger Salongorkester ledet han i 25 år. De to sistnevnte orkestrene har i alle år vært sterkt engasjert
i å underholde på byens forskjellige institusjoner, hvilket
beboere og betjening har satt meget stor pris på. Det
må heller ikke glemmes at Asbjørn i noen år også
dirigerte stedets sangkor Cresendo.
Asbjørn hadde egen messingoktett som bl.a. opptrådte i
en serie programmer i NRK som gikk over flere år på
1950-tallet. Her trakterte han selv kornetten som han
virkelig kunne briljere med.
Serien het ”Gamle danser fra mange land med Asbjørn
Tangens messingoktett”, selvsagt alt det fremførte i
egne arrangementer. Det ble til sammen omkring 40
programmer så det ble mange turer til hovedstaden med
toget, for dette var før distriktskontorenes tid.
38
For sitt allsidige virke ble han i
1978 under et arrangement på
Bragernes Torg tildelt Norges
Musikkorps Forbund‛s
hederstegn for dirigenter og en
tilsvarende utmerkelse fra
Buskerud Krets.
Asbjørn Tangen har mottatt
Norges Vels medalje og
Kongens Fortjenestemedalje i
sølv for 50 års innsats ved
glassverket.
I 1992 ble han hedret med
Kongens Fortjenestemedalje
på nytt, da for sin lange og
store innsats for musikklivet
i Drammen.
Og det skulle bare mangle at han ikke også ble tildelt Åskollenprisen, en lokal utmerkelse for innsats i nærmiljøet.
Under krigen var han aktivt med i hjemmestyrkene og for dette mottok han deltagermedaljen.
Ved siden av musikken, hadde Asbjørn utrolig nok også tid til andre sysler.
Da han var utdannet bokbinder, tok han på seg reparasjon av ødelagte bøker, alle disse leste han.
Det ble også mange turer til bokmesser og han kom hjem igjen med nye stabler med bøker. Han etterlot seg derfor
en anselig boksamling.
Ved siden av interessen for bøker og litteratur, var frimerkesamling en viktig beskjeftigelse.
Og som ikke dette var nok; han elsket å stelle i hagen og forsynte hele familien med både frukt og grønnsaker.
Fremfor alt var han en familiefar som gjerne ville at alle rundt han hadde det bra.
Asbjørn Tangen var en markant kulturperson som korpset og det øvrige musikkliv, stedet Glassverket og
hele byen har all grunn til å være stolt av!

SMOKING OKTETTEN
Smoking oktetten 1980
For å kunne opptre i mindre grupper hvor det ikke var behov for hele korpset ble det i dannet en oktett som fikk
navnet Smokingoktetten fordi denne opptrådte i smoking og ”skalk”.
Smokingene ble kjøpt hos Frelsesarmeens brukthandel, det som i dag er Fretex.
Oktetten opptrådte ved mange forskjellige anledninger, bl.a.som bildene viser på aldershjemmet Granstad på
Konnerud og i barnehjelpsopptog i Drammen.
Smokingoktetten opptrådte også med egen avdeling på korpsets jubileumskonsert i Drammens Teater i 1984.
Repertoaret besto for det meste av tysk ”ompamusikk” og egnet seg også ypperlig til litt løsslupne arrangementer.
Som det fremkommer av bildene, besto vår oktett på minimum åtte musikere.
Oktetten opphørte i siste halvdel av 1980-årene, men kanskje den gjenoppstår?
Granstad 1982
På oppdrag i museumsparken
39
Barnehjelpsopptog i Drammen.

40
NISSEORKESTER
Gjennom en årrekke har vi påtatt oss å arrangere juletrefester for forskjellige foreninger og barnehager. Dette har
etter hvert blitt en viktig og kjærkommen inntektskilde og vi har fått noen faste kunder som kommer tilbake år etter år.
Her påtar vi oss hele arrangementet med alt som
hører til en skikkelig juletrefest med nisseorkester,
leketanter- og onkler og med gaveutdeling fra en
ekte nisse.
I de travle juletider er opp til tre orkestre i sving på
samme tid.
Til høyre nisseorkesteret under et rekordforsøk
som ble arrangert i Drammen. Det skulle samles
så mange ”nisser” som mulig med mål å komme
i Guiness rekordbok.

1980 ÅRENE
Det skulle bli noen år med kortvarige dirigent engasjementer.
Rolf Ødegård sier opp sin stilling som dirigent etter et snaut års virke og fratrer før ferien. Voitek Paczutski overtar.
Han hadde sin bakgrunn som profesjonell trombonist i symfoniorkester og med en særlig interesse for storbandjazz.
Det ble arrangement i Nordbylunden St. Hansaften igjen for stedets befolkning og vår egen "kasse".
Det ble arrangert campingtur til
Solplassen ved Stavern
denne høsten, med en liten
konsert og mye hygge.
Her snekres og males Og kokkeleres
Harry Lindberg tildeles erkjentlighetsgave for 50 års medlemskap av formann Kjell Terje Solli.
I 1981 sier dirigenten Voitek Paczuski opp sin stilling med øyeblikkelig virkning. Det spørs om vi på den tiden var
modne nok for å tilpasse oss hans stil. Frank Schultzen overtar jobben midlertidig med hjelp av et annet medlem
Håvard Slørdal . (Disse to fungerer inntil ny dirigent ansettes.)
41

Våren 1982 arrangerte korpset karneval, som slo meget
godt an.
Øyvind Hauger
Dirigent
1982-1992
Som dirigent fra høsten ble ansatt
Øivind Hauger, som var musiker på
heltid.
Musikkaptein i Forsvarets Stabsmusikkkorps
og fast trompetist i orkesteret til
Dizzie Tunes i mer enn 20 år.
Han er ekte drammenser, og skulle bli
korpsets dirigent i hele 10 år. Og som
ikke det er nok, så snappet han en av
jentene i korpset som han giftet seg
med.
Avkommet, som er to kjekke jenter, ble
selvsagt også musikere. De er dyktige
amatører som korpset forhåpentlig vil dra
nytte av i fremtiden. Så musikere avler nye musikere!
Dette året deltok korpset på musikkstevne i Skotselv.
Bang & Olufsens Harmoniorkester
fra Struer i Danmark
besøkte oss igjen fra
15. til 19. mai. De opplevde
nok en gang vår norske
17. mai som de syntes var
en helt enestående
opplevelse. Som de selv
sa: "Det kan ei forklares,
men blot erfares". Deres
opplevelse ved å delta i
17. mai-toget var så positiv
at de i senere besøk
gjerne ville komme i forbindelse med feiringen av nasjonaldagen vår.
Denne høsten var det tre helger med kålhøsting. Slitsomt, men nødvendig. En får heller bære over med at mange
fikk betennelse i håndleddet etter hardt og uvant arbeide.
42
Her er noen av aktørene i karnevalet. Fine var de.
Oppstilling ved Skotselv jernbanestasjon.

Ved Buskerudfestivalen
i Tranbyhallen 9. april
1983 var korpset på
topp og fikk 1. pris.
Dette var en fjær i
hatten som ga oss et
skikkelig løft.
Finanskomitéen startet opp for fullt med et engasjement med å bygge drivhus. Her måtte det skikkelig innsats til for å
rette opp økonomien. Huset ble bygget på våren og var på 500 m 2. .
Så fikk vi ro det meste av ferien, men i slutten av juli påtok vi oss et nytt prosjekt, nemlig enda et drivhus, nå på hele
på 2000 m 2 .
Dette ble en kraftinnsats av medlemmene for å kunne få dette ferdig før vinteren. Det gikk bra.
Så dette året har vært ekstra arbeidsmessig ved siden av det musikalske med øvelser og konserter. Medlemmene
må berømmes for sin innsats.
Finanskomitéen var krevende, men økonomien for det kommende jubileumsår skulle ordnes.
Ved siden av drivhusbygging hadde vi også dugnad på malejobb. Det var kantine og lagerrom på Grette i Lier, pluss
noen helger med innhøsting av kål.
Dette var alle jobber som krevde stor innsats, men økonomien
i korpset rettet seg pent opp etter hvert.
Sommerens campingtur gikk igjen til Solplassen ved Stavern
hvor vi hadde en hyggelig week-end. Det var fint å hvile litt ut
mellom dugnadsjobbene.
Den drivende kraft i disse prosjektene (som i mange andre)
var finanskomitéens formann Einar Pedersen,
godt assistert av Morten Karlsen.
43

Oktober begynte mest i det stille med interne arrangementer, men ble etter hvert også mer utadrettet slik at korpset
påtok seg flere oppdrag.
I november deltok vi i musikktreff i Hokksund. Av 10 deltakende korps plasserte vi oss helt i teten, i følge avisreferat.
Kanskje alle dugnadsjobbene var med å gi oss et musikalsk løft også?
Ved siden av den vanlige musikalske utfoldelse har vi i høst også spilt i Drammenshallen under norgesmesterskapet
og Polar-Cup i håndball.
I det hele ble 1983 preget av et ekstra arbeidsomt år, hvor kameratskapet og miljøet i korpset ble satt på hard prøve
som det besto med glans.
Det ble også dette året arrangert karneval med tilsynelatende suksess også dette året.
Jubileumsåret 1984 startet opp med konsert i
Drammen Teater.
Som del av konserten hadde Frank Schultzen
arrangert en kvintett for treblåsere som ble
fremført av korpsets egne krefter.
"Smoking-oktetten" stilte også med en egen
avdeling. En bra gjennomført konsert ble det,
men publikum var dessverre fåtallig.
44

Jubileumsfesten ble en stilfull feiring på Store Reistad i Lier.
Av innbudte gjester kan nevnes byens ordfører, formannen i B & O's harmoniorkester, samt korpsets tidligere
formenn.
Einar Pedersen ble slått til ridder av Arne Schultzen mottok gave for 50 års medlemskap
Det Gyldne Horn for sin mangeårige
ekstraordinære innsats for korpset.
Kåre Hagel var festens konferansier. Han lagde en stilfull (og vittig) ramme om festen som varte ut i de små timer.
Følgende medlemmer ble under festen vist særlig oppmerksomhet: Forbundets 35- års medalje ble tildelt
Einar Pedersen, Jan Johansen, Ragnar Dischler, Tore Dischler og Ulf Schultzen.
Jubileumsturen var lagt til
Halkidiki i Hellas.
Dette ble sant og si en blandet
fornøyelse. Etter landingen i
Tessaloniki, skulle vi fraktes med
buss til hotellet.
Så langt kom vi imidlertid ikke,
halvveis kjørte bussen av veien og
veltet ned en skråning som følge av
at sjåføren ikke klarte å stoppe bak
en annen buss.
Avstanden som ble holdt til bussen
foran var vel ikke mer enn et par
meter og da denne bremset opp for
en skurtresker(!) hadde han ikke
mulighet til å stoppe. Han valgte å
kjøre av veien.
Resultatet ser du her.
Dette var en forferdelig opplevelse. Det gikk heldigvis bedre enn det så ut til på ulykkesstedet da bussen veltet over
på siden og utgangsdørene ble blokkert. Veien ut var derfor gjennom front– og bakvindu som ble knust. Det ble fire
med kravebensbrudd, (bildet) noen med brukne ribben og de fleste var blåslått, i tillegg sjokkskader.
Instrumentene som var plassert i bussens bagasjerom, var merkelig nok uskadet.
Hendelsen ble jo kjent på stedet, og de bussjåførene som fikk i oppdrag å frakte oss rundt i området kjørte meget
forsiktig, noe de ellers ikke hadde særlig kultur for.
45

Som jubileumstur ble kvaliteten selvfølgelig betydelig redusert, men samtlige forsøkte å holde humøret oppe
(galgenhumor). Dette var nok også en viktig del av bearbeidelsen etter ulykken, krisehjelp var den gangen et ukjent
begrep. En liten notis i Aftenposten noen dager etter var alt som ble gjort kjent hjemme.
Vi kom oss hjem igjen, de fleste i god behold uten nevneverdige skader, men noen har slitt med ettervirkning da den
medisinske assistansen på stedet må sies å ha vært meget mangelfull.
Til tross for opplevelsen, ble spilleprogrammet gjennomført, dog med noe redusert besetning.
Smoking-oktetten i ”nye uniformer” hadde også sine innslag!!!
Jubileumsåret 1984 ble altså et dramatisk år, men det var også et
ekstra aktivt år for korpset med mange konserter.
Nisseorkesteret og oktetten var også i ilden flere ganger med
konserter forskjellige steder.
46

I pinsen 1985 var vi innbudt til våre danske venner i Struer (B & O). Det ble holdt to konserter, en i "gågaten" og en
på Hjerl Hede som er en stor samling av gamle hus med store, vakre parkanlegg. Her ble konsertene avsluttet med
at begge korpsene med sine dirigenter spilte "La det svinge". (Det var jo Grand Prix -vinneren det året og
selvfølgelig på repertoaret hos de fleste skole- og amatørkorps).
Asbjørn Husmo ble under festen hos våre venner i Struer tildelt en erkjentlighetsgave fra Korpset for 50 års
medlemskap.
1. og 17. mai gikk tradisjonelt, og det ble holdt noen konserter her på stedet og i Drammen. Høsten var det igjen
campingtur til Solplassen i Stavern. Helgen ble benyttet til gjennomspilling av nye noter.
Høsten ble også benyttet til start på ny dugnad, nemlig støping av sokkelen til ny paviljong i Nordbylunden.
Ildsjeler var Svein Helkås og selvfølgelig Einar Pedersen. Sokkelen stod ferdig før snøen kom.
Våren 1986 stod paviljongen i Nordbylunden ferdig og tok
seg flott ut. Parkvesenet hadde også gjort en del arbeider i
”Lunden”, slik at den fremsto som en pen naturpark.
Paviljongen ble innviet på Åskollen-dagene 19. juni.
Arrangementet var hemmet av dårlig vær. Allikevel var det
møtt fram 2-300 mennesker.
Drammens Jern's tyrolerorkester og skolekorpset deltok
også i arrangementet.
Åskollen-prisen ble tildelt korpset for dets innsats ved bygging av
paviljongen.
Drammen kommune hadde bevilget penger til materialer, for øvrig
ble alt arbeidet gjort på dugnad (ca 1000 arbeidstimer).
Fra Skoger Sparebank mottok vi en sjekk på kr.10 000 til
Høyttaleranlegg som kasserer Morten Karlsen her stolt viser fram.
Senere på året deltok vi i en konkurranse, "Festspill for korps", hvor vi hevdet oss bra. En hederlig 3. plass, 2.
ærespris.
Det har imidlertid vært svakt frammøte på øvelsene i år. Dette tok seg imidlertid opp igjen på slutten av året.
47
Her blir Åskollen-prisen tildelt DGMK av
Karin Johansen fra Skoger Sparebank

I 1987 fikk vi atter besøk av B. & O. fra Struer, 15. - 18. mai.
Fredag hadde vi smørbrødfest på Varden, med "noe Attåt.
Lørdag deltok danskene sammen med oss fra kl 0700. De
hadde også konsert på Bragernes torg. Det ble uvanlig og
slitsomt for dem, men de er stadig veldig begeistret for den
måten vi feirer 17. mai på og kommer gjerne til vår
nasjonaldag, så da kan jo slitet tåles.
5. - 6. september var det igjen
week-end-tur til Solplassen i Stavern.
Vi spilte igjennom en del nye noter,
og hadde for øvrig en hyggelig tur.
Korpset leier nå vaktmesterleiligheten på Varden. Den er blitt pusset opp, og vi har fått plass til notearkiv, uniformer
og rekvisita. Stuen har blitt et hyggelig møterom.
Musikalsk sett var 1987 et aktivt år med 15 konserter og oppmarsjer, hvorav én på Sofienberg i Oslo, spilling under
fotball VM for damer på Marienlyst, samt ”maratonspilling” i Konnerudhallen.
Året ble avsluttet med en vellykket konsert i Tangen kirke.
1988 var et aktivt år musikalsk sett, med åtte konserter og elleve gruppeøvelser pluss at oktetten og nisseorkesteret
var i ilden.
Konserter bl.a.:
I Indremisjonshuset
Arrangement ved Amatørkorpsringen på Stoppen skole.
Buskerudfestivalen på Tranby. Dette er bedømt opptreden og resultatet her kan vi forbigå i stillhet, altså ikke
veldig bra.
Åskollen-dagen i Nordbylunden, som værgudene ikke var velvillig stemt overfor, det regnet simpelthen bort.
Konsert i Drammens park sammen med Øren skolekorps.
Dessuten:
Spilling på 70-årsdagen for Harry Lindberg. Stort frammøte.
2 dugnader med flytting av kontoret for jordskifteverket og Drammen Glass.
Avslutning før ferien i Nordbylunden med "grillkos".
Oppstarten etter ferien var svært treg, og det var "labert" det meste av høstsesongen. Men det tok seg opp igjen,
og var i bra gjenge inn i det neste året.
49

Jubileumsåret 1989 startet svakt musikalsk sett på bakgrunn av høstsesongen året før. Til tross for det ble
jubileumskonserten en suksess fordi Øivind Hauger greide å få det maksimale ut av korpset,
forutsetningene tatt i betraktning.
Jubileumsturen gikk til våre venner i Struer
Fortjente blomster til dirigenten
50
1990 ÅRENE
I 1990 deltok vi i konsert på Stoppen skole i regi av Korpsringen.
Var også med i konkurransen på Drammensfestivalen.
Her fra oppmarsj i gågata i Struer
Harry Lindberg mottok erkjentlighetsgave fra korpset for 60 års aktivt
medlemskap.

1991 ble et år med stor aktivitet. Korpset startet med sine barnekonserter som etter hvert ble avløst av
barnekarnevalskonserter. Konsertene ble holdt på Fjell skole, Skoger skole og Åskollen skole. Disse konsertene,
eller arrangementene for barn ble populære, og korpset hadde disse som en fast del av aktiviteten i flere år.
51

Her framføres fellesnummer
Sammen med Jernbanens musikkorps dannet vi et felleskorps for å spille i byen i
de feriestille månedene juli og august. Kulturkontoret betalte kr 5000,- til hvert
korps. Populært tiltak for turister og de som var tilbake i en ellers stille by.
1992 var preget av de vanlige aktivitetene med konserter innen- og utendørs med
bl.a konsert i Skoger kirke sammen med Skoger Skolekorps. Dette året anskaffet
korpset nye uniformer.
Dirigenten vår, Øivind Hauger sluttet etter 10 års innsats i korpset, og ble avløst
av Hans Jacob Tronshaug.
Han hadde sitt daglige virke som musikklærer ved Lier Videregående skole og var
også
engasjert i store orgelrenoveringsprosjekter.
Etter at den nye paviljongen i Nordbylunden sto ferdig,
har det blitt en tradisjon med grillkos som avslutning
før sommerferien.
Både to– og firebente ser ut til å trives her.
52
Vi hadde besøk av Bang &
Olufsen Harmoniorkester med
felles konserter, bl.a. på
Blaafarveverket. Og selvfølgelig
17. mai feiring

I 1993 startet vi våre populære barnekarneval på Åskollen skole, som senere måtte flyttes til GIF-hallen på grunn av
stor tilslutning. Under noen glimt fra forestillingene. Det var stor fantasi i kostymevalget.
Vi spilte ved åpningen av GIF-hallen dette
året. Her fra underholdning før seremonien.
Vi besøkte igjen vårt vennskapskorps Bang & Olufsen Harmoniorkester i Danmark. Det var i år 20 år siden dette
samarbeidet begynte.
For å bedre kontakten med skolekorpsmusikerne hadde vi musikkweekend sammen med skolekorpsene fra Øren/
Drammen og Åskollen. Det er en stadig like stor utfordring å sikre overgang fra skolekorps til voksenkorps. Derfor er
kontakten mellom disse svært viktig og diverse samarbeidsprosjekter gjør i hvert fall sitt til at vi blir bedre kjent med
hverandre.
Året 1994 ble en meget aktiv sesong.
Av høydepunkter kan nevnes karnevalskonserten i februar og 85-års jubileumskonserten i mars, som ble holdt i
GIF-hallen.
Nevnes må også konserten i Tangen kirke, i samarbeid med musikklinjen ved St. Hallvard videregående skole.
Korpset stilte dette året opp som eksamenskorps for dirigentelever ved Østlandske Musikkonservatorium.
Arne Schultzen ble på jubileumsfesten på Z-kroa hedret for 60 års aktivt medlemskap i korpset.
Da vi fikk kjennskap til at kommunen hadde planer om å overdra visse forsamlingslokaler til lokale foreninger,
ble det sendt forespørsel til kommunen om driftsovertakelse av Varden.
Det kom ikke noe konkret ut av vår henvendelse, men dette skulle bli forløperen til flere runder med
Drammen Kommune vedrørende denne saken. Mer om dette senere.
Dette året hadde vi også vår første dansegalla-opptreden i GIF-hallen med storbandmusikk. En artig opplevelse med
nye utfordringer som absolutt ga mersmak da musikkformen ikke er ukjent, men mange aha-opplevelser ble det jo å
spille denne musikken som for de fleste var vel kjent å lytte og danse til.
53

Første store arrangement i 1995 var karnevalskonserten som ble meget vellykket. Skolekorpset deltok med egen
avdeling i tillegg til to fellesnummer. Konserten trakk så mange mennesker at gymsalen ble i minste laget.
Noe senere deltok korpset i den etter hvert tradisjonelle konserten i Filadelfia i regi av Amatørkorpsringen.
Spilling på Bragernes torg lørdager i mai, juni og august ga god inntekt til
korpset samtidig som dette ble et populært innslag i litt stille
sommermåneder.
Hans Jacob Tronshaug, korpsets dirigent de tre siste årene, sluttet på
grunn av ny jobb.
Musikkweekenden på Kragerø Sportel 8. - 10. september var meget
vellykket både sosialt og musikalsk. Her ble Asbjørn Husmo (til høyre)
hedret for 60 års innsats i korpset. Han er fremdeles
aktiv i korpset med sin saxofon.
Og Åge Korneliussen ble introdusert som ny
dirigent.
Høstsesongen startet da med nye dirigenten, rektor
ved Ski kommunale musikkskole Åge Korneliussen.
Dette viste seg snart å være et godt valg.
Han hadde mye å tilføre korpset, både
musikalsk og sosialt.
Av arrangementer i 1996 kan nevnes
karnevalskonserten som igjen ble meget vellykket. Den ble nå
holdt Glassverkhallen. Dette ble en årviss foreteelse i flere år.
Vi hadde besøk av Bang & Olufsen Harmoniorkester og noe senere
på våren et korps av musikkskolestudenter fra Estland, som Åge
Korneliussen var gjestedirigent for.
Et høydepunkt i deres opphold ble da de fikk overrakt våre gamle
uniformer. Den gangen var det ennå meget stor forskjell i
levestandard mellom Estland og Norge slik at dette var en
kjærkommen gave. Seansen ble behørig referert i DT.
Det ble også lagt opp til større musikalske oppgaver. Den første var
Wieneraften i Harmoniens konsertsal med sopranen Birgit Gudim
som solist. En krevende oppgave, men som ble bra gjennomført.
54

55
I mars 1997 hadde korpsets
en av sine største oppgaver
til da. Norsk konsert med
gjestemusikerne Arve Moen
Bergset på fiolin/hardingfele
og sang, og hans kone
Gudrun Skretting på klaver i
Harmoniens konsertsal.
Konserten fikk meget god
omtale, spesielt Johan
Svendsens "Fiolinromanse".
Se omtale
Nye vedtekter for korps tilsluttet NMF er trådt i kraft. Dette medfører at korpsene er pålagt å endre sine, slik at de blir
i overensstemmelse med disse. Dette betyr at vi må flytte årsmøtet som tidligere er blitt avholdt om høsten - til januar
–februar måned.
Vi startet 1998 med karnevalskonsert - denne gang med den musikalske klovnen Melvin Tix, nok et vellykket
arrangement.
Den tradisjonelle sammenkomsten med Bang & Olufsen harmoniorkester i Struer, var som vanlig meget vellykket.
Høydepunkter i jubileumssesongen 1999 var selvsagt
konserten, jubileumsfesten og Estlandsturen.
Julia Botvina og Alla Popova
Til konserten, som ble avholdt i GIF-Hallen, hadde vår
entusiastiske dirigent Åge Korneliussen hentet to
Estiske sangelever på Norgesopphold ved
Ski musikkskole til å bidra.
Siden vi hadde opparbeidet en viss erfaring med å
akkompagnere sangere, kom vi vel fra oppgaven.
Korpset hadde også senere i mars en vellykket konsert
i Langhus Kirke med de samme to studentene som
solister.

Under festen på Varden ble den høytidelige overrekkelse av symbolbeløpet
for huset kr. 5.- festet til en sløyfe foretatt, og vi fikk en ”spesialnøkkel”
overrakt av kultursjefen. Begge effekter laget av den nye eier.
Se for øvrig eget avsnitt om Varden.
Under en høytidelighet
på festen mottar Frank
Schultzen ridderslaget
for sin innsats.
56
Leder Ragnar Dischler har betalt kr. 5.–
for Varden og mottatt nøkkel av
kultursjef Arild Jansson
Som nevnt tidligere, er Asbjørn fremdeles aktiv 10 år etter dette. Arne og Harry har dessverre gått bort.

Turen til Estland denne sommeren ble en opplevelse. Denne kom i stand grunnet Åges gode kontakter da han var
gjestedirigent / lærer ved Thallins musikkskole. En konsert i en park blåste nærmest bort, men vi tok det igjen om
kvelden med ”ompamusikk” ved en uterestaurant.
Restauranten gikk imidlertid tom for øl og måtte til
naboene for å låne. Det må anmerkes at de eneste
gjestene på restauranten var fra Drammen!
Ferden gikk også til Buskeruds vennskapsby i Estland, Pernu
hvor vi holdt konsert i skolens aula sammen med et lokalt korps.
Begge korps pent
oppstilt
DGMK på scenen
Her har vi det hyggelig.
57
Her er både godt øl og godt humør på plass.
Vi har vært på markedsplassen og nå er vi
på¨vei til Pernu, er vi ikke fine, kanskje?
Dirigenten vår, Åge Korneliussen har
gjennom sitt engasjement i Estland bidratt til
at unge musikkstudenter har fått mulighet til
videre utdannelse. Ann Ôun er en av disse.
Hun gikk først på Seljord Folkehøyskole og
studerte deretter fløytespill på Norges
Musikkhøyskole i Oslo. Hun var med oss og
spilte ved mange anledninger, både som
solist og ”vanlig” musiker.
Hun hadde lært språket på rekordtid og gled
rett inn i vårt gode miljø.
Det hører med til historien at da Ann skulle
spille sin eksamen, møtte hele korpset opp
som tilhørere i auditoriet.

Det å komme til Estland på denne tiden var helt spesielt. Landet var i utvikling etter
løsrivelsen fra Sovjetunionen, Gamlebyen i Thallin under full restaurering. Det virket på oss som landet var på et nivå
vi hadde vært for mange år siden. Det var god service over alt, hyggelige mennesker og priser som vi bare kunne
drømme om her hjemme.
Vi har noen planer vi også
Hvorfor får ikke jeg en
sånn en jeg også Kari?
Dårlig gjort!
Tor og Kari koser seg på en
restaurant på torget i Thallin
_______________________________________________________________________________________________________
Høstens høydepunkt var deltagelse på dansegalla i GIF- Hallen. Dette var nytt for oss, men framførelse av
storbandmusikk ga mersmak slik at dette var starten på flere slike opptredener. Siden korpset ikke fikk betalt
for oppdraget, ble det egentlig en dyr fornøyelse, men lærerikt, morsomt og spennende for de utøvende, og
populært blant det dansende publikum.
VI OVERTAR VARDEN 1999
Varden ble innviet i 1912 som forsamlingshus, bygget for det meste
på dugnad av Skoger Arbeiderparti. Etter noen års drift skrantet
økonomien i foreningen så sterkt at Drammens Glassverk overtok
huset. En av foreningene som i 1931 fikk fast tilhold på Varden,
var Glassverkmusikken. De skulle jo holdes med øvingslokale
av Verket, det hadde Ragnar Tanberg bestemt.
Dette ble starten på korpsets langvarige forhold til Varden.
Huset ble driftet av Glassverket fram til 1968 og korpset hadde et
godt liv i huset som de etter hvert nesten regnet som sitt eget.
Varden ble dette året solgt til Drammen Kommune. Til da hadde
ungdomslaget, sangkorene og mange av stedets øvrige foreninger
hatt sitt faste tilhold her. Ungdomslagets oppføringer av Oscar
Bråthen var spesielt populært og huskes den dag i dag av den eldre
del av befolkningen.
58
Gammelt og nytt
Og kino drevet av Glassverket Idrettsforening, hver fredag og søndag var det nye filmer, køene foran inngangen var
som regel lange.
I etterkrigstiden før fjernsynet kom var det fast framføring av filmavisen hver tirsdag kveld.
Ordinære kinoforestillinger pågikk i kommunens regi langt inn på 80-tallet.
Og musikkorpset hadde en sorgløs tilværelse som i tidligere tider, for da Drammen Kommune overtok Varden, var
det klart at musikkorpset også framover skulle bruke huset uten å betale leie. Sannsynligvis var dette en del av
kjøpsavtalen.

Men så, utpå 90-tallet begynte ting å skje.
Det ble etter hvert klart at kommunen skulle avhende flere kulturhus, og fortrinnsvis til brukerne, for en symbolsk
sum. Det ble flere runder med forhandlinger, først sammen med Glassverket Pensjonistforening og senere alene da
det etter hvert ble klart at dette ble et for tungt prosjekt for Pensjonistforeningen.
Før en eventuell overtakelse stilte imidlertid korpset som krav at en viktig vedlikeholdsoppgave ble utført, nemlig å
utbedre alvorlige feil ved det elektriske anlegget.
Etter politisk behandling var dette ”i boks” ved siden av at det ble gitt tilsagn om årlig driftsstøtte framover.
Dette skjedde i 1998, året etter var jubileumssesong hvor korpset skulle feire sine første 90 år.
Det var derfor viktig å komme i gang med de prioriterte utbedringsoppgavene så snart som mulig. Først og fremst
rette opp den dårlige akustikken i salen. Vi hadde til nå lagt ut matter og satt på plass kontorlandskapsvegger før
hver øvelse for å kunne oppnå en noenlunde akustikk.
Det ble montert lydplater i taket og rommet var etter dette ikke til å
kjenne igjen. Nå var det bare å kjøre matter og vegger på dynga.
Videre ble diverse malingsarbeider utført slik at huset fremsto i
akseptabel forfatning til jubileumsfesten hvor huset offisielt ble
overlevert oss.
I de årene som har gått siden, er det utført mange større og mindre
arbeider med huset slik at det i dag er attraktivt som utleieobjekt for
selskapelige anledninger av forskjellig slag.
Det aller meste av oppgavene blir utført som dugnadsarbeide og
noen tusen timer er til nå nedlagt av medlemmene. Men vi arbeider
stadig med forbedringer og oppussing, så helt ferdig blir det vel
Litt brutalitet må til
ikke.
Godt samarbeid med Drammen Kommune og med årlige
driftstilskudd derfra, har vært og vil fortsatt være meget
viktig for å bringe huset i stadig bedre forfatning.
Jan med traktoren er til uvurderlig
nytte, sommer som vinter
”Denna var svær gitt!”
Av gjennomførte arbeider kan
nevnes:
Montering av takplater i salen for å
bedre akustikken.
Tilbygg på ca. 50 m² med
lager-lokale, ny inngang og
handicap-toalett.
Ny trapp fra underetasje til sal i
sveiset utførelse.
Innredet nytt rom i underetasje,
flislagt med varmekabler.
Panelt hele underetasjen.
Flislagt inngangsparti i underetasje
med varmekabler
Utvidet gårdsplass med
forstøtingsmur
Malt og pusset opp sal og kjøkken
Modernisering av vaktmesterleiligheten
i 2.etasje; installasjon av
nytt kjøkken, nye gulv, panel på
vegger samt bad og toalett.
Leiligheten er nå på nytt leiet ut og
gir et viktig bidrag til korpsets
økonomi.
Totalt antall forbrukte timer på renovering og tilbygg har kommet opp i ca. 5500!
Til den daglige driften, dvs renhold som går på omgang blant medlemmene og administrasjon av utleie kommer
timetallet årlig opp i ca. 500.
Medlemmene har 2 årlige økter, hver på 2 uker så det er ikke en avskrekkende belastning for å ha et så flott hus.
59
Terje har ikke gått av veien for å delta
aktivt i mange oppgaver, her i sin spesialstol
under oppussing av salen .
Det å være rullestolbruker har for Terje
ikke vært noe uoverkommelig hinder for å
delta i de fleste aktiviteter, vilje og
oppfinnsomhet har i høy grad vært til stede.

Takstolene klargjøres
Reisverk og takstoler kommer
opp
Nesten ferdig
60
Da Kjell Terje Solli havnet i rullestol etter en operasjon, satte
det fart i planene om et tilbygg med handicap toalett. Etter at
dette nå har vært i bruk siden 2002, må en si det har fungert
fint. Ikke bare kommer Terje seg på toalettet på skikkelig vis,
men han holder også orden i notearkivet som ligger lett
tilgjengelig til slik at han er fullstendig selvhjulpen i alle
gjøremålene. Selvfølgelig trakterer han også bassen ved de
fleste anledninger. Terje er et aktivum for korpset slik at en
vel kan si at denne investeringen har betalt seg på alle måter.
På bildet til venstre er Terje flankert av to andre viktige
personer i korpset:
Kasserer Trond Christensen og byggeleder / primus motor
Einar Pedersen.

Her noen bilder fra montering av ny trapp. Arbeidet foregikk på varmeste sommeren så det ble noen liter svette.
Godt kameratskap er viktig. Einar og Jan tar
en hvil i trappa.
Ny trapp opp til salen er montert. Erling sørger
for de siste justeringer
Rolf Ødegård og kor i sving
Festsalen fint pyntet til
selskap.
På bildet til høyre fojaeen slik
den fremstår etter oppussingen.
Det er panelt og lagt
fliser med varmekabler under.
Det er laget og montert
ny trapp fra fojaeen og opp til
salen(bildene over)
Nye møbler hører også med.
Kulturminnedagen i 2007 var
viet forsamlingshus, og Varden
representerte Drammen. I
regi av Tangen og Åskollen
Historielag ble det gjennomført
et arrangement som fenget
de mange frammøtte. Dette
gikk mye på husets og stedets
historie og det var vel spesielt
den eldre garde som kom for
å minnes gamle dager.
Her deltok også en gruppe fra korpset som framførte musikk fra ”gamle dager”.
En prolog, skrevet og fremført av Lars Åserud høstet stort bifall. Og her var mange gjenkjennende elementer.
Med forfatterens tillatelse gjengir vi den på følgende sider:
61
Byggelederen i aksjon
Jan i sving med en siste puss
før maling og flislegging
Her studeres musikkorpsets
utstilling av gamle bilder

Varden
Da de var blitt mange nok
Nærmest en hel skokk.
Dro de i samlet flokk.
En tur over stein og stokk.
Dagen var ny, uten en sky
Flokken var klar til å fly,
mot Soria Moria.
Med vind fra optimismens gloria.
Alt ble med ett fullbrakt.
Dagen da Varden gikk inn i sin første akt
Mange var klare for Vardevakt.
Dette skjedde i Skoger i Vestfold
I året 1912
Våren var kommet.
Dagen var lekker,
Fanen var rød og smekker
Da opptoget startet nær Borgersen
som var snekker.
For de mange til stede
vakte toget stor glede.
Da de nådde Nøstestranda
sto ikke folk mer med lua i handa.
Like strunkne som selveste garden
gikk toget med faste skritt mot Varden
Verden fikk ny horisont
Glassverksmusikken gikk i front
Til taktfaste toner og klingende spill.
Det kjentes godt å være til
når det der framme lyste en skinnende
Vardeild.
En stor annonse i Fremtiden innbyr til fest 24. mars 1912 kl. 18.00
Bespisning, taler, sang, musikk og dans
Herrer kr. 1.00, damer kr. 0.50,
Damene slapp halvparten så billig den gangen, men så hadde de hverken penger eller stemmerett i 1912.
Året da Titanic hadde sin jomfrutur fra Southampton og Mjøndalsbrua ble åpnet.
Varden ble bygd i trengsel. Opprådd var stemningen i Skoger arbeiderlag da de ble nektet lokaler til å holde
møtene sine. Bøndene var redde for store arbeiderforsamlinger og for ytringsfriheten.
Arbeiderne i Skoger venta ingen almisser, de tok hammeren og murerskjea i sin egen hånd.
Etter mye blod, svette og tårer sto Varden ferdig til fest 24. mars i 1912. Framtida kunne begynne.
Huset ble fylt med politikk, musikk, sang, fester og høytider.
Toner fra Glassverkets musikkorps fylte storsalen. Korpset var bare 3 yngre enn Varden. Første konserten
ble holdt utafor arbeiderboligen i påsken 1910.
Påskemorgen slukker sorgen. Bakken ved boligen ble til en kirkebakke. 14 glassblåsere brukte lungekraften
til å blåse i horn som gjallet over Glassverket.
Det ble mer liv i huset. Kor og ungdomslag med lesesirkler og oppføring av skuespill.
De unge arbeiderne tok fatt på sin dannelsesreise. Publikum strømmet til Oscar Bråtens ”Ungen” og ”Den
store barnedåpen”.
62

Fest ble det etter de store og sagnomsuste skirenna i ”Brønnern”. Dristige skihoppere uten høydeskrekk
suste ned til 40 meter etter først å ha sneiet de høye tretoppene. De suste ned til feiende Sousa-marsjer fra
Glassverksmusikken. Folk i hundretall sto og trampa takten på sletta. Den lå skyggefullt til og kuldegradene
krøyp innunder kropp og sjel.
Da kunne ventilene på horna til blåserne fryse. Gryta med glødende kull var god og ha da. Snart ble det både
Sousa-marsjer og varme pølser.
Skiseksa med fest og premieutdeling og noe ekstra sterkt rett i kaffekoppen ble holdt på Varden. Det rett i
koppen kunne gå rett i kroppen, så stemninga steig, noen ganger helt til rett i taket. Tilslutt kunne også hæla
gå rett i taket, men tenna blei ikke sittende i tappeten.
Noen ble kanskje heller forlovet. Det var mange vitner. Hele Glassverket var på Varden. Til hverdag og fest
Herrer betaler kr. 3, damer medbringer smørbrød. Rollene var klare på 1950 tallet.
Det var gutta som hadde med pengeboka på fest. Men damene hadde kontrollen og holdt styr på heimen.
Noen av kvinnfolka møtte også opp ved fabrikkporten på lønningsdagen på torsdagene.
For å sikre husholdningspenga før de ble oppløst i fristende sprit.
Vardens store beskytter ble verkseier Hr. Tanbærn eller ”Gubben” kalt av de lokale.
Sjølve kongen av Glassverket. Folk tok av seg lua da han kom ridende høyt til hest med ekte ridebukse. Han
ruva i landskapet og ble en støttespiller for Varden og Glassverksmusikken.
På Varden hadde verket sitt eget rom, et representasjons rom med sirlige plysjmøbler og et romslig barskap.
Til tider kunne sigarføring være høy der inne. Etter lange møter der barskapet sto på gløtt kom gjerne de
høye herrer ut med et smil om munnen og mye godt humør.
I vår tid har rommet fått en annen karakter. Det har blitt øvingsrom for unge rockere.
Nye tider har inntatt gamle Varden.
I gamle dager når 17. mai opprant var Glassverksmusikken på plass utenfor Åskollen gård hos verkseieren.
Det ble tradisjon. Det blei tradisjon å spelle inn dagen der oppe.
En annen tradisjon hadde fremlige ungdommer på Glassverket bygd litt av seg sjøl.
Hver høst var det en yndet sport å innta eplehagan på Åskollen gård ved mørkets frambrudd.
Epleslang hos sjølveste verkseieren var en risikosport med gjerder og hekker som måtte forseres. Endelig
innafor kunne de påtreffe en illsint gartner.
Midt under krigen ble hørselen til gartneren kraftig redusert- ja han blei nærmest døv.
Det skjedde da flere bombefly var i kamp i lufta over Drammen.
På sjukehuset står en bestefar i vinduet og følger dramaet som foregår høyt der oppe utenfor vinduet hans,
2 bombefly jakter på hverandre. Et tysk og et engelsk.
Ett av flya prøver å unnslippe luftkampen og slipper ned bomber for å lette lasta nok til å komme unna en
dødelig trussel.
Bombene havner på Åskollen. Flyene forsvinner.
I et klasserom på Nøsted sitter sønnesønnen til han i sjukehusvinduet. Timen har akkurat starta, klassens
øyne er retta mot læreren som speller fele. Klassen synger med lydig stemme.
Læreren er kravfull, kjent for sin kustus.
Da med ett skjer det. Rett utafor skolevinduet hører de et veldig smell av ei bombe som er på vei mot
Åskollen. Det drønner i bakken når bomba treffer. Lærern blir skremt og overraska.
Synet av læreren som detter bakover så buestreng og fele fyker veggimellom fryder underkuede
guttepjokker, men klassen blir fort opptatt av noe mer viktig.
De fyker bort til vinduet og ser det brenner på Åskollen gård. Kraftig røyk stiger opp, men det er ikke gården
som brenner. Det er eplehagan som har fått unngjelde. Gartneren er i sin kjære eplehage for å kjæle med
frukten. Han får akutt hørselskade, men er ellers skadefri.
Han går mot krateret. Synet av eplehagan skremmer han. Der det akkurat hadde vært gravenstein og
sefteholm, var det nå bare å sanke inn avsvidde granatepler.
På det meste jobba over 400 på verket. Fabrikken gikk natt og dag. Røyken fra den store fabrikkpipa betydde
velstand og livsnødvendige kroner i lønningspåsan.
Også i jula gikk maskinene. Glassblåserne jobba så svetten silte. Det var varmt som i helvete. Men det varma
ekstra da verkseieren dukka opp på kveldsskiftet julaften. Da ble det skålt i akevitt. Fri flyt av akevitt var ikke
hverdagskost. Stemningen ble løssluppen, det skinte i øyer og norgesglass i julenatta.
63

Folk på Glassverket holdt sammen, også ungdommen og guttegjengene gjorde det.
Å gå over grensene til Tangen og Tangengjengen var et vågestykke enkelt-sjeler ikke ville våge seg på. Det
var som å gå inn i fiendeland, der minene lå og lurte bak hvert et gatehjørne. Du gikk ikke ustraffa inn der, da
kunne det vanke juling.
Som en Berlinmur gikk grensen mellom Tangen og Glassverket. Du blei sett litt rart på om du fikk en
kammerat fra Tangen når du sjøl kom fra Glassverket. Kunne det værra mulig.?
Jøder og palestinere. Her ute ved den idylliske fjorden lå et lite stykke Nord - Irland i miniatyr. Et lite lokalt
Belfast i de gode gamle dager.
Det var ikke krig og gatekamper hele tida, ofte var det fred og våpenhvile. Den beste våpenhvilen skjedde på
Varden da kinoen kom. Det starta i det stille med lånt utstyr fra verkseieren. Noen år før krigen ble det fast
kino, først med stumfilm til levende musikk fra fele og piano, som fulgte filmens regi og dramatiske rytme.
Etter krigen kom kinoens gullalder. Folk strømmet til fra hele Glassverket. Ja helt fra Tangen kom de. På vei
mot kinoen var det ekstra trygt for en guttepjokk å sørge for egen bodyguard. Særlig var det trygt å gå ved
siden av Kjell i boligen.
Kjell var sterk som et norgesglass og vel så det, han trente vekter, men var ellers bare snill og blid. Kjell var
ikke bare kraftig sterk, han var også den beste til å gå på henda i mils omkrets, helt fra boligen og like opp til
kinoen kunne han gå og det er langt. Han gikk i full fart med løpende hender uten å ha beina i bakken. Å få
beskyttelse fra Kjell i Boligen fra en guttepjokk, å få gå ved siden av ń Kjell var som å suge på kandisukker
og en smørbukkkaramell samtidig.
Verden kom til Varden på tirsdager med filmavisa. Salen kokte av forventning, Begivenheter fra Norge rundt
og fra hele verden ble kommentert med høytidelig stemme av selveste Rolf Kirkvåg. Hallgeir Brenden klyver
fiskebeinsmotene i Kollen. Arnfinn Bergmann suser mot Besserudkjernet. Kongen skrider inn i
Nidarosdommen. Trygve Lie er i hatt og frakk som generalsekretær utenfor FN bygningen i New York.
Opprør i Ungarn, Koreakrig, luftbro over Berlin.
Audun Boysen løper 800 m i Melborn en høstdag i 1956, han løper inn bronse, mens Egil Danielsen kaster
spydet til gull, verdens lengste.
Alt kom til Varden. Folk slukte begivenhetene som ble behørig kommentert på morraskiftet dagen etter.
Men folk kom også for å se sine drømmer bli oppfylt. En flukt i hverdagen vekk fra herskesyke lærere og
tunge nattskift i klamme dampende lokaler. Fredag og søndag sto heltene fram.
Noen ble fylt til randen av toner fra Glenn Miller, tonene satt i helt fram til neste øvelse i guttemusikken, tenk
å kunne spille som Glen Miller.
Eller danse som Fred Astaire på neste ungdomslagsfest. I ”Lady og landstrykeren” kunne du lære å spise
eksotisk spagetti.
Seinere på kvelden kunne du ri inn i solnedgangen sammen med Roy Rogers, syngende med lyse hansker
på sin hvite hest. Noen gikk til sengs med Sophia Loren, andre med Gary Grant. Andre ble betatt av kvinnen,
betatt av vinden, betatt av barten til Clark Gable. I Drømmenes teater var alt dette mulig. Varden var Cinema
Paradiso.
Titanic kom aldri til New York.
Men Mjøndalsbrua og Varden består
Det er ikke lenger røyk fra Glassverkspipa.
Folk ser filmavisa hjemme nå pr. kabel og parabol- verden digitaliseres.
Mange av de gamle sosiale veikryss er borte.
Men arven fra de 14 glassblåserne som også kunne blåse horn lever videre.
Ånden fra ildsjelene sitter ennå i veggene på Varden.
Ånden fra Asbjørn Tangen føres videre, musikken og korpset ble hans livsstil. I flere mannsaldre førte han
korpset til stadige nye høyder og triumfer. Hans Tussedans fløy helt til Australia.
Nye ildsjeler verner fortsatt om huset, som lever videre.
Det er godt å vite at det ennå finnes finnes Vardevoktere.
Vardevoktere.
64

ETTER ÅRTUSENSKIFTET
Barneforestilling ble i noen år en fast foreteelse, så også i 2000. Denne gangen med innkjøpt profesjonell forestilling
”Maja og Moms”, men med deltagelse fra både Skolekorpset og DGMK. Dette
samarbeidet med skolekorpset fungerte fint, og slike prosjekter skulle det bli flere av.
Denne våren laget vi også en CD med stoff fra jubileumssesongen. Dermed en god
dokumentasjon også musikalsk.
Denne sommeren avsluttet Åge Korneliussen sitt virke i korpset, og Frank Schultzen
overtok ”pinnen”. Det er ikke tvil om at Åge tilførte mye, også ved hjelp av sitt omfattende
kontaktnett som bidro til at vi fikk stadig nye utfordringer.
Deltagelse ved friluftsgudstjeneste var nytt for korpset, og Tangen Menighet arrangerte
dette for første gang på Nordbykollen. Dette har blitt en årlig tradisjon, og korpset har stilt
med gruppe hvert år siden.
Samarbeide med andre er positivt, og utover høsten 2000 var prosjekt ”Orientekspressen”
sammen med Solberg Musikkorps i gang. Dette var krevende og parallelt skulle separat
program innøves.
Frank som blid og nyslått
ridder i 1999.
Vinteren 2001 ble høstens store øvingsprosjekt ”Orientekspressen” fremført med 2
forestillinger i Drammens Teater. En ubetinget suksess som følge av grundig
forarbeid både musikalsk og på PR- siden.
Musikken som ble fremført var stykker med opphav i landene denne jernbanen går
gjennom, og alt ble visualisert på filmlerret og scenen slik at det ble en spennende
musikalsk reise gjennom mange land.
17. mai skulle vi igjen få besøk av Bang & Olufsen Harmoniorkester. Dette korpset var et bedriftskorps som navnet
sier og gjensidige besøk har vært en tradisjon siden 1973.
Som tidligere nevnt er 17. mai en dag danskene gjerne vil oppleve gang etter gang. Enkelte av medlemmene har
også knyttet varig vennskap og omgås utenom korpsenes besøk hos hverandre.
Populært i år var at korpsene stilte i hovedtoget i Drammen som ett stort korps hvilket ble bifalt av publikum langs
ruta.
65

Ut på året så et nytt samarbeidsprosjekt dagens lys, nemlig med teatergruppen Tegra med Rolf Ødegård i spissen.
Det var musikkspillet ”Den gode askeladd” som ble innøvd og framført i GIF-Hallen. Det ble en morsom og vellykket
forestilling, et utdrag av denne ble også framført i Parken våren etter.
Tidligere har korpset deltatt i konkurranser med noe vekslende hell kan vi vel si. Det er ressurskrevende å forberede
en konkurranse med stykker som brukes bare ved denne anledningen. Derfor var vi nok ekstra spente da vi i 2002
igjen meldte oss på i et arrangement med bedømming av det enkelte korps sine prestasjoner, nemlig
Buskerudfestivalen.
Dette er en årlig foreteelse som blir arrangert for skole- og amatørkorps og bedømt av kjente profesjonelle musikere.
Denne gangen ble helhetsinntrykket bra, vi kom fra dette med æren i behold. Allikevel er denne aktiviteten noe
korpset ikke har satset videre på nettopp av grunner som nevnt.
Derimot er det samarbeidsprosjekter som er aktuelt. Våren 2003 var vi i gang
sammen med Drammens Jerns Musikkorps, Danvik Skolekorps og Åskollen
Skolekorps i et spennende prosjekt under Magne Rutles engasjerte ledelse,
”The Blues Brothers”. Her er det mye spennende musikk som fenget både gamle
og de helt unge.
I mars måned ble det 2 fulle hus i Teatret med skikkelig trøkk. Se anmeldelse neste
side.
Framføringen under åpningen av Torgscenen i juni ble spektakulær, da det hele ble
åpnet ved at to av ”brødrene” ble fraktet inn til scenen i politibil for fulle sirener iført
riktig antrekk men med håndjern på.
Med et tallrikt publikum på torget ble det også her høy stemning.
66

Denne våren gikk turen til Danmark og Bang & Olufsen Harmoniorkester, og dette skulle bli siste gang våre korps var
sammen.
For nå er B&O Harmoniorkester oppløst siden støtte fra bedriften er opphørt (låter kjent) og en del av medlemmene
har stiftet et nytt under navnet Vestjysk Consert Band.
Så vil fremtiden vise om det er interesse for å videreføre de gamle forbindelsene med det nye korpset som har noen
av de gamle kjente som sine medlemmer.
Etter 3 år som dirigent vil Frank gjerne tilbake som utøvende musiker på klarinetten sin, og Frode Grøtting ansettes
som dirigent foran høstsesongen.
Frode er født i 1968, spiller saksofon og har musikk som hovedfag. Etter virke som
profesjonell musiker på 90- tallet, har han etter hvert fokusert mer på komposisjon.
Han er musikklærer og har hatt mange oppdrag både i inn- og utland. Prosjektleder
for et musikkpedagogisk bistandsprosjekt på Cuba er ett eksempel.
Det har vist seg å være et lykkelig valg. Frode har videreutviklet korpset spesielt
med mer rytmiske stilarter med vokal, tangent- og keybord som har blitt en del av
korpset ved mange anledninger.
67

Så er det jubileumssesong igjen. På veien mot de hundre skal vi i 2004 selvfølgelig markere 95 år og det ble gjort i
Harmoniens Konsertsal. Et varierende program var satt opp både med egne og eksterne solister samt dansere.
Caroline Bækkelund Hauge ledet det hele på en elegant måte.
Asbjørn Husmo mottar Norges Musikkorps Forbunds
fortjeneste medalje av leder Erling Aaberg under
jubileumskonserten.
Konfransier Caroline Bækkelund Hauge ser til at alt går
riktig for seg.
Festen ble som så mange ganger før holdt på Varden med
innbudte gjester fra både musikkliv og de kommunale
myndigheter. Huset er nå kommet opp på en standard hvor
det virkelig viser seg å være et bra selskapslokale og det er hyggelig å invitere gjester hit.
68

Festen ble som så mange ganger før holdt på Varden med innbudte gjester fra både musikkliv og de kommunale
myndigheter. Huset er nå kommet opp på en standard hvor det virkelig viser seg å være et bra selskapslokale og
det er hyggelig å invitere gjester hit.
Her danderes maten av kokkene fra Briani. Leder av festkomiteen Steinar Eggum sørger for at alt er som
det skal være.
Og som seg hør og bør
avsluttes aftenen med
musikk og dans ut i de
sene nattetimer.
Leder Erling Aaberg taler og mottar blomster og hilsninger.
69

I forbindelse med jubileumsmarkeringen var vi litt senere på
våren invitert til konsert i Sylling. Det ble et hyggelig
arrangement i den nye aulaen på Sylling Skole sammen
med Hennummusikken og Sylling Sangkor. Korpset fikk her
vise at de er inne i en positiv utvikling og begeistret et tallrikt
publikum i den fine aulaen.
På våren tok vi igjen en tur til Nrk studio i Solbergelva for å spille inn en ny CD med stoff fra jubileumskonserten, det
er greit å få en skikkelig dokumentasjon på det vi musikalsk holder på med.
Harmonien er et godt konsertlokale. Vi satset derfor på en ny konsert her, en høstkonsert som på en måte ble
avslutningen på jubileumssesongen. To lovende ungdommer var med oss denne gangen som solister, nemlig
Tina Romuld og Erik Fossen-Nilsen hhv på fløyte og xylofon/marimba. Disse leverte noen fantastiske
solistprestasjoner. Får håpe de fortsetter den musikalske veien de har startet på.
Julekonserter i Tangen Kirke er en årviss tradisjon for korpset. Det kan være i form av egen konsert og ”Vi synger
julen inn” i regi av menigheten. Dette året hadde vi invitert Sylling Sangkor til å være sammen med oss den første
konserten og senere opptrådte vi sammen med Åskollen Skolekorps.
Gjennom mange år har korpset hatt et godt samarbeid med menigheten og hatt mange gode og stemningsfulle
konserter sammen. Korpset stiller også med musikere ved andre høve som juledagsgudstjenestene.
Her fra en konsert i Tangen Kirke den 4. mars
i forbindelse med 70 års jubileet i 1979.
Tamgen Kirke slik den tar seg ut i dag etter restaureringen
70

www.dgmk.no er fra 2005 vår
hjemmeside. Vi kan jo ikke være
noe dårligere enn alle andre med
respekt for seg selv. Siden blir
jevnlig oppdatert og har blitt et
viktig kommunikasjonsledd både
internt og eksternt. Tom Lokshall
sørger for at alt fungerer som det
skal ut til det store publikum til en
hver tid.
En rekrutteringsfolder er også klar
dette året for distribusjon til alle
postkasser i bydelen som et forsøk
på å fange opp noen av de som har
spilt før og / eller er innflyttere til
bydelen.
Dette året er et historisk år, det er nemlig 100 år siden
unionsoppløsningen med Sverige. Det var seremonier
forskjellige steder i landet og på Spiraltoppen var vi
engasjert til å bidra. Hele korpset stilte denne torsdagen
den 9. juni kl. 10.00 for et par marsjer og fedrelandssangen.
Tidligere på dagen var flaggheisingssignal spilt kl. 08.00 da
unionsflagget ble heist. Dette ble gjentatt under
hovedseremonien kl.10.00 da unionsflagget ble firet og
det norske heist nøyaktig slik det ble gjort på dagen for
100 år siden. Det ble en høytidelig markering som
Reserveoffisersforeningen stod bak, og vi fikk meget gode
tilbakemeldinger fra en tidligere gardesjef for vår opptreden.
71
Her gjelder det å
være nøye på tida.
Presis kl. 10.00 skal flaggsignalet spilles.
Kristian Lauritsen og Ragnar Værholm Dischler
gjør seg klare.
Flagget med ”sildesalaten” går ned og det norske
flagget heises.

Elvefestivalen er et arrangement som svært mange
drammensere har et forhold til. Da er det liv og røre i
byen og de fleste har vel i løpet av denne augusthelgen
oppsøkt ett eller annet som foregår. Korpset hadde i
2005 sin første opptreden fra Torgscenen.
Et publikumsvennlig program med vokalister og
swingende rytmer var et populært innslag i godværet
og vår opptreden har siden blitt fast innslag.
Mandalsfestivalen hadde vi hørt
om, og det vi hadde hørt var av en
slik art at et korps som egentlig har
skygget unna stevner de senere år
ble nysgjerrig. Vi meldte oss på og
dette var et arrangement som
passet perfekt. Passelig
uhøytidelig med konserter rundt i
byen, sosialt samvær, et glimrende
show i regi av Mandal Musikkforening
og en middag servert med
stil i en stor idrettshall. Dette var et
imponerende arrangement som ble
avsluttet søndag med felles oppmarsj
og det frister vel til
gjentagelse.
Samling av korpsene.
Bowlingmestere i
forkledning
72
Konsert i byen
Lisa Schøne Johansen
sammen med korpset, og
folket koser seg

Februar 2006 reiste korpset på weekend- seminar til Årgjäng i Sverige. På Sommarvik camping leide vi hytter.
Søndagen holdt vi konsert for
lokalbefolkningen i samfunnshuset
i Årjäng sentrum.
Korpsene i Drammen har gjennom årene hatt god kontakt med hverandre gjennom felles arrangementer. Dette har
for en stor del tidligere blitt organisert gjennom Amatørkorpsringen som i tillegg skal være et felles organ bl.a. mot
styrende myndigheter.
Dessverre ligger organisasjonen for tiden litt i dvale, men håpet er at nytt liv vil gro. Men korpsene fortsetter
kontakten heldigvis, og denne våren 2006 gjestet et av byens beste korps oss til huskonsert på Varden, nemlig
Frelses-armeens hornorkester.
Varden er nok litt i minste laget for større opptredener, men egner seg godt til intime huskonserter. Så også denne
gangen, begge korpsene bidro til en fin kveld hvor også det sosiale kom i fokus.
På høsten arrangerte Konnerud Musikkorps en samling for korpsene og startet dermed en videreføring av
Korpsringens tidligere samlinger i Filaldelfia. Det var 4 av byens korps som her hadde satt hverandre stevne og
framførte hver sin avdeling. Stafettpinnen ble på slutten av konserten overrakt oss for å være verter ved neste års
samling. Forhåpentlig vil dette bli en tradisjon i årene som kommer.
73
Her var det grise-kaldt.
Ned mot 20-25 minusgrader,
men allikevel
en meget vellykket tur.
Årsmøte dette året ble
også holdt her.

En fin søndag i juni stilte korpset til konsert i Åspaviljongen. Vel, det ble noe mer enn en vanlig konsert, her skulle
det spilles 3 sett dvs. 3 ”omganger” á 45 minutter med et kvarters pause mellom. Noe uvant og anstrengende selvfølgelig,
men vi hadde det gøy og da går det meste.
Med vokalistene Bjørn Lauritsen og Erik Martinsen ble det en swingende ettermiddag og veldig populært i en fullsatt
uterestaurant.
Opptreden her har blitt en årviss foreteelse med jazz – blues og svinglåter.
Sologitarist Arild Schultzen i sving, i
bakgrunnen Sunniva og Arilds
faderlige opphav, Frank, også på gitar
for anledningen
Publikum og utøvere koser seg i det fine været.
2 unge sangsolister
Erik Martinsen og Sunniva Schultzen.
Trombonist Einar Pedersen i
aksjon. Han kan mer enn å
svinge seg med hammer og
sag.
Det største positive opplevelsen vi hadde i 2007, var utvilsomt
konserten vi hadde på Studioscenen Drammens Teater. For første
gang var Lisa Schøne Johansen med oss som sangsolist. Hun er
en av Drammens mest lovende sangere, og tar i skrivende stund
musikkutdannelse ved Universitetet i Oslo. Spesielt må fremheves
hennes tolkninger av jazzlåter og ballader.
Siden denne første opptreden, har hun vært med oss en rekke
ganger og bidratt i sterk grad til at våre konserter har blitt populære.
Se bildet fra Studioscenen på neste side.
Vi åpnet festforestillingen i teatret 17.mai, også her med Lisa som
sangsolist. Bildet til høyre.
Som tidligere nevnt, sto korpset denne høsten som verter for årets korpstreff. Konserten ble arrangert i Gymsalen på
Åskollen Skole. Dessverre var det bare 3 korps med her, men de som spilte ga alt slik at det ble en fin ettermiddag
for de frammøtte. Stafettpinnen ble sendt til Brannvesenets musikkorps for et nytt treff i 2008.
74

75
Studioscenen 2007

Året 2008 har vært en oppkjøring mot jubileet, men vi har også gjennomført en del store aktiviteter.
En sak kom til å sette sitt preg på vinteren og våren:
Det var innkommet forslag til årsmøtet at korpset burde vurdere å skifte navn siden bedriften ikke eksisterte lenger,
og for å favne hele byen som rekrutteringsområde. Styret stilte seg bak dette vurderingsforslaget. Flere
navnealternativer ble lansert og behørig behandlet, og stemt over. Etter hvert ble det ganske klart at noe navneskifte
neppe kom på tale. Engasjementet var som ventet stort, men det var overraskende at spesielt den yngre garde
motsatte seg et skifte. Den endelige avstemningen i et ekstraordinært årsmøte gjorde det dermed klart; vi kommer
nok til å hete Drammens Glassverks Musikkorps i overskuelig framtid.
I år fikk vi endelig gjennomført en sosial aktivitet, noe som har vært etterlyst i lengre tid og lagt inn i langtidsplanen.
Bowlingkvelden m/pizza var meget vellykket og styret håper dette kan bli en årlig foreteelse.
Aktiviteten på det musikalske området har vært som tidligere år.
Tradisjonen tro hadde vi også i år oppmarsj kl. 7.30 krysset O. Kjærsvei, Elgveien til Nordbylunden med flaggheising
og videre til Grams allé 1.mai. Noen medlemmer stilte spørsmålstegn ved denne tradisjonen i år. Diskusjonen bør
kanskje tas, men da i god tid før 1.mai.
På en meget kald og regntung 17.mai fulgte vi vanlig opplegg, i tillegg til at vi deltok i bunadstoget på ettermiddagen.
15. juni var vi nok en gang i Åspaviljongen, klar til 3 sett med spilling. Regnvær på morgenen førte til stor usikkerhet
angående oppmøte, men Yr.no meldte oppholdsvær mellom 14 og 17, så vi tok sjansen. Vi rakk to sett før regnet
kom. Sesongen ble avsluttet med bowling dagen etter istedenfor konsert i Nordbylunden som opprinnelig planlagt.
Det ene bør kanskje ikke utelukke det andre en annen gang.
Frode har som tidligere vært en streng og grundig dirigent, noe
som har resultert i trygge musikere og hørverdige konserter.
I skrivende stund går året 2008 mot slutten, og vi kan se tilbake på
en aktiv og god sesong med konserten på Union Scene med
Royal Garden Jazzband som det absolutte høydepunkt.
Det var mye krevende stoff å øve inn, delvis sammen med RGJ og
delvis som egne nummer. Vi har jo felles plattform siden
blåse instrumentene er de fremtredende, derfor følte vi en stor
grad av fellesskap i musikken vi fremførte
Det var fullt hus på Union, ca. 300 entusiastiske publikummere og
stemningen sto selvfølgelig i taket. Det svingte!
Vi er snart klare til topp innsats
Et utsnitt av den fullsatte salen
76
Det gjøres klart til avslutningsnummeret

I oktober møttes 4 av korpsene i Drammen til treff på Brannvakta og det ble en hyggelig stund i vognhallen med mye
god musikk.
Men nå utover høsten 2008 dreier det meste seg om hva som skal skje i det store jubileumsåret med høydepunkter
som fest på Varden og konsert i Drammens Teater under tittelen HELT I HUNDRE.
¤ Januar: diverse juletrefester.
¤ 12. april: konsert på Union scene med Royal Garden jazzband. All that jazz
¤ Mai: oppmarsj 1. mai, vanlig opplegg 17. mai.
¤ 15. juni: Åspaviljongen
¤ 22. august: Åpning av Elvefestivalen på torget
¤ Friluftsgudstjeneste på Nordbykollen
¤ 25. oktober: konsert i vognhallen på brannvakta med Konnerud musikkorps, Støperimusikken og Drammen Brannvesens
musikkorps.
¤ 11. desember: konsert konsert i Tangen med Åskollen skolekorps
¤ 15. November var det spilling hos Jan Johansen som fylte 75 år
¤ 14. desember: konsert i Tangen kirke med to av kirkens kor.
¤ 24. desember: gruppe på aldershjemmet og spilling ute hos Terje Solli som fylte 65 år julaften
77

OPPSUMMERING AV DE FØRSTE 100 ÅRENE
Siden den spede starten for 100 år siden kan vi trygt si at Glassverkmusikken, som den heter på folkemunne, er et
korps med nær tilknytning til stedet Glassverket og den bedriften som tidligere sysselsatte medlemmene. De fleste
har også i dag sin bomessige tilknytning til stedet som nå fremstår som bydelen Åskollen.
Korpset har fremdeles medlemmer med familietilknytning til stifterne. Det er også navn som spesielt går igjen fra
korpsets unge år, vi tenker her på Lindberg og Schultzen. Sistnevnte familie har 3 generasjoner aktive med på
samme tid, for noen år siden var også den fjerde generasjonen på plass, slå den!
Musikalsk har trenden gått fra tradisjonelle korpsstykker som marsjer, valser og overturer til også å omfatte mer
moderne rytmer. Jazz, rock og blues er nå faste innslag i repertoaret.
Blant andre instrumenter enn de som tradisjonelt hører hjemme i korps, finner vi keybord og el-gitar som nå blir brukt
ved mange opptredener.
Vokalsolister blir benyttet i mye større grad enn tidligere . Moderne spennende samtidsmusikk er også under
utprøving.
Et korps som DGMK kan en derfor trygt si dekker de aller fleste musikkretninger.
Opp gjennom årene har medlemstallet økt jevnt og trutt fram til årene etter krigen for så å stagnere. Helt fram til
60- årene var korps bare for hankjønn. Det gjaldt både for barn og voksne, det var guttekorps og voksenkorps. Etter
at jenter kom med, var det en tydelig forandring i miljøet, hvilket gutta etter hvert satte pris på! Det har jo også vært
flere som har funnet hverandre gjennom korpset.
Til tross for jentenes inntog har vi periodisk hatt tilbakegang i medlemstallet, men nå heldigvis en fremgang som ser
ut til å holde inn i jubileumsåret. Da gjelder det å holde fast på den gode trenden korpset er inne i og jobbe videre for
økt rekruttering som er en stadig like stor utfordring.
Spesielt gjelder det de som er ”modne” til å gå over fra skolekorps. De begynner, men forsvinner ofte like fort. Dette
er en trend som det ser ut er vond å vende. Noe av forklaringen ligger nok i at det er mange konkurrerende tilbud og
aktiviteter. Skolegang andre steder er også en årsak.
Det er flere ganger satt i gang diverse tiltak for å bedre tilgang av nye, både unge og de litt eldre som ønsker å ta
opp igjen denne hobbyen etter noen års fravær.
Korpset har utarbeidet en langtidsplan som gir mål å arbeide mot. Dette tar sikte på de fleste forhold med hovedvekt
på musikalsk utvikling, rekruttering og PR.
I årene før 1977 da bedriften Drammens Glassverk stanset vindusglassproduksjonen, stoppet den økonomiske
støtten fra bedriften helt.
Dette var en stor overgang for medlemmene som i ”gamle dager” ikke behøvde å arbeide dugnad eller tenke penger
for å holde korpset i drift. Bedriften betalte alt, derfor var overgangen stor for alle. Nå var det å brette opp ermene og
jobbe dugnad for å fylle en slunken kasse.
Oppdragenes art var i høyeste grad varierte, det kunne være ilandkjøring (lossing) av nye biler på Holmen, bygging
av drivhus i Lier, flyttejobber, montering av sittetribuner på Marienlyst stadion, bingovakter, innhøstingsarbeide i Lier
og diverse malejobber for å nevne noe.
Et annet stort prosjekt var bygging av ny musikkpaviljong i Nordbylunden. For dette arbeidet mottok korpset
Åskollenprisen, hvilket må sies å være fullt fortjent.
Glassverkmusikken har vært så heldig å ha noen svært nevenyttige medlemmer som ikke har gått av veien for
dugnadsarbeide utenom det vanlige, for å påta seg bygging av store drivhus må vel sies å være i overkant av hva
som er vanlige oppdrag, selv for et musikkorps. Slit, ja vel, men også sosialt og det har styrket samholdet i korpset.
Det må her nevnes èn person som har gått i front når det gjelder alle slike praktiske arbeidsoppgaver. Det gjelder
oppdrag som nevnt og senere større og mindre prosjekter på Varden som korpset ble eiere av i 1999. Uten en
drivkraft som Einar Pedersen er det lite sannsynlig at vi hadde maktet å gjennomføre alt dette.
Glassverkmusikken har i alle år hatt et enestående godt miljø. Medlemmene har til alle tider vist stor interesse for
korpsets ve og vel, dette gjelder innsats både på det musikalske plan og ved dugnader.
Den kommunale driftsstøtten til musikkorpsene i byen må sies å være beskjeden i forhold til kostnadene, derfor er
innsats av forskjellig slag avgjørende for å kunne holde et godt musikalsk nivå.
Med basis i god økonomisk drift og ekstra fokus på rekrutteringsarbeidet, er Drammens Glassverks Musikkorps klare
for stadig nye spennende musikalske utfordringer.
78

DET GYLDNE HORN
Korpset utnevnte i 1946 Josef Tangen til æresmedlem.
I 1965 ble det imidlertid bestemt at i stedet for æresmedlemskap skulle det innstiftes ordenen Det Gyldne Horn.
Statutter og vedtekter ble vedtatt på årsmøtet i 1967.
Ordenen ble innstiftet for å belønne:
a) Særlig fortjenstfull innsats for korpsets organisasjon og virke.
b) Særlig fortjenstfull musikalsk innsats i korpset og til korpsets fremme.
De første ble slått til riddere på korpsets jubileumsfest i 1969.
Riddere av DET GYLDNE HORN:
1969 Asbjørn Tangen
1969 Harry Lindberg
1969 Åge Schultzen
1969 Kristoffer Dahl
1969 Arne Schultzen
1969 Asbjørn Husmo
1969 Ragnar Tanberg
1979 Jan Johansen
1984 Einar Pedersen
1989 Terje Solli
1989 Ulf Wold Larsen
1991 Ragnar Dischler
1994 Jorun Kristiansen
1994 Morten Karlsen
1999 Frank Schultzen
Arne Schultzen, seremonimester Harry Lindberg, stormester Asbjørn Husmo, kansler
79

VIKTIGE MILEPELER
(utenom dirigentskiftene)
• 1909: Drammens Glassverks Musikkorps ble stiftet den 9. mars
• 1931: Korpset ”flytter inn” på Varden
• 1935: Det blir forbudt å drikke øl under øvelsene!
• 1938: Korpset får sine første uniformer
• 1939: Den første fanen tas i bruk
• 1946: Musikkpaviljongen i Nordbylunden som er bygget av Drammens Glassverk innvies
• 1946: Josef Tangen blir første og eneste æresmedlem
• 1947: De første skrevne lover blir vedtatt
• 1947: Drammens Glassverks Guttemusikkorps, senere Åskollen Skolekorps stiftes av Drammens
Glassverks Musikkorps
• 1949: Korpset får nye uniformer
• 1954: Korpset skifter ut uniformene fra 49 som var sydd av ”krisestoff” (dårlig kvalitet etter krigen).
• 1967: Ny fane og nye uniformer
• 1969: De første blir slått til riddere av Det Gyldne Horn (erstatter æresmedlemskap)
• 1970: De første jentene kommer med
• 1973: Kontakten med Bang & Olufsen Harmoniorkester etableres
• 1977: Økonomisk støtte fra glassverket opphører helt (bedriften nedlegger produksjonen av vindusglass)
• 1986: Ny paviljong i Nordbylunden som er bygget på dugnad innvies. Korpset mottar Åskollenprisen for dette.
• 1992: Korpset stiller i nye uniformer
• 1998: Nye vedtekter trer i kraft
• 1999: Vi overtar Varden
• 2002: Tilbygget på Varden tas i bruk
• 2005: Vi er med i den digitale verden, og får hjemmeside www.dgmk.no
• 2009: HELT I HUNDRE
DIRIGENTENS HILSNING TIL DGMK
Tid. Våren 2003 ble jeg spurt om å komme på en prøve med DGMK - med tanke
på kanskje å overta som dirigent. På det tidspunkt ante jeg ingenting om korpset. Ved
dette første møtet fremsto DGMK for meg som ganske tradisjonsbundne – og jeg nok for
dem som heller utradisjonell – ærlig talt regnet jeg ikke med å høre noe mer fra dem.
Men jeg fikk – altså overraskende nok - et tilbud om å ta over som musikalsk leder. Jeg
nølte kanskje mer enn litt, men har ikke angret.
Tid. Musikk er den eneste av de tradisjonelle kunstformene som utspiller seg i
tid. Musikk er nok også den kunstformen som har utviklet seg både mest - og mangeartet
– over de siste hundre år. Noen av øktene våre har nok vært ganske utfordrende, særlig
til å begynne med når jeg stadig kastet hevdvunne fraseringer og stilfortolkninger over
bord. Men selv om mange sikkert av ren frustrasjon skar både tenner og imaginære
hudstrimler av min rygg - ble jeg vist tillit. Og med den som fremste drivkraft har vi sammen knekt koder og skapt
musikk. Det – har vært et privilegium.
Tid. Fremtid. Hvor går man. Litt fram og tilbake kanskje. Det ligger mye ny musikk og venter på å bli blåst til
liv – og utvilsomt mye gammel som igjen bør få leve. Det viktigste – tror jeg – er at man ikke stivner i en tradisjon,
men spiller all musikk på dens premisser.
Tid. Ved et 100-års jubileum blir som dere skjønner tid fort et tema. Da jeg ble spurt om å skrive noen ord til
dette skriftet måtte jeg først få brakt på det rene hvor lenge jeg faktisk har dirigert DGMK. 3-4 år sa magefølelsen,
men det viste seg at jeg er inne i mitt sjette. Det – er en god ting. Hadde magen sagt 8 ville jeg tatt min stokk og gå.
Tid. 100 år. Jo da, det er med en viss ærefrykt jeg står her. Gratulerer!
80

Dirigenter gjennom tidene:
1909 - 1916 Halvdan Allum
1916 - 1931 Karl Dischler, assistert av Hjalmar Jensen og Torbjørn Enger.
1931 - 1934 Wiggo Allum
1934 - 1979 Asbjørn Tangen
1979 - 1980 Rolf Ødegård
1980 - 1981 Voitek Paczuski
1981 - 1982 Frank Schultzen, assistert av Håvard Slørdal
1982 - 1992 Øivind Hauger
1992 - 1995 Hans Jacob Tronshaug
1995 - 2000 Åge Korneliussen
2000 - 2003 Frank Schultzen
2003 - Nå Frode Grøtting
Formenn / ledere gjennom tidene:
1909 - 1919 Johan Johansen
1919 - 1946 Josef Tangen
1946 - 1948 Reidar Lindberg
1948 - 1949 Kåre Tangen
1949 - 1950 Gustav Gustavsen
1950 - 1952 Arne Schultzen
1952 - 1953 Kristoffer Dahl
1953 - 1955 Håkon Hetty
1955 - 1957 Åge Schultzen
1957 - 1960 Harry Lindberg
1960 - 1962 Arne Schultzen
1962 - 1964 Einar Pedersen
1964 - 1966 Arne Kopperud
1966 - 1968 Adler Schultzen
1968 - 1969 Kåre Rønningen
1969 - 1971 Svein E. Andersen
1971 - 1973 Ulf Wold Larsen
1973 - 1975 Terje Solli
1975 - 1977 Kåre Hagel
1977 - 1981 Terje Solli
1981 - 1985 Ulf Wold Larsen
1985 - 1986 Helle Fretheim
1986 - 1987 Tor Jelstad
1987 - 1989 Arne Willy Elvehjem
1989 - 1993 Kjell Terje Solli
1993 - 1995 Trond Christensen
1995 - 2000* Ragnar Dischler
2000 - 2002 Jan Erik Limm
2002 - 2006 Erling Aaberg
2006 - Nå Steinar Eggum
*årsmøtetidspunkt flyttet
81

Klarinetter/Fløyte
Fra venstre bak:
Marianne K. Soløy, Jan A. Johansen, Rolf Jelstad,
Herdis Schultzen, Frank Schultzen,Randi Ebbestad.
Fra venstre foran:
June K. Hansen, Nina R. Karlsen, Tove Storli.
Ikke med på bilde:
Lise Lotte Hauger, Nina Elisabeth V. Nilsen.
Saksofon
Fra venstre bak: Kine N. Syvertsen, Kari H. Pettersen, Ole Martin Rockstad,
Eva Anita Tonheim, Grethe Bøe Hauger.
Fra venstre foran:
Asbjørn Emil Husmo, Erling Aaberg.
Her er de som i dag spiller i
Trompet
Fra venstre:
Kristian Lauritsen, Jorunn Kristiansen,
Vilde Schultzen, Ragnar Værholm Dischler,
Ulf Schultzen.
Bariton
Fra venstre:
Kari Fretheim, Arne Egil Halvorsen
82

Drammens Glassverks Musikkorps
Trombone
Fra venstre:
Morten Karlsen, Einar Pedersen,
Trond Christensen
Slagverk
Fra venstre:
Tom Lokshall, Egil Andersen, Tor Jelstad
83
Valthorn
Fra venstre:
Ellen K. Rikheim og Steinar Eggum
Ikke med på bilde:
Morten Høymose
Tuba
Fra venstre:
John Aleksander L. Hansen, Kjell Terje Solli,
Øystein Moursund

Denne beretningen er i det vesentlige videreføring av tidligere jubileumsberetninger.
Arbeidet har derfor for en stor del bestått i å redigere fortellingen om korpset gjennom de første 90 år, ledsage
dette med bilder fra et rikholdig arkiv og utarbeide noen nye kapitler som også omhandler de 10 siste årene. Vi
har lagt vekt på å beholde alt som tidligere er skrevet ned og retter en stor takk til alle som har sørget for at
korpsets historie i skrift og bilder gjennom 100 år er dokumentert.
Redaksjonen
Februar 2009
84