Vedlegg, Sluttrapport forbetringsprogrammet klinikk ... - Helse Fonna

Sluttrapport 

Forbetringsprogrammet i Klinikk for psykisk helsevern 

Helse Fonna – oktober 2011

Innhald 

1. Oppsummering av arbeidet ...................................................................................................... 4 

2. Bakgrunn for arbeidet ............................................................................................................... 6 

2.1. Tilsynssak ............................................................................................................................. 6 

2.2. Gjennomgang av Klinikk for psykisk helsevern i 2010 ........................................................... 6 

3. Organisering og gjennomføring av forbetringsprogrammet ....................................................... 7 

3.1. Programorganisering ............................................................................................................ 7 

3.2. Mål for programmet .............................................................................................................. 9 

3.3. Gjennomføring av program- og prosjektaktivitetar ................................................................ 9 

3.4. Erfaringar med organisering og gjennomføring av programmet .......................................... 10 

4. Presentasjon av dei ulike prosjekta ........................................................................................ 13 

4.1. Prosjekt: Organisasjon, leiing og rapportering .................................................................... 13 

4.2. Prosjekt: Styrke journalføringen .......................................................................................... 15 

4.3. Prosjekt: Kompetanse i klinikken ........................................................................................ 16 

4.4. Prosjekt: Kommunikasjon og samhandling ......................................................................... 18 

4.5. Prosjekt: Felles behandlingsprosessar ............................................................................... 20 

4.6. Prosjekt: Handtering av avvik og uønska hendingar ........................................................... 22 

5. Kritiske suksessfaktorar og risikoar ........................................................................................ 24 

5.1. Kritiske suksessfaktorar ...................................................................................................... 24 

5.2. Risikoar .............................................................................................................................. 25 

6. Organisering av gjenståande aktivitetar frå forbetringsprogrammet ........................................ 27 

7. Vedlegg .................................................................................................................................. 28 

7.1. Prosjektbeskrivingar – prosjekt 1- 6 .................................................................................... 28 

Sluttrapport - Forbetringsprogrammet i Klinikk for psykisk helsevern 

3

1. Oppsummering av arbeidet 

Med utgangspunkt i tilsynssak i Klinikk for psykisk helsevern i februar 2010 og etterfølgjande 

gjennomgang av drifta ved klinikken i 2010, er det gjennomført eit heilskapeleg forbetringsprogram i 

klinikken. Målet med programmet har vore å forbetre dei kritikkverdige tilhøva og arbeide med 

områder som har eit tydeleg forbetringspotensial i klinikken. Arbeidet med gjennomgangen av 

klinikken blei initiert av styret til Helse Fonna. Gjennomgang avdekka blant anna avvik frå god fagleg 

standard innan diagnostisering, journalføring og behandling, sviktande internkontroll, behov for meir 

fagleg leiing, uklare rollar og ansvarsdeling, mangelfulle rutinar og svak kultur for faglege diskusjonar. 

Det er sjeldan at enkelthendingar som denne tilsynssaka er basert på resulterar i slike store initiativ. 

Denne tilsynssaka konkluderte blant anna med systemrelatert svikt. Styret og administrasjonen fann 

det difor naudsynt at det var det viktig å få gjort ein slik gjennomgang av heile drifta i klinikken, for å 

avdekke feil og manglar og legge til rette for forbetring. 

Basert på resultat av gjennomgangen av klinikken blei forbetringsprogrammet satt i drift i februar 

2011, med eit overordna mål om å lukke identifiserte avvik og starte arbeidet med å heve den 

faglege standarden i arbeidet som blir utført i klinikken. Seks prosjekt blei oppretta under ein 

programorganisasjon, med brei representasjon frå tilsette i klinikken, både frå ulike faggrupper, dei 

forskjellige geografiske einingane, tillitsvalde, verneteneste og brukarrepresentantar. Medlemmar i 

programstyret og enkelte prosjektleiarar var representantar utanfrå klinikken. Målet med denne 

organiseringa var å sikre gode innspel frå andre delar av føretaket, samt å bidra til at løysingar og 

tiltak gjennom forbetringsprogrammet også kan bli ein del av arbeidskvardagen i dei øvrige einingane 

i helseføretaket. 

Dei ulike prosjekta har hatt noko forskjellig arbeidsform. Måten å utarbeida løysingar og forslag til 

tiltak har variert frå at heile grupper har jobba fram løysingar i fellesskap til at arbeidet har vore 

organisert gjennom mindre arbeidsgrupper eller delleveransar frå enkeltpersonar. For det endelege 

resultatet er det viktig å presisere at det er alle deltakarane i dei ulike prosjektgruppene som står bak 

leveransane. Leveransar frå dei ulike prosjekta har og ulik karakter. For eksempel er det utarbeida 

både retningslinjer, nye eller bearbeida prosedyrar og arbeidsprosessar, forslag til tiltak, forslag til 

implementeringsplanar og gjennomført opplæringstiltak og kurs i klinikken. 

Tre av dei seks prosjekta er avslutta. Gjenståande aktivitetar i dei tre andre prosjekta vil i hovudsak 

gjennomførast denne hausten, medan eit prosjekt har planlagde aktivitetar til og med mars 2012. I 

denne prosjektperioden vil seksjonsleiargruppa i klinikken fungere som styringsgruppe og det skal 

månadleg rapporterast på resultat og framdrift til viseadministrerande direktør og fagdirektør i Helse 

Fonna. 

Rapport frå 

Helsetilsynet 

Gjennomgang av 

klinikk 

Forbetringsprogrammet 


Gjenståande 

arbeid 

Implementering 

Figuren over syner dei overordna aktivitetane omkring forbetringsprogrammet. Det markerte området 

i illustrasjonen syner noverande status. I tida framover er det viktig at gjenståande prosjektaktivitetar 

blir ferdigstilt og at oppgåver som no er overført til klinikken si ordinære drift blir følgt tett opp 

framover, spesielt frå føretaks- og klinikkleiinga, for å sikre etterleving. 

Okt. 2011 

4

Tilsette i klinikken og elles i føretaket har i heile perioden til forbetringsprogrammet arbeida godt 

saman etter gjeldande prosjektplanar. Samarbeid mellom tilsette frå ulike seksjonar har kopla dei 

forskjellige geografiske einingane i klinikken tettare saman. Vidare har prosjekta realisert synergiar 

gjennom deira funksjon som brubyggjar mellom seksjonane. Det eksisterar mykje god 

dokumentasjon i klinikken som prosjekta har samla inn og omgjort til felles offisielle dokument, 

prosessar, prosedyrar, rettleiarar og informasjonsbrosjyrar. 

Som oppfølging og vidareføring av gjennomgangen i Klinikk for psykisk helsevern har det i 

forbetringsarbeidet også vore nytta prosessbistand frå konsulentselskapet PwC. 


5

2. Bakgrunn for arbeidet 

2.1. Tilsynssak 

Helsetilsynet i Hordaland leverte 26.02.2010 ein rapport etter ein tilsynssak ved Haugesund sjukehus 

og Haugaland distriktspsykiatriske senter (DPS) ved Klinikk for psykisk helsevern i Helse Fonna HF. 

Tilsynet blei gjort etter at ein privatpraktiserande avtalespesialist meldte inn ein sak om feilbehandling 

av ein pasient. I rapporten konkluderar Helsetilsynet med at pasienten ikkje har fått forsvarleg 

utgreiing, diagnostisering og behandling. Helsetilsynet beskriv svikten som systemrelatert meir enn 

eit resultat av svikt frå enkelte spesialistar. Styret blei orientert om denne saka i styremøtet 12.mars 

2010, styresak 16/10 og 24/10. 

2.2. Gjennomgang av Klinikk for psykisk helsevern i 2010 

På bakgrunn av denne tilsynssaka engasjerte styret i Helse Fonna HF konsulentselskapet PwC for å 

gjennomgå drifta ved klinikken. Det blei avdekka problemområder og foreslått løysingar for å sikre 

god drift av klinikken. Rapporten fokuserte på kritikkverdige tilhøve og områder der det var 

moglegheitar for forbetring. I arbeidet blei det gått gjennom pasientjournalar og ei rekkje dokument, i 

tillegg intervjua eit utval tilsette og samarbeidspartnarar til klinikken. 

Like etter presentasjonen av resultata frå rapporten i desember 2010 gjekk Helse Fonna HF i gang 

med arbeidet rundt korleis dei skulle organisere eit forbetringsarbeid i Klinikk for psykisk helsevern. 

Føretaket valde å organisere alle tiltaka som skulle settast i verk gjennom eit heilskapeleg program. 

Programmet skulle bidra til å heve kvaliteten på pasientarbeidet, styrke den faglege leiinga, etablere 

felles rutinar for alle seksjonar og klargjera rolla til leiarane i Klinikk for psykisk helsevern. 

Programmet starta opp i februar 2011. Nokre prosjekt er avslutta, medan andre har gjenståande 

prosjektaktivitetar som vil fortsetje denne hausten og utover vinteren 2012. Målet har heile tida vore å 

implementera arbeidet og resultata i linjeorganisasjonen, og at det målretta programmet innan 

rimeleg tid skulle overførast til linja. 

Referanse til styresaker: 

Styremøte 24.03.2010 - saksnr. 27/10 – Tilsynssak i Klinikk for psykisk helsevern 

Styremøte 08.12.2010 - saksnr. 86/10 – Rapport gjennomgang av klinikk for psykisk helsevern 


6

3. Organisering og gjennomføring av forbetringsprogrammet 

3.1. Programorganisering 

1. 

Organisasjon, 

leiing og 

rapportering 

Marianne Lund 

Anderssen 

Referansegruppe 

2. 

Styrke 

journalarbeidet/ 

journalføring 

Oddbjørn Hove 

Programkoordinator PwC 

Programeigar: 

Administrerande direktør Kari Ugland 

Prosjekteigar 

Adm.dir 

Programstyre 

Vise.adm 

Klinikkdirektør somatikk 

Fagdirektør 

Repr frå tillitsvalgte 

Repr frå verneteneste 

3. 

Kompetanse i 

klinikken 

Hege Lægreid 

Røssland 

Programleiar / 

programkontor 

Klinikkdirektør 

Programeigar har hatt ansvar for: 

• Sikre at programmet sine planar og leveransar har vore i samsvar med oppdraget frå styret 

• Sørge for god kommunikasjon mellom programmet, føretaksleiinga, tillitsvalde og styret 

• Definere programmet sitt overordna mål og strategi 

Programstyret er samansatt av: 

Viseadministrerande direktør Olav Klausen 

HR-direktør Helga Stautland Onarheim 

Fagdirektør Kjellfrid Laugaland 

Klinikkdirektør Laila Nemeth 

Unio/NSF Tove Martha Callaghan 

Hovudverneombud Randi Broch Guddal 

Brukarrepresentant Øyvind Bjelland 

4. 

Kommunikasjon 

og samhandling 

Knut Arne 

Askeland 

Klinikkdirektør Marianne Lund Anderssen har representert programkontoret og prosjekta i 

programstyret, med bistand frå programkoordinator. 


Operativ leiargruppe 

Seksjonsleiarar 

5. 

Felles 

behandlings - 

prosessar 

Kenneth Eikeset 

6. 

Handtering av 

avvik og uønska 

hendingar 

Tomas Jönson 

Tiltak 1 

Tiltak 2 

Tiltak 3 

Tiltak 4 

……. 

……. 

7

Programstyret har hatt ansvar for: 

• Godkjenning av programdirektiv og omfang. 

• Behandling og godkjenning av endringar i programmet sitt omfang 

• Godkjenning av programmet sine resultat ved kvar milepæl, ta nødvendige avgjersler i 

programmet. 

• Sjå til og sørgje for at dei rette personellressursane og økonomiske ressursar blir stilt til 

disposisjon for programmet. 

• Overvake framdrift i høve til programplanen 

• Forankre føretaksrelaterte avgjersler i heile organisasjonen 

• Formelt lukke programmet, så snart alle leveransar er akseptert og alle programaktivitetar er 

utført. 

Programkontoret har bestått av: 

Programleiar - klinikkdirektør Marianne Lund Anderssen 

Programkoordinator - Ørjan Andersen (konsulent PwC) 

Programkontoret har hatt ansvar for: 

• Leiing av programmet og overordna styring av prosjekta, samt sikre nødvendig koordinering 

av dei ulike prosjekta 

• Styre programmet sin løpande aktivitet og framdrift, inkl. statusrapportering til og forankring 

mot programstyret 

• Gjennomføre regelmessige risikovurderingar og handtere avvik frå programplanen 

• Tilføre nødvendig metodikk, kompetanse og støtte i prosjektarbeidet 

• Oppfølging av prosjektmedlemmer og gjere dei i stand til å forankre arbeidet ut mot 

organisasjonen 

• Fungere som sekretariat for programstyret 

• Sørgje for å kvalitetssikre endeleg resultat. 

Prosjektleiar/prosjektgruppene har hatt ansvar for: 

• Definere konkret innhald, omfang og leveransar for prosjektet 

• Styre prosjektet sin løpande aktivitet og framdrift 

• Utarbeiding av alle resultat og delresultat, inkludert kvalitetssikring av desse 

• Rapportere til programkontor etter avtalt rapporteringsstruktur, som inkluderer blant anna 

status på framdrift, risikoar, leveransar, ressursstyring/personelltilgang, etc. 

• Representere klinikken og føretaket, og bidra med tilstrekkeleg kompetanse innanfor 

prosjektområdet 

• Ansvar for å gjennomføre eller planlegge implementering av løysingar som blir utarbeida av 

prosjektet, for eksempel planlegge og gjennomføre nødvendig opplæring der dette er 

relevant. 

Operativ leiargruppe – Seksjonsleiarar i Klinikk for psykisk helsevern 

• Sørgje for nødvendig prioritering av arbeidet i seksjonane 

• Bistå med avklaringar knytt til praktisk gjennomføring av aktivitetar inn mot dei enkelte 

seksjonar 

• Koordinering av eigne personellressursar i utviklingsarbeidet 

• Sørgje for tilstrekkeleg forankring av felles løysingar på seksjonsnivå 


8

Om dei ulike prosjekta i programmet 

Programmet har vore organisert med seks underliggande prosjekt. Alle prosjekta har samla sett 

representert og arbeida med dei forholda som er belyst i PwC-rapporten og den etterfølgjande 

handlingsplan som vart utarbeida av Helse Fonna. Handlingsplanen som blei presentert på 

styremøtet 15.12.2010 (saksnr. 92/10, vedlegg 1) blei brukt som utgangspunkt for vidare 

organisering av programmet, og til å definere innhaldet i arbeidet for dei enkelte prosjekta. 

Prosjektgruppene blei samansatt slik at prosjekta sitt faglege innhald, personalmessige 

konsekvensar og brukarperspektivet har blitt teke omsyn til. Prosjektgruppene har bestått av både 

representantar frå klinikken og eksterne bidragsytarar utanfor klinikken. 

3.2. Mål for programmet 

Programmet sette seg ambisiøse mål. Mange av endringane som skjer og som skal skje i tida 

framover er omfattande og dette vil krevje at heile organisasjonen bidreg aktivt. Å sikre god kvalitet i 

klinikken er noko som alle medarbeidarar skal vera ein naturleg del av. Felles ambisiøse mål skal 

vera med å sikre ei tydeleg retning og gi motivasjon til å gjennomføre endringar på både kort og lang 

sikt i klinikken. 

Programmet sine målsettingar for 2011 : 

• Starte opp arbeidet med å lukke dei avvika som blei identifisert i gjennomgangen av klinikken 

i 2010 

• Sikre at det skal ytast fagleg forsvarlege helsetenester 

• Heve den faglege standarden 

• Gi ei opplevd forbetring i kommunikasjon og tenester til pasientane, pårørande og andre 

samarbeidsaktørar 

• Tydeleggjera rolla til leiarar, organisasjon, myndigheit og ansvar 

• Alle i klinikken skal ha ein felles oppfatning om målsettingar for verksemda og kjennskap til 

endringsprosessane 

• Brukarorganisasjonar skal involverast og oppleve både vilje og evne til forbetring i 

pasientarbeid og kommunikasjon 

• Arbeid for felles faglege prosesser skal være initiert 

• Programmet skal ha etablert ein plan for korleis klinikken skal nå sine langsiktig mål 

3.3. Gjennomføring av program- og prosjektaktivitetar 

Alle prosjekta brukte i oppstarten noko tid på å bearbeide mandat, mål for arbeidet og utarbeida så 

detaljerte prosjektplanar som råd. Etter utarbeiding vart desse presentert for og godkjent av 

programstyret. Prosjekta har arbeida etter desse prosjektplanane, men undervegs i arbeidet har det i 


9

nokre tilfeller blitt lagt til, flytta på oppgåver mellom ulike prosjekt eller nedprioritert enkeltoppgåver til 

fordel for andre prosjektoppgåver som har vore meir tidkrevjande. 

Målet med oppdelinga i dei seks ulike prosjektgruppene var å sikre at det vart satt eit spissa fokus på 

dei ulike utfordringsområda og gjennom dette sørgje for ein brei representasjon frå heile klinikken i 

forbetringsarbeidet. Risikoen med ei slik oppdeling i mange ulike prosjekt ha vore knytt til potensielt 

manglande kommunikasjon mellom prosjekta på overlappande oppgåver og problemstillingar, 

avhengigheitar i leveransar mellom prosjekta som påverkar framdrift og resultat, i tillegg til faktisk 

kapasitet rundt deltaking i dei ulike prosjekta frå tilsette i klinikken. Tilgjengeleg kompetanse og 

kapasitet for å fylle prosjektleiarrolla er også utfordrande. I hovudsak har det gjennom dei ulike 

prosjekta blitt avklara forholdsvis tidleg kvar dei ulike prosjektoppgåvene eller problemstillingane 

skulle plasserast i den valde organiseringa, men dette er noko som også har blitt justert mellom 

prosjekta undervegs i arbeidet. 

Dei enkelte prosjekta fekk sjølve bestemme korleis dei ville gjennomføre sine prosjektaktivitetar. 

Nokre prosjekt gjennomførte det meste av aktiviteten berre gjennom felles prosjektmøtar, medan 

andre prosjekt etablerte mindre arbeidsgrupper eller fordelte oppgåver til enkeltpersonar som 

deretter blei presentert og ferdigbehandla i prosjektgruppa. Frekvens på møta, tidspunkt, lengde og 

plassering av møta vart også bestemt av dei enkelte prosjekta. 

Tabellen under gir ein status på gjennomført møteaktivitet i programmet og dei ulike prosjekta. Det er 

viktig å presisere at sjølv om nokre prosjekt er avslutta og andre er i sluttfasen, vil det i tida framover 

måtte jobbast aktivt for å sikre at løysingar og tiltak blir gjennomført og etterlevd. Innanfor fleire 

områder som dei ulike prosjekta har arbeida med, må det etablerast regelmessige interne revisjonar 

for å følgje opp prosedyrar, standardar og rutinar. Leiargruppa har eit særskilt ansvar for oppfølginga 

i klinikken. 

Prosjekt Tal møter Sluttdato Gjenståande aktivitet 

Programstyret 5 19.sept 2011 Nei 

Organisasjon, leiing og 

rapportering 


7 22.juni 2011 Handterast gjennom leiargruppa 

Styrke journalføring 8 Nov/des 2011 Ja 

Kompetanse i klinikken 5* 22.juni 2011 Handterast gjennom leiargruppa 

Kommunikasjon og samhandling 8 Nov/des 2011 Ja 

Felles behandlingsprosessar 10 Mars 2012 Ja 

Handtering av avvik og uønska 

hendingar 

4 23.sept Handterast gjennom 

kvalitetsnettverket 

* I tillegg er det gjennomført fleire møter i den mindre arbeidsgruppa til prosjekt ”Kompetanse i klinikken”. 

3.4. Erfaringar med organisering og gjennomføring av programmet 

Det er mange utfordringar knytt til både etablering, gjennomføring og overlevering av resultat til 

program- og prosjektaktivitet. Det blir her peika på ulike områder som kan ha påverka både 

organisering og gjennomføring i positiv og negativ retning. 

Endringar undervegs 

Undervegs i gjennomføring av eit så stort program er det å viktig gjera nødvendige korrigeringar i 

høve til opphavlege planar. Sjølv om endringar i organisering, oppgåver og kven som skal delta kan 

10

påverke framdrift på kort sikt, viser erfaring frå både tidlegare prosjekt og dette programmet at både 

prosessen og resultata kan bli betre når nødvendige korrigeringar blir tekne så tidleg som mogeleg i 

program/prosjektperioden. Dette gjeld også samansetjinga av korrekte prosjektdeltakarar i kvart 

prosjekt. 

Utveljing av deltakarar 

Ein god utveljing av deltakarar (både prosjektleiar og prosjektdeltakarar) i program- og 

prosjektorganisasjonen skal sikre representasjon frå deltakarar som kan bidra med sin kompetanse 

innanfor eit definert prosjektområde. Dei som blir påverka av prosjektresultata skal vera med å 

påverke og gje innspel, jamfør avtalen til helseføretaket om partssamansetjing ved 

prosjektgjennomføring. Gjennom organiseringa av forbetringsprogrammet har det vore 

representasjon frå tillitsvalde og verneteneste, både i programstyret og i ulike prosjekt. Program og 

enkelte prosjekt har også hatt representasjon frå brukarorganisasjonar. Brukarrepresentantane har 

gjennom dei ulike prosjekta bidrege godt med innspel sett frå pasientane sitt perspektiv, både 

gjennom programstyret, prosjekt ”Kommunikasjon og samhandling og ”Felles behandlingsprosessar”. 

Utveljing av prosjektleiarar 

I utveljinga av prosjektleiarar var det viktig å sikre at sentrale leiarar frå klinikken skulle bidra, for å 

sikre eigarskap til løysningane som skulle utarbeidast. Vidare ynskte programeigar at det var 

deltaking også frå andre delar av verksemda for å sikre gode innspel og refleksjonar inn til Klinikk for 

psykisk helsevern, samt at resultat frå forbetringsprogrammet kan bli ein del av kvardagen i heile 

helseføretaket. Denne type breiddedeltaking har i stor grad fungert godt, men oppmøte og aktiv 

deltaking blant medlemmar i programstyret har dessverre vore noko mangelfullt. Helse Fonna må 

jobbe aktivt med vidare avklaringar og tydeleggjera forventningar rundt denne type prosjektdeltaking. 

Fleire prosjektgrupper har også i periodar, og ved enkelte møter hatt mangelfull deltaking, spesielt frå 

medisinarar og psykologar. Ved nokre tilfeller kan ein vera kritisk til at planlegginga av 

møteaktiviteten har kome for tett inn på gjennomføringsdagen, men for dei fleste av prosjekta er 

møtetidspunkt avklara tidleg i prosjektprosessen. 

Ivaretaking av geografisk representasjon 

Ein anna dimensjon rundt organisering og bemanning av prosjektgruppene var ynskje om breidde i 

den geografiske representasjonen frå klinikken. Mykje av kritikken i gjennomgangen i 2010 peika på 

store skilnader mellom dei ulike geografiske einingane, og store kulturelle skilnader i måten 

pasientbehandlinga er organisert. Dei ulike prosjekta har hatt ein brei geografisk representasjon og 

møta har i stor grad blitt gjennomført på dei ulike stadane der klinikken er representert. Det har kome 

noko kritikk på enkelte prosjekt som har arrangert dei fleste møta i Haugesund. Ein hensiktsmessig 

møteplassering for denne klinikken er på Stord for å unngå unødvendig langt reise for representantar 

frå Valen og Odda. 

Kommunikasjon undervegs 

Det var heile tida i programmet og dei enkelte prosjekta påpeika kor viktig det er med løpande 

kommunikasjon, både internt i sjølve prosjektorganisasjonen, samt til alle tilsette og andre som meir 

indirekte aktørar som kan bli påverka av prosessen eller prosjektresultata. I oppstarten vart det 

gjennomført ein presentasjon av arbeidet på alle dei geografiske einingane i klinikken i regi av 

klinikkdirektør og viseadministrerande direktør. Desse møta blei godt mottekne og det gav 

mogelegheit for diskusjon og spørsmål til leiinga. Det vart tidleg i prosessen også utarbeide ein 

kommunikasjonsplan, samt nettsider som skulle oppdaterast med løpande informasjon. Dette 

arbeidet har dessverre blitt nedprioritert og for lite fulgt opp i programperioden. Både programleiing 

og dei enkelte prosjektleiarar må vera aktive i arbeidet med å sikre løpande kommunikasjon av 


11

elevant informasjon. Sjølv om det i periodar ikkje er nokon leveransar eller aktivitet knytt til eit 

prosjekt, er det likevel viktig å sikre løpande kommunikasjon til omgjevnadene, spesielt om arbeidet 

kan direkte påverke arbeidskvardagen til den enkelte medarbeidar. I dette programmet kunne alle 

prosjektdeltakarar vore meir aktive for å sikre kommunikasjon, spesielt ut mot andre tilsette i klinikken 

som ikkje var ein del av prosjektorganisasjonen. Dette er ein like viktig kommunikasjonsarena for å 

synleggjera aktiviteten som skjer i ulike prosjekt, som overordna og felles informasjon til alle tilsette. 

Rapportering 

Rapportering av den løypande prosjektaktiviteten er viktig for å sikre framdrift etter plan og for å 

peike på områder eller oppgåver som krev særskilt fokus. Dei enkelte prosjekt har til kvart 

programstyremøte rapportert på status knytt til framdrift, ressurssituasjon og leveransar. Detaljerte 

rapportering kan vera tidskrevjande og ta opp viktig tid som prosjektgruppene treng til utvikling av 

løysingar. Men for å halde kontroll på tvers av ulike prosjekt og sikre koordinering av ulike leveransar 

som er avhengige av kvarandre, er det viktig med løypande prosjektrapportering. Dei ulike malane 

som er nytta til rapportering kan med fordel nyttast vidare til andre prosjekt, men det må til eit kvart 

prosjekt vurderast kva detaljnivå rapporteringa krev. Prosjekt med knappe tidsfristar og tydelege 

leveransar kan med fordel ha ein meir detaljert rapportering enn prosjekt der leveransane er mindre 

tydelege og førehandsdefinerte. 

Plassering av oppgåver og ansvar i prosjekta 

Undervegs og i etterkant av fleire prosjekt ser vi at ein del aktivitetar med fordel kunne vore plassert i 

andre prosjekt enn der dei i utgangspunktet blei plassert. Spesielt gjeld dette nokre oppgåver til 

prosjektet ”Kompetanse i klinikken” som meir naturleg kunne blitt utført av prosjekt ”Organisasjon, 

leiing og rapportering”, der alle seksjonsleiarane var representert. Forhold knytt til rekruttering, 

kompetanseutvikling og spesialistdekning er alle tema som ligg tett opp til leiarane sin 

arbeidskvardag og som lettast kan vurderast og behandlast gjennom denne gruppa. 

Oppsummering 

Under blir det punktvis oppsummert spesifikke høve eller områder som føretaket og den enkelte 

klinikk må tenkje over ved etablering og gjennomføring av nye program og prosjekt: 

• Sikre tydeleg avklaring med kvar enkelt prosjektleiar rundt krav til framdrift, involvering og 

leveransar frå prosjektet 

• At det blir kommunisert tydeleg til alle aktuelle prosjektdeltakarar rundt deira deltaking og 

arbeidsbelastning i prosjektperioden 

• Bevisst haldning til plassering av møteaktivitet på ulike geografiske einingar 

• Sikre tidleg planlegging av møteaktivitet for å sikre best mogeleg deltaking 

• Korrigere kurs undervegs og tilpasse utarbeida prosjektplanar 

• Sikre løypande kommunikasjon, både knytt til aktivitetar som er eller blir gjennomført og som 

blir forsinka 

• Det må sikrast løypande rapportering med eit hensiktsmessig detaljeringsnivå alt etter kva eit 

prosjekt skal levere 


12

4. Presentasjon av dei ulike prosjekta 

Til kvart prosjekt blir mål og hensikt med prosjektet presentert, deretter kva som er utført og levert frå 

prosjektet og avslutningsvis ei beskriving av gjenståande arbeid og plan for vidare implementering og 

etterleving av resultat i linja. 

4.1. Prosjekt: Organisasjon, leiing og rapportering 

Mål og oppdragsbeskriving 

Gjennom arbeidet skulle prosjektet utarbeide og etablere ein lik type (felles) organisering i klinikken, 

som skal sikre fagleg robustheit i den daglege drifta og klare ansvars- og kommunikasjonsliner innad 

i seksjonane, mellom seksjonar og vidare opp til føretaksleiinga. 

Prosjektet skulle spesifikt utarbeide og implementere løysingar som skulle sikre: 

- Enhetlige rutinar for rapportering i klinikken 

- Organisering som bidreg til tilstrekkeleg fagleg leiing 

- God utvikling av rolla som leiar 

Prosjektdeltakarar 

Navn Stilling/funksjon Seksjon/avdeling 

Prosjektleiar: 

Marianne Lund Anderssen 

Konst. klinikkdirektør Klinikk for psykisk helsevern 

Birthe Blokhus Seksjonsleiar BUP Stord/Kvinnherad 

Marit Kristine Børgesen Seksjonsleiar Alderspsykiatrisk, Hgsd 

Kenneth Eikeset Seksjonsleiar Haugaland DPS 

Elisabeth Anuglen Kalsås Konst. seksjonsleiar Spesialisert sjukehusbehandling, Valen 

Svein Ø. Lauknes Seksjonsleiar Spesialisert sjukehusbehandling, Hgsd 

Lasse Malvin Lesto Konst. seksjonsleiar Stord DPS 

Arnhild Hosås Lura Seksjonsleiar BUP Haugesund 

Hege Lægreid Røssland Seksjonsleiar Folgefonn DPS 

Maren Elise Skogseth Konst. seksjonsleiar Sikkerhet og psykosebehandling, Valen 

Oddbjørn Hove Seksjonsleiar Forskingsseksjonen 

Anne Hilde Bjøntegård Klinikkdirektør Medisinsk serviceklinikk 

Arvid Storegjerde Klinikktillitsvald Klinikk for psykisk helsevern 

Gunnar Johan Rydland Klinikkverneombod Klinikk for psykisk helsevern 

Finn-Arve Åsbu Seksjonsleiar Helse Fonna - HR 

Gjennomføring av prosjektet 

Alle prosjektmøta er gjennomført i forlenginga av seksjonsleiarmøta. I tillegg er det gjennomført to 

heildagsseminar med spesifikke tema. 


13

Leveransar 

Prosjektet har ferdigstilt arbeid knytt til milepælane 2, 4 og 7. Det er påbegynt arbeid med 

milepælane 1 og 3. Prosjektet har i perioden ikkje fått tid til å prioritere dei planlagde milepælane 5 

og 6. 

• Til milepæl 1 ”har etablert rutinar for rapportering og utarbeida mekanismar for internkontroll 

som skal sikre etterleving og effektiv oppfølging” er følgjande utarbeida: 

- Påbegynt strukturering av rapporteringskrav til klinikken, både internt og eksternt 

- Opplegg for oppfølging av rapportering gjennom årshjul, etter mal frå HMS-årshjul 

• Til milepæl 2 ”har etablert eit felles begrepsapparat og arbeida med felles forståing av rolla 

som leiar i klinikken” er følgjande utarbeida: 

- Gjennomført heildagsseminar om leiarrolla 

- Gjennomført heildagsseminar om økonomistyring 

- Gjennomgang fullmaktsmatrise med tilbakemelding om korrigeringar til HR. 

• Til milepæl 3 ”har utarbeida klare stillingsbeskrivingar for alle funksjonar og stilingstypar i 

klinikken” er følgjande utarbeida: 

- Felles gjennomgang av stillingsbeskrivingar som er felles for heile føretaket 

• Til milepæl 4 ”har innført Helse Fonna sin modell for godt fagleg leiarskap på klinikk og 

seksjonsnivå” er følgjande utarbeida: 

- Etablert leiarteam på klinikknivå med klinikkoverlege, klinikkpsykolog og 

kvalitetskoordinator 

- Etablert leiarteam på nærast alle seksjonar i klinikken 

• Til milepæl 7 ”har gjennomgått og vidareutvikla ein felles styringsmodell for klinikken, med 

klare kommunikasjons- og ansvarslinjer og tydeleggjort mandat og formål med alle formelle 

møtearenaer” er følgjande utarbeida: 

- Spesifisering av innhald til alle møtearenaer på klinikknivå 

- Tilbakemelding og strukturering av styringsmodellar (møtearenaer) på dei enkelte 

seksjonane i klinikken. 

Gjenståande arbeid 

Det gjenstår arbeid knytt til fleire av milepælane. Dei viktigast oppgåvene som gjenstår frå 

prosjektplanen er følgjande: 

• Ferdigstille årshjul for rapportering frå klinikken 

• Utarbeide beskrivingar av funksjonar og stillingstypar som blant anna må ligge klar til vidare 

bruk av kompetanseportalen 

• Utarbeide avtalar og løysingar for samarbeid og koordinering av aktivitetar på tvers av 

seksjonane 

• Utarbeide plan for introduksjon av nye leiarar i klinikken 

Seksjonsleiargruppa bør sjølve utarbeide ein plan for gjennomføring og ferdigstilling av desse 

oppgåvene denne hausten. Nokre av oppgåvene kan delegerast til utvalde tilsette i klinikken som 

blant anna har spesifikt ansvar for kompetanseutvikling. 


14

4.2. Prosjekt: Styrke journalføringen 


Rapporten etter gjennomgangen av klinikken identifiserte avvik frå fagleg standard og ein rekkje 

svake punkt knytt til journalarbeidet, samt eit behov for auka kompetanse og felles arbeidsprosessar. 

Prosjektet skal utarbeide like arbeidsprosessar for journalarbeidet i Klinikk for psykisk helsevern. 

Arbeidet skal ta utgangspunkt i å identifisere god praksis og utarbeide felles prosedyrar og 

standardar. Ein viktig del av arbeidet vil vera å etablere tiltak for å sikre kommunikasjon, 

kompetansedeling, opplæring og tiltak for å sikre etterleving. 

Prosjektet skal gjennom arbeidet betre dokumentasjonen av heile pasientforløpet, herunder inntak, 

undersøkelsar og testar, behandlingsplanar, metodeval, tverrfaglige diskusjonar, evaluering, epikrise 

og kommunikasjon med førstelinetenesta. 

Det skal utarbeidast kvalitetssikringsverktøy for å sikre god journalpraksis i arbeidskvardagen. 




Seksjonsleiar/ 

Seksjon for forskning på psykisk helse 


Psykologspesialist, phd 

Bodil Vik Overlege Stord DPS 

Heine Hagenberg Klinikkpsykolog Spesialisert sjukehusbehandling, Hgsd 

Margareth Heimdal Psykiatrisk sjukepleiar Spesialisert sjukehusbehandling, Hgsd 

Tone Elise Henriksen Klinikkoverlege Folgefonn DPS 

Grethe Lillebråthen Psykologspesialist BUP Haugesund 

Lucie Christensen Berge Jurist Helse Fonna 


Milepælar er blitt utarbeidet, grundig diskutert og aktivitetar er deretter fordelt til enkeltpersonar eller 

små grupper. Etterkvart som leveransane har starta å ta form er dei tekne opp i prosjektmøta og 

Sharepoint der prosjektmedlemmane har gitt tilbakemeldingar. Det er gjennomført 8 prosjektmøter, 

samt mykje korrespondanse via e-post. Prosjektet har no kome så langt at dei har valt å sluttføre dei 

siste leveransane via korrespondanse på e-post, uten fleire fysiske møter. 

Leveransar 

Prosjektet har ferdigstilt milepælene 1, 2 og 9. Desse milepælane omhandler følgjande områder: 

• I milepæl 1 ”Når plan for gjennomføring er utarbeida” er det utarbeida følgjande: 

- Prosjektplan 

• I milepæl 2 ”Når internopplæring i journalforskriften, pasientrettighetsloven og psykisk 

helsevernloven er gjennomført iht. godkjent opplæringsplan” er det utarbeida følgjande: 

- Internopplæring gjennomført i august/september i Haugesund, Stord og Valen 

• I milepæl 9 ”Når prosedyre felles standard for dokumentasjon ved rettigheitsvurderingar er 

utarbeida og implementert i klinikken” er det utarbeida følgjande: 


- Prosedyre for felles standard for dokumentasjon ved rettigheitsvurderingar er 

utarbeida og finnes i DIPS. 

Dei andre milepælane er under arbeid og vil fortløpande implementerast i linja i løpet av hausten 

2011. Implementering av ferdigstilte leveransar vil bli gjennomført av linjeleiinga. 


15

4.3. Prosjekt: Kompetanse i klinikken 


Rekrutterings- og heilskapelege kompetanseplanar for å tiltrekke, utvikle og behalde nødvendig 

kompetanse i klinikken har ikkje vore tilstrekkeleg utvikla, nytta eller gjort felles i klinikken. 

Prosjektet skulle utarbeide ein plan og setje i verk tiltak for korleis klinikken best mogeleg skal 

tiltrekke seg rett og nødvendig kompetanse. Det skulle utarbeidast ein tydeleg tilnærming til korleis 

ulike yrkesgrupper skulle få best mogeleg fagleg utvikling som treff klinikken sitt faktiske behov. 




Hege Lægreid Røssland 

Seksjonsleiar Folgefonn DPS 

Harald Korsedal Konsulent Stab klinikkdirektør - Haugesund 

Aud Handeland Konsulent Stab klinikkdirektør - Valen 

Randi Engløkk Overlege Seksjon for spesialisert behandling, Hgsd 

Karl Heinz Escher Overlege Sikkerhet og psykosebehandling, Valen 

Dagur Bjarnason LIS-lege Haugaland DPS 

Knut Halfdan Leseth LIS-lege Sikkerhet og psykosebehandling, Valen 

Eirik Johnsen Sosionom Spesialisert behandling, Valen 

Synnøve Bredal Bjelland Fagutviklingssykepleier Haugaland DPS 

Åse Berit Rolland Tillitsvald NSF Haugaland DPS 

Anne Karin Fossdal 1.konsulent Helse Fonna - HR 


Dei blei først utarbeida prosjektbeskriving, milepælar og tilhøyrande aktivitetar. I tillegg til den store 

prosjektgruppa, blei det etablert ei mindre arbeidsgruppe som utarbeida analysar og forslag til 

løysingar som blei presentert og diskutert i prosjektgruppa. Alle prosjektmøter er gjennomført på 

Stord DPS. 

Leveransar 

Prosjektet har arbeida med alle milepælane frå prosjektplanen, men det gjenstår noko arbeid for å 

sikre god implementering i klinikken og avklaringar i leiargruppa knytt til enkelte tiltak. 

• Til milepæl 1 ”Har skaffe ein oversikt over tilgjengeleg spesialistkompetanse i klinikken, gjort 

vurderingar om behovet og utarbeida ei plan for korleis klinikken best mogleg skal oppnå 

ynskja kompetansenivå” er følgjande arbeid utført: 

- Gjennomført analyse og samanstilling av behandlardekning i klinikken 

- Utarbeida ulike forslag til tiltak for å sikre auka behandlarkapasitet 

- Foreslått utgreiing om utvikling av eit 3-årig utdanningsløp på Valen i samarbeid med 

Folgefinn DPS. 

• Til milepæl 2 ”har gjennomgått plan for undervisning og oppfølging av LIS-legar, turnuslegar 

og nytilsette og utarbeida mekanismar for internkontroll som skal sikre etterleving” er 

følgjande arbeid utført i prosjektet: 


16

- Utarbeida forslag til tiltak for betring av undervisningsopplegget, både gjennom meir 

strukturert tilnærming til undervisninga og gjennom auka samarbeid/kommunikasjon 

med andre fagmiljø utanfor Helse Fonna. 

• Til milepæl 3 ”har utarbeida plan og skisse for utviklinga av kompetanseplanar for 

behandlarar. Desse må vera tett kobla opp mot dei enkelte behandlingsforløp i klinikken.” er 

følgjande utført: 

- Gjennomgang av innhald og funksjonalitet til kompetanseportalen og deretter 

utarbeida forslag til plan for vidare innføring og bruk av kompetanseportalen i 

klinikken. 

• Til milepæl 5 ”har utarbeida handlingsplan for rekruttering som er gjeldande for Klinikk for 

psykisk helsevern og som baserar seg på ein heilskapeleg rekrutteringsstrategi i føretaket” er 

følgjande arbeid utført: 

- Utarbeida forslag til opplegg for handtering av rekruttering innan BUP-feltet. 


Alle innspel frå dette prosjektet må handterast og vidare avgjerast i klinikken si leiargruppe, for 

deretter fortløpande å verte implementerte i dagleg drift. Prosjektet blei avslutta før sommarferien. 

Prosjektet har utarbeida forslag til tiltak som både må handterast på kort og lang sikt. Fleire av desse 

tiltaka vil også vera avhengig av tilslutning og behandling på føretaksnivå, gjennom administrerande 

direktør og HR-avdelinga. 

Utarbeida handlingsplan frå prosjektet: 

Utfordring Handling/tiltak Ansvar Tidspunkt 

Manglar mål for 

overlegedekning 


Gjera vedtak om mål for overlegedekning Adm.dir, kl.dir, 

kl.overlege 

Okt 2011 

Manglar heimlar for overlegar Søkja om 1 heimel pr. år til mål er nådd Adm.dir og kl.dir 2012 

Sårbarheit i små einingar ved Utarbeide plan for omdisponering 

Kl.dir, Seksj.leiarar, Nov 2011 

fråvær 

Lage smidige rutinar for bestilling frå byrå 

TV og HR. 

Store problem med 

Tilsetting via rekrutterigsbyrå 

HR, kl.dir, adm.dir Okt 2011 

rekruttering av legar 

Vurdere prosjektstillingar eller 

”rekrutteringspakke” for spesielle 

lokasjonar (td.BUP) 

(2012) 

Manglande langsiktig strategi Betring av LIS-løpet. Vurdere innspel frå 

LIS-legane 

Søkje 3-årig løp på Valen 

Studentar og turnusordningar Prioritera studentar 

Innføring av 

kompetanseportalen 

Søkja om turnusplassering på Valen 

Ferievikariat for legestudent og psykolog 

Utarbeida tidsplan for implementering 

Sette av ressursar for opplæring av leiarar 

Kartlegge funksjonar og rollar i 

seksjonane med utgangspunkt i 

behandlingskjeder 

Kl.overlege, 

und.utval, kl.dir 

Seksj.overlege, 

kl.overlege, 

seksj.leiar, kl.dir 

HR-dir 

Leiarteam, fag.spl 

Okt 2012 

Des 2011 

Feb. 2012 

Okt 2011 

Okt-nov 

2011 

Nov-des 

2011 

17

4.4. Prosjekt: Kommunikasjon og samhandling 


Dette prosjektet har teke utgangspunkt i beste praksis og etablert rutinar og prosess for 

kommunikasjon mellom klinikk og primærhelsetenesta. Prosjektet skal vidare beskrive rutinar som 

sikrar brukarmedverknad jmf. tiltak i handlingsplan, samt sikre god samhandling med øvrige 

relevante aktørar. Det skal vidare utarbeidast felles prosedyrar for god samhandling, kontaktpunkt og 

dialog internt i klinikken. 

Prosjektet skal bidra til å gi ei opplevd forbetring i kommunikasjon og tenester til pasientane, 

pårørande og andre samarbeidsaktørar som blant anna fastlegane. Brukarorganisasjonar skal 

involverast og oppleve både vilje og evne til forbetring i pasientarbeid og kommunikasjon. Alle i 

klinikken skal ha ein felles oppfatning om målsettingar for verksemda og kjennskap til 

endringsprosessane. 




Knut Arne Askeland 

Samhandlingssjef Helse Fonna 

Eivind Grasdal Sosionom Stord DPS 

Arne Andreas Døske Psykologspesialist Poliklinikk Haugaland DPS 

Marit Myklebust Overlege Haugaland DPS 

Martha-Christin Pedersen Psykiatrisk sjukepleiar Haugaland DPS 

Sigrid Bøthun Funksjonsleiar LMS Spesialisert sjukehusbehandling, Valen 

Stina Steingildra Komumunikasjonrådgjevar Kommunikasjonseininga 

Katrin Wegner Konsulent Stab klinikkdirektør 

Sandra Waage Brukerrepresentant Oppnemnd av brukarutvalet 

Mari Jordal Tillitsvald FO 

Asle Teigen Verneombod Verneteneste (Valen) 


Milepælar er utarbeida, grundig diskutert og aktivitetar er fordelt til mindre arbeidsgrupper. Det er 

gjennomført 8 prosjektmøter, samt fleire arbeidsmøter i dei enkelte arbeidsgruppene. Prosjektmøta 

har i stor grad blitt nytta til gjennomgang av delleveransar og hovudleveransar frå dei ulike gruppene, 

for å sikre forankring og kvalitet. 

Leveransar 

Prosjektet har ferdigstilt milepælane 1, 4, 5 og 7, med unntak av tiltak 1.2 ”Etablere 

brukarundersøkingar” under milepæl 1. Desse milepælane omhandler følgjande områder: 

• I milepæl 1 ”Når plan for å auke klinikken si tilgjengelegheit overfor brukarane er utarbeida” er 

det utarbeida følgjande: 

- Innstilling til lyttetelefonen 

- Forslag til prosedyre for handtering av henvendingar 

• I milepæl 4 ”Når felles rutiner/sjekklister for kommunikasjon med pasient/pårørende er 

etablert og opplæring er gjennomført iht. godkjent opplæringsplan” er det utarbeida følgjande: 

- Felles rettleiar ”Pårørande som ressurs” 


18

- Serviceerklæring 

- Informasjonsbrosjyre til pårørande 

• I milepæl 5 ”Når plan med tiltak for å betre den administrative informasjonsflyten er utarbeida” 

er det utarbeida følgjande: 

- Tiltaksplan for kvalitetsforbetring innan intern kommunikasjon 

• I milepæl 7 ”Når plan med tiltak for å betra den pasientretta kommunikasjonsflyten er 

utarbeida” er det utarbeida følgjande: 


- Prosedyre for overføringsnotat 

- Retningslinje for overføring av pasientar internt 

- Prinsippdokument for bruk av seksjonsovergripande og tverrfaglige kliniske 

konferansar 

Milepæl 11 er ikkje ferdigstilt, men det er utarbeida plan for ferdigstilling i løpet av hausten 2011. 

Milepælane 2, 3, 6, 8, 10 og 12 omhandlar hovudsakeleg implementering av ferdigstilte tiltak og vil 

fortløpende implementerast hausten 2011. Milepæl 9 ”Når struktur for faglige nettverk og et 

overordna fagråd er re-etablert i klinikken” blei i prosjektperioden overført til prosjektet ”Organisasjon, 

leiing og rapportering”. 


19

4.5. Prosjekt: Felles behandlingsprosessar 


Prosjektet skal utarbeide ein gjennomføringsplan for etablering av felles prosedyrar og prosesser i 

pasientbehandlinga. Prosjektet skal gjennom ein risikobasert tilnærming identifisere nødvendige 

områder der det er nødvendig med felles arbeidsprosessar. Prosjektet må nytte tidlegare etablerte og 

anerkjente prosessar og gjera desse felles. Gjennomføringsplanen skal beskrive både analyse-, 

gjennomførings-, og evalueringsfase. Prosjektet skal koordinere og gjennomføre utarbeiding av felles 

prosessar i klinikken. 

Det er forskjellige prosedyrar internt i klinikken. Tidlegare har det vore ambisjonar om utarbeiding av 

felles prosedyrar i klinikken, men få faglige prosedyrar er etablert og det har vore lite samarbeid 

mellom seksjonane i klinikken. Manglande felles prosedyrar og manglande internkontroll kan 

medføre auka risiko i pasientbehandlinga. 

Prosjektet skulle utarbeide ei beskriving av behandlingsforløp for psykosepasientar som sikrar eit 

heilskapleg behandlingsforløp prega av kontinuitet og kvalitet for den enkelte pasient. Beskrivinga 

skal danne grunnlag for utvikling av standardiserte behandlingsforløp for alle pasientgrupper i 

klinikken. Det må også gjerast ei prioritering av kva behandlingsforløp klinikken har mest behov for å 

utarbeide den næraste tida. 

Prosjektet skal utarbeide ei felles tilnærming til dei ulike behandlingsforløpa som skal sikre: 

• Lik prosess knytt til diagnostisering av pasientar 

• Rett fordeling av pasientar mellom einingar i klinikken 

• Lik praksis i bruk av tvang mellom einingane i klinikken 





Seksjonsleiar Haugaland DPS/Karmøy DPS 

Halldis Økland Lier Overlege Forskingsseksjonen 

Aina Budal Psykiatrisk sjukepleiar/funksjonsleiar Karmøy DPS 

Dagrun Haga Psykologspesialist Stord DPS 

Louise Sandve Psykologspesialist Haugaland DPS 

Sissel Øritsland Overlege BUP Haugesund 

Gerd Flattun Lilleng Psykologspesialist Sikkerhet og psykosebehandling, Valen 

Torill Storhaug Fotland Fagutviklingssjukepleiar Sikkerhet og psykosebehandling, Valen 

Inger Karin Røssland Psykiatrisk sjukepleiar Sikkerhet og psykosebehandling, Valen 

Kjellfrid Laugaland Fagdirektør Helse Fonna 

Anne Cathrin Handeland Overlege Spesialisert sjukehusbehandling, Valen 

Leif Martin Ostling Overlege Spesialisert behandling, Hgsd 

Anita Eide Brukarrepresentant Mental Helse Haugesund 


Prosjektet valde i ein tidleg fase å rette fokus på utgreiing og diagnostikk i løpet av vår/sommar 2011 

og deretter sjå på de gjenståande områda hausten 2011 og vinteren 2012. Milepælar er utarbeida, 

grundig diskutert og aktivitetar er deretter fordelt til enkeltpersonar eller små grupper. Prosjektet har 

valt å gjennomføre fleire heildagssamlingar der ulike problemstillingar har blitt grundig diskutert, samt 

at prosjektmedlemmane har kunna arbeida lettare saman. Det er gjennomført til saman 10 


20

prosjektmøter, samt at prosjektmedlemmene har arbeida med sine leveransar i små eller større 

arbeidsgrupper. Prosjektmøta har i stor grad blitt nytta som arbeidsmøter og til gjennomgang av 

delleveransar og hovudleveransar frå dei ulike gruppene, for å sikre forankring og kvalitet. 

Leveransar 

Prosjektet har ferdigstilt milepælane 1, 2, 3, 4, 5 og 6. Disse milepælane omhandlar følgjande 

områder: 

• I milepæl 1 ”Når plan for arbeidet er utarbeida” er det utarbeida følgjande: 


• I milepæl 2 ”Når standard for gjennomføring av somatiske undersøkingar er ferdig utarbeida” 

er det utarbeida følgjande: 

- Standard for somatiske undersøkingar 

• I milepæl 3 ”Når standard for gjennomføring av kliniske intervju er ferdig utarbeida” er det 

utarbeida følgjande: 

- Standard for gjennomføring av klinisk intervju 

- Standard for innkomst sjukepleie 

• I milepæl 4 ”Når anbefalt standard og sjekkliste for psykometriske testar er utarbeida” er det 


- Dokument ferdig utarbeida, men dette vert no kvalitetssikra. Forventar at det ligg klart i 

prosedyrehandbok i løpet av oktober månad 

• I milepæl 5 ”Når generelle regler/prinsipp i en diagnostisk prosess er utarbeida 

(drøftingsmøter i kompliserte saker, tidsaspekt, brukarmedverknad, legge frem diagnose, 

etc.)” er det utarbeida følgjande: 

- Standard for diagnostisering. Prosedyren er ferdig, men under tilpassing i 

prosedyrehandbok. Ferdigstillast i løpet av oktober. 

- Behandlingslinje psykose 

• I milepæl 6 ”Når prosedyre for utredning og diagnostikk er ferdig utarbeida og sendt til 

godkjenning” er det utarbeida følgjande: 

- Prosedyrar blir oversendt for godkjenning i løpet av oktober månad når milepæl 4 og 5 

er klar 


I løpet av hausten 2011 og vinteren 2012 skal det fokuserast på desse områda: 

• Utarbeiding av arbeidsflyt for psykose i "slik jobbar vi saman". Ferdigstillast november 2011 

for delflyt diagnostisering/utgreiing. Deretter skal ein arbeide med arbeidsflyt for behandling 

fram til mars 2012. 

• 2. Sept 2011-mars 2012: Behandling psykoser. Utarbeide prosedyrar. 

• Sept-des 2011, Delprosedyrar: Miljøterapi, medikamentell behandling, tvang, samhandling. 

• Jan-mars 2012, Delprosedyrar: Individual behandling, gruppebehandling, individuell plan. 


21

4.6. Prosjekt: Handtering av avvik og uønska hendingar 


Prosjektet skal utarbeide felles konsept for handtering av avvik og uønska hendingar. Arbeidet må 

bygge på leveransar frå prosjektet ”Felles behandlingsprosessar”, og beskriving av god praksis ref 

pkt. 3.2.3 i PwC-rapporten. Prosjektet må identifisere aktivitetar og tiltak som kan bidra til å byggje 

ein lærande organisasjon og ein kultur for openheit, læring og kvalitetsforbetring. 

Målet med prosjektet er å betre meldekulturen i Helse Fonna, utarbeide eit robust system med lav 

terskel og insentiv til å rapportere uønska hendingar som sikrar læring i heile helseføretaket. 




Sjef for kvalitet og 

Helse Fonna 

Tomas Jönson 

pasientsikkerhet 

Hilde Hillesland Psykiatrisk sjukepleiar Spesialisert behandling, Hgsd 

Marit Lauritsen Psykologspesialist Folgefonn DPS Odda 

Frank Wegner Overlege Alderspsykiatrisk, Hgsd 

Sissel Rasmussen Einingsleiar Organisasjon og kompetanse, HR 

Stein Høyer Konsulent Stab - Klinikkdirektør 

Marit Haugen Psykiatrisk sjukepleiar Spesialisert behandling, Hgsd 

Anne Mørk Psykiatrisk sjukepleiar Haugaland DPS 

Torill Toft Psykiatrisk sjukepleiar BUP Haugesund 

Roger Hartveit Sosionom Sikkerhet og psykosebehandling, Valen 

Linda Hannisdal Tillitsvald NSF 

Elisabeth Anuglen Kalsås Seksjonsleiar Spesialisert sjukehusbehandling, Valen 

Endre Nicolaisen Sjukepleiar/verneombod Stord DPS 


Det ble gjennomført 3 større prosjektgruppemøter i prosjektet mellom april til juni 2011, samt eit 

avsluttande møte i september. 

Prosjektgruppa vedtok ved det siste møte 23.september at det primære oppdraget frå prosjektet er 

avslutta når materiale er levert til programmet 29.september. Etter dette blir prosjektet avslutta. 

Leveransar 

• I milepæl 0 ”Når plan for arbeidet er utarbeidet” er det utarbeida følgjande: 


• I milepæl 1 ”Når gruppa har oversikt over øvrige initiativ i Helse Vest, for å tilpasse seg etter 

sentrale føringar/retningslinjer, og for å byggje på evt anna arbeid som er utført i 

regionen/andre stadar” er det utarbeida følgjande: 

• I milepæl 2 ”Når hovudprosessen for handtering av ein uønska hending er beskrevet” er det 


- Beskrevet hovudprosess i flytskjema, samt utarbeida rettleiing til flytskjemaet 

- Avklara tilgang til ulike rollar 

- Avklara behov for anonymisering 


22

• Andre leveransar frå prosjektet som går på tvers av ulike milepælar: 

- Beskriving av hendelsesanalyse 

- Utkast til policydokument for kvalitet, pasientsikkerhet og internkontroll 

- Utkast til retningslinjer: ”Når ein pasientskade har skjedd” 

- Utkast til retningslinjer: ”Når ein pasient klagar” 

- Utkast til retningslinjer: ”Klinikkens og virksomhetsområdets egenevaluering” 


Det gjenstår vidare arbeid knytt til milepælane 3, 4, 5, 6 og 7. 

Det blei i innleiinga satt som ambisjon at prosjektet skulle kunne utvikle overordna retningslinjer 

(policy) og hovud og støtteprosessar som kunne gjerast gjeldande i hele Helse Fonna HF, og ikkje 

berre i klinikk for psykisk helsevern. Helse Fonna rapporterte også separat på dette initiativet under 

tertialrapporteringa på risiko. 

Det viste seg meir omfattande enn først tenkt å etablere ein felles prosess fordi det ikkje eksisterte 

felles oppfatningar om kva som var ei hending, samt at det var svært varierande bruk av Synergi som 

meldesystem. Det var difor viktig at prosjektet kunne utarbeide ein felles overordna policy knytt til 

handtering av hendingar. Dette arbeidet blei delvis slått saman med arbeid knytt til pasientsikkerheit 

og internkontroll. Det er utarbeidet eit utkast til ein policy på dette området. Dette utkastet vil fungere 

som innspel til ein meir heilskapeleg prosess som også inkluderar somatikken for å forankre og 

implementere ein felles policy på handtering av hendingar. Kvalitetskoordinatorane i klinikkane vil 

spille en sentral rolle i vidare utarbeiding av dette konseptet. 

Prosjektet utarbeida ei beskriving av kva som kan karakteriserast som ein uønska hending, og 

uarbeidet ein overordna prosess for korleis dette skal handterast og rapporterast på. Det er 

identifisert stort forbetringspotensiale knytt til tilgang til prosessbeskrivingar og rapporteringsverktøy. 


23

5. Kritiske suksessfaktorar og risikoar 

For å sikre programmets suksess vil det vera viktig å fokusera på følgjande forhold: 

5.1. Kritiske suksessfaktorar 

Visjon og strategi 

Klinikken og føretaket har arbeida fram gode løysingar som fortløpande skal implementerast i 

klinikken og føretaket. I eit forbetringsprogram av dette omfanget er det imidlertid lett å miste 

oversikta og gløyme kva vi faktisk ynskjer å bli betre på. For at dei ulike tiltaka samla skal kunne 

peike ut ei retning og gi meining for dei tilsette, er det svært viktig at leiinga regelmessig 

kommuniserar visjonen for det vidare arbeidet: ”Det skal ytast helsetenester av høg kvalitet” og 

samstundes presisere korleis vi skal nå denne visjonen. 

Prosjekt som ikkje har direkte samanheng med kvalitet i helsetenester og pasienttryggleik bør settast 

på vent til vi har forsikra oss om at klinikken og føretaket faktisk etterlever dei endringane som 

forbetringsprogrammet har fokusert på. 

Gevinstrealisering 

Det er viktig at klinikken så raskt som mogeleg klarer å hente ut gevinstar/positive tilbakemeldingar 

frå forbetringsprogrammet. Slike positive erfaringar må vidareformidlast til heile klinikken og eller 

føretaket etter kva som er relevant. Effekten som blir oppnådd er auka engasjement og positivitet 

knytt til forbetringsarbeidet og dei nye løysingane som klinikken/føretaket har samla seg rundt. Til 

dømes gjennom Kenneth Eikeset sitt prosjekt som har latt seg begeistre av ”Korleis arbeidar vi 

saman” på intranettet. 

Implementering 

Linjeorganisasjonen har no overteke alle oppgåver, tiltak og leveransar som dei ulike prosjekta har 

ferdigstilt. Dei resterande leveransane kjem i løpet av dei komande månadane. Det er viktig at linja 

følgjer opp alt dette på ein strukturert måte, der klinikken sikrar tydeleg ansvar for enkeltoppgåver. 

og at dette blir handtert på ein tidsmessig god måte. 

Kommunikasjonsplan 

Det er viktig at kommunikasjonsplanen som er utarbeida blir teken i bruk. Presis og rett informasjon 

for kvart enkelt tiltak må kommuniserast på alle relevante nivå, samt følgjes opp for å sikre at 

bodskapet er motteke og forstått. Vidare er det svært viktig i kommunikasjonsarbeidet at ein sikrar 

samsvar mellom det ein uttrykkjer på inter- og intranettet og det som faktisk blir gjort i det daglige. 

Om ein klarar å sikre eit samsvar mellom det ein forfektar og det som faktisk blir gjennomført vil det 

på sikt kunne styrke legitimiteten til Helse Fonna. 

Eigarskap og involvering 

Involvering og eigarskap på alle nivå i organisasjonen er nøkkelen til en vellukka implementering. 

Eigarskap for nye løysingar krev: 

- At den enkelte sjølv ser behovet for endring 

- Ein må føle eigarskap til utfordringa for å kunne føle eigarskap til løysninga 

- At den enkelte ser sin rolle i den heilskaplege løysninga 

- Dei aller fleste ynskjer å gjera ein best mogeleg jobb og vera til nytte for pasientar og 

pårørande 

- At prosjektet klarer å skape stoltheit i organisasjonen for nye løysningar 

- At prosjektet viser framdrift i arbeidet med å finne og implementere løysningar 


24

Grundig opplæring 

Det er heilt nødvendig at det blir satt i gong opplæringstiltak for dei ulike tiltaka som 

forbetringsprogrammet har kome fram til. Følgjande aktivitetar bør gjennomførast: 

- Nytte relevante opplæringstiltak for de ulike tiltaka/endringane 

- Trene opp endringsagentar som kan gå først og vise veg 

- Presisere kva som er forventa av den enkelte knytt til endringa. Kva betyr endringa heilt 

konkret og kva skal den enkelte kunne etter opplæring? 

- Det bør også haldast oversikt over kven som har gjennomført opplæring 

Handtering av risikoar 

Samanfatte dei viktigaste risikoane som kan hindre programmet sin suksess med ein tilhøyrande 

handlingsplan for korleis desse risikoane skal handterast, med informasjon om kven som er 

ansvarleg og innan kva tidspunkt arbeidet skal vera gjennomført. 

Rapportering på framdrift og etterleving 

Det er avgjerande for programmet sin suksess at tiltaka faktisk blir følgd opp og satt i drift. 

Tiltaksområda bør følgjast opp på en slik måte at ein kan rapportere tilbake på om klinikken og 

føretaket no arbeider etter intensjonen og eventuelt setje i verk tiltak på ulike forbetringsområdar. 

Deling av læring og erfaringar på tvers i klinikken/føretaket 

Etter implementering vil det oppstå læringspunkt og positive eller negative erfaringar frå nye 

prosessar og prosedyrar som må løftast og delast med resten av klinikken. Det er difor viktig at det er 

satt i verk mekanismar som fangar opp tilbakemeldingar, kommentarar og forslag til justeringar på 

dei nye løysingane. I tillegg må ein sørgje for at desse meldingane når fram til seksjonsleiarane, at 

dei blir løftet til rett fora, til dømes til prosjektleiar på gjeldande prosjekt, og evt. kommunisert ut som 

endringar til klinikken/føretaket. 

Fokus på god linjeleiing 

Leiarar på alle nivå bør være oppdatert på den gjeldande standarden på den psykiatriske 

behandlinga som blir gitt og kontrollere at krava til forsvarlege tenester blir følgd. Linjeleiarane med 

tilhøyrande leiarteam bør regelmessig lese innkomstjournalar og alle typar relevant informasjon som 

går ut frå eininga eller seksjonen for å forvisse seg om at kvaliteten i det faglege arbeidet er på eit 

akseptabelt nivå. 

5.2. Risikoar 

Det blir her presentert nokre risikoelement som kan påverke resultata frå programmet og dei ulike 

prosjekta. Det er viktig at klinikken er spesielt merksame på desse risikoane og at det etter ei stund 

blir gjort ein ny risikoanalyse basert på erfaringar frå første del av implementeringsfasen. 

- Nye prosedyrar og retningslinjer blir ikkje forankra og tekne i bruk i klinikken/føretaket. Dette 

kan skuldast: 

- kommunikasjonen er for dårlig 

- opplæring blir ikkje gjennomført i tilstrekkeleg grad 

- tiltak blir ikkje følgd opp av linjeleiinga i tilstrekkelig grad 

- det er uklart kven i klinikken som faktisk blir omfatta av endringane 

- vanskeleg prosedyrehandbok på intranettet 

- at arbeide blir avslutta for tidleg og definert som vellukka før programmet sine mål og 

visjon er nådd. Dette kan føre med seg at nødvendig endringsvilje i organisasjonen 

forsvinn og det oppstår ein risiko for at tilsette sklir tilbake til opphavleg handlingsmønster. 

Inntil nye handlingsmønster er blitt ein naturleg del av dei gjeldande normer og 

verdiar i føretaket, vil nye tiltak vera sårbare ift å bli lagt til side, om presset forbundet 

med endring blir fjerna. 


25

- Toppleiing og linjeleiing slepp taket på oppfølging av endringsarbeidet før nye løysingar og 

rutinar er etablert 

- Mangel på eigarskap frå den enkelte medarbeidar 

- Det er ikkje sikkert den enkelte ser behovet for endring 

- Nøkkelinteressentar opplever ikkje endring 

- Det som blir uttrykt eksternt samsvarer ikkje med intern praksis. For dårlig koordinering av 

kommunikasjon kan føre med seg at det blir lova meir enn kva som kan følgjast opp i praksis. 

Dette vil kunne svekke legitimiteten til Helse Fonna. 

- Det er ikkje satt av tilstrekkeleg med ressursar til gjennomføring av den vidare 

implementeringsfasen 


26

6. Organisering av gjenståande aktivitetar frå 

forbetringsprogrammet 

Programorganiseringa blei avslutta etter det siste gjennomførte programstyremøtet 19.september 

2011. Gjenståande arbeid knytt til dei ulike prosjektplanane skal handterast gjennom ei forenkla 

organisering, der klinikken i ein periode framover månadleg skal rapportere på status og framdrift på 

gjenståande aktivitetar til prosjekteigar som vil vera viseadministrerande direktør og fagdirektør. 

Styringsgruppe for dei gjenståande aktivitetane vil vera seksjonsleiargruppa i klinikken, samt 

klinikkoverlege og klinikkpsykolog. Rapporteringa vil skje rett i etterkant av annakvart 

seksjonsleiarmøte så lenge det vil vera prosjektaktivitet. Foreløpig plan tilseier at prosjekt ”Felles 

behandlingsprosessar” er det prosjektet som vil halde på lengst og ha aktivitet til og med mars 2012. 

Det er gjort eit skilje mellom dei klinikkspesifikke aktivitetane frå dei aktivitetane som er meir 

føretaksovergripande. Klinikk for psykisk helsevern må framover sikre størst mogeleg fokus på 

implementering av alle resultat og oppgåver frå dei ulike prosjekta, og vil difor ikkje ha kapasitet til å 

ta ansvar for altfor mange oppgåver som inkluderar utvikling av heile føretaket. 

Programstyret påpeika at det må vurderast i kvart enkelt prosjekt om det er behov for noko utskifting 

av prosjektdeltakarar, spesielt knytt til prosjekt ”Felles behandlingsprosessar”, sidan dette no skiftar 

fokus får utgreiing/diagnostisering til behandling. 

Programstyret vedtok på det siste møtet ei ny organisering av dei gjenståande prosjektaktivitetane. 

Prosjekt 

Felles 

behandlingsprosessar 


Prosjekteigar 

Vise.adm 

Fagdirektør 

Styringsgruppe 

Klinikkdirektør 

Seksjonsleiarar 

Klinikkoverlege 

Klinikkpsykolog 

Prosjekt 

Styrke journalføring 



Prosjekt 

Kommunikasjon og 

samhandling 

Adm.dir 

Prosjekt 

Internkontroll 

Avvik og uønska hendingar 

Klinikk for psykisk Helsevern Helse Fonna 

27

7. Vedlegg 

7.1. Prosjektbeskrivingar – prosjekt 1- 6 

Organisasjon, leiing og rapportering 

Prosjektbeskrivelse: Prosjektet skal beskrive ein styringsmodell, som inkluderar utarbeiding av rolle-, 

funksjons-, ansvarsbeskrivingar, og nødvendige samarbeids- og koordineringsfora internt og eksternt. 

Prosjektet skal beskrive rutiner for eigenkontroll og interne revisjoner. Prosjektet skal også, i samarbeid med 

øvrige tiltak i Helse Fonna, beskrive gjennomføring av rapportering på styrings- og kvalitetsindikatorer og 

sikre oppfølging av desse opp i linja. Prosjektet skal utarbeide/oppdatere forslag til fullmaktsmatrise og 

forankre denne i organisasjonen. Prosjektet vil arbeid med utgangspunkt i prosedyrane til 

omstillingsdokumentet til Helse Fonna 

Bakgrunn og målsetting 

Bakgrunn: 

Målsetting: 

Omfang, milepæler og leveranser 

Prosjektets 

varighet: 

Milepæler 

Gje nnom arbeidet skal prosjektet utarbeide og e table re e n e nhetlig organise ring i klinikke n, som 

skal sikre faglig robusthet i den daglige driften og klare ansvars- og kommunikasjonslinjer innad i 

seksjonene, mellom seksjonene og videre opp til foretaksledelsen. 

Prosjektet skal spesifikt utarbeide og implementere løsninger som skal sikre: 

- Enhe tlige rutine r for rapporte ring i klinikke n 

- Organise ring som bidrar til tilstre kke lig faglighe t i le de lse n 

- God utvikling av rolla som le iar 

Mars2011-Juni2011 Avgrensning av 

prosjektet: 

Nr.: Milepæl: Dato: Ansvarlig: 

1 Har etablert gode rutiner for rapportering og utarbeida mekanismar 

for internkontroll som skal sikre etterleving og effektiv oppfølging. 

2 Har etablert eit felles begrepsapparat og arbeida med ei felles 

forståinga av rolla som leiari klinikken. 

3 Har utarbeida klare stillingsbeskrivingarfor alle funksjonar og 

stillingstypari klinikken. 

4 Har innført Helse Fonna sin modell for godt fagleg leiarskap på 

klinikk og seksjonsnivå. 

5 Har etablert og forankra gode løysingarfor samarbeid og 

koordinering av aktivitetarpå tvers av seksjonari klinikken. 

31.5.11 

30.6.11 

30.6.11 

? 

30.6.11 

6 Har utarbeida plan for å introduksjon av nye leiarar i klinikken. 30.6.11 

7 Har gjennomgått og vidareutvikla ein felles styringsmodell for 

klinikken, med klare kommunikasjons- og ansvarslinjer og 

tydeleggjort mandat og formål med alle formelle møtearenaer. 

Organisering 

Gjennomgangen har vist uklarhet i myndighet, ansvar og lederroller. Tydelige ansvarslinjer, 

samarbeidsforum og rett rapportering på etablerte styringsindikatorer er sentralt for effektiv drift og 

kvalite t i klinikke n. 

Prosjektleder: Marianne Lund Anderssen Prosjektorganisasjon: 

Gjera nødvendige avklaringar med 

tilstøtande prosjekt. 

30.6.11 

Seksjonsleiarar i KPH 

Klinikkdir Anne Hilde Bjøntegård 

Tillitsvalde, verneteneste

Styrke journalføringen 

Prosjektbeskrivelse: 

Prosjektet skal utarbeide enhetlige prosesser vedrørende journalarbeidet i Klinikk for psykisk helsevern. Arbeidet skal ta 

utgangspunkt i å identifisere god praksis og utarbeide felles prosedyrer og standarder. En viktig del av arbeidet vil være å 

etablere tiltak for å sikre kommunikasjon, kompetansedeling, opplæring og tiltak for å sikre etterlevelse. 


Bakgrunn: Rapporten etter gjennomgang av klinikken har identifisert avvik fra faglig standard, en rekke 

svakheter knyttet til journalarbeid, samt et behov for økt kompetanse og felles prosesser. 

Målsetting: Bedre dokumentasjon av hele pasientforløpet, herunder inntak, undersøkelser og tester, 

behandlingsplaner, metodevalg, tverrfaglige diskusjoner, evaluering, epikrise og kommunikasjon 

med førstelinetjenesten 


Prosjektets 

varighet: 

Milepæler 

31. des. 2011 Avgrensning av 

prosjektet: 


1 Når plan for gjennomføring er utarbeidet 31.mars Oddbjørn 

2 Når internopplæring i journalforskriften, pasientrettighetsloven og psykisk 

helsevernloven er gjennomført iht. godkjent opplæringsplan 

9 Når prosedyre felles standard for dokumentasjon ved rettighetsvurderinger er 

utarbeidet og implementert i klinikken 

6 Når prosedyre for felles god standard for dokumentasjon av grunnlag for 

diagnose samt indikasjonsstilling er utarbeidet og forankret i klinikken 

7 Når prosedyre for felles god standard for dokumentasjon ved evaluering av 

behandling er utarbeidet og forankret i klinikken 

8 Når prosedyre for felles god standard for utarbeidelse og dokumentasjon av 

individuell plan er utarbeidet og forankret i klinikken 


30.Juni 

(Aug) 

Lucie/Margaret 

31.juli Oddbjørn/Heine 

30.sep Grethe 

30.sep Heine 

30.sep Margaret 

3 Når internopplæring i journalføring i DIPS er gjennomført 31.okt Oddbjørn 

4 Når prosedyrer for felles god standard for dokumentasjon av 

paragrafvurderinger ved bruk av tvang er utarbeidet og forankret i klinikken 

5 Når prosedyre for felles god standard for innkomstjournal, 

undersøkelser/tester, behandlingsplan og epikriser er utarbeidet og forankret i 

klinikken 

31.okt Tone 

30.nov Bodil 

10 Når plan for internrevisjon er utarbeidet og forankret i klinikken 30.nov Tone/Lucie 

11 Når verktøy for kvalitetssikring av god journalpraksis er utarbeidet og 

forankreti klinikken 

Organisering 

Utarbeide kvalitetssikringsverktøy for å sikre god journalpraksis i hverdagen 

Prosjektleder: Oddbjørn Hove Prosjektorganisasjon: 

Sikre tilgjengelighet på prosedyrer og 

verktøy for god journalpraksis. Forankring på 

relevant ledernivå i klinikken 

30.nov Bodil/Grethe 

Margaret Heimdal, Lucie Berge, 

Bodil Vik, Grethe Lillebråthen, 

Heine Hagenberg, Tone Henriksen 

29

Kompetanse i klinikken 


Prosjektet skal utarbeide og gjennomføre ein plan for å tiltrekke, utvikle og behalde tilstrekkeleg kompetanse i 

klinikken. Prosjektet skal i samarbeid med HR-direktør i Helse Fonna utarbeide ein rekrutteringsstrategi. 

Videre skal det identifiserastog iverksettast tiltak for å utvikle og beholde fagpersonale gjennom et godt 

strukturert opplegg, og sikre ein heilskapeleg kompetanseplan for behandlere. 


Bakgrunn: Rekrutterings- og heilskaplege kompetanseplaner for å tiltrekke, utvikle og beholde 

nødvendig kompetanse i klinikken har ikkje vore tilstrekkeleg utvikla, nytta eller gjort 

felles i klinikken. 

Målsetting: Prosjektet skal i løpet av våren 2011 utarbeide plan og sette i verk tiltak for korleis 

klinikken best mogeleg skal tiltrekke seg rett og nødvendig kompetanse. Det må også 

utarbeidast ein tydeleg tilnærming til korleis ulike yrkesgrupper skal få best mogeleg 

fagleg utvikling som treff klinikken sitt faktiske behov. 


Prosjektets 

varighet: 

Milepæler 


0 Har utarbeida målsetting for arbeidet og konkret plan for 

gjennomføring av aktivitetar til dette prosjektarbeidet 

1 Har skaffe ein oversikt over tilgjengeleg spesialistkompetanse i 

klinikken, gjort vurderingar om behovet og utarbeida ei plan for 

korleis klinikken best mogleg skal oppnå ynskja kompetansenivå 

2 Har gjennomgått plan for undervisning og oppfølgning av LIS-leger, 

turnusleger og nyansatte og utarbeida mekanismar for interkontroll 

som skal sikre etterlevelse. 

3 Har utarbeide plan og skisse for utviklinga av kompetanseplanar for 

behandlere . Desse må vera tett kopla opp mot dei enkelte 

behandlingsforløp i klinikken 

4 Har utarbeida og kvalitetssikra eit opplegg for introduksjon og 

opplæring av nye medarbeidere i klinikken. 

5 Har utarbeide en handlingsplan for rekruttering som er gjeldende for 

Klinikk for Psykisk Helsevern og som baserer seg på ein heilskapeleg 

rekrutteringsstrategi i føretaket 

Organisering 

Mars 2011 –Juni 2011 Avgrensning av 

prosjektet: 

Prosjektleder: Hege Lægreid Røssland Prosjektorganisasjon: 


Avklare tilstøtende oppgåvermed dei 

andre prosjektgruppene. 

13.4.11 

10.6.11 

10.6.11 

3o.6.11 

30.6.11 

30.6.11 

Aud Handeland, Harald Korsedal, Anne Karin 

Fossdal, Åse Berit Rolland, Synnøve bredal 

Bjelland, Eirik Johnsen, Knut Halfdan Leseth, 

Dagur Bjarnason, Karl-Heinz Escher, Randi 

Engløkk, 

30

Kommunikasjon og samhandling 


Dette prosjektet skal ta utgangspunkt i beste praksis og etablere en rutine/prosess for kommunikasjon mellom klinikk og 

primærhelsetjenesten. Prosjektet skal videre beskrive rutiner som sikrer brukermedvirkning jmf. tiltak under 

handlingsplan, samt sikre god samhandling med øvrige relevante aktører. Det skal videre utarbeides felles prosedyrer for 

god samhandling, kontaktpunkter og dialog innad i klinikken. 


Bakgrunn: 

Målsetting: 


Prosjektets 

varighet: 

Milepæler 


1 

2 

3 

4 

5 

6 

7 

31.12.2011 Avgrensning av 

prosjektet: 

Når plan for å øke klinikkens tilgjengelighet overfor brukerne er utarbeidet(herunder 

eks. lyttetelefon, brukermedvirkningskurs, brukerus., serviceerklæringer, nye 

møtearenaer/fora, etc. ) 

Når plan for å øke klinikkens tilgjengelighet overfor brukerne er gjennomført og 

k ommunisert til brukerne (ref. milepæl 1) 

Når opplæringsplan iht. tiltak i prosjektet for ansatte i klinikken er vedtatt av 

programstyret 

Når felles rutiner/sjekklister for kommunikasjon med pasient/pårørende er etablert og 

opplæring er gjennomført iht. godkjent opplæringsplan (ref milepæl 3) 

Når plan med tiltak for å bedre den administrative informasjonsflyten er utarbeidet 

Når retningslinjer og kommunikasjonsplaner knyttet til å bedre den administrative 

informasjonsflyten er implementert i klinikken 

Når plan med tiltak for å bedre den pasientrettede kommunikasjonsflyten er utarbeidet 

8 Når retningslinjer for pasientrettet kommunikasjonsflyt er implementert i klinikken 

(herunder seksjonsovergripende og tverrfaglige kliniske konferanser , 

telefonkonferanser, prosedyre for overføringsnotater og andre samarbeidsfora) 

9 Når strukturfor faglige nettverk og et overordnet fagråd er re-etablert i klinikken 

10 Når gjeldende samarbeidsavtaler er implementert i klinikken og opplæring er 

gjennomført iht. godkjent opplæringsplan 

11 Når retningslinjer for kommunikasjon og samhandling med andre eksterne 

tjenesteytere og samarbeidsparter, utover det som er ivaretatte i gjeldende 

samarbeidsavtaler, er utarbeidet og implementert i klinikken 

12 Når plan for interne revisjoner for milepælene, for å vurdere den interne kontroll i 

prosessene i klinikken, er utarbeidet og iverksatt 

Organisering 

Ikke tilfredsstillende kommunikasjon i ledelseslinjen og mellom seksjonene. Det er manglende felles rutiner for god 

samhandling, kontaktpunkter, dialog, innad i klinikken, mellom eksterne aktører og klinikken, herunder 

primærhelsetjenesten (inkl. kommunale tjenester), NAV, avtalespesialister, brukere og pårørende, m.fl. 

Programmet skal gi ei opplevd forbetring i kommunikasjon og tenester til pasientane, pårørande og andre 

samarbeidsaktørar som blant anna fastlegane. Brukarorganisasjonar skal involverast og oppleve både vilje og evne til 

forbetring i pasientarbeid og kommunikasjon. Alle i klinikken skal ha ein felles oppfatning om målsettingar for 

verksemda og kjennskap til endringsprosessane 

Prosjektleder: Knut Arne Askeland Prosjektorganisasjon: 


31

Felles behandlingsprosessar – Fase 1 

Prosjektbeskrivelse: Prosjektet skal utarbeide ein gjennomføringsplan for etablering av felles prosedyrar og 

prosesser i pasientbehandlinga. Prosjektet skal gjennom ein risikobasert tilnærming identifisere nødvendige områder der 

det er nødvendig med felles prosesser. Prosjektet må nytte tidlegare etablerte og anerkjente prosesser og gjøre disse 

felles. Gjennomføringsplanen skal beskrive både analyse-, gjennomførings-, og evalueringsfase. 

Prosjektet skal koordinere og gjennomføre utarbeiding av felles prosesser i klinikken. 


Bakgrunn: 

Målsetting: 


Prosjektets 

varighet: 

Milepæler 


1 Når plan for arbeidet er utarbeidet 31.3 Kenneth 

2 Når standard for gjennomføring av somatiske undersøkelser er ferdig 

utarbeidet 

3 Når standard for gjennomføring av kliniske intervju er ferdig 

utarbeidet 

4 Når anbefalt standard og sjekkliste for psykometriske tester er 

utarbeidet 

5 Når generelle regler/prinsipper i en diagnostisk prosess er utarbeidet 

(herunder drøftningsmøter i kompliserte saker, tidsaspekt, 

brukermedvirkning, legge frem diagnose, etc.) 

6 Når prosedyre for utredning og diagnostikk er ferdig utarbeidet og 

sendt til godkjenning 

7 Når opplæringsplan er utarbeidet og bestilling for utførelse er foretatt 

8 Når plan for internrevisjon er utarbeidet og forankret i klinikken 

9 Når verktøy for kvalitetssikring av god utredning/diagnostikk er 

utarbeidet og forankret i klinikken 

Organisering 

Forskjellige prosedyrer mellom klinikkene. Har tidligere vært ambisjoner om felles prosedyrer i klinikken. Få 

faglige prosedyrer er etablert og lite samarbeid mellom seksjonene i klinikken. Manglende felles prosedyrer og 

manglende internkontroll medfører økt risiko i pasientbehandlingen. 

Prosjektet skal utarbeide ei beskriving av behandlingsforløp for psykosepasientar som sikrar eit heilskapleg 

behandlingsforløp prega av kontinuitet og kvalitet for den enkelte pasient. Beskrivinga skal danne grunnlag for 

utvikling av standardiserte behandlingsforløp for alle pasientgrupper i klinikken. Det må også gjerast ei 

prioritering av kva behandlingsforløp klinikken har mest behov for å utarbeide den næraste tida. 

Prosjektet skal utarbeide ei felles tilnærming til dei ulike behandlingsforløpa som skal sikre: 

• Lik prosess knytt til diagnostisering av pasientar 

• Rett fordeling av pasientar mellom einingar i klinikken 

• Lik praksis i bruk av tvang mellom einingane i klinikken 

Mars - Juni 2011 Avgrensning av 

prosjektet: 

Prosjektleder: Kenneth Eikeset Prosjektorganisasjon: 


Koordinere innhald og omfang spesielt med 

prosjekta ”styrke journalarbeid” og 

”kommunikasjon og samhandling” i 

utarbe iding av nye prosessar. 

Kenneth/ 

Anne Cathrin 

Gerd, Inger 

Karin, Torill 

Louise, Anne 

Cathrin, (Heine) 

Dagrun, 

(Øyvind) 

Kenneth 

Gerd, Inger Karin, Torill, Dagrun, 

Louise, Anne Cathrin, Anita, Aina, 

Katrin, Halldis, Sissel, Kjellfrid, Leif 

32

Handtering av avvik og uønska hendingar 

Prosjektbeskrivelse: Prosjektet skal utarbeide felles konsept for håndtering av avvik og 

uønskede hendelser. Arbeidet må bl.a. bygge på initiativet ”Felles behandlingsprosesser”, og 

beskrivelse av god praksis, ref. pkt 3.2.3 i PwC-rapporten. Prosjektet må identifisere ulike 

aktiviteter, tiltak og initiativ for å bidra til å bygge en lærende organisasjon og en kultur for åpenhet, 

læring og kvalitetsforbedring. 



Milepæler 

0 

Bakgrunn: 

Målsetting: 

Prosjektets 

varighet: 

Bedre meldekulturen i Helse Fonna, utarbeide et robust system med lav terskel og incentiver til å rapportere 

uønskede hendelser som sikrer læring i hele helseforetaket 

Avgrensning av 

prosjektet: 


Når oppstartsmøte i prosjektet er gjennomført og prosjektet planlagt 

1 Når gruppen har oversikt over øvrige initiativ i Helse-Vest, for å 

innrette seg etter sentrale føringer/retningslinjer, og for å bygge på evt 

annet arbeid som er utført i regionen/andre steder. 


1404 

2605 

2 Når hovedprosessen for håndtering av en uønsket hendelse er beskrevet 2506 

3 Når tekniske muligheter og begrensninger er beskrevet 2605 

4 Når et overordnet retningslinje for håndtering av uønskede hendelser er 

utarbeidet 

5 Når en felles retningslinje for håndtering av uønskede hendelser er 

kommunisert i Helse Fonna 

6 Når opplæring av sentrale ledere og brukere er gjennomført Q4 

7 Når meldekulturen i hele Helse Fonna er endret, og terskelen for 

rapportering redusert, vilje til læring av andre økt. 

Q3 

Q3 

Q1 12 

8 Når måling av meldekultur er utført Q1 12 

Organisering 

Ingen utbredt kultur for læring basert på avvik og uønskede hendelser. 

Prosjektleder: Tomas Jonson Prosjektorganisasjon: 

33

Vedlegg, Sluttrapport forbetringsprogrammet klinikk ... - Helse Fonna

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?