Niklas Bauge Vibeke Dalberg Ranveig Flåten Solveig Elgsaas ...

2.2. STANDARDISERINGSPROSESSER 21
holdes ved å prise produktet lavt, noe som på sikt kan påføre produsenten
store tap. Dette kan kanskje forklare enkelte produsenters mulige
motstand mot standarder.
Et produkt kan også etablere seg som standard, fordi det er så utbredt.
“Alle” bruker produktet, følgelig blir denne teknologien en de factostandard
(Hanseth & Monteiro 1998).
Produsenter innen samme teknologiområde vil kunne tilpasse sine produkter,
slik at disse er kompatible med markedsleder. Dette skal sikre
salg av egne produkter, og bidrar samtidig til ytterligere etablering av
teknologien som standard. Vi ser utviklingen av applikasjonen StarOffice
som gjør det mulig å lese og skrive MS Office-filer på Unix, som et
eksempel på utvidelse av eget produkt for å tilpasse seg markedsleder, i
dette tilfellet Microsoft-produkter.
Standardiseringsprosessen kan medføre at en mindre god teknisk løsning
har “vunnet”, fremfor en bedre teknisk løsning. Dagens tastatur har
fremdeles QWERTY-oppsettet, til tross for at dette er uhensiktsmessig,
både utfra at vi ikke behøver å ta hensyn til den gamle skrivemaskinens
“bokstavarmer” (David 1985), og bokstavenes plassering. Produkter
med et annet oppsett har ikke lykkes på markedet, fordi QWERTY er så
godt innarbeidet. Endring av en installert base av teknologi og rutiner er
veldig vanskelig. Tilsvarende vil standarder som etableres i dag, kunne
blokkere for annen og bedre teknologi som utvikles i morgen.
Hanseth (2000) viser hvordan man med dagens teknologi kan koble kabel-
TV og telefoni. Hver av de to nettverkene blir utvidet fordi gateways
muliggjør kobling mellom disse tilsynelatende helt forskjellige teknologiene.
Dette illustreres også ved likeretteren mellom likestrøm og vekselstrøm,
som beskrives i (David & J.Bunn 1988). Ved å standardisere grensesnittet,
oppnås fleksibilitet i en infrastruktur. Anvendelse av “blackboxing”
ved modularisering, gjør at man bare behøver å ta hensyn til
grensesnittet. Eventuelle endringer i “black-box”-en påvirker ikke den
øvrige infrastrukturen. Dette viser altså hvordan grensesnittstandarder
kan bidra til utvidelse av infrastrukturen.
2.2.2 Strategi og kontroll
Shapiro & Varian (1999) gir strategier for ledelsen i organisasjoner, altså
“top-down”-strategier. Det samme gjør Weill og Broadbent (1998). Disse
kan sies å representere tradisjonelle ledelsesstyrte metoder.
Ciborra & Hanseth (2000) beskriver dette som den industrielle visjonen
der toppen av pyramiden planlegger og styrer den store infrastrukturen
i bunnen av pyramiden. Forfatterne (ibid.) ser istedenfor utviklingen