Niklas Bauge Vibeke Dalberg Ranveig Flåten Solveig Elgsaas ...

More documents

Recommendations

Info

$G:\MISQ\2006\September 2006\Gregor.wpd - IfI$

4 KAPITTEL 1. SAMMENDRAG gjøre begge deler ved å selge dyrt til de som er villig til å betale dyrt, og i tillegg selge billig til alle andre. Det er flere måter å få til dette. Enten kan man gi hver kunde en personlig pris, man kan lage ulike versjoner i ulike prisklasser, eller man kan gi ulik pris til ulike kundegrupper. Personlig prising er mulig hvis produktet er spesialbestilt, men også ellers. Amazon.com registrerer hva du kjøper, og kan øyeblikkelig gi deg tilbud på varer de mener du er i målgruppen for. En vanlig form for gruppeprising er studentrabatt. Produsenten er villig til å gi billigere varer til grupper som ikke er kjøpesterke, fordi disse ellers ikke ville kjøpt varen. 1.3 Lage ulike versjoner av informasjonsvarer Man kan lære mye om hva kundene er interessert i og hva de er villige til å betale ved å tilby dem ulike versjoner med ulik pris og kvalitet, og se hvilken de velger. Den billige versjonen er ikke nødvendigvis billigere i produksjon, den er kanskje dyrere. Men siden enhetsprisen er så liten likevel, spiller det ingen rolle. Hvis den billige versjonen trekker til seg kunder som kunne kjøpt den dyre versjonen, må man redusere prisen på den dyre versjonen eller kvaliteten på den billige. “Put wait states in your program to slow it down.” (s.69) Det er flere måter å lage ulike versjoner av et produkt. Man kan skille på kvalitet ved hjelp av ulike begrensninger, man kan gjøre den dyre versjonen lettere tilgjengelig, eller man kan benytte forsinkelse ved å gi ut en dyr versjon først og en billigversjon senere. Den billige versjonen kan godt være gratis. Hensikten med å tilby salgsvarer gratis, er at gratisversjonen skal fungere som reklame for salgsversjonen. Man må bare finne grensen for hva som er reklame (og stimulerer til salg), og hva stjeler kunder fra salget. Hvor mange versjoner? Hvor mange versjoner man bør velge er avhengig av både produktet og kundene. Det er vanlig å velge to versjoner: en standard og en profesjonell. Forfatterne av boken mener imidlertid det smarteste oftest er å velge tre, hvor det tredje valget er en superversjon med svært liten målgruppe. Grunnen til dette er at mennesker gjerne vil slippe å velge ytterpunkter, og er tilbøyelige til å ta det midterste valget, som da egentlig tilsvarer en profesjonell versjon.
1.4. HÅNDTERING AV RETTIGHETER TIL ÅNDSVERK 5 Pakkeløsninger Pakkeløsninger, hvor man selger flere produkter til en samlet pris, kan lønne seg. Kunder kan være villige til å betale mye for noen biter av pakken og lite for andre, men ulike kunder har ikke alltid samme favoritt. Pakkeprisen gjør at det koster relativt lite ekstra å kjøpe hele pakken, i forhold til å kjøpe bare de bitene man er interessert i. En variant av pakkeløsninger er kvantumsrabatt. Da betaler kunden mest for de første varene, og relativt lite ekstra for å få med mer på kjøpet. Hva som er “hovedvarene” og hva som er “på kjøpet” blir en subjektiv oppfattelse fra kundens side. Resultatet blir det samme som med en pakkepris: Kunden betaler litt ekstra for å med varer han ellers ikke ville kjøpt. 1.4 Håndtering av rettigheter til åndsverk Internett representerer et fantastisk nytt medium for distribusjon. Kapittel fire omhandler hvordan digital teknologi innvirker på håndteringen av opphavsrettighetene. Forfatterne mener at mange av de gjennomprøvde prinsippene for håndtering av eiendomsretten til åndsverk, fortsatt har gyldighet. Men at Internett, og IT generelt, både gir nye muligheter, og samtidig utfordringer, til disse prinsippene. Dette fordi kopiering og distribusjon av materiale kan foregå til en veldig lav kostnad. Produksjons- og distribusjonskostnader Digital teknologi reduserer reproduksjonskostnadene ved å lage perfekte kopier. Vi har lært å leve med gode analoge kopier av dokumenter, musikk og video, og kan lære å leve med digitale kopier også. Distribusjonskostnader muliggjør rask, enkel og billig reproduksjon, og medfører mer effektiv reklame for produktene. Disse kostnadene blir ofte blandet sammen, men det er viktig at de holdes atskilt, da de medfører ulike utfordringer mht rettigheter, og krever ulike tiltak. Internett egner seg godt til markedføring ved frie eksemplarer av informasjon. Ved at man gir bort (deler av) varen fristes kunden til å kjøpe resten av varen, altså selve produktet. Eks: bøker som er on-line på Internett, (bør være vanskelige å skrive ut), øker boksalget. Etterspørsel kan økes pga behov for gjentakelse, eks: barn og video. Disney-konsernet var så opptatt av å beskytte egne rettigheter at de saksøkte barnehager som viste Disney-videoer uten lisens! De kunne
Page 1: Universitetet i Oslo Institutt for
Page 5 and 6: Innhold 1 Sammendrag 1 1.1 Informas
Page 7 and 8: Kapittel 1 Sammendrag Innledning De
Page 9: 1.2. BESTEMME PRIS PÅ INFORMASJONS
Page 13 and 14: 1.5. LOCK-IN I ET NETTVERKSMARKED 7
Page 15 and 16: 1.6. HÅNDTERING AV LOCK-IN 9 til
Page 17 and 18: 1.7. NETTVERK OG POSITIV FEEDBACK 1
Page 19 and 20: 1.8. SAMARBEID OG KOMPATIBILITET 13
Page 21 and 22: 1.10. MYNDIGHETER OG LOVER 15 Phill
Page 23 and 24: Kapittel 2 Analyse 2.1 Innledning I
Page 25 and 26: 2.2. STANDARDISERINGSPROSESSER 19 2
Page 27 and 28: 2.2. STANDARDISERINGSPROSESSER 21 h
Page 29 and 30: 2.3. STANDARDISERING, KOMPATIBILITE
Page 31 and 32: 2.4. LOCK-IN 25 fraenteknologitilen
Page 33 and 34: 2.5. NETTVERKSEFFEKTER 27 Informati
Page 35 and 36: 2.5. NETTVERKSEFFEKTER 29 å betrak
Page 37 and 38: 2.6. AVSLUTNING 31 pleier å drifte
Page 39 and 40: Vedlegg A Information Rules versus
Page 41 and 42: Bibliografi Bangemann, M. et al. Eu

Niklas Bauge Vibeke Dalberg Ranveig Flåten Solveig Elgsaas ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?