Christoffer Kleivset (2010) - Norges Bank
Christoffer Kleivset (2010) - Norges Bank
Christoffer Kleivset (2010) - Norges Bank
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
devalueringslinjen måtte skrinlegges fra nå av. 303 Av den grunn ble det fremholdt at<br />
devalueringen i mai 1986 ville være en engangsjustering og at den akkomoderende linjen som<br />
Norge hadde fulgt i ti år nå var brutt. 304<br />
Det hadde likevel ikke vært noen klargjørende behandling omkring hvordan dette skulle<br />
gjennomføres. 305 I utgangspunktet kan det virke som om at Brundtland-regjeringen mente at<br />
økonomisk balanse og valutastabilitet skulle gjenopprettes gjennom ulike finanspolitiske<br />
innstrammingstiltak og inntektspolitisk samarbeid. 306 Det ble også gjort en del på disse<br />
områdene, men gjenopprettelse av balanse ville ta tid og at markedsaktørene tvilte på<br />
politikernes vilje og evne til å stå løpet ut. Når prinsippet om fast valutakurs var blitt avveket<br />
så mange ganger i løpet av de ti foregående årene var myndighetenes troverdighet lav. Høsten<br />
1986 ble det nytt press på kronen og <strong>Norges</strong> <strong>Bank</strong> måtte igjen støtteintervenere. Hendelsene i<br />
mai hadde imidlertid vist at sentralbankens reserver kunne bli utilstrekkelige mot de store<br />
internasjonale kapitalbevegelsene. Skulle man da forsvare valutakursen måtte det gjøres ved<br />
renteøkninger. 307<br />
I etterkrigs-Norge var folk blitt vant til at renten var noe politikerne hadde hånd om. I den nye<br />
reguleringsfattige virkeligheten kunne markedsaktørene imidlertid kreve risikokompensasjon<br />
for å holde på norske kroner. Denne kompensasjonen måtte komme i form av et høyere<br />
rentenivå i Norge enn i utlandet. 308 Men å tillate renten å øke var politisk vanskelig. Først i<br />
desember 1986 fikk man en avklaring rundt hvordan sterkt press på kronekursen skulle løses.<br />
På eget initiativ satte <strong>Norges</strong> <strong>Bank</strong> opp renten med to prosent uten at regjeringen kom med<br />
noen innvendinger. Dette innebar i praksis at man hadde fått et nytt valutakursregime. 309<br />
Perioden da det var valutakursen snarere enn renten som måtte løse balanseproblemet i norsk<br />
økonomi var over. Og <strong>Norges</strong> <strong>Bank</strong> var tilbake i sin tradisjonelle rolle som kroneverdiens<br />
forsvarer.<br />
303<br />
Lie og Venneslan, <strong>2010</strong>; Erichsen, 1999.<br />
304<br />
Skånland, 2004: 49.<br />
305<br />
Skånland, 2004: 49.<br />
306<br />
Einar Lie, Den norske Creditbank 1982-1990. En storbank i vekst og krise, Universitetsforlaget, Oslo, 1998:<br />
93.<br />
307<br />
Qvigstad og Skjæveland, 1994: 250.<br />
308<br />
Agnar Sandmo, ”Et bifokalt syn på økonomisk politikk: Tilfellet Sverige” i Stabilitet og langsiktighet, 1994:<br />
160-161.<br />
309<br />
Samtidig var lavrentepolitikken forlatt for godt.<br />
76
Change language