Christoffer Kleivset (2010) - Norges Bank

tillegg til at omsetningsvalutaen, dollar, ble mindre verdt) førte til at norsk driftsbalanse gikk
fra et solid overskudd til et stort underskudd. Sammen med et meget dyrt og konfliktfylt
lønnsoppgjør denne våren, som ga et nytt og uvelkomment bidrag til svekkelse av norsk
konkurranseevne, skapte dette forventninger om at kronen ville bli devaluert. Norges Bank
intervenerte betydelig for å støtte kronen, og valutareservene som var blitt bygget opp i de
senere årene begynte å synke dramatisk. 294
Norske og internasjonale finansmarkeder var blitt mye sterkere sammenknyttet i løpet av
første halvdel av 1980-tallet. En rekke reguleringer var blitt fjernet, og de man hadde igjen
fungerte lite effektivt. Dette betød at stadig flere aktører kunne velge mellom å ha fordringer
og gjeld i norske kroner eller utenlandsk valuta. Valget kunne nå skje på grunnlag av renten i
de ulike land og forventninger om justeringer i valutakursene. Markedsaktørene hadde etter de
siste års politikk lite tiltro til norske myndigheters vilje til å holde kursen fast, og solgte
kroner i stor skala for å unngå å bli sittende med tap. Fordi norske myndigheter fortsatt ville
opprettholde en lavrentepolitikk, var løsningen som lå i å heve renten for å motvirke et
kursfall – for på denne måten å gjøre det attraktivt å ha fordringer i norske kroner – utelukket.
I 1982 og 1984 var det ikke markedsaktørene som hadde presset Norge til å devaluere.
Kronen kunne riktignok være svak i perioder hvor devalueringsrykter florerte, men til vanlig
førte store valutaoverskudd til at kronen var sterk. At kronekursen ikke steg skyldtes at
Norges Bank kjøpte opp valutaoverskuddet. Som vi har sett var devalueringene til Willoch-
regjeringen begrunnet med at man trengte å styrke konkurranseevnen ettersom denne var blitt
svekket av kurvens sammensetning og den høye norske prisstigningen.
Omslaget i kapitalbevegelsene vinteren 1985/86 gjorde imidlertid at markedet kunne komme
til å påtvinge en devaluering av kronen. Willoch-regjeringen håpte i det lengste å kunne unngå
dette ved å iverksette innstrammingstiltak. 295 Arne Skauge, som hadde tatt over
finansministerjobben da Presthus overtok som Høyres partileder, la i april frem et foreløpig
forslag til nedskjæringer, kalt Påskepakken (Påskeegget blant vittige tunger), som skulle være
et bidrag til å skape bedre balanse i norsk økonomi. Pakken ble ikke godkjent av
opposisjonspartiene, noe som gjorde at Willoch-regjeringen valgte å gå av.
294 ”Økonomisk oversikt” i Penger og kreditt 1986 (1): 25.
295 Kåre Willoch, Krisetid, Schibsted, Oslo, 1992: 81-83.
74