Christoffer Kleivset (2010) - Norges Bank

nødvendige innenfor den virkeligheten man opererte i – norske myndigheter skulle både
fastholde en politisk styrt lav rente og hadde ansvar for å opprettholde full sysselsetting. 277
Som nevnt tidligere var en ny sentralbanklov på trappene. I denne var det ventet at
regjeringen ville få formalisert retten til å instruere banken på en rekke områder, også i
kursspørsmålet. Dette var en løsning som man kanskje skulle forvente at en konservativ
politiker ville være imot. Willoch støttet imidlertid et slikt lovforslag. Dette kan, som Francis
Sejersted har påpekt, ha sammenheng statsministerens etter egen oppfatning ”positive
erfaringer” med minidevalueringer for å gjenopprette norsk konkurranseevne. Da kunne man
ikke tillate at sentralbanken ikke ville være med på laget. 278
Det var også andre forhold som kan ha bidratt til å svekke Norges Banks gjennomslagskraft
på denne tiden. Kostnadsoverskridelsene i forbindelse med byggingen av bankens nye
hovedkvarter – ”et digert palass av marmor, glass, stål og kopper” – fikk for alvor
oppmerksomhet fra vinteren 1983/84. 279 Det var Skånland som var leder for byggekomiteen.
Mannen som lenge hadde fremstått som en dommedagsprofet på vegne av landets økonomi og
påpekt behovet for å dempe oljepengebruken, fikk seg nå – sammen med banken – en stygg
ripe i lakken. Enkelte av Skånlands uttalelser i forbindelse med saken, som eksempelvis: ”Vi
må etterlate de kommende generasjoner i det minste ett bevaringsverdig bygg”, bidro heller
ikke til å dempe gemyttene. 280
Man kan også mistenke Finansdepartementet for å ha brukt forholdene på ledersiden i Norges
Bank til selv å stå svært fritt i politikkutformingen. 281 Sjefdirektør Getz Wold hadde som
nevnt vist sykdomstegn siden slutten av 1970-tallet. Nestsjef Skånland kom til å innta en de
facto sjefrolle etter dette. Det var likevel ingen automatikk i at den borgerlige regjeringen
skulle utnevne sosialdemokraten Skånland til ny sjefdirektør formelt. En mulighet for et
lederbytte åpnet seg imidlertid da Getz Wold i februar 1984 leverte søknad om avskjed til
277
Skånland, 2004: 98-99.
278
Francis Sejersted, “Norges Bank mellom avhengighet og uavhengighet”, i Norsk idyll?, Pax, Oslo, 2003: 135;
Francis Sejersted, ”Norge under Willoch” i Norsk idyll?, Pax, Oslo, 2003 : 120-121.
279
Se f. eks. ”Kobberfasade til 175 millioner!!” i VG 22. november 1983; ”Råflott pengesluk” i VG 19. juni
1984.
280
Uttalelsen er hentet fra Hans Magnus Enzenbergers bok Norsk utakt (Universitetsforlaget, 1984: 72).
Enzenberger har nok tatt seg noe frihet i utformingen av sitatet, men det ligger likevel nokså tett opp til det
Skånland sa i forbindelse med grunnstensnedleggelsen 27. august 1982 (Talen er trykket i Penger og kreditt
1982 (3)).
281
Samtale med Jon A. Solheim i Norges Bank 17. september 2009.
71