Christoffer Kleivset (2010) - Norges Bank

Hvis det dreier seg om en devaluering i tillegg til det tekniske kan forholdet til Direksjonen bli noe mer
problematisk. Det vil lett være flertall (for ikke å si enstemmighet) mot en slik devaluering i
direksjonen. Det må derfor klarlegges hvorledes en i tilfelle vil takle en slik situasjon. En mulighet er å
gå veien om kgl. res. og bare be Diresjonen [sic] om en uttalelse. Vi har ikke brukt kgl. res. før, men det
kunne gjøres under henvisning til Ryssdalutvalget. En annen mulighet er å få Direksjonen til å vedta en
devaluering selv om den i premissene gjør det klart at dette gjør den fordi Regjeringen vil, selv om
Direksjonens råd er et annet”. 272
Regjeringen fikk imidlertid viljen sin. 21. september 1984 vedtok man – reelt og formelt – at
kursindeksen skulle holdes om lag to prosent høyere enn man til da hadde holdt den. Kronen
kom til å bli styrt innenfor de svingningsmarginer som gjaldt fra sist justering, men helt i
nedre del, noe som betydde at svingingsmarginen var blitt innsnevret. 273 Dette var en ny
devaluering, men myndighetene kamuflerte det ved måten det ble gjort på, og sukret
avgjørelsen noe ved å kalle den midlertidig. Det ble igjen pekt på den besværlige
dollarkursen, noe Willoch også tok opp i ett kort møte med Ronald Reagan i New York 23.
september. 274 Det er likevel interessant, med bakgrunn i det ovenfor nevnte notat fra
Finansdepartementet, å se ordlyden fra den formelle avgjørelsen i direksjonen:
Under henvisning til et uttrykt ønske fra regjeringens side fant direksjonen å kunne slutte seg til det
foreliggende forslag. Direksjonens formann og Juul Bjerke ønsket å gi uttrykk for at de ikke var enige i
realiteten i forslaget, da det etter deres mening ville forsterke tendensene til pris- og kostnadsstigning.
Formannen var dessuten betenkt ved å sende ut pressemelding om saken. 275
Det er vanskelig å tenke seg at sentralbanken skulle nektet og formelt godkjenne regjeringens
vedtak i september 1984. I etterkrigstiden hadde Norges Bank aldri gjort bruk av det som
juridisk sett kunne oppfattes som en autonom status. 276 Denne uavhengigheten hadde på 1800-
tallet, som vi så i bakgrunnskapitlet, vært opprettet for å sikre en fast pengeverdi. Kunne man
forventet at den tradisjonelle forsvarer av kronens verdi offentlig skulle kritisere regjeringens
kurspolitikk i 1984? Skånland, som ikke hadde noen problemer med å se hvor en
akkomoderende kurspolitikk på sikt kunne lede, har i ettertid lagt vekt på at justeringene var
272 ”Kurspolitiske spørsmål. Notat nr. 2”, notat 9. juni 1984, EE arkiv, boksnr 24.
273 Qvigstad og Skjæveland: 1994: 270.
274 ”Willoch hos Reagan: Uttrykte bekymring over dollarkursen” i Aftenposten Aften 24. september 1984.
275 Direksjonsprotokollen Norges Bank, 21. september 1984 (min utheving).
276 Den gjeldende loven om Norges Bank var fra 1892.
70