Christoffer Kleivset (2010) - Norges Bank
Christoffer Kleivset (2010) - Norges Bank
Christoffer Kleivset (2010) - Norges Bank
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
På første halvdel av 1980-tallet kom statsministeren selv til å engasjere seg sterkt i spørsmål<br />
om endring av kronekursen. Dette hadde sammenheng med at Willoch var sosialøkonom og<br />
hadde sterk interesse for feltet. Som vi har sett var det handelsministeren som hadde vært<br />
fagstatsråd i etterkrigstiden, før finansministeren ble valutaminister i 1973. Finansministeren i<br />
Willochs regjering, Rolf Presthus, var jurist, og hadde lite innsikt i den tekniske<br />
valutakursproblematikken. Ifølge Willoch ble kursavgjørelsene i hans regjeringstid forberedt<br />
av et lite ”uoffisielt valutaråd” bestående av statsministeren, Skånland, Presthus, Erichsen,<br />
ekspedisjonssjef Moe og, etter regjeringsomdannelsen i 1983, lederne for Kristelig Folkeparti<br />
og Senterpartiet. 256 Sjefdirektøren i <strong>Norges</strong> <strong>Bank</strong> var nærmest ekskludert fra den reelle<br />
beslutningsprosessen.<br />
I uken som gikk før den utsatte kursavgjørelsen lyktes Finansdepartementet å overtale<br />
direksjonsmedlemmene Kåre Kristiansen og Kaare Petersen. 257 Juul Bjerke stemte også for<br />
endringen, slik at Getz Wold ble stående alene. Formannen leverte en særuttalelse i brevet<br />
som ble sendt til Finansdepartementet. 258 Hendelsen tydeliggjør at nestformannen i banken<br />
fungerte som sentralbankens egentlige leder på dette tidspunktet. 259 I min samtale med<br />
Willoch innrømmet han at utviklingen på ledersiden i <strong>Norges</strong> <strong>Bank</strong> i disse årene hadde vært<br />
”noe eiendommelig”. Willoch gav uttrykk for at han hadde hatt vanskelig for ”å trenge inn i<br />
hva som foregikk i direksjonen”. 260 Han var klar over at Getz Wold var syk, men understrekte<br />
at det var vanskelig å bedømme hvor svekket sjefdirektøren egentlig var. 261<br />
Bare en drøy måned senere, 6. september, gjennomførte norske myndigheter en ordinær<br />
devaluering på tre prosent, i samsvar med Skånlands skisse. Etter forberedende samtaler med<br />
finansministeren, hvor også Skånland hadde vært til stede, stemte Getz Wold nå for<br />
kursjustering på direksjonsmøtet. Sjefdirektøren understrekte likevel at han helst hadde sett at<br />
avgjørelse, men jeg håper at du forstår og aksepterer den. Jeg vil gjerne understreke at omorganiseringen ikke er<br />
en sak rettet spesielt mot Valutarådet. Som du vet arbeider Regjeringen mer generelt med å begrense tallet og<br />
omfanget av komiteer og utvalg” (NB arkiv, boks nr. 155, mappe 460.70).<br />
256<br />
Willoch, 1994: 114.<br />
257<br />
Willoch, 1994: 113.<br />
258<br />
Direksjonsprotokollen <strong>Norges</strong> <strong>Bank</strong>, 30. juli 1982.<br />
259<br />
Det er også illustrerende at det var Skånland, og ikke Getz Wold, som var <strong>Norges</strong> <strong>Bank</strong>s representant på den<br />
toppledertunge Bilderberg-konferansen (Se ”Norsktoppen i Sandefjord” i VG 13. mai 1982).<br />
260<br />
Samtale med Kåre Willoch i Stortingets kantine 22. mars <strong>2010</strong>.<br />
261<br />
Selv om Getz Wold i enkelte sammenhenger viste klare tegn til svekkelse, kunne han likevel holde årstalen<br />
helt frem til sin avgang i 1985. Jon A. Solheim har imidlertid hevdet at budskapet i sjefdirektørens taler bar preg<br />
av å være ”avskrift fra OECD”, mens det rådende syn i <strong>Norges</strong> <strong>Bank</strong> lå nærmere IMFs analyser (Jon A. Solheim<br />
på <strong>Norges</strong> <strong>Bank</strong>-seminar på Lysebu 2. juni 2009).<br />
67