Christoffer Kleivset (2010) - Norges Bank

På første halvdel av 1980-tallet kom statsministeren selv til å engasjere seg sterkt i spørsmål
om endring av kronekursen. Dette hadde sammenheng med at Willoch var sosialøkonom og
hadde sterk interesse for feltet. Som vi har sett var det handelsministeren som hadde vært
fagstatsråd i etterkrigstiden, før finansministeren ble valutaminister i 1973. Finansministeren i
Willochs regjering, Rolf Presthus, var jurist, og hadde lite innsikt i den tekniske
valutakursproblematikken. Ifølge Willoch ble kursavgjørelsene i hans regjeringstid forberedt
av et lite ”uoffisielt valutaråd” bestående av statsministeren, Skånland, Presthus, Erichsen,
ekspedisjonssjef Moe og, etter regjeringsomdannelsen i 1983, lederne for Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet. 256 Sjefdirektøren i Norges Bank var nærmest ekskludert fra den reelle
beslutningsprosessen.
I uken som gikk før den utsatte kursavgjørelsen lyktes Finansdepartementet å overtale
direksjonsmedlemmene Kåre Kristiansen og Kaare Petersen. 257 Juul Bjerke stemte også for
endringen, slik at Getz Wold ble stående alene. Formannen leverte en særuttalelse i brevet
som ble sendt til Finansdepartementet. 258 Hendelsen tydeliggjør at nestformannen i banken
fungerte som sentralbankens egentlige leder på dette tidspunktet. 259 I min samtale med
Willoch innrømmet han at utviklingen på ledersiden i Norges Bank i disse årene hadde vært
”noe eiendommelig”. Willoch gav uttrykk for at han hadde hatt vanskelig for ”å trenge inn i
hva som foregikk i direksjonen”. 260 Han var klar over at Getz Wold var syk, men understrekte
at det var vanskelig å bedømme hvor svekket sjefdirektøren egentlig var. 261
Bare en drøy måned senere, 6. september, gjennomførte norske myndigheter en ordinær
devaluering på tre prosent, i samsvar med Skånlands skisse. Etter forberedende samtaler med
finansministeren, hvor også Skånland hadde vært til stede, stemte Getz Wold nå for
kursjustering på direksjonsmøtet. Sjefdirektøren understrekte likevel at han helst hadde sett at
avgjørelse, men jeg håper at du forstår og aksepterer den. Jeg vil gjerne understreke at omorganiseringen ikke er
en sak rettet spesielt mot Valutarådet. Som du vet arbeider Regjeringen mer generelt med å begrense tallet og
omfanget av komiteer og utvalg” (NB arkiv, boks nr. 155, mappe 460.70).
256
Willoch, 1994: 114.
257
Willoch, 1994: 113.
258
Direksjonsprotokollen Norges Bank, 30. juli 1982.
259
Det er også illustrerende at det var Skånland, og ikke Getz Wold, som var Norges Banks representant på den
toppledertunge Bilderberg-konferansen (Se ”Norsktoppen i Sandefjord” i VG 13. mai 1982).
260
Samtale med Kåre Willoch i Stortingets kantine 22. mars 2010.
261
Selv om Getz Wold i enkelte sammenhenger viste klare tegn til svekkelse, kunne han likevel holde årstalen
helt frem til sin avgang i 1985. Jon A. Solheim har imidlertid hevdet at budskapet i sjefdirektørens taler bar preg
av å være ”avskrift fra OECD”, mens det rådende syn i Norges Bank lå nærmere IMFs analyser (Jon A. Solheim
på Norges Bank-seminar på Lysebu 2. juni 2009).
67