Christoffer Kleivset (2010) - Norges Bank
Christoffer Kleivset (2010) - Norges Bank
Christoffer Kleivset (2010) - Norges Bank
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
samlet sett verken tape eller vinne på andres kursendringer. 232 Om det ble behov for egne<br />
norske kursjusteringer – hvis landet hadde hatt en annen prisutvikling enn gjennomsnittet i<br />
kurven – kunne myndighetene selv bestemme tidspunkt og samkjøre dem med andre<br />
økonomiske tiltak.<br />
På finansminister Per Kleppes initiativ ble det iverksatt en pris- og lønnsstopp i Norge høsten<br />
1978 som varte ut 1979. Målet med tiltaket var å ”knekke inflasjonsforventningene med en<br />
sjokkbehandling”. 233 Prisstigningen ble dempet betraktelig i 1979 og virket positivt på norsk<br />
konkurranseevne, men tiltok igjen da prisstoppen ble opphevet i 1980. I 1981 var<br />
prisstigningen i Norge den høyeste i OECD-området. 234 Den kom til å forbli forholdsvis høy<br />
frem til andre halvdel av tiåret. 235 I mange andre land fikk man derimot en avdemping av<br />
veksten i priser og kostnader etter 1980 og norsk konkurranseevne ble av den grunn svekket.<br />
Dollarens uventet sterke appresiering, etter omleggingen av amerikanske pengepolitikk, trakk<br />
i tillegg kronekursen oppover i forhold til europeiske handelspartnere.<br />
Motstanderne av kurvløsningen lot fortsatt høre fra seg, ikke minst når det viste seg at<br />
kursutviklingen mellom dollar og mark hadde snudd. I flere avis- og tidsskriftartikler uttalte<br />
enkelte <strong>Norges</strong> <strong>Bank</strong>-ansatte, blant andre Valutaavdelingens leder Arne Lie, seg kritisk til at<br />
Norge ikke deltok i EMS-samarbeidet. 236 I april 1980 holdt sjefdirektør Getz Wold et innlegg<br />
på <strong>Norges</strong> Handelshøyskole i Bergen hvor han ifølge et notat spurte: ”Ble norske kroner<br />
’trukket opp’ med DM i slangen? Ikke mer enn vi i år er blitt ’trukket opp’ med dollaren”. 237<br />
Getz Wold brukte også årstalene fra 1979 til å argumentere for norsk EMS-tilknytning.<br />
Veksten i <strong>Norges</strong> valutareserver<br />
Oljeprissjokket som fulgte av Iran-krisen i 1979 gav større inntekter til Norge. Den økte<br />
etterspørselen etter kroner som dette medførte kom på et tidspunkt der man anså ytterligere<br />
kursappresiering å være uakseptabelt. Løsningen inntil videre ble at <strong>Norges</strong> <strong>Bank</strong> kjøpte opp<br />
232<br />
Gunnvald Grønvik, ”Ei korg i korga. Om nordiske valutakorger” i Penger og kreditt 1983 (3).<br />
233<br />
Lie og Venneslan, <strong>2010</strong>: 271.<br />
234<br />
OECD, Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, ble etablert i 1961 og var en videreføring av<br />
OEEC, som var opprettet for å organisere gjennomføringen av Marshallhjelpen i Vest-Europa etter andre<br />
verdenskrig. OECD er satt sammen av vestlige land med demokrati og forholdsvis velutviklet markedsøkonomi.<br />
235<br />
Hodne og Grytten, 2002: 265.<br />
236<br />
Se f. eks. ”Ikke inn i EF, men vi trenger et aktivt norsk engasjement” i VG 8. februar 1979;<br />
”Supervalutaslangen våkner til liv. Norge blir snart med?” VG 13. mars 1979; ”EMS-medlemskapet” i<br />
Aftenposten 28. mars 1983; Arne Lie, ”Valutapolitikken i 1980-årene” i Sosialøkonomen 1981 (8).<br />
237<br />
”Norsk valutapolitikk. Notater til innledning til diskusjon på møte i <strong>Norges</strong> Handelshøyskoles<br />
Studentforening 24. april 1980”, NB arkiv, boks nr. 150, mappe 460.5.<br />
63