Christoffer Kleivset (2010) - Norges Bank

Christoffer Kleivset (2010) - Norges Bank Christoffer Kleivset (2010) - Norges Bank

norges.bank.no
from norges.bank.no More from this publisher
01.05.2013 Views

kursregime hvor man kunne følge det internasjonale inflasjonsnivå og ikke det som rådet i EF. Også i de EF-vennlige og kurssamarbeidsorienterte delene av det politiske og byråkratiske miljø anså man kronens appresiering som et problem. Her ble det imidlertid fastholdt at Norge burde videreføre sin deltakelse i slangesamarbeidet, både fordi det ble ansett som en spire til et fremtidig utvidet internasjonalt samarbeid, og fordi det var en del av det europeiske prosjektet. Det ble vektlagt at det var mulig å gjøre justeringer når det var nødvendig innenfor slangen. I løpet av 1976-1978 ble kronen devaluert flere ganger innenfor slangesamarbeidet. Resultatene ble lite tilfredsstillende, både fordi norske myndigheter ikke lykkes godt nok med å forhindre kompenserende lønnskrav, og fordi slangen samlet forsatte å appresiere mot andre handelspartneres valutaer. Likevel, og til tross for at Finansdepartementets bestrebelser med å få avsluttet slangedeltakelsen, så det lenge ut som at tilknytningen til EFs kurssamarbeid ville bli videreført. Så lenge det ikke fantes noe kursregimealternativ hadde de fleste politikere og embetsmenn samtykket i at Norge skulle delta i EFs kurssamarbeid. Da det ble klart at det fantes en utvei, med støtte fra fagdepartementet for økonomisk politikk, endret dette seg. I forbindelse med overgangen fra slangesamarbeidet til det mer ambisiøse EMS-samarbeidet i november og desember 1978 ble det mobilisert sterk folkelig motstand. Regjeringen kom som følge av dette til å følge rådet fra Finansdepartementet og etablere en unilateral kurvløsning. 60

5. DEVALUERINGER I FORKLEDNING 1979-1986 Overgangen til valutakurv i desember 1978 fant sted på et tidspunkt da det nylig var satt i verk drastiske tiltak for å bremse inflasjonen i Norge, i form av en lønns- og prisstopp. Denne skulle vare ut 1979. Det var nødvendig å sikre en stabil effektiv valutakursutvikling i sammenheng med prisstoppen; norske myndigheter ville verken ha depresiering som kunne øke inflasjonspresset eller appresiering som kunne motvirke det som var målet med tiltakene: styrket konkurranseevne. Dette lykkes man godt med. Prisstigningen skjøt imidlertid fart igjen da lønns- og prisstoppen ble opphevet ved årsskiftet 1979/80. Dette svekket norsk konkurranseevne på nytt. Den manglende evnen til å få kontroll over pris- og lønnsutviklingen gjorde at den borgerlige regjeringen, som kom til makten i 1981, kom til å bruke devalueringer for å forsøke å gjenvinne tapt konkurranseevne. Overgangen til kurv ble begrunnet med man ville frigjøre kronen fra markens appresiering mot dollar, slik utviklingen hadde vært på 1970-tallet. Fra begynnelsen av 1980-tallet kom imidlertid den motsatte kursutviklingen til å gjøre seg gjeldende. Dollaren appresierte, og på grunn av dens store vekt i den norske kurven, ble kronen trukket opp i forhold til de europeiske valutaer. Dette bidro til å svekke norsk konkurranseevne ytterligere, og innebar at kurvens automatiske justeringsmekanisme ikke fungerte tilfredsstillende. Norske myndigheter kom av den grunn til å endre vektene i kurven sommeren 1982. Det ble også gjennomført en teknisk justering av beregningsgrunnlaget for kurven i 1984. Norsk kurspolitikk ble i tillegg komplisert av oljeprisstigningen som fulgte av oljekrisen i 1979. Store valutainntekter fra Nordsjøen medførte at Norges Bank måtte intervenere tungt for å motvirke at kronekursen steg. Lenge manglet myndighetene presise instrumenter til å sterilisere den økte kronemengden som fulgte av intervensjonene og fyrte dermed opp under prisstigningen. I dette kapitlet behandler jeg norsk kurspolitikk fra 1979 frem til utgangen av 1986. Hvorfor devaluerte Willoch-regjeringen kronen fire ganger i årene 1982-1984? Hvordan var 61

kursregime hvor man kunne følge det internasjonale inflasjonsnivå og ikke det som rådet i EF.<br />

Også i de EF-vennlige og kurssamarbeidsorienterte delene av det politiske og byråkratiske<br />

miljø anså man kronens appresiering som et problem. Her ble det imidlertid fastholdt at Norge<br />

burde videreføre sin deltakelse i slangesamarbeidet, både fordi det ble ansett som en spire til<br />

et fremtidig utvidet internasjonalt samarbeid, og fordi det var en del av det europeiske<br />

prosjektet. Det ble vektlagt at det var mulig å gjøre justeringer når det var nødvendig innenfor<br />

slangen.<br />

I løpet av 1976-1978 ble kronen devaluert flere ganger innenfor slangesamarbeidet.<br />

Resultatene ble lite tilfredsstillende, både fordi norske myndigheter ikke lykkes godt nok med<br />

å forhindre kompenserende lønnskrav, og fordi slangen samlet forsatte å appresiere mot andre<br />

handelspartneres valutaer. Likevel, og til tross for at Finansdepartementets bestrebelser med å<br />

få avsluttet slangedeltakelsen, så det lenge ut som at tilknytningen til EFs kurssamarbeid ville<br />

bli videreført.<br />

Så lenge det ikke fantes noe kursregimealternativ hadde de fleste politikere og embetsmenn<br />

samtykket i at Norge skulle delta i EFs kurssamarbeid. Da det ble klart at det fantes en utvei,<br />

med støtte fra fagdepartementet for økonomisk politikk, endret dette seg. I forbindelse med<br />

overgangen fra slangesamarbeidet til det mer ambisiøse EMS-samarbeidet i november og<br />

desember 1978 ble det mobilisert sterk folkelig motstand. Regjeringen kom som følge av<br />

dette til å følge rådet fra Finansdepartementet og etablere en unilateral kurvløsning.<br />

60

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!