Christoffer Kleivset (2010) - Norges Bank

kursregime hvor man kunne følge det internasjonale inflasjonsnivå og ikke det som rådet i EF.
Også i de EF-vennlige og kurssamarbeidsorienterte delene av det politiske og byråkratiske
miljø anså man kronens appresiering som et problem. Her ble det imidlertid fastholdt at Norge
burde videreføre sin deltakelse i slangesamarbeidet, både fordi det ble ansett som en spire til
et fremtidig utvidet internasjonalt samarbeid, og fordi det var en del av det europeiske
prosjektet. Det ble vektlagt at det var mulig å gjøre justeringer når det var nødvendig innenfor
slangen.
I løpet av 1976-1978 ble kronen devaluert flere ganger innenfor slangesamarbeidet.
Resultatene ble lite tilfredsstillende, både fordi norske myndigheter ikke lykkes godt nok med
å forhindre kompenserende lønnskrav, og fordi slangen samlet forsatte å appresiere mot andre
handelspartneres valutaer. Likevel, og til tross for at Finansdepartementets bestrebelser med å
få avsluttet slangedeltakelsen, så det lenge ut som at tilknytningen til EFs kurssamarbeid ville
bli videreført.
Så lenge det ikke fantes noe kursregimealternativ hadde de fleste politikere og embetsmenn
samtykket i at Norge skulle delta i EFs kurssamarbeid. Da det ble klart at det fantes en utvei,
med støtte fra fagdepartementet for økonomisk politikk, endret dette seg. I forbindelse med
overgangen fra slangesamarbeidet til det mer ambisiøse EMS-samarbeidet i november og
desember 1978 ble det mobilisert sterk folkelig motstand. Regjeringen kom som følge av
dette til å følge rådet fra Finansdepartementet og etablere en unilateral kurvløsning.
60