01.05.2013 Views

Christoffer Kleivset (2010) - Norges Bank

Christoffer Kleivset (2010) - Norges Bank

Christoffer Kleivset (2010) - Norges Bank

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

kunngjøring om at Norge ikke ville delta, kom før den planlagte stortingsdebatten 18.<br />

desember. 224<br />

Det virker som kursavgjørelsen i desember 1978 var med å forrykke maktforholdene på<br />

toppen av <strong>Norges</strong> <strong>Bank</strong>. Som Peter Ludlow skriver var Getz Wold blitt utsatt for: “a widely<br />

reported ’revolt’ led by his deputy”. 225 Skånland hadde frem til han ble nestsjef i<br />

sentralbanken hatt en strålende karriere i Finansdepartementet. Han nøt fortsatt stor respekt i<br />

granittbygningen i Akersgata. 226 Skånlands holdning i kursspørsmålet, kombinert med at Getz<br />

Wold ble syk, gjorde at departementet kom til å behandle nestformannen som sentralbankens<br />

egentlige leder i fortsettelsen.<br />

Uavhengig av om man liker Skånlands bidrag eller ikke, er det fristende å betrakte ham som<br />

en av etterkrigstidens store nasjonal strateger – for å bruke Rune Slagstads begrep. 227<br />

Skånland var, som det er blitt redegjort for, den av de sentralt plasserte som tidligst<br />

argumenterte mot norsk deltakelse i slangesamarbeidet. Også i forhold til lavrentepolitikken,<br />

en grunnpilar i etterkrigstidens ”sosialdemokratiske orden”, hadde han argumentert for reform<br />

siden 1960-tallet. 228 Senere skulle han også være blant de som sterkest bidro til ideen om å<br />

utvikle et norsk oljefond. Skånland er imidlertid ikke nevnt i Slagstads mye omtalte bok, hvis<br />

man ser bort fra en litteraturhenvisning i en note. 229<br />

Oppsummering<br />

Fra 1976 slo den norske enigheten om deltakelse i det europeiske kurssamarbeidet sprekker. I<br />

sentrale deler av embetsverket ble det anbefalt at kronen burde knyttes til et mykere<br />

224<br />

Dermed ble ikke Stortingsdebatten i seg selv avgjørende. I forrige kapittel, i forbindelse med Smithsonianavtalens<br />

sammenbrudd, var jeg inne på at det var vanskelig å finne gode svar på valutakursspørsmål i Stortinget.<br />

Umiddelbart kan likevel den uerfarne leser av Stortingstidende fra debatten 18. desember få inntrykk av at<br />

politikerne behersker temaet. Dette var nok likevel, som Kåre Willoch påpekte i min samtale med ham, ”den<br />

type debatt hvor man gav sekretariatet beskjed om å skaffe et innlegg” (Han skyndte seg med å legge til at dette<br />

ikke nødvendigvis gjaldt ham selv). Når det gjaldt å få utarbeidet EMS-kritiske bidrag, var embetsmennene i<br />

Finansdepartementet heller ikke vonde å be.<br />

225<br />

Ludlow, 1982: 276.<br />

226<br />

Lie, 1995: 350.<br />

227<br />

Rune Slagstad, De nasjonale strateger, Pax, Oslo, 1998.<br />

228<br />

Lie og Venneslan, <strong>2010</strong>: 65.<br />

229<br />

I debattboken som fulgte i kjølvannet av Slagstads bok (Rudeng, 1999), stiller flere av bidragsytere<br />

spørsmålstegn ved Slagstads utvelgelse av strateger. Francis Sejersted etterlyser Gunnar Knudsen, Nils Rune<br />

Langeland m.fl. etterspør Bjørnstjerne Bjørnson, Trond Nordby vil ha en mer fremskutt rolle for Gro Harlem<br />

Brundtland, det reageres på den beskjedne omtalen av Kåre Willoch (Fulsås), Per Kleppe lurer på hvor det ble av<br />

Hans Nilsen Hauge, og Tormod Hermansen savner LO-leder Tor Aspengren blant andre. Skånland blir ikke<br />

nevnt her heller.<br />

59

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!