Christoffer Kleivset (2010) - Norges Bank
Christoffer Kleivset (2010) - Norges Bank
Christoffer Kleivset (2010) - Norges Bank
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
kunngjøring om at Norge ikke ville delta, kom før den planlagte stortingsdebatten 18.<br />
desember. 224<br />
Det virker som kursavgjørelsen i desember 1978 var med å forrykke maktforholdene på<br />
toppen av <strong>Norges</strong> <strong>Bank</strong>. Som Peter Ludlow skriver var Getz Wold blitt utsatt for: “a widely<br />
reported ’revolt’ led by his deputy”. 225 Skånland hadde frem til han ble nestsjef i<br />
sentralbanken hatt en strålende karriere i Finansdepartementet. Han nøt fortsatt stor respekt i<br />
granittbygningen i Akersgata. 226 Skånlands holdning i kursspørsmålet, kombinert med at Getz<br />
Wold ble syk, gjorde at departementet kom til å behandle nestformannen som sentralbankens<br />
egentlige leder i fortsettelsen.<br />
Uavhengig av om man liker Skånlands bidrag eller ikke, er det fristende å betrakte ham som<br />
en av etterkrigstidens store nasjonal strateger – for å bruke Rune Slagstads begrep. 227<br />
Skånland var, som det er blitt redegjort for, den av de sentralt plasserte som tidligst<br />
argumenterte mot norsk deltakelse i slangesamarbeidet. Også i forhold til lavrentepolitikken,<br />
en grunnpilar i etterkrigstidens ”sosialdemokratiske orden”, hadde han argumentert for reform<br />
siden 1960-tallet. 228 Senere skulle han også være blant de som sterkest bidro til ideen om å<br />
utvikle et norsk oljefond. Skånland er imidlertid ikke nevnt i Slagstads mye omtalte bok, hvis<br />
man ser bort fra en litteraturhenvisning i en note. 229<br />
Oppsummering<br />
Fra 1976 slo den norske enigheten om deltakelse i det europeiske kurssamarbeidet sprekker. I<br />
sentrale deler av embetsverket ble det anbefalt at kronen burde knyttes til et mykere<br />
224<br />
Dermed ble ikke Stortingsdebatten i seg selv avgjørende. I forrige kapittel, i forbindelse med Smithsonianavtalens<br />
sammenbrudd, var jeg inne på at det var vanskelig å finne gode svar på valutakursspørsmål i Stortinget.<br />
Umiddelbart kan likevel den uerfarne leser av Stortingstidende fra debatten 18. desember få inntrykk av at<br />
politikerne behersker temaet. Dette var nok likevel, som Kåre Willoch påpekte i min samtale med ham, ”den<br />
type debatt hvor man gav sekretariatet beskjed om å skaffe et innlegg” (Han skyndte seg med å legge til at dette<br />
ikke nødvendigvis gjaldt ham selv). Når det gjaldt å få utarbeidet EMS-kritiske bidrag, var embetsmennene i<br />
Finansdepartementet heller ikke vonde å be.<br />
225<br />
Ludlow, 1982: 276.<br />
226<br />
Lie, 1995: 350.<br />
227<br />
Rune Slagstad, De nasjonale strateger, Pax, Oslo, 1998.<br />
228<br />
Lie og Venneslan, <strong>2010</strong>: 65.<br />
229<br />
I debattboken som fulgte i kjølvannet av Slagstads bok (Rudeng, 1999), stiller flere av bidragsytere<br />
spørsmålstegn ved Slagstads utvelgelse av strateger. Francis Sejersted etterlyser Gunnar Knudsen, Nils Rune<br />
Langeland m.fl. etterspør Bjørnstjerne Bjørnson, Trond Nordby vil ha en mer fremskutt rolle for Gro Harlem<br />
Brundtland, det reageres på den beskjedne omtalen av Kåre Willoch (Fulsås), Per Kleppe lurer på hvor det ble av<br />
Hans Nilsen Hauge, og Tormod Hermansen savner LO-leder Tor Aspengren blant andre. Skånland blir ikke<br />
nevnt her heller.<br />
59