Christoffer Kleivset (2010) - Norges Bank
Christoffer Kleivset (2010) - Norges Bank
Christoffer Kleivset (2010) - Norges Bank
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
krone skulle hjelpe til å innlemme oljeinntektene og å omstrukturere norsk økonomi. Nå ville<br />
arbeiderpartiregjeringen tilpasse kursen til strukturen andre veien.<br />
Ut av slangen<br />
I løpet av 1978 ble det innenfor EF arbeidet med forberedelser til en utvidelse og tettere<br />
integrering av valutakurssamarbeidet. Man hadde i for liten grad lyktes å skape kursstabilitet i<br />
slangesamarbeidet. Den økonomiske politikken hadde ikke vært samkjørt nok – måten de<br />
ulike landene hadde møtt de dårlige tidene på hadde vært vidt forskjellige. EF-landenes<br />
myndigheter mente at et nytt og tettere økonomisk samarbeid var nødvendig for å løse de<br />
økonomiske problemene man hadde hatt siden oljekrisen. Valutakursstabilitet ville bidra til<br />
økt handel og vekst i sysselsettingen. Med en samlet kurspolitikk kunne vest-europeerne også<br />
komme i en bedre posisjon til å forhandle med amerikanerne om stabilisering av<br />
dollarkursen. 211<br />
I Finansdepartementet så embetsmennene som kjent med skepsis på EFs kurssamarbeid.<br />
<strong>Norges</strong> fokus på full sysselsetting og Vest-Tysklands vektlegging av prisstabilitet ble ansett<br />
for ikke å være forenlig. I Norge var oppfatningen, i tråd med den såkalte Phillips-kurvens<br />
anvisning, at høyere sysselsetting kunne kjøpes for noe mer inflasjon. Tyskerne var på sin<br />
side følsomme for prisstigning på grunn av deres tidligere erfaringer, landet hadde opplevd<br />
hyperinflasjon tidlig på 1920-tallet. Norge var et av landene som hadde klart seg best i årene<br />
etter oljekrisen. Selv om det i 1978 var klart at dette hadde medført en meget uheldig<br />
valutakurs- og prisutvikling, godtok ikke norske myndigheter at løsningen lå i<br />
antiinflasjonspolitikken slik den ble ført i Vest-Tyskland. 212 Løsningen lå heller i å velge et<br />
mindre ”hardt” valutakursregime, hvor Norge kunne følge verdens inflasjonsnivå, ikke EFs.<br />
Inntil videre mente norske myndigheter at reguleringene av kapital- og valutamarkedene ville<br />
muliggjøre en slik politikk uten at det slo inn på rentenivået i landet. Den sammenknytningen<br />
av internasjonale kapital- og valutamarkeder som var underveis kom imidlertid til å<br />
undergrave dette på 1980-tallet.<br />
211 Trygve Spildrejorde, ”Et nytt valutasystem i Europa” i Penger og kreditt 1978 (3).<br />
212 Tobias Straumann, Fixed Ideas of Money. Small States and Exchange Rate Regimes in Twentieth-Century<br />
Europe, Cambridge, <strong>2010</strong>.<br />
56