Christoffer Kleivset (2010) - Norges Bank

More documents

Recommendations

Info

grunnlaget for det inntekts- og velferdsnivå som allerede er etablert”. 201 Men det var fortsatt stor uenighet om hvilke midler som skulle tas i bruk. I Finansdepartementet fremholdt man at en løsning på driftsbalanseproblemene burde innebære en devaluering av kronen med ti prosent. Det var samtidig maktpåliggende at man fikk på plass tiltak som hindret at virkningen av denne justeringen ble spist opp av innenlandsk prisstigning. Enda viktigere, departementet intensiverte arbeidet med å få avsluttet tilknytningen til den appresierende slangen som embetsmennene anså som en viktig årsak til problemene. I et notat fra Finansdepartementets økonomiavdeling ble det sågar fremhevet at kursstigningen knyttet til slangesamarbeidet hadde to tredeler av skylden for Norges svekkede konkurranseevne. 202 I departementets arkiver finnes det forberedende arbeid, med detaljert tidsplan, for en devaluering og uttreden av slangen allerede midt i januar, før konferansen på Staur. 203 Dette ble imidlertid aldri iverksatt. Men departementet fortsatte å produsere notater hvor det tilråddes at regjeringen snarest devaluerte og forlot slangen. 204 Før nye drastiske tiltak kunne bli iverksatt – norske myndigheter hadde blant annet allerede opphevet rentenormeringen i desember 1977 – måtte regjeringsmedlemmene orienteres om alvoret i den økonomiske situasjonen. Det ble derfor siktet på å gjennomføre en stor devaluering etter Staurkonferansen, helgen 11.-12 februar. En uttredelse av slangen ble også forberedt, grunngitt med at man ikke forventet at de andre medlemslandene ville godta en unilateral norsk devaluering i størrelsesorden ti prosent. Ved å hevde at en så stor devaluering var påkrevd, kunne Finansdepartementet dermed samtidig tvinge frem sin foretrukne kursregimeløsning. Den forberedte pressemeldingen bygde på at Norge gikk ut av slangen. 205 I tråd med vanlig prosedyre ble det innhentet råd fra Norges Banks direksjon. Her hadde det vært bevegelse siden sist kursavgjørelse i august året før. På det ekstraordinære møtet torsdag 9. februar ble det 3-2-flertall for å forlate slangen. Det var stortingsoppnevnte medlemmene Bjerke og Totland som hadde endret syn. Getz Wold fikk støtte av varamedlem Kaare Petersen, ikke bare mot uttreden, men også mot devaluering. Getz Wold og Petersen fremhevet i sin mindretallsuttalelse at de mente mark var sterkt overvurdert og dollar 201 Årstalen, februar 1978, trykket i Penger og kreditt 1978 (1). 202 ”Den økonomiske politikk framover”, notat av 19. januar 1978, EE arkiv, boks nr. 20, 1970-80. 203 ”Skisse av timeplan”, notat 10. januar 1978 i EE arkiv, boks nr. 20, 1970-80. 204 Se for eksempel ”Norges kostnadsproblemer”, notat av 19. januar 1978, EE arkiv, Boks nr. 20, 1970-80. 205 ”Notat til statsministeren fra Eivind Erichsen”, notat av 10. februar 1978, EE arkiv, boks nr. 20, 1970-80. 54
tilsvarende undervurdert og at det var ”fullt tenkelig at en justering av dette forholdet kan komme til å prege kursutviklingen framover”. 206 På tross av Finansdepartementets bestrebelser og sentralbankdireksjonens endrede tilråding, kom Norge likevel til å bli værende i det europeiske kurssamarbeidet etter slangemøtet i København helgen 11. og 12. februar. Beslutningen forklares i de neste dagenes notater og referater av at Kleppe på det sterkeste var blitt oppfordret – av de andre medlemslandenes representanter – til å bli i slangen, og at norske myndigheter hadde fått gjennomslag for en ensidig kronedevaluering på åtte prosent mot mark, noe man ikke hadde regnet med. 207 Et annet forhold som skal ha bidratt til fortsatt norsk deltakelse i slangen var at statsminister Nordli hadde hatt positive samtaler med den tyske finansminister, sosialdemokraten Hans Apel. 208 Dette stemmer godt overens med det Peter Ludlow påpeker i sin bok om EFs monetære samarbeid i denne perioden: at den vest-tyske rikskansler, Helmut Schmidt, i januar 1978 hadde bestemt seg for å få blåse nytt liv i kurssamarbeidet. 209 I regjeringserklæringen i forbindelse med devalueringen ble det lagt vekt på at hovedmålet for regjeringens politikk var å sikre sysselsettingen. For til dels å slippe å la devalueringen fremstå som et resultat av mislykket politikk, kom regjeringen til å omtale beslutningen som en ”nedjustering” og legge brorparten av skylden på den svake utviklingen i internasjonal økonomi. Det var likevel nødvendig å påpeke at noe av grunnen for de tapte markedsandeler ute og hjemme var at norske kostnader var steget mer enn hos konkurrerende land. Bare slik kunne det skapes forståelse for at ikke alle grupper kunne få full kompensasjon for den justering som skjedde; det ville i tilfelle bare fyre opp under prisstigningen og da ville man ikke ha løst noe som helst. Regjeringserklæringen ble avsluttet med at man var innstilt på et bredt samarbeid med organisasjonene i arbeidslivet og med partiene i Stortinget med sikte på å trygge sysselsettingen, opprettholde levestandarden og videreføre arbeidet med å utvikle ”et kvalitativt bedre samfunn” for alle. 210 Dette siste begrepet ble første gang brukt i forbindelse med den tidligere omtalte oljemeldingen våren 1974. I denne sammenheng er det interessant fordi begrepet da hadde vært forbundet med den ”motsatte” kurspolitikk. En appresierende 206 Direksjonsprotokollen Norges Bank, 9. februar 1978. 207 Referat fra ekstraordinært valutarådsmøte 11. februar 1978, boks ”Valutarådet 1978”, VR arkiv. 208 ”Momenter til møtet i finanskomiteen 1.3.1978 vedrørende slangesamarbeidet” notat, EE arkiv, boks nr. 20, 1970-80. 209 Peter Ludlow, The Making of the European Monetary System, Butterworth, London, 1982: 63. 210 Mappe 17. februar 1978, boks ”Valutarådet 1978 jan-mars”, VR arkiv. 55
Page 1 and 2:
No. 21 | 2011 Staff Memo Inflasjon
Page 3:
Inflasjon og akkomodasjon Norsk val
Page 6 and 7: Benyttede forkortelser i tekst og f
Page 8 and 9: Oppsummering ......................
Page 10 and 11: I utgangspunktet er valutakurspolit
Page 12 and 13: 1990. 8 Til å være en statsvitens
Page 14 and 15: kommet lenger i prosessen, drøftet
Page 16 and 17: 2. SAMARBEID OM PRISSTABILITET FØR
Page 18 and 19: førkrigskurs, var den i effektiv f
Page 20 and 21: likviditet. Men, som den belgisk-am
Page 22 and 23: gull. Hensikten med Nixons avgjøre
Page 24 and 25: gjennom uformelle kanaler forsøke
Page 26 and 27: Cappelen viste seg imidlertid ikke
Page 28 and 29: vekst i internasjonal økonomi. 75
Page 30 and 31: organene som her er nevnt, har i de
Page 32 and 33: Midt i februar 1973 devaluerte USA
Page 34 and 35: kursendring. 109 Hvis norske myndig
Page 36 and 37: Da det europeiske slangesamarbeidet
Page 38 and 39: at han ”ikke kunne huske eksakt h
Page 40 and 41: Sammenlignet med de valutapolitisk
Page 42 and 43: skulle heves og det var meningen at
Page 44 and 45: 4. VEIEN UT AV SLANGESAMARBEIDET 19
Page 46 and 47: tidligere omtalte Arne Lie, kontors
Page 48 and 49: For de leserne som ikke finner den
Page 50 and 51: fastkurssamarbeid. Nestformannens h
Page 52 and 53: seg, kunne ikke lenger tas for gitt
Page 54 and 55: Wold, Juul Bjerke og Otto Totland,
Page 58 and 59: krone skulle hjelpe til å innlemme
Page 60 and 61: som var regjeringens representant p
Page 62 and 63: kursregime hvor man kunne følge de
Page 64 and 65: arbeidsfordelingen mellom regjering
Page 66 and 67: valutaoverskuddet. 238 Myndighetene
Page 68 and 69: hadde imidlertid ikke sagt sitt end
Page 70 and 71: devalueringen ble gjennomført på
Page 72 and 73: Hvis det dreier seg om en devalueri
Page 74 and 75: Presthus. Men på tross av Getz Wol
Page 76 and 77: tillegg til at omsetningsvalutaen,
Page 78 and 79: devalueringslinjen måtte skrinlegg
Page 80 and 81: Norges Bank fikk i oppgave å fasts
Page 82 and 83: godt inn i det bildet som har danne
Page 84 and 85: Det var derfor nødvendig å begren
Page 86 and 87: KILDER OG LITTERATUR Arkiv Økonomi
Page 88 and 89: Ferguson, Niall, High Financier. Th
Page 90 and 91: Sejersted, Francis, ”Ideal, teori
Page 92 and 93: VEDLEGG Kort biografisk oversikt ov
show all

Christoffer Kleivset (2010) - Norges Bank

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?