Christoffer Kleivset (2010) - Norges Bank

Wold, Juul Bjerke og Otto Totland, mente at Norge burde bli værende i slangesamarbeidet.
Skånland sto alene på møtet, men fikk senere protokollført støtte fra Hans Borgen. 192
På slangemøtet i Frankfurt 28. august ble den svenske kronen devaluert med ti prosent mot
tyske mark og samtidig trukket ut av samarbeidet. Den norske kronen ble devaluert med det
halve, men norske myndigheter besluttet å bli værende i slangen. Fastkursforkjemperne og de
”europeisk orienterte” i regjeringen og embetsverket hadde vunnet frem.
Det er grunn til å undre seg over at embetsverket i det innflytelsesrike Finansdepartementet
ikke fikk gjennomslag for sitt syn i det som i betydelig grad var et økonomisk-politisk
spørsmål. En avgjørende årsak var nok at finansminister Kleppe ikke var like overbevist som
sitt eget embetsverk i kursspørsmålet. I forrige kapittel ble det nevnt at Kleppe som
handelsminister i 1972 hadde vært sentral i å argumentere for norsk EF-medlemsskap, mens
embetsverket i Finansdepartementet hadde utmerket seg på nei-siden. I 1977 hadde disse
holdningene til europeisk samarbeid fortsatt betydning. Samtidig kan det – som Einar Lie og
Christian Venneslan skriver i sin bok om Finansdepartementet – virke som forholdet mellom
Kleppe og hans embetsverk ble generelt dårligere ved omleggingen av norsk politikk i
1977/78. 193 I kurspolitikken ble den enkleste løsning for finansministeren å støtte opp om den
linjen som hadde støtte hos statsminister Odvar Nordli, utenriksminister Knut Frydenlund og
sjefdirektør i Norges Bank, Knut Getz Wold.
Det bør påpekes at arbeidsforholdene i regjeringen ikke var de beste på denne tiden. Det
finnes mange fremstillinger av forfallet i Arbeiderpartiets toppledelse i disse årene. Kleppe
har selv kalt det en ”dyptgående lederkrise”. 194 Av skandalepregede episoder er kanskje den
fuktige togturen i forbindelse med åpningen av kommunevalgkampen i august 1979 mest
kjent. 195 Disse forholdene hører også med når man skal forklare nølingen i kurspolitikken i
1977 og 1978. I min samtale med ham i februar 2010 hadde Kleppe forholdsvis lite å bidra
med når det gjaldt spørsmålet om overgangen fra slange til kurv. Han understrekte at
statsminister Nordli hadde vært positiv til europeisk kurssamarbeid. 196 Selv hevdet Kleppe at
han han hadde vært ”tvisynt” i kursregimespørsmålet – slett ikke like optimistisk som
192
Direksjonsprotokollen Norges Bank, 9. september 1977.
193
Lie og Venneslan, 2010: 246.
194
Per Kleppe, ”Politikkens gjenkomst” i Erik Rudeng (red.), Kunnskapsregimer – Debatten om De nasjonale
strateger, Pax, 1999.
195
Lie og Venneslan, 2010: 278.
196
Dette blir også påpekt hos Reiulf Steen, Der hjertet banker, Tiden, Oslo, 1986: 229.
52