Christoffer Kleivset (2010) - Norges Bank

seg, kunne ikke lenger tas for gitt. 183 I møte med pris- og kostnadsproblemene, i Norge og
Sverige, kom man i årene som fulgte til å føre en ”akkomoderende valutakurspolitikk”, der
kursnivået ble tilpasset stigningen i det innenlandske kostnadsnivå for å opprettholde
konkurranseevnen. 184 Lønnsøkninger utover det de realøkonomiske rammer tillot, ble altså til
dels kompensert med nedskrivinger av valutaen. 185
Kursendringene den første helgen i april 1977 var ikke foranlediget av spekulasjoner og press
mot enkelte av slangevalutaene, slik som tilfellet hadde vært i tiden før kursjusteringene i
slangen i oktober året før. Det skulle bli vanskeligere å overraske markedet i årene som fulgte.
Heretter opplevde man ofte kursuro, omtalt som ”week-end-kurser”, på slutten av en
børsuke. 186
Sverige bryter ut av slangesamarbeidet
Gjennom våren og sommeren 1977 fortsatte diskusjonene rundt kurspolitikken hos norske
myndigheter. Et viktig spørsmål ble hva Norges viktigste handelspartner Sverige nå ville
foreta seg. Det ble spekulert i om svenskene ville kopiere sine finske naboer og etablere en
såkalt valutakurv. Finnene hadde aldri vært tilknyttet slangen. Etter først å ha bundet seg til
dollaren etter Bretton Woods-systemets endelikt, improviserte Finlands Bank og styrte den
finske marken etter en valutaindeks, eller kurv. Resultatene var tilfredsstillende og i 1977 ble
slik indeksstyring offisielt godkjent av IMF. 187
I august ble det arbeidet med forberedelser til flere mulige hendelsesforløp. I
Finansdepartementets embetsverk hadde man på dette tidspunktet nokså klare oppfatninger av
hva som burde skje og hva som krevdes. I et notat fra finansråd Erichsen til statsråd Kleppe
vises det til at Skånland – på ingen måte en upartisk observatør i dette spørsmålet – var blitt
bedt om å lage en egen redegjørelse om hvorvidt man burde fortsette i slangen eller ikke. 188
Dette lille notatet, ”Norsk deltagelse i slangesamarbeidet, pro & con”, kom til å bli brukt av
183
Fra Norges Bank (Valutaavdelingen) til Valutarådet: ”Valutaberedskap. Kurspolitikken”, notat av 23. august
1977, ”boks Valutarådet 1977 juli-september”, mappen 27.08.77, VR arkiv.
184
Skånland, 2004: 98.
185
Wetterberg, 2009: 385.
186
Referat fra valutarådsmøte 6. mai 1977, boks ”Valutarådet 1977, okt-des”, VR arkiv.
187
Hilkka Kunnas, Nationens egendom. Finlands Bank 1811-1986, Finlands Banks trykkeri, Helsingfors, 1986:
88.
188
Fra finansråden til finansministeren, ”Arbeidet med kurs-saken”, notat av 25. august 1977, EE arkiv, boks nr.
20, 1970-80.
50