Christoffer Kleivset (2010) - Norges Bank

økonomiske tilbakeslaget som fulgte av oljekrisen, fremsto som mislykket. Denne
erkjennelsen kom ikke offentlig klart til uttrykk før tett opp til valget høsten 1977. 176 Interne
notater i Finansdepartementet viser likevel sterk bekymring allerede fra 1976. Notater fra
arbeidet med revidert nasjonalbudsjett i mars 1977 viste skremmende tall:
betalingsunderskuddet på norsk driftsbalanse lå an til å bli 12-14 prosent av brutto
nasjonalproduktet. 177 Et resultat av motkonjunktur- og appresieringspolitikken var at norsk
konkurranseevne var blitt kraftig svekket. Appresieringslinjen hadde som kjent hatt som mål å
presse frem strukturendringer i norsk økonomi. Det internasjonale konjunkturtilbakeslaget
hadde imidlertid komplisert det hele, og mange tradisjonelle industribedrifter var blitt holdt i
live av statlige overføringer. 178 I tillegg hadde ikke appresieringspolitikken bidratt til å dempe
lønnsstigningen. Norge hadde fått et kostnadsnivå – og en valutakurs – som ikke passet med
industristrukturen.
I Sverige var det også ført motkonjunkturpolitikk – eller ”överbryggningspolitik” – i årene
1973-76, dog uten å ha oljeinntekter i vente. 179 Også her hadde stigende lønninger svekket
konkurranseevnen i disse årene. På våren tok svenskene initiativ til et slangemøte for å
forsøke å rette opp ubalansene i svensk utenriksøkonomi. 180 På møtet, som fant sted i Brussel
1. april 1977, ble svenske kroner devaluert med seks prosent mot tyske mark, hollandske
gylden og belgiske franc. 181 Norske og danske kroner ble devaluert med tre prosent mot de
samme valutaene. I Valutarådets møte 15. april orienterte Getz Wold om justeringene. Han
understrekte at det var uheldig å bruke uttrykket devaluering, da det kun ”hadde funnet sted
en indre justering av intervensjonskursene innen slangen”. Det var som ved kursjusteringen i
oktober 1976 uvisst hva som ville være den samlede effektive kursendring. 182
Forventningene om store eksportinntekter av olje og gass og gode lånemuligheter i utlandet
hadde gjort driftsunderskudd akseptable i Norge i årene mellom 1973 og 1977. Denne
holdningen endret seg da det ble klart at prognosene for veksten i internasjonal økonomi
måtte nedjusteres. De store overskudd i 1980-årene, som norske myndigheter hadde sett for
176
Francis Sejersted, Opposisjon og posisjon. Høyres historie 1945-1981, Pax, Oslo, 2003: 435.
177
Lie og Venneslan, 2010: 242.
178
Axel Dammann, Fra penger og kreditt til gjeld og fallitt. En del av 1980-årenes historie, Oslo, 1991: 44.
179
Gunnar Wetterberg, Pengerna & makten. Riksbankens historia, Atlantis, Stockholm, 2009: 384-389.
180
Direksjonsprotokollen Norges Bank, 2. april 1977.
181
Kleppe og Getz Wold deltok på møtet.
182
Referat fra valutarådsmøtet 15. april 1977, boks ”Valutarådet 1977, jan-juni”, VR arkiv.
49