Christoffer Kleivset (2010) - Norges Bank

fastkurssamarbeid. Nestformannens holdning til valutaspørsmål hadde støtte i sentralbankens
Pengepolitiske kontor. 169 Et forhold som hadde bidratt til den ulike virkelighetsoppfatningen i
Norges Bank var at banken i etterkrigstiden hadde vokst ut av sitt hovedsetebygg. 170
Valutaavdelingen hadde egne lokaler i Øvre Slottsgate. 171 ”Avdelingen var på mange måter en
institusjon for seg selv”, ifølge en av kontorsjefene på 1970-tallet, Bjarne Hansen. 172
Konflikten mellom Skånland og Getz Wold ble også mer personlig. Forholdet mellom dem
hadde heller aldri vært direkte varmt. Getz Wold var blant dem som hadde vært mot
ansettelsen av Skånland i 1971. 173 Frem til rundt midten av 1970-tallet hadde likevel Skånland
holdt en forholdsvis lav profil innad i sentralbanken. 174 Dette hadde blant annet sin bakgrunn i
at han ledet en rekke råd og utvalg i disse årene. Men fra varsellampene i norsk økonomi
begynte å blinke i 1976, kom Skånland til å bli en meget profilert kritiker og pessimist på
norsk økonomis vegne. Skånlands opptreden ble ofte negativt mottatt i Getz Wold-vennlige
kretser, hvor man hadde en helt annen tolkning av embetsmannsrollen. Mens sjefdirektøren
hadde blitt omtalt som Norges dyktigste embetsmann siden 1950-tallet, ble Skånland av Getz
Wolds venner referert til som Norges mest illojale sådanne. 175 Forholdet mellom
sjefdirektøren og nestformannen ble ytterligere komplisert av at Getz Wold, som av den
gamle sentralbankloven av 1892 satt på ubestemt tid, på slutten av 1970-tallet ble
uhelbredelig syk. Disse forholdene skal jeg komme nærmere tilbake til på slutten av dette
kapittelet og i kapittel fem.
Akkomoderende kurspolitikk
I løpet av 1977 kom norske myndigheter til å innse at den økonomiske politikken måtte legges
om. Motkonjunkturpolitikken som var blitt ført siden 1974, som et svar på det internasjonale
169
Norges Bank hadde fem avdelinger på 1970-tallet etter kontororganiseringen av 1958: Valutaavdelingen,
Økonomisk-statistisk avdeling (Pengepolitisk kontor hørte under denne), Ekspedisjons- og regnskapsavdelingen,
Bank- og utlånsavdelingen og Administrasjonsavdelingen. I 1985 fikk man en ny avdelingsorganisasjon.
170
Samtale med Jon A. Solheim i Norges Bank 17. september 2009; Samtale med Trygve Spildrejorde i Norges
Bank 3. juli 2009; Samtale med Terje Prøsch i Sandvika 28. mai 2009.
171
Problemet hadde ført til at det fra tidlig på 1970-tallet var blitt forberedt arbeid med et nytt og større
hovedsetebygg. Innledningsvis var det operert med to beliggenhetsalternativer, (1) ved siden av det gamle
hovedkvarteret på Bankplassen eller (2) en ny tomt i Vaterlandområdet. Valget falt på det første (som var
Skånlands foretrukne alternativ, men ikke Getz Wolds). Bygget, som på grunn av store kostnadsoverskridelser
fikk mye oppmerksomhet, ble ferdigstilt i 1986. Dette er et forhold jeg kort skal berøre i neste kapittel.
172
Samtale med Bjarne Hansen, Bekkestua, 11. mars 2010.
173
Lie og Venneslan, 2010: 351.
174
Eivind Erichsen, ”Glimt fra karrieren” i Kjell Storvik, Jan F. Qvigstad og Sigbjørn A. Berg, Stabilitet og
langsiktighet. Festskrift til Hermod Skånland, Aschehoug, 1994: 47.
175
Samtale med Gunnvald Grønvik i Norges Bank 19. august 2008. Den rosende omtalen av Getz Wold kom fra
hans tidligere sjef i både Handelsdepartementet og Norges Bank, Erik Brofoss.
48