Christoffer Kleivset (2010) - Norges Bank

dagene ble det opplyst at norske myndigheter hadde oppgitt en ny sentralkurs overfor SDR. 164
Det samme ble hevdet i Handels- og sjøfartstidende. Faktum var at kronen var blitt devaluert
med tre prosent i forhold til mark, men at slangen som helhet fortsatte å appresiere mot dollar,
pund og yen etter Frankfurtmøtet. 165
På høsten ble det uttrykt bekymring over kronekursen fra næringslivshold. I et brev fra
Rederforbundet til Handelsdepartementet (med kopi til Finansdepartementet og Norges Bank)
ble norske myndigheter anmodet om ikke å følge den tyske markens utvikling, når Vest-
Tyskland over flere år hadde hatt en lavere pris- og kostnadsutvikling enn Norge. 166 På
valutarådsmøtene i november og desember 1976 viste Skånland stadig mer tydelig sin
misnøye med slangesamarbeidet. Da en av rådets medlemmer på møtet 26. november gav
uttrykk for bekymring over kronens kursutvikling, repliserte Skånland at det var lite man
kunne gjøre så lenge man var medlem i slangesamarbeidet. På møtet uken etter kom
Skånlands frustrasjon til syne ved den obligatoriske gjennomgangen av de ulike valutaers
kursutvikling. Han påpekte her at listen over bankenes salgs- og kjøpskurser på utenlandsk
valuta, virket helt vilkårlig satt sammen, idet valutaene verken var ordnet etter den betydning
de respektive valutaer hadde for norsk økonomi eller ”noe annet system som var mulig å
oppdage”. 167
Som jeg allerede har antydet, utviklet det seg en faglig konflikt innad i sentralbanken rundt
kursspørsmålet, hvor sjefsdirektør Getz Wold og nestformann Skånland ble å finne på hver
sin side. Getz Wolds syn sammenfalt med det som var det rådende syn i Norges Banks egen
Valutaavdeling. I denne avdelingen ble forpliktende fastkurssamarbeid ansett som noe som
var påkrevd både av hensyn til nasjonale interesser og til internasjonal solidaritet. 168 Getz
Wold, som før sin tid i sentralbanken hadde jobbet med valutaspørsmål i
Handelsdepartementet, fryktet, i likhet med så mange andre i hans generasjon europeiske
økonomer, at man uten forpliktende kurssamarbeid kunne få en retur til mellomkrigstidens
konkurrerende devalueringspolitikk. Skånland, som var ti år yngre enn sjefsdirektøren og
hadde bakgrunn fra Finansdepartementet, hadde et mer pragmatisk forhold til
164 Referat valutarådsmøte 22. oktober 1976, boks ”Valutarådet 1974-1976”, VR arkiv.
165 Referat valutarådsmøte 29. oktober 1976, boks ”Valutarådet 1974-1976”, VR arkiv; Getz Wolds årstale 1977,
trykket i Norges Bank beretning og regnskap for 1976.
166 Referat valutarådsmøte, 8. oktober 1976, boks ”Valutarådet 1974-1976”, VR arkiv.
167 Referat valutarådsmøte, 3. desember 1976, boks ”Valutarådet 1974-1976”, VR arkiv.
168 For et eksempel på dette synet: se kontorsjef Bjarne Hansens artikkel i Sosialøkonomen 1977 (6):
”Synspunkter på valutapolitikken”.
47