Christoffer Kleivset (2010) - Norges Bank

slik utredning kunne være nyttig hvis slangesamarbeidet, som slet med indre spenninger,
skulle kollapse. 149 Mye tyder imidlertid på at Skånland først og fremst ville ut, uavhengig av
om samarbeidet skulle bryte sammen eller ikke.
Valutarådets faste møter ble holdt tidlig fredag morgen i Norges Banks hovedkvarter på
Bankplassen. For rådets leder og nestleder fulgte det ukentlige direksjonsmøte like etter
samme sted. Av referatet fra møtet i direksjonen 30. april går det ikke frem at den nevnte
utredning ble et tema. 150 Hvis man sammenligner protokollene fra rådet og direksjonen i disse
årene ser man at Valutarådet, i større grad enn Norges Banks direksjon, var stedet for å
diskutere valutapolitiske spørsmål av mer prinsipiell karakter. 151
Bakgrunnen for Skånlands bekymring var at det i første halvdel av 1976 oppsto problemer i
slangesamarbeidet. Den tyske markens kursutvikling trakk slangen oppover i forhold til
dollar, yen og pund. 152 De øvrige sentralbankene i samarbeidet måtte kjøpe egen pengeenhet
for å holde seg på plass i den stigende slangen. 153 Ettersom de fleste land brukte dollar som
intervensjonsvaluta, kom de europeiske sentralbanker nærmest til å motarbeide hverandre i
sin kurspolitikk. De svake slangeland kjøpte egen valuta for dollar for å holde seg innenfor
slangen mens Bundesbank da måtte kjøpe dollar for å bremse markens appresiering. 154
Tyskerne var bare i begrenset grad villig til å føre en slik politikk ettersom de fryktet
likviditetsvirkningene. 155 Etter et møte i Brussel i mars, hvor medlemslandene ikke ble enige
om innbyrdes kursjusteringer, trakk Frankrike seg ut av slangen.
Den norske diskusjonen omkring slangesamarbeidet tiltok mot sommeren 1976. Rapporten
Skånland hadde bestilt på valutarådsmøtet i april ble lagt frem i juni av et utvalg ledet av
149 Referat valutarådsmøte 30. april 1976, boks ”Valutarådet 1974-1976”, VR arkiv.
150 Direksjonsprotokollen, Norges Bank, 30. april 1976.
151 Motsatt kan man bli forbauset over hva slags småsaker som nådde opp i direksjonen. I protokollen fra 1.juli
1977 var sak nummer fem på listen (av 33 saker) Evelyn Jensens krav om erstatning som følge av at hunden
hennes angivelig skal ha tygget i stykker en tusenkronerseddel. Da seddeltrykkeriets ”undersøkelse” viste at
restene av seddelen bare utgjorde åtte prosent av en hel seddel, fant direksjonen ”at grunnlaget for erstatning i
dette tilfellet var for svakt” og henviste Jensen til å sende inn søknad om billighetserstatning (Billighetserstatning
er en gammel ordning hvor staten blant annet yter kompensasjon til enkeltpersoner som er kommet svært uheldig
ut). Det har ikke lykkes å få klarhet i hva som ble det endelige utfallet av denne saken.
152 Etter å ha blitt solgt for 20 norske kroner i etterkrigstiden frem til 1967, nådde britiske pund 8,30 kr høsten
1976.
153 Årstale 1977, Norges Banks årsberetning 1976, vedlegg a: 13.
154 ”Ukerapport 7/12-13/12/77”, ukerapport om valutamarkedet lagt frem på valutarådsmøtet 16. desember 1977
boks ”Valutarådet 1977, okt-des”, VR arkiv.
155 Referat valutarådsmøte 19. mars og 23. august 1976, boks ”Valutarådet 1974-1976”, VR arkiv; Barry
Eichengreen, Globalizing Capital. A History of the International Monetary System, 1996: 155.
43