Christoffer Kleivset (2010) - Norges Bank

4. VEIEN UT AV SLANGESAMARBEIDET 1976-1978
Slangelandenes respons på det økonomiske tilbakeslaget som fulgte etter oljekrisen sprikte i
alle retninger. Dette gjorde det vanskelig å opprettholde fastkursforholdene. Fra senhøsten
1976, og de to årene som fulgte, ble det med visse mellomrom gjennomført innbyrdes
kursjusteringer for å kompensere for utviklingen. Samtidig ble det arbeidet med å reformere
det økonomiske og monetære samarbeid innen EF.
Den norske kronens appresiering frem til 1976 hadde ikke fått den pris- og lønnsdempende
effekten norske myndigheter hadde forventet. Norge sto derfor med både høy kronekurs og
høye lønninger i 1976. I de to årene som fulgte kom norske myndigheter til å forsøke å
gjenvinne tapt konkurranseevne ved å devaluere kronen innen det europeiske
kurssamarbeidet. Fra 1976 ble det i Finansdepartementet og hos enkelte andre betydningsfulle
personer i embetsverket argumentert for at Norge burde forlate slangen til fordel for en
egenkomponert indeks – en såkalt valutakurv – for å dempe kronekursen bidrag til endringer i
landets konkurranseevne. Dette møtte sterk motstand fra den store EF-vennlige delen av
politiker- og embetsmannsmiljøet.
I dette kapitlet behandler jeg perioden fra 1976 frem til uttredelsen av slangen i desember
1978. Når var det misnøyen med slangesamarbeidet begynte å bre seg? Hvorfor valgte
regjeringen lenge å prioritere utenrikspolitiske hensyn fremfor anbefalingene fra embetsverket
i Finansdepartementet i kursspørsmålet?
Misnøye med EFs kurssamarbeid
Mens det i notater og møtereferater fra 1974 og 1975 gis utrykk for en positiv holdning til
norsk deltakelse i slangesamarbeidet, kan man fra våren 1976 registrere en gryende misnøye.
Av det kildematerialet jeg har gjennomgått kom denne første gang til uttrykk i et møte i
Valutarådet 30. april. Det var nestkommanderende i Norges Bank, Hermod Skånland, som
foreslo at det ble nedsatt et utvalg sammensatt av representanter fra Handelsdepartementet,
Finansdepartementet og Norges Bank med sikte på å utarbeide en valutaberedskapsplan der
alternativer til kurssamarbeidet i EF skulle vurderes. Begrunnelsen Skånland brukte var at en
42