Christoffer Kleivset (2010) - Norges Bank
Christoffer Kleivset (2010) - Norges Bank Christoffer Kleivset (2010) - Norges Bank
skulle heves og det var meningen at dette skulle sikres ved en appresierende kursutvikling. 147 Det endrede kursforholdet skulle bidra til å gjøre enkelte tradisjonelle eksportbedrifter ulønnsomme og legge til rette for en flytting av ressurser til oljevirksomhet og innenlandsk servicesektor. Politikken ble mislykket ettersom fagforeningene ikke viste den samarbeidsvilje i lønnsdannelsen som regjeringen hadde ventet. 148 Dermed fikk Norge en dobbel dose svekkelse av konkurranseevne i årene 1974-76, både nominell og reell appresiering av valutakursen. Oppsummering Da etterkrigstidens internasjonale valutakurssamarbeid brøt sammen på begynnelsen av 1970- tallet var det bred enighet hos norske myndigheter om at kronen ikke burde stå alene. Norge knyttet seg derfor til EFs kurssamarbeid, som fremsto som det eneste aktuelle alternativ. Ved siden av ønsket om å delta i det til enhver tid mest vidtrekkende internasjonale kurssamarbeid, ble tilknytningen grunngitt på to ulike måter i norske politiske og embetsverksmiljøer. De EF- vennlige miljøene, som var dominerende i antall, så slangedeltakelse som en ønsket videreføring av etterkrigstidens stadig tettere økonomiske og politiske integrasjon i Vest- Europa. I de EF-skeptiske sirklene, hvor Finansdepartementet utmerket seg med sin innflytelse, betraktet man deltakelsen i slangesamarbeidet som en formålstjenlig, men midlertidig løsning som kunne bidra til å demme opp for inflasjonsimpulser og legge til rette for å omstrukturere norsk økonomi til oljealderen. Appresieringen som fulgte av kronens deltakelse i slangen ble imidlertid sterkere enn Finansdepartementet hadde forutsett. Samtidig bidro ikke de svekkede prisstigningsimpulsene fra utlandet, som fulgte av slangens appresiering, til å dempe lønns- og prisstigningen i Norge. Dette hadde blant annet sammenheng med den ekspansive måten Norge valgte å møte det internasjonale konjunkturtilbakeslaget som fulgte av oljekrisen i 1973. Til sammenligning førte Vest-Tyskland, som hadde slangesamarbeidets dominerende valuta, en politikk med 147 I en kaffepause på Norges Banks Summer School i Venezia i juli 2010 oppfordret professor Larry Neal (University of Illinois) meg til å se på hans undersøkelser av valutakursutvikling i nordiske land. Neal mente at jeg i det minste kunne polemisere mot ham hvis jeg fant noe som ikke stemte. I læreboken The Economics of Europe and the European Union (2007: 342) hevder Neal at norske myndigheter lot kronen falle i verdi mot dollar etter oljesjokket i 1973. Dette er ikke riktig. Kronens trend var appresierende mot de flest valutaer som ikke var med i slangen. 148 Enkelte vil innvende at inntektsoppgjørene i 1974-76 ville fått et annet forløp (blitt dyrere) uten kronens appresiering (Se bl.a. Kleppe, 1977). Det er mulig, men det er ikke sikkert. 40
større fokus på prisstabilitet. Erkjennelsen av at dette gjorde kurssamarbeid vanskelig begynte for alvor å slå gjennom hos norske myndigheter i 1976. Dette vil behandles i neste kapittel. 41
- Page 1 and 2: No. 21 | 2011 Staff Memo Inflasjon
- Page 3: Inflasjon og akkomodasjon Norsk val
- Page 6 and 7: Benyttede forkortelser i tekst og f
- Page 8 and 9: Oppsummering ......................
- Page 10 and 11: I utgangspunktet er valutakurspolit
- Page 12 and 13: 1990. 8 Til å være en statsvitens
- Page 14 and 15: kommet lenger i prosessen, drøftet
- Page 16 and 17: 2. SAMARBEID OM PRISSTABILITET FØR
- Page 18 and 19: førkrigskurs, var den i effektiv f
- Page 20 and 21: likviditet. Men, som den belgisk-am
- Page 22 and 23: gull. Hensikten med Nixons avgjøre
- Page 24 and 25: gjennom uformelle kanaler forsøke
- Page 26 and 27: Cappelen viste seg imidlertid ikke
- Page 28 and 29: vekst i internasjonal økonomi. 75
- Page 30 and 31: organene som her er nevnt, har i de
- Page 32 and 33: Midt i februar 1973 devaluerte USA
- Page 34 and 35: kursendring. 109 Hvis norske myndig
- Page 36 and 37: Da det europeiske slangesamarbeidet
- Page 38 and 39: at han ”ikke kunne huske eksakt h
- Page 40 and 41: Sammenlignet med de valutapolitisk
- Page 44 and 45: 4. VEIEN UT AV SLANGESAMARBEIDET 19
- Page 46 and 47: tidligere omtalte Arne Lie, kontors
- Page 48 and 49: For de leserne som ikke finner den
- Page 50 and 51: fastkurssamarbeid. Nestformannens h
- Page 52 and 53: seg, kunne ikke lenger tas for gitt
- Page 54 and 55: Wold, Juul Bjerke og Otto Totland,
- Page 56 and 57: grunnlaget for det inntekts- og vel
- Page 58 and 59: krone skulle hjelpe til å innlemme
- Page 60 and 61: som var regjeringens representant p
- Page 62 and 63: kursregime hvor man kunne følge de
- Page 64 and 65: arbeidsfordelingen mellom regjering
- Page 66 and 67: valutaoverskuddet. 238 Myndighetene
- Page 68 and 69: hadde imidlertid ikke sagt sitt end
- Page 70 and 71: devalueringen ble gjennomført på
- Page 72 and 73: Hvis det dreier seg om en devalueri
- Page 74 and 75: Presthus. Men på tross av Getz Wol
- Page 76 and 77: tillegg til at omsetningsvalutaen,
- Page 78 and 79: devalueringslinjen måtte skrinlegg
- Page 80 and 81: Norges Bank fikk i oppgave å fasts
- Page 82 and 83: godt inn i det bildet som har danne
- Page 84 and 85: Det var derfor nødvendig å begren
- Page 86 and 87: KILDER OG LITTERATUR Arkiv Økonomi
- Page 88 and 89: Ferguson, Niall, High Financier. Th
- Page 90 and 91: Sejersted, Francis, ”Ideal, teori
større fokus på prisstabilitet. Erkjennelsen av at dette gjorde kurssamarbeid vanskelig begynte<br />
for alvor å slå gjennom hos norske myndigheter i 1976. Dette vil behandles i neste kapittel.<br />
41
Change language