Christoffer Kleivset (2010) - Norges Bank

skulle heves og det var meningen at dette skulle sikres ved en appresierende kursutvikling. 147
Det endrede kursforholdet skulle bidra til å gjøre enkelte tradisjonelle eksportbedrifter
ulønnsomme og legge til rette for en flytting av ressurser til oljevirksomhet og innenlandsk
servicesektor. Politikken ble mislykket ettersom fagforeningene ikke viste den
samarbeidsvilje i lønnsdannelsen som regjeringen hadde ventet. 148 Dermed fikk Norge en
dobbel dose svekkelse av konkurranseevne i årene 1974-76, både nominell og reell
appresiering av valutakursen.
Oppsummering
Da etterkrigstidens internasjonale valutakurssamarbeid brøt sammen på begynnelsen av 1970-
tallet var det bred enighet hos norske myndigheter om at kronen ikke burde stå alene. Norge
knyttet seg derfor til EFs kurssamarbeid, som fremsto som det eneste aktuelle alternativ. Ved
siden av ønsket om å delta i det til enhver tid mest vidtrekkende internasjonale kurssamarbeid,
ble tilknytningen grunngitt på to ulike måter i norske politiske og embetsverksmiljøer. De EF-
vennlige miljøene, som var dominerende i antall, så slangedeltakelse som en ønsket
videreføring av etterkrigstidens stadig tettere økonomiske og politiske integrasjon i Vest-
Europa. I de EF-skeptiske sirklene, hvor Finansdepartementet utmerket seg med sin
innflytelse, betraktet man deltakelsen i slangesamarbeidet som en formålstjenlig, men
midlertidig løsning som kunne bidra til å demme opp for inflasjonsimpulser og legge til rette
for å omstrukturere norsk økonomi til oljealderen.
Appresieringen som fulgte av kronens deltakelse i slangen ble imidlertid sterkere enn
Finansdepartementet hadde forutsett. Samtidig bidro ikke de svekkede prisstigningsimpulsene
fra utlandet, som fulgte av slangens appresiering, til å dempe lønns- og prisstigningen i Norge.
Dette hadde blant annet sammenheng med den ekspansive måten Norge valgte å møte det
internasjonale konjunkturtilbakeslaget som fulgte av oljekrisen i 1973. Til sammenligning
førte Vest-Tyskland, som hadde slangesamarbeidets dominerende valuta, en politikk med
147 I en kaffepause på Norges Banks Summer School i Venezia i juli 2010 oppfordret professor Larry Neal
(University of Illinois) meg til å se på hans undersøkelser av valutakursutvikling i nordiske land. Neal mente at
jeg i det minste kunne polemisere mot ham hvis jeg fant noe som ikke stemte. I læreboken The Economics of
Europe and the European Union (2007: 342) hevder Neal at norske myndigheter lot kronen falle i verdi mot
dollar etter oljesjokket i 1973. Dette er ikke riktig. Kronens trend var appresierende mot de flest valutaer som
ikke var med i slangen.
148 Enkelte vil innvende at inntektsoppgjørene i 1974-76 ville fått et annet forløp (blitt dyrere) uten kronens
appresiering (Se bl.a. Kleppe, 1977). Det er mulig, men det er ikke sikkert.
40