Christoffer Kleivset (2010) - Norges Bank

det ikke forelå noen ”fundamental ulikevekt” i norsk utenriksøkonomi. 128 På tross av
anbefalingene fra Norges Bank og Valutarådet valgte Bratteli-regjeringen likevel å skrive
kronen opp med fem prosent.
Offisielt var det hensynet til pris- og lønnsutviklingen som ble vektlagt ved revalueringen av
kronen i november 1973. Det ble snakket lavere om at en revaluering også ville bidra til en
omstruktering av norsk økonomi ved å gjøre landets minst konkurransedyktige
eksportbedrifter ulønnsomme. I samtale med meg nektet Per Kleppe for at det var noe direkte
sammenheng her. 129 Det er imidlertid ingen tvil om at den appresieringslinjen norske
myndigheter valgte i de følgende årene hadde innpassingen av oljevirksomheten i norsk
økonomi som et delmål. 130 For meg virker det litt kunstig å skille klart mellom revalueringen i
1973 og den appresieringen man søkte i de tre neste årene, ettersom myndighetene – og
velgerne – allerede i november 1973 hadde erkjent at man sto over for nye oljepriser i
fremtiden. 131 Både revalueringen og den påfølgende appresieringspolitikken hadde et todelt
mål: dempe den innenlandske prisstigningen og bidra til en omstrukturering av norsk
økonomi. 132
Norsk lønnseksplosjon
I februar 1974 la finansminister Kleppe frem stortingsmelding nummer 25 (1973-74) – den
såkalte ”oljemeldingen” – for nasjonalforsamlingen. I vedlegget til meldingen står det:
Det norske valutaoverskottet vil bidra til å gi den norske krone en sterk stilling internasjonalt. Det har de
senere år skjedd vesentlige endringer i en rekke lands valutakurser. Det må regnes med at enkelte land
også heretter vil finne det nødvendig å gjennomføre paritetsendringer. Slike endringer vil medføre en
relativ heving av kronens verdi i forhold til andre valutaer. 133
128 ”Referat fra Valutarådsmøte i Norges Bank ” 15. november 1973, NB arkiv, boks nr. 155, mappe 460.72.
129 Samtale med Per Kleppe, Fafo 23. februar 2010.
130 I et notat fra Valutaavdelingen i Norges Bank til Valutarådet påpekes det at ”Appresieringen har dessuten
vært ønsket for å endre sammensettingen av industriaktiviteten, til fordel for høyproduktiv oljeaktivitet og til
avskalling av lavproduktive, mer tradisjonelle bransjer” (”Valutaberedskap. Kurspolitikken”, notat av 23. august
1977, VR arkiv, boks ”Valutarådet 1977 juli-september”, mappen 27.08.77); I et notat til finansministeren fra
Økonomiavdelingen vises det til at ”De mer langsiktige perspektivene for innpassingen av oljevirksomheten i
norsk økonomi tilsier at en nå ikke oppmuntrer til store investeringer i disse næringer [bl.a. treforedlings- og
aluminiumsindustrien]” (”De økonomiske utsikter 1972-1974”, notat av 13. november 1973, ØA arkiv, boks Faa
– 0003, ØA-notater).
131 Lie og Venneslan, 2010: 163.
132 At appresieringen skulle bidra til en omstrukturering av norsk økonomi er i norsk historieskriving blitt
underkommunisert. Harald Espeli er en av de få som er inne på det, men han lar det bli med en ”mistanke”
(1992: 30).
133 Stortingsmelding nr 25 (1973-74) Petroleumsvirksomhetens plass i det norske samfunn.
37