Christoffer Kleivset (2010) - Norges Bank

organene som her er nevnt, har i denne 10-årsperioden i realiteten sammen i stor utstrekning avgjort de
viktigste mellomfolkelige betalings- og valutaproblemer, en avgjørelsesprosess Norge altså praktisk talt
ikke har deltatt direkte i. Vi deler i så måte skjebne med en gruppe mindre industriland som Australia,
Danmark, Finland, Østerrike osv. og med U-landene. Under disse omstendigheter har det måttet bli en
viktig oppgave for Norges Bank så vidt mulig å bøte på manglende direkte representasjon gjennom å
utnytte andre internasjonale kontaktmuligheter. 84
Getz Wold avsluttet med å peke på at et norsk EF-medlemskap ville gi Norge større
valutapolitisk innflytelse. 85
Etter at det norske folk stemte nei til EF-medlemskap den 25. september 1972, erklærte
sentralbankene som deltok i det europeiske kurssamarbeidet at de fortsatt var innstilt på å
støtte norske kroner ved ytterkursene i samsvar med slangeavtalen. Korvald-regjeringen, som
tiltrådte som følge av avstemningsresultatet, ba Valutarådet og Norges Bank uttale seg om
hvorvidt Norge fortsatt burde videreføre samarbeidet. Både rådet og sentralbanken tilrådde
fortsatt deltakelse. På en regjeringskonferanse i november, hvor Getz Wold – som for øvrig
hadde takket nei på forespørsel fra Korvald om å bli utenriksminister – var til stede, bestemte
regjeringen at den ikke ville bryte kurssamarbeidet. 86
Noen dager etter regjeringskonferansen hadde Getz Wold et møte med EFs
sentralbankssjefkomité. Her informerte han om at norske myndigheter ønsket å fortsette
kurssamarbeidet. Komiteen gav imidlertid da uttrykk for at den trengte tid til å overveie
saken. Selv om samarbeidet fortsatte som tidligere, gikk det, ifølge et notat Getz Wold skrev
noen år senere, flere måneder uten at det kom noe formelt svar på den norske anmodningen. 87
Dette hadde etter all sannsynlighet sammenheng med at det lenge var usikkerhet rundt formen
på det videre slangesamarbeidet. 88 Saken kom imidlertid i en ny stilling da Smithsonian-
avtalen brøt sammen i mars 1973.
84 Knut Getz Wold, ”Norges Banks samarbeid med statsmaktene, bankene og utlandet”, Kristofer Lehmkuhlforelesning
ved Norges Handelshøyskole, 20. september 1972. Foredraget er trykt i artikkelsamlingen
Økonomisk styring i et fritt samfunn, Aschehoug, 1975.
85 Dette var kanskje det nærmeste den diplomatiske og politisk korrekte ja-mannen Getz Wold kom et innlegg i
EF-debatten. Ifølge Arne Finborud (1994: 79), mangeårig journalist i Dagbladet, skal sjefdirektøren, da han ble
spurt om å delta i det offentlige ordskiftet om medlemskap, ha svart at ”han ikke bidro i religionskriger”.
86 Ifølge Asdahl (1985) skal Getz Wold også ha takket nei til finansministerposten i Lyng-regjeringen i 1963.
87 Fra Getz Wold til Erichsen, ”Norges deltaking i det europeiske valutasamarbeidet. Saksbehandlingen i 1972
og 1973”, notat av 20. november 1978, EE arkiv, boks nr. 20, 1970-80.
88 ”Det europeiske fond og Norges deltakelse i EF’s valutasamarbeid”, notat av 9. februar 1973, NB arkiv, mappe
523.32.
28