Christoffer Kleivset (2010) - Norges Bank
Christoffer Kleivset (2010) - Norges Bank
Christoffer Kleivset (2010) - Norges Bank
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Kleppe fikk allerede dagen etter utarbeidet et notat hvor han gav sin tilslutning til<br />
direksjonsflertallets anbefaling. Bratteli-regjering gav sin samlede godkjennelse 7. april. 80 I<br />
slutten av mai dette året sluttet Norge seg formelt til det europeiske kurssamarbeidet. 81<br />
Mellom Handelsdepartementet og <strong>Norges</strong> <strong>Bank</strong> var det enighet om at Norge burde knytte seg<br />
til slangesamarbeidet. I Finansdepartementet derimot, var det røster som utrykte skepsis. I et<br />
notat til statsråd Ragnar Christiansen skrev finansråd Eivind Erichsen:<br />
Når det er sagt vil jeg imidlertid på den andre siden gjerne peke på at selve EF-ordningen med de<br />
trangere kursmarginer neppe har særlig mye for seg fra et internasjonalt valutarisk synspunkt. Det er<br />
mye greiere å ha et internasjonalt valutasystem som opererer med felles svingningsmarginer for alle<br />
land.<br />
Erichsen var meget skeptisk til planene om monetær union og konkluderte med at ulempene<br />
ved et europeisk valutasamarbeid kanskje var større enn fordelene. 82<br />
Synet på kurspolitikken i Finansdepartementet og Handelsdepartementet gjenspeilte delvis de<br />
ulike holdningene embetsmennene der hadde til EF-medlemskap. Kort tid før EF-valget<br />
offentliggjorde handelsminister Kleppe et omfattende materiale som viste at medlemskap ville<br />
gi høyere økonomisk vekst enn utenforskap. Dette fremprovoserte et motsvar fra de EF-<br />
skeptiske økonomene i Finansdepartementet. Her ble det fremhevet at medlemskap først og<br />
fremst ville svekke de nasjonale styringsmuligheter. 83 I <strong>Norges</strong> <strong>Bank</strong> var man som nevnt, hvis<br />
man ser bort fra Borgen i direksjonen, veldig positive til slangesamarbeidet. Dette var ikke<br />
minst på grunn av muligheten til å få innflytelse i internasjonalt valutakurssamarbeid.<br />
Tankegangen kom godt frem i sjefdirektør Knut Getz Wolds ”Kristofer Lehmkuhl-<br />
forelesning” på <strong>Norges</strong> Handelshøyskole noen få dager før EF-valget:<br />
Det kan være grunn til å understreke at Norge de siste 10 år har hatt en utsatt og vanskelig stilling på<br />
dette området [valutapolitisk samarbeid]. Norge er verken medlem av styret i BIS eller i den såkalte 10-<br />
landsgruppen av verdens største industriland. I OECD’s arbeidsgruppe nr. 3 for internasjonale<br />
betalingsspørsmål er Norge bare representert gjennom en observatør i den svenske delegasjon, og det<br />
har skapt vanskelige problemer i forhold til OECD å opprettholde selv denne beskjedne plass. De tre<br />
80 Direksjonsprotokollen, <strong>Norges</strong> <strong>Bank</strong> 22. mars, 14. april, og 28. april 1972.<br />
81 Fra Getz Wold til Erichsen, ”<strong>Norges</strong> deltaking i det europeiske valutasamarbeidet. Saksbehandlingen i 1972<br />
og 1973”, notat av 20. november 1978, EE arkiv, boks nr. 20, 1970-80.<br />
82 Fra finansråden til statsråden, ”Valutasituasjonen”, notat av 28. juni 1972, EE arkiv, boks nr. 20, 1970-80.<br />
83 Einar Lie og Christian Venneslan, Over evne. Finansdepartementet 1965-1992, Pax, Oslo, <strong>2010</strong>: 146-151.<br />
27