Christoffer Kleivset (2010) - Norges Bank
Christoffer Kleivset (2010) - Norges Bank
Christoffer Kleivset (2010) - Norges Bank
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
vekst i internasjonal økonomi. 75 Ved at kronen fulgte dollaren et lite stykke på vei fikk norske<br />
myndigheter likevel gitt en liten ”julegave” til skipsfartsnæringen.<br />
Slangesamarbeidet<br />
Selv om størrelsen på devalueringen i desember 1971 var liten, vakte omstendighetene rundt<br />
avgjørelsen sterk misnøye på norsk hold og viste hvor lite innflytelse norske myndigheter<br />
hadde i internasjonalt valutakurssamarbeid. Hendelsen førte til at norske myndigheter lette<br />
etter nye muligheter for innflytelse på det valutapolitiske området. Siden slutten av 1960-<br />
årene hadde det i EF vært arbeidet med en plan for å utvikle et tettere kurspolitisk samarbeid.<br />
I den såkalte Werner-rapporten hadde man sågar lagt en fremdriftsplan for monetær union<br />
innen 1980. 76<br />
Under Bretton Woods-perioden, hadde en rekke europeiske land operert med en<br />
svingningsmargin på trekvart prosent, noe smalere enn det som i utgangspunktet krevdes.<br />
Ettersom kurssvingningsmarginene hadde blitt utvidet fra pluss/minus en prosent under den<br />
opprinnelige fastkursavtalen til pluss/minus to og en kvart prosent ved Smithsonian-avtalen,<br />
så EF-landene behov for å samarbeide om å opprettholde innbyrdes trangere<br />
svingningsmarginer. 77 I mars 1972 inngikk landene et slikt samarbeid – som kom til å bli kalt<br />
”slangesamarbeidet”, eller ”slangen” – hvor svingningene skulle holdes innen pluss/minus en<br />
og en åttendels prosent. Danmark, Irland og Storbritannia, som enda ikke var medlemmer i EF<br />
på dette tidspunktet, ble også med i dette kurssamarbeidet. 78<br />
Som søkerland til EF ble spørsmålet om norsk deltakelse i slangesamarbeidet aktuelt.<br />
Spørsmålet ble behandlet i et ekstramøte i <strong>Norges</strong> <strong>Bank</strong>s direksjon den 22. mars 1972, med<br />
bakgrunn i et notat hvor sjefsdirektør Getz Wold og nestformann Skånland hadde drøftet<br />
spørsmålet. To av de tre direksjonsmedlemmene som var til stede – formannen og<br />
nestformannen – var positive til en innsnevring av svingningsmarginene til en og en kvart<br />
prosent. Mindretallet, representert ved den profilerte EF-motstanderen Hans Borgen, mente<br />
saken burde utstå inntil videre. 79 Saken ble forelagt Handelsdepartementet og handelsminister<br />
75<br />
Notat til finansråden, “Dollarkrisen”, 19. august 1971, EE arkiv, boks nr. 20, 1970-80.<br />
76<br />
Eichengreen, 1996: 153.<br />
77<br />
Eichengreen, 2007: 246-251.<br />
78<br />
Eichengreen, 1996: 154.<br />
79<br />
Det var fem medlemmer i direksjonen i <strong>Norges</strong> <strong>Bank</strong> frem til 1985. Etter loven om <strong>Norges</strong> <strong>Bank</strong> av 1892<br />
oppnevnte regjeringen en formann. Fra 1905 utnevnte regjeringen også en nestformann. De tre andre<br />
direksjonsmedlemmene ble valgt av Stortinget.<br />
26