Christoffer Kleivset (2010) - Norges Bank

Det er uvisst hvorvidt man fra norsk regjeringshold kom med en slik henvendelse til svenske
eller danske myndigheter. Sjefdirektør i Norges Bank, Knut Getz Wold, kom uansett til å
telefonere den svenske riksbankssjefen, Åsbrink, for å argumentere for den norske
sentralbankens standpunkt. Henvendelsen skal ha gjort Åsbrink forbannet, og utskjellingen
som fulgte skal, ifølge Kleppes memoarer, vært ”noe av det verste” Getz Wold hadde
opplevd. 71 Det er mulig å forstå den svenske riksbanksjefens irritasjon. Det er vanskelig å
tenke seg at svenskene kunne gå bort fra sentralkursen de undertegnet på, med Åsbrink
tilstede, i Washington.
Den norske regjeringen kom til å velge å overse anbefalingene fra Norges Bank (og
Valutarådet) om å fastholde forholdet til gull og heller prioritere nordisk samordning. Da
regjeringen møttes på ettermiddagen 20. desember for å avgjøre kursen var det ingen tvil om
at svenskene ikke ville endre syn. Ifølge en norsk offentlig utredning fra 1983 (hvis formål jeg
skal komme nærmere tilbake til i et senere kapittel) var det på dette tidspunktet også klart at
Danmark ville følge Sverige. ”Under disse omstendigheter” valgte norske myndigheter å
følge sine nordiske naboer og devaluere med en prosent. 72 Richard Mikkelsens Dansk
pengehistorie 1960-1990 har en annen rekkefølge på dette. I hans fremstilling var det danske
myndigheter som valgte å devaluere ”efter at Norge havde besluttet at følge Sverige”. 73
Sannsynligvis har det blitt koordinert mellom de ulike regjeringene. Ifølge Mikkelsen var
direkte kontakt mellom statsministrene Trygve Bratteli, Jens Otto Krag og Olof Palme i denne
saken. 74
Regjeringen mottok råd fra flere hold, ikke bare Norges Bank og Valutarådet, i forbindelse
med kursavgjørelsen i desember 1971. Det var ulikt syn på hva som ville være et riktig
kursleie, alt etter rådgivernes skjønn og hvilke interesser de representerte. Selv om en
dollardevaluering var uheldig for norsk eksportnæring, spesielt skipsfarten, var norske
myndigheter opptatt av at justeringene mellom de store landene ble av en slik størrelse at en
igjen kunne oppnå ro på valutamarkedene, noe som man antok var en forutsetning for sterk
71 Kleppe, 2003: 192.
72 NOU 1983: 39 Lov om Norges Bank og pengevesenet: 93.
73 Richard Mikkelsen, Dansk pengehistorie 1960-1990, Danmarks Nationalbank, seddeltrykkeriet, 1993: 164.
74 Mikkelsen har ingen kildehenvisning til denne opplysningen.
25