Christoffer Kleivset (2010) - Norges Bank

gjennom uformelle kanaler forsøke å holde seg oppdatert om hva som foregikk. Det var
Norges Bank som hadde det best utbygde internasjonale nettverket når det gjaldt
valutakurssamarbeid. 53 Et kvart århundre med samarbeid innenfor Bretton Woods-systemet
hadde etablert god kontakt mellom de ulike landenes sentralbanker. Enda lenger tilbake, til
1930, gikk koordineringsarbeidet i sentralbankorganisasjonen Bank of International
Settlements (BIS) i Basel, Sveits. 54 Og med de skandinaviske sentralbanker hadde Norges
Bank hatt nære forbindelser siden 1870-tallet. 55
De internasjonale fastkursforhandlingene sto i stampe i september og oktober 1971. 56 Mot
slutten av året kom det imidlertid signaler som tydet på at man sto nærmere en løsning. Et
nytt, muligens avgjørende, 10-landsgruppemøte ble berammet til Washington helgen 17.-
18.desember. 57 Som eneste nordiske land var Sverige medlem i 10-landsgruppen. Den
innbyrdes økonomiske avhengighet mellom landene i Norden, gjorde det hensiktsmessig, så
langt det lot seg gjøre, å koordinere kursavgjørelser. Noen få dager før møtet i den
amerikanske hovedstaden ble det av den grunn arrangert en samling i Stockholm mellom
nordiske statsråder og sentralbanktopper. For Norges del møtte to representanter:
handelsminister Kleppe og den nylig ansatte nestsjefen i Norges Bank, Hermod Skånland.
Norske myndigheter håpet først og fremst å skaffe seg informasjon om hva som til da hadde
foregått i forhandlingene i 10-landsgruppen og hvilke nye fastkursforhold som eventuelt
kunne bli utfallet av møtet i Washington. Svenskene hadde imidlertid lite konkret informasjon
å komme med. Det går frem av referatet fra møtet at Skånland var skuffet over dette: ”Alle
unntatt vi, møtte opp med en delegasjon på 4-5 mann. Sett i forhold til møtets innhold, syntes
vi å ha funnet den mest passende størrelsen på delegasjonen”. Ifølge den nye nestsjefen i
sentralbanken var møtet først og fremst et forsøk fra svensk hold på å skaffe støtte fra de
andre nordiske land for ethvert standpunkt man kunne komme til å innta i Washington. 58 Det
var imidlertid ingen vilje fra Sveriges naboer til å binde seg til noe før man viste mer om
53 Fra 1971 kom Norges Bank til å utplassere en medarbeider på den norske ambassaden i Brussel for å
rapportere hjem om hva som foregikk på valutaområdet innenfor EF-samarbeidet. I en samtale med meg 3. juli
2009 fremhevet Trygve Spildrejorde, den første til å inneha Brussel-stillingen, at Finansdepartementet lenge
viste lite interesse for dette.
54 Norge hadde imidlertid ikke plass i styret her.
55 Nicolai Rygg, Norges Bank i mellomkrigstiden, Gyldendal, Oslo, 1950: 213.
56 Harold James, International Monetary Cooperation Since Bretton Woods, Oxford, 1996: 235-236.
57 Det var forventet at Nixon-administrasjonen hadde behov for å ha en løsning på bordet før State of the Uniontalen
i Kongressen i januar og Kina-besøket i februar 1972.
58 Fra Skånland til Getz Wold, ”Møte i Stockholm 13. desember mellom statsråder og riksbanksjefer”, notat av
16. desember 1971, EE arkiv, boks nr. 20, 1970-80.
22