Christoffer Kleivset (2010) - Norges Bank
Christoffer Kleivset (2010) - Norges Bank
Christoffer Kleivset (2010) - Norges Bank
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
gjennom uformelle kanaler forsøke å holde seg oppdatert om hva som foregikk. Det var<br />
<strong>Norges</strong> <strong>Bank</strong> som hadde det best utbygde internasjonale nettverket når det gjaldt<br />
valutakurssamarbeid. 53 Et kvart århundre med samarbeid innenfor Bretton Woods-systemet<br />
hadde etablert god kontakt mellom de ulike landenes sentralbanker. Enda lenger tilbake, til<br />
1930, gikk koordineringsarbeidet i sentralbankorganisasjonen <strong>Bank</strong> of International<br />
Settlements (BIS) i Basel, Sveits. 54 Og med de skandinaviske sentralbanker hadde <strong>Norges</strong><br />
<strong>Bank</strong> hatt nære forbindelser siden 1870-tallet. 55<br />
De internasjonale fastkursforhandlingene sto i stampe i september og oktober 1971. 56 Mot<br />
slutten av året kom det imidlertid signaler som tydet på at man sto nærmere en løsning. Et<br />
nytt, muligens avgjørende, 10-landsgruppemøte ble berammet til Washington helgen 17.-<br />
18.desember. 57 Som eneste nordiske land var Sverige medlem i 10-landsgruppen. Den<br />
innbyrdes økonomiske avhengighet mellom landene i Norden, gjorde det hensiktsmessig, så<br />
langt det lot seg gjøre, å koordinere kursavgjørelser. Noen få dager før møtet i den<br />
amerikanske hovedstaden ble det av den grunn arrangert en samling i Stockholm mellom<br />
nordiske statsråder og sentralbanktopper. For <strong>Norges</strong> del møtte to representanter:<br />
handelsminister Kleppe og den nylig ansatte nestsjefen i <strong>Norges</strong> <strong>Bank</strong>, Hermod Skånland.<br />
Norske myndigheter håpet først og fremst å skaffe seg informasjon om hva som til da hadde<br />
foregått i forhandlingene i 10-landsgruppen og hvilke nye fastkursforhold som eventuelt<br />
kunne bli utfallet av møtet i Washington. Svenskene hadde imidlertid lite konkret informasjon<br />
å komme med. Det går frem av referatet fra møtet at Skånland var skuffet over dette: ”Alle<br />
unntatt vi, møtte opp med en delegasjon på 4-5 mann. Sett i forhold til møtets innhold, syntes<br />
vi å ha funnet den mest passende størrelsen på delegasjonen”. Ifølge den nye nestsjefen i<br />
sentralbanken var møtet først og fremst et forsøk fra svensk hold på å skaffe støtte fra de<br />
andre nordiske land for ethvert standpunkt man kunne komme til å innta i Washington. 58 Det<br />
var imidlertid ingen vilje fra Sveriges naboer til å binde seg til noe før man viste mer om<br />
53 Fra 1971 kom <strong>Norges</strong> <strong>Bank</strong> til å utplassere en medarbeider på den norske ambassaden i Brussel for å<br />
rapportere hjem om hva som foregikk på valutaområdet innenfor EF-samarbeidet. I en samtale med meg 3. juli<br />
2009 fremhevet Trygve Spildrejorde, den første til å inneha Brussel-stillingen, at Finansdepartementet lenge<br />
viste lite interesse for dette.<br />
54 Norge hadde imidlertid ikke plass i styret her.<br />
55 Nicolai Rygg, <strong>Norges</strong> <strong>Bank</strong> i mellomkrigstiden, Gyldendal, Oslo, 1950: 213.<br />
56 Harold James, International Monetary Cooperation Since Bretton Woods, Oxford, 1996: 235-236.<br />
57 Det var forventet at Nixon-administrasjonen hadde behov for å ha en løsning på bordet før State of the Uniontalen<br />
i Kongressen i januar og Kina-besøket i februar 1972.<br />
58 Fra Skånland til Getz Wold, ”Møte i Stockholm 13. desember mellom statsråder og riksbanksjefer”, notat av<br />
16. desember 1971, EE arkiv, boks nr. 20, 1970-80.<br />
22