Christoffer Kleivset (2010) - Norges Bank

3. FRA DOLLAR TIL D-MARK 1971-1975
President Richard Nixons suspensjon av gullinnløsningen 15. august 1971 ble bare en
midlertidig stans i det internasjonale fastkurssamarbeidet. Ved Smithsonian-overenskomsten i
Washington fire måneder senere, kom de deltakende lands utsendte til enighet om nye
fastkurser. Man kom imidlertid til å ignorere de bakenforliggende årsakene til
kursproblemene – den manglende koordineringen av den økonomiske politikken mellom
landene. Av den grunn ble det behov for å gjennomføre nye kursjusteringer i tiden som fulgte.
I mars 1973 ble samarbeidet suspendert igjen, for godt skulle det senere vise seg. I
fortsettelsen var det i hovedsak markedet som fikk bestemme hva som til enhver tid var riktig
innbyrdes kursforhold mellom de viktigste valutaene.
Mens det hadde vært langt mellom viktige valutapolitiske begivenheter i Bretton Woods-
årene, ble norske myndigheter etter 1971 stadig nødt til å ta stilling til vanskelige
kursspørsmål. Etter det internasjonale samarbeidets endelige kollaps i 1973, valgte
nordmennene å videreføre sin deltakelse i det regionale europeiske fastkurssamarbeidet som
siden mai 1972 hadde fungert som et supplement til Smithsonian-avtalen. Det europeiske
kurssamarbeidet sikret stabilitet mellom deltakerne – i alle fall for en stund –, men kom til å
gi en stigende kurs overfor de fleste andre valutaer.
I dette kapitlet vil jeg beskrive og analysere norske kurspolitiske avgjørelser, herunder valg av
kursregime og kursleie, mellom 1971 og utgangen av 1975. Hvordan reagerte norske
myndigheter på kollapsen av Bretton Woods-systemet? Hvorfor valgte man å knytte seg til
det europeiske kurssamarbeidet? Hvordan var arbeidsdelingen i kurspolitikken mellom
regjeringen, Norges Bank, Stortinget og Valutarådet? Hva lå bak kronerevalueringen i
november 1973 og hvor tilsiktet var kursappresieringen i perioden som fulgte?
De norske reaksjonene på ”Nixon-sjokket”
Suspensjonen av gullinnløsningen innebar at kursen på amerikanske dollar,
valutasamarbeidets ankervaluta, inntil videre ville bli bestemt i markedet uten at
sentralbankene pliktet å intervenere. Det var ventet at dollarprisen, når børsene igjen åpnet (de
ble holdt stengt i en uke etter Nixons beslutning) ville falle markant i forhold til prisen på
19