Christoffer Kleivset (2010) - Norges Bank

kommet lenger i prosessen, drøftet med finansråden, og lagt frem for statsråden. Disse er ofte
tilpasset den politiske holdningen i departementets ledelse.
Jeg har også brukt Valutarådets protokoller fra slutten av 1960-tallet og frem til og med 1978.
Disse finnes i både Finansdepartementet og i Norges Bank. 21 Valutarådet var et rådgivende og
koordinerende organ hvor det satt representanter fra Norges Bank, flere departementer og fra
statsministerens kontor. Referatene fra møtene er lange og gjengir detaljrike uttalelser fra
rådets ulike medlemmer. Det finnes ofte flere utkast til endelig referat. Ifølge en av rådets
referenter på 1970-tallet bør man lese enkelte av rådets referater med en viss skepsis, nettopp
på grunn av at det ble gjort en del tilpassing i ettertid. 22 Mens rådet hadde betydelig autoritet
da etterkrigstidens fastkursregime enda var intakt, kom det gradvis til å miste innflytelse
utover 1970-tallet. Jeg har av den grunn ikke undersøkt protokollen etter 1978.
I Norges Banks arkiv har jeg brukt direksjonsprotokollene mellom 1971 og 1986.
Protokollene gjengir bare grovt oppsummerende det som blir sagt på møtene.
Direksjonsprotokollene inneholder ulike vedlegg, både korrespondanse og rapporter, som jeg
bruker i oppgaven. I Norges Bank har jeg i tillegg brukt en del annet arkivmateriale som angår
valutapolitikk og internasjonalt samarbeid.
Kun ved et par anledninger viser jeg til stortingsdebatten i denne oppgaven. Stortinget
diskuterer sjelden valutaspørsmål i plenum, først og fremst fordi man vil unngå uønskede
markedsreaksjoner. Ved de få anledningene man fikk en stortingsdebatt om kurspolitikken i
den perioden som behandles her, var regjeringens beslutning kjent allerede og det var bred
parlamentarisk enighet om den, slik at det egentlig ikke ble noe debatt. Det var først og fremst
den respektive fagkomite som, hvis det var tid, ble forelagt en valutasak. Det var lite tid til å
få reelle diskusjoner på disse møtene. 23 Det ble også gradvis vanskeligere å ta med komiteen
på råd i perioden jeg behandler, ettersom økt behov for diskresjon og hurtig saksbehandling –
som følge av markedets fremvoksende makt – gjorde at man måtte begrense antallet personer
som deltok i avgjørelsene.
21 Jeg har hovedsakelig brukt rådets protokoller i Finansdepartementet.
22 Samtale med Enok Olsen i Norges Bank 4. desember 2009.
23 Samtale med Kåre Willoch i Stortingets kantine 22. mars 2010.
12