SØVN Utredning og behandling

Generelt om søvn
SØVN
Utredning og behandling
Søvn er viktig for en god helse, men søvnbehovet kan variere fra person til person. Det er ofte
vanskelig å vurdere søvn ut fra hvor mange timer en sover fordi kvaliteten på søvnen også er viktig.
Som hovedregel kan en si at dersom en er uthvilt på dagtid har en fått nok søvn (SOVno) .
95 % av alle mennesker vil i løpet av livet oppleve vanskeligheter med å sove uten at det skyldes en
søvnlidelse.
Søvnlidelser kan kort og skjematisk deles inn i seks kategorier (Kilde: DNL):
1. Insomni – for eksempel problem med innsovning, nattlige oppvåkninger og/eller for tidlig
oppvåkning om morgenen.
2. Søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser – vanligst obstruktiv søvnapnè syndrom (OSAS).
3. Hypersomni – for eksempel sovner raskt, sover mye, men likevel søvnig på dagtid.
4. Døgnrytmeforstyrrelser – for eksempel problemer med å sovne samt og komme seg opp om
morgenen.
5. Parasomni – for eksempel å gå i søvne.
6. Søvnrelaterte bevegelsesforstyrrelser – for eksempel rastløse bein.
Flere søvnsykdommer kan forekomme samtidig og symptomer er ofte individuelle. I tillegg finnes det
søvnsykdommer knyttet til andre medisinske tilstander og medisinbruk.
Søvnutredning
Voksne som er henvist til søvnregistrering får time på ØNH- poliklinikken hos spesialopplærte
sykepleiere. Alle blir vist hvordan de skal koble på seg selve søvnregistreringsutstyret, kalt Embletta
Utstyret sover pasienten hjemme med en natt.
I tillegg skal pasienten fylle ut et søvnregistreringsskjema(anamenseskjema). Når pasienten har sovet
hjemme registreringsnatta kommer han tilbake på poliklinikken for avlesning av utstyret og analyse
av data. Søvnregistrering måler bl.a. pustestopp (søvnapnè), oksygenmeting i blodet, uro og
snorking. I tillegg til søvnregistrering blir det som oftest også utført en akustisk rhinometri, som er
ekkodiagnostikk av nesetetthet.
Søvnapnè
For utfyllende informasjon: søvnapnè.no og søvnforeningen.no.
Søvnapnè er en sykdom og obstruktiv søvnapnè er den vanligste formen. Omtrent 2 % av kvinner og
4 % av menn har søvnapnè forårsaket av slapp muskulatur og trang passasje i svelget eller ved
tungeroten.
Under innpust kan undertykket føre til at vevet i svelget klapper sammen slik at luftstrømmen til
lungene stanser opp, eller blir redusert. Etter en tid uten luft skjer en mikro-oppvåkning der søvnen
blir avbrutt en kort stund, oftest uten at den sovende registrerer det.

I tillegg til obstruktiv søvnapnè kan det forekomme sentral søvnapnè, som skyldes svekket
pusteimpuls fra hjernen, og mixed apné som er en blanding av obstruktiv og sentral apné.
Obstruktiv søvnapnè hos barn
Barn kan også ha obstruktiv søvnapnè. Årsaken er ofte store mandler (tonsiller) eller falske mandler
(adenoider). Barn med søvnapnè snorker og sover ofte urolig. De ligger gjerne med hodet
bakoverbøyd, de spiser ofte dårlig, er trette og uopplagte. Dessuten kan en se økt rastløshet, uro,
konsentrasjonsproblemer, hyperaktivitet og adferdsvansker. Mange av symptomene kan skyldes
dårlig søvn og barnet bør undersøkes av ØNH-spesialist.
Symptomer på søvnapnè:
- kraftig snorking med pustestopp under søvn
- pustestopp på over 10 sekunder og mer enn 5 ganger pr. time
- søvnighet på dagtid med nedsatt funksjonsevne
- slitenhet og ikke uthvilt etter en natts søvn
- hodepine
- irritabilitet og humørsvingninger
- konsentrasjonsvansker og til dels redusert hukommelse
- urolig søvn
- hjertebank på natt
- hyppig vannlating på natt
En skal være oppmerksom på at mange av disse symptomene også kan opptre ved andre lidelser enn
søvnapnè.
Pasienter med søvnapnè kan ha ulike symptomer og varierende grad av plager pga. sykdommen. En
del av symptomene er i midlertidig ganske hyppige.
Behandling av søvnlidelser:
Øre-nese-hals behandler stort sett voksne pasienter med obstruktiv søvnapnè (SOVno, sovno@helsebergen.no)også
kalt OSAS – Obstructive Sleep Apnea Syndrom.
I forbindelse med søvnutredning har ØNH-poliklinikk et nært samarbeid med nevrologisk avdeling og
lungeavdelingen. Pasienter med tilleggslidelser eller andre søvnforstyrrelser enn OSAS blir i noen
tilfeller henvist til disse avdelingene
Behandling av søvnapnè:
Behandlingen iverksettes ut i fra avdelingens algoritme, anbefaling fra Den norske legeforening
(utredning og behandling av søvnrelaterte respirasjonsbesvær hos voksne og barn) og i forståelse
med pasienten. I mange tilfeller finner en ikke noe galt når resultatet av søvnregistreringen er
analysert. Dersom en i analysen ser søvnapnè, finnes det flere ulike behandlinger:
CPAP behandling (Continous Positive Airway Pressure)
Dette apparatet behandler pasienten med kontinuerlig overtrykk slik at de øvre luftveier holdes
åpne. CPAP er best dokumenterte og mest effektive behandlingen. Spesialopplærte sykepleiere
tilpasser maske og maskin individuelt til hver enkelt pasient. Alle blir fulgt opp med jevnlige

kontroller.
Pasienten får en maske over nesen eller over nese og munn. Denne koples via en slange til CPAP
apparatet.
Pasienten kan dermed puste fritt, jevnt og uten pustestopp. På den måten blir søvnen bedre og
dypere.
Livsstilsendring:
De fleste pasientene med obstruktiv søvnapnè har overvekt i mer eller mindre grad. Fettvev på
innsiden av øvre luftveier gjør det trangt og dermed vanskelig for luft å passere. (søvnapné.no)
Kirurgiske inngrep:
En trang/tett nese kan gi søvnproblem. Dersom en etter analyse av søvnregistrering, måling av
luftpassasje i nesa og samtale med pasienten finner ut at dette er problemet blir pasienten satt opp
på venteliste på ØNH-poliklinikk for vurdering. Det kan i noen tilfeller også være aktuelt å fjerne
mandlene i halsen og/eller polyppene i nesa. Alt for å få en bedre luftkapasitet og bedre søvn.
Bittskinne/snorkeskinne
Dette er en spesiell tannbøyle som brukes for å skyve underkjeven frem når man sover. Den hindrer
tungen og den bløte gane i å tett øvre luftveier. Brukes mest ved snorking og lettgradig OSAS. Skinne
blir tilpasset av spesialtannlege.
Risiko ved ubehandlet søvnapnè
Kilde: søvnapné.no
Stadig forskning på området viser at ubehandlet søvnapnè kan være skadelig på mange måter:
- Høyt blodtrykk: Over 35 % av pasientene som har søvnapnè har også høyt blodtrykk
- Blodkarskade: Ubehandlet søvnapnè gir økt fare for varig skade av blodkar og andre organ. Dette
kan igjen føre til økt hyppighet av hjerteinfarkt og hjerneslag
- Diabetes 2: Økt hyppighet av diabetes 2 sees hos søvnapnèpasienter
- Økende vekt: Mest fordi søvnapnè gir dagtretthet som igjen gir nedsatt aktivitet.
Hormonutskillelse blir også endret ved overvekt slik at en til en viss grad legger på seg raskere
enn normalvektige
- Ulykker: Pasienter med ubehandlet søvnapnè er oftere involvert i trafikkulykker og
arbeidsulykker.