18.04.2013 Views

Internasjonal klassifikasjon av snø på bakken - NGI

Internasjonal klassifikasjon av snø på bakken - NGI

Internasjonal klassifikasjon av snø på bakken - NGI

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Klassifikasjon <strong>av</strong> <strong>snø</strong>krystaller (UNESCO 2009) Tabell 6 <strong>av</strong> 8<br />

Morfologisk <strong>klassifikasjon</strong> Tilleggsinformasjon om fysiske prosesser og styrke<br />

Hoved<strong>klassifikasjon</strong> Underklasser Form Kode Dannelsessted Fysiske prosesser Avhengighet <strong>av</strong> viktigste<br />

parametre<br />

Overflaterim<br />

(Surface Hoar)<br />

g<br />

I Overflaterim<br />

(Surface hoar<br />

crystals)<br />

J<br />

Hulromsrim og<br />

sprekkerim<br />

(C<strong>av</strong>ity or<br />

cr<strong>av</strong>asse hoar)<br />

K Avrundet<br />

overflaterim<br />

(rounding surface<br />

hoar)<br />

Furete, vanligvis flate<br />

krystaller, noen ganger<br />

nåleformede<br />

Furete, plane eller hule<br />

krystaller dannet i hulrom;<br />

ofte tilfeldig orientering<br />

Overflaterim med <strong>av</strong>runding<br />

<strong>av</strong> skarpe kanter, hjørner og<br />

furer<br />

SH<br />

SHsu Vanligvis <strong>på</strong><br />

<strong>snø</strong>overflate som er<br />

kald i forhold til<br />

lufttemperaturen;<br />

noen ganger <strong>på</strong> fritt<br />

eksponerte objekter<br />

over <strong>snø</strong>overflaten<br />

(se merknad)<br />

SHcv Hulromsrim finnes i<br />

større hulrom i <strong>snø</strong>en<br />

for eksempel nær<br />

stubber og busker [1].<br />

Sprekkerim finnes i<br />

alle store kalde rom<br />

som bresprekker,<br />

kalde lagerrom,<br />

borehull etc.<br />

Hurtig kinetisk vekst <strong>av</strong> krystaller <strong>på</strong><br />

<strong>snø</strong>overflaten ved hurtig transport <strong>av</strong><br />

vanndamp fra atmosfæren til <strong>snø</strong>overflaten;<br />

<strong>snø</strong>overflaten <strong>av</strong>kjølt til under omgivende<br />

lufttemperatur pga. varmetap ved stråling<br />

Kinetisk vekst <strong>av</strong> krystaller skjer i alle hulrom,<br />

dvs. der et større <strong>av</strong>kjølt hulrom finnes hvor<br />

vanndamp kan bli <strong>av</strong>satt under rolige forhold<br />

[2]<br />

SHxr I <strong>snø</strong>dekket; tørr <strong>snø</strong> Utvikling mot en fasong med mindre<br />

overflateareal; hjørner og kanter <strong>på</strong><br />

krystallen <strong>av</strong>rundes; overflater kan miste sitt<br />

relieff, dvs. furer og trinn forsvinner sakte<br />

Både økt nedkjøling <strong>av</strong><br />

<strong>snø</strong>overflaten under generell<br />

lufttemperatur og økende<br />

relativ fuktighet øker<br />

vekstraten. I områder med høy<br />

vanndampgradient, som ved<br />

bekker, kan det utvikles store<br />

fjærformede krystaller<br />

Korn <strong>av</strong>rundes som et resultat<br />

<strong>av</strong> redusert<br />

temperaturgradient<br />

Vanlig innvirkning <strong>på</strong><br />

styrke<br />

Svakt, ekstremt l<strong>av</strong><br />

skjærstyrke; styrken kan<br />

forbli liten i lang tid når<br />

ned<strong>snø</strong>dd i kald tørr <strong>snø</strong><br />

Kan gjenvinne styrke<br />

Merknader: I blant kan det være <strong>av</strong> interesse å angi mer presist formen <strong>på</strong> rimkrystaller som plater, kopper, nåler, søyler, dendritter, sammensatte former etc. [3]. Antall vekstdager kan også spesifiseres.<br />

Overflaterim kan dannes ved tilførsel <strong>av</strong> luft nær metningspunktet både til fritt eksponerte objekt og kalde <strong>snø</strong>overflater. Denne type <strong>av</strong> rim utgjør en vesentlig del <strong>av</strong> <strong>snø</strong>akkumulasjonen i det indre Antarktis.<br />

Denne typen rim er kalt ’luftrim’ (’air hoar’) (ref. [2] og [4]).<br />

Sprekkerim-krystaller er svært lik begerkrystaller.<br />

Referanser: [1] Akitaya 1974; [2] Seligman 1936; [3] Jamieson & Schweizer 2000; [4] AMS 2000

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!