Internasjonal klassifikasjon av snø på bakken - NGI
Internasjonal klassifikasjon av snø på bakken - NGI Internasjonal klassifikasjon av snø på bakken - NGI
Klassifikasjon av snøkrystaller (UNESCO 2009) Tabell 7 av 8 Morfologisk klassifikasjon Tilleggsinformasjon om fysiske prosesser og styrke Hovedklassifikasjon Underklasser Form Kode Dannelsessted Fysiske prosesser Avhengighet av viktigste parametre Smelteformer (Melt Forms) h L Sammensmeltede avrundede korn (Clustered rounded grains) M Avrundede polykrystaller (Rounded polycrystals) N Sørpe (Slush) Oh Smelte-fryseskare (melt-freeze crust) Sammensmeltede avrundede korn holdt sammen av store is-til-is bindinger; fritt vann i hulrom mellom tre krystaller og grenseflaten mellom korn Enkeltkrystaller er frosset sammen til massive polykrystaller; kan være enten våte eller frosset Avrundede krystaller og polykrystaller omgitt av vann Skare av gjenkjennelige smelte-fryse polykrystaller MF MFcl Ved overflaten eller i snødekket; våt snø MFpc Ved overflaten eller i snødekket MFsl Fullstendig vannmettet snø; forekommer i snødekket, i terrenget og på isoverflater, dessuten som en viskøs flytende masse i vann etter kraftig snøfall Våt snø med lavt vanninnhold (umettet), dvs. som holder fritt vann; sammensmelting av korn skjer for å minimere den frie overflateenergien Smelte-fryse-sykler danner polykrystaller når vannet i hulrommene fryser; enten våte ved lavt vanninnhold (umettet), eller frosne Våt snø med høyt vanninnhold (vannmettet); svake bindinger, runde enkeltkrystaller og polykrystaller; dannes når is og vann er i termodynamisk likevekt MFcr Ved overflaten Skare av polykrystaller fra et overflatelag av våt snø som har frosset etter å ha blitt fuktig av smelting eller regn; forekommer både våt og frosset Smeltevann kan drenere; for mye vann gir MFsl; første gangs frysing gir MFpc Størrelse på polykrystaller øker med antall smelte-fryse-sykler; stråling som trenger ned i snøen kan gjenskape MFcl; overskuddsvann danner MFsl Drenering blokkert av kapillær barriere (impermeabelt snølag eller grunnen); snøsmelting pga. stor energitilførsel til snødekket ved solstråling, høg lufttemperatur, luftfuktighet og vind; vanntilførsel ved regn eller overflateavrenning Størrelse og tetthet øker med antall smelte-fryse-sykler Vanlig innvirkning på styrke Is-til-is bindinger øker styrken Stor styrke i frossen tilstand; mindre styrke i våt tilstand; styrken øker med antallet smelte-fryse- sykler Liten styrke på grunn av nedbryting av bindinger Styrken øker med antall smelte-fryse-sykler Merknader: Smelte-fryse-skare MFcr dannes som overflatelag som maksimalt er noen få cm tykt, vanligvis på toppen av et kaldt snødekke. Avrundede polykrystaller MFpc dannes vanligvis nedi snødekket. MFcr inneholder vanligvis mer frosset vann enn MFpc og reverseres ikke til MFcl. Både MFcr og MFpc kan inneholde en begrenset, men identifiserbar mengde av andre kornformer, ofte store kinetiske vekstformer som FC og DH.
Klassifikasjon av snøkrystaller (UNESCO 2009) Tabell 8 av 8 Morfologisk klassifikasjon Tilleggsinformasjon om fysiske prosesser og styrke Hovedklassifikasjon Underklasser Form Kode Dannelsessted Fysiske prosesser Avhengighet av viktigste parametre Istyper (Ice Formation) i P Islag (Ice layer) Q Is-søyle (Ice column) R Basal-is (Basal ice) S Regnskare (Rain crust) T Solskare (Sun crust, Firnspiegel) Horisontalt eller skrånende islag IF IFil I snødekket Regn og smeltevann fra overflaten siver ned i kald snø hvor det fryser langs lag-parallelle kapillære barrierer ved å gi fra seg varme til omgivende frossen snø, dvs. snø med T< 0°C; islag beholder vanligvis en viss grad av permeabilitet Vertikal is-dannelse IFic I lag i snødekket Vann som siver nedover i vertikale kanaler fryser ved å gi fra seg varme til omgivende frossen snø, dvs. snø T< 0°C Lag av is på bakken IFbi Bunnen av snødekket Smeltevann akkumulerer over impermeable lag og fryser ved varmeledningstap mot kaldt underlag Tynt, gjennomsiktig islag eller klar film av is, på snøoverflata Tynn, gjennomsiktig og blank glasur eller klar film av is, på snøoverflata IFrc På overflaten Resultat av regn som fryser på snøen; danner en tynn overflateglasur IFsc På overflaten Smeltevann fra overflatelaget fryser på overflaten pga. nedkjøling fra utstråling; minkende kortbølget absorpsjon i ishinna fremmer drivhuseffekt i den underliggende snøen; ytterligere vanndamp kan kondensere under ishinna Avhenger av sammenfallet av smeltevannstilgang og sykler med smelting-frysing; dannes lettere hvis finkorning snølag overlagrer grovkorning snø Slike frosne fingre (søyler) forekommer oftest i velutviklet lagdelt snø; frysing forsterkes ved særlig kald snø Dannelse av is på bakken forsterkes dersom grunnen er impermeabel og svært kald dvs. ved permafrost Dråper må være underkjølte og sammensmeltede før frysing Utvikler seg ved klart vær, lufttemperaturer under null grader og sterk solstråling; må ikke forveksles med smeltefryse-skare MFcr Vanlig innvirkning på styrke Islag er sterke, men styrken avtar når snøen blir gjennomvåt Et svakt sjikt av sørpe kan dannes ovenpå Tynn og skjør skare Tynn og skjør skare Merknader: I de ulike istypene er det vanligvis ikke forbindelse mellom porene og ingen individuelle korn eller partikler er identifiserbare, i motsetning til ved porøs snø. Likevel er det en viss permeabilitet, særlig når isen er våt, men i langt mindre grad enn ved porøse smelteformer. Vanligvis er det regn og solstråling som gir dannelse av smelte-fryse-skare MFcr. Usammenhengende isdannelser som islinser og frosne fingre (søyler) kan beskrives særskilt. Referanser: [1] Ozeki & Akitaya
- Page 1 and 2: Klassifikasjon av snøkrystaller No
- Page 3 and 4: Klassifikasjon av snøkrystaller (U
- Page 5 and 6: Klassifikasjon av snøkrystaller (U
- Page 7 and 8: Klassifikasjon av snøkrystaller (U
- Page 9: Klassifikasjon av snøkrystaller (U
- Page 13: Norges Geotekniske Institutt (NGI)
Klassifikasjon <strong>av</strong> <strong>snø</strong>krystaller (UNESCO 2009) Tabell 8 <strong>av</strong> 8<br />
Morfologisk <strong>klassifikasjon</strong> Tilleggsinformasjon om fysiske prosesser og styrke<br />
Hoved<strong>klassifikasjon</strong> Underklasser Form Kode Dannelsessted Fysiske prosesser Avhengighet <strong>av</strong> viktigste<br />
parametre<br />
Istyper<br />
(Ice Formation)<br />
i<br />
P Islag<br />
(Ice layer)<br />
Q Is-søyle<br />
(Ice column)<br />
R Basal-is<br />
(Basal ice)<br />
S Regnskare<br />
(Rain crust)<br />
T Solskare<br />
(Sun crust,<br />
Firnspiegel)<br />
Horisontalt eller skrånende<br />
islag<br />
IF<br />
IFil I <strong>snø</strong>dekket Regn og smeltevann fra overflaten siver ned i<br />
kald <strong>snø</strong> hvor det fryser langs lag-parallelle<br />
kapillære barrierer ved å gi fra seg varme til<br />
omgivende frossen <strong>snø</strong>, dvs. <strong>snø</strong> med T< 0°C;<br />
islag beholder vanligvis en viss grad <strong>av</strong><br />
permeabilitet<br />
Vertikal is-dannelse IFic I lag i <strong>snø</strong>dekket Vann som siver nedover i vertikale kanaler<br />
fryser ved å gi fra seg varme til omgivende<br />
frossen <strong>snø</strong>, dvs. <strong>snø</strong> T< 0°C<br />
Lag <strong>av</strong> is <strong>på</strong> <strong>bakken</strong> IFbi Bunnen <strong>av</strong> <strong>snø</strong>dekket Smeltevann akkumulerer over impermeable<br />
lag og fryser ved varmeledningstap mot kaldt<br />
underlag<br />
Tynt, gjennomsiktig islag<br />
eller klar film <strong>av</strong> is, <strong>på</strong><br />
<strong>snø</strong>overflata<br />
Tynn, gjennomsiktig og blank<br />
glasur eller klar film <strong>av</strong> is, <strong>på</strong><br />
<strong>snø</strong>overflata<br />
IFrc På overflaten Resultat <strong>av</strong> regn som fryser <strong>på</strong> <strong>snø</strong>en; danner<br />
en tynn overflateglasur<br />
IFsc På overflaten Smeltevann fra overflatelaget fryser <strong>på</strong><br />
overflaten pga. nedkjøling fra utstråling;<br />
minkende kortbølget absorpsjon i ishinna<br />
fremmer drivhuseffekt i den underliggende<br />
<strong>snø</strong>en; ytterligere vanndamp kan kondensere<br />
under ishinna<br />
Avhenger <strong>av</strong> sammenfallet <strong>av</strong><br />
smeltevannstilgang og sykler<br />
med smelting-frysing; dannes<br />
lettere hvis finkorning <strong>snø</strong>lag<br />
overlagrer grovkorning <strong>snø</strong><br />
Slike frosne fingre (søyler)<br />
forekommer oftest i velutviklet<br />
lagdelt <strong>snø</strong>; frysing forsterkes<br />
ved særlig kald <strong>snø</strong><br />
Dannelse <strong>av</strong> is <strong>på</strong> <strong>bakken</strong><br />
forsterkes dersom grunnen er<br />
impermeabel og svært kald<br />
dvs. ved permafrost<br />
Dråper må være underkjølte og<br />
sammensmeltede før frysing<br />
Utvikler seg ved klart vær,<br />
lufttemperaturer under null<br />
grader og sterk solstråling; må<br />
ikke forveksles med smeltefryse-skare<br />
MFcr<br />
Vanlig innvirkning <strong>på</strong><br />
styrke<br />
Islag er sterke, men<br />
styrken <strong>av</strong>tar når <strong>snø</strong>en<br />
blir gjennomvåt<br />
Et svakt sjikt <strong>av</strong> sørpe kan<br />
dannes oven<strong>på</strong><br />
Tynn og skjør skare<br />
Tynn og skjør skare<br />
Merknader: I de ulike istypene er det vanligvis ikke forbindelse mellom porene og ingen individuelle korn eller partikler er identifiserbare, i motsetning til ved porøs <strong>snø</strong>. Likevel er det en viss permeabilitet, særlig når isen er<br />
våt, men i langt mindre grad enn ved porøse smelteformer.<br />
Vanligvis er det regn og solstråling som gir dannelse <strong>av</strong> smelte-fryse-skare MFcr.<br />
Usammenhengende isdannelser som islinser og frosne fingre (søyler) kan beskrives særskilt.<br />
Referanser: [1] Ozeki & Akitaya
Change language