Faunaen i elver og bekker innen - Universitetet i Oslo

FAUNAEN I ELVER OG BEKKER INNEN OSLO KOMMUNE. DEL II. 

BUNNDYR OG FISK I AKERSELVA, SOGNSVANNSBEKKEN - FROGNERELVA, 

HOLMENBEKKEN - HOFFSELVA OG MFRRADALSBEKKEN 1976 OG 1977. 

REIDAR BORGSTRØM OG SVEIN JAKOB SPLTVEIT

R 

Vand som rinder, vand som risler, 

vand om våren, vand om hØsten .... 

Kan De fatte dette mand? 

Ikke slikt som her i Ølsten, 

med sin råtne, gule snerke, 

drivende av daue rotter, 

som en stinkende kloakk. 

Jeg kom fort på hospitalet 

engang da jeg lot det skure 

ikke orket mer, og drakk 

(Nordahl Grieg)

R 

FORORD 

Laboratorium for ferskvannsØkologi og innlandsfiske ved 

Zoologisk museum i Oslo ble hØsten 1976 engasjert av Oslo 

Vann- og Kloakkvesen til, å foreta faunainventeringer i en 

rekke elver og bekker innen Oslo Kommune. Bakgrunnen for 

disse inventeringene er de tiltak som etterhvert vil bli 

satt i verk for å få bedret vannkvaliteten i vassdragene 

innen kommunen. Det er foretatt en innsamling av bunndyr 

(evertebrater) og fisk. En forelØpig rapport som omhandler 

fiskeresultatene fra samtlige vassdrag, samt bunndyr i 

Akerselva innsamlet i november/desember 1976, er tidligere 

utgitt(BorgstrØm 1976).. Disse resultatene er tatt med i 

denne rapporten, som også omfatter innsamlingene av fisk og 

bunndyr foretatt i juni og september 1977. 

Preparant Finn Smedstad har deltatt under feltarbeidet, og, 

han har sammen med cand.mag . Finn LØvhØiden stått for sort- 

eringen av bunnprØver. 

Dr.philos J.Brittain og vit.ass. J.E.Raastad har artsbestemt 

henholdsvis dØgnfluer og knott. Dosent J.Økland har arts- 

bestemt endel av snegle-materialet. 

Det rettes en takk til alle som har vært engasjert og konsult- 

ert i forbindelse med denne undersØkelsen. 

Oslo, 20.desember 1978 

Reidar BorgstrØm 

Svein Jakob Saltveit

INNHOLD 

SAMMENDRAG ...................................... ... 5 

INNLEDNING ............................................ 7 

STASJONSBESKRIVELSE ................................... 8 

MATERIALE OG METODER .................................. 15 

RESULTATER ............................................ 16 

Akerselva ................................. 16 

Sognsvannsbekken - Frognerelva ............ 22 

Holmenbekken - Hoffselva .................. 28 

Mærradalsbekken ........................... 35 

DISKUSJON ............................................. 39 

Akerselva ............. , ................. 39 

Sognsvannsbekken - Frognerelva ............ 40 

Holmenbekken - Hoffselva .................. 43 

Mærradalsbekken ........................... 44 

FORURENSNINGSINDEKS 46 

LITTERATUR ............................................ 52

SAMMENDRAG 

-5- 

BorgstrØm,R. og Saltveit,S.J. 1978. Faunaen i elver og bekker 

innen Oslo kommune. Del II. Bunndyr og fisk i Akerselva, 

Sognsvannsbekken-Frognerelva, Holmenbekken-Hoffselva og Mærra- 

dalsbekken 1976 og 1977. Rapp. Lab. Ferskv. Økol. Innlands- 

fiske, Oslo, 38: 53 pp. 

T forbindelse med de tiltak som etterhvert vil bli satt i verk 

for å få bedret vannkvaliteten i vassdragene innen Oslo kommune, 

er det foretatt en undersØkelse av bunndyr og fisk i fire vass- 

drag for å belyse deres biologiske status. 

Akerselva. 

Bunnfaunaen Øverst i vassdraget ned til Nydalen var dominert 

av dØgnflue- og vårfluelarver. Videre nedover hadde bunnfaunaen 

en sammensetning som er typisk for et vassdrag med stor organisk 

belastning. Den var her meget lite variert og bestod nesten 

utelukkende av fjærmygglarver og fåbØrstemark(Tubifex). Antallet 

av disse var imidlertid lavt, og det kan tyde på at Akerselva 

.er influert av annet enn boligkloakk. Ferskvannskrepsen 

forekom i stØrst mengde ved Nydalens Compagnie. Tilsammen 

fem fiskearter, Ørret, Ørekyt, krØkle, gjedde og'mort er påvist. 

Disse er imidlertid begrenset til strekningen ovenfor Nydals- 

dammen. 

Sognsvannsbekken- Frognerelva. 

Sterkest organisk belastning ble registrert her ved innlØpet 

til Frognerdammene . Bunnfaunaen bestod nesten utelukkende av 

Tubifeg , som utgjorde over 90 % av totalfaunaen . Nedenfor 

Frognerdammene synes vassdraget å være mindre belastet, og 

faunaen var dominert av gråsugg ( Asellus ), snegl og igler. 

Fisk ble påvist i hele vassdraget , oa fire urter, Ørret , Ørekyt, 

gjedde og abbor ble funnet . Stor Ørret ble funnet både ovenfor 

og nedenfor Frognerdammene. Denne rekrutteres hØyst sannsynlig

I 

fra strekningen ovenfor Majorstua. 

Holmenbekken-Hoffselva. 

Bunnfaunaen på de to Øverste stasjonene i dette vassdraget 

var meget variert med mange arter tilstede. Dominerende grupper 

var steinflue-, dØgnflue- og vårfluelarver, og vassdraget synes 

her ikke å være særlig organisk belastet. Den kraftigste foru- 

rensningseffekt i dette vassdraget fremkom fØrst nederst i 

Makrellbekken og i Hoffsel va ved SchØyens Bilsentraler, der 

bunnfaunaen fullstendig var dominert av arter fra de to tole- 

rante gruppene fåbØrstemark eg fjærmygglarver. Tre fiskearter 

er påvist, Ørret, Ørekyt og abbor. Ørret ble funnet på alle 

stasjonene, med unntak av H1, der det ikke er registrert fisk. 

Mærr.adalsbekken. 

Denne bærer allerede Øverst preg av å være betydelig forurenset. 

Her var faunaen dominert av en forurensningstolerant dØgnflue- 

art, Baetis rhodani. Hardest belastet var vassdraget n.edstrØms 

krysningen med Ullernchausseen, der over 99,9% av faunaen bestod 

av.to meget tolerante grupper, fåbØrstemark(Tubificidae) og 

fjærmygglarver. Fisk ble ikke registrert i Mærradalsbekken. 

En forurensningsindex er satt opp for alle vassdragene.

Y 

INNLEDNING 

-7- 

Den undersØkelsen som nå er utfØrt skal i fØrste rekke be- 

lyse den biologiske status for vassdrag innen Oslo kommune. 

Resultatene vil således kunne nyttes som kontroll på eventuelle 

endringer som finner sted i vassdragene etterhvert som rense- 

tiltak settes i verk. Ett av målene med rensetiltakene er å 

få vassdragene så rene at fisk kan reprodusere og leve der. 

Ved de fleste undersØkelser av vannforurensninger her i landet, 

er det i fØrste rekke fysisk-kjemiske parametre og innhold 

av coliforme bakterier det er lagt vekt på. Biologiske 

parametre (flora og fauna) har kun vært benyttet rent over- 

fladisk, som regel bare som tilleggsopplysninger ved bedØm- 

melse av forurensningsgrad. Fysisk-kjemiske målinger angir 

bare vannets tilstand på det tidspunkt prØven ble tatt. 

Faunaen er derimot avhengig av vassdraget som biotop. Når 

artenes livssyklus er kjent, kan derfor bunndyrsammensetningen 

på en lokalitet gi en bedre informasjon om forholdene over 

lengre tidsrom. 

Skal en dra nytte av f.eks. faunaen som indikator på foru- 

rensning, må en imidlertid ofte gå til artsnivå, fordi tole- 

ransegrensene ofte er meget varierende, selv innen samme 

slekt(Resh og Unzicker 1975). Slike undersØkelser sammen 

med fysisk-kjemiske målinger er tidligere her i landet be- 

handlet av Mellquist(1972), NIVA(1975,1976) og Saltveit(1977), 

men disse danner likevel unntakene,og samtlige er dessuten 

fra Østlandsområdet. I vurderingen av de enkelte vassdrag 

må derfor informasjon om arter fra tilsvarende studier i andre 

land trekkes inn, selv om det er lite trolig at en art stiller 

de samme Økologiske krav i hele sitt utbredelsesområde. 

På grunn av for liten taksonomisk kapasitet har vi imidlertid 

ikke hatt mulighet til å artsbestemme alle dyregruppene. Det 

..er særlig lagt vekt på steinfluer, dØgnfluer, knott og snegl.

STASJONSBESKRIVELSE 

-8- 

Fig.l viser en kartskisse over de undersØkte vassdragene 

med stasjoner for innsamling av bunndyr og fisk. Oslo dann - og 

kloakkvesenet har utfØrt månedlige fysisk-kjemiske målinger 

i disse vassdragene, med unntak av Akerselva. Gjennomsnitts- 

verdier for pH, kjemisk oksygenforbruk(KOF), ledningsevne, 

total fosfor, total nitrogen og innhold av coliforme bakterier 

i den perioden undersØkelsen dekker(november 1976 - september 

.1977) er satt opp i Fig.12, 16 og 20. 

AKERSELVA 

Akerselva eller Maridalsvassdraget har sin opprinnelse i 

Ølja nord i Nordmarka, og er viet stØrste vassdraget i Oslo. 

Vassdraget får navnet Akerselva etter at det har passert 

Maridalsvatnet. Elva munner ut i Oslofjorden ved BjØrvika. 

Forbi trafikkmaskinen nedenfor GrØnland er elva lukket. 

I nedbØlfeltet nedenfor Maridalsvatnet er det betydelig 

boligbebyggelse>og langs selve elva ligger det mye nyere og 

eldre industri. Fysisk- kjemiske målinger er ikke foretatt 

etter 1973. 

St.Al. Strykparti ovenfor Frysja, like nedenfor gangbro 

over elva. LØs grus og steinbunn, noe moser, klart vann. 

St.Al b. FØrste strykparti på den relativt bratte strek- 

ningen ned mot Nydalsdammen. Storsteinet bunn, moser, klart 

vann. 

St.A2. (Fig.2). NedstrØms dammen, innenfor området til 

Nydalens Corrpagnie,, Storsteinet bunn, mye moser, stri 

elv, noe uklart vann. 

St A3. Ved gangbro, like nedenfor Forenede Skrue og Nagle- 

fabrikker. Bunnsubstratet er her mer finkornet, med partier

Tryvasshi3gda 

StM1, 

StH2 \ 

(Holmen 

tH îStF4 

Maridalsvatnet 

Fig . Kartskisse over undersØkte vassdrag i Oslo kommune.

Fig. 2. Akerselva, stasjon A2 juni 1977. (foto 

G. Wiig). 

Fig. 3. Akerselva, stasjon A5 juni 

G. Wiig). 

1977. (foto

med lØs stein. En stor del av det finkornete substratet be- 

står av svarte korn, antagelig jernholdige. Elva er he., 

svært rolig. Samtlige ganger stasjonen ble besØkt i lØpet 

av november og desember f1Øt det en tynn oljefilm på vann- 

flaten. Svak kloakklukt, grått vann. 

St.A4. NedstrØms fossen under Beierbrua. Steinbunn, iblandet 

mye murstein, diverse kasserte redskaper o.a. skrot. Sterkt 

grumset, grått vann, kloakklukt. Slamlag over mye av bunnen. 

St.A5.(Fig.3). Ved gangbro mellom Nedre gt. og Østre Elve- 

bakke, på svak strykstrekning etter et stillere parti. Stein- 

og grusbunn. Mye organisk materiale, bl.a. en god del toilett- 

papir i prØvene. Sterkt grumset vann, kloakklukt. 

"Sewage fungus" (grå masse av bakterier, sopp, kloakkslam o.a.) 

på St.A3-A5, men særlig mye på St.A4 og A5. 

SOGNSVANNSBEKKEN-FROGNERELVA 

Vassdragets kilde er Aklungen ved Ullevålseter. På sin vei 

passerer det Sognsvatn fØr det renner ut i fjorden i Frogner- 

kilen. I nedslagsfeltet fra Gaustad og nedover er det bolig- 

bebyggelse. De fysisk-kjemiske undersØkelsene (Fig.12) 

viser at vassdraget like etter utlØpet fra Sognsvatn er lite 

forurenset. Ned til stasjon F2 (Anne-Mariesvei) Øker nærings- 

saltinnholdet meget lite. Kjemisk oksygenforbruk er også 

lavt og "sewage fungus" er ikke påvist. E-coli innholdet 

er imidlertid meget hØyt og viser at betydelige mengder 

kloakk tilfØres vassdraget. Etter samlØpet med den sterkt 

forurensede Gaustadbekken, må vassdraget videre nedover 

karakteriseres som betydelig forurenset. 

St.Fl. Like etter utlØp fra Sognsvatn, Østre lØp. Stein- og 

grusbunn der bunnprØvene ble tatt. Lengre nede er bekken mer 

stilleflytende, med finere bunnsubstrat og mye hØyere vegeta- 

sjon. 

St.F2.(Fig.4). Ved Anne-Mariesvei, fØr samlØp med Gaustad- 

bekken. Grusbunn, med noe stein. Relativt klart vann.

-12- 

St.F3. Gaustadbekken, i kulp fØr samlØp med Sognsvanns- 

bekken. Sterkt grumset vann, steinbunn med "sewage fungus". 

St.F3a. Strykstrekning, like etter samlØp mellom de to 

bekkene. Steinbunn, noe grumsete vann, noe "sewage fungus". 

St. F4. Inn1Øp Frognerparken, like etter utlØpet fra kulvert- 

rØr. Kloakklukt, grått vann. Stein og grusbunn med "sewage 

fungus". 

St.S. Strekningen fra nedre Frognerdam til innlØp i kulvert- 

rØr fØr Drammensveien . På det fØrste stykke er det flere 

mindre dammer med korte fall imellom. Fra utlØpet av Frogner- 

parken er det et jevnt fall ned til Drammensveien . Grumset 

vann , stedvis mye " sewage fungus". 

Fig.4. Sognsvannsbekken, stasjon Fig. 5. Holmenbekken, stasjon H2 

F2 mai 1978. (foto S.J.Saltveit) mai 1978. (foto S.J.Saltveit).

• 

HOLMENBEKKEN -HOFFSELVA 

-13 

Holmenbekken-Hoffselva er Øverst oppe dannet etter samlØp 

av Skådalsbekken og Styggedalsbekken, begge med kilder rundt 

Frognerseteren. Etter ut1Øp Smedstaddammene renner vassdraget 

sammen med Makrellbekken ut i Bestunkilen. Store deler av 

nedslagsfeltet har boligbebyggelse. 

Frognerseteren restaurant slapp tidligere ut renset kloakk 

i en sidebekk til Skådalsbekken. Selv om dette nå er over- 

fØrt til det lokale kloakknett, lekker fremdeles en del ut 

i vassdraget. Dette kommer tydelig til uttrykk i et rela- 

tivt hØyt colitall allerede Øverst i vassdraget(Fig.16). 

Imidlertid indikerer de andre faktorene bare en liten grad 

av forurensning. Nedover vassdraget Øker ikke graden av 

forurensning særlig fØr etter samlØpet med Makrellbekken. 

Denne er sterk forurenset nederst og resten av vassdraget 

må etter samlØpet karakteriseres som sterkt forurenset. 

St.Hl. Skådalsbekken, ca. 200m ovenfor Holmenkollbanen. 

Steinbunn med noe mose. Klart vann. 

St.H2.(Fig.5). Holmenbekken nedstrØms Stasjonsveien. 

Stein- og grusbunn, relativt klart vann, men noe " sewage 

fungus" på et parti langs ene bredden, p.g.a. et utslipp 

like ovenfor. 

St-H3. Hoffselva, like fØr samlØp med Makrellbekken, stor- 

steinet kulp like under fossen. 

St.H4. Makrellbekken like fØr samlØp med Hoffselva. Kloakk- 

lukt, noe "sewage fungus". 

St.HSa. Hoffselva, like nedenfor Hoffsdammen. Fjell, stor- 

steinet bunn. Relativt klart vann. 

St.H5.(Fig.6). Hoffselva ved SchØyens Bilsentraler, nedenfor 

Eureka. Sterkt grumset vann, "sewage fungus", kloakklukt, 

oljefilm på vannflaten.

MF'RRADALSBEKKEN 

Mærradalsbekken har sin opprinnelse ved Voksenlia. Den ren- 

ner ned gjennom Mærradalen og ut i fjorden ved Bestun. Dette 

er det minste av de undersØkte vassdragene. Store deler av 

nedslagsfeltet har boligbebyggelse. Vassdraget er Øverst 

moderat til betydelig forurenset (Fig.20). HØyt coli- 

tall indikerer stor kloakkforurensning. Ned til stasjon 

M2 ved Ullernehaussen Øker forurensningsgraden ytterligere 

og resten av vassdraget må betegnes som sterkt forurenset. 

St.Ml. NedstrØms krysning av SØrkedalsveien, ved gangbro. 

Stein - og grusbunn, noe leire , svak kloakklukt. 

St.P12. NedstrØms krysning av Ullernchausseen. Strykparti 

med steinbunn. Kraftig belegg med "sewage fungus", kloakk- 

lukt og grått vann. 

St.M3. (Fig.7). Ved Bestum postkontor. Steinbunn, mye 

"sewage fungus", kloakklukt og grått vann. 

Fig. 6. Hoffselva, stasjon HS Fig. 7: Mærradalsbekken,stasjon 

mai 1978. (foto S.J.Saltveit). M3 mai 1978 . (foto S.J.Saltvei-).

-15- 

Oksygeninnholdet synes å være hØyt på alle stasjonene, vari- 

erende fra 14-8 mg o/Dalt avhengig av tid 

Oslo Vann- og kloakkvesen). 

MATERIALE OG METODER 

A. Bunndyr. 

på året (opp]. 

Til innsamlingen av bunndyr ble den såkalte sparkemetoden 

benyttet (Frost et al 1971). En håv holdes vertikalt i vann- 

massene med nedre kant mot substratet. Håven holdes stØdig 

i strØmmen ved å sette det ene beinet bak rammen håvposen 

er festet i. Med den andre foten rotes så substratet i for- 

kant av håven opp, og dyr, planter og planterester fØres av 

strØmmen inn i håven. Innsamlingstiden har vært 1/2-1 min. 

pr.prØve,og det ble tatt 3-5 prØver fra hver lokalitet. 

Havens åpning var 30x30 cm og maskevidden 0.45mm. PrØvene 

innsamlet i 1976 og i juni 1977 ble frosset ned, mens prØvene 

i september 1977 ble fiksert på 4% formalin. Dette ble gjort 

fordi det viste seg at bl.a. Tubificidae ble fort Ødelagt 

under tiningen. 

B. Fisk. 

Fisk ble innsamlet v.h.a. et elektrisk fiskeapparat kon- 

struert av ing. S.Paulsen, Trondheim. Det har en utgangs- 

spenning på 1600 V, frekvens på 40 og, 80 Hz. 

Tabell 1 viser hvilke stasjoner det er fisket på og lengden 

på elvestrekningen avfisket. Strekningene er kun fisket 

en gang ved hver innsamling, idet hovedhensikten var å regi- 

strere om det var fisk til stede. Endel fisk ble lengdemålt 

og veid fØr utsetting. Noe fisk ble også avlivet for nærmere 

studier av alder, vekst og ernæring. 

Feltarbeidet er utfØrt i tidsrommene 16.11-17.12-1976, 26.5- 

11.6 og 27-29.9-1977.

-16- 

Tabell 1. Anslagsvis lengde i m på de avfiskete elve- 

strekninger i de undersØkte elvene/bekkene i november/ 

desember 1976, juni og september 1977. + Fisket fore- 

gått i kulp. 

Akerselva Sognsvannsbekken - Holmenbekken- Mærradals - 

Frognerelva . Hoffselva bekken 

Al Alb A2 Al A4 AS Fl F21 F3 F3a F4 FS H1 H2 H3 M4 HS HSa M1 M2 M3 

30 75 100 100 40 25 50 100 + 10 30 50 100 100 + 75 50 20 100 50 25 

1). Ved bestandsestimeringen i juni 100x4 m strekning. 

På stasjon F2 ble det i juni 1977 foretatt en estimering av 

Ørretbestanden. En 100 meter lang og ca.4m bred elvestrekning 

ble sperret med netting og deretter avfisket en gang. 

Fanget Ørret ble merket ved fet'tfinneklipping og satt ut 

igjen. Etter en times pause, ble så strekningen avfisket 

på nytt fem ganger. Merket og umerket fisk ble notert og 

bestanden beregnet ved regressjonsanalyse (Leslies metode) 

(Ricker 1975). 

RESULTATER 

Akerselva. 

Bunndyr. 

Resultatene fra bunndyrinnsamlingene i Akerselva er satt opp 

i Fig.8 og 9. En artsliste er satt opp i Tabell 2. 

DØgnfluer og vårfluer dominerte i vassdragets Øverste del 

(Fig.9). Disse avtok i betydning nedover vassdraget og på 

de to nederste stasjonene bestod faunaen nesten utelukkende 

av fåbØrstemark og fjærmygg.

Fåberstemark 

Døgnfluer 

Vårfluer 

Steinfluer 

Andre 

Dlpterat) 

Snegl 

Ferskvannskreps 

Andre 

El 

L2) 

-17- 

Im 

M 

S 

0 

ANTALL 

N 

N O O 

O O O O 

} 

NOVEMBER 1979 I JUNI 1977 l SEPTEMBER 1*77 

05 Al =A2 QA3 MA4 A5 

Fig. 8. Gjennomsnittsantall pr. minutt rote- 

prØve av bunndyr på forskjellige stasjoner i 

Akerselva i november 1976 og i juni og september 

1977. 

1) Sviknott, stankelbein, klegg. 2) Asellus. 

3) dominans av ertemuslinger. 

0 

I 

3)

-18- 

Både mengdemessig og med hensyn til antall arter/grupper 

er faunaen rikest på de to Øverste stasjonene. På stasjon Al 

var dØgnfluene og vårfluene dominerende. Tallsmessig ut- 

gjorde de hver for seg en like stor del av faunaen (Fig.8), 

og tilsammen 70% av det totale for perioden november 1976 

til september 1977. Flest dØgnflue arter ble funnet i sep- 

tember 1977, men dØgnfluene var i hele perioden dominert av 

to arter, Baetis rhodani og Heptagenia sulphurea. Stasjon Al 

er den eneste lokaliteten i Akerselva der det ble funnet knott 

(Fig.8). I tillegg til de to artene i Tabell 2, ble Eusimulium 

latipes funnet i januar 1977. Steinfluene hadde sin største 

utbredelse på stasjon Al. Av de tre artene funnet her(Tabell 2), 

utgjorde Isoperla grammatica den stØrste andelen. 

A1+ 

A2+ 

A3+ 

A4+ 

AS} (Stein- Vårfluer 

fluer 

Døgnfluer Fåbørstemark FJwr- Andre 

mygg 

Fig. 9. Prosentvis sammensetning av bunndyrfaunaen på 

de forskjellige stasjonene i Akerselva i perioden nov- 

ember 1976 til september 1977. 

20%

-19- 

Tabell 2. Arter av steinfluer, dØgnfluer, knott, snegl og krepsdyr 

funnet i Akerselva i november 1976 ogi juni og september 1977. 

Al A2 A3 A4 hs 

AKT NOV JUNI SEPT NOV JUNI SEPT NOV JUNI SEPT NOV JUNI SEPT NOV JUNI 

Steinfluer 

ISoperla grammatica 7.0 2.3 23.0 

Amphinemura borealis 1.4 1.7 

Leuctra fusca 

NØUCB avicularls 0.7 

nmgnfluer 

n,7 

Baetis rhodani + 43.6 1n6.7 + 31n. 3 618.0 + 0.7 0.7 

Nentagenia sulPhurea + 18.n 58 .3 + 2.7 2.7 + 

Lenthophlebia marginata n,3 2.7 n.3 

Evhemerella ignita n.3 

Caenis horaria 0.3 n,3 

C. luctuosi 

Knott 

Simullum nitidifrons + 3.3 

S. sublacustre 

snegl 

Lvmnea sp. 0.3 

+ 

Bathyomphalus contortus 0.3 0.3 0.3 

Gyraulus acronicus 0.3 

n.3 

Ancvlus fluviatilis 1.0 

Krepsdyr --- 

Asellus aquaticus 0.7 

Astacus a stacus + + 0.7 1.0 

+ ikke opptalt. 

Tallmessig er faunaen på stasjon A2 den rikeste. Imidler- 

tid var denne fullstendig dominert av en orden, dØgnfluene, 

som utgjorde hele nitti prosent av totalfaunaen i undersØkelses- 

perioden(Fig.9). Spesielt var antallet hØyt i september 

1977(Fig.8). Dominerende art var B.rhodani(Tabell 2). 

Vårfluene og steinfluene avtar her både artsmessig og,i 

antall(Tabell 2 og Fig.8). Den ene steinfluearten, Nemoura 

avicularis, funnet her ble ikke funnet på stasjon Al. Denne 

foretrekker innsjØer eller roligflytende elver som leveplass, 

og kan være tilfØrt lokaliteten fra Nydalsdammen. 

Ferskvannskrepsen forekom her i stØrst antall. Dette kan 

skyldes at bunnsubstratet muligens er bedre egnet som opp- 

holdssted for kreps i forhold til stasjon Al. Antall fanget 

.tilsvarte ca.10/m2. Tettheten er trolig langt hØyere, idet 

mange kreps vil unnvike håvåpningen.

-z0- 

På stasjon P3 fant det sted et meget kraftig avtak både 

i individantall og antall grupper. Forholdene synes å ha 

vært best i november 1976. Sammenlignet med september 

1977, da faunaen bare besto av et meget lite antall fjærmygg- 

larver og fåbØrstemark(Fam.Tubificidae)(Fig.8), ble det i 

1976 også funnet et relativt hØyt antall dØgnfluelarver og 

også endel vårfluelarver. 

Antall grupper reduseres ytterligere på stasjon A4, idet 

både vårfluer og sviknott forsvinner. Tallmessig fant 

det imidlertid sted en Økning sammenlignet med stasjon A3. 

Faunaen var fullstendig dominert av fåbØrstemark(Tubificidae) 

og fjærmygglarver(Fig.9). Fjærmygglarvene var bare av 

betydning i september 1977. Et individ av B.rhodani i 

juni og stankelbeinlarven(Tipulidae) i november.er hØyst 

sannsynlig tilfØrt lokaliteten ovenfor. 

Dominansen av fåbØrstemark(Tubificidae) Økte ytterligere 

på stasjon A5(Fig.9). Fjærmygglarvene var også her sterkest 

representert i september, da de ble funnet i et stØrre 

antall enn fåbØrstemark(Fig.8). Eneste art påvist i tillegg 

til de to nevnte grupper, var gråsugge(Asellus aquaticus), 

funnet i november. 

Fisk. 

Fig.10 viser hvor det er elektrofisket i Akerselva og 

hvilke fiskearter som er tatt. 

På Øverste stasjon, Al, er det registrert Ørret, Ørekyt 

og mort. Lengre nede i elva, på stasjon Al b, et stykke 

ovenfor Nydalsdammen, ble det ved fisket i desember 1976 

tatt gjedde og krØkle. 

På de andre stasjonene, fra og med Nydalen Compagnie til 

Elvebakke, er det ikke registrert fisk på tross av at det 

er fisket under gustige forhold med liten vannfØring i 

elva.

Fig. 10. Påviste fiskearter under elektrofisket i 

Akerselva i desember 1976, mai 1977 og september 1977. 

♦ fiS9kested. g ® ørret ,gc ^ Ørekyt, 

gjedde D krØkle og ^^, mort.

-22- 

Sognsvannsbekken - Frognerelva. 

Bunndyr. 

På grunn av meget lav vannstand, er Øverste stasjon i dette 

vassdraget bare blitt innsamlet en gang i november 1976. 

Tallmessig var faunaen meget fattig(Fig.ll). De viktigste 

gruppene var fjærmygglarver, vårfluelarver og ertemuslinger. 

Dominans av nettspinnende vårfluer og muslinger indikerer 

en viss påvirkning på faunaen fra Sognsvatn. Steinfluene 

var representert med tilsammen 7 arter, alle imidlertid i 

et meget lite antall (Tabell 3). Også dØgnfluene var 

antallsmessig svakt representert, med tilsammen tre arter. 

Noen få eksemplarer av ferskvannskreps ble funnet (Tabell 3). 

Tabell 3. Gjennomsnittsantall pr. minutt av arter av stein- 

fluer, dØgnfluer, knott, snegl og krepsdyr på forskjellige 

stasjoner i Sognsvannsbekken - Frognerelva i november 1976 og 

i juni og september 1977. ___ 

F1 F2 F4 FS 

ART NOV JUNI SEPT NOV JUNI SEPT NOV JUNI SEPT NOV JUNI SEPT 

Steinfluer 

Isooerla dif£ormis 

I.grammatica 2.7 2.7 0.7 8.7 

Siohonouerla burmeisterl 0.3 0.7 

Amphinemura bonealis 2.3 1.4 

A.sulclcollis 1.0 37.3 0.7 18.0 

A.standfussi 

Nemoura avicularis 0.3 0.7 

N.cinerea 0.3 0.7 

Protonemura meverl 2.0 11.3 

Leuctra hiopopus 1.0 0.7 4.0 

Dpgn£luer 

Baetis rhodani 120.7 473.3 1188.7 5.7 1.3 4.7 

Centroptilum ? 1.3 

Lentoohlebia marglnata 6.3 

L.ves]2«tina 1.0 - 

Knott 

0.7 

Eusimulium vernum 5.3 11.3 

E.aublaCUatre 

Snegl 

Bathyomohalus contortus + + + 

GGyraulus acronlcus + + + 

Ancylus fluviatills 1.3 0.3 

Valvata piaclnalis ? + + + 

Krepsdyr 

Astacus astacus 1.7 

Asellus aauatlcus 0.7 68.7 96.7 322.7 

+-Hele sneglematerialet er ikke verifisert. 

2.7 

2.7

Fåbørs,temark 

FjærmYg9 

4 

Degnf luer 

Vårfluer 

9v. -74 

r' 

Stein f err 

Knott 

'^û/ om -^ 

llu 

Andre 

Dipter å ) 

Snegl 

Biller ^•• _ 

l 

a 

m. -\ 

Asellus 

Igler 

Andre gruppe 

O O O O 

O 

O 

O 

O 

N 

-23- 

O O O 

ANTALL 

O 

O 

O O 

O 

O 

N 

O O O O 

- 

O O O O 

NOVEMBER 1976 JUNI 1977 SEPTEMBER 1977 

T.. F1 n F2 F4 = FS 

Fia. 11. Gjennomsnittsantall av bunndyr pr. minutt roteprØve på 

forskjellige stasjoner i Sognsvannsbekken - Frognerelva i november 

1976 og i juni og september 1977. 1) sviknott, klegg. 2) fersk- 

vannskreps, ertemuslinger, midd. 

N 

O O

Q 

mi 

-24- 

c E 

S CL 

S a 

^ 

............... 

t 

f W 

. 

a 

« 

.O « 

0 

. c ^ 

M 

n 

e 

O 

10 + O O) 

LL 

E 

LL 

Y ]e y 1 O 

^ ° \ ^ ^.. Y 

0 

e o 

_ N N 

E e 

u 

N 

^ 

q e 0 

t 

e^ eN 

LL 

Ca ^ 

ø nQ 

r 

m 

^ 

w 

a 

OI 

A 

O 

^ r 

C • 

m ^ 

« .r 

H 

r 

• 

i O 

^ ^rn^ 

bD 

O

-25- 

Dominerende gruppe på stasjon F2 var dØgnfluene(Fig.12), 

og spesielt i september 1977 var antallet meget hØyt. 

Det var imidlertid bare en art, B.rhodani (Tabell 3). 

De store mengdene biller funnet på stasjon F2, var ute- 

lukkende små eksemplarer tilhØrende slekten Helmis. Knott 

ble bare påvist på denne stasjonen og var representert med 

to arter (Tabell 3). Steinfluene og vårfluene hadde også 

her sin rikeste forekomst og i noenlunde samme mengde begge 

år. Imidlertid utgjorde de ingen betydelig andel av faunaen. 

Steinfluene var representert med tilsammen 9 arter, der 

A.sulcicollis var den viktigste (Tabell 3). 

Ned til stasjon 4 avtok B.rhodani meget kraftig i antall 

(Fig.ll). Steinfluelarvene forsvant, og vårfluer ble bare 

påvist i desember1976. Samtidig foregikk det en meget 

kraftig Økning i antall fåbØrstemark:(dominert av Tubifex) 

(Fig.ll). Denne gruppen utgjorde her over 90% av total- 

faunaen. De Øvrige gruppene, med unntak av fjærmygg, var.. 

meget svakt representert. 

På stasjon FS gikk antallet fåbØrstemark igjen meget sterkt 

tilbake. Faunaen var dominert av grupper som lengre oppe i 

vassdraget ikke ble påvist eller bare var svakt representert 

(Fig.ll og 12). Totalantallet var imidlertid langt lavere 

her enn på F4. Gråsugg(Asellus aquaticus) ble funnet i 

stØrst antall(Fig.ll),deretter fulgte snegl, igler og fjær- 

mygg. Snegl var representert med relativt mange arter, 

hvorav vanlig skivesnegl(Gyraulus acronicus) og remsnegl 

(Bathyomphalus contortus) var de viktigste (Tabell 3). I 

tillegg til disse gruppene ble bare noen fåbØrstemark og 

en steinfluelarve funnet Da stasjon F5. 

Fisk. 

I dette vassdraget er det ialt påvist fire fiskearter, 

Ørret, gjedde, abbor og Ørekyt. Fig.13 viser hvor de 

enkelte arter er registrert.

-26- 

Fig. 13. Påviste fiskearter under elektrofisket i Sognsvanns 

bekken - Frognerelva i desember 1976, mai - juni 1977 og nov- 

ember 1977. 

,ø> fiskested. ^ Ørret,ÎI Ørekyt, gjedde og 

abbor. 

Ørret forekommer på hele strekningen mellom Sognsvatn og 

ned mot gamle Drammensvei. Bare i mai 77 ble det ikke fanget 

eller påvist Ørret nedenfor Frognerparken(St.F5). 

Abbor og gjedde er bare påvist på strekningen like neden- 

for Sognsvatn(St.Fl). Det ble imidlertid sett stor fisk 

i Frognerdammen i mai 77, men det var ikke mulig å avgjØre 

om det var gjedde eller Ørret.

-27- 

Ørekyt er bare tatt på nederste stasjon F5 , men den finnes 

på flere strekninger i Sognsvannsbekken 

Tettheten av Ørret varierer mye på de fem undersØkte strek- 

ningene. Det er særlig stor tetthet på st.F2(Anne Mariesvei). 

Her ble det ved en bestandsmåling i juni 77 funnet at det 

var 56 Ørret pr.100 m2, fordelt med 16 fisk i lengdegruppe 

6- lOcm, 23 i lengdegruppe 11-14cm, 13 i lengdegruppe 15-18em 

og 4 i lengdegruppe over 19em. I vekt tilsvarer dette ca. 

1600 gram pr.100m2 eller 160 kg/ha. 

Fig.14 viser lengdefordelingen av Ørret tatt på denne stasjon- 

en. Hovedmengden ligger mellom 10 og 17em, men det forekommer 

også endel mindre Ørret (0+) og Ørret over 20cm. 

Mageinnholdet ble unders¢kt i seks Ørret fra samme stasjon 

i november 77. Ørreten hadde spist fåbØrstemark, fjærmygg- 

larver, vårfluelarver, steinfluelarver og gråsugg, Fjærmygg 

utgjorde ca.45% av magevolumet og fåbØrstemark ca.32%. 

20-1 

10-I 

m 20^ 

^ i 

¢ . 

10i 

Des. 76 

LF-1 FL 

Mai 77 

Li L-,- i n 

10 15 20 25 

Lengde, em 

Fig. 14. Lengdefordelingen av Ørret tatt 

ved elektrofiske på stasjon F2 (Anne Maries 

vei) i desember 1976 og mai 1977.

-28- 

Også nederst i Gaustadbekken(st.F3 ) star det mye Ørret, men 

her er det ikke registrert småfisk . I fem undersØkte Ørret 

fra denne stasjonen dominerte fjærmygglarver med ca.85å av 

mageinnholdet. 

På de to nederste stasjonene(F4 og FS), d.v.s. ved innlØpet 

til Frognerparken, og på strekningen nedenfor Frognerparken, 

er det heller ikke registrert småfisk. Både i desember 76 og 

november 77 ble det imidlertid tatt gytefisk her, og det finner 

hØyst sannsynlig også sted gyting på disse strekningene, for 

i en undersØkt Ørret utgjorde rogn hoveddelen av mageinnholdet. 

Holmenbekken - Hoffselva 

Bunndyr. 

Bunnfaunaen på de tre Øverste stasjonene i dette vassdraget 

var relativt variert, med mange grupper/arter tilstede. Det 

var fØrst på stasjon H4 (Makrellbekken) og HS at de fleste 

grupper falt ut. På disse to stasjonene dominerte fåbØrste- 

mark op, fjærmygglarver (Fig. 15 og 16). En artsliste er satt 

opp i Tabell 4. 

Stasjon Hl hadde det laveste totale individantall. Dominerende 

gruppe var steinfluelarver med over 45% av totalantallet(Fig.16). 

Denne faunaen var mest tallrik i desember og i september. 

Det ble tilsammen funnet hele 13 arter (Tabell 4), men det 

var stor variasjon i artssammensetning og dominansforhold 

mellom 1976 og 1977 ( se Tabell 4). Andre viktige grupper 

var knott og fjærmygglarver. Sistnevnte var imidlertid 

bare spesielt tallrik i september 1977 (Fig.15). DØgnflue- 

larver ble ikke funnet i desember, mens det året etter ble 

påvist en art, Baetis rhodani (Tabell 4). 

På stasjon H2 Økte det totale individantall kraftig. Spesielt 

var dette tilfelle i september 1977, da det ble funnet tildels 

store mengder dØgnfluelarver, steinfluelarver og fjærmygg- 

larver (Fig.15). FØrstnevnte gruppe, som hovedsaklig besto 

av en art, B.rhodani (Tabell 6), utgjorde 40% av faunaen

Fåbørstømark 

Fjærmygg 

Døgnfluer 

vårfluer 

Steinfluer 

Knott 

L 

Andre 

Dipteralj 

Biller A 

Asellus 

// 

Snegl 

: le, 

Andre grupper 

- 

-29- 

ANTALL 

N O O O 

O O O O O 

N 

O O O O O 

O O p O O p 

- - - - - - - - - - - - 

MMM= 

DESEMBER 1978 JUNI 1977 SEPTEMBER 1977 

®H1 Ci1-12 Q H3 =Hd HS 

Fig. 15. Gjennomsnittsantall av bunndyr pr. minutt 

roteprØve pa forskjellige stasjoner i Holmenbekken- 

Hoffselva i desember 1976 og i juni og september 1977. 

1) sviknott, stankelbein, klegg. 2) midd, igler, 

ertemuslinger.

m 

Q 

ø 

u 

x G 

x G 

1 

-30- 

Y ? 

' 

E oO 

n.A:. -..._» •...•..•...- ...-..^...^.3.a..n.•' 

.S. : . y i. 

N ^ 

E 

C 

N 

x 

+ N 

x 

x 

n 

x 

i 

0 

E 

z ^ 

e 

^g 

9 

N 

$ix 

m 

0 

^cm 

1-^

-31- 

Tabell 4. Gjennomsnittsantall pr. minutt av arter av stein- 

fluer, dØgnfluer, knott, snegl og krepsdyr på forskjellige 

Stasjoner i Holmenbekken - Hoffselva i november 1976 og i 

juni og september 1977. 

H1 H2 H3 N4 

ART NOV JUNI SEPT NOV JUNI SEPT NOV JUNI SEPT NOV JUNI SEPT 

Steinfluer 

Diura nanseni 2.0 3i.0 

Isoperla grammatica 8.0 0.6 n.7 . 

SSphonoperla burmeisteri 3.2 3.0 1.0 3.0 42.7 

BrachYptera risi 1 10.7 50.0 6.0 5.0 0.3 

. 

Amohinemura standfus_si 0.3 7.0 . 

A.sulcicollis 34.8 21.3 94.0 36.6 8.3 511.3 

Nempura avicularis 0.4 I 1.0 

Nccinerea - 11.2 19.3 2.0 2.0 0 . 7 19.3 ^ 

- 

Nemurella picteti 

1.2 

Protonemura meveri 31 .0 0.6 0.7 

Ca nia sp. 2.8 - 3.0 1.6 30.7 I . . 

Capnopsis schilleri 1.3 . 

. 

Leuctra digitata 0.3 

L.fusca - 

4.0 

L. hippoous 27.6 91.0 8.6 47.3 

L. nigra 13 .6 1.0 1.0 0.7 

Dpgnfluer , - 

Baetis muticus 4.0 3'3 

B.rhodanl 34.7 50.5 93 . 0 1276.7 620.0 201.3 956.7 2.7 0.762.7 

Lepthophlebia marglnata 

Baetis SP. . 1.0 

Knott 

Eusimullum latines- gr. 43.3 . 

E'.aureum 

8.7. 

E.crvophilium 

25.3 

E. vernum 98 . 4 64.3 38.0 10.0 

Similium ornatum - gr . 9.3 41.3 2.6 0.6 

S.nitidifrons 3.6 48.0 . 5.3 ' 

S.sublacustre 

0.7 

99.3 15.3 

-8.avgvreatum . 2.0 0.7 • 

Snegl 

Lvmnea truncatula 

Bathvomphalus contortus 3.3 - 39.3 

-GVraulus adronicus 

+. + 

G.crista + + 

Hlpbeutis complanatus ? + 

Krepsdyr 

Asellus aguaticus 0.6 0.7 17.3 3. 3 0.7 21.3 

+ Hele .neglematerialet er ikke verifisert. 

(Fig.16) , mens steinfluelarvene og fjærmygglarvene utgjorde 

hver noe over 20%. Totalt ble 14 steinfluearter påvist, men 

aldri flere enn ni arter var tilstede samtidig(Tabell 4). 

Dominerende art var Amphinemura sulcicollis.. 

0.7

-32 - 

Pa stasjon H3 skjedde det ingen ytterligere Økning i total- 

antallet. Imidlertid forsvant steinfluene, som var en av de 

viktigste gruppene på stasjonene ovenfor. DØgnfluene Økte 

her noe i antall, og var også den dominerende gruppe, med 

B.rhodani som vanligste art. Deretter fulgte fjærmygglarvene, 

som var i stØrst antall i desember. Vårfluelarvene hadde her. 

sin rikeste forekomst, men utgjorde under 10% av faunaen. 

Filtrerende arter dominerte. Påvirkning på faunaen fra 

dammene ovenfor indikeres også ved en relativ tallrik knott- 

fauna(Fig.15og Tabell 4). Snegl, som ikke ble funnet hØyere 

opp i vassdraget, kommer inn på denne stasjonen. De stØrste 

mengdene ble funnet i september 1977(Fig.15).,og i tillegg 

til artene i Tabell 4, ble et skall av Ancylus fluviatilis 

påvist. 

På stasjon HS ved SchØyens Bilsentraler forsvant de aller 

fleste gruppene(Fig.15). Det ble her funnet en fauna som 

fullstendig var dominert av fåbØrstemark(hovedsaklig Tubi- 

fex)(Fig.18). Fjærmygglarver ble funnet i små mengder, men 

var tilstede i hele innsamlingsperioden. Ved siden av disse 

ble sviknott registrert i desember og juni, mens det i sep- 

tember ble funnet en vårfluelarve. Totalantallet var av 

samme stØrrelsesorden som funnet på stasjon H2 og H3. 

Det totale individantallet på stasjon H4, i sidevassdraget, 

Makrellbekken, var noe hØyere enn i hovedvassdraget. Hoved-. 

mengden bestod imidlertid av fåbØrstemark og fjærmygglarver 

(Fig.15), og spesielt i september var antallet av disse 

hØyt. Tilsammen utgjorde de 98% av totalfaunaen. Av de 

Øvrige påviste grupper var dØgnfluelarvene og vårfluelarvene 

mest tallrike. To sneglearter ble funnet i september(Tabell 4). 

Fisk. 

Fig.17 viser hvilke stasjoner det er registrert fisk på og 

hvilke arter som ble påvist.

-33- 

Fig. 17. Påviste fiskearter under elektrofisket i Holmenbekken 

- Hoffselva i desember 1976, mai/juni 1977 og desember 

1977. 

fiskested . '. :< gret , < 1c Ørekyt 

og abbor. 

På st.Hl, i Skådalen, er det ikke registrert fisk. Så langt 

oppe i vassdraget blir trolig vannfØringen i visse perioder 

så liten at dette nok forklarer hvorfor fisk ikke finnes her. 

På :strekningen fra Holmendammen og oppover mot Grenseveien 

(st.H2) er det relativt mye Ørret. Fig.18 viser lengdefor- 

delingen av Ørret tatt på denne strekningen. Det er mye 

sommergammel og ettårig Ørret her, og hØyst sannsynlig går 

Ørret fra Holmendammen opp og gyter.

20 ^ 

10 -^ 

20 

10 

20 

10-^ 

-34- 

DOS. 76 

Juni 77 

Nov. 77 

5 10 15 20 25 

Lengde, em 

Fig.18. Lengdefordelingen av Ørret tatt 

ved elektrofiske på stasjon H2 (Stasjons- 

veien) i desember 1976 og i juni og nov- 

ember 1977. 

Nedenfor Smedstaddammene(st.H3) er det tatt'Ørret, Ørekyt og• 

abbor. Abboren kommer hØyst sannsynlig fra Smedstaddammen. 

Også i nedre del av Makrellbekken(st.H4), er det registrert 

Ørret og Ørekyt. Det er også Ørret og Ørekyt i Øvre del av 

Hoffselva, til et stykke nedenfor Hoffsdammen 

På den nedre stasjonen(H5),ved SchØyens Bilsentraler, er det 

kun tatt en Ørret, i juni 77.

Mærradalsbekken 

Bunndyr 

-35- 

Resultatene fra bunndyrinnsamlingene i Mærradalsbekken er 

satt opp i Fig. 19 og 20. En artsliste er vist i Tabell 5. 

Den tallrikeste gruppen Øverst i Mærradalsbekken var dØgn- 

fluene(Fig.19) med tilsammen 60% av faunaen(Fig.20). DØgn- 

fluene var hovedsaklig representert med en art, Baetis rhodani, 

som var langt mer tallrik hØsten 1977 enn hØsten 1976. Noen 

få eksemplarer av B.muticus ble funnet i juni. Etter dØgn- 

fluene fulgte fjærmygglarver og fåbØrstemark. De Øvrige 

grupper(steinfluer, vårfluer, knott, snegl, biller etc) var 

svakt representert både på stasjon l og videre nedover bekken. 

Tabell 5. Gjennomsnittsantall pr. minutt av arter 

av steinfluer, dØgnfluer, knott, snegl og'krepsdyr 

på forskjellige stasjoner i Mærradalsbekken i nov- 

ember 1976 og i juni og september 1977. 

M1 M2 M3 

ART NOV JUNI SEPT NOV JUNI SEPT NOV JUNI SEPT 

Steinfluer 

Isoperla difformis 2.0 1.3 

Brachyptera risi 6.0 0.7 

~Phinemura sulcicollis 0.7 

Nemoura cinerea 1.3 

Nemurella picteii 0.7 

Capnopsis schllleri 6.7 4.0 

Leuctra hiPpopus 0.7 

DOgnfluer 

Baetis muticus 1.3 0.7 

B.rhodani 538.6 209.3 1289.3 0.7 0.7 

Beptagenia sulphurea 0.7 

Knott 

P.usimulium latipes 1.3 12.7 

Snegl 

Lymnea peregra 0.7 

L.truncatula 0.7 

Gyraulus acronlcus 0.7 1.3 

Krepsdyr 0.7 

Asellus aguatlcus 0.7

Fiherstemerk 

Fj s^rm 

1 I ! . ^ 

Î. 

l 

O 

O 

O 

N 

O 

-36- 

ANTALL w 

O O 

O O 

O O 

___. _ .. . : .. - - ' .. 

ygg''`^'^. 

,,^ , 

?^* w 

__c` 

Døgnfluer 

==zr.ra'ar=:s'--_ . =-à=as=a='s=`=``_` 

Vårfluer . ' - 

Steinfluer 

Knott ^^ 

1 

^ 

Biller ro 

Snegl ^ 

^ ^^ 

Andre 

Dipter åj 

. , 

Frtemusling . 

I I^ r- 

Igler _ 

Asellua 

. 

- 

O 

. . . 

I DESEMBER 1976 JUNI 1977 SEPTEMBER 1977 

Mi =M2 0 M3 

Fig. 19. Gjennomsnittsantall av bunndyr pr. minutt roteprØve på 

forskjellige stasjoner i Mærradalsbekken i desember 1976 og i juni 

og september 1977. 1) sviknott, stankelbein, klegg. 

a 

O 

O

m 

Q 

-37- 

Y° o a 

r 

^ ^' 2 

« 

« 

g^ « m 

I ^ 

o 

(V^ 

r .. •• i 

_ 

I 

O I / / d 

^ I 

so 

t- 

O 

E 

^ y ^ 

CL ^ 

xa l Y 

i 

f 

^ ^ _ ^ :.^...^..^..... 

+ N 

f 

N 

f 

O`1 

O 

C 

+O 

E 

IH 

+O -7Z 

å 

9 iLL 

Y 

oe^ O 

N 

O 

8 

oa 

N 

O ^ 

e 

.H 

ri .r^ W 

C 

N 

b 

.H 

m 

.,

-38- 

Utbredelsen av knott var begrenset til stasjon M1(Fig.19), ; 

og det ble bare funnet en art i juni og september 1977M bell 5). 

StØrst antall av både vårfluer og steinfluer ble funnet på 

stasjon M1(Fig.19). Steinfluene var her representert med 7 

arter, alle imidlertid i et meget lite antall(Tabell 5). 

På stasjon M2 Øker totalantallet av bunndyr meget kraftig. 

Imidlertid besto hele 99.9% av denne faunaen av fåbØrstemark 

(hovedsaklig fam.Tubificidae ) 

og fjærmygglarver(Fig.20). Av 

disse to var fåbØrstemark den viktigste gruppen . Spesielt i 

september 1977, da bare fåbØrstemark og fjærmygg var tilstede, 

var antallet fåbØrstemark hØyt, med et gjennomsnitt på mer 

enn 8.000 individer pr.minutt sparkeprØve (Fig.19). Av Øvrige 

grupper ( steinfluer , vårfluer , dØgnfluer , stankelbein og svi - 

knott ) 

foreligger bare spredte funn i november 1976 og i juni 

1977(Fig.19 , Tabell 5). 

Totalantallet avtar kraftig ned til stasjon M3. De samme to 

grupper som dominerte på stasjon M2 var også her de viktigste, 

med tilsammen 98.8% av totalfaunaen(Fig.20). imidlertid var 

det nå fjærmygg som ble funnet i StØrst antall(fig.19). Vår- 

fluelarver ble funnet i hele innsamlingsperioden, mens det av 

dØgnfluer og steinfluer bare ble gjort spredte funn(Fig.19, 

Tabell 5). Snegl, igler og gråsugg(Asellus aquaticus)ble 

bare funnet på stasjon M3(Fig.19). Snegl var representert 

med tre arter(Tabell 5). 

Fisk. 

På de tre stasjonene i Mærradalsbekken er det ikke påvist 

fisk i lØpet av undersØkelsen.

DISKUSJON 

-39- 

TilfØrsel av organisk materiale til et vassdrag kan medfØre 

at oksygeninnholdet går ned og at det kan dannes giftige 

nedbrytningsstoffer som ammonium og sulfat. Økt nærings- 

tilfØrsel medfØrer også en endring av substratets karakter, 

ved at det kan dannes tette begroinger av heterotrofe mikro- 

organismer (sewage fungus). 

Ved liten eller ingen organisk forurensning vil mange bunndyr- 

grupper være tilstede, og med få unntak vil ingen grupper/ 

arter dominere faunasammensetningen. Ved en organisk foru- 

rensning vil de mest fØlsomme arter forsvinne fØrst.>inntil 

bare de organismer som kan overleve under de endrede miljØ- 

forhold er tilstede. På grunn av mangel på konkurranse fra 

andre arter, vil de, gjenlevende tolerante artene Øke i antall 

inntil næringsmengde og plass blir begrensende. Dette med - 

fØrer en kraftig forenkling av faunasammensetningen. Når fisk 

mangler, kan dette tyde på at graden av forurensning er stor. 

Akerselva. 

Steinfluene regnes for å være meget lite tolerante ovenfor 

organisk påvirkning. Ut fra kunnskapene om denne gruppens 

utbredelse i Oslo-området(Lillehammer 1974), skulle en kunne 

forvente et stØrre artsantall Øverst.i Akerselva i upåvirket 

tilstand. De arter som her er tilstede regnes å være blant 

de mest tolerante)og er tidligere funnet på steder med svak 

organisk forurensning(Hynes 1960, Mellquist 1972, Saltveit 1977). 

Hos dØgnfluene regnes dominerende art(Baetis rhodani) i 

Akerselva .for å være den som i stØrst grad kan motstå organisk 

forurensning(Hynes 1960). Ut fra sin vektfaktor i Saprobie- 

.systemets tabeller(Sladecek 1973), synes Heptagenia sulphurea 

å være vel så tolerant som B.rhodani. Tilstedeværelse av knott 

og dominansen av nettspinnende arter blant vårfluene(se 

BorgstrØm 1976), indikerer at Maridalsvatnet influerer noe 

på faunasammensetningen Øverst i Akerselva. 

Selv om steinfluene , knott og en god del arter fra andre 

grupper forsvinner på stasjon A2 (Nydalen Compagnie ), skjer

-40- 

den betydeligste avgangen i grupper og antall arter på stasjon 

A3-A5(Fra Nydalen til Elvebakke). Faunaen er lite variert 

og dominert av få grupper(Tubificidae og fjærmygglarver), 

noe som er typisk for et vassdrag med stor organisk belastning. 

Utvilsomt skyldes dette at Akerselva på denne strekningen 

mottar stØrre mengder kloakk. Sammenlignet med tilsvarende 

lokaliteter i de andre vassdragene(M2, M3,H4), er det totale 

individantall lavt. HØyst sannsynlig skjer det en utvandring 

av fisk fra den Øvre del av elva, men forholdene nedenfor er 

trolig så dårlige at de heller ikke tillater noen etablering 

av fisk. Det kan derfor tenkes at Akerselva i tillegg også 

er influert av annet enn boligkloakk (f.eks. kjemisk foru- 

rensning og andre industriutslipp). En forverring synes 

å ha funnet sted ovenfor A.3 en gang mellom innsamlingen i 

desember og juni, som både har fjernet vårfluene og B.rhodani, 

slik at disse ikke har kunnet etablere en ny bestand hØsten 

1977. 

Sognsvannsbekken - Frognerelva. 

De fleste steinflueartene og dØgnflueartene Øverst i vass- 

draget finnes i vann med svak organisk belastning(Hynes 1960, 

Saltveit 1977, Sladecek 1973). Imidlertid er denne delen 

i stor grad influert av Sognsvatn og av uttØrring, slik at det 

er vanskelig å si noe konkret om årsakene til faunasammen- 

setningen i denne delen av vassdraget. 

Påvirkning av organisk forurensning registreres både på 

stasjon F2 og, F4. Begge steder er likevekten i faunaen for- 

skjØvet, slik at en har dominans av en gruppe/art. Belast- 

ningen er imidlertid langt stØrre på stasjon F4, som må 

karakteriseres som meget sterkt forurenset. Spredte innslag 

av mindre tolerante grupper her(dØgnfluer, vårfluer), kan 

skyldes drift ovenfra, men også at det på lokaliteten finnes 

habitat som ikke er fullstendig tilgrodd av "sewage fungus". 

Oksygen er neppe begrensende. På stasjon F2 er steinflue- 

faunaen relativt rik på arter, men den er imidlertid dominert

-41- 

av arter som tidligere er funnet :i. svakt påvirkede vassdrag 

(/..sulcicollis, I.grammatica og P.meyeri)(Hynes 1960, MEll- 

quist 1972, Saltveit 1977). Også dØ7,nfluen B.rhodani regnes 

blant de mest tolerante dØgnfluearter,og har en meget stor 

Økologisk spennvidde(Hynes 1960, Muller-Libenau 1969, Slade- 

cek 1973). 

Skjer det ikke ytterligere utslipp av kloakk i en bekk neden- 

for en forurensningskilde, vil bekken etterhvert rense seg 

selv. Forholdet er illustrert i Fig. 21. 

Outfall 

\ -------- - 

N H4. 

.^ •` 

------ ' ;^ 

i 

`^ . 

i --- i• 

. I-:-:-:..-:-'J%. 

I 

, 

^+y 

..... .................................................. .. ........... 

spended solids 

^" P 

NO 

` .................... ..............- 

i' `da 

i .Ah n 

o ` 

............. 

---Algae-- 

('rotozoa 

'°..Bacteria 

\ - - - -._._ .. 

,s.. 

',,, ;, o '. {•eC , {oon°-''' '' - 

:o ^ 

°i^ `:3. ^,^?°-^'\^.. - 

; •.c . 

^ i. •.// 

i . '.4y.. . 

i 

i . - 

Distance downstream -> 

Fig. 21. Effekten av et organisk utslipp i 

en elv og de endringer som finner sted i for- 

skjellig avstand fra utslippet.A&B fysisk- 

kjemisk,C mikroorganismer,D endringer i bunn- 

dyrfaunaen. Ftter Hynes(1960).

J 

-42- 

Frognerdammene virker trolig som en felle for organisk materiale. 

I tillegg foregår det en oksygenering av vannet i fosser og 

stryk fØr st.FS. Bekken virker her renere og har tett vege- 

tasjon av. både mose og alger og meget spredt,innslag av 

"sewage fungus". Av de mest tolerante grupper er både fjær- 

mygglarver og fåbØrstemark meget svakt representert. I 

stedet er faunaen dominert av Asellusaquaticus, igler og 

flere sneglearter. Selvrensningen har imidlertid ikke kommet 

langt, idet faunaen er lite komplekst sammensatt. I tillegg 

mangler både dØgnfluer, vårfluer og steinfluer (ett funn). 

En bekk vil ved selvrensning ikke oppnå samme faunasammen- 

setning som i ren upåvirket tilstand. 

Noen endringer i bunndyrfaunaen i Sognsvannsbekken - Frogner- 

elva ut over det som må tilskrives naturlig variasjon har ikke 

funnet sted i undersØkelsesperioden. I Oslo Helseråd(1977) 

er F2 funnet å være langt sterkere forurenset enn det som 

kommer til uttrykk både gjennom bunndyrsammensetning og fisk. 

Trolig er det i Oslo Helseråd(77)lagt langt stØrre vekt på 

det hØye coli - innholdet. Imidlertid er dette en "bakgrunns" 

parameter som indikerer forurensningskilden, og som har liten 

direkte og indirekte effekt på faunaen. 

Siden det bare er påvist stØrre Ørret på st.F4 og st.F5, 

skjer trolig rekrutteringen av Ørret til Frognerelva ved 

at fisk vandrer nedover fra Sognsvannsbekken. 

Selv om det er tildels mye Ørret i Sognsvannsbekken, er vann 

fØringen mesteparten av året så beskjeden at den ikke gir 

grunnlag for noe alminnelig sportsfiske utover det som i dag 

utfØres av barn og enkelte ungdommer. På den annen side 

skulle det være mulig å drive et visst -portsfiske i Frogner- 

dammene. Her er det allerede Ørret og trolig også andre 

fiskearter, men fØr det eventuelt tillates å fiske der, bØr 

.forurensningen komme ned på et akseptabelt nivå.

S 

Holmenbekken - Hoffselva 

-43- 

Vassdraget synes ikke på bakgrunn av faunasammensetningen 

å være særlig organisk belastet på de to Øverste stasjonene. 

Faunaen er variertôg en fØlsom gruppe som steinfluene er 

tilstede med mange arter. Bunnfaunaen på de to Øverste 

stasjonene er tidligere undersØkt i 1971(Mellquist 1972). 

Han fant en tilsvarende fauna-andel av steinfluer både på sta- 

sjon H1 og H2, imidlertid var artsantallet nå la..6t hØyere, 

henholdsvis 13 mot 10 og 14 mot 6. Det var på stasjon H1 

nå også en svak forskyvning mot arter som tidligere er funnet 

å være rentvannskrevende (Brachyptera risi, Leuctra hippopus) 

(Hynes 1960, Mellquist 1972, Saltveit 1977). I 1971 domi- 

nerte rovdyret Diura nanseni steinfluefaunaen her (Mellquist 

1972. Denne lever hovedsaklig av dØgnfluer(Baetis), som 

var langt mer fremtredende i 1971 enn i 1976-1977. D.nanseni 

er en kaldvannsform som unngår steder med mye silting. Den 

var meget svakt representert i Lysakerelva (Saltveit 1977). 

Steinfluene forsvinner på st.H2, og selv om mange grupper 

fremdeles er tilstede, er stabiliteten forskjØvet mot domi- 

nans av få grupper/arter, noe som indikerer en svak organisk 

belastning. En kraftig forurensningseffekt i dette vassdraget 

fremkom imidlertid fØrst på H4 og H5. Faunaen er noe rikere 

på H4 enn H5, men er begge steder fullstendig dominert av to 

tolerante grupper(fåbØrstemark, fjærmygg). 

Fangst av Ørret på st.H5 i mai 77 viser at det vandrer ned 

fisk fra ovenforliggende strekning. Straks forurensningen 

er redusert til et nivå som er akseptabelt, vil trolig både 

Ørret og Ørekyt raskt kolonisere den nedre del av Hoffselva, 

men heller ikke denne elva er av en slik stØrrelse at den 

kan danne grunnlag for noe sportsfiske. Både i Holmendammen 

og Smestaddammene skulle det imidlertid være muligheter for 

sportsfiske etter både Ørret og abbor.

Mærradalsbekken 

-44- 

Allerede Øverst bærer denne bekken preg, av å være betydelig 

forurenset. Faunaens stabilitet er forskjØvet over mot en 

dominans av få grupper, der en av disse hovedsaklig besto 

av en tolerant art, B.rhodani. Også de fysisk-kjemiske 

faktorer og lukt,farge etc. indikerer relativt hard belast- 

ning. Imidlertid er en fØlsom gruppe som steinfluene til- 

stede. Denne var sterkest representert hØsten 1976, og 

f.eks. L.hippopus regnes for å være lite tolerant selv for 

milde forurensninger. B.risi fant Morgan og Egglishaw(1965) 

i elver påvirket av mild forurensning. På den annen side 

var arten borte fra Lysakerelva(Saltveit 1977), og ble heller 

ikke av Mellquist(1972) funnet i Frognerseterbekken,,der 

vannet var forurenset. Arten synes imidlertid å unngå silting 

(Lillehammer 1974), noe som kan være årsak til at utbredelsen 

begrenses til Øverste del av forurensede vassdrag. I.difformis 

og A.suleicollis regnes blant de mest tolerante(Hynes 1960, 

Saltveit 1977), men C.shiller2s Økologiske krav er lite kjent. 

Stasjon M2 synes å_være den hardest belastede lokalitet i 

Mærradalsbekken. Spredte funn av andre grupper skyldes trolig 

tilfØrsel ovenfra. Mærradalsbekken renner i jevnt stryk 

nedover og passerer på sin vei ikke stØrre dammer eller kulper 

der drivende dyr vil stoppe opp. Sammenlignet med stasjon 

F4 i Frognerelva er mengden av både fjærmygg og fåbØrstemark 

langt stØrre på M2. Dette kan skyldes habitatforskjeller 

og ulike stoffer i tilfØrt kloakk, men kan også skyldes 

mangel på predasjon fra fisk på M2. Lenger ned er også fjær- 

mygg og fåbØrstemark dominerende, imidlertid er dominans- 

forholdet forskjØvet til fordel for fjærmygglarver, og med 

tilstedeværelse av en liten, men trolig fast bestand av flere 

grupper, deriblant vårfluer, snegl og Asellus, må en kunne 

si at vannkvaliteten har bedret seg noe. 

Spesielt på Øvre strekning skulle en ventet at det kunne være 

fisk. Grunnen til at det ikke er fisk her, kan muligens 

ha sammenheng med at vannfØringen trolig til tider er meget 

liten. Det samme vil også være tilfelle lengre nede i bekken,

-45- 

hvor det heller ikke er stØrre kulper der.fisken kan samle 

seg ved små vannfØringer, slik tilfeller er f.eks. både i 

Holmenbekken og Sognsvannsbekken. 

Av de fire undersØkte vassdrag, må Mærradalsbekken karakteri- 

seres som det mest belastede. Denne er betydelig til meget 

sterkt forurenset i hele sin lengde. De Øvrige er alle 

sterkt belastet på de nederste partier. Disse har imidler- 

tid et reservoir av dyr hØyere oppe, som vil kolonisere de 

nedre partiene straks forurensningene avtar. Denne koloni- 

seringen vil kunne skje meget raskt for mange arter. En 

flom vil fjerne mye sedimentert materiale og fØre med arter 

ovenfra. I Akerselva vil f.eks. samtlige fiskearter ovenfor 

Nydalen trolig etterhvert etablere seg. Også ferskvanns- 

krepsen skulle ha muligheter videre nedover i elva, men faren 

for overbeskatning vil selvsagt være til stede. Dette har 

funnet sted i Øvre del av Sognsvannbekken (Gulbrandsen 1976). 

Hynes(1960) gir et eksempel på hvor raskt rekoloniseringen 

av tidligere forurensede vassdrag kan være. Han nevner 

f.eks. en bekk der forurensningen hadde redusert faunaen 

til bare å bestå av Tubificidae. Fra utslippene av kloakk 

stanset i september til april neste år var faunaen blitt rik 

og variert og bestod av bl.a. Asellus, Gammarus, dØgnfluer, 

vårfluer, fjærmygg og snegl. Dyrene var vandret inn fra 

sidebekker. Insektene vil allerede etter en sesong kunne 

nykolonisere et område ved at voksne insekter fra omkring- 

liggende vassdrag flyver inn og legger egg. For andre grupper 

(eks. snegl) vil det ta noe lengre tid da disse må krype inn 

eller fØres nedover med strØmmen.

FORURENSNINGSINDEKS 

-46- 

Da denne undersØkelsen har det formål å registrere bedring 

i faunaen etter som rensetiltakene settes i verk, er det 

viktig også å kunne gi en enkel fremstilling av resultatene 

som kan forståes av ikkebiologer, og som uten særlige kom- 

mentarer klart viser endringer i faunaen. 

To hovedtyper av fremstillingsmåter har vært benyttet. Den 

ene er bruken av forskjellige diversitets indekser, den 

andre er bruken av indikatororganismer. Det mest kjente er 

her Saprobiesystemet (Sladecek 1973). Systemet krever arts- 

bestemmelse av helst hele faunaen,og at de fleste arters 

toleransekrav er kjent. Systemet bygger på opplysninger fra 

Mellom-Europa, og forutsetter at alle arter har de samme 

muligheter og stiller de samme miljØkrav i hele utbredelses- 

området. Dette er neppe tilfelle, en og samme art vil kunne 

finnesunder flere ulike lokale forhold som det her ikke taes 

hensyn til. Sabrobiesystemet ble opprinnelig utviklet til 

bruk i saktestrØmmende vann, som renses etter å ha mottatt 

store mengder forurensning. Det bygger i stor utstrekning 

på bruken av indikatororganismer. Disse finnes imidlertid 

også på upåvirkede steder. Derfor kan ikke tilstedeværelse 

av en "indikator-organisme" påvise forurensning, men derimot 

tyder fravær av organismerdsom en skulle vente å finne;på 

at noe ikke er som det skal. 

Et.annet noe enklere system, som både benytter indikator- 

organismer og som trekker inn frafall i grupper, er Biotic- 

Index-systemet. 

Systemet bygger på en empirisk Index of Pollution utledet i 

England av Trent River Board (Woodiwiss 1964, Chandler 1970). 

Systemet er omarbeidet for danske forhold av Abrahamsen (1977). 

Bunnfaunaen sorteres i respektive systematiske grupper (stein- 

fluer, vårfluer, dØgnfluer etc.). Elva/bekken klassifiseres 

etter tilstedeværelse og, fravær av enkelte gode indikator- 

arter/grupper(vertikal skala),og mengde av de Øvrige grupper

-47- 

(horisontal skala)(se Tabell 6 ). Dette gir en kryssning 

av to biologiske parametre, hvorav man får et slags koordinat- 

system med en 10-delt vannkvalitetsskala. Økt forurensning 

gir lavere index-tall. Indextallet uttrykker hvor rikt og 

variert, henholdsvis fattig og ensartet, dyrelivet er på 

en lokalitet. 

Tabell 6. Trent River Board Biotic Index.(Etter Chandler (1970)). 

Clean 

â 

^^ : 

_ae 

Plecoptera nymphs present 

Ephemeroptera ny'mphs present excluding Baetis 

Trichoptera lanse or Ba/ /is present .. . 

fammarus present 

Asel6/r present .. 

More than one speciea 

One species only . 

More than one species 

One species only - - 

hlore than one species 

j-0-1 , 

- 

- 

OnespeciesonlY^^ . -IV 

All abore species absent 111 

All above species absent 

.9 T Tubificid amma and or red chinnr id larme present - All abore species absent - 1 

` All abore typer absent .. .. .. .. Same organisme such 

as E isttlis tr. nut 

reyuiring disaolved ; - 

PoBut

-48- 

antall grupper/arter) finnes i noe næringsrikt vann, ofte 

ved lett forurensning. Dette medfØrer at en her kan få 

noe hØyere indekstall (flere grupper) enn i rent nærings- 

fattig vann. Dette systemet registrerer heller ikke svake 

forurensninger, idet det fØrst reagerer når miljØendringene 

når så langt at bare en forurensningsfØlsom art på Øverste 

nivå er tilbake. Lette forurensninger kan bare registreres 

gjennom forandringer i den naturlige artsbestand og individ- 

balanse. Systemet har også, som vi senere skal se, den 

svakhet at tilstedeværelse av kun en art fra en indikator~ 

gruppe er tilstrekkelig for å avgjØre nivået. Dette med- 

fØrer at resultatene av en slik grov fremstilling er usikre 

og bØr tolkes av en biolog. 

Systemet til Trent River Board er utviklet og tilpasset de 

lokale forhold, og bygger på et stort erfaringsmateriale 

fra dette området (Woodiwiss 1964). Dette systemet er utar- 

beidet for engelske elver. Det kan derfor ikke uten forbe- 

hold benyttes direkte. Etter hvert som erfaringsgrunnlaget 

Øker, kan dette systemet eller eventuelt et annet, bli til- 

passet de lokale forhold i Oslo-området. Spesielle forhold 

i Norge er bl.a. sterkt strØmmende vann og lave temperaturer 

som gjØr at omsetningen går langsomt og at oksygen derfor 

.sjelden er begrensende. Det kan f.eks. også nevnes at dette 

systemet bruker Gammarus som indikator-gruppe. Denne finnes 

bare unntaksvis i rennende vann i Norge, noe som gjØr over- 

gangen noe brå fra vårflue-nivå til Asellus-nivå. 

For de fire vassdragene er Biotisk Index vist på Fig. 22, 23, 

24 og 25. 

For Akerselva(Fig.22) er det en relativt god overenstemmelse 

med konklusjonen trukket på bakgrunn av en mer subjektiv 

vurdering av faunasammensetningen og det B.I. viser. Imidler- 

tid kommer ikke de lave individantall funnet på stasjonene 

A3-A5 fram. De relativt store spredningene i B.I. på sta- 

sjonene A2-AS skyldes fravær/tilstedeværelse av enkeltindivider 

av steinfluer(A2), dØgnfluer(A3 og A..4) og Asellus(AS). Dette 

kan det kompenseres for ved å bruke gjennomsnittsverdier

10+ 

ei 

2+ 

-49- 

-snitt 1978,1977 

--- 1978 

..... 1977 

Al A2 

A3 

- Totalt 

--- 1978 

••••• 1977 

FORURENSNINGSGRAD 

Al Svakt forurenset 

• A2 Moderat - svakt 

Al Sterkt forurenset 

A4 Meget sterkt forurenset 

AS Meget sterkt forurenset 

A4 A5 

Fig. 22. Biotic Index for Akerselva, med graden 

av forurensning på de enkelte stasjonene satt 

opp i tabell. 

av flere pr¢ver gjennom ett år. Imidlertid vil noe av bunn- 

faunaens fordeler da falle bort (gjenspeiling av forhold 

langt tilbake i tid), og det er derfor bedre at slike forhold 

tolkes av en biolog. 

10+ 

8+ 

e+ 

4+ 

2+ 

F1 Svakt 

F2 Svakt 

^ F4 Sterkt 

FORURENSNINGSGRAD! 

PS Sterkt 

F1 F2 F4 F5 

Fig. 23. Biotic Index for Sognsvann- 

bekken - Frognerelva, med graden av 

forurensning på de enkelte stasjonene 

satt opp i tabell.

-50- 

B.I. for Sognsvannsbekken-Frognerelva og Holmenbekken-Hoffs- 

elva (Fig.23 og Fig.24), gir også et relativt godt bilde 

av forholdene i vassdraget. Imidlertid gjØr tilstedeværelse 

av både dØgnfluer og vårfluer at stasjon F4 graderes noe 

bedre enn F5, til tross for at FS har både klarere vann og 

mindre heterotrof begroing. I Holmenbekken-Hoffselva ligger 

stasjon H4 altfor hØyt. Faunaen bærer mye tydeligere preg 

av hard forurensning enn faunaen på stasjon H3. Imidlertid 

tillater trolig substratforhold tilstedeværelse av noen få 

hardfØre dØgn- og vårfluelarver. 

let 

81 

2t 


H1 Svakt 

H2 Svakt 

H3 Moderat 

H4 Middels 

H5 Sterkt 

-Totalt 

---7978 

..... 1977 

H1 H2 H3 H5 

Fig. 24. Biotic Index for Holmenbekken- 

Hoffselva, med graden av forurensning på 

de enkelte stasjonene satt opp i tabell.

For Mærradalsbekken er det en meget dårlig overensstemmelse 

mellom B.I.(Fig.25), og den vurdering tidligere gitt på bak- 

grunn av faunasammensetningen. og det som fremgår av fysisk- 

kjemiske målinger. Spesielt på stasjon M2 er også spredningen 

stor. Dette skyldes også her systemets grove oppbygging, som 

gjØr at ett individ av en tolerant gruppe hever lokalitetens 

nivå. På stasjon Ml skyldes det steinfluelarvene, og tilstede- 

værelse av ett individ av disse hever også nivået på stasjon 

M2 og M3 i 1976. M3 gis også hØyere nivå p.g.a. tilstede- 

værelse av få individer av andre dØgnfluearter enn Baetis 

rhodani. 

M1 Svakt 


M2 Middels 

M3 Moderat 

-Totalt 

10^ ----1978 

0- 

. T 

2} 

..... 1977 

M1 M2 M3 

Fig-25. Biotic Index for 

Mærradalsbekken, med graden 

av forurensning på de enkelte 

stasjonene satt opp i tabell.

LITTERATUR 

-52- 

Abrahamsen, S.E. 1977. Biologiske ferskvandsundersØkelser. 

VOrt miljØ 2. Forum, Kobenhavn. 240pp. 

Benedetto, L. 1970. Observations on the oksygen needs of some 

species of European Plecoptera. Int.Rev.ges.Hydrobiol. 55: 

505-510. 

BorgstrØm, R. 1976. Faunaen i elver og bekker innen Oslo 

kommune. Del I. Bunndyr i Akerselva. Fisk i Akerselva, 

Sognsvannsbekken - Frognerelva, Holmenbekken - Hoffselva og 

Mærradalsbekken. Rapp.Lab.Ferskv ôl.Innlandsfiske,Oslo, 

32, 19pp. 

Chandler, J.R. 1970. A biological approach to water quality 

management. Wat.Poll.Control: 415-422. 

Frost, S., Huni,A. and Kershaw, W.E. 1971. Evaluation of a 

kicking technique for sampling stream bottom fauna. Can.J. 

Zool. 49: 167-173. 

Gulbrandsen, K.S. 1976. Rovfiske kan Ødelegge krepsebestanden. 

Fauna 29: 122-126. 

Hynes, H.B.N. 1960. The biology of polluted waters. Liverpool 

University Press, 202pp. 

Lillehammer, A. 1974. Norwegian stoneflies, II. Distribution 

and relationship to the environment. Norsk ent.Tidsskr. 21: 

195-250. 

Mellquist, P. 1972. Frognerseterbekken,- en limnologisk under- 

sØkelse av resipienten for et biologisk renseanlegg Hoved- 

fagsoppgave i limnologi. Universitetet i Oslo. 238pp. 

Morgan, N.C. and Egglishaw, H.J. 1965. A survey of the bottom 

fauna of streams in the Scottish Highlands. Part 1: Compo- 

siton of the fauna. Hydrobiologica XXV: 181-211. 

M{111er-Libenau, I. 1969. Revision der europdischen Arten der 

Gattung Baetis LEA.CH,1815 (Insecta, Ephemeroptera). Gew4sser 

und AbwAsser, 48/49, 214pp. 

NIVA 1975. En biologisk bedØmmelse av vannkvalitet og resipient- 

forhold i vassdrag på Romerike, Akershus. 0-92/75.

-53- 

NIVA 1976. VassdragsundersØkelser i ANØ-området, Akershus. 

Biologisk del. 0-92/75. 

Oslo Helseråd 1977. Status 77. Natur og MiljØ i Oslo. 

Rapport Oslo Helseråd, Kontoret for natur- og milØvern. 219pp 

Resh, V.H. and Unzicker, J.D. 1975. Water quality monitoring 

and aquatic organisms: the importance of species identification. 

J.Wat.Pollut.Control.Fed.47: 9-19. 

.Ricker, W.E. 1975. Computation and interpretation of biological 

statistics of fish populations. Bull.Flsh.Res.Board Can. 191, 

328pp. 

Saltveit, S.J. 1977. Felt- og laboratoriestudier på steinfluer 

(Plecoptera), med spesiell vekt på slekten Amphinemura RIS. 

Hovedfagsoppgave i limnologi. Universitetet i Oslo. 244pp. 

Slådecek, V. 1973. System of water quality from the biological 

point of view. Arch.Hydrobiol.Beih.Ergebn.Limnol.7, 218pp 

Woodiwiss, F.S. 1964. The biological system of stream classi- 

fication used in the Trent River Board. Chemy Ind. 1964: 

443-447.

Oversikt over utgitte rapporter fra Laboratorium for 

ferskvannsØkologi og innlandsfiske , Zoologisk museum, 

Universitetet i Oslo: 

1, 1970 . Mårvatn . Rapport om fiskeribiologiske under- 

søkelser i august 1969. 

2, 1970 . Stolsvannsmagasinet . Årsrapport om fiskeri- 

biologiske undersØkelser sommeren 1969. 

3, 1970 . Savalen. Årsrapport om fiskeribiologiske 

undersØkelser sommeren 1969. 

4, 1971 . Årsrapport om fiskeribiologiske undersØkelser 

i Hallingdal sommeren 1970. 

5, 1971 . Fiskeribiologiske undersØkelser i Savalen 

1969 og 1970. 

6, 1971 . Fiskeribiologiske undersøkelser i SteinbusjØen 

og Øyangen i Vang i Valdres sommeren 1970. 

7, 1971. Innledende undersØkelser av Ørret- og abbor- 

bestanden i Flyvann i Vestre Slidre. Forslag 

til tiltak for å Øke avkastningen. 

8, 1972. Fiskeribiologiske undersøkelser på Blefjell. 

9, 1972 . Korttidseffekten av en Øket senkning av Mårvann 

på Ørretbestanden. 

10, 1972. Fisket i Strandavatn i Hol Kommune. 

11, 1972. Fisket i Ustevann , S1Øtfjord , Nygårdsvann, 

Bergsmulvann og Finsevann. Forslag til be- 

skatningsmåter. 

12, 1972. Fiskeribiologiske undersØkelser i Feragen, 

Rien og Hyllingen i SØr - TrØndelag. 

13, 1973 . The effect of increased water level fluctuation 

upon the Brown trout population of Mårvann, 

a Norwegian reservoir. 

14, 1973 . KontinuasjonsskjØnn for strekningen Nomelandsmo- 

Byglandsfjorden . Reguleringens virkninger 

på fisket. 

15, 1973 . Regulering av Tronstadvann. Virkninger på 

fisket.

y 

7 

16, 1973 . SkjØnn - Ytterligere regulering av Nesvatn. 

Fiske. 

17, 1974 . Inventeringer av verneverdige områder i Østfold. 

BoksjØområdet , Berbydalen/Indre Iddefjord og 

Mingevatn/Vestvatn. 

18, 1974 . Dybdefordeling og ernæring hos sik , rØye og 

19, 1974 . 

Ørret i Ustevann . Forslag til beskatnings- 

måter. 

ØsterdalsskjØnnet - Savalen. 

En vurdering av reguleringens virkninger på 

fisket ved reguleringshØyder på 3.0 og 4.7 m. 

20, 1974. Lomen kraftverk . Virkninger på faunaen i 

Øystre Slidre -vassdraget . Del I. Fisk. 

21, 1974 . Oppsamlingsskjønn for NorsjØ m.v. 

Ovenforliggende reguleringers virkning 

fiskebestander og utØvelsen av fisket. 

22, 1975 . Skjoldkreps , Lepidurus arcticus Pallas, 

i regulerte vann . I. Forekomst av egg i 

reguleringssonen og klekking av egg. 

II, ørekyt og Ørrets beiting på skjoldkreps- 

larver. 

23, 1975 . Fisket i regulerte vann i Hallingdal og Hemse- 

dal. I . Flævatn/Gyrinosvatn , Vavatn , Stols- 

magasinet og Bergsjø. 

24, 1975 . Fisket i Glåma på strekningen Hommelvold - 

Telneset . Virkninger ved utbygging av Tolga- 

fallene. 

25, 1976 . ØsterdalsskjØnnet . Glåma mellom Auma og 

HØyegga . Virkninger på fisket. 

26, 1976. Utbyggingsplaner for Faslefoss kraftverk. 

Virkninger på fisket. 

27, 1976 . SkjØnn Nisser og Fyresvatn . Ovenforliggende 

reguleringers virkning på fisket i Nisser, 

Borstadvatn og Fyresvatn/Drang. 

på

28, 1976 . I. Øvre - og Nedre Smådalsvatn . En ls , nnologisk 

29, 1976 . 

30, 1976 . 

31, 1976. 

32, 1976 . 

33, 1977. 

34, 1978 . 

35, 1978 . 

36, 1978 . 

37, 1978 . 

38, 1978 . 

39, 1978 . 

undersøkelse med hovedvekt på hydrografi, som- 

meren 1975 . 1 2. Botnvegetasjonen i Øvre- og 

Nedre Smådalsvatn sommeren 1975 . 3. Bunndyr 

og fiskebestander i Øvre- og Nedre Smådalsvatn. 

4. Fuglefaunaen i Smådalen 1975. 

Fisket i Aursunden . Forslag til drift. 

Ørretbestanden i Tinnelva. Virkninger på 

fisket ved utbygging av fallet mellom Tinn- 

sjØen og Årlifoss. 

Fiskeundersøkelser i Straumsfjorden^pGjeddevatn, 

Kilevatn, Topsæ og GrØssæ. 

Faunaen i elver og bekker innen Oslo kommune. 

Del I. Bunndyr i Akerselva. Fisk i Akerselva, 

Sognsvannsbekken - Frognerelva, Holmenbekken - 

Hoffselva og Mærradalsbekken. 

FiskeundersØkelser i Tovdal . Del Il. Gauslå- 

fjorden, Herefossfjorden , Ogge og Flakksvatn. 

ReguleringsundersØkelser i Nedre Heimdalsvatn. 

I. Dyreplankton , bunndyr og ernæring hos Ørret. 

II. Fisk og fiske. III. Invirkninger på fugl 

og pattedur. 

SkjØnn Øvre Otra. Utbyggingens virkninger på 

fisket i magasinene. 

Fiskeribiologiske undersØkelser i øyangen , Volbu- 

fjorden og Strandefjorden, Øystre Slidre. 

Fiskeribiologiske undersØkelser i Nidelva og 

GjØv i Åmli, Aust-Agder. 

Faunaen i elver og bekker innen Oslo kommune. 

Del II. Bunndyr og fisk i Akerselva , Sognsvanns- 

bekken - Frognerelva , Holmenbekken - Hoffselva og 

Mærradalsbekken 1976 Og 1977. 

Fiskeribiologiske undersØkelser i Numedalslågen 

ved Skollenborg.

Faunaen i elver og bekker innen - Universitetet i Oslo

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?