Kartlegging av tilførsler av miljøgifter fra elver og overvann til Oslo ...

Kartlegging av tilførsler av
miljøgifter fra elver og
overvann til Oslo Indre havn
aquateam
Aquateam - Norsk vannteknologisk senter A/S
Rapport nr: 05-054
Prosjekt nr: O-04075
Prosjektleder: Mona Weideborg
Medarbeidere: Ragnar Storhaug
Liv Bruås Henninge
Dato: 31.01.06 Side 1 : 65 Rapport nr:05-054 Versjon: 1

aquateam RAPPORT
Postboks 6875 Rodeløkka Rapportnummer: 05-054
0504 Oslo Tilgjengelighet: Åpen
Telefon: 22 35 81 00
Telefaks: 22 35 81 10
Rapportens tittel Dato
Kartlegging av tilførsler av miljøgifter fra elver og
overvann til Oslo Indre havn.
31.01.06
Antall sider og bilag
Forfatter(e) sign. Ansv. sign.
Mona Weideborg
Ragnar Storhaug Eilen Arctander Vik
Liv Bruås Henninge
Oppdragsgiver
Fylkesmannen i Oslo og Akershus
aquateam
Dato: 31.01.06 Side 2 : 65 Rapport nr:05-054 Versjon: 1
65
Prosjektnummer
O-04075
Oppdr.givers ref.
Simon Haraldsen
Aquateam er engasjert av Fylkesmannen i Oslo og Akershus til å gjennomføre en kartlegging av tilførsler av
miljøgifter til Bekkelagsbassenget via vassdragene Akerselva, Hovinbekken og Alna og via overvann fra tette
flater. Dette skal danne bakgrunn for utarbeidelse av en tiltaksplan (fase 2) som beskrevet i Stortingsmelding 12
”Rent og rikt hav”. Det skulle legges spesiell vekt på vurdering av utlekking av miljøgifter fra sedimentene.
Ettersom det er de miljøgiftene som til enhver tid er løst i vannfasen som er biotilgjengelige for organismene, ble
det bestemt at undersøkelse også skulle omfatte kartlegging av løst fraksjon av miljøgifter i elvene. Dataene vil
senere benyttes til å sette opp et utslippsregnskap der utlekking av miljøgifter fra sedimentene kan ses i
sammenheng med de landbaserte tilførslene, slik at betydningen av sedimentene som kilde blir vurdert.
Prosjektet omfatter følgende aktiviteter: kartlegging av tilførsler via elver, kartlegging av tilførsler via overvann,
tette flater, samt kartlegging av sedimentasjonsmengder. Denne rapporten omhandler resultater fra kartlagte
tilførsler av tungmetaller (As, Cd, Pb, Hg, Ni, Cr, Cu og Zn), PCB7, PAH (16 EPA) og organiske tinnforbindelser
(TBT, DBT, MBT og TPT)) til Oslo indre havn fra elvene Akerselva, Hovinbekken og Alna vinteren 2004 og
våren og sommeren 2005, samt tilførsler av tungmetaller, PAH og PCB via overvann fra tette flater utenom
elvene. Det er benyttet passive prøvetakere for å måle den løste/biotilgjengelige delen av miljøgiftene og
mengdeproporsjonale partikkelprøver for å måle partikkelbundne stoffer via elvene. StormTac-modellen er
benyttet for å finne tilførsler via overvann utenom elvene. Totalt er det stipulert følgende årstilførsler, via elver
og overvann utenom elvene, til Bekkelagsbassenget: Pb: 332 kg; Cu: 686 kg; Zn: 4140 kg; Cd: 11 kg; Cr: 204
kg; Ni: 154 kg; Hg: 1,3 kg; PAH: 7,9 – 15 kg; PCB: 0,6-0,7 kg; TBT: 0,3-0,4 kg. Bidraget via overvann utenom
elvene utgjorde fra 3 til 15 prosent av totalmengdene. Det ble også analysert ”wost case” elveprøver for
bromerte flammehemmere, ftalater, alkylfenoler (nonyl- og oktylfenoler og –etoksilater) og Bisfenol A. Alle de
undersøkte stoffgruppene med unntak av bromerte flammehemmere ble påvist i elvene.
Stikkord - norsk Stikkord - engelsk
Tungmetaller Heavy metals
Organiske miljøgifter Organic pollutants
Partikkelstørrelsesfordeling Particle size distribution
Elvetilførsler Riverine inputs
Oslo havn Oslo Harbour

aquateam
Innhold
0. Sammendrag og konklusjoner ..........................................................................................4
1. Innledning..........................................................................................................................9
2. Metodikk..........................................................................................................................10
2.1. Valg av stasjoner i elvene ........................................................................................10
2.2. Analyseparametre....................................................................................................11
2.3. Valg av prøvetidspunkt ............................................................................................11
2.4. Prøvetaking og prøvepreparering ............................................................................12
2.5. Beregning av tilførsler fra elvene .............................................................................13
2.6. Kartlegging av tilførsler fra overvann utenom elvene...............................................14
2.6.1. Generelt ............................................................................................................14
2.6.2. Beregning av forurensningstransport ved hjelp av sjablongverdier ..................14
3. Resultater - elvetilførsler .................................................................................................17
3.1. Vannføring ...............................................................................................................17
3.2. Partikler og organisk stoff ........................................................................................18
3.3. Metaller ....................................................................................................................22
3.3.1. Metallkonsentrasjoner i Akerselva ....................................................................22
3.3.2. Metallkonsentrasjoner i Hovinbekken ...............................................................24
3.3.3. Metallkonsentrasjoner i Alna.............................................................................25
3.3.4. Tilførsler av metaller fra elvene ........................................................................27
3.4. Polyaromatiske hydrokarboner (PAH) .....................................................................30
3.4.1. Konsentrasjoner av PAH i Akerselva................................................................30
3.4.2. Konsentrasjoner av PAH i Hovinbekken...........................................................30
3.4.3. Konsentrasjoner av PAH i Alna ........................................................................31
3.4.4. Tilførsler av PAH fra elvene..............................................................................31
3.5. Polyklorerte bifenyler (PCB).....................................................................................32
3.5.1. Konsentrasjoner av PCB i Akerselva................................................................32
3.5.2. Konsentrasjoner av PCB i Hovinbekken...........................................................33
3.5.3. Konsentrasjoner i Alna......................................................................................34
3.5.4. Tilførsler av PCB fra elvene..............................................................................35
3.6. Organiske tinnforbindelser .......................................................................................36
3.6.1. Konsentrasjoner av organotinn i Akerselva ......................................................36
3.6.2. Konsentrasjoner av organotinn i Hovinbekken .................................................37
3.6.3. Konsentrasjoner av organotinn i Alna...............................................................37
3.6.4. Tilførsler av organotinn fra elvene ....................................................................38
3.7. Ftalater, alkylfenoler og bromerte flammehemmere ................................................38
4. Tilførsler fra overvann utenom elvene.............................................................................39
4.1. Areal som inngår i beregningen ...............................................................................39
4.2. Valg av sjablongverdier for forurensningskonsentrasjon .........................................41
4.3. Beregningsgrunnlag.................................................................................................42
4.4. Beregnet forurensningstransport .............................................................................43
5. Summen av tilførsler .......................................................................................................44
6. Sedimentasjon ................................................................................................................45
7. Referanser ......................................................................................................................48
Vedlegg 1. Rådata fra kjemiske analyser vinteren 2004.....................................................50
Vedlegg 2. Rådata fra partikkelanalyser vinteren 2004 ......................................................54
Vedlegg 3. Rådata fra kjemiske analyser våren 2005 ........................................................56
Vedlegg 4. Rådata fra partikkelanalyser våren 2005 ..........................................................58
Vedlegg 5. Rådata fra kjemiske analyser sommeren 2005 ................................................61
Vedlegg 6. Rådata fra partikkelanalyser sommeren 2005 ..................................................63
Dato: 31.01.06 Side 3 : 65 Rapport nr:05-054 Versjon: 1

0. Sammendrag og konklusjoner
aquateam
Aquateam ble engasjert av Fylkesmannen i Oslo og Akershus til å gjennomføre en
kartlegging av tilførsler av miljøgifter til Bekkelagsbassenget via vassdragene Akerselva,
Hovinbekken og Alna og via overvann fra tette flater. Dette skal danne bakgrunn for
utarbeidelse av en tiltaksplan (fase 2) som beskrevet i Stortingsmelding 12 ”Rent og rikt hav”.
Det skulle legges spesiell vekt på vurdering av utlekking av miljøgifter fra sedimentene.
Ettersom det er de miljøgiftene som til enhver tid er løst i vannfasen som er biotilgjengelige
for organismene, ble det bestemt at undersøkelse også skulle omfatte kartlegging av løst
fraksjon av miljøgifter i elvene. Dataene vil senere benyttes til å sette opp et
utslippsregnskap der utlekking av miljøgifter fra sedimentene kan ses i sammenheng med de
landbaserte tilførslene, slik at betydningen av sedimentene som kilde blir vurdert.
Prosjektet omfatter følgende aktiviteter: kartlegging av tilførsler via elver, kartlegging av
tilførsler via overvann, tette flater, samt kartlegging av sedimentasjonsmengder. Denne
rapporten omhandler resultater fra kartlagte tilførsler av tungmetaller (As, Cd, Pb, Hg, Ni, Cr,
Cu og Zn), PCB7, PAH (16 EPA) og organiske tinnforbindelser (TBT, DBT, MBT og TPT)) til
Oslo indre havn fra elvene Akerselva, Hovinbekken og Alna vinteren 2004 og våren og
sommeren 2005, samt tilførsler av tungmetaller, PAH og PCB via overvann fra tette flater
utenom elvene. Det er benyttet passive prøvetakere for å måle den løste/biotilgjengelige
delen av miljøgiftene og mengdeproporsjonale partikkelprøver for å måle partikkelbundne
stoffer via elvene. Det er tatt prøver nederst i vassdragene samt noen stikkprøver øverst i
vassdragene (uforurensede områder) som referanse. StormTac-modellen er benyttet for å
finne tilførsler via overvann utenom elvene.
For beregning av elvetilførslene ble følgende verdier for vannføring benyttet:
Elv Vinteren 2004 Våren 2005 Stip.maks. vår Sommeren 2005
Akerselva 1120 (m 3 /s) 1820 (m 3 /s) 8000 (m 3 /s) 1900 (m 3 /s)
Hovinbekken 116 (m 3 /s) 150 (m 3 /s) 450 (m 3 /s) 170 (m 3 /s)
Alna 700 (m 3 /s) 1040 (m 3 /s) 4000 (m 3 /s) 1200 (m 3 /s)
Det ble ikke registrert noen typisk vårflom i 2005, slik at det ble beregnet tilførsler både
basert på målte vannføringen i måleperioden samt en maksimalverdi for vårflom basert på
2004-verdier.
Konsentrasjoner og tilførsler av metaller, PAH, PCB og organiske tinnforbindelser,
suspendert stoff og partikkelstørrelsesfordeling var som vist i følgende tabeller. Fargene
viser klassifisering i henhold til SFTs tilstandsklassifisering.
Blå: Ubetydelig forurenset (SFT’s klasse I)
Grønn: Moderat forurenset (SFT’s klasse II)
Gul: Markert forurenset (SFT’s klasse III)
Orange: Sterkt forurenset (SFT’s klasse IV)
Rød: Meget sterkt forurenset (SFT’s klasse V)
Dato: 31.01.06 Side 4 : 65 Rapport nr:05-054 Versjon: 1

Konsentrasjoner i Akerselva:
aquateam
Stoff
Konsentrasjon (µg/l) nederst i elva Konsentrasjon (µg/l)
Vinter 2004 Vår 2005 Sommer 2005 stikkprøve øverst i
nedbørfeltet vinteren 2004
Arsen (As) 0,2 0,03 0,1 0,19
Bly (Pb) 3 0,35 2,1 0,13
Kadmium (Cd) 0,1 0,01 0,1 0,018
Kobber (Cu) 1,5 0,3 11,3 0,39
Krom (Cr) 1,4 0,1 0,8 0,15
Nikkel (Ni) 0,4 0,02 0,2 0,24
Sink (Zn) 31 3,4 17 6,1
Kvikksølv (Hg) 0,001 0,00 0,03

Konsentrasjoner i Alna:
aquateam
Stoff
Konsentrasjon (µg/l)
Konsentrasjon (µg/l)
Vinter Vår 2005 Sommer 2005 stikkprøve øverst i
2004
nedbørfeltet vinteren 2004
Arsen (As) 0,5 0,3 0,3 0,14
Bly (Pb) 3,3 2,5 2,3 0,11
Kadmium (Cd) 0,3 0,07 0,08 0,011
Kobber (Cu) 12 3,5 7,3 1,5
Krom (Cr) 3,2 2,1 2,1 0,08
Nikkel (Ni) 5,9 1,3 1,4

Årstilførsler via elver og overvann
aquateam
Totalt er det stipulert følgende årstilførsler, via elver og overvann utenom elvene, til
Bekkelagsbassenget:
Pb: 332 kg
Cu: 686 kg
Zn: 4140 kg
Cd: 11 kg
Cr: 204 kg
Ni: 154 kg
Hg: 1,3 kg
PAH: 7,9 – 15 kg
PCB: 0,6-0,7 kg
TBT: 0,3-0,4 kg
Bidraget via overvann utenom elvene utgjorde fra 3 til 15 prosent av totalmengdene.
Det forventes at en betydelig del av de miljøgiftene som er bundet til partikler sedimenterer i
Bekkelagsbassenget. Hvorvidt partiklene vil sedimentere i Bekkelagsbassenget eller
passere ut i fjorden avhenger av partikkelstørrelse og vannhastigheten i bassenget,
flomsituasjoner, samt en rekke andre forhold ved vannkvaliteten i elvene som f.eks pH,
humusinnhold og andelen organiske partikler.
Bidraget til partikulært bundne miljøgifter fra de ulike elvene og fra overvann utenom elvene
er beregnet til:
Para%partik- Transporterte mengder partikulært bundet (kg/år)
meterkelbundet Akerselva Hovinbekk
Sum
en
Alna
Sum
elvene
Overvann
(kg/år)
As 85 4,60 2,48 15,6 22,6 - 22,7
Pb 85 73 28 143 244 32 276
Cu 79 192 74 229 496 46 541
Zn 77 1354 192 1454 3000 188 3188
Cd 64 2,3 0,39 3,9 6,6 0,4 7,0
Cr 91 29,3 19,7 133 182 4,5 187
Ni 66 8,7 9,7 74,4 92,8 9,2 102
Hg 87 0,39 0,03 0,50 0,92 0,2 1,12
PAH 2)
100 1,8 - 4 0,6-1 4,3 - 9 6,7- 14 1,2 7,9- 15
PCB 93 0,4 0,04 0,2 0,6 0,01 0,6-0,7
Organisk
tinn
100
3,3-4,1

Resultater fra analyse av stikkprøver – ftalater og alylfenoler
aquateam
Det ble også analysert ”wost case” elveprøver (stikkprøver av vann med høyt
partikkelinnhold) ftalater, alkylfenoler (nonyl- og oktylfenoler og –etoksilater) og Bisfenol A
med følgende resultater:
Parameter
Konsentrasjon (µg/l)
Akerselva Hovinbekken Alna
Ftalater:
Butylbenzylftalat (BBP)

1. Innledning
aquateam
Aquateam ble engasjert av Fylkesmannen i Oslo og Akershus til å gjennomføre en
kartlegging av tilførsler av miljøgifter til Bekkelagsbassenget via vassdragene Akerselva,
Hovinbekken og Alna og via overvann fra tette flater. Kartleggingen skal benyttes som en
bakgrunn for utarbeidelse av en tiltaksplan (fase 2) som beskrevet i Stortingsmelding 12
”Rent og rikt hav”. Kartleggingen skal legge spesiell vekt på vurderinger av betydning for
utlekking av miljøgifter fra sedimentene. Ettersom det er de miljøgiftene som til enhver tid er
løst i vannfasen som er biotilgjengelige for organismene, ble det bestemt at undersøkelse
også skulle omfatte kartlegging av løste fraksjoner av miljøgifter i elvene.
Dataene skal senere benyttes til å sette opp et utslippsregnskap der utlekking av miljøgifter
fra sedimentene kan ses i sammenheng med de landbaserte tilførslene, slik at betydningen
av sedimentene som kilde blir vurdert.
Prosjektet omfatter følgende aktiviteter:
kartlegging av tilførsler via elver
kartlegging av tilførsler via overvann, tette flater
kartlegging av sedimentasjonsmengder og hastighet
Det ble opprettet en referansegruppe med følgende representanter:
Simon Haraldsen Fylkesmannens miljøvernavdeling
Trygve Abry Fagrådet for Indre Oslofjord
Terje Wold Vann- og avløpsetaten, Oslo
Turid Winther-Larsen Statens Vegvesen, region øst
Tore Joranger Helse- og velferdsetaten, Oslo
Gina Mikarlsen Helse- og velferdsetaten, Oslo
Torild Jørgensen Oslo Havn KF
Ragnar Storhaug Aquateam
Eilen Arctander Vik Aquateam
Mona Weideborg Aquateam
Det ble avholdt oppstartmøte den 22.10.04 hvor et foreløpig prosjektforlag ble diskutert og
justert. Det ble deretter avholdt et møte med Vann- og avløpsetaten i Oslo hvor samarbeid
med VAV og bruk av eksisterende data fra deres ukeblandprøver ble diskutert, med
etterfølgende justering av prøvehyppighet og analyseparametre ble gjort. I utgangspunktet
var det satt fokus på kartlegging av tungmetallene Cu, Zn, Ni, Cr, Pb, Cd og Hg, samt de
organiske miljøgiftene PAH (16) og PCB (7). Det ble imidlertid tidlig et ønske om å få
inkludert også noen ”nyere” miljøgifter. Det ble på grunnlag av dette gjort noen justeringer i
det opprinnelige programmet slik at As og TBT, samt en prøveserie med brommerte
flammehemmere, ftalater og alkylfenoler kunne inkluderes.
Innholdet av partikler og organisk stoff, fordelingen av partikler med organisk og uorganisk
opprinnelse, samt størrelsesfordeling av partiklene er generelt vesentlige parametre for å
kunne forklare fordelingen av partikulært bundne miljøgifter. VAV analyserer bl. a. totalt og
organisk suspendert stoff i ukeblandprøvene fra alle tre elvene, samt totalinnholdet av
metaller i Alna og Hovinbekken. Disse resultatene er også benyttet i denne undersøkelsen.
De kjemiske analysene for øvrig er gjennomført ved laboratoriet Analycen i Moss,
menspartikkelstørrelsesfordelingen ble utført av Aquateam. Feltarbeidet er utført av av
Aquateam med meget god assistanse fra Vann- og avløpsetaten i Oslo (VAV).
For kartlegging av tilførsler via overvann fra tette flater utenom elvene er sjablongverdier fra
StormTac modellen (Larm, 2005) samt andre relevante sjablongverdier benyttet.
Dato: 31.01.06 Side 9 : 65 Rapport nr:05-054 Versjon: 1

2. Metodikk
aquateam
2.1. Valg av stasjoner i elvene
I utgangspunktet ønsket man å benytte en hovedprøvestasjon i hver elv langt nede i
vassdraget for å beregne tilførsler til fjorden, samt en referanseprøvestasjon høyt opp i
vassdraget som referanse for relativt lite forurensete områder. Man ønsket å legge
hovedprøvetakingen til områder hvor man fra før av har mye analysedata, hvor
vannprøvetakerne er beskyttet mot hærverk og hvor vannføringen måles.
De prøvestasjonene som ble valgt var VAVs hovedprøvestasjoner nederst i Alna, Akerselva
og Hovinbekken. VAV innhenter rutinemessig mengdeproporsjonale ukeblandprøver til
analyse av vanlige fysisk/kjemiske vannkvalitetsparametere og tungmetaller. VAV har godt
bakgrunnsmateriale fra disse stasjonene når det gjelder tungmetaller i Alna og Hovinbekken,
men analyserer ikke organiske miljøgifter.
Som referansestasjoner ble utløpet fra Maridalsvannet, et prøvepunkt øverst i nedbørsfeltet
til Hovinbekken (Årvoll) og utløpet fra Alunsjøen valgt. Figur 1 viser en oversikt over området
med stasjonene inntegnet.
Figur 1. Oversikt over prøvestasjonene i Akerselva, Hovinbekken og Alna.
På de tre hovedstasjonene ble det satt ut passive prøvetakere. Disse prøvene ble analysert
for miljøgiftene, og ut fra resultatene ble gjennomsnittskonsentrasjonen i vannløselig fraksjon
beregnet.
Aquateam deltar i et EU-prosjekt for utvikling og utprøving av en spesiell type passive
prøvetakere som et basert på Empore disks (ED) og en diffusjonshindrende membran. De
Dato: 31.01.06 Side 10 : 65 Rapport nr:05-054 Versjon: 1

aquateam
har tidligere vært prøvd ut i Alna. Denne prøvetakeren har vist gode resultater, slik at vi har
benyttet disse for å få et mål på den løste/biotilgjengelige delen av miljøgiftene. Denne typen
prøvetaker er sammen med SPMD (semipermeable membrane disks) ansett for å gi de
beste kvantitative resultatene i overvåkingssammenheng (Stuer-Lauridsen, 2005).
2.2. Analyseparametre
Tabell 1 viser en oversikt over de parameterne som ble analysert.
Tabell 1. Oversikt over analyseparametre og deteksjonsgrenser benyttet av Analycen.
Parameter
Nedre deteksjonsgrenser
Vann/ekstrakt (µg/l) Fast materiale (mg/kg)
As 0,05 0,03
Bly 0,02 0,4
Kadmium 0,01 0,017
Kobber 0,1 0,2
Krom (total) 0,05 0,2
Nikkel 0,2 0,2
Sink 0,5 0,2
Kvikksølv 0,01 (0,002) 0,0005
PCB (7) 0,001 0,001 (for hver kongener)
PAH (16) 0,01 0,01 (for hver forbindelse)
Tinnorganiske forbindelser
(DBT, MBT, TBT, TPT)
-
0,001 (for hver forbindelse)
Bromerte flammehemmere 1)
0,01
Ftalater 2)
Alkylfenoler 3)
0,1 (for hver forbindelse)
0,2 (for iso-nonylfenol og
nonylfenoletoksilater, 0,02 for
hver av de øvrige
forbindelsene)
1) Omfatter Polybromerte difenyletere (PBDE 17, 28, 47, 66, 71, 85, 99, 100, 138, 153, 154, 183, 190, 203,
209), Heksabromsyklododekan (HBCCD) og Tetrabrombisfenol A. Analysene er gjennomført på en
enkeltprøve med mye partikler fra hver elv.
2) Omfatter BBP, DBP, DEHP, DEP, DIDP, DINP, DMP og DOP. Analysene er gjennomført på en
enkeltprøve med mye partikler fra hver elv.
3) Omfatter Bisfenol A, Bisfenol F, 4-n-nonylfenol, 4-t-okylfenol, iso-nonylfenol (teknisk),
nonylfenoletoksilater og oktylfenoletoksilater. Analysene er gjennomført på en enkeltprøve med mye
partikler fra hver elv.
Laboratoriet er akkreditert for de aktuelle parameterene, og greide å analysere ned til disse
lave konsentrasjonene på de fleste prøvene. Analysene ble gjennomført i henhold til Norsk
standard.
Der ble ved Aquateam gjennomført partikkelanalyser (partikkelstørrelsesfordeling og
kumulativt partikkelvolum) på vannprøven med Malvern Mastersizer S (300 mm linse).
Malvern benytter
laserdiffraksjon og måler partikler i partikkelstørrelsesområdet 0,5 – 900 µm. For å sikre at
partiklene holdt seg i suspensjon ble det anvendt en magnetrørercelle under målingen.
Målingen gjennomføres på et 15 ml prøvevolum.
2.3. Valg av prøvetidspunkt
Ved kartlegging av elvetilførsler er det viktig å få med seg ulike avrenningssituasjoner.
Følgende prøvetidspunkt er valgt:
Dato: 31.01.06 Side 11 : 65 Rapport nr:05-054 Versjon: 1

1.prøveserie: Vinter (23. november – 6. desember 2004)
2. prøveserie: Vår (4. april – 18. april 2005)
3. prøveserie: Sommer (15. august – 29. august)
aquateam
Det var ikke mulig å få finansiert en prøveserie høsten 2005, slik at tilførsler i høstperioden
ble stipulert på bakgrunn av de øvrige data.
Det ble tatt en prøve for måling av tungmetaller på referansestasjonene 10.11.04. Det ble
tatt stikkprøve for måling av bromerte flammehemmere 07.12.04, og for måling av ftalater og
alkylfenoler 02.05.05.
2.4. Prøvetaking og prøvepreparering
Aquateam har benyttet passive prøvetakere til å finne et mål på den fraksjonen av
tungmetaller og PAH som er løst i vannet. For å finne den partikulært bundne delen ble det
tatt vannmengdeproporsjonale prøver som ble filtrert (0,8 µm filter). Analysene ble
gjennomført på den fraksjonen som satt igjen på filteret.
Det ble besluttet at sedimentfeller for partikulært materiale ikke skulle benyttes, ettersom
usikkerheten ved denne metoden er stor ved bruk i elv, og fordi man ved denne metoden kun
får med seg de største partiklene. Prøvetakingen til partikulær fraksjon er basert på
prøveopparbeidelse av de mengdeproporsjonale prøvene. Suspendert stoff fra VAVs
vannmengdeproporsjonale ukesprøver (ca. 2-3 liter) ble frafiltrert med 0,45 og 0,8 µm filtre.
Den partikulære fraksjonen ble analysert på de aktuelle parametrene (miljøgifter).
VAV har analysert tungmetallene (total verdi) på ukeblandprøvene i Alna og Hovinbekken,
samt noen av prøvene i Akerselva. Som et ledd i kvalitetssikringen har Aquateam
sammenliknet sine resultater med VAVs resultater.
EU-prøvetakeren (ED) ble benyttet til å måle løste miljøgifter (PAH, PCB, metallene utenom
Hg). I regi av EU- prosjektet utarbeides nå korrelasjonskurver mellom resultater fra analyse
av passive prøvetakere og gjennomsnittskonsentrasjoner av de ulike stoffene over en viss
tid, samt oppkonsentreringsfaktorer for de ulike stoffene i prøvetakeren. For kvikksølv ble
det benyttet en annen type prøvetaker (Ecoscope) som Aquateam tidligere har brukt til
kildesporing med svært godt resultat. Prøvetakerne sto ute i hovedstasjonene i 14 dager.
Diskene ble ekstrahert, og ekstraktene analysert for de aktuelle parametrene. Det ble påvist
begroing på overflaten på de passive prøvetakerne da de ble hentet inn for analyse, men
begroingen på membranflatene mot vannet var ikke så stor at dette skulle hindre opptak av
stoffene.
I Hovinbekken var prøvetakerne festet med slangeklemmer til stålstang som var plassert
direkte i kulverten i prøvestasjonen. I Alna og Akerselva ble en delstrøm kontinuerlig punpet
opp fra elva og ført inn i en 25 l beholder der prøvetakerne var plassert. Prøvetakerne var
festet med lodd og stålwire (alt rustfritt). Vannmengden som ble pumpet opp var stor i
forhold til volumet der prøvetakeren var plassert, noe som medførte kort oppholdstid.
Prøvene til bromerte flammehemmere, ftalater og alkylfenoler ble tatt som stikkprøver direkte
av partikkelholdig vann. Det ble benyttet glødete glassflasker.
Figur 2 viser noen bilder fra prøvestasjonene samt prøvetakingen.
Dato: 31.01.06 Side 12 : 65 Rapport nr:05-054 Versjon: 1

VAV’s vassdragsstasjoner ble benyttet
ved uttak av blandprøver:
Prøvetakingsdelen av passiv prøvetaker:
aquateam
Finn Paulsen, VAV; med passiv prøvetaker som har
stått ute i 14 dager i Hovinbekken:
Prøvested i Alna
Figur 2. Prøvetaking av miljøgifter i Alna, Akerselva og Hovinbekken vinteren 2004.
2.5. Beregning av tilførsler fra elvene
Tilførslene er beregnet på følgende måte:
Konsentrasjonen i partikulært materiale er tilbakeregnet til konsentrasjon pr. liter vann. ca. 2-
4 liter vann ble filtrert. Man har benyttet passive prøvetakere fordi PAH, PCB og enkelte
tungmetaller (Hg og Cd) forventes å finnes i så lave konsentrasjoner i vannfraksjonen at
disse stoffene ikke ville kunne påvises ved konvensjonelle vannanalyser. Passive
prøvetrakere var vellykket for tungmetaller og PCB, men ikke for PAH-forbindelser. Det ble
målt urealistiske høye verdier for en rekke av PAH-forbindelsene i ekstraktene, også tyngre
Dato: 31.01.06 Side 13 : 65 Rapport nr:05-054 Versjon: 1

aquateam
forbindelser som ikke forventes i vannfasen. Årsaken til de høye konsentrasjonene i som ble
funnet i løst fraksjon er ukjent, men vi er sikker på at disse ikke er reelle. Det ble derfor
benyttet resultater fra partikulær PAH for vinter og vår og sommerprøvene ble analysert for
total PAH.
Konsentrasjonen i ekstrakter fra passive prøvetakere er omregnet til konsentrasjon pr. liter
vann. For beregninger fra ekstrakt til vann for metaller benyttes data fra undersøkelse i
Glomma og Drammenselva i 2000 (Weideborg et al., 2002). Oppkonsentreringsfaktor for
organiske stoffer er basert på erfaring fra undersøkelse av organiske forbindelser i Alna
(Weideborg, 2005). De oppkonsentreringsfaktorene som ble benyttet er vist i vedleggene.
Tilførslene i gram pr. dag er beregnet ut fra vannføringsdata fra VAVs målinger i de to ukene
prøveseriene gikk.
Der det foreligger data for analyse av total konsentrasjon av tungmetaller (VAVs data) er
disse verdiene sammenliknet med summen av løst fraksjon (beregnet ut fra målinger av
passive prøvetakere) og målt partikulær fraksjon. For sink er noen av VAVs verdier benyttet i
beregningene.
2.6. Kartlegging av tilførsler fra overvann utenom elvene
2.6.1. Generelt
Overvann er en fellesbetegnelse på nedbørsavhengig (snø og regn) avrenning fra et
område. I dette prosjektet utgjør overvannet den delen av den nedbørsavhengige
avrenningen som føres til overvannsnettet eller direkte til fjorden nedstrøms målestasjonene i
vassdragene.
Det er en rekke faktorer som har innvirkning på overvannets sammensetning:
- Aktiviteten i området (boliger, trafikk, industriområder etc.)
- Overflatene som avrenningen skjer fra (asfalt, naturmark, hustak etc.)
- Regnintensitet
- Hvilke bygningsmaterialer som benyttes i området
- Varighet av nedbør
- Tidsintervallet fra siste nedbørstilfelle
Til sammen bidrar dette til at det er svært komplisert å få et tilnærmet korrekt bilde av
overvannets sammensetning og av den totale forurensningsbelastningen som overvannet
representerer. Bare etablering av definerte urbanhydrologiske målefelt med automatiske
prøvetakingsstasjoner vil kunne bidra til at overvannets sammensetning kan kartlegges med
en rimelig grad av nøyaktighet for det spesifikke området. Dette er imidlertid svært
ressurskrevende og blir sjelden gjennomført. I den grad det gjennomføres prøvetaking av
overvann benyttes som regel manuell prøvetaking, dvs. personell rykker ut og tar prøver
etter at det har startet med å regne. Stofftransporten i første del av et nedbørtilfelle vil
normalt være størst (”first flush”). Ved manuell prøvetaking vil denne avrenningen ofte ikke
bli inkludert i prøven, dermed vil forurensningskonsentrasjonen i overvannsprøven bli lavere
enn sann verdi.
2.6.2. Beregning av forurensningstransport ved hjelp av sjablongverdier
Årlig avrenning
I og med at det er komplisert og ressurskrevende å gjennomføre tilfredsstillende
undersøkelser av overvann, benyttes ofte overslagsmetoder som tar utgangspunkt i
Dato: 31.01.06 Side 14 : 65 Rapport nr:05-054 Versjon: 1

aquateam
sjablongverdier, dvs. konsentrasjonsverdier som anses å være karakteristiske for ulike
arealtyper (eks. villabebyggelse, industriområder veier osv.). Transportert forurensningsmengde
kan da beregnes ut fra de nevnte sjablongverdiene, de ulike arealkategorier og
årsnedbør.
Med utgangspunkt i årsnedbøren beregnes den årlige avrenningen i det aktuelle området. I
(Lindholm, 2003) er det beskrevet to metoder for å beregne overvannsmengden (m 3 /år) fra et
nedbørfelt:
Metode A (tette flaters areal):
Qår = a · A · (P-b) · 10 -3
Qår =Avrent volum over et middel år (m 3 )
a = Andelen deltagende tette flater som dreneres til overvannssystemet (%)
A = Totalareal tette flater i avrenningsområdet (m 2 )
P = Total nedbør over et middelår (mm)
b = Totalt tap p.g.a fordamping (mm)
Metoden bygger på at man kun betrakter tette flater i nedbørfeltet, og at man benytter en
faktor (a) for å korrigere for andelen av tette flater som drenerer til permeable flater. Som
eksempel kan nevnes taknedløp som drenerer til egen hage.
Metode B (hele områdets areal):
Qår = c · Aområde · P · 10 -3
Qår =Avrent volum over et middel år (m 3 )
c = Volumavrenningskoeffisient på årsbasis
Aområde = Avrenningsområdets totale areal (m 2 )
P = Total nedbør over et middelår (mm)
Metode B forutsetter at avrenningsfaktoren på årsbasis bestemmes. Dette er et omfattende
arbeid og mange mulige feilkilder opptrer. Når avrenningen fra den delen av
sentrumsområdene i Oslo som har overvannssystem skal beregnes, vil det være enklest å
benytte metode A. Det er en høy andel tette flater (A) i forhold til totalarealet av området som
har overvannsnett, og prosentandelen av de tette flatene (a) som bidrar til avrenningen er
også høy. Det er med andre ord en liten andel av avrenningen fra de tette flatene som
infiltreres lokalt.
Bruk av sjablongverdier
Når man skal benytte sjablongverdier er det to framgangsmåter som kan benyttes:
1. Sjablongverdier som angir forurensningskonsentrasjonen i overvannet i µg/l
2. Sjablongverdier for konsentrasjonen av suspendert stoff (SS) i overvannet og
opplysninger om konsentrasjonen av de aktuelle parametrene i kumsedimenter i
nedbørfeltet
I forbindelse med utarbeidelse av tiltaksplan for forurensende sedimenter i Drammensfjorden
har man valgt å benytte framgangsmåte 2 ved beregning av forurensningsmengden som
transporteres med overvannet. Denne metoden er beskrevet i (Nesse, 2005). Man har her
analysert forurensningskonsentrasjonen (mg pr. kg TS) i prøver av sedimentinnholdet i,
pumpestasjoner, kummer, og kulverter. Denne framgangsmåten bygger på forutsetningen
om at sammensetningen av sedimentene er representative for området og for overvannet.
Ved å benytte sjablongverdier for innholdet av suspendert stoff (SS) mg/l i overvann fra ulike
Dato: 31.01.06 Side 15 : 65 Rapport nr:05-054 Versjon: 1

aquateam
arealkategorier, arealstørrelser og årsnedbør, kan den totale mengden suspendert stoff som
transporteres med overvannet beregnes. Mengden av de ulike forurensningskomponentene
beregnes så med utgangspunkt i konsentrasjonsverdiene som ble funnet ved
sedimentanalysene.
I (Nesse, 2005) er det gjort en sammenligning av transportert forurensningsmengde beregnet
på grunnlag av framgangsmåte 1 og 2. Denne sammenligningen viste at framgangsmåte 1
(konsentrasjonen av hver forurensningskomponent i overvannet) gir en høyere transport enn
når man baserer beregningen på konsentrasjonen i sedimentene (framgangsmåte 2). Dette
gjelder for samtlige parametere bortsett fra PCB og krom. En mulig årsak til forskjellen
mellom de to metodene er at en del av de fineste partiklene ikke holdes tilbake i punktene
der det er tatt prøver (kummer og pumpestasjoner). Konsentrasjonen av PCB er lavere enn
deteksjonsgrensen i flere prøvepunkter, slik at forskjellen mellom de to metodene
sannsynligvis er mindre enn det resultatene viser i og med at deteksjonsgrensen er benyttet
som konsentrasjonsverdi for PCB for disse prøvepunktene.
For å unngå at vi ikke tar tilstrekkelig hensyn til fraksjoner av forurensninger som er knyttet til
de minste partiklene, som jo også har størst spesifikt areal, er det i den videre beregningen
valgt å benytte framgangsmåte 1 for beregning av forurensningstransporten med overvannet.
Dato: 31.01.06 Side 16 : 65 Rapport nr:05-054 Versjon: 1

3. Resultater - elvetilførsler
aquateam
Rådata fra de kjemiske analysene er sammenstilt i Vedlegg 1, og rådata fra
partikkelstørrelsesmålingene er sammenstilt i Vedlegg 2. Det er også gjennomført analyser
av totalt og flyktig tørrstoff, samt løst organisk karbon.
3.1. Vannføring
Verdier for vannføringer som er benyttet for beregning av elvetilførslene i de aktuelle
periodene er sammenstilt i tabell 2. Det ble ikke registrert noen typisk vårflom i 2005, slik at
det ble beregnet tilførsler både basert på den målte vannføringen i måleperioden samt en
maksimalverdi for vårflom (basert på 2004-verdier).
Tabell 2. Verdier for vannføringer som er benyttet for beregning av elvetilførslene til Oslo indre
havn. Data fra VAV.
Elv Vannføring
vinteren 2004
(m 3 /s) 1)
Vannføring
våren 2005
(m 3 /s) 1)
Stip.maks.
vårvannføring
(m 3 Vannføring
sommeren 2005
/s)
(m 3 /s) 1)
Akerselva 1120 1820 8000 1900
Hovinbekken 116 150 450 170
Alna 700 1040 4000 1200
1) Gjennomsnittsverdier for undersøkelsesperiodene (14 dager).
Vannføringene målt i de 14 dagene i vinter- og sommerperiodene er som forventet og
representative for vannføringer for vinter og sommer. Figur 3 viser en oversikt over
vannføringene i de tre elvene i 2004 og 2005 i de nedre delene av nedbørsfeltene.
Vannføring, midlere ukesverdier (l/s)
Vannføring, midlere ukesverdier (l/s)
12000
10000
8000
6000
4000
2000
6000
5000
4000
3000
2000
1000
Vannføring i Akerselva 2004/2005
0
5.1.04 5.4.04 5.7.04 5.10.04 5.1.05 5.4.05 5.7.05 5.10.05
Vannføring i Alna 2004/2005
0
5.1.04 5.4.04 5.7.04 5.10.04 5.1.05 5.4.05 5.7.05 5.10.05
Vannføring i Hovinbekken 2004/2005
0
5.1.04 5.4.04 5.7.04 5.10.04 5.1.05 5.4.05 5.7.05 5.10.05
Figur 3. Vannføringen i Akerselva, Hovinbekken og Alna i 2004 og fram til november 2005. Data
fra VAV (Wold, 2004,2005).
Dato: 31.01.06 Side 17 : 65 Rapport nr:05-054 Versjon: 1
Vannføring, midlere ukesverdier (l/s)
500
450
400
350
300
250
200
150
100
50

aquateam
3.2. Partikler og organisk stoff
Innholdet av partikler og organisk stoff, fordelingen av partikler med organisk og uorganisk
opprinnelse, samt størrelsesfordeling av partiklene er vesentlige parametere for kunne
forklare fordelingen av partikulært bundne miljøgifter. Tabell 3 viser en oversikt over
partikkelmengder og partikkelstørrelsesfordelingen i prøvene fra de tre elvene, og figur 5
viser en oversikt over partikkelprofilene.
Tabell 3. Oversikt over partikkelmengder og størrelsesfordeling i Akerselva, Hovinbekken og
Alna. STS = Totalt suspendert tørrstoff, Org. STS = organisk suspendert tørrstoff (organisk
suspendert stoff målt som glødetap). Ukeblandprøver.
Elv Dato STS
(mg/l)
Akerselva
Hovinbekken
Alna
Org.
STS
(mg/l)
Vol (µl/l)
målt med
Malvern 1)
Størrelsesfordeling (µm)
d0,1
2)
3)
d0,5
4)
d0,9
29. nov. -6. des. 04 4 1 30 3,1 130 500
4.-10. april 05
3 1 23 10 62 357
11.-18. april 05 1 1 20 5 98 369
15. - 21. aug. 05 29 23 363 17 82 211
22. – 29. aug. 05 5,9 2,3 53 34 119 242
29. nov. -6. des. 04 34 8 159 41 150 480
4.-10. april 05 67 12 262 17 77 325
11.-18. april 05 9 3 48 10 85 312
15. - 21. aug. 05 18 11 346 32 135 404
22. – 29. aug. 05 25 6 222 20 71 179
29. nov. -6. des. 04 16 3 55 20 76 230
4.-10. april 05 62 9 169 10 48 155
11.-18. april 05 10 2 49 9 61 388
15. - 21. aug. 05 28 8 141 22 86 226
22. – 29. aug. 05 97 14 47 12 156 383
2) Malvern måler volumfraksjon. Man må kjenne tettheten til partiklene for å kunne regne om til mg/l.
Partiklene kan også inneholde vann.
3) 10 vol% < d0,1: betyr at 10% av partikkelvolumet består av partikler med partikkelstørrelse < angitt i
kolonnen
4) 50 vol %

Partikkelstørrelsesfordeling
(vol %)
Partikkelstørrelsesfordeling (vol%)
% Volume frequency distribution
8
7
6
5
4
3
2
1
11.04.05
0
0,1 1 10
Diameter (µm)
100 1000
Alna Akerselva Hovinbekken
8
7
6
5
4
3
2
1
0
18.04.05
0,1 1 10
Diameter (µm)
100 1000
Partikkelstørrelsesfordeling (vol
%9
10
10
8
6
4
2
Alna Akerselva Hovinbekken
22.08.05
0
0,1 1 10
Diameter (µm)
100 1000
8
6
4
2
Hovinbekken Alna Akerselva
29.08.05
0
0,1 1 10
Diameter (µm)
100 1000
Hovinbekken Alna Akerselva
100
90
80
70
60
50
40
30
20
10
0
11.04.05
0,1 1 10
Diameter (µm)
100 1000
aquateam
Dato: 31.01.06 Side 19 : 65 Rapport nr:05-054 Versjon: 1
Kumulativt partikkelvolum (%)
% Volume cumulative distribution
Kumulativt partikkelvolum (%)
Alna Akerselva Hovinbekken
100
90
80
70
60
50
40
30
20
10
0
18.04.05
0,1 1 10
Diameter (µm)
100 1000
Alna Akerselva Hovinbekken
100
90
80
70
60
50
40
30
20
10
0
22.08.05
0,1 1 10
Diameter (µm)
100 1000
Kumulativt partikkelvolum (%)
Hovinbekken Alna Akerselva
100
90
80
70
60
50
40
30
20
10
0
29.08.05
0,1 1 10
Diameter (µm)
100 1000
Hovinbekken Alna Akerselva
Figur 4 (forts.) Partikkelstørrelsesfordeling i ukeblandprøver fra Alna, Akerselva og
Hovinbekken.

aquateam
Vinteren 2004
Som vist i tabell 3 og figur 4 inneholdt Hovinbekken størst konsentrasjon av partikler og de
største partiklene. 10 % av partikkelvolumet besto av partikler med diameter 41 µm eller
mindre. Akerselva inneholdt en relativt større andel av de minste partiklene (10% av
partikkelvolumet besto av partikler med 3,1 µm eller mindre). For de øvrige 90% av volumet
inneholdt Akerselva og Hovinbekken relativt lik volumandel av større partikler.
Akerselva syntes å ha to topper, en med små partikler (under 100µm) og en med større
partikler (300 µm).
Alna inneholdt en relativt større andel av små partikler. 50% av partikkelvolumet besto av
partikler med diameter 76 µm eller mindre. Tilsvarende for Hovinbekken var 150 µm, og for
Akerselva 130 µm.
Ca 30-40% av det totale partikkelvolumet i Akerselva og Hovinbekken besto av partikler
mindre enn 100 µm, og små partikler (

aquateam
Figur 5 viser en oversikt over partikulært materiale (STS), organisk partikulært materiale (org.
STS) og organisk materiale (TOC) i de tre elvene i 2004.
Suspendert stoff, TOC (mg/l)
Suspendert stoff, TOC (mg/l)
Suspendert stoff, TOC (mg/l)
20
18
16
14
12
10
8
6
4
2
0
05.01.2004
500
450
400
350
300
250
200
150
100
Suspendert stoff og organisk
stoff i Akerselva 2004
50
0
200
180
160
140
120
100
80
60
40
20
0
05.01.2004
05.01.2004
05.02.2004
05.02.2004
05.03.2004
05.04.2004
05.05.2004
05.06.2004
05.07.2004
05.08.2004
05.09.2004
05.10.2004
Suspendert stoff og organisk stoff
i Hovinbekken 2004
05.03.2004
05.04.2004
STS mg/l
org. STS mg/l
TOC mg C/l
05.05.2004
Suspendert stoff og
organisk
stoff i Alna 2004
05.02.2004
05.03.2004
05.04.2004
05.05.2004
05.06.2004
05.06.2004
05.07.2004
05.07.2004
05.08.2004
05.08.2004
05.09.2004
05.09.2004
05.10.2004
05.10.2004
STS mg/l
Org. STS mg/l
TOC mg C/l
Dato: 31.01.06 Side 21 : 65 Rapport nr:05-054 Versjon: 1
05.11.2004
05.11.2004
05.11.2004
05.12.2004
05.12.2004
05.12.2004
STS mg/l
org. STS mg/l
TOC mg C/l
Figur 5. Konsentrasjonen av suspendert stoff, organisk suspendert stoff (målt som glødetap)
og TOC i Akerselva, Hovinbekken og Alna i 2004. Data fra VAV.

aquateam
Som vist i figur 6 besto en større andel av partiklene i Alna av uorganisk materiale enn i de to
andre elvene. Tabell 4 viser en oversikt over gjennomsnittsverdier for suspendert stoff,
organisk suspendert stoff og totalt organisk materiale i elvene i 2004.
Tabell 4. Gjennomsnittsverdier for suspendert stoff, organisk suspendert stoff og totalt
organisk materiale i Akerselva, Hovinbekken og Alna i 2004. Typiske verdier ved høy avrenning
er også tatt med i tabellen.
Parameter Akerselva Hovinbekken Alna
Gj.sn. Ved høy Gj.sn. Ved høy Gj.sn. Ved høy
avrenning
avrenning
avrenning
Suspendert stoff (mg
STS/l)
6,5 18 94 680 51 280
Org. suspendet stoff
(mg org. STS/l) 1)
2 4 41 440 9,2 30
% organiske partikler 31 22 44 65 18 11
Total organisk karbon
(mg C/l)
4,3 6 16,7 25 8,2 15
1) Målt som flyktig organisk stoff (glødetap)
Det kan forventes at en relativt større del av miljøgiftene bindes til organiske partikler enn til
de uorganiske, slik at man ville forvente en relativt høyere konsentrasjon av partikkelbundne
organiske miljøgifter i Hovinbekken enn i Alna. Akerselva inneholder en større andel humus
enn de øvrige elvene, slik at det kan forventes at Akerselva inneholder en relativt større
andel metaller, som er kompleksbundet til humus.
Partikkelstørrelse kan også ha betydning her, da det forventes en høyere binding til små
partikler enn til store.
3.3. Metaller
3.3.1. Metallkonsentrasjoner i Akerselva
En sammenstilling av gjennomsnittskonsentrasjonen av løst og partikulære tungmetaller i de
ulike periodene er vist i figur 6.
µg/l
µg/l
0,4
0,3
0,2
0,1
forts.
0
0,4
0,3
0,2
0,1
0
Tungmetaller i Akerselva vinteren 2004
As Cd Ni Hg
Tungmetaller i Akerselva våren 2005
As Pb Cd Cu Cr Ni
Løst
Part
Løst
Part
Tungmetaller i Akerselva vinteren 2004
Dato: 31.01.06 Side 22 : 65 Rapport nr:05-054 Versjon: 1
µg/l
µg/l
40
30
20
10
0
40
30
20
10
0
Pb Cu Cr Zn
Tungmetaller i Akerselva våren 2005
Zn
Løst
Part
Løst
Part

µg/l
4
3
2
1
0
Tungmetaller i Akerselva sommeren 2005
As Pb Cd Cr Ni
Figur 6. Konsentrasjonen av tungmetaller i Akerselva.
Løst
Part
µg/l
Kobber og sink i Akerselva sommeren 2005
aquateam
Dato: 31.01.06 Side 23 : 65 Rapport nr:05-054 Versjon: 1
40
30
20
10
0
Cu Zn
Andelen av løste og partikulært bundne tungmetaller varierte mellom prøveperiodene. I
vinterprøvene forelå hovedmengden av As, Pb, Cr og Zn i Akerselva i løst form, mens
hovedmengden av Cu og Ni forelå partikulært. Konsentrasjonen i vårprøvene var relativt lav.
Her var det kun Cu og delvis Zn som forelå i løst form. (I sommerprøvene var det kun
analysert for løst Zn). Ni forelå delvis i løst form.
I vårprøvene ble det funnet verdier lavere enn deteksjonsgrensen for As, Pb, Cd, Cr og Ni
ved analyse av ekstraktene for passive prøvetakere. Forøvrig ble det ikke funnet verdier
lavere enn deteksjonsgrensen.
Tabell 5 viser konsentrasjonen i vannet ved hovedstasjonen og referansestasjonen.
Tabell 5. Konsentrasjon av tungmetaller i Akerselva ved hovedstasjonen og referansestasjonen
i perioden 23. november – 6. desember 2004.
Stoff Hovedstasjon Referansestasjon % naturlig
(beregnet) (µg/l) (målt) (µg/l) (anslag) 1)
Arsen (As) 0,2 0,19 95
Bly (Pb) 3,0 0,13 4
Kadmium (Cd) 0,1 0,018 18
Kobber (Cu) 1,5 0,39 26
Krom (Cr) 1,4 0,15 11
Nikkel (Ni) 0,4 0,24 60
Sink (Zn) 31 6,1 20
Kvikksølv (Hg) 0,001 µg/l Cu>Ni>Pb>Cd (Gjessing, 1975). Som
vist i figur 7 er det i hovedsak kobber og sink hvor størst andel foreligger løst, men det er
store variasjoner mellom de ulike prøveperiodene.
Løst
Part

aquateam
3.3.2. Metallkonsentrasjoner i Hovinbekken
En sammenstilling av gjennomsnittskonsentrasjonen av løst og partikulære tungmetaller i de
ulike periodene er vist i figur 7.
µg/l
µg/l
µg/l
1
0,8
0,6
0,4
0,2
0
0,8
0,6
0,4
1
0,8
0,6
0,4
0,2
0
0,2
Tungmetaller i Hovinbekken vinteren 2004
1
0
As Cd Hg
Tungmetaller i Hovinbekken våren 2005
As Cd Ni Hg
Tungmetaller i Hovinbekken sommeren 2005
As Pb Cd Cr Ni
Løst
Part
Figur 7. Konsentrasjonen av tungmetaller i Hovinbekken.
Løst
Part
Løst
Part
Tungmetaller i Hovinbekken vinteren 2004
Dato: 31.01.06 Side 24 : 65 Rapport nr:05-054 Versjon: 1
µg/l
µg/l
100
80
60
40
20
0
100
80
60
40
20
0
100
80
60
40
20
0
Pb Cu Cr Ni Zn
Tungmetaller i Hovinbekken våren 2005
Pb Cu Cr Zn
Tungmetaller i Hovinbekken sommeren 2005
Cu Zn
Hovedmengden av alle metallene i partikulær form. De beregnede totalkonsentrasjonene er
i samme størrelsesorden som VAVs målte konsentrasjoner med unntak av Cu som var noe
høyere enn VAVs målinger. Tabell 6 viser konsentrasjonen i vannet ved hovedstasjonen og
referansestasjonen. Klassifisering i henhold til SFTs klasser er inkludert i tabellen, selv om
denne klassifiseringen ikke er velegnet for referansestasjoner.
µg/l
Løst
Part
Løst
Part
Løst
Part

aquateam
Tabell 6. Konsentrasjon av tungmetaller i Hovinbekken ved hovedstasjonen og
referansestasjonen i perioden 23. november – 6. desember 2004.
Stoff Hovedstasjon
(beregnet) (µg/l)
Referansestasjon
(målt) (µg/l)
% naturlig
(anslag) 1)
Arsen (As) 0,8 0,14 18
Bly (Pb) 7,8 1,2 15
Kadmium (Cd) 0,1 0,063 63
Kobber (Cu) 28 (VAV: 11-14) 0,74 3-7
Krom (Cr) 5,5 0,38 7
Nikkel (Ni) 3,1 0,47 15
Sink (Zn) 60 14 23
Kvikksølv (Hg) 0,013 0,004 31
Blå: Ubetydelig forurenset (SFT’s klasse I), Grønn: Moderat forurenset (SFT’s klasse II)
Gul: Markert forurenset (SFT’s klasse III), Orange: Sterkt forurenset (SFT’s klasse IV)
Rød: Meget sterkt forurenset (SFT’s klasse V)
1) % naturlig (fra bergrunnen) er anslått ut fra forskjellen mellom konsentrasjoner øverst og nederst i vassdraget.
Dette er ikke helt korrekt da berggrunnen og partikkelinnholdet i vannet endrer seg nedover vassdraget, men kan
gi en anslått min.verdi for naturlig del og en maks.verdi for menneskeskapt del av tungmetallene nederst i
vassdraget.
Vannet ved hovedstasjonen kan klassifiseres som moderat forurenset (SFT’s klasse II)
basert på Cd, markert forurenset (SFT’s klasse III) basert på, Cr, Ni, sterkt forurenset (SFT’s
klasse IV) basert på Zn og Hg, og meget sterkt forurenset (SFT’s klasse V) basert på Pb og
Cu. Vannet ved referansestasjonen kan klassifiseres som moderat forurenset (SFT’s klasse
II) basert på de fleste parametre.
pH var 7,1-7,8 i Hovinbekken i 2004. Høyere pH enn i Akerselva tilsier at en mindre del er
løst i vannet. Dette stemmer for Hovinbekken.
3.3.3. Metallkonsentrasjoner i Alna
En sammenstilling av gjennomsnittskonsentrasjonen av løst og partikulære tungmetaller i i
de ulike periodene er vist i figur 8.
µg/l
µg/l
0,8
0,6
0,4
0,2
forts.
1
0
1
0,8
0,6
0,4
0,2
0
Tungmetaller i Alna vinteren 2004
As Cd Hg
Tungmetaller i Alna våren 2005
As Cd Hg
Løst
Part
Løst
Part
Tungmetaller i Alna vinteren 2004
Dato: 31.01.06 Side 25 : 65 Rapport nr:05-054 Versjon: 1
µg/l
µg/l
100
80
60
40
20
100
80
60
40
20
0
0
Pb Cu Cr Ni Zn
Tungmetaller i Alna våren 2005
Pb Cu Cr Ni Zn
Løst
Part
Løst
Part

µg/l
1
0,8
0,6
0,4
0,2
0
Tungmetaller i Alna sommeren 2005
As Cd Hg
Løst
Part
Figur 8. Konsentrasjonen av tungmetaller i Alna.
Tungmetaller i Alna sommeren 2005
aquateam
Dato: 31.01.06 Side 26 : 65 Rapport nr:05-054 Versjon: 1
µg/l
100
80
60
40
20
0
Pb Cu Cr Zn
Hovedmengden av Cu, Ni og Zn i vinterprøvene forelå i løst form. Forøvrig forelå
hovedmengden av metallene partikulært. De beregnede totalkonsentrasjonene er i samme
størrelsesorden som VAVs målte konsentrasjoner med unntak av Cu og Zn som var noe
høyere enn VAVs målinger. Årsaken til forskjellene kan være at de passive prøvetakerne har
en høyere akkumulering av Zn og Cu i Alna enn forventet eller at det har skjedd en
forurensning av Zn. Total-analysene og analyser av partikulært materialer er gjort med
totaloppslutning og samme analysemetodikk. I videre beregninger er VAVs verdier for sink
benyttet. Tabell 7 viser konsentrasjonen i vannet ved hovedstasjonen og referansestasjonen.
Tabell 7. Konsentrasjon av tungmetaller i Alna ved hovedstasjonen og referansestasjonen i
perioden 23. november – 6. desember 2004.
Stoff Hovedstasjon Referansestasjon % naturlig (anslag)
(beregnet) (µg/l) (målt) (µg/l)
1)
Arsen (As) 0,5 0,14 28
Bly (Pb) 3,3 0,11 3
Kadmium (Cd) 0,3 0,011 4
Kobber (Cu) 12 (VAV: 3-6) 1,5 13-50
Krom (Cr) 3,2 0,079 2,5
Nikkel (Ni) 5,9

aquateam
Det var imidlertid betydelige forskjell mellom ulike stoffer, og ulike årstider med hensyn på
andel løst og partikulære tungmetaller.
mg Zn/l
µg Cd/l
µg Hg/l
0,25
0,2
0,15
0,1
0,05
0,7
0,6
0,5
0,4
0,3
0,2
0,1
Forholdet mellom sink og suspendert stoff i Alna 2004
y = 0,0007x + 0,0091
R 2 = 0,9868
0
0 50 100 150
mg SS/l
200 250 300
Forholdet mellom kadmium og suspendert stoff
i Alna 2004
y = 0,0022x + 0,0184
R 2 = 0,9726
0
0 50 100 150
mg SS/l
200 250 300
0,05
0,045
0,04
0,035
0,03
0,025
0,02
0,015
0,01
0,005
Forholdet mellom kvikksølv
og suspendert stoff i Alna i 2004
y = 0,0001x + 0,0041
R 2 = 0,4604
0
0 50 100 150
mg SS/l
200 250 300
Forholdet mellom kobber og suspendert stoff i Alna 2004
y = 0,0002x + 0,0158
R 2 = 0,2179
0
0 50 100 150
mg SS/l
200 250 300
Dato: 31.01.06 Side 27 : 65 Rapport nr:05-054 Versjon: 1
µg Pb/l
mg Cu/l
25
20
15
10
5
0,12
0,1
0,08
0,06
0,04
0,02
Forholdet mellom bly og suspendert stoff
i Alna 2004
y = 0,0836x - 0,1278
R 2 = 0,9882
0
0 50 100 150
mg SS/l
200 250 300
Figur 9. Korrelasjon mellom metaller og suspendert stoff i Alna 2004. Data fra VAV (Wold,
2004) er brukt som grunnlagsdata.
3.3.4. Tilførsler av metaller fra elvene
Tilførslene av metaller til Oslofjorden i g/dag via Akerselva, Hovinbekken og Alna i den
aktuelle perioden er sammenstilt i tabellene 8 - 11. Figur 10 viser fordelingen av partikulært
bundne tungmetaller mellom elvene.

aquateam
Tabell 8. Tilførselen av metaller via Akerselva, Hovinbekken og Alna (g/dag) til Oslo indre havn
i perioden 23. november – 6. desember 2004.
Tilførsler (g/d)
Akerselva Hovinbekken Alna Sum totalt
Parameter Part. Løst Sum Part. Løst Sum Part. Løst Sum Part. Løst Totalt
As 6,6 11 17 8,2 0,0 8,2 16 13 29 31 24 55
Pb 86 204 290 75 3,0 78 120 80 200 281 287 567
Cd 1,7 8,4 10,1 1,1 0,3 1,4 3,5 14 18 6,3 23 29
Cu 145 0,0 145 204 76 279 269 456 725 618 531 1149
Cr 59 77 136 54 1,1 56 174 21 194 288 98 386
Ni 40 0 40 3 0 31 70 285 355 141 285 426
Zn 494 2552 3046 476 125 600 1160 321 1482 2129 2997 5128
Hg - 0,001 0,001 0,09 0,016 0,106 0,30 0,13 0,43 0,4 0,1 0,5
Dersom disse verdiene er representative for vinterperioden nov – mars vil tilførslene av
metaller i en 5 måneders periode være som vist i tabell 9.
Tabell 9. Tilførselen av metaller via Akerselva, Hovinbekken og Alna (g/d) til Oslo indre havn i
perioden 4. april – 18. april 2005. Tallene er basert på anslått maksimal vannføring (verdier fra
våren 2004).
Tilførsler (g/d)
Akerselva Hovinbekken Alna Sum totalt
Parameter Part. Løst Sum Part. Løst Sum Part. Løst Sum Part. Løst Totalt
As 18 0,0 18 9,1 0,0 9,1 85 0,0 85 112 0,0 112
Pb 242 0,0 242 128 0,0 128 847 0,0 847 1218 0,0 1218
Cd 3,9 0,0 3,9 1,6 0,0 1,6 23 0,0 23 28 0,0 28
Cu 27 182 210 312 22 334 1101 91 1192 1440 295 1736
Cr 82 0,0 82 86 0,0 86 712 0,0 712 880 0,0 880
Ni 16 0,0 16 36 0,0 36 432 0,0 432 484 0,0 484
Zn 1421 912 2333 908 40 947 8471 456 8926 10800 1401 12206
Hg 0,00 0,14 0,14 0,00 0,18 0,18 0,000 0,87 0,87 0,00 1,20 1,20
Tabell 10. Tilførselen av metaller via Akerselva, Hovinbekken og Alna (g/d) til Oslo indre havn i
perioden 15. – 29. august 2005.
Tilførsler (g/d)
Akerselva Hovinbekken Alna Sum totalt
Parameter Part. Løst Sum Part. Løst Sum Part. Løst Sum Part. Løst Totalt
As 16 0,12 16 1,5 0,0 1,5 31 1,2 32 48 1,3 49
Pb 337 3,7 340 14 0,2 14 230 5,9 236 581 9,8 591
Cd 17 0,43 17 0,3 0,0 0,4 6,7 1,3 8,0 24 1,7 26
Cu 1829 19 1846 58 14 73 595 160 755 2482 193 2675
Cr 112 17 129 9,9 0 9,9 211 5,6 217 333 23 356
Ni 8,7 28 37 6,1 1,7 7,9 121 25 146 136 55 191
Zn 12148 2765 14913 103 44 147 2688 328 301 14939 3138 18077
Hg 4,3 0 4,3 0,22 0,00 0,22 5,0 0,00 5,0 9,5 0 9,5
Dato: 31.01.06 Side 28 : 65 Rapport nr:05-054 Versjon: 1

aquateam
Tabell 11. Stipulerte tilførsler av metaller via Akerselva, Hovinbekken og Alna i løpet av et år.
Vinter: Tilførsler i
Sommer:
Høst: Stip.
tilførsler i løpet
løpet av 5 måneder Vår: Tilførsler i løpet Tilførsler i løpet av 2 måneder
(kg)
av 2 måneder (kg) av 3 måneder (kg) (kg) 1)
Årlig Årlig
tilførtilførselsel Para Sum Sum Sum Sum Sum Sum Sum Sum Sum Sum Sum Sum totalt part.
meter totalt løst part totalt løst part tot. løst part tot. løst part (kg) (kg)
As 8,2 3,6 4,6 6,7 0,0 6,7 4,5 0,12 4,4 6,7 0,0 6,7 26 22
Pb 85 43 42 73 0,0 73 54 0,9 53 73 0,0 73 286 242
Cd 4,4 3,5 0,9 1,7 0,0 1,7 2,4 0,16 2,2 1,7 0,0 1,7 10,2 6,5
Cu 173 80 93 104 18 86 246 18 228 104 18 86 627 494
Cr 58 15 43 53 0,0 53 33 2,1 31 53 0,0 53 196 179
Ni 64 43 21 29 0,0 29 18 5,0 13 29 0,0 29 139 92
Zn 769 450 319 732 84 648 1663 289 1374 7 84 648 3897 2989
Hg 0,1 0,0 0,1 0,07 0,07 0,0 0,87 0 0,87 0,07 0,07 0,0 1,11 0,97
1) Det anslås her tilsvarende mengder som i vårflommen (” Worst case”). Disse mengdene er imidlertid usikre.
kg/år
kg/år
300
250
200
150
100
50
20
15
10
5
0
0
Partikkelbundne miljøgifter, Pb,Cu, Zn, Cr og Ni
1454
Pb Cu Zn Cr Ni
Partikkelbundne miljøgifter, As, Cd og Hg
As Cd Hg
Akerselva
Hovinbekken
Dato: 31.01.06 Side 29 : 65 Rapport nr:05-054 Versjon: 1
Alna
Akerselva
Hovinbekken
Figur 10. Årlig tilførsel av partikulært bundne tungmetaller via Akerselva, Hovinbekken og
Alna.
Som vist i figur 10, bidrar Hovinbekken med minst tungmetaller. Dette skyldes at små
vannmengder tilføres fra Hovinbekken sammenliknet med de øvrige elvene.
Alna

3.4. Polyaromatiske hydrokarboner (PAH)
aquateam
Resultatene fra analyse av passive prøvetakere i elvene viste meget høy konsentrasjon av
PAH. Det var i utgangspunktet forventet å finne mer PAH (tyngre forbindelser) i partikulær
fraksjon enn i løst fraksjon. Årsaken til de høye konsentrasjonene som ble funnet i løst
fraksjon er ukjent, og vi er usikker på om disse er reelle. I våre vurderinger er det derfor lagt
mest vekt på resultater fra partikulær PAH for vinter og vår. I siste prøveserie ble det
analysert for total PAH i vannprøven.
Dersom PAH skyldes oljeforurensning er det forventet at noen av de lettere PAH kan vaskes
ut og forekomme i vannfasen.
3.4.1. Konsentrasjoner av PAH i Akerselva
Resultater fra måling av PAH:
• Vinteren 2004: Det ble ikke funnet PAH i det partikulære materialet. Det ble imidlertid
påvist de lette 3-ringsforbindelsene (naftalen, acenaften, acenaftylen, antracen,
fenantren og fluoren), samt 4-ringsforbindelsene fluoranten og pyren i ekstrakter fra
passive prøvetakere.
• Våren 2005: Det ble ikke funnet PAH i det partikulære materialet, med unntak av
naftalen (16 ng/l). Det ble imidlertid påvist de samme forbindelsene i ekstraktet fra de
passive prøvetakerne som i vinterprøven.
• Sommeren 2005: Det ble her funnet 20 ng/l PAH totalt (hovedsakelig naftalen) totalt.
Det ble imidlertid ikke funnet noen av de tyngre kreftfremkallende forbindelsene slik som
benzo(a)pyren (heller ikke i de passive prøvetakerne). Forekomst av naftalen, fluoren og
fenantren (som er vannløselige og nedbrytbare) indikerer at forurensningen er relativt fersk.
3.4.2. Konsentrasjoner av PAH i Hovinbekken
Resultater fra måling av PAH:
• Vinteren 2004: Det ble ikke funnet PAH i det partikulære materialet. Det ble imidlertid
i ekstraktene fra de passive prøvetakere påvist lette 2- og 3-rings-forbindelsene
(naftalen, acenaften, acenaftylen, antracen, fenantren og fluoren), samt 4ringsforbindelsene
fluoranten og pyren. Mesteparten av PAH var naftalen som er den
PAH-forbindelsen som er mest løselig i vann
• Våren 2005: Det ble funnet 0,11µg/l PAH i det partikulære materialet (5 ng/l antracen,
28 ng/l benzo(g,h,i)perylen, 9 ng/l krysen, 19 ng/l fluoranten, 66 ng/l pyren). Det ble i
ekstraktene fra de passive prøvetakerne påvist de lette 2- og 3-rings-forbindelsene
(naftalen, acenaften, acenaftylen, antracen, fenantren og fluoren), samt 4ringsforbindelsene
fluoranten og pyren. Mesteparten av PAH var fenantren.
• Sommeren 2005: Det ble her funnet 0,03 µg/l PAH totalt (0,02 µg/l naftalen og 0,01
µg/l pyren).
Forekomst av naftalen, fluoren og fenantren (som er vannløselige og nedbrytbare) indikerer
at forurensningen er relativt fersk.
Dato: 31.01.06 Side 30 : 65 Rapport nr:05-054 Versjon: 1

3.4.3. Konsentrasjoner av PAH i Alna
Resultater fra måling av PAH:
PAH (µg/l)
aquateam
• Vinteren 2004: Det ble funnet 7 ng/l av acenaften i partikulært materiale. Det ble i
ekstraktene fra de passive prøvetakerne påvist 2- og 3-rings-forbindelsene naftalen,
acenaften, antracen, fenantren, og fluoren, 4-ringsforbindelsene fluoranten og pyren,
samt >5-rings forbindelsen indeno(1,2,3-cd)pyren, og pyren. Mesteparten av PAH var
pyren og fenantren.
• Våren 2005: Det ble funnet 45 ng/l PAH fordelt på fluoranten (10 ng/l), naftalen (15
ng/l) og pyren (20 ng/l). Det ble i ekstraktene fra de passive prøvetakerne påvist 2- og
3-rings-forbindelsene naftalen, acenaften, antracen, fenantren, og fluoren, samt 4ringsforbindelsene
fluoranten og pyren. Mesteparten av PAH var pyren og fenantren,
slik som for vinterprøvene.
• Sommeren 2005: Det ble her funnet 0,25 µg/l PAH totalt fordelt på en rekke
forbindelser (figur 11).
0,3
0,25
0,2
0,15
0,1
0,05
0
PAH i Alna sommeren 2005
Acenaften
Acenaftylen
Antracen
Benzo(a)antracen
Benzo(a)pyren
Benzo(b)fluoranten
Benzo(g,h,i)perylen
Benzo(k)fluoranten
Crysen
Dibenzo(a,h)antracen
Fenantren
Fluoranten
Fluoren
Indeno(1,2,3,cd)pyren
Naftalen
Pyren
Sum PAH(16)
Figur 11. Konsentrasjonen PAH i Alna i perioden 15. – 29. august 2005.
Forekomst av naftalen, fluoren og fenantren (som er vannløselige og nedbrytbare) indikerer
at forurensningen er relativt fersk.
3.4.4. Tilførsler av PAH fra elvene
Stipulerte tilførsler av PAH i kg via Akerselva, Hovinbekken og Alna i løpet av et år er
sammenstilt i tabell 12. Til beregningene er partikulært bundne verdier for vinter- og
vårprøvene, samt totalverdier for sommerprøvene benyttet. Ettersom verdiene for
partikulært bundne PAH-forbindelser korresponderer med totalverdiene for Akerselva og
Hovinbekken anser vi feilkilden som relativt liten for disse elvene. Det kan imidlertid se ut
som om en relativt større del av PAH kan foreligge i løst form i Alna, men vi har ikke vært i
stand til å kvantifisere den løste delen.
Dato: 31.01.06 Side 31 : 65 Rapport nr:05-054 Versjon: 1

Tabell 12 Stipulerte tilførsler av PAH via Akerselva, Hovinbekken og Alna i løpet av et år
Parameter
Vinter: Tilførsler
i løpet av 5
måneder (kg)
Vår: Tilførsler i
løpet av 2
måneder (kg)
Sommer:
Tilførsler i
løpet av 3
måneder (kg)
Høst: Stip.
tilførsler i
løpet av 2
måneder (kg)
1)
aquateam
Sum tot for
ett år (kg)
Acenaften 0,164

PCB (ng/l)
8
7
6
5
4
3
2
1
0
PCB ( ng/l)
PCB (ng/l)
8
7
6
5
4
3
2
1
0
8
7
6
5
4
3
2
1
0
Løst
Part
PCB i Akerselva vinteren 2004
PCB 101 PCB 118 PCB 138 PCB 153 PCB 180 PCB 28 PCB 52 Sum PCB
PCB
101
PCB
101
Løst
Part
PCB
118
PCB i Akerselva våren 2005
PCB
138
PCB
153
PCB
180
PCB
28
Løst
Part
PCB
52
PCB i Akerselva sommeren 2005
PCB
118
PCB
138
PCB
153
PCB
180
PCB
28
Figur 12. Konsentrasjonen PCB i Akerselva
PCB
52
aquateam
3.5.2. Konsentrasjoner av PCB i Hovinbekken
En sammenstilling av gjennomsnittskonsentrasjonen av løste og partikulære PCB i de ulike
periodene er vist i figur 13. Om vinteren ble det målt meget lave konsentrasjoner,

PCB (ng/l)
PCB (ng/l)
PCB (ng/l)
8
7
6
5
4
3
2
1
0
8
7
6
5
4
3
2
1
0
8
7
6
5
4
3
2
1
0
Løst
Part
PCB i Hovinbekken vinteren 2004
PCB 101 PCB 118 PCB 138 PCB 153 PCB 180 PCB 28 PCB 52 Sum PCB
PCB
101
PCB
101
Løst
Part
PCB
118
PCB i Hovinbekken våren 2005
PCB
138
PCB
153
PCB
180
PCB
28
Løst
Part
PCB
52
PCB i Hovinbekken sommeren 2005
PCB
118
PCB
138
PCB
153
PCB
180
PCB
28
PCB
52
Figur 13. Konsentrasjonen PCB i Hovinbekken.
aquateam
3.5.3. Konsentrasjoner i Alna
En sammenstilling av gjennomsnittskonsentrasjonen av løste og partikulære PCB i de ulike
periodene er vist i figur 14. Om vinteren ble det målt 7 ng PCB/l i Alna, i hovedsak PCB 52
som var partikulært bundet. I vårprøvene ble det mål 2 ng PCB /l (fordelt på PCB 101, 138,
153 og 28). Mesteparten av PCB var da partikulært bundet. I sommerprøven ble det kun
analysert for løst PCB. Vi anslår i tilførselsberegningene at den partikulære delen er
tilsvarende som vårprøven.
Dato: 31.01.06 Side 34 : 65 Rapport nr:05-054 Versjon: 1
Sum
PCB
Sum
PCB

PCB (ng/l)
PCB (ng/l)
PCB (ng/l)
8
7
6
5
4
3
2
1
0
8
7
6
5
4
3
2
1
0
8
7
6
5
4
3
2
1
0
Løst
Part
PCB i Alna vinteren 2004
PCB 101 PCB 118 PCB 138 PCB 153 PCB 180 PCB 28 PCB 52 Sum PCB
PCB
101
PCB
101
Løst
Part
PCB
118
PCB
118
PCB i Alna våren 2005
PCB
138
PCB
153
PCB
180
Løst
Part
PCB
28
PCB i Alna sommeren 2005
PCB
138
PCB
153
PCB
180
PCB
28
Figur 14. Konsentrasjonen av PCB Alna.
PCB
52
PCB
52
Sum
PCB
Sum
PCB
aquateam
3.5.4. Tilførsler av PCB fra elvene
Tilførslene av PCB i g/dag via Akerselva, Hovinbekken og Alna over året er sammenstilt i
Tabell 13. I sommerprøven ble det kun analysert for løst PCB. Vi anslår i
tilførselsberegningene at den partikulære delen er tilsvarende som vårprøven.
Dato: 31.01.06 Side 35 : 65 Rapport nr:05-054 Versjon: 1

Tabell 13. Stipulerte tilførsler av PCB via Akerselva, Hovinbekken og Alna i løpet av et år
Vår: Tilførsler i
løpet av 2 måneder
Sommer:
Tilførsler i løpet
Høst: Stip. tilførsler
i løpet av 2
aquateam
Vinter: Tilførsler i løpet
av 5 måneder (g)
(g)
av 3 måneder (g) måneder (g) 1)
Para- Sum Sum Sum Sum Sum Sum Sum Sum Sum Sum Sum Sum Sum Part
meter totalt løst part totalt løst part tot. løst part tot. løst part tot tot
PCB 101

aquateam
3.6.2. Konsentrasjoner av organotinn i Hovinbekken
Analysene av tinnorganiske forbindelser på partikulær del av vinterprøvene viste meget høy
konsentrasjon av dibutyltinn (0,017 µg/l) og monobutyltinn (0,027 µg/l) (figur 16). Det ble
funnet 0,0013 µg/l tributyltinn. Trifenyltinn ble ikke funnet. I sommerprøvene ble DBT og
MBT funnet (0,005 µg/l DBT, 0,011 µg/l MBT).
µg/l
µg/l
0,1
0,08
0,06
0,04
0,02
0
0,10
0,08
0,06
0,04
0,02
0,00
Organotinn i Hovinbekken vinteren 2004
DBT MBT TBT TPT sum
organotinn
Organotinn i Hovinbekken sommeren 2005
DBT MBT TBT TPT Sum
organotinn
Figur 16. Konsentrasjonen av organotinn i Hovinbekken. DBT: dibutyltinn, MBT:
monobutyltinn, TBT: tributyltinn, TPT: trifenyltinn.
3.6.3. Konsentrasjoner av organotinn i Alna
Det ble ikke funnet tinnorganiske forbindelser på partikulær del av vinterprøvene i
konsentrasjoner over deteksjonsgrensene. Det ble detektert DBT (0,005 µg/l) og MBT
(0,009 µg/l) i sommerprøvene (figur 17).
µg/l
0,10
0,08
0,06
0,04
0,02
0,00
Organotinn i Alna sommeren 2005
DBT MBT TBT TPT Sum
organotinn
Figur 17. Konsentrasjonen av organotinn i Alna. DBT: dibutyltinn, MBT: monobutyltinn, TBT:
tributyltinn, TPT: trifenyltinn.
Dato: 31.01.06 Side 37 : 65 Rapport nr:05-054 Versjon: 1

aquateam
3.6.4. Tilførsler av organotinn fra elvene
Tilførslene av partikulært bundet organotinn i g/dag via Akerselva, Hovinbekken og Alna over
året er sammenstilt i Tabell 14. Det ble ikke analysert for løst organotinn, da de passive
prøvetakerne ikke er utviklet for slike forbindelser.
Tabell 14. Stipulerte tilførsler av partikulært bundet organotinn via Akerselva, Hovinbekken og
Alna i løpet av et år
Parameter
Vinter: Tilførsler
i løpet av 5
måneder (kg) 1)
Vår: Tilførsler i
løpet av 2
måneder (kg) 1)
Sommer:
Tilførsler i
løpet av 3
måneder (kg)
Høst: Stip.
tilførsler i løpet
av 2 måneder
(kg) 1)
Sum tot for
ett år (kg)
Dibutyltinn
(DBT) 0,026-0,186 0,410 0,410 0,410 1,26-1,4
Monobutyltinn
(MBT) 0,041-0,201 0,898 0,898 0,898 2,7-2,9
Tributyltinn
(TBT) 0,254-0,316 0,026 0,026 0,026 0,32-0,39
Trifenyltinn
(TPT)

aquateam
Tabell 16. Resultater fra analyse av alkylfenoler i Akerselva, Hovinbekken og Alna. Stikkprøve
tatt 02.05.05
Parameter Konsentrasjon av alkylfenoler (ng/l)
Akerselva Hovinbekken Alna
Bisfenol A 46 402 242
4-n-nonylfenol

aquateam
Figur 18. Arealet som inngår i beregningen
I figuren er grenselinjen for nedbørfeltet markert med svart heltrukket linje. Trafikkarealene er
lys blå, hustak er blå og øvrig areal er hvitt.
Arealet av de ulike arealkategoriene er som følger:
Veiarealer veiarealer(lys blå) : 33 ha
Husarealer (mørk blå): 58 ha
Annet areal (hvitt): 173 ha
Dato: 31.01.06 Side 40 : 65 Rapport nr:05-054 Versjon: 1

aquateam
4.2. Valg av sjablongverdier for forurensningskonsentrasjon
For å finne representative sjablongverdier for forurensningskonsentrasjon er det benyttet
ulike referanser. I tabell i tabell 18 er det gitt en oversikt over forurensningskonsentrasjonen i
overvann fra noen norske litteraturkilder. Tabell 19 viser relevante sjablongverdier.
Tabell 18. Forurensningskonsentrasjonen i overvann – norske undersøkelser
Referanse
Storhaug
1995
Storhaug
1995
Storhaug
1995
Storhaug
1996
Storhaug
1996
Åstebøl og
Coward 2004
E6
Område Vestli Vika
11 hustak
i Oslo
Schous
plass,
Oslo
Gen.
Ruges
vei, Oslo
Skullerudkrysset
mai. 03apr.
04
Pb (µg/l) 9,7 18,8 - 22 1 17,1
Cu (µg/l) 50 120 - 27 6 86
Zn (µg/l) 50 180 - 100 19 273
Cd (µg/l) 0,34 1,28 0,25 – 0,8 0,5 0,3 0,21
Cr (µg/l) - - - 15 1 -
Ni (µg/l) - - - 7 2 -
Hg (µg/l) 0,07 0,06 - - - -
PAH (µg/l) - - - 1,2 0,5 1,77
PCB (µg/l) - - - - - -
-: ingen resultater
Tabell 19. Sjablongverdier for forurensningskonsentrasjonen i overvann
Referanse
Larm,
2005
Larm,
2005
Larm,
2005
Lindholm
2003
Type
areal
StormTac
Veier ÅDT
30.000 1)
StormTac
Parkeringsplasser
1)
StormTac
Blandet
sentrumsområde
1)
Anbefalte
verdier i
overvann,
Sentrumsområder
Pb (µg/l) 31 30 40 20
Cu (µg/l) 72 40 22 30
Zn (µg/l) 197 140 140 140
Cd (µg/l) 0,44 0,45 1 0,5
Cr (µg/l) 5 15 5 5
Ni (µg/l) 4,4 4 8,5 10
Hg (µg/l) 0,1 0,1 0,1 0,1
PAH (µg/l) 1,5 1,7 0,6 0,6
PCB (µg/l) 2) 2) 2) 0,01
1) StormTac-modellen inneholder sjablongverdier for en rekke andre arealtyper,
de som er nevnt i tabellen er de mest relevante for denne beregningen
2) Ingen verdi
I pkt 2.6.1 er det redegjort for problemene som er knyttet til å få representative verdier for
forurensningskonsentrasjonen i overvann. Verdiene som er referert i tabell 18 varierer
betydelig. StormTac modellen (Larm, 2005) bygger på en lang rekke undersøkelser og er
vurdert som svært representativ. De anbefalte verdiene til Lindholm (2003) bygger på en
Dato: 31.01.06 Side 41 : 65 Rapport nr:05-054 Versjon: 1

aquateam
vurdering av blant annet verdiene i StormTac. Verdiene fra undersøkelsene i Vika (Storhaug,
1995) og Schous plass (Storhaug, 1996) bør også være representative for nedbørfeltet som
det skal gjøres beregninger for i dette prosjektet.
Det er imidlertid problematisk å finne relevante sjablongverdier for konsentrasjonen av PCB i
overvann. I en amerikansk undersøkelse som er omtalt på Internett, er det referert til
”maximum PCB concentration in storm water = 1,0 · 10 -6 grams per l”, dvs. 1 µg/l. I en
undersøkelse i Macomb County Michigan (også omtalt på Internett), er det tatt prøver av
overvannet i et byområde i en regnværsperiode, og PCB konsentrasjonen varierte mellom
0,78 og 4,9 µg/l. Disse verdiene anses imidlertid som lite overførbare til våre forhold fordi det
er knyttet usikkerhet til om kildene for PCB også er relevante hos oss.
Vi har vært i kontakt med Thomas Larm som har utviklet StormTac modellen, og som også
ajourfører den tilhørende databasen med sjablongverdier (Larm, 2005). Han har ikke
registrert overvannsundersøkelser der det er analysert for PCB. StormTac modellen har
derfor ingen sjablongverdier for PCB.
Høsten 2004 ble det samlet inn sedimentprøver fra 64 sandfang nær havnebassenget i
Bergen (Jartun et.al., 2004). I denne undersøkelsen ble det påvist PCB i 59 av de 64
prøvene. Konsentrasjonen i prøvene varierte fra 0,2 til 704 µg/kg TS med en middelverdi på
91,8 µg/kg TS. Som kilder for PCB nevnes husfasader og asfaltdekke.
I Drammen ble det tatt prøver fra 12 punkter på overvannsnettet (Olsen og Pettersen, 2005),
og i to punkter ble det påvist PCB konsentrasjoner som lå høyere enn deteksjonsgrensen
(hhv, 160 µg/kg TS og 260 µg/kg TS).
Ingen av disse undersøkelsene omfatter PCB-konsentrasjonen i overvannet.
Det skal gjennomføres prøvetaking av overvann i Oslo for analyse av PCB og bromerte
flammehemmere men pr. i dag (november 2005) foreligger ingen data fra denne
undersøkelsen (Lindholm, 2005). Den anbefalte verdien på 0,01 µg/l (Lindholm, 2003) er
derfor den eneste sjablongverdien som vi kjenner til, og i den etterfølgende beregningen vil
denne bli benyttet.
4.3. Beregningsgrunnlag
For å kunne beregne forurensningsmengden i nedbørfeltet har vi valgt å ta utgangspunkt i to
arealkategorier:
Veiarealer: Alle arealer som er markert med lys blå farge på figur 19. For denne
arealkategorien er sjablongverdiene fra StormTac for veier med ÅDT 30.000 benyttet. Det er
vurdert slik at ÅDT for de aktuelle trafikkarealene vil variere og de nevnte sjablongverdiene
gir uttrykk for en sannsynlig middelverdi.
Totalt areal: 33 ha
Andel deltakende tette flater (a): 0,95
Sentrumsarealer: Alle arealer som er markert med mørk blå eller hvitt på figur 19. For dette
arealet benyttes de anbefalte verdiene for sentrumsområder (Lindholm, 2003). Disse
verdiene gir uttrykk for et blandet arealbruk som er typisk for et sentrumsområde. De
anbefalte verdiene ligger i samme størrelsesorden som resultatene fra Schous plass
(Storhaug 1996)
Totalt areal: 231 ha Årsnedbør i Oslo: 763 mm
Andel deltakende tette flater (a): 0,90 Fordamping fra tette flater: 75 mm
Dato: 31.01.06 Side 42 : 65 Rapport nr:05-054 Versjon: 1

aquateam
4.4. Beregnet forurensningstransport
I tabell 20 er forurensningstransporten beregnet med utgangspunkt i beregningsgrunnlaget
fra pkt 4.3
Tabell 20. Sjablongverdier og beregnede transporterte mengder
Para-
Konsentrasjoner Transporterte mengder
meter
Veiaraler
Sentrumsområder
Veiaraler
Sentrumsområder
Totalt
Pb µg/l 31 20 kg/år 7 29 36
Cu µg/l 72 30 kg/år 16 43 59
Zn µg/l 197 140 kg/år 43 200 243
Cd µg/l 0,44 0,5 g/år 95 715 810
Cr µg/l 5 5 kg/år 1 7 8
Ni µg/l 4,4 10 kg/år 1 14 15
Hg µg/l 0,1 0,1 g/år 22 143 165
PAH µg/l 1,5 0,6 g/år 324 858 1182
PCB µg/l 0,01 0,01 g/år 2 14 16
Usikkerheten i den beregnede transporten er vanskelig å fastslå, og ut fra det som tidligere
er sagt er den beregnede transporten av PCB mest usikker. Det er et klart behov for å
framskaffe konsentrasjonsdata for organiske miljøgifter i overvann, spesielt gjelder dette
PCB, TBT og bromerte flammehemmere.
Dato: 31.01.06 Side 43 : 65 Rapport nr:05-054 Versjon: 1

5. Summen av tilførsler
Summen av tilførsler fra elvene og fra overvann utenom elvene er som vist i tabell 21.
aquateam
Tabell 21. Stipulerte tilførsler av tungmetaller, PAH og PCB til Oslo indre havn via overvann og
elvene Akerselva, Hovinbekken og Alna i løpet av et år.
Parameter
Transporterte mengder (kg/år)
Veiaraler
Sentrumsområder
Alle Elvene Sum
Pb 7 29 286 322
Cu 16 43 627 686
Zn 43 200 3897 4140
Cd 0,095 0,715 10,2 11
Cr 1 7 196 204
Ni 1 14 139 154
Hg 0,022 0,143 1,1 1,3
PAH 0,324 0,858 6,7-15 7,9-15
PCB 0,002 0,014 0,59 0,6
Tilførslene fra overvann utenom elvene utgjør fra 3 til 15 prosent av totalverdiene, i snitt
8,6% (figur 19).
Prosentandel av totaltransport (%)
100
90
80
70
60
50
40
30
20
10
0
Med overvann
Med elver
Pb Cu Zn Cd Cr Ni Hg PAH PCB
Figur 19. Prosentvise tilførsler fra elver og overvann utenom elvene
Dato: 31.01.06 Side 44 : 65 Rapport nr:05-054 Versjon: 1

6. Sedimentasjon
aquateam
Det forventes at en betydelig del av de miljøgiftene som er bundet til partikler sedimenterer i
Bekkelagsbassenget. Det foreligger ikke data for hvor stor del av utslippene fra overvann
utenom elvene som er partikulært bundet, men det forutsettes at prosentandelen partikulært
bundet er om lag den samme som for elvene, dvs. i størrelsesorden 65-100%. Tabell 22
viser mengdene av de ulike stoffene pr. år som er partikkelbundet.
Tabell 22. Stipulerte tilførsler av partikulært bundne tungmetaller, PAH og PCB til Oslo indre
havn via overvann og elvene Akerselva, Hovinbekken og Alna i løpet av et år.
Param %partik- Transporterte mengder partikulært bundet (kg/år)
Sum
eter kelbundet
Akerselva
Hovinbekk
en
Alna
Sum
elvene
Overvann
(kg/år)
As 85 4,60 2,48 15,6 22,6 - 22,7 1)
Pb 85 73 28 143 244 32 276
Cu 79 192 74 229 496 46 541
Zn 77 1354 192 1454 3000 188 3188
Cd 64 2,3 0,39 3,9 6,6 0,4 7,0
Cr 91 29,3 19,7 133 182 4,5 187
Ni 66 8,7 9,7 74,4 92,8 9,2 102
Hg 87 0,39 0,03 0,50 0,92 0,2 1,12
PAH 2)
100 2) 1,8 - 4 0,6-1 4,3 - 9 6,7- 14 1,2 7,9- 15
PCB 93 0,4 0,04 0,2 0,6 0,01 0,6-0,7
Organisk
tinn
2)
100
3,3-4,1

aquateam
Et regneeksempel kun basert på partikkelstørrelse og vannhastighet er vist i det følgende:
Regneeksempel:
Generelt gjelder at små partikler < 20 µm sjelden vil sedimentere, mens alle partikler >600µm
vil sedimentere uansett vannhastighet. Figur 20 viser sammenhengen mellom strømhastighet,
kornstørrelse og sedimentering (Hjulstrøm’s diagram). Jo lavere strømhastigheten er, jo
større er sedimentasjonen.
Det er målt ulike strømhastigheter i Bekkelagsbassenget. DNV (Nøland og andre, 2004) har
angitt strømhastigheten 2 m over bunnen i Bjørvika til å være 0 -12 cm/s, med gjennomsnitt
3,6 cm/s. 65% av målingene viste strømhastighet i området 1-5 cm/s. NIVA (Molvær og
andre, 2002) har målt strømhastigheten i Bjørvika på 4,5 m dyp til 0-16 cm/s med
gjennomsnitt 1,6 cm/s. 90% av målingene viste < 3 cm/s.
I våre beregninger benytter vi 1,6 m/s for å vurdere hvor stor del av partiklene fra elvene som
vil sedimentere i området. Partikler < 250 µm vil da transporteres ut i fjorden og vil ikke
sedimentere i havneområdet. Ut fra partikkelstørrelsesfordelingen i de tre elvene (figur 5, kap.
3.2) beregnes hvor stor del av partiklene som sedimenteres i bassenget og hvor stor del av
miljøgiftene dette utgjør (tabell 23).
Figur 20. Hjulstrøms diagram (Selmer Olsen, 1976).
Tabell 23. Stipulert andel av partikkelvolumet (%) som sedimenterer i Bekkelagsbassenget.
Dato
Akerselva Hovinbekken Alna
mg TSS/l % sed mg TSS/l % sed mg TSS/l % sed
Vinteren 2004 4 30 34 30 16 7
Våren 2005 2 15 36 15 36 5-15
Sommeren 2005 17 5-10 20 20 60 5-10
I følge denne beregningsmetoden vil mesteparten av det partikulære materialet (70-95%) som
oppfanges ved prøvetaking i elvene transporteres ut i fjorden og ikke sedimentere i Oslo indre
havn. Hvor mye dette utgjør for de enkelte miljøgiftene er ikke kjent, men det kan forventes en
høyere binding til små enn til større partikler, slik at den andelen av miljøgifter som
sedimenteres forventes å være enda lavere enn andelen av partikulært materiale som
sedimenteres.
Dette er imidlertid et regneeksempel kun basert på partikkelstørrelse og vannhastighet i
Bekkelagsbassenget. Man må forvente at det i flomperioder vil vaskes ut større mengder
partikler fra elvene som ender opp i Oslo Indre havn.
Dato: 31.01.06 Side 46 : 65 Rapport nr:05-054 Versjon: 1

aquateam
En del av tungmetallene kommer fra naturlige prosesser i berggrunnen og er ikke
menneskeskapte. En sammenlikning av vannkvalitetsdata på referansestasjonene og på
stasjoner nær utløpet indikerer at en viss andel av de målte konsentrasjonene nederst i
vassdragene kan skyldes naturgitte forhold. Vi har imidlertid begrenset med data fra
referansestasjonene, slik at det ikke er mulig å angi % menneskeskapte tilførsler for hver av
de aktuelle parametrene. Det er imidlertid vel kjent at bergarter i Oslo-området kan avgi en
del tungmetaller, spesielt kobber, kadmium, nikkel og sink (Hem, 2005), slik at det antas at
en betydelig del av tilførsel av disse stoffene skyldes forhold i grunnen. Disse stoffene kan
komme ut i elvene ved vanlig avrenning, eller tilførsler kan skyldes byggearbeider eller
avrenning fra massedeponier. Det finnes også en del gamle kobber-, jern- og sølvgruver i
området (Wold, 2006).
For å få en pekepinn på betydningen av elvetilførslene i forhold til totale tilførsler er det sett
på forholdet mellom årlige tilførsler av partikulært bundne miljøgifter og data for målt
konsentrasjon av miljøgifter i Oslo havn (tabell 24).
Tabell 24. Forholdet mellom årlige tilførsler av partikulært bundne miljøgifter og målte
konsentrasjoner av miljøgifter i Oslo havn.
Parameter
Konsentrasjon i sediment (µg/g)
1992 1 )
2004 1)
Transporterte
mengder
partikulært
bundet (kg/år)
As

7. Referanser
aquateam
Eggen, T., Stuanes, A., Muniz, I., Amundsen, C.E. og Sverdrup, L. (2003): TBT i forurensede
sedimenter. Utlekking og toksisitet overfor jordlevende organismer. Jordforsk rapport nr.
68/03.
Gjessing, E.T. (1975): Physical and chemical characteristics of aquatic humus. Ann Arbor
science, Michigan.
Hem, L.J. (2005): Informasjon om innhold av tungmetaller i avrenningsvann fra alunskifer
(pers. medd.)
Jartun,M., Volden,T. og Ottesen, R.T. (2005) ”PCB-innhold” i sandfangmasser i Bergen –
foreløpige resultater, Prosjektnotat
Larm, T. (2005) www.StormTac.com
Larm, T. (2005) Personlig kommunikasjon, september 2005
Lindholm, O. (2003) ”Forurensninger i urbant overvann”, Vann nr. 4, 2003. 38 årgang
Lindholm,O. (2005) Personlig kommunikasjon, august og november 2005
Molvær, J., Magnusson, J. og Muniz, I.P. (2002): E18 mellom Festningstunnelen og
Ekebergtunnelen, etappe 1. Detalj- og reguleringsplan. Vannkvalitet og hensyn til
naturmiljøet. NIVA rapport løpenr. 4485-2002.
Nesse, E. (2005) ”Avrenning av miljøgifter fra tette flater i Drammen og Lier til Drammensfjorden,
Hovedoppgave ved Institutt for geologi og bergteknikk, NTNU, 2004
Nøland, S.A., Rudberg, A. Og Bakke, S.M. (2004): Forundersøkelse på to
disponeringsalternativer for rene masser fra Bjørvika; Ursvik/Hellvik og området utenfor
Bjørvika. DNV rapport 2004-0870.
Olsen, M.N. og Pettersen, A. (2005) ”Avrenning fra tette flater til Drammensfjorden”, Teknisk
notat fra NGI, prosjekt 20041208 Tiltaksplan for forurenset sjøbunn i Drammensfjorden
Selmer Olsen, R. (1976): Ingeniørgeologi del I: Generell geologi. Tapir.
Storhaug, R. (1995) ”Sluttrapport for Kadmiumprosjektet, undersøkelse av tilførselen av
kadmium til OVA’s ledningsnett”, Aquateam-rapport 95-006, O-94021
Storhaug, R. (1996) ”Kartlegging av miljøgifter i overvann”, Aquateam-rapport 96-087, O-
95039
Stuer-Lauridsen, F. (2005): Review of passive accumulation devices for monitoring organic
micropollutants in the aquatic environment. Environmental Pollution (in press).
Weideborg, M. (2005): Upubliserte data vedrørende sammenhengen mellom log Pow og
oppkonsentrering av organiske stoffer i passive prøvetakere.
Dato: 31.01.06 Side 48 : 65 Rapport nr:05-054 Versjon: 1

aquateam
Weideborg, M., Kelley, A.E., and Vik, E.A. (2001): Experiences from use of passive samplers
in monitoring of trace metals and organic pollutants in freshwater bodies. SIL Congress
Melbourne 04.02-09-02 2001. Verh. Internat. Verein. Limnol 28, 1121-1127.
Wold, T. (2004): Vannkvalitetsdata og vannføringsdata for Alna og Hovinbekken 2004. Vann-
og avløpsetaten i Oslo.
Wold, T. (2005): Vannføringsdata for Akerselva 2004. Vann- og avløpsetaten i Oslo.
Wold, T. (2006): Kommentarer til utkast av rapporten. E-post 25.01.06
Åstebøl, S.O. og Coward, J.E. (2004) ”Overvåking av rensebasseng for overvann fra E6
Skullerudkrysset i Oslo, 2003 – 2004, Utbyggingsavdelingen, Vegdirektoratet, UTB 2005/02
Dato: 31.01.06 Side 49 : 65 Rapport nr:05-054 Versjon: 1

Vedlegg 1. Rådata fra kjemiske analyser vinteren 2004
aquateam
Tabell V 1.1 Konsentrasjon av bromerte flammehemmere i Akerselva, Alna og Hovinbekken.
Ankomstdato Merking Analyse Resultat Enhet
08.12.2004 Akerselva Hexabromcyklododekan

Ankomstdato Merking Analyse Resultat Enhet
08.12.2004 Alna PBDE 28

Tabell V 1.3 Partikulært PAH, PCB og organisk tinn i Akerselva, Hovinbekken og Alna.
aquateam
Akerselva Hovinbekken Alna
Målt Beregnet Målt Beregnet Målt Beregnet
Stoff
(µg/filter) (µg/l) (µg/filter) (µg/l) (µg/filter) (µg/l)
Acenaften

Tabell V 1.4 Løste metaller i Akerselva, Hovinbekken og Alna.
Vinterprøver 2004 Metaller, oppkonsentrasjonsfaktor kons. vann = mengde disk/2,654
aquateam
Blank Akerselva Hovinbekken Alna
Målt Målt Beregnet Målt Beregnet Målt Beregnet
Stoff (µg/disk) (µg/disk) (µg/l)
(µg/disk) (µg/l) (µg/disk) (µg/l)
As 0,34 0,63 0,109 0,28 0 0,92 0,219
Pb 2,2 7,8 2,110 3 0,301 5,7 1,319
Cd 0,22 0,45 0,087 0,29 0,027 0,85 0,2379
Cu 160 150 0 180 7,53 180 7,536
Cr 2,2 4,3 0,791 2,5 0,113 3,1 0,339
Ni 3,5 3 0 2,9 0 16 4,710
Zn 50 120 26,38 83 12,43 270 82,89
Hg 0,0001 0,0002 0,0001 0,0002 0,0008 0,0015 0,0011
Tabell V 1.5 Partikulære metaller (Filtrerte vannmengder: Akerselva: 2,94 l, Hovinbekken:2,95 l,
Alna:2,92 l).
Vinterprøver 2004 Metaller
Akerselva Hovinbekken Alna
Beregnet Målt Beregnet Målt Beregnet
Stoff Målt (µg/filter) (µg/l) (µg/filter) (µg/l) (µg/filter) (µg/l)
As 0,2 0,068 2,4 0,81 0,78 0,27
Pb 2,6 0,88 22 7,46 5,8 1,99
Cd 0,052 0,018 0,32 0,108 0,17 0,058
Cu 4,4 1,50 60 20,3 13 4,45
Cr 1,8 0,61 16 5,4 8,4 2,88
Ni 1,2 0,41 9,2 3,1 3,4 1,166
Zn 15 5 140 47 56 19,2
Hg
-
-
0,009
0,005
Dato: 31.01.06 Side 53 : 65 Rapport nr:05-054 Versjon: 1

Vedlegg 2. Rådata fra partikkelanalyser vinteren 2004
aquateam
Tabell V 2. Rådata fra partikkelanalyser (partikkelmengde og fordeling). Alna, Akerselva og
Hovinbekken, Blandprøve 29. november – 6. desember 2004.
Partikkeldiameter
(µm)
Alna Akerselva Hovinbekken
Størrelsesfordeling
(%)
Kumulativ
størrelsesfordeling
(%)
Størrelsesfordeling
(%)
Kumulativ
størrelsesfordeling
(%)
Størrelsesfordeling
(%)
Kumulativ
størrelsesfordeling
(%)
0,5757 0,01476 0,01476 0,00495 0,00495 0,00818 0,00818
0,6707 0,0283 0,04306 0,00918 0,01413 0,01553 0,02371
0,7813 0,03979 0,08285 0,01226 0,02639 0,0215 0,04521
0,9103 0,04745 0,1303 0,01446 0,04085 0,02494 0,07015
1,0604 0,05495 0,18525 0,01731 0,05816 0,02829 0,09844
1,2354 0,06266 0,24791 0,02168 0,07984 0,03177 0,13021
1,4393 0,07145 0,31936 0,02877 0,10861 0,03591 0,16612
1,6767 0,08266 0,40202 0,04 0,14861 0,04149 0,20761
1,9534 0,09786 0,49988 0,05696 0,20557 0,04941 0,25702
2,2757 0,1188 0,61868 0,08135 0,28692 0,06069 0,31771
2,6512 0,14716 0,76584 0,11451 0,40143 0,0763 0,39401
3,0887 0,18306 0,9489 0,15458 0,55601 0,09575 0,48976
3,5983 0,22558 1,17448 0,19816 0,75417 0,11785 0,60761
4,192 0,27596 1,45044 0,2455 0,99967 0,14358 0,75119
4,8837 0,33434 1,78478 0,29369 1,29336 0,1726 0,92379
5,6895 0,40135 2,18613 0,33953 1,63289 0,20464 1,12843
6,6283 0,47668 2,66281 0,38062 2,01351 0,23884 1,36727
7,7219 0,56357 3,22638 0,41616 2,42967 0,27545 1,64272
8,996 0,66598 3,89236 0,44853 2,8782 0,31475 1,95747
10,4804 0,79027 4,68263 0,48193 3,36013 0,35751 2,31498
12,2096 0,94536 5,62799 0,52175 3,88188 0,40493 2,71991
14,2242 1,14329 6,77128 0,57677 4,45865 0,4602 3,18011
16,5712 1,39626 8,16754 0,65604 5,11469 0,52769 3,7078
19,3055 1,71771 9,88525 0,7718 5,88649 0,61505 4,32285
22,4909 2,11823 12,00348 0,93767 6,82416 0,73327 5,05612
26,2019 2,60432 14,6078 1,16864 7,9928 0,89702 5,95314
30,5252 3,17413 17,78193 1,47855 9,47135 1,1238 7,07694
35,5618 3,81378 21,59571 1,88009 11,35144 1,43166 8,5086
41,4295 4,49574 26,09145 2,38176 13,7332 1,8353 10,3439
48,2654 5,17779 31,26924 2,9779 16,7111 2,34246 12,68636
56,2292 5,8023 37,07154 3,64472 20,35582 2,94544 15,6318
65,507 6,3154 43,38694 4,33548 24,6913 3,6263 19,2581
76,3157 6,66005 50,04699 4,97075 29,66205 4,33865 23,59675
88,9077 6,81202 56,85901 5,4611 35,12315 5,01918 28,61593
103,5775 6,79237 63,65138 5,7407 40,86385 5,59864 34,21457
120,6678 6,66517 70,31655 5,77949 46,64334 6,01014 40,22471
140,578 6,05677 76,37332 5,58521 52,22855 6,21839 46,4431
163,7733 5,30342 81,67674 5,26844 57,49699 6,25251 52,69561
190,7959 4,49945 86,17619 4,91166 62,40865 6,16417 58,85978
222,2773 3,70999 89,88618 4,59639 67,00504 6,01403 64,87381
258,953 2,97015 92,85633 4,3576 71,36264 5,85409 70,7279
301,68021 2,28837 95,1447 4,16849 75,53113 5,57359 76,30149
351,45749 1,69637 96,84107 4,21595 79,74708 5,21835 81,51984
Dato: 31.01.06 Side 54 : 65 Rapport nr:05-054 Versjon: 1

Partikkeldiameter
(µm)
Alna Akerselva Hovinbekken
Størrelsesfordeling
(%)
Kumulativ
størrelsesfordeling
(%)
Størrelsesfordeling
(%)
Kumulativ
størrelsesfordeling
(%)
Størrelsesfordeling
(%)
aquateam
Kumulativ
størrelsesfordeling
(%)
409,44791 1,22787 98,06894 4,32622 84,0733 4,80147 86,32131
477,00681 0,87279 98,94173 4,33192 88,40522 4,2728 90,59411
555,71301 0,61277 99,5545 4,10149 92,50671 3,62565 94,21976
647,40558 0,35276 99,90726 3,54366 96,05037 2,84603 97,06579
754,22748 0,09274 100 2,60233 98,6527 1,95171 99,0175
878,67499 0 100 1,3473 100 0,98251 100,00001
Alna Akerselva Hovinbekken
obs 15,2 6,7 19,6
conc vol% 0,0055 0,008 0,0295
d 0.1(µm) 20 3,1 41
d 0.5(µm) 76 130 150
d 0.9(µm) 230 500 480
Dato: 31.01.06 Side 55 : 65 Rapport nr:05-054 Versjon: 1

Vedlegg 3. Rådata fra kjemiske analyser våren 2005
aquateam
Tabell V 3.1 Løste PCB i Akerselva, Hovinbekken og Alna.
Blank Akerselva
Bereg-
Hovinbekken Alna
Oppkon
net
Beregnet
Parameter
log
Pow
s-faktor
1)
µg/disk µg/disk
vannkon
s. µg/l µg/disk
vannkons
µg/l µg/disk
Dato: 31.01.06 Side 56 : 65 Rapport nr:05-054 Versjon: 1
Beregnet
vannkons
µg/l
Sum PAH(16) 1267 1165 0,477 17514 60 1400 2,1
PCB101 6 20 i.p. i.p i.p i.p i.p 0,0005 0,000025
PCB 118 6 20 i.p i.p i.p i.p i.p 0,0004 0,00002
PCB 138 6 20 i.p i.p i.p i.p i.p 0,0005 0,000025
PCB 153 6 20 0,0006 0,0009 0,000015 0,0007 0,000005 0,0006 i.p
PCB 180 6 20 i.p i.p i.p i.p i.p 0,0002 0,00001
PCB 28 6 20 0,0007 0,0008 0,000005 0,0009 0,00001 0,0008 0,000005
PCB52 6 20 0,003 0,003 i.p 0,003 i.p 0,003 i.p
PCB (7)
Totalsum 6 20 0,0043 0,0047 0,00002 0,0046 0,000015 0,006 0,000085
i.p: ikke påvist (ikke integrerbar topp)
1) Oppkonsentreringsfaktor er (µg/disk) / (µg/l vann)
Tabell V 3.2 Partikulært PAH, PCB og organisk tinn i Akerselva, Hovinbekken og Alna
Stoff (minverdier) Akerselva Hovinbekken Alna
Målt Beregnet Målt Beregnet Målt Beregnet
µg/filter µg/l µg/filter µg/l µg/filter µg/l
Acenaften

aquateam
Stoff (minverdier) Akerselva Hovinbekken Alna
Målt Beregnet Målt Beregnet Målt Beregnet
µg/filter µg/l µg/filter µg/l µg/filter µg/l
PCB 153

Vedlegg 4. Rådata fra partikkelanalyser våren 2005
aquateam
Tabell V 4.1 Rådata fra partikkelanalyser (partikkelmengde og fordeling). Alna, Akerselva og
Hovinbekken, Blandprøve 5-11 april 2005.
Alna Akerselva Hovinbekken
Kumulativ
størrelsesfordeling
(%)
Størrelsesfordeling
(%)
Kumulativ
størrelsesfordeling
(%)
Størrelsesfordeling
(%)
Kumulativ
størrelsesfordeling
(%)
Partikkeldia Størrelses
meter (µm) fordeling (%)
0,5757 0,03276 0,03276 Result Cumulative 0,01975 0,01975
0,6707 0,06381 0,09657 0,03534 0,03534 0,03826 0,05801
0,7813 0,09173 0,1883 0,06886 0,1042 0,05454 0,11255
0,9103 0,11155 0,29985 0,09913 0,20333 0,06498 0,17753
1,0604 0,13041 0,43026 0,12176 0,32509 0,07467 0,2522
1,2354 0,14811 0,57837 0,14377 0,46886 0,08339 0,33559
1,4393 0,16565 0,74402 0,16535 0,63421 0,09174 0,42733
1,6767 0,18533 0,92935 0,18788 0,82209 0,10113 0,52846
1,9534 0,21048 1,13983 0,21394 1,03603 0,11356 0,64202
2,2757 0,24513 1,38496 0,24693 1,28296 0,13139 0,77341
2,6512 0,29368 1,67864 0,29049 1,57345 0,15699 0,9304
3,0887 0,36046 2,0391 0,34812 1,92157 0,19263 1,12303
3,5983 0,44918 2,48828 0,42266 2,34423 0,24004 1,36307
4,192 0,56285 3,05113 0,51555 2,85978 0,30022 1,66329
4,8837 0,7041 3,75523 0,62707 3,48685 0,37407 2,03736
5,6895 0,87375 4,62898 0,75737 4,24422 0,46186 2,49922
6,6283 1,07072 5,6997 0,90455 5,14877 0,56318 3,0624
7,7219 1,29566 6,99536 1,06547 6,21424 0,67955 3,74195
8,996 1,54833 8,54369 1,2413 7,45554 0,81347 4,55542
10,4804 1,82871 10,3724 1,43424 8,88978 0,96921 5,52463
12,2096 2,13904 12,51144 1,64877 10,53855 1,15382 6,67845
14,2242 2,48357 14,99501 1,89226 12,43081 1,37682 8,05527
16,5712 2,86672 17,86173 2,17262 14,60343 1,6484 9,70367
19,3055 3,29205 21,15378 2,49413 17,09756 1,97804 11,68171
22,4909 3,75877 24,91255 2,85456 19,95212 2,37189 14,0536
26,2019 4,2566 29,16915 3,24073 23,19285 2,82817 16,88177
30,5252 4,76513 33,93428 3,62329 26,81614 3,33613 20,2179
35,5618 5,25134 39,18562 3,96162 30,77776 3,87316 24,09106
41,4295 5,67052 44,85614 4,20979 34,98755 4,40355 28,49461
48,2654 5,98128 50,83742 4,32122 39,30877 4,88732 33,38193
56,2292 6,1548 56,99222 4,26707 43,57584 5,27685 38,65878
65,507 6,2026 63,19482 4,0505 47,62634 5,54219 44,20097
76,3157 6,16709 69,36191 3,71345 51,33979 5,6545 49,85547
88,9077 5,6986 75,06051 3,33512 54,67491 5,6137 55,46917
103,5775 5,075 80,13551 3,01602 57,69093 5,43937 60,90854
120,6678 4,34957 84,48508 2,84135 60,53228 5,15669 66,06523
140,578 3,58187 88,06695 2,85325 63,38553 4,8035 70,86873
163,7733 2,82722 90,89417 3,05314 66,43867 4,39744 75,26617
190,7959 2,16398 93,05815 3,4054 69,84407 3,935 79,20117
222,2773 1,63069 94,68884 3,86288 73,70695 3,50979 82,71096
258,953 1,24217 95,93101 4,24827 77,95522 3,14924 85,8602
301,68021 0,97109 96,9021 4,30539 82,26061 2,83644 88,69664
351,45749 0,78602 97,68812 3,9863 86,24691 2,5564 91,25304
Dato: 31.01.06 Side 58 : 65 Rapport nr:05-054 Versjon: 1

aquateam
Alna Akerselva Hovinbekken
Kumulativ
størrelsesfordeling
(%)
Størrelsesfordeling
(%)
Kumulativ
størrelsesfordeling
(%)
Størrelsesfordeling
(%)
Kumulativ
størrelsesfordeling
(%)
Partikkeldia Størrelses
meter (µm) fordeling (%)
409,44791 0,66143 98,34955 3,42955 89,67646 2,31025 93,56329
477,00681 0,55322 98,90277 2,87193 92,54839 2,0321 95,59539
555,71301 0,45268 99,35545 2,39994 94,94833 1,73748 97,33287
647,40558 0,33377 99,68922 2,04997 96,9983 1,32681 98,65968
754,22748 0,21486 99,90408 1,56711 98,56541 0,89559 99,55527
878,67499 0,09595 100,00003 1,00057 99,56598 0,44471 99,99998
Obs
conc vol%
Alna Akerselva Hovinbekken
32,5 5
32,1
0,0169
0,0023
0,0262
d 0.1(µm) 10,18 9,99 16,99
d 0.5(µm) 47,26 61,89 76,61
d 0.9(µm) 155,38 357,11 325,49
Tabell V 4.2 Rådata fra partikkelanalyser (partikkelmengde og fordeling). Alna, Akerselva og
Hovinbekken, Blandprøve 12-18 april 2005.
Størrelsesfordeling
(%)
Alna Akerselva Hovinbekken
Kumulativ
størrelsesfordeling
(%)
Størrelsesfordeling
(%)
Kumulativ
størrelsesfordeling
(%)
Størrelsesfordeling
(%)
Kumulativ
størrelsesfordeling
(%)
Partikkeldia
meter (µm)
0,5757 0,02812 0,02812 0,02108 0,02108 0,01879 0,01879
0,6707 0,05515 0,08327 0,04172 0,0628 0,03753 0,05632
0,7813 0,08028 0,16355 0,06154 0,12434 0,05636 0,11268
0,9103 0,10205 0,2656 0,07914 0,20348 0,07806 0,19074
1,0604 0,12415 0,38975 0,09647 0,29995 0,10133 0,29207
1,2354 0,14745 0,5372 0,11347 0,41342 0,12789 0,41996
1,4393 0,17371 0,71091 0,13049 0,54391 0,15968 0,57964
1,6767 0,20562 0,91653 0,1483 0,69221 0,1989 0,77854
1,9534 0,24656 1,16309 0,16816 0,86037 0,24791 1,02645
2,2757 0,30027 1,46336 0,19172 1,05209 0,309 1,33545
2,6512 0,37037 1,83373 0,221 1,27309 0,38411 1,71956
3,0887 0,45974 2,29347 0,25828 1,53137 0,47406 2,19362
3,5983 0,56996 2,86343 0,30582 1,83719 0,57824 2,77186
4,192 0,70208 3,56551 0,36563 2,20282 0,6961 3,46796
4,8837 0,85611 4,42162 0,43918 2,642 0,82571 4,29367
5,6895 1,02963 5,45125 0,52661 3,16861 0,9619 5,25557
6,6283 1,21935 6,6706 0,62606 3,79467 1,09925 6,35482
7,7219 1,42369 8,09429 0,73342 4,52809 1,2331 7,58792
8,996 1,64086 9,73515 0,84209 5,37018 1,35823 8,94615
10,4804 1,87016 11,60531 0,9443 6,31448 1,46936 10,41551
12,2096 2,1128 13,71811 1,03247 7,34695 1,56345 11,97896
14,2242 2,37051 16,08862 1,10132 8,44827 1,64078 13,61974
16,5712 2,64322 18,73184 1,15168 9,59995 1,70575 15,32549
Dato: 31.01.06 Side 59 : 65 Rapport nr:05-054 Versjon: 1

Størrelsesfordeling
(%)
aquateam
Alna Akerselva Hovinbekken
Kumulativ
størrelsesfordeling
(%)
Størrelsesfordeling
(%)
Kumulativ
størrelsesfordeling
(%)
Størrelsesfordeling
(%)
Kumulativ
størrelsesfordeling
(%)
Partikkeldia
meter (µm)
19,3055 2,92765 21,65949 1,1956 10,79555 1,76962 17,09511
22,4909 3,21449 24,87398 1,25906 12,05461 1,85094 18,94605
26,2019 3,48731 28,36129 1,3806 13,43521 1,97493 20,92098
30,5252 3,72489 32,08618 1,60867 15,04388 2,17133 23,09231
35,5618 3,90553 35,99171 1,99272 17,0366 2,46852 25,56083
41,4295 4,01232 40,00403 2,56688 19,60348 2,88517 28,446
48,2654 4,03949 44,04352 3,33738 22,94086 3,42331 31,86931
56,2292 3,99382 48,03734 4,26506 27,20592 4,05683 35,92614
65,507 3,89395 51,93129 5,27022 32,47614 4,73656 40,6627
76,3157 3,76502 55,69631 6,2139 38,69004 5,38057 46,04327
88,9077 3,63164 59,32795 6,92918 45,61922 5,90172 51,94499
103,5775 3,50974 62,83769 7,25646 52,87568 6,23747 58,18246
120,6678 3,40237 66,24006 7,10706 59,98274 6,37528 64,55774
140,578 3,30489 69,54495 6,54213 66,52487 6,37536 70,9331
163,7733 3,21202 72,75697 5,76303 72,2879 5,59263 76,52573
190,7959 3,12413 75,8811 4,59199 76,87989 4,59319 81,11892
222,2773 3,07388 78,95498 3,65884 80,53873 3,56745 84,68637
258,953 3,05943 82,01441 3,08138 83,62011 2,72178 87,40815
301,68021 3,05228 85,06669 2,80847 86,42858 2,1721 89,58025
351,45749 3,01479 88,08148 2,71557 89,14415 1,93765 91,5179
409,44791 2,92331 91,00479 2,67925 91,8234 1,93764 93,45554
477,00681 2,71888 93,72367 2,4946 94,318 1,96276 95,4183
555,71301 2,41585 96,13952 2,22991 96,54791 1,87462 97,29292
647,40558 1,90921 98,04873 1,70306 98,25097 1,45255 98,74547
754,22748 1,30036 99,34909 1,16558 99,41655 0,90235 99,64782
878,67499 0,65089 99,99998 0,58343 99,99998 0,35215 99,99997
Obs
conc vol%
Alna Akerselva Hovinbekken
10,6 3
9,3
0,0049
0,002
0,0048
d 0.1(µm) 9,2 17,45 10,05
d 0.5(µm) 60,69 97,51 84,65
d 0.9(µm) 388,15 368,82 311,6
Dato: 31.01.06 Side 60 : 65 Rapport nr:05-054 Versjon: 1

Vedlegg 5. Rådata fra kjemiske analyser sommeren 2005
aquateam
Tabell V 5.1 Løste PCB i Akerselva, Hovinbekken og Alna.
Blank Akerselva Hovinbekken Alna
Parameter
log
Pow
Oppkonsfaktor
1)
Anslått
Anslått
Anslått
µg/disk µg/disk
vannkon
s. µg/l µg/disk
vannkons
µg/l µg/disk
vannkons
µg/l
PCB101 6 20

Tabell V 5.3 Partikulært organisk tinn i Akerselva, Hovinbekken og Alna.
Stoff (minverdier) Akerselva Hovinbekken Alna
Målt Beregnet Målt Beregnet Målt Beregnet
µg/filter µg/l µg/filter µg/l µg/filter µg/l
DBT 0,094 0,0247 0,022 0,005 0,025 0,0046
MBT 0,21 0,0534 0,044 0,010 0,046 0,0085
TBT 0,0056 0,00144

Vedlegg 6. Rådata fra partikkelanalyser sommeren 2005
aquateam
Tabell V 6.1. Rådata fra partikkelanalyser (partikkelmengde og fordeling). Alna, Akerselva og
Hovinbekken, Blandprøve 15-22 august 2005.
Partikkeldiameter
(µm)
Alna Akerselva Hovinbekken
Størrelsesfordeling
(%)
Kumulativ
størrelsesfordeling
(%)
Størrelsesfordeling
(%)
Kumulativ
størrelsesfordeling
(%)
Størrelsesfordeling
(%)
Kumulativ
størrelsesfordeling
(%)
0,5757 0,0113 0,0113 0,01163 0,01163 0,0053 0,0053
0,6707 0,02236 0,03366 0,02269 0,03432 0,01041 0,01571
0,7813 0,03303 0,06669 0,03289 0,06721 0,01526 0,03097
0,9103 0,04326 0,10995 0,04289 0,1101 0,02021 0,05118
1,0604 0,05369 0,16364 0,05379 0,16389 0,02554 0,07672
1,2354 0,06467 0,22831 0,06682 0,23071 0,03174 0,10846
1,4393 0,07673 0,30504 0,08367 0,31438 0,03947 0,14793
1,6767 0,09062 0,39566 0,10649 0,42087 0,04956 0,19749
1,9534 0,10727 0,50293 0,13768 0,55855 0,06296 0,26045
2,2757 0,12766 0,63059 0,17951 0,73806 0,08063 0,34108
2,6512 0,15281 0,7834 0,23374 0,9718 0,10347 0,44455
3,0887 0,18379 0,96719 0,30081 1,27261 0,13208 0,57663
3,5983 0,22144 1,18863 0,37936 1,65197 0,16651 0,74314
4,192 0,26629 1,45492 0,4673 2,11927 0,20683 0,94997
4,8837 0,31892 1,77384 0,56086 2,68013 0,25282 1,20279
5,6895 0,37928 2,15312 0,65332 3,33345 0,30265 1,50544
6,6283 0,44726 2,60038 0,73865 4,0721 0,35444 1,85988
7,7219 0,52388 3,12426 0,81347 4,88557 0,40747 2,26735
8,996 0,61106 3,73532 0,87717 5,76274 0,46158 2,72893
10,4804 0,71088 4,4462 0,93307 6,69581 0,51696 3,24589
12,2096 0,82784 5,27404 0,99157 7,68738 0,57545 3,82134
14,2242 0,96912 6,24316 1,06963 8,75701 0,64066 4,462
16,5712 1,1443 7,38746 1,18805 9,94506 0,71803 5,18003
19,3055 1,36752 8,75498 1,37033 11,31539 0,81657 5,9966
22,4909 1,65555 10,41053 1,63854 12,95393 0,94864 6,94524
26,2019 2,02648 12,43701 2,01084 14,96477 1,12928 8,07452
30,5252 2,49696 14,93397 2,49788 17,46265 1,37558 9,4501
35,5618 3,07663 18,0106 3,0984 20,56105 1,70385 11,15395
41,4295 3,7598 21,7704 3,79508 24,35613 2,12496 13,27891
48,2654 4,52194 26,29234 4,55288 28,90901 2,64299 15,9219
56,2292 5,31155 31,60389 5,31555 34,22456 3,24633 19,16823
65,507 6,06698 37,67087 6,02216 40,24672 3,91697 23,0852
76,3157 6,69624 44,36711 6,60186 46,84858 4,61131 27,69651
88,9077 7,12315 51,49026 7,01483 53,86341 5,2772 32,97371
103,5775 7,31481 58,80507 7,26766 61,13107 5,86012 38,83383
120,6678 7,28689 66,09196 7,41308 68,54415 6,29937 45,1332
140,578 7,11579 73,20775 6,94439 75,48854 6,55046 51,68366
163,7733 6,34985 79,5576 6,20865 81,69719 6,59736 58,28102
190,7959 5,45086 85,00846 5,30631 87,0035 6,49301 64,77403
222,2773 4,51252 89,52098 4,40397 91,40747 6,30402 71,07805
258,953 3,61856 93,13954 3,50164 94,90911 5,79164 76,86969
301,68021 2,79223 95,93177 2,5993 97,50841 5,16187 82,03156
351,45749 2,07415 98,00592 1,69696 99,20537 4,46923 86,50079
Dato: 31.01.06 Side 63 : 65 Rapport nr:05-054 Versjon: 1

Partikkeldiameter
(µm)
Alna Akerselva Hovinbekken
Størrelsesfordeling
(%)
Kumulativ
størrelsesfordeling
(%)
Størrelsesfordeling
(%)
Kumulativ
størrelsesfordeling
(%)
Størrelsesfordeling
(%)
aquateam
Kumulativ
størrelsesfordeling
(%)
409,44791 1,35608 99,362 0,79462 99,99999 3,82463 90,32542
477,00681 0,638 100 0 99,99999 3,17622 93,50164
555,71301 0 100 0 99,99999 2,60521 96,10685
647,40558 0 100 0 99,99999 1,95376 98,06061
754,22748 0 100 0 99,99999 1,30336 99,36397
878,67499 0 100 0 99,99999 0,63602 99,99999
Alna Akerselva Hovinbekken
16,4 42,1 19,3
obs
0,0141 0,0363 0,0246
conc vol%
d 0.1(µm) 21,7 16,7 32,2
d 0.5(µm) 86,2 81,8 135
d 0.9(µm) 226 211 404
Tabell V 6.2. Rådata fra partikkelanalyser (partikkelmengde og fordeling). Alna, Akerselva og
Hovinbekken, Blandprøve 23-29. august 2005.
Partikkeldiameter
(µm)
Alna Akerselva Hovinbekken
Størrelsesfordeling
(%)
Kumulativ
størrelsesfordeling
(%)
Størrelsesfordeling
(%)
Kumulativ
størrelsesfordeling
(%)
Størrelsesfordeling
(%)
Kumulativ
størrelsesfordeling
(%)
0,5757 0,01915 0,01915 0,00586 0,00586 0,0164 0,0164
0,6707 0,03707 0,05622 0,01166 0,01752 0,03129 0,04769
0,7813 0,05275 0,10897 0,01741 0,03493 0,04344 0,09113
0,9103 0,06269 0,17166 0,02335 0,05828 0,04835 0,13948
1,0604 0,07187 0,24353 0,02949 0,08777 0,05238 0,19186
1,2354 0,08007 0,3236 0,03606 0,12383 0,05527 0,24713
1,4393 0,08782 0,41142 0,04335 0,16718 0,05787 0,305
1,6767 0,0964 0,50782 0,05173 0,21891 0,06208 0,36708
1,9534 0,10757 0,61539 0,06162 0,28053 0,07073 0,43781
2,2757 0,12324 0,73863 0,07344 0,35397 0,08717 0,52498
2,6512 0,14524 0,88387 0,08758 0,44155 0,11495 0,63993
3,0887 0,17539 1,05926 0,10447 0,54602 0,15737 0,7973
3,5983 0,21489 1,27415 0,1245 0,67052 0,21683 1,01413
4,192 0,26359 1,53774 0,14779 0,81831 0,29493 1,30906
4,8837 0,32159 1,85933 0,17463 0,99294 0,39262 1,70168
5,6895 0,38854 2,24787 0,20558 1,19852 0,5082 2,20988
6,6283 0,46325 2,71112 0,2412 1,43972 0,63677 2,84665
7,7219 0,54747 3,25859 0,28248 1,7222 0,77464 3,62129
8,996 0,64515 3,90374 0,33103 2,05323 0,91549 4,53678
10,4804 0,76264 4,66638 0,38959 2,44282 1,05349 5,59027
12,2096 0,91088 5,57726 0,46185 2,90467 1,18666 6,77693
14,2242 1,10507 6,68233 0,55221 3,45688 1,31751 8,09444
16,5712 1,36262 8,04495 0,66598 4,12286 1,4516 9,54604
19,3055 1,70275 9,7477 0,8099 4,93276 1,59675 11,14279
Dato: 31.01.06 Side 64 : 65 Rapport nr:05-054 Versjon: 1

Partikkeldiameter
(µm)
Alna Akerselva Hovinbekken
Størrelsesfordeling
(%)
Kumulativ
størrelsesfordeling
(%)
Størrelsesfordeling
(%)
Kumulativ
størrelsesfordeling
(%)
Størrelsesfordeling
(%)
aquateam
Kumulativ
størrelsesfordeling
(%)
22,4909 2,1433 11,891 0,9923 5,92506 1,75936 12,90215
26,2019 2,69601 14,58701 1,22307 7,14813 1,93945 14,8416
30,5252 3,36169 17,9487 1,51485 8,66298 2,12829 16,96989
35,5618 4,12159 22,07029 1,88351 10,54649 2,30615 19,27604
41,4295 4,93302 27,00331 2,34846 12,89495 2,45203 21,72807
48,2654 5,73982 32,74313 2,93237 15,82732 2,5575 24,28557
56,2292 6,46534 39,20847 3,64306 19,47038 2,61774 26,90331
65,507 7,0488 46,25727 4,4756 23,94598 2,6595 29,56281
76,3157 7,4274 53,68467 5,38514 29,33112 2,72442 32,28723
88,9077 7,60625 61,29092 6,32336 35,65448 2,87964 35,16687
103,5775 7,66264 68,95356 7,24297 42,89745 3,19303 38,3599
120,6678 7,06331 76,01687 8,08316 50,98061 3,70429 42,06419
140,578 6,2139 82,23077 8,83082 59,81143 4,4419 46,50609
163,7733 5,19852 87,42929 9,48981 69,30124 5,37253 51,87862
190,7959 4,16308 91,59237 9,0867 78,38794 6,50745 58,38607
222,2773 3,19194 94,78431 7,96235 86,35029 7,76303 66,1491
258,953 2,33465 97,11896 6,28571 92,636 8,05899 74,20809
301,68021 1,58555 98,70451 4,3702 97,0062 7,34897 81,55706
351,45749 0,96035 99,66486 2,45468 99,46088 5,87161 87,42867
409,44791 0,33515 100,00001 0,53917 100,00005 4,19136 91,62003
477,00681 0 100,00001 0 100,00005 2,77009 94,39012
555,71301 0 100,00001 0 100,00005 2,05488 96,445
647,40558 0 100,00001 0 100,00005 1,82549 98,27049
754,22748 0 100,00001 0 100,00005 1,23222 99,50271
878,67499 0 100,00001 0 100,00005 0,49723 99,99994
Alna Akerselva Hovinbekken
5,5 4,4 27,2
obs
0,0047 0,0053 0,0222
conc vol%
d 0.1(µm) 17,3 34,1 19,7
d 0.5(µm) 156 119 70,8
d 0.9(µm) 383 242 179
Dato: 31.01.06 Side 65 : 65 Rapport nr:05-054 Versjon: 1