Blad n - Norges Bilbransjeforbund

More documents

Recommendations

Info

Et regelverk som bilforhandlere skal forholde seg til Hvitvaskingsloven Av Eirik Høien ”Hvitvasking” vil si å gjøre utbytte fra straffbare handlinger om til ”lovlige” inntekter/formuesøkning. Hvitvasking kan dermed gjøres både av dem som har begått primærlovbruddet – for eksempel ved at de skjuler utbyttet mellom andre inntekter – og av andre som bevisst eller ubevisst hjelper til med å skjule, transportere, overføre eller investere utbyttet (for eksempel ved bilkjøp). Regelverket er omfattende. I tillegg til selve loven, finnes det særskilt forskrift av 10/12-03 og en utfyllende veiledning i Rundskriv nr. 9/ 2004 av 15/4-04 fra Kredittilsynet. Sistnevnte alene (inklusive selve loven, forskriften og vedlegg), fyller hele 48 trykksider. Hele regelverket er dermed tilgjengelig på www.kredittilsynet.no under ”rundskriv/hvitvasking”. 16 Bilbransjen 0505 (Arkivfoto) Hvitvaskingsloven av 20/6-03 trådte i kraft 1. januar 2004 og omfatter bl.a. under visse forutsetninger rapportplikt for forhandlere av dyre gjenstander som mottar kontant betaling på 40 000 norske kroner eller et tilsvarende beløp i utenlandsk valuta eller mer for sitt salg. Bilforhandlere vil således kunne omfattes av rapportplikten ved ny- og bruktbilsalg. Lovens formål Loven har to hovedformål, hvorav det første også er viktig for næringslivet: - Beskytte ulike virksomheter og profesjoner mot at de misbrukes som hvitvaskingskanaler med risiko for tap av renommé, tillit og penger. - Øke oppdagelsesrisikoen ved å samle flere spor fra flere aktører.
Identitetskontroll av kunder Rapporteringspliktige - f. eks. bilforhandlere – skal ved etablering av kundeforhold kreve gyldig, skriftlig legitimasjon av kunden. Legitimasjonskravet gjelder ved transaksjoner på 40 000 kroner eller mer, dersom det er mistanke om at transaksjonen har tilknytning til utbytte av en straffbar handling eller når transaksjonen gjelder 100 000 kroner eller mer, og rapporteringspliktige ikke allerede har et etablert kundeforhold til vedkommende. 40 000-kronersgrensen gjelder også dersom det er mistanke om forhold som rammes av straffelovens §§ 147 a eller 147 b, dvs. i hovedsak terrorhandlinger eller finansiering av slike handlinger. Plikten gjelder også for rapporteringspliktiges ansatte. Identitetskontroll av vedkommende skal skje ved kundens personlige fremmøte hos rapporteringspliktige. Legitimasjon skal fremlegges i original eller bekreftet kopi, skal inneholde navnetrekk, fotografi og fødselsnummer eller D-nummer. Dokumentet skal være utstedt av offentlig myndighet eller av annet organ som har betryggende kontrollrutiner for dokumentutstedelse, og det er allment akseptert at dokumentet for øvrig har et tilfredsstillende sikkerhetsnivå. Rapporteringspliktige (bilforhandlere) skal registrere følgende opplysninger om kunder: - Fullt navn eller firma. - Personnummer/organisasjonsnummer, D-nummer eller dersom kunden ikke har slikt nummer, annen entydig identitetskode. - Fast adresse. - Referanse til legitimasjon som har støttet identitetskontrollen. Opplysningene skal lagres forsvarlig, og det skal ved bruk av kontonummer eller på annen måte registreres en entydig forbindelse mellom kundeforholdet og opplysningene. Dokumentet skal oppbevares i fem år. Rapportplikten Reglene pålegger en rekke næringer – bl.a. bilforhandlere som mottar kontant betaling for bilsalg på over 40 000 kroner – å rapportere inn til Økokrim ”mistenkelige transaksjoner”. Dersom det foreligger mistanke om at en transaksjon har tilknytning til utbytte av en straffbar handling ”eller på annen måte har en uvanlig Reglene pålegger en rekke næringer – bl.a. bilforhandlere som mottar kontant betaling for bilsalg på over 40 000 kroner – å rapportere inn til Økokrim ”mistenkelige transaksjoner”. karakter” (forskriftens § 10), har ”institusjonen” (for eksempel en bilforhandler) plikt til å gjøre nærmere undersøkelser for å få avkreftet eller bekreftet mistanken. Mistanken behøver ikke være knyttet til en bestemt straffbar handling. Dersom undersøkelsen ikke avkrefter mistanken, skal alle opplysninger om transaksjonen rapporteres til Økokrim i form av en ”MT-melding” (Melding om mistenkelige transaksjoner). (Veiledning om slik melding og meldeskjema er inntatt bakerst i ovennevnte rundskriv nr. 9/2004 fra Kredittilsynet). Det understrekes at rapportplikten ikke bare omfatter mistanke om ”hvitvasking”, men enhver transaksjon hvor det foreligger ikke avkreftet mistanke om at transaksjonen har tilknytning til utbytte av en straffbar handling. Det spesielle teamet innen Økokrim som behandler innkomne meldinger – ”Hvitvaskingsteamet” – driver i motsetning til øvrige avdelinger i Økokrim – etterretning – ikke etterforskning. Teamet mottar, behandler og videreformidler meldinger om mistenkelige transaksjoner, for eksempel til lokal politimyndighet. Den som har sendt inn melding om mistenkelig transaksjon, skjermes (forblir anonym) når teamet videreformidler meldingen til andre. Det understrekes at en MT-melding ikke er en anmeldelse – kun en ”mistankerapport”. Fra loven trådte i kraft 1/1-04 og frem til nå har Hvitvaskingsteamet mottatt 74 slike meldinger fra de ”nye rapporteringsgruppene”, dvs. 17 Bilbransjen 0505 advokater, inkassoselskaper, revisorer, regnskapsførere, auksjonsfirmaer og forhandlere av verdifulle gjenstander (herunder bilforhandlere). 4 av disse er innsendt av bilforhandlere. (Totalt ble det i 2004 innsendt 6082 meldinger om mistenkelige transaksjoner til Hvitvaskingsteamet). Hva kan være ”mistenkelig”? Av forskriftens § 10 kan utledes disposisjoner ”av uvanlig karakter” som kan utløse undersøkelsesplikt: - Transaksjonen synes å mangle et legitimt formål. - Uvanlig stor egenkapital/ forbruk i forhold til inntekt. - Uvanlig transaksjonsmønster, for eksempel oppsplitting av oppgjør eller bruk av fremmed konto. - Transaksjonen er uvanlig stor eller kompleks. - Bruk av stråmenn. - Kort tid mellom erverv og videresalg. - Selger aksepterer tap. Hva skjer med innsendte MTmeldinger? Så lenge rapportøren ikke får beskjed fra Økokrim om at meldingen er slettet, er den registrert i systemet. Rapportøren får imidlertid ingen orientering om meldingen er ”brukt” eller bare hviler i arkivet for aktiv etterretning fra Hvitvaskingsteamets side. Straff, pålegg og tvangstiltak rettet mot rapporteringspliktige Med bøter straffes rapporteringspliktige som forsettlig overtrer loven eller forskrift gitt i medhold av loven. Ved særlig skjerpede omstendigheter kan det anvendes fengsel inntil 1 år. Tilsynsorgan kan gi rapporteringspliktige pålegg om at forhold i strid med loven eller forskriftene skal opphøre. Etterkommes ikke dette innen fastsatt frist, kan det anvendes tvangsmulkt i engangsform eller løpende.
Page 1 and 2: ilbransjen Bilbransjens eget fagbla
Page 3 and 4: Innhold Bransjens rammevilkår 8 St
Page 5 and 6: Monroe-stipendiet: 10 000 å vinne
Page 7 and 8: Vi hører alltid på markedet. www.
Page 9 and 10: · øke satsingen på vei, jernbane
Page 11 and 12: mentoverføring kan skifte gir opp
Page 13 and 14: Grunnlaget for beregningene er GI-
Page 15: Du Du lllever l er tr tr trygger tr
Page 19 and 20: «Vi er i full gang med arbeidet me
Page 21 and 22: er mye enklere fordi vi kan bruke v
Page 23 and 24: I vår nye serie «Advokatene svare
Page 25 and 26: Medlemsfordeler NBF har inngått en
Page 28 and 29: helse, miljø og sikkerhet Hos Bert
Page 30 and 31: -Politikk er gøy! folk i NBF Navn:
Page 32 and 33: Det er stålet som gir bilene styrk
Page 34: EU/EØS-notiser Av: Eirik Høien Sk
Page 37 and 38: me til å vise seg nødvendig, filo
Page 39 and 40: Giugiaro Aston Martin 2020 The powe
Page 41 and 42: Bilbransjens Markedstorg 41
Page 43 and 44: Gøy med bil! Hvordan fungerer en a
Page 45 and 46: SAICO - en suksess i Norge I septem
Page 47 and 48: Forbundsstyret Styreleder Sven Kvia

Blad n - Norges Bilbransjeforbund

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?