Blad n - Norges Bilbransjeforbund

ilbransjen 

Bilbransjens eget fagblad - 76. årgang nr. 5 - 2005 

Stortingsvalget 2005 

Bedre rammevilkår 

for bilbransjen?

ilbransjen 

Bilbransjens eget fagblad - 76. årgang nr. 5 - 2005 


Bedre rammevilkår 

for bilbransjen?

Innhold Bransjens rammevilkår 

8 Stortingsvalget 2005 

10 Norsk teknikk - bedre 

giring 

12 Du lever tryggere i ny bil! 

16 Hvitvaskingsloven 

18 VOC-lovgivning 

20 Ny lovgivning krever ny 

lakkteknologi 

23 Advokatene svarer 

24 Medlemsinformasjon 

28 HMS i første rekke 

30 Folk i NBF 

32 Smarte biler er sikrere 

34 EU/EØS-notiser 

36 Størst i Europa 

Bilbransjen 

Utgitt av Norges Bilbransjeforbunds 

Servicekontor 

Postboks 2804 Solli, 0204 Oslo 

Drammensveien 97, 0273 Oslo 

Tlf: 22 54 21 00 Telefaks: 22 44 10 56 

E-mail: bilbransjen@nbf.no 

www.nbf.no 

Ansvarlig redaktør: 

Syver Leivestad 

Tlf. 900 18 200 

Fungerende redaktør 

Anne Evensen, tlf. 982 23 818 

anne.evensen@nbf.no 

Annonsesjef: 

Leif J. Kneppen, tlf. 982 23 820 

leif.kneppen@nbf.no 

Årsabonnement: 

Innenlands kr. 440,- 

Utenlands kr. 460,- 

Layout 

Anne Evensen og Jan Almås 

Trykk: 

AS Merkur-Trykk, Oslo 

ISSN 0006-2367 

Redaksjonen avsluttet 11. mai 2005 

Forsidefoto: Anne Evensen 

Mandag 12. september 2005 skal det norske folk stemme på de 169 representantene 

til Stortinget for perioden 2005-2009. De politiske partiene avholder 

for tiden landsmøter. For Norges Bilbransjeforbund (NBF) er partiprogrammene 

viktige. Det er partiprogrammene som vil være styrende for 

hva partiene skal mene og gjøre i stortingsperioden. 

NBF vil frem til valget ha en artikkel i hver utgave av Bilbransjen om valget 

og partienes politikk. I denne utgaven presenterer vi utdrag fra partiprogrammene 

til AP, SV, SP, Venstre og KRF. I skrivende stund har ikke 

Høyre og FRP avholdt sine landsmøter. I neste utgave vil vi gi et utdrag fra 

disse og eventuelt fra en del mindre partier som også stiller lister til høstens 

stortingsvalg. 

Nå er det også slik at selv om partiene skulle love å gjøre noe med bilavgiftene 

og rammevilkårene til bilbransjen, så vil situasjonen på Stortinget 

etter valget 2005 være at man enten får en mindretallsregjering eller en 

samarbeidsregjering som videre betyr at ulike partier vil måtte inngå kompromisser 

for å kunne styre etter valget. Resultatet av dette har ofte vært at 

bilavgiftene og de øvrige rammevilkårene for bilbransjen har blitt nedprioritert. 

Når det gjelder bilavgifter, så vil vi for perioden 2005-2009 få en viss drahjelp 

fra EU som ønsker å harmonisere bilavgiftene og derved mulig kunne 

påvirke disse i positiv retning. 

NBF kan love sine medlemmer at vi ikke bare i tiden frem mot stortingsvalget, 

men også etter at det nye Stortinget er valgt, vil være tilstede for å 

påvirke utformingen av en ny regjeringserklæring. 

Sammen med alle våre allierte, både i og utenfor de andre bilorganisasjonene 

i Norge, vil vi sette fokus på bilavgifter og andre rammevilkår 

som betyr noe for samfunnet, bilbransjen og for våre 

kunder. 

Det høye avgiftsnivået på biler i Norge gjør at 

mange må nøye seg med billige og gamle biler, 

der resultatet av en kollisjon dessverre 

ofte er gitt på forhånd. Avgiftene bør senkes 

slik at enda flere får råd til å transportere 

seg selv og sine familier i biler 

som er konstruert på en slik måte at 

dersom en ulykke inntreffer, så er 

det mye større mulighet for å overleve 

eller få mindre skader. 

At nye biler forurenser vesentlig 

mindre enn gamle biler, 

burde være enda et viktig argument 

for alle politiske partier 

til å gjøre noe med avgiftsnivået. 

Hvorfor hensynet til en families 

sikkerhet skal være så 

til de grader avhengig av å 

måtte ha en god økonomi, har 

jeg vanskelig for å forstå. 

Syver Leivestad 

Adm. direktør NBF

aktuelt 

Kundene er mest tilfreds 

med bilbransjens merkeforhandlere 

Norsk Kundebarometer for 2005 – 

et forskningsprosjekt i regi av Handelshøyskolen 

BI – fastslår at i 2004 

hadde bilmerkeforhandlerne de 

mest fornøyde kundene. For femte 

gang topper Toyota rankingen med 

hele 83 poeng (av 100 mulige) og 

merkeforhandlerne (Toyota, Audi, 

Nissan, Volvo, Peugeot, Mercedes, 

VW, Ford og Opel) hadde gjennomsnittlig 

75,9 poeng. Gjennomsnittet 

for øvrige bransjer (totalt 154 bedrifter) 

var 76,5 poeng. BI uttaler at 

bedrifter som har over 70 poeng har 

«tilfredse» kunder. 

FOTO: Toyota 

Nærmest Toyota kom Timeekspressen 

(81,0) og Flytoget (80,9). 

Nærmeste bransjer bak merkeforhandlerne 

på «pallen» var apotekene 

og optikerne. (EH) 

Høyest oppmerksomhet 

med passasjerer i bilen 

En Vesta-undersøkelse fastslår at 

føreren er mest uoppmerksom når 

vedkommende er alene i bilen. Mest 

oppmerksomme er førere som har 

ektefellen i passasjersetet, mens 

barn i baksetet har den motsatte 

virkningen. (EH) 

Roverkonkursen: 

Neppe problemer for norske merkeeiere 

Kåre Foss i Britisk Bilimport opplyser 

at deleforsyningen til norske 

Rover- og MG-eiere ikke vil by på 

problemer fordi Rover-delene fortsatt 

vil bli produsert av Caterpillar i 

Nybilsalget i april 

Personbilsalget i april økte med 7 

prosent, eller 684 i forhold til april i 

fjor. Pga. påskens plassering hadde 

april i år to flere registreringsdager 

enn april i fjor. Summen av mars og 

april i år under ett, viser at salget i 

år var 3,8 prosent lavere enn samme 

periode i fjor. 

Både næringsandelen (34,6 pro- 

Veivalg 2005 foran Stortingsvalget 

Hele 31 organisasjoner (herunder 

NBF) og 5 bedrifter står bak aksjonen 

Veivalg 2005, som setter fokus 

på veisektoren og finansieringen av 

denne. Bak organisasjonene står 

500 000 personlige medlemmer og 

40 000 medlemsbedrifter med over 

630 000 ansatte. Størrelsen gir 

åpenbart tyngde bak aksjonens 

krav. Arbeidet har i betydelig utstrekning 

gått på å presentere synspunkter 

og krav for partiene, samferdselspolitikere 

og departementene. 

Akkurat nå jobbes det med et 

opplegg for distriktsmøter hvor de 

som er nominert foran stortingsvalget 

vil bli invitert. Endelig gjennomføres 

det i regi av Veivalg 2005 et 

4 

Bilbransjen 0505 

FOTO: www.mg-sportscars.co.uk 

England. Videre vil Britisk Bilimport 

selv stå for kjøpslovsansvaret på 

inntil 5 år gamle Rover og MG-biler, 

noe som er beregnet å koste importøren 

rundt 3 millioner kroner. (EH) 

sent) og dieselandelen (36,5 prosent) 

av de nye personbilene økte i 

april i forhold til samme måned i 

fjor. De kommersielle bilene (vare, 

last, buss) økte sterkt i april: Varebiler 

+30,6 prosent, lastebiler +20,4 

prosent og busser + 19,7 prosent. 

(EH) 

nasjonalt seminar i Oslo 10. mai 

med innledninger av NAFs Jan Johansen, 

professor Inggard Lereim 

og NHOs Finn Bergesen jr. I seminaret 

blir det også presentert en 

forskningsrapport utarbeidet av 

Norges Handelshøyskolen og finansiert 

av aksjonen. (EH)

Monroe-stipendiet: 

10 000 å vinne for gode 

støtdemperkunnskaper 

- Utlysingen av ”Monroe-stipendiet” 

har blitt en god og hyggelig 

vårtradisjon for oss – og forhåpentlig 

også for bilfagelever og lærlinger 

over hele landet, som her får 

sjansen til å plusse på studiekassa 

med 10 000 blanke kroner for den 

beste besvarelsen om støtdemperens 

oppbygging og virkemåte, sier 

Terje Støa Edvardsen i Monroe i 

Norge . 

I år er det 9. gang markedslederen 

på støtdempere inviterer til 

stipendkonkurranse. 

- Siste år fikk vi inn noe over 100 

besvarelser, og mange av dem var 

meget gode. Dette forteller oss at 

morgendagens mekanikere har både 

evne, lyst og vilje til å tilegne seg 

gode kunnskaper om støtdemperen 

og dens livsviktige betydning for 

kjøresikkerheten. Samtidig bekrefter 

det at elevenes faglige interesse 

er stor og levende, men også 

at behovet for stimulansetiltak som 

et stipend er betydelig, sier Støa 

Edvardsen. 

Det er sikkert også en sterk motivasjonsfaktor 

å få sjansen til å 

plusse på studiekassen med 10 000 

blanke kroner. Vi husker vel alle at 

penger ikke var det vi hadde mest 

av under skolegangen. 

Foto: Info-Compagniet AS 

Premiesummen kan disponeres 

fritt uten noen form for begrensninger, 

og vi håper selvsagt at vårt stipend 

kan være ett av mange elementer 

som stimulerer interessen 

for bilfagene, sier han videre. 

Besvarelsen sendes på mail til 

monroe@online.no eller per brev til 

Tenneco Automotive, Hans Nielsen 

Haugesgt. 42, 1723 Sarpsborg, senest 

30. juni. 

Engangsavgiften i partienes programforslag 

Med en gjennomsnittsalder på 10,2 

år for den norske personbilparken 

og dermed 800 000 biler uten kollisjonsputer 

og minst 350 000 uten 

katalysatorer, kan det fastslås at 

store andeler av parken er utdatert 

sikkerhets- og miljømessig. Barrieren 

for raskere utskifting er prisene 

for nye og nyere bruktbiler, som 

igjen er en følge av høye anskaffelsesavgifter. 

EU-kommisjonen anbefaler 

at kjøpsavgiftene reduseres og 

harmoniseres i Europa. Hvordan 

forholder de politiske partiene seg 

til dette i Norge? 

Dagbladet presenterte, med NAF 

og BilNorge som kilder, 19. april 

følgende oversikt over synspunktene 

om bilavgiftene i de respektive 

partiers programforslag foran høstens 

stortingsvalg: 

«AP: Vil legge om bilavgiftene for å 

stimulere til sikrere og mer miljøvennlige 

biler. 

Høyre: Vil redusere bilavgiftene slik 

5 


(Arkivfoto) 

at det blir billigere å kjøpe trygge og 

mer miljøvennlige biler. 

FrP: Vil gradvis redusere engangs-/ 

registreringsavgift og årsavgift. 

Omregistreringsavgift reduseres til 

selvkost. 

SV: Ingen forslag om avgiftsendringer 

for personbil. 

KrF: Vil endre bilavgiftene slik at 

mer av avgiftene knyttes til bruk av 

bilen og mindre til å eie den. Engangsavgiften 

skal i større grad 

gjenspeile bilens miljøegenskaper. 

Vil vurdere avgiftsnivået på praktiske 

og sikre familiebiler av nøktern 

standard. 

Sp: Vil fremme salg av nullutslippsbiler 

og hybridbiler gjennom skatteog 

avgiftspolitikken. 

Venstre: Vil redusere engangsavgiften 

og basere den på utslipp. Vil differensiere 

årsavgiften etter kjørelengde. 

Vil gjennomgå alle krav til 

bilparken for å sikre målrettede 

miljøavgifter.» (EH) 

aktuelt

aktuelt 

Statens vegvesen vurderer 

omlegging av PKK 

I direktoratet jobbes det med en 

rapport som kan innebære at det 

eventuelt fra 2007 foretas en omlegging 

av PKK-systemet («EU-kontroll»). 

Til vurdering foreligger om 

det skal etableres et system tilsvarende 

det svenske (Svensk Bilprovning) 

med et «Norsk Bilkontroll». 

Trafikkstasjonene i Norge har i dag 

bare 7 prosent av kontrollene, og 

det er interesse i etaten for å øke 

denne andelen, som i tilfelle vil sysselsette 

dem som i dag er overtallige 

pga. nedleggelsen av trafikkstasjoner. 

(EH) 

6 


Arkivfoto 

Amtel overtar 

Vredestein Banden 

Amtel Holdings Holland N.V. overtok 

25. april i år hele aksjekapitalen i 

den hollandbaserte dekkprodusenten 

Vredestein Banden B.V. fra Vredestein 

Investment Consortium for 

195,6 millioner Euro. Amtel Holdings 

Holland M.V. er morselskapet 

til Amtel Group, en av Russlands 

ledende produsenter av bildekk. 

Som et resultat av denne overdragelsen 

vil Amtel i Europa, Asia, 

det tidligere Sovjetunionen og Nord- 

Amerika, Amtel Group, inkludert 

Vredestein B.V., produsere ca. 22 

millioner dekk hvert år. 

Sudhir Gupta, styreleder i Amtel, 

tror at denne ervervelsen vil bidra 

betydelig til en vellykket utvikling av 

Amtel som et globalt selskap. Amtel 

vil nyte godt av at Vredestein har et 

internasjonalt ry for god kvalitet og 

vi vil få den produksjonsekspertise 

som gjør at vi kan konkurrere effektivt 

på alle nivåer i markedet. 

Vredestein Banden, en uavhengig 

hollandsk dekkprodusent i over 60 

år, hadde et totalsalg i 2004 på mer 

enn 230 millioner euro i fire produksjonsgrupper: 

Personbil- og varebildekk, 

sykkeldekk, dekk for landbruksmaskiner 

og for industrien. 

Selskapet har salgkontorer over hele 

Europa og er også representert i 

USA og Canada. Ca. 30 % av produksjonen 

selges i Tyskland. 

Konsernet har foretatt betydelige 

investeringer i de senere år, og resultatet 

er produksjonsutstyr som 

gjør det mulig å produsere et stort 

utvalg av «high performancedekk». 

Vredestein er involvert i utvikling, 

produksjon, markedsføring 

og salg av dekk. Mer enn 17 000 

dekk for personbiler og «hich-tech» 

radialdekk for landbruksmaskiner 

produseres daglig i Vredestein Bandens 

fabrikk. 

Vredestein Banden vil fortsette å 

fokusere på å produsere «high og 

ultra-high performance-dekk», 

samt på R&D og industrielle designprogrammer, 

sier Robert Oudshoorn, 

Vredestein Bandens CEO. 

Amtel er en av Russlands største 

dekkprodusenter med en betydelig 

andel av Russlands dekkproduksjonsmarked 

og av personbildekk 

og dekk for mindre lastebiler.

Vi hører alltid på markedet. 

www.spieshecker.com 

Spies Hecker – helt enkelt nærmere. 

Nøkkelen til et godt samarbeid er tillit. Tillit må bevises i vanskelige 

situasjoner. Du kan stole på oss. Vi støtter deg med fagelige løsninger, 

informasjon, kurs, råd og verkstedbesøk. 

DuPont Performance Coatings Norge AS · Spies Hecker · Grenseveien 91 · 0663 Oslo 

ems-p.de

Hva mener de politiske partiene om biler og avgifter på biler? 

Av: Christian Hellevang 

christian.hellevang@nbf.no 

Arbeiderpartiet, SV, Venstre, Senterpartiet 

og KRF har så langt avholdt 

sine landsmøter og vedtatt 

sine partiprogrammer for perioden 

2005-2009. Vi velger i denne utgaven 

av Bilbransjen å trykke utdrag 

fra disse partienes program. I neste 

utgave vil vi følge opp med utdrag 

fra FRP og Høyres programmer. 

I denne omgang har vi konsentrert 

oss om det som direkte berører 

bilbransjen, men gjennomgangen 

av partiprogrammene viser også 

et stort sprik i hvordan partiene 

ser på det private næringslivet. 

Noen partier tror fortsatt at de kan 

skattlegge små bedrifter ubegrenset, 

mens andre partier ønsker å 

legge forholdene til rette for næringslivet. 

8 


Foto: Christian Hellevang 


Mandag 12. september 2005 er det igjen valg i Norge. Denne gangen er det valg til 

Stortinget. Ved årets valg skal det velges inn 169 stortingsrepresentanter. Bilbransjen 

ønsker frem til valget å sette et fokus på hva de politiske partiene mener om viktige 

temaer som berører bilbransjens rammevilkår. 

Arbeiderpartiet vil: 

FOTO: www.arbeiderparitet.no

· øke satsingen på vei, jernbane og 

kollektivtrafikk de neste ti årene, 

slik de har gått inn for i behandlingen 

av den nasjonale transportplanen. 

· ha høye krav til sikkerhet i transportsektoren. 

Ved konkurranse 

må det være samme krav til alle 

aktører. 

· gi hydrogenbiler de samme avgiftsfritak 

som elbiler og bidra til 

utbygging av et nett med fylle-stasjoner 

for hydrogenbiler i Norge. 

· ha stabile og konkurransedyktige 

skattemessige rammevilkår for 

næringslivet. 

· ha en omlegging av bilavgiftene 

for å stimulere til sikrere og mer 

miljøvennlige biler. 

Sosialistisk Venstreparti vil: 

FOTO: www.sv.no 

- ha et skattesystem som sikrer 

finansieringen av velferdsstaten, 

utjevner økonomiske forskjeller, 

bidrar til økt verdiskaping, full 

sysselsetting og vridning av forbruk 

og produksjon i en mer miljøvennlig 

retning. Dette er hovedprinsippet 

i et sivilisert skattesystem 

der rettferdighet er målet. 

- styrke tilskuddene til kollektivtransport 

slik at den kan tilbys til 

konkurransedyktige billettpriser, 

og vil ha forsøk med gratis kollektivtrafikk 

i byene. 

- prioritere kollektivnettet på bekostning 

av videre veiutbygging i 

byområder. 

- ta i bruk veiprising, blant annet 

ved at inntektene går til kollektivtiltak. 

Venstre vil: 

- fremskyndet utbygging av det 

høytrafikkerte og ulykkesutsatte 

stamveinettet til motorvei med 

midtdelere, økt bruk av midtrekkverk 

på ulykkesutsatte to- og trefeltsveier, 

og bedre vedlikehold 

av det mest trafikkerte veinettet. 

- legge om bilavgiftene for å redusere 

utslipp fra biler. 

- at engangsavgiften 

skal reduseres 

og baseres 

på utslipp. 

- at årsavgiften 

differensieres 

etter kjørelengde. 

- gjennomgå 

alle FOTO: www.venstre.no 

krav til 

bilparken for å sikre målrettede 

miljøavgifter. 

- at omregistreringsavgiften bør 

fjernes eller endres til et gebyr 

som dekker de kostnadene som 

er forbundet med omregistrering. 

- ha en ordning med miljømerking 

av biler som skal være retningsgivende 

for hvilke avgifter den enkelte 

bil ilegges. 

- øke støtten til forsøk med nullutslippsteknologi 

for transport. 

- ha avgiftsfritak for kjøretøy med 

hydrogen som drivstoff, på linje 

med dagens fritak for el-biler 

- tilrettelegge for at hydrogenkjøretøy 

blir et reelt alternativ for vanlige 

bilbrukere. 

- gi adgang for nullutslippsbiler til 

å kjøre i kollektivfelt der dette finnes. 

- legge om bilavgiftene slik at det 

blir lønnsomt å kjøpe utslippsgjerrige 

biler, og differensiere 

årsavgiften etter kjørelengde. 

- stimulere til bruk av bilkollektiver 

og carpool-ordninger. 

- ha innfartsparkering (Park & Ride) 

ved alle knutepunkter for offentlige 

kommunikasjoner, der 

gjerne kollektivbilletten automatisk 

også gir parkeringsrett. 

- ha veiprising. 

Kristelig Folkeparti vil: 

FOTO: www.krf.no 

- at bilen bør være en alkoholfri sone 

og vil gå inn for forbud mot all 

9 


FOTO: www.odin.dep.no/krd/valg 

bruk av alkohol i bilkupeen, ikke 

bare hos fører. 

- at kollektivtransporten i byområder 

prioriteres. 

- bruke bompenger og veiprising til 

hel eller delvis finansiering av nye 

veiprosjekter, og som et virkemiddel 

for å redusere bilbruken i 

byområder. 

- at inntekter fra bompenger og 

veiprising må kunne brukes til 

utbygging og drift av kollektivtilbudet. 

- endre bilavgiftene slik at mer av 

avgiften er knyttet til bruk av bilen 

og mindre til å eie bilen. 

- at engangsavgiften på bil bør i 

større grad gjenspeile bilens miljøegenskaper. 

Senterpartiet vil 

FOTO: www.senterpartiet.no 

· ha større satsing på trafikkopplæring 

og gjøre det billigere for 

ungdom å få førerkort. 

· redusere avgiftene på nye biler 

for å få en mer trafikksikker bilpark. 

· fremme salg av nullutslippsbiler 

og hybridbiler gjennom skatteog 

avgiftspolitikken. 

· opprettholde de gunstige avgiftsreglene, 

tillatelsen til å kjøre i 

kollektivfelt og gratis parkering 

som gjelder for el-biler. 

· opprettholde og forbedre særordninger 

for el-biler.

Norsk teknikk 

– bedre giring 

Hel- og halvautomatiske 

girkasser utviklet på 

Kongsberg sparer drivstoff 

og slitasje. De store konsernene 

har full tillit til 

nordmennene. 

Av Stein Bekkevold 

Devotek heter Kongsberg-selskapet 

som på et par tiår har opparbeidet 

seg grunnsolid tillit hos konserner 

som Toyota, Volkswagen og General 

Motors/Opel. Selskapet var tidligere 

en del av Kongsberg Automotive og 

ble så kjøpt av tyske LuK (Lamellen 

und Kupplungsbau AG). Nå eier Devotek 

seg selv. 

Enklere å gire 

Devotek konstruerer, utvikler og 

bygger prototyper av girskift-automater 

også for høye dreiemoment. 

Automatene bygges sammen med 

standard mekanisk skiftende girkasser, 

altså for innretninger med 

manuell giring. Men automatikken 

erstatter girspak og clutchpedal. 

Kjøringen blir enklere, giringspunktene 

mer eksakte, du sparer krefter 

og drivstoff. Elektromekanisk girskift 

er lettere, like raskt, rimeligere 

og mindre energikrevende enn 

tradisjonell hydraulisk automatkasse, 

forklarer ingeniørene på Kongsberg. 

Automatikken bruker bare noen 

få elektromotorer på å skifte gir, 

10 


Toyota har lenge brukt Devotek som utviklingsselskap 

for spesielle mekaniske 

løsninger. Giringen i nye MR-2 stammer 

fra Kongsberg. FOTO TOYOTA 

mens en hydraulisk automatkasse 

må ha eget oljereservoar og minst 

et snes ventiler og trykksylindre 

som legger inn riktig gir. 

Uten rykk og napp 

Sekvensiell giring har hatt en tendens 

til rykk og napp i momentoverføringen. 

Årsaken er at om motorkraften 

fortsatt «ligger på», så klarer 

ikke automatikken å skifte gir 

rykkfritt; motoren bremses og giringen 

nullstilles før neste gir legges 

inn og kobles til. Derfor utviklet Devotek 

sammen med LuK et system 

de kaller PSG, og som nå kommer 

for fullt. PSG står for Parallell Shift 

Gearbox. Teknikken går ut på at 

man ved hjelp av kontinuerlig mo-

mentoverføring kan skifte gir opp 

og ned nesten uten at fører og passasjer 

merker det. Parallelliteten 

kommer av at man har to clutcher 

og to giraksler. Når du kjører av 

gårde i første gir legges annet gir 

klart - så fort du eller automatikken 

vil skifte, så kobles annet gir inn 

stille og rolig, uten rykk og napp. 

Når du vil fra annet til tredje går det 

akkurat like smidig. En rekke nye 

bilmodeller benytter seg av denne 

teknikken. Girskiftingen besørges 

av fire ganske små, men svært momentsterke 

elektromotorer. 

ESG kommer 

Det pågår en intens utvikling i bilindustrien 

for å møte kommende utslippskrav 

fra EU. For å møte kravene 

må forbruket ned. For å få ned 

forbruket må alle unødvendige operasjoner 

fjernes eller skjæres til 

beinet. LuK/Devotek jobber med en 

sammenbygget enhet som vil kunne 

spare 20 prosent eller mer i forhold 

til dagens standardforbruk i kjøretøymotorer. 

En kompakt enhet som 

både starter motoren, skifter gir og 

lader batteriene later til å vekke 

stor interesse i bilverdenen. Enheten 

kalles ESG, Elektrische Schaltgetriebe. 

Sentralt i enheten sitter en startergenerator, 

en elektrisk maskin 

som etter behov kan arbeide enten 

som elektromotor eller som generator. 

Ved at den sitter sammen 

med en PSG-girkasse blir all giring 

rykkfri, motoren kan slås av ved 

rødt lys og starte umerkelig og kjøre 

videre på grønt. Når du bremser, 

lader enheten batteriet. Det er ikke 

utenkelig at ESG vil bli standard i 

svært mange biler i årene som kommer. 

Kombinert for eksempel med 

en 1,6 liters turbodiesel på 110 hk/ 

300 Nm vil teknikken kunne gi dramatiske 

drivstoffbesparinger, uten 

å øke vekten på bilen. Snarere vil 

den veie mindre enn før fordi systemene 

er smartere, enklere og derfor 

lettere. 

Jobber med KDA 

Devotek er etter hvert blir berømte 

for smarte løsninger som gjerne 

går litt på tvers av tradisjonell ingeniørtenking. 

Det blir gjerne slik når 

selskapet er lite og ofte slåss med 

de store, så å si med ryggen mot 

veggen. Det er derfor interessant at 

Bilde Polo: Volkswagens ulike modeller kan leveres med girskift-automatikk utviklet 

på Kongsberg, i selskapet Devotek AS. Her en av årets VW-nyheter, Polo. FOTO VW 

storebror tar denne «tenketanken» 

inn i folden: Devotek tegnet nylig en 

temmelig omfattende samarbeidsavtale 

med Kongsberg Defense and 

Aerospace, det største selskapet i 

regionen. KDA leverer studier, planer 

og konkrete løsninger for stor 

utenlandsk forsvarsindustri, i tillegg 

til at de produserer for Norge. Det 

er sannsynligvis smartere av KDA å 

gå til lillebror for å få utviklet ny 

teknikk og bygge heftige prototyper, 

ESG: Elektrisk giring – ikke minst bygget sammen med startergenerator og automatikk 

– antas å bli fremtidens svar på EUs krav om lavere drivstofforbruk og utslipp. 

Enheten på bildet er utviklet av Devotek sammen med tyske LuK. FOTO DEVOTEK 

11 


enn å fly utenlands for å skaffe seg 

intrikate løsninger. 

Devotek solgte i 2004 studier, 

planer og prototyper for 43 millioner 

kroner og har nå femti ansatte. 

Deres verksted sies å være topp 

moderne, og datastyrte maskiner 

sørger for presisjon i prototypene 

og utviklingsarbeidet. 

Det er da moro når nordmenn 

lykkes, er det ikke?

Forskerne er enige: 

Du lever tryggere 

i ny bil! 

Nye biler er sikrere enn 

gamle! Det er et utslitt poeng. 

Men nå baller det på 

seg med dokumentasjon 

som viser at det er udiskutabelt 

riktig. Muligheten for 

å overleve i en kollisjon er 

10 ganger større i en ny bil 

enn i en som er 20 år gammel. 

Av Are Wormes 

(wormnes@online.no) 

Utvikling går gradvis. Nyere forskning 

dokumenterer at jo nyere bilen 

er, jo sikrere er den for menneskene 

inni bilen når det smeller. Ingen 

kan gardere seg mot hva andre 

veifarende kan finne på – bilen som 

kommer gjennom svingen i høy fart 

i feil kjørefelt, for eksempel. Da er 

det avgjørende hvilken bil vi selv 

sitter i! 

Volkswagen har, i likhet med flere 

av de andre bilprodusentene, sin 

egen gruppe forskere som har som 

eneste oppgave å granske hvordan 

deres egne biler klarer seg i virkelighetens 

ulykkesverden, og så foreslå 

hvordan nye modeller kan bygges 

sikrere. 

Gruppen består av 10 personer 

som alltid må være parat til å rykke 

ut når politiet varsler om en ulykke. 

2005 – Renault Modus, den første småbilen som fikk topp score, fem stjerner, for 

kollisjonssikkerhet i EuroNCAP. Også småbilene konstrueres nå på en måte som gir 

optimal beskyttelse i kollisjoner. Foto: EuroNCAP. 

I tillegg til sine egne ulykkesdata, 

har gruppen tilgang til den nasjonale 

ulykkesdatabasen i Tyskland og 

de ulike delstatenes databaser. Den 

nasjonale oversikten er ganske generell 

og gir lite informasjon om 

ulykkesårsaker. De regionale basene 

er mer detaljerte. VWs egen base 

går dypt ned i detaljene rundt hver 

ulykke. 

Nylig presenterte VWs sjefulykkesforsker, 

professor Dr. Robert 

Zobel, gruppens nyeste funn for en 

liten gjeng medlemmer av Norsk 

Motorjournalist-Forening. Forskerne 

hadde sammenlignet kollisjons- 

12 


sikkerheten i eldre biler (fra før 

1995) med nyere biler (1995 og nyere). 

Undersøkelsen tar for seg betydningen 

av bilens konstruksjon, 

bruk av bilbelter og kollisjonsputer. 

Konklusjonen er krystallklar: 

· Bilbeltet er den desidert viktigste 

livsforsikringen. 

· Deretter kommer bilens konstruksjon 

(struktur). 

· Kollisjonsputene er et viktig supplement, 

men langt fra like viktig 

som bilbelte og måten bilen er 

konstruert på. 

Skadegrad Bilbeltet brukt i gammel Bilbeltet brukt i nyere biler Bilbeltet brukt i nyere bil 

bil (fra før 1995). (fra og med 1995), men med kollisjonspute 

Ingen kollisjonspute ingen kollisjonspute 

Sammenlignet med ulykker med gamle biler fra før 1995 hvor bilen ikke har kollisjonsputer og 

hvor heller ikke bilbeltet er blitt brukt 

Effekt av bilbeltet + Effekt av bilens struktur 

(nyere biler i fohold til gamle) 

+ Effekt av kollisjonsputen 

Alvorlig skadet 73,3 % 86,8 % 89, 8 % 

eller død (AIS 3-6) 

Kilde: VW Konsernforschung

Grunnlaget for beregningene er GI- 

DAS (German In-Depths Accident 

Study), et omfattende samarbeidsprosjekt 

mellom det statlige Bundesanstalt 

für Straßenwesen (BASt) 

og Forschungsvereinigung Automobiltechnik 

e.V. (FAT) som omfatter 

Ford, Volkswagen, Opel, BMW, 

DaimlerChrysler, Autoliv, Porsche, 

TRW og JCI. Med i prosjektet er også 

det medisinske universitetet i 

Hanover og det tekniske universitetet 

i Dresden. 

Med noen få unntak, ble kollisjonssikkerhet 

først et tema for bilindustrien 

sent på 80-tallet. Det var 

på den tiden myndighetene begynte 

å stille krav til sikkerhet og kundene 

begynte å forlange sikrere biler – 

delvis som resultat av at motorpressen 

i Tyskland begynte å crashteste 

biler i egen regi. Da ble det åpenbart 

for alle hvor ille det sto til. Resultatet 

ble at hver eneste bilprodusent 

måtte vurdere sin egen status. 

Det ga resultater. 

Fortsatt er det forskjeller, men 

kollisjonssikkerheten i dagens biler 

befinner seg i en helt annen divisjon 

enn det som var tilfellet for 10-20 år 

siden. 

Nå sier til og med EU-kommisjonen 

at den ikke tror det er stort mer 

sikkerhet å hente gjennom måten 

bilene konstrueres på. Derfor må 

andre tiltak iverksettes for å øke 

sikkerheten ytterligere. 

eSafety dreier seg om elektronikk 

som brukes i trafikksikkerhetens 

tjeneste. EU har satt seg som mål å 

halvere dødstallene i trafikken innen 

2010. Målet er realistisk, for allerede 

nå viser trenden at målet langt 

på vei vil bli nådd bare gjennom den 

normale utskiftingen i bilparken. De 

eldste og farligste bilene forsvinner 

og erstattes med nye som gir bedre 

beskyttelse, og som dertil er utstyrt 

med elektroniske ulykkesforebyggere. 

Antiskrenssystemene som nå tilbys 

på de fleste nye biler, vil alene 

bidra til at langt færre alvorlige 

ulykker skjer. Volkswagens undersøkelser 

viser at over 1400 liv kunne 

vært spart og 11 000 alvorlige skader 

kunne vært unngått i 2002 dersom 

hele den tyske personbilparken 

var utstyrt med elektronisk antiskrenssystem. 

13 


- Siden det her dreier seg om tiltak 

som påvirker bilens aktive sikkerhet, 

ville de 1411 personene antagelig 

ikke en gang registrert at de 

befant seg i situasjoner hvor de ville 

blitt drept uten antiskrenssystem! 

poengterer Volkswagens sjef for 

ulykkesforskningen, Dr. Robert Zobel. 

Folksam 

Det svenske forsikringsselskapet 

Folksam har i en årrekke forsket på 

trafikksikkerhet, og siden 1984 har 

de hvert annet år lagt frem rapporten 

”Hur säker är bilen?”. 2005utgaven 

viser at det fortsatt er store 

forskjeller bilene imellom, men at 

nye biler generelt er mye sikrere 

enn gamle. Undersøkelsen baserer 

seg på i alt 94 000 ulykker hvor 

35 000 skadede personer er blitt 

fulgt opp i ettertid. 

Folksam konstaterer nå generelt 

at muligheten for å overleve i en ny 

bil (2000-2004-modeller) er 10 ganger 

større enn i en 20 år gammel bil 

(1980-1984-modeller): 

2000 – Fiat Seicento. I EuroNCAPS frontkollisjonstest kollapset bilen. Den oppnådde 1 ½ stjerne og levde med glans opp til småbilenes 

rykte som farlige. Foto: EuroNCAP.

Du Du lllever 

l er tr tr trygger tr tr gger ggere gger e i i n nny 

n y bil! bil! fortsetter 

- Vi ser en suksessiv, kontinuerlig 

forbedring. Nye biler blir stadig sikrere, 

konstaterer forskningssjef Anders 

Kullgren i Folksam. Han kan 

ikke gi noen enkel forklaring på hva 

som har skjedd. Men noen faktorer 

er åpenbare: 

- Stadig flere biler utrustes med 

avansert sikkerhetsutstyr. Foruten 

Meget 

gode forhandlerbetingelser. 

Kontakt oss! 

Oslo 

Hovedkontor/lager 

Lyserenveien 1 

1820 Spydeberg 

Tlf. 69 83 34 10 

Fax 80 08 01 21 

kollisjonsputer er det blant annet 

snakk om avansert beskyttelse ved 

sidekollisjoner, nakkeslengbeskyttelse 

og varsel om å bruke bilbeltet. 

Dessuten er bilenes grunnkonstruksjon 

blitt enormt mye bedre med 

årene. Det har blant annet EuroN- 

CAPs kollisjonstester bidratt til, 

fastslår Kullgren. 

14 


”Säkra bilar” tar kun tar for seg 

bilenes kollisjonssikkerhet. Undersøkelsen 

sier ingen ting om bilenes 

evne til å hjelpe føreren å unngå 

ulykker. Folksam har derfor også 

undersøkt effekten av antiskrenssystemer 

– i samarbeid med Vägverket 

og Auto Motor och Sport. 

Konklusjonen er svært lik det man 

fant i Tyskland. 

Svenskene fant at slike systemer 

reduserer faren for ulykker med 

personskade med inntil 50 prosent. 

- Det finnes ingen grunn til å selge 

biler uten antiskrenssystemer i dag. 

Sikkerhetsgevinsten er veldokumentert 

og så stor at ingen bør kjøpe 

biler uten ESP i dag, konkluderer 

Kullgren. 

Agip som har produsert olje siden 1926 er en av verdens 

største oljeprodusenter, og var det første selskapet med 

fullsyntetiske motoroljer. Gjennom aktiv deltakelse i motorsport 

har Agip sikret seg en verdifull kompetanse som sikrer 

at din motor får den riktige smøringen. 

Agip, når kun det beste er godt nok! 

www.agip-olje.no 

VS Motor's BMW E34-M5 1030hk 1091nm 

Norges heftigste gatebil kjører på Agip 10W-60 Racing olje. 

Kristiansand 

Kontor/lager 

Rigetjønnveien 16 

4626 Kristiansand 

Tlf. 38 10 44 70 

Fax 38 10 44 71 

Haugesund 

Ordrekontor 

Postboks 93 

4299 Avaldsnes 

Tlf. 52 85 62 50 

Fax 52 85 62 55 

Trondheim 

Kontor/lager 

Heggstadmoen 55 B 

7080 Heimdal 

Tlf. 72 59 34 00 

Fax 72 59 34 01 

Mest penger 

på bunnlinjen 

når du forhandler 

AGIP! 

Tromsø 

Lager 

Tromsøysundveien 22 

9020 Tromsdalen 

Tlf. 72 59 34 00 

Fax 72 59 34 01 

106864 04

Du Du lllever 

l er tr tr trygger tr tr gger ggere gger e i i n nny 

n y bil! bil! fortsetter 

- Vi ser en suksessiv, kontinuerlig 

forbedring. Nye biler blir stadig sikrere, 

konstaterer forskningssjef Anders 

Kullgren i Folksam. Han kan 

ikke gi noen enkel forklaring på hva 

som har skjedd. Men noen faktorer 

er åpenbare: 

- Stadig flere biler utrustes med 

avansert sikkerhetsutstyr. Foruten 

Meget 

gode forhandlerbetingelser. 

Kontakt oss! 

Oslo 

Hovedkontor/lager 

Lyserenveien 1 

1820 Spydeberg 

Tlf. 69 83 34 10 

Fax 80 08 01 21 

kollisjonsputer er det blant annet 

snakk om avansert beskyttelse ved 

sidekollisjoner, nakkeslengbeskyttelse 

og varsel om å bruke bilbeltet. 

Dessuten er bilenes grunnkonstruksjon 

blitt enormt mye bedre med 

årene. Det har blant annet EuroN- 

CAPs kollisjonstester bidratt til, 

fastslår Kullgren. 

14 


”Säkra bilar” tar kun tar for seg 

bilenes kollisjonssikkerhet. Undersøkelsen 

sier ingen ting om bilenes 

evne til å hjelpe føreren å unngå 

ulykker. Folksam har derfor også 

undersøkt effekten av antiskrenssystemer 

– i samarbeid med Vägverket 

og Auto Motor och Sport. 

Konklusjonen er svært lik det man 

fant i Tyskland. 

Svenskene fant at slike systemer 

reduserer faren for ulykker med 

personskade med inntil 50 prosent. 

- Det finnes ingen grunn til å selge 

biler uten antiskrenssystemer i dag. 

Sikkerhetsgevinsten er veldokumentert 

og så stor at ingen bør kjøpe 

biler uten ESP i dag, konkluderer 

Kullgren. 

Agip som har produsert olje siden 1926 er en av verdens 

største oljeprodusenter, og var det første selskapet med 

fullsyntetiske motoroljer. Gjennom aktiv deltakelse i motorsport 

har Agip sikret seg en verdifull kompetanse som sikrer 

at din motor får den riktige smøringen. 

Agip, når kun det beste er godt nok! 

www.agip-olje.no 

VS Motor's BMW E34-M5 1030hk 1091nm 

Norges heftigste gatebil kjører på Agip 10W-60 Racing olje. 

Kristiansand 

Kontor/lager 

Rigetjønnveien 16 

4626 Kristiansand 

Tlf. 38 10 44 70 

Fax 38 10 44 71 

Haugesund 

Ordrekontor 

Postboks 93 

4299 Avaldsnes 

Tlf. 52 85 62 50 

Fax 52 85 62 55 

Trondheim 

Kontor/lager 

Heggstadmoen 55 B 

7080 Heimdal 

Tlf. 72 59 34 00 

Fax 72 59 34 01 

Mest penger 

på bunnlinjen 

når du forhandler 

AGIP! 

Tromsø 

Lager 

Tromsøysundveien 22 

9020 Tromsdalen 

Tlf. 72 59 34 00 

Fax 72 59 34 01 

106864 04

Et regelverk som bilforhandlere skal forholde seg til 

Hvitvaskingsloven 

Av Eirik Høien 

”Hvitvasking” vil si å gjøre utbytte 

fra straffbare handlinger om til 

”lovlige” inntekter/formuesøkning. 

Hvitvasking kan dermed gjøres både 

av dem som har begått primærlovbruddet 

– for eksempel ved at de 

skjuler utbyttet mellom andre inntekter 

– og av andre som bevisst eller 

ubevisst hjelper til med å skjule, 

transportere, overføre eller investere 

utbyttet (for eksempel ved bilkjøp). 

Regelverket er omfattende. I tillegg 

til selve loven, finnes det særskilt 

forskrift av 10/12-03 og en utfyllende 

veiledning i Rundskriv nr. 9/ 

2004 av 15/4-04 fra Kredittilsynet. 

Sistnevnte alene (inklusive selve 

loven, forskriften og vedlegg), fyller 

hele 48 trykksider. Hele regelverket 

er dermed tilgjengelig på 

www.kredittilsynet.no under ”rundskriv/hvitvasking”. 

16 


(Arkivfoto) 

Hvitvaskingsloven av 20/6-03 trådte i kraft 1. januar 2004 og omfatter bl.a. under visse 

forutsetninger rapportplikt for forhandlere av dyre gjenstander som mottar kontant betaling 

på 40 000 norske kroner eller et tilsvarende beløp i utenlandsk valuta eller mer 

for sitt salg. Bilforhandlere vil således kunne omfattes av rapportplikten ved ny- og 

bruktbilsalg. 

Lovens formål 

Loven har to hovedformål, hvorav 

det første også er viktig for næringslivet: 

- Beskytte ulike virksomheter og 

profesjoner mot at de misbrukes 

som hvitvaskingskanaler med risiko 

for tap av renommé, tillit og 

penger. 

- Øke oppdagelsesrisikoen ved å 

samle flere spor fra flere aktører.

Identitetskontroll av kunder 

Rapporteringspliktige - f. eks. bilforhandlere 

– skal ved etablering av 

kundeforhold kreve gyldig, skriftlig 

legitimasjon av kunden. 

Legitimasjonskravet gjelder ved 

transaksjoner på 40 000 kroner 

eller mer, dersom det er mistanke 

om at transaksjonen har 

tilknytning til utbytte av en 

straffbar handling eller når 

transaksjonen gjelder 100 000 

kroner eller mer, og rapporteringspliktige 

ikke allerede har et 

etablert kundeforhold til vedkommende. 

40 000-kronersgrensen 

gjelder også dersom 

det er mistanke om forhold som 

rammes av straffelovens §§ 147 a 

eller 147 b, dvs. i hovedsak terrorhandlinger 

eller finansiering av slike 

handlinger. 

Plikten gjelder også for rapporteringspliktiges 

ansatte. Identitetskontroll 

av vedkommende skal skje 

ved kundens personlige fremmøte 

hos rapporteringspliktige. 

Legitimasjon skal fremlegges i 

original eller bekreftet kopi, skal 

inneholde navnetrekk, fotografi og 

fødselsnummer eller D-nummer. 

Dokumentet skal være utstedt av 

offentlig myndighet eller av annet 

organ som har betryggende kontrollrutiner 

for dokumentutstedelse, 

og det er allment akseptert at dokumentet 

for øvrig har et tilfredsstillende 

sikkerhetsnivå. 

Rapporteringspliktige (bilforhandlere) 

skal registrere følgende 

opplysninger om kunder: 

- Fullt navn eller firma. 

- Personnummer/organisasjonsnummer, 

D-nummer eller dersom 

kunden ikke har slikt nummer, annen 

entydig identitetskode. 

- Fast adresse. 

- Referanse til legitimasjon som har 

støttet identitetskontrollen. 

Opplysningene skal lagres forsvarlig, 

og det skal ved bruk av kontonummer 

eller på annen måte registreres 

en entydig forbindelse mellom 

kundeforholdet og opplysningene. 

Dokumentet skal oppbevares i 

fem år. 

Rapportplikten 

Reglene pålegger en rekke næringer 

– bl.a. bilforhandlere som mottar 

kontant betaling for bilsalg på 

over 40 000 kroner – å rapportere 

inn til Økokrim ”mistenkelige transaksjoner”. 

Dersom det foreligger mistanke 

om at en transaksjon har tilknytning 

til utbytte av en straffbar handling 

”eller på annen måte har en uvanlig 

Reglene pålegger en rekke 

næringer – bl.a. bilforhandlere 

som mottar kontant betaling for 

bilsalg på over 40 000 kroner 

– å rapportere inn til Økokrim 

”mistenkelige transaksjoner”. 

karakter” (forskriftens § 10), har 

”institusjonen” (for eksempel en 

bilforhandler) plikt til å gjøre nærmere 

undersøkelser for å få avkreftet 

eller bekreftet mistanken. Mistanken 

behøver ikke være knyttet til 

en bestemt straffbar handling. Dersom 

undersøkelsen ikke avkrefter 

mistanken, skal alle opplysninger 

om transaksjonen rapporteres til 

Økokrim i form av en ”MT-melding” 

(Melding om mistenkelige transaksjoner). 

(Veiledning om slik melding 

og meldeskjema er inntatt bakerst i 

ovennevnte rundskriv nr. 9/2004 fra 

Kredittilsynet). 

Det understrekes at rapportplikten 

ikke bare omfatter mistanke om 

”hvitvasking”, men enhver transaksjon 

hvor det foreligger ikke avkreftet 

mistanke om at transaksjonen 

har tilknytning til utbytte av en 

straffbar handling. 

Det spesielle teamet innen Økokrim 

som behandler innkomne meldinger 

– ”Hvitvaskingsteamet” – 

driver i motsetning til øvrige avdelinger 

i Økokrim – etterretning – 

ikke etterforskning. Teamet mottar, 

behandler og videreformidler meldinger 

om mistenkelige transaksjoner, 

for eksempel til lokal politimyndighet. 

Den som har sendt inn 

melding om mistenkelig transaksjon, 

skjermes (forblir anonym) når 

teamet videreformidler meldingen 

til andre. 

Det understrekes at en MT-melding 

ikke er en anmeldelse – kun en 

”mistankerapport”. 

Fra loven trådte i kraft 1/1-04 og 

frem til nå har Hvitvaskingsteamet 

mottatt 74 slike meldinger fra de 

”nye rapporteringsgruppene”, dvs. 

17 


advokater, inkassoselskaper, revisorer, 

regnskapsførere, auksjonsfirmaer 

og forhandlere av verdifulle 

gjenstander (herunder bilforhandlere). 

4 av disse er innsendt av bilforhandlere. 

(Totalt ble det i 2004 innsendt 

6082 meldinger om 

mistenkelige transaksjoner 

til Hvitvaskingsteamet). 

Hva kan være ”mistenkelig”? 

Av forskriftens § 10 kan utledes 

disposisjoner ”av uvanlig 

karakter” som kan utløse undersøkelsesplikt: 

- Transaksjonen synes å 

mangle et legitimt formål. 

- Uvanlig stor egenkapital/ 

forbruk i forhold til inntekt. 

- Uvanlig transaksjonsmønster, for 

eksempel oppsplitting av oppgjør 

eller bruk av fremmed konto. 

- Transaksjonen er uvanlig stor eller 

kompleks. 

- Bruk av stråmenn. 

- Kort tid mellom erverv og videresalg. 

- Selger aksepterer tap. 

Hva skjer med innsendte MTmeldinger? 

Så lenge rapportøren ikke får beskjed 

fra Økokrim om at meldingen 

er slettet, er den registrert i systemet. 

Rapportøren får imidlertid ingen 

orientering om meldingen er 

”brukt” eller bare hviler i arkivet for 

aktiv etterretning fra Hvitvaskingsteamets 

side. 

Straff, pålegg og tvangstiltak rettet 

mot rapporteringspliktige 

Med bøter straffes rapporteringspliktige 

som forsettlig overtrer loven 

eller forskrift gitt i medhold av 

loven. Ved særlig skjerpede omstendigheter 

kan det anvendes 

fengsel inntil 1 år. 

Tilsynsorgan kan gi rapporteringspliktige 

pålegg om at forhold i 

strid med loven eller forskriftene 

skal opphøre. Etterkommes ikke 

dette innen fastsatt frist, kan det 

anvendes tvangsmulkt i engangsform 

eller løpende.

Tekst og foto: Bjørn G. Larsen 

I billakkeringsbransjen har det vært 

snakk om VOC-lovgivning i mange 

år. Det startet da de vannfortynnbare 

baselakkene kom på markedet på 

begynnelsen av 90-tallet. Lakkleverandørene 

slo fast at vannfortynnbare 

produkter var fremtiden på 

grunn av den kommende lovgivningen. 

I dag har vi et regleverk om 

VOC-utslipp fra billakkeringsverksteder. 

Dessverre ser det ut som om 

bransjen ikke er klar over dette. 

Faktum er at regelverket stiller 

en hel del konkrete krav til det enkelte 

billakkeringsverksted. 

Hva er egentlig VOC? 

VOC er en forkortelse for ”volatile 

organic compounds”, på norsk: flyktige 

organiske forbindelser. I billakkeringssammenheng 

er dette det 

samme som organiske løsemidler. 

Hvorfor har man så laget et regelverk 

for å redusere utslippene av 

VOC? Svaret er enkelt. Alle billakkerere 

vet at innånding av løsemiddeldamper 

kan medføre alvorlig helseskade. 

Mindre kjent er det kanskje 

at løsemiddeldamper også kan skade 

naturen. VOC vil sammen med 

nitrogenoksider fra biltrafikken og 

luftens oksygen danne såkalt bakkenært 

ozon. Problemet kom i fokus 

18 


VOC- 

lovgivning 

i billakkeringsbransjen 

Langt fra alle vet at billakkeringsbransjen 

er underlagt 

et relativt omfattende 

regelverk når det gjelder 

utslipp av løsemiddeldamper. 

30. april gikk fristen ut 

for å registrere seg hos 

Statens Forurensningstilsyn 

(SFT). I slutten av oktober 

skal løsemiddelutslippene 

være redusert. I 

praksis betyr dette bruk av 

vannfortynnbar baselakk 

og HS-produkter. Men det 

slutter ikke der. Etter 1. januar 

2007 vil kun produkter 

med redusert VOC-innhold 

være i salg. 

i Tyskland på 70-tallet da man oppdaget 

at skogen holdt på å dø. I dag 

vet vi også at bakkenært ozon påvirker 

menneskene. Det fører til økt 

mottagelighet for luftveisinfeksjoner, 

og skaper store problemer for 

astmatikere. 

Gjeldende VOC-lovgivning 

Forskrift om begrensning av utslipp 

av flyktige organiske forbindelser 

(VOC) trådte i kraft 15. oktober 

2001. I dag finner du reglene i kapittel 

9 i forurensningsforskriften. For 

billakkeringsverksteder gjelder følgende: 

- Forskriften gjelder for alle bil-

«Vi er i full gang 

med arbeidet med å 

lage en ny forskrift 

for produktene», 

sier Kari Aa, 

rådgiver i SFT. 

lakkeringsverksteder med et løsemiddelforbruk 

på mer enn 500 kg 

per år. Med løsemiddelforbruk menes 

forbruk av lakktynnere, vasketynnere, 

silikonfjerner etc. pluss 

den mengden løsemidler som finnes 

i lakkproduktene. Grovt sett kan 

man si at enmannsverkstedene faller 

utenfor forskriften. Verksteder 

med to eller flere ansatte omfattes 

av forskriften. 

- Alle billakkeringsverksteder 

som omfattes av forskriften skal 

registreres hos SFT. Registreringsskjema 

finner du på SFTs nettsider. 

(http://www.sft.no/skjema/ 

voc_organiskelosemidler_registrering.pdf). 

Fristen for registrering var 30. april 

2005. De som ikke registrerte seg 

innen fristen bør gjøre dette snarest 

mulig. SFT arbeider med et enklere 

registreringsskjema som vil bli lagt 

ut på nettet. 

- Sammen med registreringen 

skal man sende SFT en reduksjonsplan, 

dvs. en plan som viser hvordan 

man vil redusere løsemiddelutslippene. 

Det nye registreringsskjemaet 

vil inneholde enkle avkrysningsrubrikker 

for reduksjonsplan. 

- Forskriften inneholder krav om 

reduksjon av løsemiddelutslippene. 

Fristen for å ha gjennomført reduksjon 

av utslippene er 31. oktober 

2005. Ved overgang til vannfortynnbar 

baselakk og HS-produkter vil 

man tilfredsstille forskriftens krav. 

Forskriften åpner også for rensing 

av utslipp. Dette er ikke noe 

realistisk alternativ for billakkeringsverksteder. 

Nye regler som 

kommer 1. januar 2007 vil allikevel 

kreve bruk av vannfortynnbar baselakk 

og HS-produkter. 

SFT vil følge opp 

-Vi forventer at bedrifter som omfattes 

av forskriften følger opp de 

krav som stilles, sier Glenn Storbråten, 

rådgiver i SFT. Vi vil utarbeide 

et enklere registreringsskjema som 

også inneholder en forenklet reduksjonsplan. 

Dette vil gjøre det meget 

enkelt for bedriftene å registrere 

seg. Vi håper at lakkleverandørene 

og Norges Bilbransjeforbund vil 

samarbeide i denne saken, slik at 

bransjen etterlever forskriften. I 

samarbeid med fylkesmennenes 

miljøvernavdelinger planlegger vi 

kontrollaksjoner for å kontrollere at 

forskriften overholdes. Fra tidligere 

aksjoner har fylkesmennene god 

oversikt over hva som finnes av billakkeringsverksteder 

i fylkene. 

Krav til produktene 

21. april 2004 vedtok EU et nytt direktiv 

om VOC-innhold i maling- og 

lakkprodukter. I direktivet stilles det 

krav til maksimalt VOC innholdet i 

19 


billakkprodukter i sprøyteferdig 

konsistens. Produktene skal tilfredsstille 

disse kravene innen 

1. januar 2007. Ansvaret for VOCutslippene 

flyttes på et vis fra billakkeringsverkstedene 

til billakkleverandørene. 

- Vi er i full gang med arbeidet 

med å lage en ny forskrift for disse 

produktene, forteller Kari Aa, rådgiver 

i SFT. I forskriften er billakkproduktene 

delt inn i fem grupper. For 

hver gruppe stilles det krav om 

maksimalt VOC-innhold. Emballasjen 

skal merkes med hvilken gruppe 

produktet tilhører, maksimalt 

tillatt VOC-innhold og aktuelt VOCinnhold 

i produktet. 

I EU som i Norge vil det ikke være 

tillatt å produsere billakkprodukter 

som ikke tilfredsstiller kravene 

etter 1. januar 2007. 

Hvordan blir fremtiden 

Lakkprodusentene vil bygge ned 

sine lagre av produkter som ikke 

tilfredsstiller VOC-kravene frem 

mot 1.januar 2007. Her i Norge vil 

lakkimportørene relativt fort gå 

tomme for de ”gamle” produktene. 

Husk at en blandingsfarge som 

mangler er nok til å stoppe bruken 

av et blandeanlegg for løsemiddelholdig 

baselakk. 

Det betyr at billakkeringsverksteder 

som har tenkt å drive etter 

1. januar 2007 allerede i dag bør gå 

over til moderne lakkteknologi. Selv 

om de ikke omfattes av lovgivningen 

som gjelder per i dag. Hvis alle venter 

til 31. desember 2006 kan det bli 

ganske trangt ved døren når toget 

går. 

«Vi forventer at bedrifter 

som omfattes av 

forskriften følger opp 

de krav som stilles», 

sier Glenn Storbråten, 

rådgiver i SFT.

Ny lovgivning krever ny 

lakkteknologi 

Overgang til vannfortynnbar baselakk og high-solid produkter stiller billakkeringsbransjen 

overfor nye utfordringer. Mange har allerede gått over, men det er også 

mange som nøler. Dette til tross for at så godt som alle som har gått over til ny lakkteknologi 

forteller at overgangen har vært uproblematisk. 

Tekst og foto: Bjørn G. Larsen 

Kravene om reduserte løsemiddelutslipp 

medfører at billakkeringsverkstedene 

må ta i bruk dagens 

moderne billakkteknologi. Stikkordet 

er redusert løsemiddelbruk. 

Ikke bare ved rengjøring av sprøyteutstyr 

og ved silikonvask. Løsemiddelinnholdet 

i alle typer lakkprodukter 

må også reduseres. Løsemiddelholdige 

baselakker inneholder 

store mengder løsemidler i 

sprøyteferdig tilstand. Disse produktene 

tilfredsstiller ikke dagens 

krav til reduserte løsemiddelutslipp. 

Overgang til vannfortynnbar 

baselakk er derfor nødvendig. For 

tette farger finnes det high-solid 

lakker med redusert løsemiddelinnhold, 

men mange verksteder velger 

å bruke vannfortynnbar baselakk 

også i tette farger. Også ”gammeldags” 

klarlakk, herder, grunning og 

fyller inneholder store mengder løsemidler. 

For å tilfredsstille myndighetenes 

krav vil det være nødvendig 

å gå over til high-solid variantene 

av disse produktene. 

Alle lakkleverandørene har vannfortynnbar 

baselakk og et komplett 

sortiment av high-solid produkter i 

sitt produktprogram. Omtrent halvparten 

av landets billakkeringsverksteder 

har allerede tatt i bruk slike 

produkter. Nye brukere kommer til 

hver dag. Men det begynner å haste. 

Etter 31. oktober skal løsemiddelbruken 

i det enkelte verksted være 

redusert med 40 prosent. 

Omstilling til vann uten problemer 

-Vi har fortalt våre kunder om at de 

må gå over til Standohyd vannfortynnbar 

baselakk og high-solid produkter 

dersom de har tenkt å drive 

videre i fremtiden, sier Erik Borgersen, 

teknisk sjef hos Standox i Norge. 

Min er faring er at overgang til 

vannfortynnbar baselakk i dag går 

uten problemer. Kunden mestrer 

problemene når han får dem i hus. 

Vi jobber sammen med kunden i 2-3 

dager for eventuelle justeringer og 

råd. 

For at omstillingen skal gå lettest 

mulig har vi laget en sjekkliste 

som vi går gjennom med kunden. 

Listen inneholder en rekke kontrollpunkter. 

Lufthastigheten i sprøytekabinen, 

temperaturen på blanderommet 

og kvaliteten på trykkluften 

er eksempler på ting vi kontrollerer. 

Alle feil og mangler må rettes før vi 

starter med opplæring i bruk av 

produktene. 

På denne måten unngår både vi 

og kunden problemer i etterkant. 

For større kunder med mange lakkerere 

avholder vi intensivkurs i 

bruk av vannfortynnbar lakk på treningssenteret 

i Göteborg. Slike kurs 

avholdes gjerne i forbindelse med 

20 


Teknisk sjef Erik Borgersen hos 

Standox i Norge 

weekender. På denne måten blir 

produksjonsavbruddet minst mulig. 

Vannfortynnbar baselakk er generelt 

noe langsommere å jobbe med 

enn løsemiddelbasert baselakk. 

Sammen med kunden vurderer vi 

behovet for luftblåseutstyr. I små 

verksteder med liten produksjon 

kan mobilt blåseutstyr være tilstrekkelig. 

Verksteder med større 

produksjon trenger ofte fastmontert 

blåseutstyr i kabinen. 

Lang erfaring med vannfortynnbar 

baselakk 

-Vi gikk over til vannfortynnbar baselakk 

for tre år siden, forteller Øystein 

Johansen, daglig leder i Bilskadesenteret 

Telemark AS. Siden 

den gang har vi kun brukt PPG Envirobase 

i vårt verksted. Produktet 

er lett å sprøyte og det er mye bedre 

å flekke ut enn løsemiddelbasert 

baselakk. Det minimale løsemiddelinnholdet 

gjør at det har en behagelig 

lukt. 

Rengjøring av pistoler og utstyr

er mye enklere fordi vi kan bruke 

vann fra springen. 

Vannfortynnbar baselakk har naturligvis 

også noen ulemper. Det 

tørker litt senere, selv om vi bruker 

luftblåsing. Småfeil i første strøk så 

lar seg ikke så lett reparere som 

med en løsemiddelbasert baselakk. 

-Her i verkstedet gikk overgangen 

til vannfortynnbar baselakk 

over all forventning. Alle var innstilt 

på at det skulle gå greit. Jeg tror 

faktisk en positiv holdning er det 

viktigste ved en sånn prosess. Jeg 

vil anbefale de som skal gå over å 

kjøpe noen bokser ferdigfarger slik 

at alle i verkstedet får prøvd produktet. 

Under selve omstillingen 

hadde vi hjelp av leverandøren i to 

dager. Det er en fordel om lakkererne 

sprøyter mest mulig selv i opplæringsfasen. 

På den måten blir 

man fortrolig med produktet. Blandeapparatet 

med løsemiddelbasert 

baselakk må ut av verkstedet når 

man starter med vannfortynnbar 

baselakk. Det er viktig at alle tvinges 

til kun å bruke den nye teknologien. 

-På bransjens vegne ønsker jeg 

at forsikring skal foreta nye tidstudier 

så hurtig som mulig. Dagens 

tidlistesystem er tross alt 10-12 år 

gammelt. Overgangen til vannfortynnbar 

baselakk bringer inn forandringer 

som også må gjenspeiles 

i tidene. 

Terje Halen, teknisk sjef hos BASF 

Daglig leder Øystein Johansen i 

Bilskadesenteret Telemark AS 

Luftblåsing er nødvendig 

Vann oppfører seg annerledes enn 

organiske løsemidler. Det skal tilføres 

mellom 8 og 10 ganger mer 

energi for å fordampe vann enn organiske 

løsemidler. Blåsing med 

luft eliminerer dette problemet. I de 

fleste verksteder vil det være nødvendig 

å anskaffe en eller annen 

type blåseutstyr. 

-Vannfortynnbare produkter krever 

generelt bedre utstyr og bedre 

verkstedforhold, slår Terje Halen, 

teknisk sjef hos BASF, fast. Metoder 

som luftblåsing og IR-tørring bør 

benyttes for å få høyest mulig effek- 

21 


tivitet i verkstedet. Fastmontert blåseutstyr 

kan også benyttes ved tørring 

av klarlakk. Da oppnås en noe 

redusert tørretid og en økning av 

objekttemparaturen på nedre del av 

bilen. 

Det er også viktig å følge boka, 

det vil si å arbeide slik som lakkleverandøren 

foreskriver. Riktig pistol 

og dysestørrelse er utslagsgivende 

for et godt lakkeringsresultat. 

Vannfortynnbare produkter trives 

best med en relativ luftfuktighet 

mellom 40-60 prosent. Det betyr at 

et luftbefuktningsanlegg vil være en 

stor fordel. Husk at om vinteren kan 

den relative luftfuktigheten komme 

helt ned i 10 prosent. 

Mange nye produkter i vente 

Etter 31. desember 2006 blir det 

kun produsert billakkprodukter som 

tilfredsstiller kravene til VOC-innhold 

i den nyeste forskriften. Selv 

om de fleste produsenter allerede 

har slike produkter på markedet vil 

det helt sikkert komme en rekke nye 

produkter på markedet. En ting vil 

være felles for dem alle – løsemiddelinnholdet 

vil være redusert. UVherdbare 

produkter finnes allerede i 

dag. I disse produktene er løsemiddelinnholdet 

så godt som null. Per i 

dag finnes det kun UV-fyller til småflekking. 

I årene som kommer vil 

det komme andre UV-herdbare produkter. 

Billakkeringsverkstedene 

må være forberedt på kontinuerlig 

læring for å mestre nye produkter.

22 

Bilbransjen 0505

I vår nye serie «Advokatene 

svarer» vil NBFs advokater; 

Henrik O. Melsom, Bjørn Hermansen 

og Hans Tore Hagland 

skrive om generelle problemstillinger 

i bransjen. De svarer 

også på spørsmål fra Bilbransjens 

lesere. 

Epost kan sendes: 

bilbransjen@nbf.no 

ev. skriftlig henvendelse til: 

Bilbransjen v/advokatene, P.b. 

2804 Solli, 0203 Oslo. 

Alle henvendelser behandles 

fortrolig. Kun brev som trykkes 

får svar. 

Advokatene 

svarer 

Oppsigelse/arbeidsopphør ved attføring 

På mitt verksted har jeg i den senere 

tid vært nødt til å gjennomføre 

oppsigelser på grunn av redusert 

omsetning og dårlig inntjening. Vi 

er i denne forbindelse blitt påminnet 

om at vi har en ansatt som har 

hatt lengre tids sykefravær og nå, 

etter det opplyste, er under attføring. 

Vedkommende har ikke vært i 

arbeid de siste 2 årene. 

Jeg er usikker på om vedkommende 

fortsatt er å betrakte som 

ansatt, eller om jeg kan anse ham 

som sluttet. 

Daglig leder, bilverksted 

Som hovedregel, og utgangspunkt, 

er det klart at det må en oppsigelse 

til for å avslutte et arbeidsforhold. 

Dette uansett om det er arbeidsgiver 

eller arbeidstaker som ønsker å 

avslutte arbeidsforholdet. 

Det finnes imidlertid tilfeller hvor 

en kan anse arbeidsforholdet som 

opphørt uten oppsigelse. Ved sykefravær 

på mer enn et år og vedkommende 

er satt på attføring, kan forholdene 

være slik at arbeidsforholdet 

opphører uten en formell oppsigelse. 

Klart er dette når den ansatte 

er gått over til uføretrygd. I slike 

tilfeller er det tilstrekkelig å tilskrive 

vedkommende hvor man konstaterer 

at arbeidsforholdet anses som 

opphørt som følge av uførheten. 

Dette er altså ingen oppsigelse, 

23 


men en presisering av den foreliggende 

rettslige situasjon mellom 

partene. 

I tilfeller hvor det ikke er kommet 

så langt, men at vedkommende kun 

er under attføring, anbefales at man 

tar kontakt med arbeidstakeren og 

forsøker å bringe klarhet i om, og 

eventuelt når, han kan vende tilbake 

til arbeidet, og om det i så fall kan 

ytes full eller kun delvis arbeidsinnsats. 

Dersom svaret er at attføringen 

vil gi en god mulighet for å vende 

tilbake til arbeidet, bør man være 

svært forsiktig med å gå til oppsigelse. 

Dersom prognosene for å 

vende tilbake til arbeidet er usikre, 

vil et langt sykefravær kombinert 

med usikker prognose, gi grunnlag 

for en saklig oppsigelse. 

I den foreliggende saken vil nok 

mitt råd være å ta kontakt med arbeidstakeren 

for å bringe klarhet i 

helsetilstand og vedkommendes 

mulighet for å komme tilbake. Dersom 

det viser seg at arbeidstakeren 

allerede er over på uføretrygd, løses 

saken med et brev som nevnt ovenfor. 

Tilsvarende løsning mener jeg 

bør være forsvarlig dersom prognosene 

er usikre. Skulle det imidlertid 

vise seg arbeidstakeren nå er ferdig 

med attføringen og er klar til å starte 

arbeidet igjen må arbeidsgiver 

innfinne seg med det – i hvert fall i 

første omgang. (HOM) 

Ta gjerne en titt på NBFs hjemmeside, www.nbf.no 

Under menyvalget «Arbeidsrett og lønn» finnes mer informasjon fra 

våre advokater. 

For øvrig kan også diverse serviceartikler bestilles fra www.nbf.no - 

under menyvalget «Bestilling av serviceartikler». 

advokatene svarer

medlemsinformasjon 

Høyt lastebilvolum over 10 t. 

Av Svein Ølmheim 

Salgsdirektør, Volvo Truck Center, Oslo 

Medlem i Forbundsstyret i Norges 

Bilbransjeforbund 

Det kan se ut som vi også i år vil få 

et meget godt lastebilmarked. 

Dersom det blir samme registreringstakt 

ut året, som vi har per dato, 

vil det bli et meget godt marked. 

Det som er spennende, er om vi vil 

slå rekorden fra 1986, da volumet 

ble 3660 registreringer. 

Gjennomsnittsmarkedet de siste 

10 årene har vært i overkant av 3000 

Vi gjør oppmerksom på at Bilbransjen 

nå er lagt ut i sin helhet (en 

prøveordning), som en pdf-fil, på 

vår hjemmeside, www.nbf.no (internett) 

Dette i stedet for, som tidligere, 

kun noen små smakebiter av innholdet. 

Det første bladet vi la ut i sin helhet 

var blad nr. 3, og deretter blad 

nr. 4. Det viser seg at dette var et 

vellykket tilbud til de besøkende på 

hjemmesiden, for hittil er disse bladene 

blitt lastet ned/åpnet over 

2300 ganger. 

Ta gjerne en titt! 

enheter, med 2800 som det laveste 

og 3520 som det høyeste. 

Med dagens registreringstakt vil 

vi få et teoretisk marked i underkant 

av 4000 enheter, inneværende år. 

Men det er det vel de færreste som 

forventer. 

Det blir jo spennende å se om 

86-rekorden fortsatt vil bli stående, 

og om den vil bli ubeseiret i over 20 

år. 

Det som er ekstra gledelig i vår 

bransje, er at vi med relativt høye 

nybilvolumer de siste årene, også 

har klart å styre bruktbilene på en 

fornuftig måte. Denne virksomheten 

har de siste årene blitt en sunn forretning. 

Dette er nok en gledelig 

fasit, som ikke kan sammenlignes 

med tidligere tider. Da store lagre, 

med lav omsetningshastighet og 

ofte store tap, var hverdagen, og 

ikke unntakene. 

Grunnen til endringene, er nok at 

hele bransjen har lært seg å prise 

materiellet etter en realistisk markedsvurdering. 

Vi har etter hvert 

sett at store deler av vår innbytteportefølje 

har til dels meget høy km. 

produksjon. Det er ikke uvanlig med 

årlige kjøredistanser på over 200 

Bilbransjen på www.nbf.no 

24 


000 km, med disse nivåene, så kommer 

vi fort opp i kjøredistanser over 

700 000 km. Og det er vel for denne 

gruppen kjøretøyer vi har lært oss 

at det er et beskjedent norskt marked, 

og at eksport er eneste løsningen 

for å få dem omsatt. 

Men heldigvis så har vi også relativt 

mye materiell som har lav km produksjon, 

og ikke minst spesielle 

norske spesifikasjoner, som gjør 

dem attraktive i det norske markedet. 

Det er jo viktig for vår bransje, at 

vi har et ettermarked i lengst mulig 

tid fremover av våre billeveranser. 

På dette området skiller vel også 

lastebilbransjen seg vesentlig fra 

personbilomsetningen, de er så heldige 

at det kommer nye 18-åringer 

hvert år, og de er som oftest bruktbilkjøpere!

Medlemsfordeler 

NBF har inngått en rekke gunstige avtaler til benyttelse for medlemsbedriftene. Og i noen tilfeller kan også de 

ansatte i medlemsbedriftene benytte seg av tilbudene. På siden medlemsfordeler på www.nbf.no finnes detaljerte 

beskrivelser av avtalene. 

BUS gir basisversjonen av BUStakst 

gratis (dataprogram for taksering 

av bruktbiler). 

Nordialog gir rabatter på telefoner 

og datautstyr. 

CreditInform AS gir rabatt for onlinetjenester 

på området kredittkontroll 

og kredittovervåking. 

KrediNor gir gratis medlemskap, 

gunstige vilkår for inkassobehandling, 

kostnadsfri deltakelse på 

dagskurs og advokatrådgivning. 

Kreditorforeningen gir gratis 

medlemskap og gunstige vilkår for 

inkassotjenester. 

Kvalitet 2005 

Alle godkjente bilverksteder er pålagt 

gjennom forskrift å etablere et 

kvalitetssikringssystem for verksteddriften 

innen 1. juli i år. 

NBF har avholdt 60 kurs over 1 

dag rundt i hele landet og det har 

deltatt nærmere 1600 tekniske ledere 

og annet verkstedpersonell. 

Fortsatt er det flere av våre medlemsverksteder 

som ikke har deltatt 

på NBFs kurs i kvalitetssikring av 

verksteddriften. 

For å starte arbeidet med å etablere 

et riktig kvalitetssikringssystem 

er det nødvendig med en kursgjennomgang 

av selve forskriften. 

NBF har i denne forbindelse utviklet 

en mal for et kvalitetssikringssystem 

som blir brukt som kurskompendium. 

I tillegg får deltagerne en 

abonnementsordning for senere 

endringer/tilføyelser av kvalitetshåndboken 

basert på fortløpende 

elektronisk rapportering direkte til 

de tekniske lederne på bilverkstedene. 

Siden det fortsatt er flere av våre 

medlemsverksteder som ikke har 

NetCom gir rabatt på mobiltelefoni 

for både bedrifter og de ansatte i 

medlemsbedriftene. 

Nordea Liv tilbyr gunstig kollektiv 

pensjonsforsikring. 

Renor AS tilbyr totalhåndtering av 

farlig avfall (spesialavfall). 

Se og Hør Forlaget / Media Total AS 

gir rabatt på annonsering i bladet 

Autofil, på NRK Tekst-TV og på internett 

nrk.no/autofil.no. 

Sentinel Software og Bilforlaget 

(bilNorge.no) gir rabatt på bruk av 

CarWeb - Bruktbilannonsering på 

internett. 

deltatt på disse kursene vil vi fremover 

vurdere nye kurs hvis behovet 

er tilstede. Send oss derfoross en 

melding på e-post: 

firmapost@nbf.no, eller ring oss 

hvis dere har behov for et kvalitetssikringskurs 

av verksteddriften. 

25 


Teknologisk Institutt gir rabatt 

på kalibrering av verkstedinstrumenter. 

Telenor gir rabatt på mobiltelefoni, 

og på bredbånd for både bedrifter 

og de ansatte i medlemsbedriftene. 

TV2 Tekst-TV gir rabatt på 

stillings annonser. 

Vesta Forsikring gir rabatter på 

fastsatte tariffer for ansvarsforsikring, 

næringslivsforsikring og yrkesskadeforsikring. 

Ønsker du/dere å bli medlem i NBF? 

Les mer på www.nbf.no eller ta kontakt 

med: Ragnhild Meyer epost: 

ragnhild.meyer@nbf.no 

Kvalitetshåndbøkene er utarbeidet av bl. (fra venstre) Tore 

Langfoss, Bjørn Kristiansen og Hans Ragnar Braathen 

Kontaktpersoner: 

Anne Helene Moe: 982 23 821 

Tore Langfoss: 982 23 813 

medlemsinformasjon

medlemsinformasjon 

Nye telefonnumre hos NBF 

NBFs administrasjon gikk over til NetCom Trådløs Bedrift den 15. april 2005, og som følge av det fikk de ansatte 

nye direktenummere. Hovednummeret/sentralbordnummeret 22 22 54 54 21 21 00 00 vil vil f ffor 

ff 

or ortsa or tsa tsatt tsa tt bestå bestå, bestå men være fysisk betjent 

fra NHO, som viderekobler til rette vedkommende. 

Trådløs bedrift er en komplett telefoniløsning basert på mobiltelefon, og en av fordelene er økt tilgjengelighet. 

Her er oversikten over NBFs telefonnummere: 

Hovednummer/sentralbord 22 54 21 00 

Telefaks (NB! Nytt nummer) 22 44 10 56 

Bestilling av servicemateriell (bl.a. kjøpskontrakter) 400 01 283 

Arbeidsrettslige og tariffspørsmål 400 01 284 

Anne Evensen (fung.redaktør) 982 23 818 

Anne Helene Moe (avd.leder) 982 23 821 

Bjørn Hermansen (forhandlingssjef) 982 23 816 

Christian Hellevang (kompetansemedarb.) 982 23 827 

Eirik Høien (rådgiver) 982 23 822 

Fredrik Lohne (fagsjef) 982 23 811 

Frøydis Gustavsen (opplæringsleder) 982 23 826 

Hans Ragnar Braathen (HMS-rådgiver) 982 23 817 

Hans Tore Hagland (forhandlingsleder) 930 32 593 

Henrik Melsom (forhandlingsleder) 982 23 812 

Leif J. Kneppen (annonsesjef) 982 23 820 

Morten Thonander (avd.sjef Servicektr.) 982 23 831 

Ragnhild Meyer (øk/medlemskonsulent) 982 23 814 

Syver Leivestad (adm.direktør) 900 18 200 

Thorbjørn Grønli (ass.direktør) 982 23 815 

Tore Langfoss (fagsjef) 982 23 813 

Turid Skjelvik (kantinebestyrer) 982 23 829 

Hos oss kan du handle når solen går ned! 

www.kcl.no 

26 

Bilbransjen 0505

helse, miljø og sikkerhet 

Hos Bertel O. Steens nyetablerte Bilskadesenter i Oslo er 

HMS i første rekke 

Bertel O. Steen flyttet før jul i fjor fra Ensjø til Grorud Jernvarefabrikks gamle lokaler i 

Østre Aker vei 243, hvor de tok i bruk sitt nye, og fantastisk flotte Bilskadesenter. 

Tekst og foto: Hans Ragnar Braathen Morten Weum. 

Boligutbygging presset bilbransjen 

ut av det etablerte området på Ensjø. 

Den vel 4000 kvadratmeter store 

produksjonshallen er gjort om til 

et topp moderne skade/lakksenter, 

som fram til 2002 ble brukt av Trio- 

Ving. Det har pågått, og pågår fremdeles, 

omfattende ombyggingsarbeider. 

Dette har blitt Skandinavias største 

bilskadesenter for Mercedes- 

Benz. Mercedes-Benz skadeavdeling 

er i full drift med 30 nummererte 

arbeidsplasser for opprettere, 

med 28 løftebord og 2 løftebukker. 

Når Peugeot-avdelingen, som etter 

planen vil stå ferdig i juni måned 

med 16 oppretterplasser, vil det 

være nærmere 70 ansatte der. Totalt 

vil det da bli 46 oppretterplas- 

ser med løftebord, 3 lakk kombibokser 

8*4m, 2 lakk kombibokser 

10*4m og 2 lakk tørkebokser 8*4m. 

Avd. sjef for Mercedes-Benz, Jarle 

Mathiassen forteller at tilgjengeligheten 

til Grorud er meget god, og 

kan sammenlignes med Roma, altså; 

alle veier fører til Grorud. 

Skade- og lakkeringsjobber for 

Bertel O. Steens bilmerker skal utføres 

på Grorud for Oslo og Akershus-distriktet. 

Bilskader og lakkeringsjobber 

er fremdeles i vekst, 

plast-, glass-, og interiørreperasjoner 

vil bli et ytterligere satsingsområde 

etter hvert, forteller daglig leder 

Steinar Mikalsen. 

Bilskadesenteret gir stordriftsfordeler 

og vil være Bertel O. Steens 

kompetanse- og kunnskapssenter 

forteller sjefen for lakkering Per 

28 


Det ble tenkt på HMS allerede fra 

starten. Det var tett samarbeid med 

verneombud, tillitsvalgt og BOSs 

RM- og HMS-avdeling, og alle ansatte 

ble involvert. For eksempel ble 

oppretterne som skal jobbe på Peugeot-avdelingen 

spurt om hvilken 

type avsug de ville ha på sine oppretterplasser. 

Dette er et godt forebyggende 

HMS-arbeid, som involverer 

alle ansatte. 

Kompetanse og gode ideer er benyttet 

fra utlandet, bl.a. fra Peugeot 

og Daimler Chrysler. Bertel O. Steen 

har tenkt på det meste for å ivareta 

helse, miljø og sikkerhet når de har 

etablert et nytt moderne bilskadesenter, 

på Grorud, kan daglig leder 

Steinar Mikalsen fortelle. 

Kravene i forskrifter er ikke noe

F.v. Per Morten Weum og Steinar Mikalsen 

å strekke seg etter, for det er kun 

minimumskrav. De har flere eksempler 

hvor de har gått utover 

kravene i forskrifter. Belysningen i 

den store hallen er meget god, ved 

oppretterplassen er det målt 1200 

lux. Ved oppretterplassen på Ensjø 

var det til sammenligning 600 lux. 

På hver oppretterplass er det løftebord 

slik at alle kan arbeide i høyden, 

noe som gir en god arbeidsstilling. 

Alle kabler, slanger og ledninger 

er ført i gulvet for å unngå snublefeller. 

Ved noen plasser er det 

montert up-lights i gulvet som gir 

god belysning under bilen. Taket er 

dekket av støyabsorberende plater 

for å redusere støy. Ventilasjonsanlegget 

er godt dimensjonert med 

varmegjenvinner. Det er også montert 

luftfuktere i taket som fjerner 

støvpartikler og opprettholder en 

ren og frisk luft. 

Det er utført målinger av pusteluften 

til lakkererne, og der ble det 

ikke påvist noen forurensninger. Det 

er også målt løsemidler og støv ute 

i oppretteravdelingen som viste resultater 

langt under normen. 

Andre HMS-tiltak er bl.a. bruk av 

miljøtelt. Det er satt opp miljøtelt i 

lakkavdelingen som ved bruk, vil 

29 


Miljøtelt 

Oppretterplassene har en egen ”tavle” hvor det er 

strømuttak, luft, vakuum til avsug på verktøyene og 

styring av løftebordet. 

isolere arbeidsplassen slik at slipestøv 

og støv fra sandblåsing ikke vil 

bli spredd ut i lokalet. 

Biler som kommer inn til oppretting/lakkering 

blir vasket før og etter 

jobben, dette er med på å redusere 

renholdet og kvaliteten på jobben. 

Det er flere som har gitt Bertel O. 

Steen Bilskadesenter gode skussmål; 

Arbeidstilsynet og Biltilsynet 

har sagt at dette anlegget var noe 

av det beste de hadde sett. Det 

samme sa Mercedes-Benz fra Tyskland.

-Politikk er gøy! 

folk i NBF 

Navn: Christian Hellevang 

Sivilstatus: Skilt 

Stilling: Prosjektmedarbeider, 

deltid 

Ansatt I NBF: August 2001 

Bosted: Ås (3 mil sør for 

Oslo) 

Alder: 37 år 

Av Anne Evensen 

Christian kom stille og rolig inn i 

NBF sommeren 2001. De første tre 

årene var han ansatt som sekretariatsleder 

for Opplæringsrådet for 

transporttekniske fag (ORTRATEK). 

ORTRATEK ble nedlagt i september 

2004, og etter dette har han vært 

ansatt på et engasjement som prosjektmedarbeider 

på området kompetanse. 

Han arbeider opp mot ulike 

områder knyttet til fag- og yrkesopplæring, 

samt rekruttering. 

Hvordan er det å jobbe med fag- og 

yrkesopplæring og rekruttering? 

- Det er kjempespennende. Akkurat 

nå står vi foran en ny stor reform 

innenfor fag- og yrkesopplæring, og 

det er utrolig gøy å følge denne prosessen 

så tett som jeg har mulighet 

til å gjøre gjennom NBF og NHO. 

Rekruttering av fagarbeidere til bilbransjen 

er også et svært spennende 

område å jobbe med, utfordringen 

til bilbransjen nå er at vi bare 

klarer å finne læreplass til 49 prosent 

av de som ønsker det. 

- Jeg er redd for at dersom vi 

ikke klarer å finne læreplass til flere 

lærlinger, så vil det på sikt føre 

til at det offentlige kutter i kapasiteten 

i skolen, og at det da kan bli 

problemer med å få nok kvalifiserte 

søkere til læreplass i bilfagene, sier 

Christian. 

Hva gjorde du før NBF? 

Av tidligere erfaring trekker han 

frem at han har vært hovedtillitsmann 

på KNM Harald Hårfagre 

(Madla), nestleder i Norsk Studentunion, 

generalsekretær i Høyres 

Studentforbund, generalsekretær i 

Landsrådet for norske barne- og 

30 


ungdomsorganisasjoner (LNU) og 

informasjonskonsulent i Ung i Europa. 

Christian er en erfaren organisasjonsmann 

og lobbyist. I perioden 

1993 til 2000 gjennomførte han etter 

eget utsagn mer enn 100 lobbybesøk 

på Stortinget. Høydepunktet i 

hans lobbykarriere var da han i 

Norsk Studentunion var med på å 

lobbe igjennom over 1 milliard kroner 

på Stortinget høsten 1993. Han 

har sittet som styremedlem i Statens 

Lånekasse for utdanning i 2 år, 

og har også vært med i et offentlig 

utvalg som utarbeidet en NOU om 

fedres rett til fødselspermisjon. 

Hvilken faglig bakgrunn har du? 

Christian har en Cand.Mag fra kommunallinjen 

ved Høgskolen i Oslo og 

er informasjonsrådgiver fra informasjonsrådgiverstudiet 

ved Høgskolen 

i Lillehammer. Nå holder han 

på med videreutdanning i MPA ved 

Høgskolen i Nord-Trøndelag. 

Hvem er privatpersonen Christian? 

Christian kommer fra en vakker 

kommune som heter Samnanger (ca 

5 mil øst for Bergen). Nå bor han i 

Ås. Han er en moderne skilt mann 

med delt omsorg for sine barn, Anna 

Viktoria (10 år) og Peter Giovanni 

(8 år). 

Christian kaller seg selv et politisk 

dyr og sier at politikk er kjempegøy. 

Han har tidligere vært politisk 

aktiv, både i Hordaland og i Oslo. 

Nå er det lokalpolitikken i Ås 

som har gleden av hans engasjement. 

Der sitter han både som varamann 

til kommunestyret og som 

styremedlem i sitt lokale partilag. 

På fritiden er han styreleder I 

Leieboerforeningen (LBF) og i Youth 

for Understanding (YFU). 

Ellers elsker han å reise. Mexico 

og Vietnam er hans favorittreisemål. 

Han hevder selv at han stort 

sett har hatt 6-7 utenlandsturer 

hvert år de siste 10 årene. 

Christian har alltid med seg en 

bok i sekken sin. Han elsker å lese, 

det går mest i bøker om krim og 

kjærlighet.

-Politikk er gøy! 

folk i NBF 

Navn: Christian Hellevang 

Sivilstatus: Skilt 

Stilling: Prosjektmedarbeider, 

deltid 

Ansatt I NBF: August 2001 

Bosted: Ås (3 mil sør for 

Oslo) 

Alder: 37 år 

Av Anne Evensen 

Christian kom stille og rolig inn i 

NBF sommeren 2001. De første tre 

årene var han ansatt som sekretariatsleder 

for Opplæringsrådet for 

transporttekniske fag (ORTRATEK). 

ORTRATEK ble nedlagt i september 

2004, og etter dette har han vært 

ansatt på et engasjement som prosjektmedarbeider 

på området kompetanse. 

Han arbeider opp mot ulike 

områder knyttet til fag- og yrkesopplæring, 

samt rekruttering. 

Hvordan er det å jobbe med fag- og 

yrkesopplæring og rekruttering? 

- Det er kjempespennende. Akkurat 

nå står vi foran en ny stor reform 

innenfor fag- og yrkesopplæring, og 

det er utrolig gøy å følge denne prosessen 

så tett som jeg har mulighet 

til å gjøre gjennom NBF og NHO. 

Rekruttering av fagarbeidere til bilbransjen 

er også et svært spennende 

område å jobbe med, utfordringen 

til bilbransjen nå er at vi bare 

klarer å finne læreplass til 49 prosent 

av de som ønsker det. 

- Jeg er redd for at dersom vi 

ikke klarer å finne læreplass til flere 

lærlinger, så vil det på sikt føre 

til at det offentlige kutter i kapasiteten 

i skolen, og at det da kan bli 

problemer med å få nok kvalifiserte 

søkere til læreplass i bilfagene, sier 

Christian. 

Hva gjorde du før NBF? 

Av tidligere erfaring trekker han 

frem at han har vært hovedtillitsmann 

på KNM Harald Hårfagre 

(Madla), nestleder i Norsk Studentunion, 

generalsekretær i Høyres 

Studentforbund, generalsekretær i 

Landsrådet for norske barne- og 

30 


ungdomsorganisasjoner (LNU) og 

informasjonskonsulent i Ung i Europa. 

Christian er en erfaren organisasjonsmann 

og lobbyist. I perioden 

1993 til 2000 gjennomførte han etter 

eget utsagn mer enn 100 lobbybesøk 

på Stortinget. Høydepunktet i 

hans lobbykarriere var da han i 

Norsk Studentunion var med på å 

lobbe igjennom over 1 milliard kroner 

på Stortinget høsten 1993. Han 

har sittet som styremedlem i Statens 

Lånekasse for utdanning i 2 år, 

og har også vært med i et offentlig 

utvalg som utarbeidet en NOU om 

fedres rett til fødselspermisjon. 

Hvilken faglig bakgrunn har du? 

Christian har en Cand.Mag fra kommunallinjen 

ved Høgskolen i Oslo og 

er informasjonsrådgiver fra informasjonsrådgiverstudiet 

ved Høgskolen 

i Lillehammer. Nå holder han 

på med videreutdanning i MPA ved 

Høgskolen i Nord-Trøndelag. 

Hvem er privatpersonen Christian? 

Christian kommer fra en vakker 

kommune som heter Samnanger (ca 

5 mil øst for Bergen). Nå bor han i 

Ås. Han er en moderne skilt mann 

med delt omsorg for sine barn, Anna 

Viktoria (10 år) og Peter Giovanni 

(8 år). 

Christian kaller seg selv et politisk 

dyr og sier at politikk er kjempegøy. 

Han har tidligere vært politisk 

aktiv, både i Hordaland og i Oslo. 

Nå er det lokalpolitikken i Ås 

som har gleden av hans engasjement. 

Der sitter han både som varamann 

til kommunestyret og som 

styremedlem i sitt lokale partilag. 

På fritiden er han styreleder I 

Leieboerforeningen (LBF) og i Youth 

for Understanding (YFU). 

Ellers elsker han å reise. Mexico 

og Vietnam er hans favorittreisemål. 

Han hevder selv at han stort 

sett har hatt 6-7 utenlandsturer 

hvert år de siste 10 årene. 

Christian har alltid med seg en 

bok i sekken sin. Han elsker å lese, 

det går mest i bøker om krim og 

kjærlighet.

Det er stålet som gir bilene styrke 

og kollisjonssikkerhet. EuroNCAP 

heter organisasjonen som holder til 

utenfor Brussel og som nå tester 

sikkerheten. I tillegg har de større 

konsernene egne testeanlegg. EuroNCAP 

betyr European New Car 

Assessment Programme, et nøytralt, 

fabrikkuavhengig testeprogram. 

Stivere – ikke tyngre 

Ved å bruke sterkere stål - også kalt 

høyfast - kan ingeniørene gjøre bilen 

stivere og sikrere uten å gjøre 

den tyngre. Et godt eksempel her er 

nye Passat, som har brutt vektøk- 

Smarte biler 

er sikrere 

MYK NESE: Den bilen som til nå har fått den høyeste poengsummen av alle i EuroNCAP er Citroën C5, med 37 poeng av 38 mulige. Det fikk den 

bl.a. fordi den har en støtettergivende front som reduserer skadene ved påkjøring av fotgjengere og barn. FOTO: CITROEN 

Biler bygges fortsatt av 

stål, som hovedprinsipp. Et 

tonn stål. Og 100 til 150 kilo 

plast. Noen bruker også 

aluminium, særlig i understellet. 

Poenget er å senke 

ufjæret vekt for å få bedre 

kjøreegenskaper 

Av Stein Bekkevold 

ningsspiralen som første personbil i 

historien: Den er større enn forgjengeren 

men veier like mye. Godt 

gjort! 

Generelt har bilenes vekt økt 

med 10-15 % de senere ti-femten 

årene; veide de et tonn før så veier 

de minst 1150 kilo nå, tørre og tomme. 

Men hovedårsaken er ikke økt 

tyngde på karosseri, motor og hjuloppheng. 

Snarere skyldes økningen 

den mengden utstyr bilene må ha 

for å være konkurransekraftige. Det 

kjøperne vil ha, får de. 

Denne spiralen ble startet av japanske 

bilfabrikker som ”overspekket” 

bilene da de trengte inn i Europa 

på 1970-tallet. Japanske biler 

hadde mye mer utstyr enn de europeiske, 

og som regel var de bedre 

konstruert og bygget også. Men 

fortsatt ligger IKKE japanske biler 

på toppen når det gjelder sikkerhet, 

selv om de kommer seg – de også. 

Det er de europeiske bilene som 

topper listene. Mange fikk lett sjokk 

da Citroën C5 modell 2005 før jul 

2004 vant EuroNCAP-testen i sin 

klasse, med 36 poeng som første bil 

i historien. 

32 


Kjører egne løp 

Tidligere kjørte hver bilfabrikk sitt 

eget sikkerhetsløp. De bygget karosseri 

og chassis etter eget hode 

og noen fabrikker kjørte etter hvert 

bilene inn i en vegg nærmest for å 

se hvordan de krøllet seg. Litt før 

dette hadde enkelte fabrikker under 

stor ståhei og i nærvær av den lokale 

Filmavisen, dyttet biler utfor 

skråninger og smadret dem. Den 

vitenskapelige verdien var heller 

tvilsom, PR-verdien var visstnok 

enorm. 

De første egentlige testene – 

med prøvedukker og normerte hastigheter 

og barrierer – fant sted i 

Detroit. Der rigget GM opp digre 

laboratorier i skyggen av USA’s 

økende ”jeg-stevner-deg”-utvikling 

– I sue you.. Aksjonist og jurist Ralph 

Nader skapte furore med sin 

utrettelige kampanje mot bilfabrikkenes 

”likkister”, boken ”Unsafe 

at Any Speed” solgte godt. Omsider 

kom Dept. of Transportation på 

banen og forlangte at alle fabrikker 

skulle teste bilene mot barriere. 

Fronten skulle bare trykkes inn så 

og så mye og dukkenes knær og ho-

der skulle være intakte etter 30 

mph-smellen. 

Vitenskap bak EuroNCAP 

To av de sentrale vitenskapsmennene 

bak EuroNCAP er dr. Anders Lie 

ved Karolinska Institutet og Vägverket 

i Sverige, og prof. Claes Tingvall 

ved Monash University, Accident 

Research Centre i Australia. De har 

sammen gitt ut en avhandling kalt 

”How Does EuroNCAP Results Correlate 

to Real Life Injury Risks”. 

Dette er en studie hele bilbransjen 

burde lese og lære seg. Der står alt 

det vesentlige. Der står også hvorfor 

bransjen ikke nødvendigvis alltid 

skal trykke resultatene til sitt bryst 

– og i digre annonser. Her er noen 

sitater: 

”EuroNCAP bruker stjerner for å 

indikere bilers sikkerhetsnivå. En 

kombinasjon av stjerner viser beskyttelsesnivået 

i front- og sidekollisjoner. 

Maksimum 34 poeng kan 

oppnås ved kollisjon i fronten (16 

poeng) og fra siden (18). Dette illustrerer 

hvor godt bilen ligger an 

(benchmarking) i forhold til de andre 

i samme vektklasse, og sier in- 

RASKERE: EuroNCAP bruker høyere kollisjonshastighet enn andre testeinstanser 

(64 km/h) fordi man da har lettere for å skille klinten fra hveten. Målere på standardiserte 

dukker avgjør hvor mange poeng bilen får. De kræsjes også fra siden, og kjører 

på store og små fotgjengere. FOTO: EURONCAP 

gen ting om bilens sikkerhetsytelse 

i det virkelige liv.” Poenget her er at 

i det virkelige liv hender det nesten 

aldri at to helt like tunge biler kolliderer 

nøyaktig i front. Derfor vektes 

resultatene i rapporten, ved at man 

har undersøkt 15 901 ulykker og 

massekompensert resultatene. 100 

kilo utgjør 7 % skaderisikoøkning 

eller –minskning. 

Forskerne sier at ingen bil hadde 

fått fem stjerner – som tilsvarer 32 

poeng eller mer – før etter år 2000. 

I dag har en rekke modeller en så 

høy score, noe som viser at EuroN- 

CAP har sin misjon: Bilene blir sikrere 

og sikrere. 

30 % sikrere med fire stjerner 

Videre skriver forskerne: ”Biler som 

ikke har scoret i testene har skaderisikotall 

0,98 mens biler med to og 

tre stjerner ligger på henholdsvis 

0,89 og 0,75. Firestjerners biler ligger 

på 0,70. De er dermed 30 % sikrere 

angående personskader etter 

kollisjon, enn de andre bilene.” 

Men så kommer en advarsel, som 

bilbransjen godt kan merke seg før 

de skryter av sine stjerner: ”Det er 

33 


ikke mulig å tolke resultatene slik at 

biler med fire stjerner gir færre 

små skader enn de ”dårligere” bilene. 

Skader som defineres som 

små kan allikevel gi livsvarig skade, 

slik tilfellet for eksempel er med 

nakkeslengskader. Det er viktig at 

EuroNCAP i fremtiden også fokuserer 

på denne type skader.” 

Og en pekefinger til slutt: Man skal 

ikke sammenlikne biler med mindre 

de er i samme vektklasse. I klassen 

Small Family Cars har Ford Focus, 

VW Golf og Opel Astra alle fått meget 

god score. God score har også 

Citroën C4, Megane CC og BMW 1serie. 

De største forskjellene mellom 

disse ligger ikke i karosseriets 

beskyttelseevne men i hvordan barn 

beskyttes i bilen, og hvor ”skånsom” 

en kollisjon er for fotgjengere og 

lignende. I klassen Large Family 

Cars har C5 som nevnt god score, 

men det har også Skoda Octavia, 

Peugeot 407, Saab 9.3 Cabriolet (!) 

og Toyotas hybridbil Prius.

EU/EØS-notiser 

Av: Eirik Høien Skal PKK i fremtiden måtte utføres i et medlemsland i EU? 

Enklere og billigere pengeoverføringer 

i Europa 

De europeiske bankene har gått 

sammen om et felles betalingssystem. 

Dette har gitt lavere priser på 

pengeoverføringer i Europa, og prisene 

ventes å falle ytterligere. Systemet 

skal utvikles videre, og innen 

2008 vil overføringer over grensene 

være like billige som de nasjonale 

systemene er i dag. Norge er med i 

ledelsen av prosjektet i regi av European 

Payment Council (EPC). 

Skattelettelse for renere 

diesel 

EU-kommisjonen har godkjent at de 

enkelte medlemsland kan gi skattefordeler 

(avgiftslettelser) for bruk 

av diesel som er renere enn det EU i 

dag foreskriver. Avgiftslettelse kan 

gis dersom det oppnås et maksimalutslipp 

av partikler på 5 mg/km, 

hvilket forutsetter installasjon av 

filtre. Normen i dag (Euro 4) tillater 

et utslipp på 25 mg/km, og i andre 

halvår i år vil det bli fastsatt nye 

normer (Euro 5) for hvilke grenseverdier 

for utslipp som skal gjelde 

fra 2010. 

Vi vet ikke om EØS-land – bl.a. Norge 

– er ”uteglemt”, men Kommisjonen 

har foreslått at kun verksteder 

og trafikkstasjoner i EU-land skal 

kunne utføre periodisk kjøretøykontroll. 

Bakgrunnen er at kvaliteten på 

slike kontroller i ikke-medlemsland 

og i søkerland (Bulgaria og Romania) 

er svært lav. Norske myndigheter 

fremhever at det nok er utilsiktet 

at forslaget rammer EØS-landet 

Norge, men at Norge neppe vil få 

unntak fra regelverket, forteller 

NHOs Brüsselkontor. 

CECRA-forslag vedr. mønsterbeskyttelse av reservedeler 

Som kjent har Kommisjonen jobbet 

for å liberalisere markedet for utvendige 

(”synlige”) reservedeler, 

som er design-/patentbeskyttet i en 

rekke EØS-land. CECRA har i fem 

punkter fremmet følgende overgangsforslag: 

1. I en overgangsperiode på 3 år kan 

det bli innført forskjellige løsninger 

i de enkelte medlemsstater: 

- I land som allerede har innført en 

reparasjonsklausul (dvs. har liberalisert 

designbeskyttelsen) forblir 

situasjonen uendret. 

- I land som ikke har innført en reparasjonsklausul 

(dvs. 100 % designbeskyttelse), 

skal det innføres 

en overgangsperiode på 3 år 

for hver ny modell som produseres, 

hvorved bilprodusenten vil ha 

anledning til å nekte reproduksjon 

av reservedeler. 

2. Etter en overgangsperiode på 3 år 

bør det innføres en fullstendig 

liberalisering i alle de 25 medlemsstatene, 

og bilprodusentene 

vil ikke lenger ha anledning til å 

CECRA etablerer en arbeidsgruppe vedrørende 

situasjonen etter 2010 

Som kjent utløper gjeldende gruppeunntak 

31. mai 2010 og en 

CECRA-arbeidsgruppe vil utrede 

hvilken virkning dette vil ha for bilbransjens 

detaljledd. Det er foreløpig 

besluttet at arbeidsgruppen 

skal undersøke: 

* Situasjonen i USA 

34 


Arkivfoto 

nekte reproduksjon av sine reservedeler. 

Dersom bilprodusenter 

tillates å be om et lisenshonorar 

fra reprodusenter, skal honoraret 

være ”passende”, (dvs. rimelig). 

3. I overgangsperioden på 3 år tillates 

ikke bilprodusentene å misbruke 

sin monopolsituasjon for 

sine reservedeler. 

4. I treårsperioden må bilprodusenten 

i tvilstilfeller bevise at han 

ikke misbruker sin monopolsituasjon 

og bevise at det lisenshonoraret 

han krever er passende/rimelig. 

5. Frittstående verksteder har ikke 

muligheter til å verifisere om de 

reservedelene de kjøper fra bilprodusentene 

eller merkenettverkene 

tilsvarer den kvaliteten 

som er definert av bilprodusenten. 

Det bør derfor innføres et 

system hvor frittstående verksteder 

mottar et sikkerhetssertifikat 

som tilkjennegir at reservedelens 

beskaffenhet oppfyller bilprodusentens 

kvalitetsstandard. 

* Utvikling av en felles ”code of conduct” 

for bilprodusenter og forhandlere 

* Belgias system for forhandlerbeskyttelse 

* Østerrikes system for beskyttelse 

av bilbedriftenes investeringer 

Arkivfoto

Bilene formelig står i kø for å forlate forretningen. 

Men adm. dir. Geir Soltveit beholder roen. 

- Vi har vært den største Mitsubishi-forhandleren i Europa flere ganger. Om vi er det nå, 

vet jeg ikke, men vi er i alle fall størst i Norge. Vi har 13 % av Mitsubishi-salget her i 

landet – fra ett utsalgssted. Og så vidt jeg vet er det ingen andre som er i nærheten av 

det. 

Tekst og foto: Jørn Wad 

Geir Soltveit er administrerende direktør 

i Bilhuset Kråkenes A/S i 

Bergen. Han leder et selskap som 

virkelig setter spor etter seg i europeisk 

målestokk når det gjelder 

Mitsubishi-salg. Noe som vel må 

sies å være eksepsjonelt i et så lite 

marked som Norge. 

Modellskifte 

Likevel melder han om fallende tall 

for tiden, og begrunner dette med 

et forestående modellskifte. Da vil 

det alltid være mange som sitter på 

gjerdet og heller handler når de nye 

modellene klapper til kai. Ellers forventer 

Soltveit at salget vil holde 

seg omtrent på samme nivå i tiden 

fremover, men han løfter likevel 

frem et lite varsku: 

- Vi er prisgitt offentlige myndigheter 

og deres rammebetingelser. 

Størst i Europa 

Skulle det komme vesentlige endringer 

i disse, er det klart at dette 

nær sagt umiddelbart vil kunne påvirke 

bilomsetningen, sier han. Og 

han understreker at det hjelper lite 

at det skjer endringer til det bedre 

når det gjelder avgifter på europeisk 

nivå. Selv om man da får noe 

billigere nybiler, vil taperne være 

dagens bileiere. For om prisfallet 

kommer over natten, vil dagens bileiere 

rett og slett ikke få solgt sine 

gamle biler. 

Han henviser til at det omsettes 

noe slikt som tre ganger så mange 

bruktbiler her i landet som nye. 

Derfor ser han for seg at bilavgiftene 

bør fryses på dagens nivå, og så 

gradvis trappes ned, slik at markedet 

kan ta opp i seg de endringene 

som vil komme. 

Tilpasninger 

Soltveit fremholder at det er viktig å 

36 


være klar over at bilbransjen er 

uhyre tilpasningsdyktige, og tidligere 

har sett endringer i markedet på 

både 50 og 100 prosent, uten at dette 

har betydd en total katastrofe. 

Men for mange kunder kan det 

bli vanskelig, om overgangene blir 

for brå. 

- Marginene i bransjen er under 

konstant press, og dette presset vil 

neppe bli særlig mindre. Det betyr 

at det er viktig å ha et visst volum, 

slår han fast. Han tror at det kan 

komme et sterkere press på at enhetene 

må bli større, og ser for seg 

at salg og ettermarked vil være på 

ett sentralt sted. Dette vil i så fall 

gripe inn i den strukturen vi har 

vært vant til å ha på bilomsetningen 

her i det kalde nord, men det kan 

hende at utviklingen vil komme til å 

sette et slikt press på den enkelte 

bilforhandler og ikke minst de enkelte 

bilmerkene at dette kan kom-

me til å vise seg nødvendig, filosoferer 

han. 

Han ser også for seg større bredde 

i slike sentraliserte anlegg, og 

Bilhuset Kråkenes A/S har allerede 

tatt høyde for en slik fremtidig utvikling. 

Her finnes alt på ett sted: 

Bilutleie, mekanisk verksted, karosseri- 

og lakkverksted. Her kan kundene 

få utført alt som måtte være 

påkrevet både for Mitsubishi, Chevrolet, 

Fiat og Alfa Romeo, som er de 

fire merkene selskapet forhandler. 

Langsiktig 

På spørsmål om hvorfor selskapet 

har maktet den prestasjonen det er 

å bli størst i Europa innen ett av sine 

bilmerker, svarer Soltveit at han 

mener dette skyldes langsiktig, 

strategisk tenkning. 

Selskapet ble stiftet i 1933 og ble 

Mitsubishi-forhandler i 1975. I 1998 

nådde selskapet sitt foreløpige høydepunkt, 

med 1300 nye Mitsubishibiler 

solgt, i tillegg til 1200 brukte 

biler. Alt dette med 75 ansatte. 

Han ser det som viktig at selskapet 

har satset på et betydelig eget 

delelager, slik at man kan være helt 

i front når det gjelder service. For 

Bilhuset Kråkenes har mange kunder, 

og vil få mange flere. Men de 

blir raskt borte, om de opplever at 

den behandlingen og den kommunikasjonen 

de er vant med, endres. 

- Blir det ikke en utfordring å beholde 

den nære og gode kommunikasjonen 

når man blir stadig større? 

- Jo, det kan du kanskje si. Men 

vi har heldigvis vokst relativt sakte 

og trygt, og dermed har vi kunnet 

tilpasse både vår organisasjon og 

vår kommunikasjon med markedet 

og den enkelte kunde deretter. Derfor 

mener jeg at den langsiktige 

strategiske satsingen som har preget 

firmaet til nå, er en viktig årsak 

til at vi har kunnet lykkes i et stadig 

hardere marked. Og når presset nå 

blir sterkere for å øke størrelsen på 

salgsstedene, vil nettopp den erfaring 

vi har tilegnet oss, være en 

styrke i det videre arbeidet, sier han 

til slutt. 

Ingen oppgave for stor, ingen for liten, humrer Atle Aase på verkstedet. 

Nærhet til kundene er viktig. Her skal man ikke låse seg inne på et kontor. 

37 

Bilbransjen 0505

messer/utstillinger 

EQUIP AUTO 2005, Paris 13. - 18. oktober 

Forberedelsene til Equip Auto 05 er 

godt i gang. Arrangøren opplyser at 

interessen for utstillingen er meget 

stor. De regner med en betydelig 

økning av utenlandske utstillere og 

besøkende. Til nå har drøyt 2000 

utstillere meldt seg på. Blant utstillerne 

vil vi i år finne to fra Norge. 

Aktuelle messer/utstillinger 

«Bilbransjen» har plukket ut en del messer og utstillinger vi tror vil ha interesse for mange innen bilbransjen. 

Redaksjonen tar gjerne imot meldinger om andre messer/utstillinger som måtte være av interesse for bransjen. 

Sted Tid Messe/utstilling 

Norway Truck Trophy 2005 11.06 kl. 10-17 Kontakt Bosse Olsen, tlf. 97 68 52 27 

Frankfurt 13.09 - 25.09 2005 IAA - Internasjonal bilutstilling (www.iaa.de) 

Paris 13.10 - 18.10 2005 Equip Auto (www.equipauto.com) 

Lillestrøm 01.03 - 05.03 2006 Automessen 2006 (email: post@automessen.no) 

Over 20 år i på det norske markedet! 

Skreddersydde løsninger 

Energiøkonomiske anlegg 

Olje-, gass eller vannoppvarming 

Høy driftsikkerhet 

Moderne teknisk design og løsninger 

Tilpassede forbehandlingsområder 

Lakkblanderom og Vestibyler 

Utstillingen vil innehold alt fra 

design til vedlikehold innen bilbransjen. 

Det er på høy tid at flere nordmenn 

besøker Equip Auto. 

På alle stands finnes det til enhver 

tid engelsktalende representanter. 

18 forskjellige modeller 

Løftekapasitet opp til 3800 kg 

Løftehøyde opp til 1800 mm 

3 forskjellige trekk-armer 

5, 6 og 10 tonn trekk-kraft 

Fester til de fleste bilmodeller 

PC baserte målesystemer 

Kemat as 

Pb. 35, 3281 Tjodalyng - Tlf 33 18 55 00 - Fax 33 18 54 99 - e-mail: rm@kemat.no 

38 


Messen har kontorer i 45 land, 

som sørger for lokal markedsføring 

og kommunikasjon med utstillere, 

besøkende og pressen. 

Lakkeringsanlegg 

Universale og merkespesifikke rettejigger 

Målesystemer 

Lakk- 

og opprettingsverktøy 

Løftebord - Rettebenker - Målesystemer 

Sprøytevaskere - Tynnergjennvinnere 

Papp- og bokskomprimatorer 

Slipeavsug - Energitilførsel

Giugiaro Aston Martin 2020 

The power of 

design 

GIUGIARO DESIGN HAR UTFORMET VREDESTEIN ULTRAC OG SPORTRAC 2 UTELUKKENDE 

FOR MARKEDET FOR DEKK MED HØY YTELSE.THE POWER OF DESIGN. 

www.vredestein.com 

Vredestein Norge A/S, Exportgatan 38D, S-422 46 Hisings Backa, Sverige, Tel. 80 01 11 34 (Grønt nummer), Fax 80 01 11 38 (Grønt nummer).

Samferdselsministeren 

angriper minibussen 

Samferdselsminister Torill Skogsholm har sett seg lei på 

at minibussene misbruker kollektivfeltene. Nå kaster hun 

de private minibussene ut av kollektivfeltene. 

Tekst og foto: Anne Evensen 

På Samferdselsdepartementets 

presseseminar i Bodø 21. - 22. april 

2005 markerte samferdselsministeren 

at hun er en dame som er opptatt 

av miljø og kollektivtrafikk. 

Som en konsekvens av dette vil 

hun i forbindelse med den nye 

skiltforskriften som blir vedtatt om 

kort tid, gi el-biler, hydrogenbiler og 

andre biler med nullutslippsteknologi 

adgang til kollektivfeltene. Dette 

er ment å være et miljøvennlig 

titak, og kollektivfeltene kan kalles 

«kollektiv- og miljøfelt». Minibussene 

skal ut av kollektivfeltet, men i 

første omgang vil det bli en overgangsperiode. 

Det har vist seg at 

mange bruker minibusser til og fra 

jobb kun for å ha anledning til å kjøre 

i kollektivfeltet - og det er dette 

hun nå vil til livs. Minibusser i drosjetrafikk 

skal fortsatt ha mulighet 

til å kjøre i kollektivfeltene. 

Samferdselsministeren går også 

inn for en prøveordning med fartsgrense 

på 110 km/t på de beste 

motorveiene. 

Andre endringer er at i 2. halvår 

2005 vil Havarikommisjonen bli ut- 

videt til også å gjelde vegsektoren. 

Vegdirektør Olav Søfteland er 

opptatt av trafikksikkerhet. Hans 

hovedsak på presseseminaret var 

næringslivets transport og oppfølging 

av stortingsmelding om Nasjonal 

transportplan 2006-2015. 

Vegdirektørens var opptatt av å 

overføre godstrafikk fra veg til sjø 

og bane. 

Vegdirektøren sa imidlertid at det 

for svært mye av godstransporten 

er vanskelig å finne et alternativ til 

lastebil. Vegvesenet har derfor en 

stor utfordring med å legge forholdene 

til rette slik at lastebiltransporten 

blir mest mulig effektiv. 

Vegdirektøren tror at både Europa 

og Norge vil få en fortsatt sterk 

vekst av godstransport på vei i en 

overskuelig framtid. 

Konsernsjef Einar Enger i NSB var også tilstede i Bodø. Han var 

veldig fornøyd med jernbanen, som han kalte en sprek 150åring. 

Og var med rette stolt av at NSB nylig fikk bronse i «EM i 

punktlighet», med 93,8 prosent. Det var bare finske VR (97,3 prosent) 

og sveitsiske SBB (95,4 prosent) som var bedre. 

40 


Samferdselsministeren 

lanserte det 

nye skiltet for 

gardsmat og 

bygdeturisme 

Samferdselsminister Torill Skogsholm 

er veldig glad i tog,noe som kom klart 

frem på hennes presentasjon i Bodø. 

Statens vegvesen markerte starten på 

kampanjen «Husk bilbelte» med å avholde 

landsdekkende bilbeltekontroll 

den 21. april, og i Bodø var samferdsesminister 

Torill Skogsholm og vegdirektør 

Olav Søfteland tilstede.

Bilbransjens 

Markedstorg 

 

 

 

 

 

 

 

41 


KAROSSERIDELER & mye mer... 

• EKSOSANLEGG 

• HENGERFESTER 

 

 

 

• VIFTE M/MOTOR • RADIATORER 

• SKJERMER 

• PANSERE 

• FRONTDELER 

• SIDESPEIL 

• STØTFANGERE 

• GRILLER 

• RUSTSKADEDELER 

• HOVEDLYS 

• BLINKLYS 

• BAKLYS 

www.veng.no 

• STØTDEMPERE 

Veng avd. Halden 

1787 Berg i Østfold Tlf. 69 19 54 00 

Veng avd. Oslo 

Gladengveien 16 Tlf. 23 18 08 80 

Veng avd. Stavanger 

Hillesvågveien 70 Tlf. 51 58 81 00

En stemningsrapport: 

«Vårens vakreste eventyr!» 

Tekst og foto: Anne Evensen 

Mens våren gjør sitt inntog og hvitveisen 

står nyplukket og frisk i 

blomstervasen, finner jeg frem igjen 

vinterens kleshabitt – ørevarmere, 

boblejakke og votter – pluss et 

pledd til å ha rundt bena. 

Anledningen var at Bilbransjen 

var invitert med på Morgan-importøren 

Roadster Square AS og familien 

Hallans ”Påskeparade og kulturell 

pølsesamling” den 23. april, og 

med to kuldegrader på morgenkvisten 

tenkte jeg at dette var passende 

antrekk. 

Og selv om våren viste seg i all 

sin prakt denne dagen, var det flere 

enn meg som hadde kledd seg godt. 

De fleste i ”Morgan-familien” hadde 

sine legendariske forede skinnjakker 

på. 

Alle som skulle være med å kjøre 

i paraden møtte frem i god tid. Og 

der var det de lekreste eksemplarer 

av biltypen Morgan, både sorte, røde, 

gule, men flest grønne. 

Vi fikk den ære å kjøre Morgans 

Prototype 2 av Aero 8, som har en 

4,4 liter V8 BMW-motor, 6-trinns 

Getrag manuell girkasse, ca 350 

hester, og fullt aluminiums chassis. 

Med 73 av de nærmere 300 eksemplarene 

av Morgan som finnes i 

Norge, ble det et fantastisk syn som 

kjørte fra Roadster Square, Københavngt. 

10, Oslo, via paradegaten 

Karl Johan i Oslo sentrum, før vi 

satte nesen mot 

målet – Nes Kirkeruiner 

ved 

Vormsund. Der 

ble det servert 

varme pølser. 

Deltagere fra 

Molde til Kanariøyene 

hadde funnet 

veien hit for å 

være med på vårens 

største begivenhet. 

Det var også 

storfint besøk fra 

42 


England med i følget; styreformann 

i The Morgan Motor Company, Alan 

Garnett med sin kone Claire, hadde 

tatt turen til Oslo. 

Alle Morgan-eiere er nesten å 

regne som en stor familie. 

Og med en ny Hallan-generasjon 

på vei hos yngste fru Hallan, antar 

jeg at Roadster Square vil bestå i 

mange år til – til glede for Morganeiere 

og – entusiaster. 

Styreformann Alan Garnett 

med sin kone Claire Garnett

Gøy med bil! 

Hvordan fungerer en arbeidsgiverorganisasjon, var tittelen på oppgaven til avgangselevene 

fra Nordstrand videregående skole, og så synes de det er så gøy med bil at de 

ville til NBF. 

Tekst og foto: Hans Tore Hagland 

Elevene ønsket å lære litt om en arbeidsgiverorganisasjon 

og våre arbeidsoppgaver. 

Da de selv fikk muligheten 

til å velge organisasjon falt 

altså valget på NBF. Et enkelt valg 

fra deres side. 

Oppgaven er en del av samfunnskunnskapsfaget 

for elevene. De 

hadde forberedt noen spørsmål og 

interessen for det som ble fortalt 

var stor. Vi håper at det var fornøyde 

elever med nye kunnskaper og innsikt 

som forlot NBF etter visitten. 

Ett er uansett sikkert - sett fra 

NBFs synsvinkel – det å gjøre NBFnavnet 

mer kjent hos ungdommer 

kan bidra til at veien til en yrkesfaglig 

retning i bilbransjen blir kortere. 

OSLO 

22 88 45 00 

e-handel 

www.bilglassgruppen.no 

Trondheim 

73 84 98 00 

Bergen 

55 59 15 15 

Skien 

35 91 59 60 

43 


Fra venstre ser vi Erik Skaare, Ingrid 

Hegna, Kim Sandvig og Gregar Brugaard 

fra Nordstrand vgs. på besøk hos NBF 

Nå har vi 

gjort det 

enda enklere! 

Haugesund 

52 71 71 27 

Ålesund 

70 14 22 52 

Kristiansand 

38 12 02 30

© Petter Thorsrud/Samfoto 

BEDRE VEIER - FÆRRE ULYKKER - BEDRE MILJØ - STØRRE VERDISKAPING 

Bedre veier er god 

familiepolitikk! 

Barnefamilier er avhengige av fleksibilitet 

i hverdagen. Omsorgsreiser som 

transport til og fra barnehage, skole 

og ulike fritids-aktiviteter innebærer 

kompliserte reisemønstre som best lar 

seg løse med biltransport. De nasjonale 

reisevaneundersøkelser viser at det var 

en kraftig vekst i omsorgsreiser på -90 

tallet, og at bilbruken er høyere i småbarnsfamilier 

enn i andre typer familier. 

Barn og ungdom (0-19 år) utgjør over 

en fjerdedel av befolkningen. 

Trafikkulykker er den viktigste dødsårsaken 

hos barn og unge; 20 prosent av 

dødsfallene i alderen 7-14 år og 25 

prosent av dødsfallene i alderen 15-24 

år skyldes trafikkulykker (SSB 2000). 

Barna våre vokser opp i et samfunn 

der det å ferdes i trafikken er noe av 

det farligste de gjør. 

- Vi kan alle havne i en situasjon der vår 

rolle som sjåfør blir byttet ut med en rolle 

som skadevolder, men vi kan også gjøre 

mye for å unngå det. Ved å bygge veier 

som tar hensyn til at bilister gjør feil og at 

barn ferdes i trafikken kunne mange tragiske 

ulykker vært unngått. Trygg skolevei er en 

vesentlig forutsetning for at barna selv 

kan gå til skolen. En trygg skolevei kjennetegnes 

ved et skille mellom myke og 

harde trafikanter i form av fortau eller 

gang- og sykkelsti, samt trygge overganger 

med enten opphøyd gangfelt, gangfelt 

med signalanlegg eller over/undergang. 

- Norges Kvinne og Familieforbund støtter 

Veivalg 2005 sitt arbeid for å få bedre 

veier. Familiene er avhengige av trygge 

gode veier med god framkommelighet, 

og våre barn fortjener at veisystemet gir 

en sikker skolevei sier forbundsleder 

Bjarnhild Hodneland. 

Dersom barna selv fikk velge reisemåte til skolen ville 

flertallet helst gå sammen med andre barn (TØI). 

44 


VEIVALG 2005 MEDLEMMER: 

Organisasjoner: 

AEF – Asfaltentreprenørenes forening 

Amcar Norge 

Asfaltteknisk Institutt 

ATL – Autoriserte Trafikkskolers 

Landsforbund 

B.I.L – Bilimportørenes Landsforening 

BNL - Byggenæringens Landsforening 

EBA - Entreprenørforeningen - Bygg og 

Anlegg 

FNH – Finansnæringens Hovedorganisasjon 

HSH - Handels- og Servicenæringens 

Hovedorganisasjon 

KNA – Kongelig Norsk Automobilklubb 

LTL - Logistikk- og Transportindustriens 

Landsforening 

LTN - Landsforeningen for trafikkskadde 

i Norge 

MA – Motorførernes Avholdsforbund 

MEF – Maskinentreprenørenes Forbund 

NAF – Norges Automobil-Forbund 

NBF - Norges Bilbransjeforbund 

NBF - Norges Biloppsamleres Forening 

NHO – Næringslivets Hovedorganisasjon 

NLF – Norges Lastebileier- Forbund 

Norges Taxiforbund 

Norges Bilutleieforbund 

Norsk Trafikkmedisinsk Forening 

Norsk Transportarbeiderforbund, 

tilsluttet LO 

OFV – Opplysningsrådet for veitrafikken 

OHF - Oslo Handelsstands Forening 

PGL – Pukk- og grusleverandørenes 

Landsforening 

RBL - Reiselivsbedriftenes Landsforening 

TF – Transportbrukernes Fellesorganisasjon 

Trygg Trafikk 

Veikomiteen Rv 32/40 Telemark 

Bedrifter: 

Bilforlaget AS 

Kolo Veidekke 

Lemminkäinen Norge AS 

NCC Roads 

Nynas AS 

Bak Veivalg 2005 står 35 landsdekkende bedrifter og 

organisasjoner. Disse har igjen 500 000 personlige medlemmer 

og nærmere 40 000 bedrifter med over 630 000 

ansatte som medlemmer. Vi vil at de politiske partiene 

fokuserer på behovet for bedre veier frem mot neste 

Stortingsvalg. Bedre veier gir færre ulykker, bedre miljø 

og økt verdiskaping. Samfunnet trenger politikere som 

tar dette på alvor. 

Veivalg 2005 sekretariatet: Opplysningsrådet for Veitrafikken, 

Postboks 88, Sentrum, Dronningensgate 17, 0101 Oslo. 

Tlf: 22 40 32 40, firmapost@ofv.no. www.veivalg2005.no

SAICO - en suksess i Norge 

I septemberutgaven i fjor kunne vi 

fortelle at Holger’s AS hadde overtatt 

agenturet for de italienske SAI- 

CO-kabinene. Nå er den tiende SAI- 

CO-kabinen fra Holger’s montert og 

i drift. Ingen tvil om at relanseringen 

av SAICO i Norge har vært en 

suksess. 

En av de første kabinene av totalt 

13 stk solgte så langt, er montert 

hos Alleens Billakkering i Drammen. 

-Vi flyttet inn i nye lokaler, forteller 

Thor Aage Sevlejordet, eier av 

Alleen Billakkering. Samtidig ble 

det montert en ny lakkabin. Kabinen 

er i utgangspunktet en standard 

SAICO-kabin. Vi valgte en kabin som 

er litt lengre enn det som er vanlig. 

Det gjorde vi for å kunne utnytte kabinen 

best mulig ved lakkering av 

løse deler. På denne måten får vi 

tørket flere objekter samtidig. Da 

sparer vi både tid og olje. Vi har god 

tilgang på jobber, så det er viktig å 

arbeide rasjonelt. 

-Kabinen har vært i drift et snaut 

halvår, fortsetter Sevlejordet. Jeg 

må si vi er meget fornøyde. Vi er to 

mann her i verkstedet og det er vik- 

Rodin & Co AS har overtatt 

GKL Bilverkstedutstyr 

Med virkning fra 1. mai 2005 har 

firmaet Rodin & Co AS overtatt GKL 

Bilverkstedutstyr fra Dunlop Hiflex 

AS. Overtakelsen inkluderer alle 

GKL Bilverkstedutstyr sine 14 medarbeidere 

i Oslo og Trondheim, samt 

tilhørende produktsortiment. 

GKL Bilverkstedutstyr har i snart 

50 år solgt teknisk bilverkstedutstyr 

til den norske bilbransjen og beslektede 

virksomhetsområder. Rodin 

har vært i samme bransje siden 

1932. Medarbeiderne i GKL bilverkstedutstyr 

har et høyt faglig nivå på 

samme måte som Rodin & Co sine 

medarbeidere har det. Sammen blir 

GKL Bilverkstedutstyr og Rodin & 

Co den ledende leverandøren av 

teknisk bilverkstedutstyr til det norske 

markedet og en god samarbeidspartner 

for deg som kunde. 

GKL Bilverkstedutstyr vil gradvis 

flytte til Rodin & Co sine lokaler på 

Skedsmokorset, mens GKL Bilverkstedutstyr 

sin avdeling i Trondheim 

opprettholdes. 

tig for oss å få jobbene unna. En 

ting jeg spesielt vil trekke frem er 

belysningen i kabinen. Den er meget 

bra. Godt arbeidslys er som 

kjent viktig ved billakkering. I kabinen 

er det montert et Herkules løftebord. 

Det sikrer bekvemme arbeidsstillinger. 

Flerbruks-Golf på norske veier 

Volkswagen Golf Plus, den nye flerbruksutgaven 

av Golf, er nå kommet 

til Norge. Denne modellen er blitt 

svært godt mottatt i det norske 

markedet, og på kort tid har Volkswagen-forhandlerne 

solgt nærmere 

100 biler. 

Volkswagen Golf Plus har større 

innvendig plass og er mer fleksibel 

enn standardutgaven. Modellen er 

dermed et godt alternativ for den 

som vil ha en romslig bruksbil, men 

som ikke vil gi avkall på Golfens dynamiske 

egenskaper. 

Den nye Volkswagen Golf Plus 

kjennetegnes ved fleksibelt interiør 

og høyere sittestilling. Modellen har 

den samme lengde og bredde som 

standardmodellen, men er vel 10 

cm høyere. 

Baksetet er fleksibelt og kan forskyves 

i lengderetningen. Dermed 

kan også størrelsen på bagasjerommet 

endres og bilen kan maksimalt 

ta 425 liter bagasje. Dette er 20 prosent 

større bagasjeplass enn Volkswagen 

Golf i standardversjon. I til- 

45 


-Salget av SAICO kabiner har 

gått over all forventning, sier Børger 

Brænd hos Holger’s AS. Samtidig 

er det morsomt å se at våre andre 

kabinmerker også selger bra. 

Det er tydelig at det er stor investeringslyst 

i bransjen for tiden. 

legg er gulvet i bagasjerommet variabelt 

i høyden, slik at hele bagasjerommet 

får et flatt gulv når baksetet 

legges ned. 

Volkswagen Golf Plus er allerede 

nå tilgjengelig med fire ulike motoralternativer. 

Om kort tid kommer 

ytterligere tre motoralternativer. 

Når motorprogrammet er komplett, 

vil de syv motorene spenne fra en 

1,4-liters motor på 75 hk til en 2,0liters 

motor med hele 150 hk. Tre av 

motoralternativene er dieselmotorer. 

bransjenytt

ansjenytt 

Mitsubishi feirer 30 år i 

Norge 

Det startet forsiktig med 2 forhandlere 

og en håndfull solgte biler i 

1975, 30 år senere har 65 forhandlere 

levert over 155 000 Mitsubishi 

biler til det norske folk. 

Mitsubishi Motors i Norge markerer 

nå at det er 30 år siden den 

første bilen, en Colt Galant, ble registrert. 

Eventyret startet i 1975 da importøren 

Colt Motor A/S etablerte 

kontorer på Skøyen i Oslo, forhandlere 

i Bergen og Oslo. 

2 års garanti ble innført i 1981 og 

utvidelsen av garantiordningen kom 

allerede i 1983 med 3 års garanti. 

Siden den gang har Mitsubishi vært 

kjent for å ha Norges beste bilgaranti. 

Den ble ytterligere forbedret i 

1991. Mitsubishi var, og er, det 

eneste merket i Norge med 5 års 

garanti på nye biler! 

I 1990 kunne Mitsubishi feire nok 

en triumf da selskapet ble kåret til 

årets importør i Europa. 

Mitsubishi startet opp sin produksjon 

i Europa i 1996. Fra Nedcar-fabrikken 

i Nederland skulle 

En led - to farger på lyset 

Hella og Volkswagen har utviklet 

briljante baklys for Golf Plus. 

Den nye Volkswagen Golf Plus er 

utstyrt med en teknisk og optisk nyvinning 

når det gjelder baklys. De 

nye baklysene er basert på LEDteknologi 

og gir både rødt og varmt 

gult/oransje lys. 

det rulle ut store mengder Carisma 

i årene som kom. Den revolusjonerende 

GDI-motoren ble lansert i 

Norge i 1997, montert i en Mitsubishi 

Carisma. 

Legendariske Mitsubishi Pajero 

satte standarden innen 4WD-segmentet, 

mens Misubishi Space Wagon 

var blant de første i sin klasse 

som kunne frakte 7 personer! 

Den nære historien ble markert 

med introduksjonen av Mitsubishi 

Outlander i 2003, tett fulgt av nye 

De kombinerte baklysene på Golf 

Plus har en todelt design. Når de er 

slått av, ser man fire briljante hvite 

sirkler på rød bakgrunn. Baklyset, 

bremselyset og blinklyset er plassert 

på ytterkanten av bilen. 36 dioder 

(LED) på hver side av bilen er 

lyskilden. For baklyset gir alle 72 

46 


FOTO: Mitsubishi 

Lancer sedan og stasjonsvogn, og 

ikke minst Lancer Evolution VIII. 

Deretter fikk det norske markedet 

gleden av Mitsubishi Grandis og 

Colt 5-dørs. 

Fremtidens Mitsubishi historie 

står også for døren; i disse dager 

introduserers Mitsubishi Colt CZ3, 

en 3-dørs variant av colt, like rundt 

hjørnet venter dessuten turbo-versjonen 

- nemlig en Colt CZT. 

dioder rødt lys. Når føreren bremser, 

vil to sett med 16 dioder i den 

indre sirkelen lyse opp med økende 

intensitet, sammen med et tredje 

bremselys i spoileren i kanten av 

taket på bilen. Også dette lyset er 

basert på LED-teknologi og er formet 

som en varseltrekant. 

Når føreren bruker blinklys, blir 

de respektive settene av 20 dioder i 

de ytre lamperingene aktivert og gir 

et ravfarget lys. Dette virker selv om 

baklysene er slått av, fordi diodene 

(LED) har en tofarget design og fordi 

det varmt gule/oransje lyset er 

sterkere enn det røde. 

Lysemitterende dioder (LED) har 

store fordeler for sikkerheten, spesielt 

ved bruk i bremselys og blinklys, 

fordi LED reagerer mye raskere 

enn konvensjonelle pærer. Det gjør 

at trafikk som kommer bakfra blir 

advart tidligere. En annen fordel er 

at lyset er mer homogent.

Forbundsstyret 

Styreleder Sven Kvia jr. (president) 

Sven Kvia A/S, Postboks 188, 4302 SANDNES 

Tlf. 51 60 93 00 Faks 51 60 93 52 (E-post: sven.kvia.jr@kvia.no) 

Verkstedeier Jan Gustavsson (visepresident) 

G. Gustavsson & Sønner. Maridalsvn. 230, 0467 OSLO 

Tlf. 22 23 90 53 Faks 22 23 77 55 (E-post: jangus@start.no) 

Direktør Stein O. Håvelsrud (visepresident) 

MøllerGruppen AS, Postboks 46 Kjelsås, 0883 OSLO 

Tlf. 24 03 33 00 Faks 22 23 15 03 (E-post: stein.havelsrud@moller.no) 

Daglig leder Øystein Johansen 

Bilskadesenteret Telemark AS 

Raset 6, 3735 Skien (E-post: bilskadesenteret.telemark@online.no) 

Tlf. 35 91 55 20, Faks 35 91 55 29 

Konsernsjef Tormod Harila 

Brødr. Harila Tromsø AS, Skattøravn. 44, 9291 TROMSØ. 

Tlf. 77 67 98 00 Faks 77 67 98 01 

(E-post: tormod.harila@harila.toyota.no) 

Daglig leder Bjørn Kristiansen. 

Bilservice Konsult AS,Melanderjordet 21, 2322 RIDABU. 

Tlf. 62 52 51 15 Mobil: 90 59 65 06 

(E-post: bjorndk@frisurf.no) 

Daglig leder Hanne Skotvedt, 

Skotvedt AS. Postboks 3553, 3007 DRAMMEN 

Tlf. 31 40 98 60 Faks 31 40 98 61. Mobil 92 26 33 05 

(E-post: hanne.skotvedt@skotvedt.no) 

Adm. direktør Geir Soltveit 

Bilhuset Kråkenes AS, Postboks 93 Bønes, 5849 BERGEN 

Tlf. 55 52 60 00 Faks 55 52 60 01. Mobil 93 23 24 58 

(E-post: geir.soltveit@bilhuset-krakenes.no) 

Adm. direktør Egil Stenshagen 

Egil Stenshagen Bil AS, Postboks 110 Skøyen, 0212 OSLO 

Tlf. 22 52 00 40 Faks 22 50 65 62 (E-post: egil@stenshagen.no) 

Direktør Jan Pettersen 

Bertel O. Steen Bil AS 

Postboks 5, 1473 Lørenskog 

Tlf: 67 92 60 00, faks: 67 92 64 33 (epost:jan.pettersen@bos.no) 

Salgsdirektør Svein Ølmheim 

Volvo Norge AS, Truck Center Alnabru, 

Postboks 103 Alnabru, 0614 OSLO 

Tlf. 23 17 66 15. Faks 22 30 85 27 (E-post: svein.olmheim@no.volvo.com) 

Adm. direktør Syver Leivestad (Forbundets daglige leder) 

Norges Bilbransjeforbund. Postboks 2804 Solli, 0204 OSLO 

Tlf. 900 18 200 Faks 22 44 10 56 (E-post: syver.leivestad@nbf.no) 

Administrasjonen 

Drammensveien 97, Postboks 2804 Solli, 0204 OSLO 

Tlf. 22 54 21 00 - Telefaks 22 44 10 56 

E-post: firmapost@nbf.no 

SERVICEKONTORET direkte: tlf. 400 01 283 

E-post: servicekontoret@nbf.no 

Bilbransjeforbundet har direkte innvalg. For å ringe direkte 

tast: 982 23 8 samt de to siste sifrene i parentes etter hvert navn 

Adm. direktør Syver Leivestad, tlf. 900 18 200 - syver.leivestad@nbf.no 

Rådgiver Eirik Høien, (22) - eirik.hoien@nbf.no 

Regnskapskonsulent Ragnhild Meyer, (14) - ragnhild.meyer@nbf.no 

Avd.sjef Anne Helene Moe (21) - anne.helene.moe@nbf.no 

Kantinebestyrer Turid Skjelvik (29) - turid.skjelvik@nbf.no 

Avd.leder Morten Thonander (31) - morten.thonander@nbf.no 

ARBEIDSGIVERSEKSJONEN - tlf. 400 01 284 

Forhandlingssjef Bjørn Hermansen (16) - bjorn.hermansen@nbf.no 

Forhandlingsleder Hans Tore Hagland (tlf. 930 32 593) - 

hans.tore.hagland@nbf.no 

HMS-rådgiver Hans Ragnar Braathen (17) - hans.r.braathen@nbf.no 

Opplæringsleder Frøydis Gustavsen (26) - frogus@nbf.no 

Sekreteriatsleder Christian Hellevang (27) christian.hellevang@nbf.no 

Forhandlingsleder Henrik O. Melsom (12) - henrik.melsom@nbf.no 

BRANSJESEKSJONEN 

Assisterende direktør Thorbjørn Grønli (15) - thorbjorn.gronli@nbf.no 

Fagsjef Tore Langfoss (13) - tore.langfoss@nbf.no 

Fagsjef Fredrik Lohne (11) - fredrik.lohne@nbf.no 

Bladet BILBRANSJEN - e-post-adresse: bilbransjen@nbf.no 

Annonsesjef Leif Kneppen (20) - leif.kneppen@nbf.no 

Redaktør Thor Ottersen - bilbransjen@nbf.no 

Fungerende redaktør Anne Evensen (18) - anne.evensen@nbf.no 

47 


Lokalforeningenes sekretariater 

AUST-AGDER BILBRANSJEFORENING: 

Daglig leder Ingar Vold (E-post: invold@online.no) 

Fløyheia, fylkeshuset, Serviceboks 606, 4809 ARENDAL. 

Tlf. 37 01 75 94 Faks 37 01 74 64 

AUTOMOBILBRANSJENS FORENING, BERGEN: 

Advokat F. L. Gjesdahl (E-post: advokatfirmaet@gjesdahl.no) 

Postboks 153 Sentrum, 5804 BERGEN. Tlf. 55 23 35 00 Faks 55 23 41 60 

BUSKERUD BILBRANSJEFORENING: 

Thor Strand (E-post: thor-str@online.no) 

Rosenkrantzgt. 61A, 3018 DRAMMEN 

Tlf. 32 83 61 06 Faks 32 82 60 78. Mobiltlf. 90 63 15 70 

FINNMARK BILBRANSJEFORENING: 

Advokat Arne Eidsmo (E-post: arne.eidsmo@nho.no) 

Postboks 448, 9255 TROMSØ. Tlf. 77 66 25 25 Faks 77 66 25 30 

GLÅMDAL BILBRANSJEFORENING: 

Kåre Halvorsen (E-post: karhalvorsen@hotmail.com) Vangenspissen 19, 

2212 KONGSVINGER. Tlf. 62 81 56 17 Mobiltlf. 905 19 845 

GUDBRANDSDAL BILBRANSJEFORENING: 

Siviløkonom Ole Widme (E-post: gudbrandsdal@interrevisjon.no) 

Postboks 68, 2639 VINSTRA. Tlf. 61 29 25 80 Faks 61 29 25 81 

HEDMARK BILBRANSJEFORENING: 

Adjunkt i bilfag Vidar Iversen (E-post: vivers@online.no) 

2324 VANG. Mobiltlf. 917 98 606 Tlf. 62 53 62 30 

(www.bilbransjen-hedmark.no) 

HELGELAND BILBRANSJEFORENING: 

Advokat Dag Jodaa (E-post: dag.jodaa@advokathuset-helgeland.no) 

Postboks 305, 8601 MO. Tlf. 75 13 52 22 Faks 75 13 52 21 

NORDMØRE OG ROMSDAL BILBRANSJEFORENING: 

Leif Jostein Borgestrand (E-post: jostein.borgestrand@nordvestbil.no 

Nordvest Bil AS, Postboks 2030 - Postsenteret, 6402 MOLDE. 

Tlf. 71 21 49 20 Faks 71 21 49 21 

NORD-ROGALAND BILBRANSJEFORENING: 

Advokat Bjørn Simonsen (E-post: post@sildakongen.no) 

Postboks 23, 4296 ÅKREHAMN. Tlf. 52 81 47 50 Faks 52 81 47 51 

NORD-TRØNDELAG BILBRANSJEFORENING: 

Per Ivar Mohrsen (E-post: per-ivar.mohrsen@steinkjer.toyota.no) 

Holbergs Auto AS, Asphaugen, 7725 STEINKJER 

Tlf. 74 17 09 00 Faks 74 17 09 01 

NORDRE NORDLAND BILBRANSJEFORENING: 

Bedriftsrådgiver Ole Henrik Hjartøy (E-post: ole.hjartoy@nho.no) 

NHO Nordland, Postboks 343, 8001 BODØ. 

Tlf. 75 52 20 09 Faks 75 52 60 14 

OSLO OG OMEGN BILBRANSJEFORENING: 

Advokat Hans Torger Dahl (E-post: advokat.dahl@broadpark.no) 

Postboks 6644 St. Olavs plass, 0219 OSLO 

Tlf. 23 32 61 03 Faks 23 32 61 10. Mobiltlf. 913 91 319 

ROGALAND BILBRANSJEFORENING: 

Advokat Bjørn Helliesen (E-post: bjorn.helliesen@lawyer.no) 

Postboks 153, 4001 STAVANGER. Tlf. 51 84 12 20 Faks 51 84 12 21 

ROMERIKE BILBRANSJEFORENING: 

Advokat Vidar Launy (E-post: avlauny@online.no) 

Tollbugt. 24, 0157 OSLO. Tlf. 22 42 59 20 Faks 22 42 62 12 

SOGN OG FJORDANE BILBRANSJEFORENING: 

Daglig leder Bjørn Sæbøe (E-post: bjoern.saeboe@sunnfjord-auto.no) 

Sunnfjord Auto AS, Postboks 491, 6801 FØRDE 

Tlf. 57 83 72 00 Faks 57 83 72 01 

SUNNMØRE BILBRANSJEFORENING: 

NHO v/direktør Magne Skudal (E-post: magne.skudal@nho.no) 

Postboks 678, 6001 ÅLESUND. Tlf. 70 10 14 00 Faks 70 10 14 01 

SØR-TRØNDELAG BILBRANSJEFORENING: 

Siviling. Thorvald Carlson (E-post: tcarlson@online.no) 

Jakobslivegen 84, 7058 JAKOBSLI. Tlf. 73 91 89 75 Faks 73 90 10 60 

TELEMARK BILBRANSJEFORENING: 

Nina Aasland, Nedre Hjellegt. 1, 3727 SKIEN. (E-post: tele-bil@online.no) 

Tlf. 35 53 24 88 Faks 35 90 51 39. Mobil 95 88 92 15 

TROMS BILBRANSJEFORENING: 

Advokat Arne Eidsmo (E-post: arne.eidsmo@nho.no) 

Postboks 448, 9255 TROMSØ. Tlf. 77 66 25 25 Faks 77 66 25 30 

VEST-AGDER BILBRANSJEFORENING: 

Advokat Reidar Wangensteen 

(E-post: reidar.wangensteen@advokatgruppen.no) 

Postboks 716, 4666 KRISTIANSAND S. 

Tlf. 38 17 87 10 Faks 38 02 04 58 

VESTFOLD BILBRANSJEFORENING: 

Advokat Per H. Lorentzen (E-post: phl@ahml.no) 

Postboks 144, 3191 HORTEN. Tlf. 33 07 15 30 Faks 33 07 15 31. 

Mobiltlf. 40 87 80 01 

VESTOPPLAND BILBRANSJEFORENING: 

Kjell Petter Nicolaisen (E-post: kjell.petter.nicolaisen@moller.no) 

AS Bil, Ringvn. 10, 2800 GJØVIK. Tlf. 61 13 08 54 Faks 61 13 08 60 

ØSTFOLD BILBRANSJEFORENING: 

Regiondirektør Nils Einar Nesdam, NHO - Østfold. 

(E-post: nils.e.nesdam@nho.no) 

Carlbergvn. 6 B, 1526 MOSS. Tlf. 69 23 58 30 Faks 69 23 58 31 

Norges Bilbransjeforbnd

NBF har avtale med Vesta 

Bransjetilpasset forsikringsordning 

til gunstige priser 

Ring oss på 04040 

Mail: kjederogforening@vesta.no 

B BLAD Returadresse: Postboks 2804 Solli, 0204 OSLO

Blad n - Norges Bilbransjeforbund

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?