Egde - Agder Historielag 02 2007 - 32 side - 4+1 - ny:Egde - Agder ...

egde 

Nr. 2 - 2007 - 31. årgang 

Nytt 

band i 

Agdersoga

egde 

Opplag: 1.000 

Besøksadresse: 

Gyldenløves gate 11, 3. høgda 

Kristiansand 

Postadresse: 

Postboks 136 

4662 Kristiansand 

Telefon: 97 06 44 85 

E-post: 

kontakt@agderhistorielag.no 

Heimeside: 

agderhistorielag.no 

Ansvarleg redaktør: 

Borghild Løver 

Tlf: 97 06 44 85 

Artikkelforfattarar: 

Beint Foss 

Hallvard O. Tveit 

Bjørn Slettan 

Magnhild Rygg 

Per Gundersen 

Liv Kirsten Rølland 

Kittel Røysland 

Kjetil Hærås 

Liv Grini Egenes 


Grafisk tilretteleggjing og 

produksjon: 

GRAFISK PARTNER 

Pb. 384, 4664 Kristiansand 

Tlf. 38 02 19 12 

E-brev: 

post@gpartner.no 

Framsidebilete: 

Den nyutgjevne Agdersoga, 

band 3 i serien. 

2 

ah 

Lederen har 

ordet 

Ny agdersoge 

Endelig har vi et nytt bind i vår egen historie i 

bokhylla: Agders historie 1641-1723 med forfatter 

Ingeborg Fløystad. Hun har gjort en formidabel 

innsats for å få fram det vesentligste i sin 

epoke, og setter fokus på folk flest og det hverdagslivet 

man hadde den gangen. Det er et 

svært interessant innblikk hun gir oss, rikt krydra 

med gode foto som billedredaktør Anne Tone 

Aanby har funnet fram. I tillegg til Aanby og 

Fløystad, står det en hel komité bak dem, bestående 

av Berit Eide Johnsen, Gustav Sætra, Stein 

Tveite, Bjørn Slettan og Rune Holbek. Det er en 

fantastisk jobb de gjør for Agder Historielag spesielt 

og for alle oss egder generelt. Det betyr 

utrolig mye å få vår egen historie skrevet slik. 

Det er tre bøker igjen å utgi i serien på sju 

bind, og komitéen står bak arbeidet med alle 

sammen, men forfatterne skifter. 

Billedredaktøren har vært den samme hele tida, 

bortsett fra den første boka som ble gitt ut. Det 

er nok ingen som aner hvor ufattelig mye arbeid 

det er å gå igjennom kildemateriale med gammel, 

nærmest uleselig skrift og prøve å trekke 

hovedtrådene ut av dette – eller å samle bilder 

fra en tid der det ikke fantes kamera! All honnør 

til Aanby og Fløystad. Gratulerer med ei praktbok 

av historia vår! 

Agderseminaret 

13. oktober 

Fredag 12. og laurdag 

13. oktober er 

det Agderseminar på 

Aust-Agder 

Kulturhistoriske senter, 

Parkv. 16 i 

Arendal, og her er 

det mye godt historisk 

knask for både 

profesjonelt og amatørmessiginteresserte 

historikere. Hele 9 

foredrag er fordelt på 

disse to dagene, og 

foredragsholderne 

FORTS. NESTE SIDE

har jobba med mentalitetshistoriske og 

rettshistoriske spørsmål. Det vil være 

muligheter til spørsmål og kommentarer 

etter hvert foredrag. – Kan anbefales på 

det varmeste! Se for øvrig annonse i 

EGDE lenger uti. 

Sturla Ertzeid-dvd på trappene 

Historielaget er i gang med et prosjekt 

med å lage dvd med og om Sturla 

Ertzeid. Filmfotograf Lars Emanuel 

Egeland fra Kvinesdal har gjort opptak 

på Ertzeid i Lindesnes kommune. 

Vi vil feste Sturlas rike fortellertradi- 

Skrivaren har ordet 

Gode medlemer! I forkant av 

dette EGDEbladet har eg sendt 

ut purring på medlemskontingent 

– og det kan godt vere at 

nokon slett ikkje skulle hatt det 

– anten fordi dei allereie har 

betalt, eller fordi dei er flytta til 

pleieheim eller av andre grunnar 

ikkje kan halde fram med medlemskapen. 

Då set eg stor pris på at vedkomande medlem 

eller pårørande av denne ringjer inn til meg og 

melder frå om dette. Me vil gjerne ha ei mest 

mogleg oppdatert medlemsliste. Eg registrerer 

betalingane etter kvart, men det er faktisk 

ikkje alltid det går an å sjå kven som har 

betalt. Det gjeld spesielt større institusjonar 

som betaler for fleire ulike medlemer, til 

dømes fylkeskommunale vidaregåande skular. 

Det beste er alltid å merke betalinga med 

namnet på den betalinga gjeld. 

Skrivararbeidet går tolleg greitt, leiaren 

passar sjølvsagt på at eg ikkje ligg på latsida… 

Med sal av siste bandet av agdersoga og 

ymse prosjekt på gang, så har eg nok å gjere. 

Nettsida har eg difor definitivt ikkje tid til. 

Dersom det då er nokon som kunne tenkje seg 

å ta seg av denne, så ville Agder Historielag 

vere særs glad for dette. 

sjon og -måte til film og slik ta vare på 

dette for kommende slekter. Med denne 

dvd’en håper vi å kunne vise hans 

stemningsskapende historiekunnskaper. 

Med avsnittene over, kan man ikke 

akkurat si det er en innholdsløs høst vi 

historisk interesserte går inn i. Det er 

m.a.o. mangt å glede seg over – og til 

– ha en fortsatt fin høst 

Beint Foss 

Det mest 

spanande i 

haust, er kan 

hende korleis 

samarbeidet 

om bruken av 

Bentsens Hus 

vil utvikle seg. 

Det einaste me 

veit med sikkerheit, 

er at 

det må ein del 

oppussing til 

føre Agder 

Historielag kan 

flytte inn. 

Vesentlege 

endringar skal 

ikkje gjerast innvendig, men det må i alle 

høve ein del målingsstrok til – både i tak og 

veggar. Viss nokon har lyst til å stille opp ein 

ettermiddag/kveld med målarkosten, så er det 

berre å seie ifrå – me verdset all den hjelpa 

me kan få. 

Til sist kjem eg med oppmoding til alle 

lokallag om å hugse å sende inn årsskriftet 

sitt, slik at det kan verte omtala her i EGDE – 

til stor interesse for alle lesarane. –Ha ein triveleg 

lesnad og ein hyggeleg haust! 


3

Praktverket Agdersoga 

INTERVJU MED FORFATTAR 

INGEBORG FLØYSTAD 

Ingeborg Fløystad (70) er forfattaren 

til den nyleg utgjevne 

agdersoga 1641-1723, som er 

band tre i rekkja. Solid fagbakgrunn, 

grundige kjeldestudier, 

balansert biletredigering og ei 

dyktig redaksjonsnemnd har 

gjort at boka er eit praktverk 

Agder Historielag kan vere stolte 

av. Stor honnør går òg til dei 

sponsorane som har gjort utgjevinga 

mogleg: kraftselskapa, fylkeskommunane, 

Sparebanken 

Sør og nokre kommunar. 

Ingeborg Fløystad, no pensjonert 

gymnaslektor, er oppvaksen i 

Gjerstad, tok artium i Kragerø, vart 

Cand. Mag. i Oslo, gifta seg og flytta 

til Bergen der ho tok hovudfag og 

doktorgrad på «Arbeidarvilkår ved 

Nes Jernverk». Det er særleg historia 

til kvinnene som har oppteke 

henne, og i fleire av årsskrifta til 

Agder Historielag har livet til kvinnene 

på Agder vore skildra. 

– Kva for utfordringar møtte du 

under arbeidet med boka? 

– Fyrst og fremst det praktiske; 

det at eg bur i Bergen og måtte til 

Oslo, Kristiansand eller Arendal kvar 

gong eg skulle studere gamle kjelder 

derifrå. Og så ligg det sjølvsagt 

mykje arbeid bak det å vere fagleg 

korrekt: Kor mykje skulle eg utelate 

av detaljar og faktiske tilhøve? Eg 

nytta mykje av kjeldematerialet frå 

riksarkivet, som har rikeleg frå 

1600-talet, ettersom styresmaktene 

i København ynskte å kartleggje 

Noreg på den tida. Alt som er så 

gamalt, er handskrive, mykje av 

dette ikkje offentleggjort nokon 

Forfattar Ingeborg Fløystad er glad for å kunne presentere 

agdersoga 1641-1723 etter minst 6 års arbeid med boka. 

stad, og då seier det seg sjølv at det 

tek utruleg lang tid berre å kome 

gjennom stoffet. I 2001 byrja eg for 

alvor med boka, så etter så mange 

år kjenst det godt å vere ferdig. 

– Fann du noko uventa under 

kjeldegranskinga? 

– Ja, det var fleire ting eg oppdaga 

undervegs, til dømes at kaffidrikkinga 

kom tidlegare enn me trudde 

her til landet; rundt 1700. Og frå 

Lister var det stor eksport av hoser 

FORTS. NESTE SIDE 

5

– men korleis var dei produsert? Eg 

har òg lurt på når strikkinga kom til 

Noreg, kan hende kom han med 

kvinner som utvandra til Holland. 

Den siste pestepidemien som var i 

1650-åra på austlandsområdet viste 

seg òg i Lyngdal og over heile 

Agder. 

– Var det noko du fann keisamt 

under arbeidet? 

– Nei, det er aldri noko som er 

keisamt når det gjeld historie! Av og 

til er det sjølvsagt ei pliktkjensle 

som kjem over ein, men i det store 

og heile har eg hatt stor lyst og 

glede over å få jobbe med boka. Når 

dét er sagt, så må eg nok innrømme 

at eg ikkje har lyst til å skrive fleire 

bøker med så omfattande arbeid 

bak, men artiklar derimot, held eg 

gjerne fram med. 

– Kva var den største gleda under 

skrivinga? 

– Det var nok å skrive noko frå 

min eigen landsdel, der eg har 

røtene frå. Eg har alltid interessert 

meg for soga frå sørlandet. Alt 

arbeid med historie gler meg, men 

spesielt den frå Agder. Vestlending 

vert eg aldri! 

– Kvifor skreiv du på nynorsk? 

– Ganske enkelt fordi redaksjonskomitéen 

bad Slettan og meg om å 

skrive på nynorsk. Personleg skriv 

eg mest på bokmål, men eg har 

skrive både bøker og artiklar på 

nynorsk før, så det går heilt greitt. 

Eg hadde nynorsk heilt til eg byrja 

på gymnaset og er tilhengjar av 

språkleg tilnærming, så min nynorsk 

er nok det du vil kalle moderat. 

-Noko du er lei deg for at du 

ikkje hadde plass til? 

-Det er absolutt tema eg gjerne 

skulle ha gått grundigare inn i, men 

elles meiner eg at eg har fått med 

meg alle hovudliner og alle dei viktigaste 

faktaene. 

6 

INTERVJU MED BILETREDAKTØR 

ANNE TONE AANBY 

Anne Tone Aanby har vore biletredaktør 

på oppdrag for AAKS 

(Aust-Agder Kulturhistoriske 

Senter) for alle agdersogene 

unnateke den fyrste. Ho har 

såleis solid erfaring i dette 

arbeidet som er så utruleg viktig 

i ei tid der formen har meir og 

meir å seie. 

– Kva utfordringar hadde du under 

arbeidet? 

– Å finne bilete som kunne forlenge 

teksten og vere i samspel med 

den, i tillegg til at bileta skulle dekkje 

både Aust-, Vest-Agder og 

Setesdal (Råbyggjelaget) slik at 

ingen av stadene vart overrepresenterte. 

– Korleis fann du bileta? 

– Fyrst søkjer eg dei fram på nettet 

og hentar dei ofte derifrå. Men 

me har fått mange bilete frå Flekke - 

fjord Museum, Mandal By mu seum, 

Vest-Agder Fylkesmuseum, Setes - 

dals muséet og min eigen arbeidsplass 

AAKS, der særleg fotograf Tor 

Knutsen har vore til stor hjelp. 

– Er det fleire bilete i denne 

agdersoga enn i dei tidlegare 

bøkene som er utgjevne? 

– Nei, eg meiner det skal vere 

nokså likt. Men det var nok vanskelegare 

å finne bilete denne gongen, 

ettersom det var ein kort tidsperiode 

på berre 80 år det dreidde seg om, 

hugs på at dette var lenge før fotografiet 

kom! 

– Korleis går du fram for å velje 

ut bilete? 

– Biletredigeringa går parallelt 

med skrivinga av boka, og det er 

frykteleg mange bilete som ikkje 

vert bruka, me hadde 5 permar med 

bilete denne gongen! Me nyttar

Biletredaktør Anne Tone Aanby har lagt ned mykje 

arbeid i val av biletmateriale i agdersoga. 

sjølvsagt mykje kart og prøver å 

finne teikningar og koloritt som kan 

spegle tida den gongen; det vil seie 

som til dømes viser skipsfart, trelasthandel, 

byvekst og bergverk. 

– Du har no vore biletredaktør for 

dei tre siste agdersogene som er 

utgjevne, er det slik at du byrjar å 

verte lei dette? 

– Nei, dette tykkjer eg er så gildt 

at eg gjerne legg ned meir arbeid 

enn eg eigentleg skal og bør for 

arbeidsgjevaren min. 

REDAKSJONSKOMITÉEN 

Redaksjonskomitéen for 

Agdersoga er ei gruppe menneske 

med ei spesiell sogeinteresse 

som kjem alle oss egder til 

gode. Heilt frå den fyrste boka 

kom ut i 1998, har dei gått på 

oppgåva med stor styrke og 

stoisk ro. 

Redaksjonskomitéen for Agdersoga 

er heilt klårt ei gruppe menneske 

med eit spesielt godt hjarte for soga 

her i dei to agderfylka. Dei gjev seg 

ikkje før dei har heile soga ferdig 

skriven, ei soge spesielt skriven for 

oss egder. Sjølv om dei sit i komitéen, 

så er dei ikkje programforplikta 

til å skrive ei bok, men nokre av dei 

har allereie gjort det, og andre held 

på. Som Ingeborg Fløystad, har òg 

Bjørn Slettan (pensjonert fyrsteamanuensis 

frå HiA (no UiA, dvs. 

Universitetet i Agder)), skrive ei 

agdersoge (1840-1920). 

Vidare er det to redaksjonsmedlemer 

til som held på med agdersoga: 

Gustav Sætra held på med perioden 

1723–1840, medan Stein Tveite 

(pensjonert prof. emeritus, dvs. tidlegare 

professor i økonomisk historie 

på Ås) held på med 1350–1641. 

I redaksjonskomitéen sit dessutan 

biletredaktør Anne Tone Aanby (forskingsleiar 

på AAKS), Berit Eide 

Johnsen (dekan på UiA) og Rune 

Holbek (seksjonsleiar på Vest-Agder 

fylkeskommune). 

Diverre er to tidlegare redaksjonsmedlemer 

døde: Knut Mykland, 

som tok initiativet til å skrive agdersoga 

og statsarkivar Hans Try. 

– Kunne de tenkje dykk band 8 

av agdersoga om kontrafaktiske 

studier frå Agder? 


7

Redaksjonskomitéen for agdersoga samla på eit brett: Bak frå venstre Bjørn Slettan, Anne Tone Aanby, 

Berit Eide Johnsen og Rune Holbek. Framme sit (fv) Stein Tveite, Ingeborg Fløystad og Gustav Sætra. 

– Det har me slett ikkje tenkt på, 

smiler Berit Eide Johnsen, som er 

talskvinne for komitéen. 

Når det gjeld agdersoga 

1641–1723, så var det ei veldig klår 

og lett avgrensing å gjere: I 1641 

vart Kristiansand grunnlagd av 

Kristian Kvart og i 1723 vart Arendal 

og Risør eigne kjøpstader i staden 

for å vere ladestader under Kristian - 

sand. Det viser seg i dag at det var 

tevling mellom Arendal og 

Kristiansand allereie då: Ein tek fortida 

med seg inn i notida, utan tvil. 

Det førebels sist tenkte bandet av 

agdersoga (perioden frå 1945 til i 

dag) har ikkje komitéen forfattar til 

enno, men dei jobbar med saka. 

Komitéen jobbar òg med finansiering 

8 

av dei neste utgjevingane av agdersoga, 

og her ligg nok den største 

utfordringa. Dermed kastar me hansken 

ut til alle «rikingar» der ute: 

bankar, kraftselskap, institusjonar, 

private verksemder eller einskildpersonar: 

Ver gjerne med og gje ei 

sponsande hand til dette praktverket! 

Tekst og foto: Borghild Løver

«Fra album til internett» 

– seminar på Strand Hotel Fevik 27. oktober 

Prosjektet «Digitale bilder i 

Vest-Agder» (DBVA) 

arrangerer i samarbeid med 

Agder Hi sto rie lag og Aust- 

Agder Kultur histor iske senter 

et dagsseminar lørdag 27. 

oktober. Seminaret har som 

formål å formidle kunnskap 

om digitalisering av foto i 

ulike formater til fremtidig 

oppbevaring og tilgjengeliggjøring 

for almennheten. 

Gjennom ulike foredrag og kåserier – alle 

med utgangspunkt i fotografi – vil vi sette 

fo kus på økt innsamling og utstrakt 

bevissthet om fotografiets verdi i en 

generell kultur historisk sammenheng. 

Foreløpig programskisse: 

Ragnar Albertsen: «Med Sponland på 

nett» 

– fra fylkesfotoarkivet i Møre og Romsdal. 

Paul Sveinall:«Historiske foto fra 

Marnardal.» 

Sturla Ertzeid: «Min barndoms have – en 

billedfortelling.» 

Lunsj 

Rolf Steinar Bergli: Kort presentasjon av 

Fotostation. 

Tore Knutsen: Kort presentasjon av 

Primus. 

Carl Fr. Thorsager: Fotodokumentasjon og 

bevaring av tekniske kulturminner. 

Møteleder: Beint Foss – leder av Agder 

Historielag. 

Begge fylkeskommunene har støttet seminaret 

– som vi takker for! Det betyr at vi kan 

ha en svært lav inngangsbillet på kr. 100,00, 

men lunsjen må den enkelte koste selv (om 

lag 200 kr). 

Annen info om prosjektet DBVA 

www.vest-agderbilder.no 

Kontaktinfo: 

Arve Lindvig 

alindvig@online.no 

Rolf Steinar Bergli 

rsb@lindesnes.kommune.no 

Torvald Hellum 

torvald.hellum@sogne.kommune.no 

Beint Foss 

beint@gpartner.no 

9

A. Berge 

Listerlandets kystværn 

og kaperfart 

17. mai 1914 vart det reist ein 

stor minnestein «til Minde om 

Listers Deltagelse i Landets 

Forsvar 1807–14» ved Vanse 

kirke. Til denne høgtidelege 

avdukinga hadde A. Berge samla 

ein god del fakta om krigen listerlendingane 

førte mot England 

og fekk trykt dette heftet i 

Tønsbergs aksjetrykkeri 1914. I 

fjor kom heftet i ny utgave ved 

Klokkhammer Forlag AS, 4560 

Vanse. Teksta er skanna etter 

originalutgåva, men bileta er 

trykte etter dei originale glasplatene 

til fotograf Urban 

Hansen. Som lesar av heftet, får 

eg faktisk ei kjensle av å halde 

eit klenodium i hendene. 

Glimt frå krigshandlingane 

Den 2. september 1807 var krigen i full gang 

med at ein engelsk krigsflåte med «25 linieskibe, 

9 fregatter, 20 korvetter og 500 transportskibe 

viste sig under Kjøbenhavn og spyede 

en regn av kuler og bomber, av ild og død 

over den ulykkelige by». 

Berre seks dagar seinare var det engelske 

kryssarar utanfor Kristiansand, og den 11. 

september fekk folk i Flekkerøy eit uhyggeleg 

møte med krigen da eit skip med 84 kanonar, 

ein fregatt med 36 og tre mindre skip ankra 

opp på hamna. Her fanst korkje troppar eller 

kystvern, og dei engelske orlogsgastane slo 

seg retteleg lause. 

Desse skipa siglde vidare og den 19. kom 

dei til innseglinga til Rosfjorden og førebudde 

landgang og plyndring. Her samla kystværnschef 

Teis Lundegaard kvinnene i bygda, som 

kledde seg i mannsklede, tok staurar på aksla, 

og troppa opp «saa det for englænderne tok 

sig ut som en betydelig styrke, som de ikke 

fandt det raadelig at lægge i lag med». 

10 

Det militære kystvernet 

Berge fortel ein god del om korleis det 

militære kystvernet var organisert og utstyrt, 

«ei alene med skydevaaben og sabler, men 

ogsaa baadshaker, høgafler, knipler o.a.fl.» 

Han nemner også namn på mange av fjelltoppane 

der vardane vart tente når krigsskip 

nærma seg. I dette avsnittet om kystvernet 

nemner han mange listerlendingar med namn, 

alder, kvar dei var frå og kva for yrke dei 

hadde. Slik må heftet vere eit funn for alle 

som kan finne fram til nokre av forfedrane 

sine. 

Kaperfarten 

Straks krigen hadde starta, vart den 

norsk/danske skipsflåten teken av fienden. Det 

same hende med dei vanlege handelsskipa. 

Dette førte til at kystdistrikta på Agder organiserte 

seg for å vinne tilbake det dei kunne av 

det godset og dei skipa engelskmennene 

hadde teke. Slik tok kaperfarten til som eit 

privat tiltak. 

Den danske regjeringa tykte vel om at 

kystfolket i sør organiserte sin eigen krig, og 

den 26. desember 1807 fekk kaperførarane tilbod 

om at staten kunne skaffe kanonar til fartøya. 

Kaperfarten vart lovleg krigføring ved at 

private båtar fekk kaperbrev frå styresmaktene 

på at dei kunne borde handelsskip frå framande 

makter. 

Berge fortel i detalj om skipa, kven som 

var med, korleis kapringa gjekk til og kva dei 

fekk med seg som prise. Store verdiar kunne 

vinnast. Mange var heldige. Prost Abel skriv: 

«Krigen var til fordel for dette sogns beboere». 

I heftet kjem det også fram at kaperfarten 

førte til tap av menneskeliv og forlis. 

Om forfattaren A. Berge 

Abraham Theodor Berge (1851–1936) var 

fødd i Lyngdal og var lærar på Lista fram til

1904. Så dreiv han som lensmann og skipsreiar 

nokre år fram til han vart amtmann i 

Jarlsberg og Larvik frå 1908 til 1923. Han 

var stortingsrepresentant 1892-94 og frå 

1898-1912. I desse åra var han også innom 

ulike regjeringar som finansminister, som 

kyrkjeminister og så på nytt finansminister i 

to ulike regjeringar fram til han vart statsminister 

frå 30 mai 1923 til 25. juli 1924. Han 

gav ut Listerlandets kystværn og kaperfart i 

1914 og bygdebok for Lista i 1926. 

Ei byste av Abraham Theodor Berge vart 

avduka på Lista i 1951. 

(Opplysningane om A. T. B. er funne i 

Store norske leksikon.) 

Du får kjøpt heftet for 100 kroner i minst 

ein bokhandel i kvar by langs kysten. Du 

kan også ta kontakt med Klokkhammer 

Forlag AS tlf. 38391311/95116428. Det er 

nok ein del krigs- og sjøuttrykk som ikkje 

er kjende for folk flest, så her dreier det seg 

om eit hefte som er både interessant og 

lærerikt. Ver rask så du sikrar deg dette historiske 

dokumentet til glede for deg og 

etterkomarane dine! 

Magnhild Rygg 

Takkehelsing til Johnny 

Johnny Haugen, den dyktige skrivaren for 

Agder Historielag fram til årsskiftet 2006/7, 

fekk mange god ord på årsmøtet i Evje og 

Hornnes i april. Anders Auen Grimnes framførte 

på vegner av styret ei høgtideleg takkehelsing 

der. EGDE vil gjerne ha dette på prent 

og ynskje han lukke til på si vidare ferd. 

Hill deg, Johnny! 

Det har – i alle deler – vært en fornøyelse å 

samarbeide med deg – i den tiden du har vært 

sekretær i Agder Historielag. Du har satt gode 

spor, – ikke minst som ansvarlig redaktør av 

«EGDE». Arbeidssom og dyktig – og med 

glimt i øyet – har du gjort jobben din. 

Med bilde av Edvard Munch, med et lammeskinn 

og med et lite dikt i gave vil vi i styret 

takke deg. 

Fellen 

(dikt av Ellen M. Grimnes) 

Den vesle guten på fellen ligge, 

han sym i ulla og er så kvikke. 

Eit fagert syn det for auga er, 

på gamle bilete me det ser. 

Om morgon’ når du or sengja stige, 

det er sælt for tærne i ull å sprikje. 

Med ungdomskrefter i kropp og sinn, 

du går så gladlynt i dagen inn. 

Men best er likevel saueskinnet, 

når åra kjeme med slark i minnet. 

Då inn mot fellen du ruggar deg, 

mens mangt av gildt gjennom minnet dreg. 

11

12

13

Et klenodium av ei bygdebok: 

Abraham Berges Lista 

trykt opp etter 80 år 

Det er en imponerende murstein 

jeg sitter med, en scannet utgave 

av Abraham Theodor Berges 

bygdebok Lista som kom ut første 

gang i 1926. Egentlig et klenodium 

av en bok – Sørlandets 

første bygdebok skrevet av en 

mann som nylig hadde vært 

statsminister da den kom ut. 

Berge var født i Lyngdal og 

hadde et sterkt politisk engasjement. 

Han ledet regjeringen fra 30. mai 1923 til 25. 

juli året etter, og var i flere omganger både 

finansminister og kirkeminister, odelstingspresident, 

og stortingsrepresentant fra Lister og 

Mandals amt. Nå er boka igjen på bokhandlernes 

disk fra det lokale Klokkhammer Forlag 

AS. Mursteinen har fått et klassiskpreget 

grønt omslag fra mellomkrigstiden, og – den 

er på nesten tusen sider. La meg derfor gjøre 

fylkeskonservator Frans-Arne Stylagers ord til 

mine. I bokas etterord sier han: «Abraham 

Berges Lista er et fascinerende verk. Som 

bygdehistorie er den grundig og omfattende, 

men aldri kjedelig». Han burde vite det, om 

noen. 

Derfor er dette ingen anmeldelse eller vurdering, 

men en kort omtale av dens eksistens. 

Bygdeboka Lista er ei imponerende bok som 

gjennom 22 hovedkapitler beskriver bygdas 

topografi, dyreliv, fugleliv, arkeologi, næringsliv 

gjennom århundrene, jakt, fiske, prester, 

skolevesen, bønder og embedsmenn, leger – 

hele den store viften av natur, institusjoner og 

liv og røre i et sydspiss-norskt bygdesamfunn 

er med sans for sammenheng og historisk 

betydning lagt inn mellom de to grønne permene. 

At boka som faksimileutgave nødvendigvis 

har beholdt sin opprinnelige språklige 

drakt er ingen ulempe. Den er lettlest og gir 

14 

boka identitet. Har en først lest noen sider og 

vendt seg til ortografi og setningsbygning, 

finner en den både lett tilgjengelig og fargerik. 

For den som har sine aner på Lista-landet 

er boka et funn. Den er spekket med navn på 

mennesker og steder, og jeg vil tro at de fleste 

vil finne opplysninger av interesse for slekta. 

Mange av disse navnene kjenner vi også fra 

dagens telefonkatalog, og er i fullt bruk som 

etternavn på dagens mennesker. Her er også 

et spesielt dystert kapittel fra 1612-13 da man 

hadde lokale hekseprosesser og navngitte 

trollkvinner ble dømt til «baal og brand». 

Nesten halve siste del av boka er viet gårdshistorien 

på Lista med omtale av alle bruk i 

området. 

Det er fortjenstfullt av forlaget å ta opp 

igjen ei nå 80 år gammel bok, og la dens 

kunnskapsrikdom igjen bli levende for nye 

generasjoner. 

– Den er trykt i tusen eksempler, så den 

skal aldri bli utsolgt, men være tilgjengelig, 

sier forlagseier Sissel Klokkhammer til Egde. 

Prisen er satt til 500 kroner – også for at den 

skal være tilgjengelig, legger ildsjelen til. 

Det kan det neppe bli noen lukrativ forretning 

av. Selv om det er kommet inn noen 

sponsorkroner til forlaget, er en bevilgning på 

5000 kroner fra Farsund kommune mer et 

tegn på ignorans enn på å ta kommunens kulturhistorie 

på alvor. Vi håper at ikke det som 

heter etterbevilgning er et ukjent politisk grep 

blant de folkevalgte for å gjøre ting godt 

igjen. Byens sparebank spyttet i med det dobbelte. 

Ansvaret burde hvile tyngre enn som så. 

Av de tusener av bøker som er skrevet opp 

gjennom årene er de fleste borte fra markedet. 

Noen få er å finne i antikvariater eller bruktmarkeder, 

men vil ellers bare eksistere i 

bibliotekenes katakomber og knapt nok det.

For også de rydder i hyllene. 

Interessen for vår historie er voksende. 

Vi ser det ikke minst på 

slektsgranskerne som øker i antall. 

Bygde historien er viktig, ikke bare for 

kommende slekter. Like mye for 

dagens slekter som skal bære arven 

videre. Mangt og mye som er dokumentert 

gjennom århundrene går tapt, 

men kan vi godta det som en naturlov? 

Ethvert bibliotek burde derfor ha en 

egen lokalhistorisk avdeling hvor all 

kjent litteratur fra distriktet må være 

tilgjengelig, både av fag- og skjønnlitteratur. 

La oss derfor gratulere Klokk ham - 

mer Forlag AS, og Sissel Klokk ham - 

mer spesielt, for initiativet og evnen til 

å sette prosjektet ut i livet og oppfordre 

andre: Gakk hen og gjør likedan. 

Per Gundersen 

Boka kan bestilles fra 

Klokkhammer Forlag AS 

Nordberg, 4560 Vanse 

Mobil 95 11 64 28 

E-post: post@klokkhammerforlag.no Abraham Theodor Berge (1851–1936). 

Historien om russisk 

krigsfange som lydbok 

I disse dager har boka «Bare èn 

vendte tilbake» skrevet av 

Harald Sødal kommet på lyd. 

Boka tar for seg et viktig område 

under andre verdenskrigen, russerfanger 

på Sørlandet. Det er 

KABB (Kristent Arbeid Blant 

Blinde og svaksynte) som har 

produsert boka. 

Harald Sødal opplevde selv angrepet 9. april 

1940 og fem års okkupasjon. Derfor synes 

han det er viktig å fortelle historiene fra denne 

krigen. Selv opplevde han matmangel og det å 

ikke kunne tale og tenke fritt. Denne erfaringen 

gjør ham takknemlig for dagens demokratiske 

samfunn. Vi må ta læredom av den tragiske 

historien. 

Forfatteren er styreleder i fredshuset 

«Stiftelsen Arkivet». Han har også vært aktiv i 

å få restaurert Nortraskipet «D/S Hest man - 

den» slik at det kan bli krigsseilernes mu se - 

um. Dette viser forfatterens engasjement for 

temaet. Han sitter inne med mye kunnskap, og 

dette gjør boka spennende og informativ. 

Han forteller at Kristiansand Kommune 

15

fikk en henvendelse fra Ivan Korotja som 

hadde vært russisk fange i byen under krigen. 

– Jeg var varaordfører og fikk ansvar for å 

hjelpe Ivan til Norge. Det ble 12 spennende 

dager. Ivan fikk reise rundt og treffe venner 

og støttespiller fra krigs- og fredsdagene. 

Dette ble så innholdsrike dager at jeg måtte 

skrive det han fortalte. Det satt ca 1500 russiske 

fanger på Sørlandet, og bare èn vendte tilbake. 

Da jeg gikk av som varaordfører, dro 

jeg til Novorossijsk ved Svartehavet, Ivan 

Korotjas hjemby, og fikk hans livshistorie. 

Denne er hovedbudskapet i boken og utgangspunkt 

for alle de andre kapitlene i boken. 

– Har du andre kilder? 

– Jeg har snakket med flere krigsfanger – 

blant annet to fra Novorossijsk og en fra 

Moskva. Jeg fikk også kontakt med 2 kvinner 

i St. Petersburg som overlevde den 900 dager 

lange blokaden og sultkatastrofen i byen. Jeg 

har også fått mange brev fra tidligere krigsfanger 

som lever i Russland, Ukraina og 

Hvite-Russland - også fra enker og etterkommere. 

Dette er tidsvitners beretninger. 

– Men da må det jo ha kommet fram 

mange spennende historier som ikke står i 

16 

boka. Kommer de senere i enn annen bok? 

– Nei, jeg tror ikke det blir en ny bok, men 

jeg kommer nok til å skrive noen artikler om 

disse historiene. 

– Er dette en bok bare for de meget interesserte? 

– Nei, jeg har ikke opplevd det slik. Jeg 

har fått mange tilbakemeldinger om at historiene 

griper uavhengig av alder og bakgrunn. 

Jeg har til nå holdt 41 foredrag om temaet i 

forskjellige fora - både for ungdom og for 

eldre. Jeg tror alle vil ha glede av å lese 

boken. 

Harald Sødal trekker til slutt fram noe som 

grep han mens han jobbet med boka. Han 

synes det var sterkt å høre Ivan Korotjas vilje 

til å tilgi. «Jeg bærer ikke nag,» sa Ivan. Han 

fikk en samtale med biskop Desmon Tutu da 

han var i byen. De har begge en bakgrunn 

som gir deres fredsbudskap en tyngde. 

– Forutsetningen for fred og framgang er 

enkeltmenneskets vilje til å tilgi, sier Harald 

Sødal, som synes det er flott at boken nå er 

kommet ut som lydbok. Slik kan også de som 

ikke kan lese den trykte boken få del i denne 

delen av vår historie. 

Lydboka «Bare èn vendte tilbake» av 

Harald Sødal kan du få hos Kristent Arbeid 

Blant Blinde og svaksynte (KABB) - enten 

som vanlig CD eller som MP3. Boka er gitt ut 

av «Stiftelsen Arkivet» i Kristiansand. 

Av Kjetil Hærås, KABB 

Forfatteren Harald Sødal.

Årsskrift 2007 frå 

Kvinesdal Historielag 

Kvinesdal Historielag høyrer til 

dei største og mest aktive laga på 

Agder. Mange ser fram til deira 

årsskrift, som no er komen med 

nr. 22 i rekka. Innhaldet i desse 

skrifta har vore mangslunge, som 

det høver for eit historielag med 

brei dekning av bygdekultur i fortid 

og notid. 

Mange artiklar og reportasjar har halde høg 

kvalitet; dei eig varande verd for bygdehistoria. 

Eg vil seie at dei ofte har interesse for ein 

vidare krins enn den reint lokale. 

I det nye skriftet finn vi 16 stykke av ulike 

forfattarar, forutan fire dikt og ymse lagsstoff. 

Det vil føre for langt å nemne dei alle. Men eg 

vil først stanse for det Arnstein Dyrli Lohndal 

har skrive om realskulegang under andre verdskrigen. 

Når ein les noko av Lohndal, sit ein alltid 

att med ny kunnskap. Han er utdanna historikar, 

og dertil har han evna til å skrive godt og 

interessevekkande. Kvinesdal fekk privat realskule 

i 1941; det same fekk fleire andre bygder. 

I ei tid då offentlege tilbod på vidaregåande 

skule i praksis var mest for byar og høgare 

samfunnsklassar, gjorde desse private tilboda 

det mogleg for landsungdom å få ei betre 

utdanning. Lohndal gir oss eit forvitneleg tidsbilete, 

slik han opplevde det. 

Bidrag til innsikt i Agders skulehistorie får 

vi òg av Ingvar Olimstad i stykket «Sørlandets 

gymnas og realskole». I åra 1946-1954 heldt 

denne skulen til i Kvinesdal. Med tekst og gode 

foto får vi soga om skulekvardagen og om 

grunnleggaren Edvin Flikeid. 

Om Kvinesdals næringsliv kan vi lese i 

"Bestemor mi og landbrukspolitikken» av 

Jostein Røyseland og «Åmot Sementstøperi» 

av Dag Haaland. Ein kjent kvindøl er Aril 

Edvardsen. Han fortel om «Ungdomstid i 

Kvinesdal». Jan Helge Fladmark skildrar 

«Storflaumen 1929». 

Av anna stoff kan til slutt nemnast idrettshistorie, 

okkupasjonshistorie og slektshistorie. 

Eg tvilar ikkje på at alle kvindølar vil sikre seg 

dette gode og leseverdige skriftet. Men eg trur 

at også mange andre egder vil finne godbitar 

her. 

Svein Jortveit har vore redaktør, og dei 

andre i redaksjonsnemnda er Helga Narvestad, 

Lars Emanuel Egeland, Harald Aamodt og 

Johannes Hamre. 

Bjørn Slettan 

17

Årsmøteprotokoll for Agder 

Historielag laurdag 14. april 2007 

Stad: Majorstuen, Evjemoen, kl. 1100–1500. 

Til stades: 41 direktemedlemer/lokallags rep - 

re sen tantar. 

Innleiing: Styreleiar Beint Foss ynskte velkomen, 

og lanserte samstundes ein ide om lokal 

identitet som det var opp til dei frammøtte å 

gjere bruk av. 

Anders Auen Grimnes var forsongar på 

Mellom bakkar og berg som heile møtelyden 

stemde i med. Rita Flottorp gav til gode tradisjonsrik 

song før Olaf Ingebretsen heldt eit 

detaljert og godt føredrag om den spede byrjinga 

til jernbanen. Klokka 12.30 var det middag. 

Sak 1. VAL AV MØTELEIAR 

Anders Auen Grimnes vart vald til møteleiar 

med stort bifall. 

Sak 2. GODKJENNING AV 

INNKALLING OG SAKLISTE 

Innkallinga og saklista vart godkjende med 

akklamasjon, med eit ynske om at lokallaga 

får tilsendt innkalling i brev i tillegg til 

EGDE. 

Sak 3. GODKJENNING AV 

ÅRSMELDING 

Årsmeldinga vart godkjend med akklamasjon. 

Sak 4.GODKJENNING AV 

REKNESKAPEN 

Borghild Løver la fram rekneskapen, som 

viste vel 100 000 kroner i underskot i 2006. 

Møtelyden kom med merknad om at verdien 

av bøker som ligg på lager bør kome inn i 

jamvektrekneskapen. Rekneskapen var revidert 

og funne i orden, jamfør revisjonsmeldinga 

som låg ved. Rekneskapen vart samrøystes 

godkjend. 

Sak 5. VAL AV TO REPRESEN- 

TANTAR TIL Å SKRIVE UNDER 

PROTOKOLLEN 

Svein Hvidsten (Stokken Historielag) og 

Signe Rysstad (Vennesla Historielag) ble 

valde til å skrive under protokollen. 

18 

Sak 6. INNKOMNE SAKER 

Ingen saker var komne inn til styret, og saka 

fall bort. 

Sak 7. ÅRSKONTINGENT 

Årsmøtet gjekk samrøystes inn for å auke årskontingenten 

for 2008 frå 220 kr. til 250 kr. 

Dette vart gjort med stort bifall. 

Sak 8. BUDSJETT 

Budsjettet vart lagt fram og samrøystes vedteke. 

Sak 9. VAL 

I valnemnda sat Ellinor Lundberg (Arendal), 

Jørdis Hodnemyr (Vennesla), Olav Arne 

Kleveland (Evje) og Per T. Knudsen 

(Kr.sand). Noko alternativt framlegg kom 

ikkje fram, og valnemnda sitt framlegg vart 

samrøystes vedteke. 

Styret i Agder Historielag: 

AUST-AGDER DIREKTE MEDL. 

Styremedlem Anders Auen Grimnes. 

Ikkje på val, 1 år att. 

V. Moland + Lill. historielag. 

Varamedlem Else Berit Berge. 

Attvald for 1 år 

Birkenes Historielag. 

AUST-AGDER LOKALLAGSMEDL. 

Styremedlem Hallvard Tveit. 

Attvald for 2 år. 

Valle Sogelag. 

Varamedlem Torhild Austad. 


Bygland Sogelag. 

Styremedlem Sveinung Lien. 


Tvedestrand Historielag. 

Varamedlem Ellen Ledaal Gjertsen. 

Attvald for 2 år.

Arendal Historielag. 

Styremedlem Jan Arild Andersen. 


Stokken Historielag. 

Varamedlem Jan A. Ommundsen. 


Tromøy Historielag. 

VEST-AGDER DIREKTE MEDL. 

Styremedlem Beint Foss. 


Tveit Historielag. 

Varamedlem Helge Wiig. 


Holum Historielag. 

VEST-AGDER LOKALLAGSMEDL. 

Styremedlem Per Iversen. 

Ikkje på val 1 år att. 

Mandal Historielag. 

Varamedlem Liv Kirsten Rølland. 


Tveit Historielag. 

Styremedlem Ragnhild S. Larsen. 


Tvedestrand Historielag. 

Varamedlem Kari Bruli. 


Kvinesdal Historieag. 

Styremedlem Turid Bjørkenes. 


Holum Historielag. 

Varamedlem Olaf Ingebretsen. 


Vennesla Historielag. 

- - - 

Leiar: Beint Foss frå Tveit, 

attvald for 1 år 

Nestleiar: Anders Auen Grimnes 

frå Lillesand, attvald for 1 år 

Revisjon/ettersyn av rekneskap: 

Fylkesrevisjonen i Vest-Agder 

Kandidat til medlem i landsstyret: 

Beint Foss 

Utsending til årsmøtet i Landslaget: 

Vest-Agder: Beint Foss 

Valnemnda sine medlemer vart utnemnde 

på årsmøtet: 

Olav Arne Kleveland (Evje), Per T. Knudsen 

(Kr.sand), Jørdis Hodnemyr (Vennesla), 

Ellinor Lundberg (Arendal). 

Sak 10. Ymse 

Turar vart etterlyst, og ei eiga turnemnd vart 

utnemnt av styret med godkjenning frå årsmøtet: 

Olav Arne Kleveland, Grunde Kallhovd, 

Turid Bjørkenes og Jan Arild Andersen. Nes 

Jernverk vart framsett som mogleg turmål. 

Biletredaktøren av det siste bandet i Agder - 

soga var til stades og fekk stort bifall for den 

flotte boka. 

Johnny Haugen fekk mykje godord, ros og ei 

gåve som vert overrekt han seinare av eit 

samla årsmøte (sjå side 11). 

«Ja vi elsker» var siste punkt på programmet. 

Svein Hvidsten - Signe Rysstad 

Referent: BL 

19

Tingene forteller 

Eg har fått dataprogrammet 

Tingene Forteller til utprøving. 

Tingene Forteller er eit registreringsprogram 

for eigedom, hus 

og innbu. Nokre av dykk har 

kanskje erfaring med boka 

Tingene Forteller, dette er ei 

vidareføring med bruk av moderne 

teknologi. 

20 

Tingene 

Forteller tek 

utgangspunkt i 3 

hovudområde: 

Historie-/kulturvern,innbuforsikring 

og deling 

av bu. For lesarar 

av Egde er 

nok det første 

hovudområdet 

det som er mest 

aktuelt, så kjem 

dei andre som 

eit tillegg. 

Registrering skjer i logisk 

rekkefylgje: 

• Eigedom, hus på eigedomen, rom i huset og 

ting i dei enkelte roma. 

• Personar registrerast i eit eige register, uavhengig 

av objekta ovanfor. 

• Programmet har også register for ting og 

eigarstatus, kor ein kan leggje inn eigne val. 

Data registrerast på 

ulike skjermbilete: 

• For eigedom, hus og rom vel du mellom 

skjermbileta Grunndata, Foto, Historie (t.f.) 

og Vedlikehald (t.f.). 

• Ting har skjermbileta Grunndata m/foto, 

Foto, Omtale (t.f.), Tidlegare eigarar, 

Historie (t.f.), Arv (t.f.). 

• Personar har Grunndata m/foto og Notat 

(t.f.) 

Forklåring: (t.f.) tyder tekstfelt. 

Ein kan mellom anna ….. 

• ……. redigere tekst, - søkje etter ting, - flytte 

ting, - syne og skrive ut kategoriar av ting 

(t.d. sylvty, bøker, møblar osb.), - likeins alle 

ting som har tilhøyrd ein vald eigar, - eller 

ting over/under ein nærare oppgjeven sum, - 

og ein kan presentere/skrive ut eit utal ulike 

oversyn over ting som har sitt utspring på 

desse vala i kombinasjon med ynskt eigedom, 

hus eller rom. 

To typar rapportar: 

• Gruppe 1: Eigedom, Hus, Rom, Ting og 

Person samlar alle registrera data om objektet, 

m/foto. 

• Gruppe 2: Liste over ting (med små bilete), 

summerar forsikringsverdi for ynskt utval av 

ting (mange mogelegheiter). Totaloversyn 

syner samla forsikringstrong, rom for rom. 

• - Alle rapportar kan skrivast ut, eller 

eksporterast for bruk i andre dokument, t.d. 

ei bok om historia til eigedomen og slekta. 

Dette er eit allsidig program som for min del 

nok er mest interessant med registrering av 

hus eller ting (eldre) der du kan leggje inn 

bilete, registrere kven eigaren av tingen har 

vore, kven som har laga tingen og kva tingen 

er vorten bruka til. Det kan også vere ein 

eller fleire historier knytt til tingen som er 

interessant for etterkomarar. Det er utruleg 

mange bruksområde dette programmet kan 

Plakat for registrering av ting.

ukast til, det er lett å kome i gong med 

registreringa, men dersom du står fast, så er 

det berre å trykkje på hjelp-knappen. I programmet 

ligg det også ein tekstbolk der ein 

kan lese om bakgrunnen for at dette programmet 

vart laga og kva for tankar som ligg til 

grunn for den kulturhistoriske delen. Her vil 

du finne både inspirasjon og mange gode tips 

for å bruke programmet. 

Ved å gå inn på nettsida www.tingene-forteller.no 

kan du laste ned ein demoversjon og 

dersom du tykkjer dette ser interessant ut, kan 

du få programmet fritt tilsendt for kr 990,-. 

Lukke til! Hallvard Tveit 

En god historie om ei 

grepa kjerring 

Landvik i Grimstad har et aktivt 

historielag, og landvikingene – 

om det er det folkeferdet på de 

kanter kalles – så har de gode 

og kraftige bånd til hverandre til 

sin historie. Bind 5, hefte 3 i 

serien Liv i Landvik som kom i 

2006 er et fyldig og interessant 

mykinnbundet heftet på nær 

100 sider med 19 spennende 

artikler om mennesker og begivenheter 

i Landvik i både fjern 

og nærere tid. 

Hovedhistorien er for meg artikkelen om 

Ingeborg Tingvoll som om noe, vel kan kalles 

ei grepa kjerring fra Landvik! Hardt hverdagsarbeid 

på gården klarte ikke å knuse hennes 

talent for lyrikk, sang og musikk. Hun 

skapte glede omkring seg med sine vers, sin 

sang og pianospill. Kjent ble hun ikke ut over 

sitt lokale publikum. Et av høydepunktene i 

livet hennes var nok da hun fikk hilse på 

Kong Olav. Men hun spredte glede i alle hjerter 

hvor hun kom, går det frem av Irma B. 

Fiksendals artikkel. 

Her blar Olav Repstad og Knut Lunden i 

minneboka og tar for seg Reddal Skuleblad, 

og det er blitt til en munter historie som nok 

mange vil nikke gjenkjennende til. Her er 

også del 1 i en artikkelserie om Per Yngvar 

Hardebergs opplevelser på fredsoppdrag i 

Tysklandsbrigaden i 1949. Kåre Inntjore forteller 

om sine 43 aktive år i politi- og lensmannsetaten. 

Enkene på Medtveit er beskre- 

vet av Marit Møretrø, og Kristin Igland forteller 

om jordeiendomsfordeling. Og mye, mye 

mer. 

Et godt og interessant hefte om mennesker 

og liv og røre til mang en hyggelig lesestund 

med en god kopp kaffe. Ære være Landvik 

Historielag som holder koken og setter mennesket 

og dets gjøres og laden i sentrum for 

sin virksomhet. 

Per Gundersen 

21

Nye vedtekter 

Vedtektene bør oppgraderast og styret har arbeidd ut eit framlegg til 

nye vedtekter som EGDE her presenterer (endringane er med feit 

skrift). Vedtektene vert sak på årsmøtet i april 2008. 

VEDTEKTER FOR AGDER HISTORIELAG 

FØREMÅL 

§ 1. 

Agder Historielag har som føremål å fremje 

interessa for og auke kjennskapen til historie 

og kulturvern i landsdelen. 

VERKSEMD 

§ 2. 

For å nå målet skal Agder Historielag: 

- Styrkje samarbeidet mellom historielaga og 

representere desse i saker av felles interesser 

ovanfor fylkeskommunale styresmakter. 

- Arbeide aktivt for at folk flest, media og 

myndigheiter får auka forståing for verdien 

av kulturarv og historie. 

- Ta på seg oppgåver som best kan verte løyste 

på regionalt plan, så som kurs, seminar og 

kulturreiser. 

- Gje ut publikasjonar som til dømes årsskrift 

og medlemsblad og drive andre former for 

opplysingsarbeid. 

ORGANISASJON OG MEDLEMSKAP 

§ 3. 

Agder Historielag er tilslutta Landslaget for 

lokalhistorie og utgjer fylkesleddet for 

Agderfylka. 

§ 4. 

Medlemer kan vere: 

a) Lokale historielag og foreiningar med føremål 

i tråd med § 1. 

b) Direkte personlege medlemer. 

c) Offentlege og private institusjonar 

Lag og direkte medlemer betaler kontingent 

22 

som årsmøtet fastset. Årsskriftet og medlemsbladet 

er inkludert i kontingenten. 

ÅRSMØTET 

§ 5. 

Årsmøtet er øvste organ i laget. Tidspunkt for 

dette er seinast i april månad. I dei åra det vert 

halde landsmøte, bør årsmøtet i Agder 

Historielag vere minst seks (-6-) veker føre 

landsmøtet. I særskilde fall kan styret kalle 

inn til omframt årsmøte. 

Årsmøtestad kan vere skiftevis i Aust- og 

Vest-Agder annakvart år, eller i Evje og 

Hornnes kommune kvart år. Kvart medlemslag 

vel to delegatar med varafolk til årsmøtet, 

medan institusjonar har rett på ein 

delegat til årsmøtet. Alle direkte medlemer 

og tillitsvalde i Agder Historielag har høve 

til å møte på årsmøtet. 

Røyste- og talerett har alle direkte medlemer 

og delegatar. Styret har ikkje røysterett 

i saker som gjeld årsmelding og rekneskap, 

men sjølvsagt talerett. I alle andre 

årsmøtesaker har styret røyste- og talerett. 

Skrivaren har berre talerett. 

Valnemnda gjev årsmøtet innstilling på fylgjande 

verv: 

Styret: Seks styremedlemer med varafolk – 

blant medlemslaga/forei ningane /institu - 

sjonane i organisasjonen. 

To styremedlemer med varafolk – blant dei 

direkte medlemene i organisasjonen. 

Valnemnda gjev årsmøtet innstilling på 

leiar og nestleiar blant desse åtte styremedlemene. 

Valnemnda: 4 medlemer – der ein av medlemene 

er valde blant dei direkte medlemene 

i organisasjonen.

I styret og valnemnda skal det vere lik representasjon 

frå kvart av fylka, og så langt råd er 

lik representasjon for båe kjønn. 

Dei tillitsvalde i styret og valnemnda har ei 

funksjonstid på to år, men vert valde slik at 

halvparten står på val kvart år. Leiar og 

nestleiar derimot, vert valde for eitt år av 

gongen, og veljast såleis kvart år. Valnemnda 

konstituerer seg sjølv. 

Årsmøtet tek stilling til val, årsmelding, 

rekneskap, budsjett, kontingentendring og 

eventuelle innkomne framlegg og andre 

saker styret legg fram. 

Agder Historielag skal ha offentleg godkjend 

revisor. 

Val og vanlege vedtak vert avgjort med vanleg 

fleirtal. Framlegg om vedtektsendring må vere 

styret i hende minst to månader føre årsmøtet. 

Styret sender slike framlegg, sakliste, årsmelding 

og rekneskap ut til medlemslaga seinast 

ein (-1-) månad føre årsmøtet. Dato og stad 

for årsmøtet, saman med sakliste, årsmelding 

og rekneskap skal vere prenta i EGDE 

minst 14 dagar føre årsmøtet. Kunngjering 

om at vedtektsendring er årsmøtesak skal 

skje i dagspressa ein månad føre – dersom 

dette ikkje allereie er gjort i EGDE eller 

per brev til direktemedlemene. 

Vedtektsendring krev 2/3 fleirtal. Dei same 

tidsfristane gjeld ved omframt årsmøte. 

TILHØVET TIL LANDSLAGET 

§ 6. 

Årsmøtet handsamar eventuelle saker som 

kjem frå styret i Landslaget. Vedtektene til 

landslaget vert fylgt ved representasjon på 

landsmøtet. Agder Historielag betaler utgiftene 

til landsmøtet for ein utsending, som 

helst bør vere styreleiaren. 

STYRET 

§ 7. 

Styret, som har åtte (-8-) medlemer, tilset skrivar/kasserar 

og fastset løn og instruks. Ved lik 

røysting, har leiaren dobbelrøyst. 

Funksjonstida for styremedlemene er to år, 

slik at halvparten er på val på kvart årsmøte. 

Funksjonstida for leiaren er eitt år. Styret kan 

gjere vedtak når minst fem medlemer er til 

stades. Styret har ansvar for å leggje fram årsmelding, 

revidert rekneskap og eventuelle 

andre saker til årsmøtet for godkjenning. 

§ 8. 

Styret i Agder Historielag handsamar alle 

typar saker frå båe fylka. Styret er samla 

ansvarleg for dei einskilde vedtak som vert 

gjort. Styret kan nedsetje nemnder/komitéar 

som spesielt kan sjå på saker i kvart fylke. 

Innstillinga/arbeidet til komiteen vert lagt 

fram for styret, og endeleg vedtak vert gjort 

av styret, som er ansvarleg ovanfor årsmøtet. 

VALNEMNDA 

§ 9. 

Valnemnda, som har fire medlemer, konstituerer 

seg sjølv og vel leiar. Ved lik røysting har 

leiaren dobbelrøyst. Valnemnda legg fram for 

årsmøtet framlegg til styremedlemer med 

vara folk, leiar og nestleiar og tillitsvalde i 

valnemnda. 

OPPLØYSING 

§ 10. 

I fall Agder Historielag vert oppløyst, skal 

Statsarkivet i Kristiansand få tilbod om arkivet 

og samlingane til Agder Historielag. 

Eventuelle midlar går til Landslaget for lokalhistorie, 

til bruk for lokalhistorisk arbeid på 

Agder. 

23

Flekkerøy historielag 

- Årsskrift nr. 8 

Flekkerøy historielag har igjen 

gitt ut et mangfoldig og interessant 

årsskrift, det 8. i rekken. 

Historielaget ble stiftet i 1990, 

så det er ikke en årviss utgivelse, 

men når ambisjonene er å 

ha mange sider og alt blir gjort 

på dugnad, så tar det tid å samle 

både artikler og bilder til et 

balansert årsskrift som denne 

gangen fokuserer på folks hverdagsslit. 

Som de sier i forordet 

til årsskriftet, så mener de at det 

er god medisin mot dagens oppblåste 

trivialiteter. 

Årsskriftet har artikler fra diverse stevner og 

landsmøter, rikt illustrert med bilder, og fra 

landsmøtet i Norges Fiskerlag 1947 kan man 

se statsminister Einar Gerhardsen i samtale 

med stortingsmann Jens Steffensen, som da 

var formann i Norges Fiskerlag. 

Fotograf Trygve Skramstad har bidratt med 

fantastiske bilder fra «Rægetraling» i liten 

kuling på Revet i 1975 med M/S «Lindy». I 

tillegg er det artikler om losliv og fiske i de 

gamle skuters og de «aabne dæksbaaters tid». 

Historier både fra eldre og yngre tider har 

blitt gjengitt; som skipskatastrofen ved Kinn 

for 150 år siden og Jyllandsslaget - historiens 

største sjøslag. Under sistnevnte slag fortelles 

det at man hørte kanonaden på øya og at 

blomsterpottene i vinduene rystet. På Jæren 

klirret vinduene i lufttrykket og over hele 

Nordsjøen kunne man høre braket da den 

28.000 tonn store slagkrysseren «Queeen 

Mary» gikk til bunns med 1.266 mann. 

De fleste som har frekventert kvadraturen 

kjenner nok til et velkjent begrep: Iversen ved 

parken. Helge Iversen med dame og barnekonfeksjon 

og Karoline Iversen med sin trikotasjeforretning. 

Historien til Karoline Iversen, 

født 1872, er både dramatisk og spesiell, da 

det har versert forskjellige historier opp igjennom 

årene. Karoline bodde med sine foreldre 

24 

i en periode av sitt liv på Lille Risøya. En historie 

vel verd å lese. 

Det som også er litt spesielt med 

Flekkerøya er kallenavn og oppnavn på de 

fleste som bor der. Det har sin forklaring i at 

de fleste hadde samme etternavn, og for å 

skille hvem Gunhild eller Nils det var snakk 

om, så fikk de i tillegg enten hvor de bodde 

eller hvem de var gift med eller bodde hos 

som tillegg til navnet: Gunhild hos Nils, Nils 

hos Trygve, Nils hos Sigurd, Jon i Storevika, 

Johannes i Døsset etc. Da visste alle hvem det 

var snakk om. 

Årsskriftet er mangfoldig og rikt illustrert 

med bilder: Bryllupsbilder som viser hvordan 

den «hvite» kjolen endret seg fra 1895 og 

frem til 1947, skolebilder og kristenliv, samt 

bilder fra dagliglivet ellers langs brygga på 

Skålevik. 

Årsskiftet er på 116 sider, så tradisjonen 

om mange sider er i behold. 

Redaksjonskomiteen som har tilrettelagt og 

redigert stoffet, har bestått av Magnhild 

Sørensen, Tor Einar Tobiassen og Roald 

Karlsen. 

Liv Kirsten Rølland

Vestbygda i Lindesnes 

«Der bestefar gikk i knebukser» 

Gunlaug Nøkland har med denne 

boka villet samle minner fra 

Vestbygda i Lindesnes, før minnene 

går tapt når generasjoner 

blir borte. Boka er stort sett en 

nedtegnelse av hva folk har fortalt, 

sett fra sitt ståsted, og sånn 

de husker det; fortellinger fra et 

liv i arbeid og strev, glede og 

sorg, erfaringer som andre har 

gjort og som det er mye å lære 

av. I tillegg er det tatt med 

enkelte avisnotater og helt sist i 

boka er også Vestbygdas vise 

gjengitt. 

Boka har mange fantastiske bilder både fra 

privatliv og arbeidsliv, ved høytid og sorg, fra 

krig og dagligliv. 

Boka er i A4 format og på 255 sider. Foran 

i boka er det en innholdsfortegnelse over 

hvem som har fortalt historiene. Gunlaug 

Nøkland sier også i sitt forord at flere har fortalt 

de samme historiene, opplevd det samme, 

noe hun har latt stå. Det er verdifullt å høre de 

forskjellige versjonene. Det er jo minner det 

handler om og det er gjerne slik at vi husker 

forskjellig. 

Boka har også en del stedsnavn fra Moland 

og Tjorteland. 

Menneskene hun har snakket med, har 

vært et oppkomme av minner og fortellinger 

om både dagligliv, de som reiste til Amerika, 

hvem som er i slekt med hvem, forhold til 

fantefølger, og ikke minst om overtro, - som 

hadde et solid grep om folk ikke lenger tilbake 

enn i første halvdel av forrige århundre. 

For de som driver med slektsgranskning og 

har slekt på en av disse gårdene må det uten 

tvil finnes mange gullkorn. Enten direkte på 

barneflokker, foreldre, ættelinjer eller lignende, 

men også små historier som kan knyttes 

til enkeltpersoner. 

Det ser ut til at fantefølgene eller «reisende» 

fikk både mat og hjelp når de kom 

rekende, så det vitner om hjelpsomhet overfor 

de som ikke var verken velkomne i utgangspunktet, 

eller særlig renslige av seg. Det fortelles 

om at det ble både vasket og luftet etter 

at fantefolket var dratt sin veg igjen. Ei historie 

går også på at ei tobarnsmor forlot mann 

og barn for å følge med en mann i fantefølge. 

Hun fikk et trasig liv, da hun ikke ble godtatt 

av noen. Hun fikk også barn med sin nye 

mann som ble tatt fra henne, da det ikke var 

lov å ha barn på disse såkalte fanteskøytene. 

At overtro florerte, går igjen i flere artikler. 

Særlig gjaldt dette gravide som hadde mange 

ting de skulle passe seg for. Alt fra å slå i hjel 

orm eller slever, til å gå over dørstokk som 

hadde øksemerke. Dette kunne få følger for 

barnet som ville bli født med store skader 


25

eller fødselsmerker. At moderne tider etter 

hvert kom til bygda uten at de eldste helt forsto 

hva som foregikk, kommer også tydelig 

fram i boka. Etter hvert «overtok» veterinæren 

jobben som før ble utført av oksen, og dette 

hadde visst ikke bondekona helt fått med seg. 

Da han kom til gårds for å inseminere kua, 

viste kona veterinæren inn i fjøset og sa følgende: 

«Der er kyra, der er en knagg til å 

henge «broka» på, og så går æ ud». 

Slike små historier krydrer mange av artiklene 

og gjør at en nikker gjenkjennende til 

noe og humrer litt av annet. 

I boka finnes også en mulig forklaring på 

hvorfor det var «synd» å plystre før i tiden. 

Det har seg slik at når oksen ikke var så villig 

til å gjøre jobben sin, så plystret folk slik at 

det ansporet til innsats, og det fungerte visst 

veldig bra. Boka sier ingenting om det var 

kun jentene som ikke fikk lov til å plystre….? 

På de fleste gårdene reiste folk til 

Amerika, noen ble der og noen kom hjem 

igjen. Det rådet også godt naboskap og folk 

Årsskrift 

Nr. 1-65 ...........................................UTSELD! 

Nr. 66-80 ..............................................kr. 50,- 

Nr. 81..................................................kr. 190,- 

Agder-bibliografien I og III..................kr. 50,- 

Bytingsprotokoll for Kr.sand 1670.......kr. 50,- 

Tingbok for Vestre Råbyggelag 1686...kr. 50,- 

Tingbok nr. 1 for Lista (1657-1660) ....kr. 50,- 

Odelsmanntalet 1624 for Agder ...........kr. 50,- 

Tingbok nr. 1 og 2 for Mandal Sorenskriveri 

(1677, 1684) .........................................kr. 50,- 

Stortingsmann Ole 

Fuglestvedt 

Uinnbunden ..........................................kr. 30,- 

Innbunden .............................................kr. 50,- 

Agders Historie 800-1350 



350 kroner pr. stykk 

eller alle tre for kr. 1000,-. Fraktfritt. 

26 

hjalp hverandre når det var smått med mat. 

Det kan leses om hvordan det forholdt seg 

med tyskere i bygda under krigen, om det 

offentlige liv i bygda, skole og forvaltning, 

kristenliv og foreningsliv, sorg og savn, fødsel 

og festdager. Alle har bidratt til å gi et rikt 

bilde av denne bygda der «bestefar fikk i knebukser». 

Boka er god å ha i «handa», god å bla i, 

lett å lese, rikt illustrert med bilder, og oppdelingen 

på artikler for hver person som har fortalt, 

gjør at den er «grei å finne ut av «. Her er 

det mye interessant stoff, og forfatteren har 

gjort en kjempejobb med å få nedtegnet 

minner før de går tapt. Minner om forgangne 

tider om hvordan dagliglivet artet seg på noen 

gårder som ligger langs nåværende E39. 

Forfatteren takker spesielt tre personer for 

hjelp med boka. Sigrid Torkildsen for sin tålmodighet, 

Astrid Solås som har gått gjennom 

manus og rettet feil og Torbjørn Stensland 

som har øst av sitt enorme bildearkiv 

Liv Kirsten Rølland 

Bøker frå Agder Historielag 

Anetavleskjemaer 

Medlemer får 20 stk. gratis. Ordinær pris pr. 

stk. ..........................................................kr. 1,- 

Medlemer får 25 % rabatt ved kjøp for kr. 

400,- eller meir. 

Rabatten gjeld ikkje 

ved kjøp av 

Agders Historie. 

Porto kjem i tillegg. 

Tinging til 

Agder Historielag, 

Postboks 136, 


eller 

tlf. 97064485 

eller e-post: 

kontakt@agderhistorielag.no

«Hemmelig» hefte om 

kompassroser på kysten 

Kompassrosen har en egen plass 

i kystfolks hjerter. På den ene 

siden alvoret, det livreddende 

instrument i tåke og opprevet 

hav. På den andre siden den 

romantiske dekorasjon på duker 

og glass og puter og for de som 

har råd – kanskje et blankpusset 

natthus strategisk plassert på 

hytta i strandkanten. 

Noen har også i tidens løp risset 

kompassrosen i fjellet. Det er 

om dette siste som rapporten 

«Kompassrosen og 

annen grafitti i kystmiljø» 

handler. De fleste 

av oss kjenner vel til 

en eller et par kompassroser, 

et skip eller 

noen bokstaver som er 

risset på blankskurt 

fjell et eller annet sted. 

Fylkeskonservatoren i 

Vest-Agder satte i 2005 i 

gang et registreringsarbeid. 

Det resulterte i 19 lokaliteter fra 

Berrefjord helt vest i fylket til 

Lyngøya i Kristiansands skjærgård i øst. 

Arbeidet munnet ut i et vakkert 50 siders hefte 

som regionalavdelingen i Vest-Agder fylkeskommune 

ga ut i sommer. 

Egentlig vet vi ikke så mye om fenomenet 

kompassroser og annen grafitti i kystmiljøet 

som historikerne og folk flest kanskje skulle 

ønske. Hvorfor er de risset inn, hva nytte var 

de til? Noen er knyttet til utkikksknatter der 

losene satt og speidet mot skip som trengte 

hjelp. Men losene kjente farvann, hav og 

strøm og vind bedre enn noen, så en sølle inngravert 

kompassrose i fjellet skulle vel neppe 

være til noen praktisk hjelp. Så er da spørsmålet 

om kloke menns påstand holder mål om at 

det var nettopp denne funksjonen de hadde 

som retningsgivere for losene. I alle fall er 

Johan Anton Wikander inne på det i Agder 

Historielags Årsskrift for 1967, 74 og 91. 

Nei. Det hviler ennå en mystikk over feltet, 

som på en måte befinner seg i demringen 

mellom drøm og virkelighet. Heftet er så 

absolutt i stand til både å gi konkrete opplysninger 

og et godt skubb til fantasien. Det er 

vakkert utformet av fylkets designer Marita 

Grimsø. Endre Wrånes gjennomførte undersøkelsene 

i løpet av sommeren 2005, fotograferte, 

tegnet, beskrev og knyttet kommentarer 

til det han har oppdaget. Han har 

gjort en fin jobb. 

Så er det frem med riset: 

Hvorfor i all verden blir ikke 

en slik lødig og fin undersøkelse 

gjort tilgjengelig hos 

våre lokale bokhandlere? 

Vår historie er ikke bare 

for fagfolk, den er i høyeste 

grad for allmennheten. 

Men den må gjøres tilgjengelig 

gjennom de dertil 

egnede kanaler. Når man 

først bevilger penger til selve 

undersøkelsen, er bare halve 

bevilgningen gjort. Resultatet må 

også publiseres på en skikkelig måte så 

vanlige mennesker får noe igjen for offentlige 

kroner. Dette prosjektet kunne ha blitt en vakker 

liten bok til bokhandlernes lokalhistoriske 

hyller og utstillinger, ikke bare et A4-hefte 

som fylkeskommunen gjemmer i sine byråkratiske 

skuffer. De bokhandlerne i 

Kristiansand vi ringte for å undersøke saken, 

hadde ikke engang hørt om heftet. De ga 

uttrykk for at de av og til kom i klemme når 

folk hadde lest omtaler av liknende ting i avisene, 

men ikke kunne få dem hos sin bokhandler. 

Boka er trykt i et opplag på 1000 hos 

Bjorvand & Skarpodde i Kristiansand. 

Per Gundersen 

27

Froland og Mykland 

Historielag 25 år 

Froland og Mykland Historielag 

kan i år se tilbake på 25 års 

virke, og Kittel Røysland, aktivt 

medlem helt fra starten, gir her 

et lite tilbakeblikk på virksomheten 

i laget gjennom dette 

tidsrommet. 

I historisk sammenheng er ikke 25 år noen 

lang periode, men det kan likevel være god 

grunn til å markere at laget vårt i år har vært i 

virksomhet i 25 år. 

Var det behov for et slikt lag i Froland, og 

var det stor nok interesse blant folk i bygda 

for å være med i et slikt lag? 

Ja mente noen, interessen for lokalhistorie 

var blitt stadig større, og i mange bygder var 

det alt kommet i sving historielag. Nå var tida 

inne til at vi også burde få skipet et historielag. 

Arbeidet med bygdebok for Froland var 

kommet godt i gang. I 1979 var første bindet 

kommet ut. Birger Dannevig hadde skrevet 

dette, og det viste seg at boka blei godt mottatt 

av folk i bygda. 

Torleiv Messel hadde fleire ganger lufta 

tanken om å få i gang et historielag for 

Froland og Mykland. Han hadde sterke interesser 

for alt kulturelt arbeid, og vi kan takke 

han for at laget blei stifta. 

Selve starten blei på en måte til i et møte 

som blei holdt i ungdomshuset på Mykland 

den 6. november 1979. Arkeolog Elisabeth 

Skjelsvik og kartsjef Steffen Mjaaland holdt 

her foredrag der de ga til kjenne at her var så 

mange kulturminner og en kulturarv så stor at 

dette var noe som måtte tas vare på. Så her 

var et vidt arbeidsfelt med mange store 

arbeidsoppgaver å ta fatt på. 

De frammøtte var enige i dette, og det blei 

valgt et interimsstyre med Torleiv Messel som 

formann. Interimsstyret utarbeidet et utkast til 

vedtekter for laget, og den 29. januar 1980 

blei det innkalt til første møte i laget. Froland 

og Mykland Historielag blei der et faktum. 

Det meldte seg straks 40 medlemmer til 

laget, så starten så bra ut, og dette var til stor 

oppmuntring for styret som nå skulle i gang 

med arbeidet. 

Det første styret besto av Torleiv Messel 

(formann), Birgit Sinding Larsen, Egil Fiane, 

Gregorius Mjåland, Svend Lauvrak og Kittel 

Røysland 

Så var det å få arbeidet i gang. Vi hadde 

Dette båthuset er over 100 år gammelt og ble flytta fra Tresnes til Ovelandsneset, der det nå står (forkorta bilettekst, red.).

tenkt at historielaget kunne bidra med stoff til 

bygdeboka som Egil Fiane nå skulle fullføre. 

Men det viste seg at dette ikke var så enkelt å 

gjennomføre. Mye av stoffet måtte bygge på 

kildemateriale fra gamle dokumenter, protokoller 

og ved søk i arkivene, så det ble egentlig 

lite vi kunne bidra med i den sammenheng. 

Men - i andre historielag hadde de gitt ut 

historieskrifter med stoff fra den nære fortid. 

Dette burde kunne bli en arbeidsoppgave også 

for vårt historielag. Som sagt så gjort. 

Arbeidet med dette kom igang i 1981, og høsten 

samme år kom det første årsskriftet for 

Froland og Mykland Historielag. 

Dette blei svært godt mottatt av folk, så 

her viste det seg at dette kunne bli et viktig 

arbeidsfelt i lagets videre arbeid. Hittil har 

laget gitt ut 13 årsskrift, og det er en opgave 

laget må fortsette med. Bygdas nære fortid er 

og blir en del av vår kulturarv som det er viktig 

å få fram. 

Det koster endel penger å utgi slike skrifter, 

men med støtte av kommunale kulturmidler, 

annonser fra bygdas næringsliv og salg av 

skriftene har det gått rimelig greit økonomisk. 

Skriftstyret, og flere med dem, er flinke til å 

selge skriftene etterhvert som de kommer ut. 

Innsamling av gamle bilder har også vært 

ei viktig oppgave for laget. Likedan å vekke 

interesse for å ta vare på gamle bruksgjenstander, 

antikviteter og andre ting som ikke 

lenger er i bruk har laget bidratt til. 

Sommeren 1982 stod laget for en utstilling på 

Mykland som ble kalt museum for en dag, 

men den varte i to dager. Den blei svært vellykka. 

Bygdekvinnelaget og ungdomslaget 

var med og hjelpte til med matservering og 

andre praktiske gjøremål. I utstillingen deltok 

17 utstllere fra Froland og 20 fra Mykland 

med ialt 434 gjenstander. Utstillinga viste at 

det finnes mange gjenstander av stor historisk 

verdi omkring i bygda som det er grunn til å 

ta vare på. En eldre Myklending sa til meg at 

denne utstillinga var noe av det mest nyttige 

laget hadde fått istand. 

I den nedre del av Froland var det langsmed 

Nidelva tidligere en stor båtbyggervirksomhet. 

Det var gjerne ei lita båtbyggerbu til 

de fleste gårdene, og for mange var dette et 

bierverv til gardsdrifta. Det var særlig pram- 

mer og mindre båter som her blei bygd. På 

Tresnes var det ei slik båtbu som skulle rives. 

Denne fikk historielaget, og den ble satt opp 

igjen og restaurert på gården til Torjus Olsbu 

på Ovelandsneset. Her er også en stor samling 

båtbyggerverktøy. Båthuset og inventaret er 

historielagets eiendom. Laget fikk forøvrig 

god hjelp av Blakstad Yrkesskole med flytting 

og oppsetting. 

Det gamle skolehuset på Øvre Lauvrak i 

Mykland skulle rives på grunn av en vegomlegging. 

Historielaget fremmet ønske om at 

huset måtte «gjenreises» og bli et skolemuseum. 

Dette skjedde og skolehuset står idag 

gjenreist og restaurert ved sentralskolen på 

Mykland. Froland Kommune er formell eier 

av huset, og det står nå der til minne om ei tid 

som er borte. 

I 1992 fylte Olav Hovatn 100 år. 

Historielaget fikk da tatt opp en film der han 

spilte «hovedrollen» – et tiltak av stor historisk 

interesse. Olav levde enda en tiårs periode, 

og døde i 2003 - over 110 år gammel. 

Olav var et svært interessert medlem av historielaget, 

og bidro jevnlig med stoff til årsskriftene. 

I årsskriftet for 1999 leverte han det 

siste bidraget sitt – 107 år gammel – og da 

som så ofte før, et innlegg om tømmerfløtning 

i eldre tider. 

For å gjenoppleve litt av fortida, har laget 

arrangert forskjellige turer og utflukter av historisk 

interesse. Som eksempler kan nevnes 

tur til Bjorvatn med bygninger som nå er over 

360 år gamle, og tur til Hurvedal der innhuset 

er fra andre halvdel av 1600 - tallet. Det har 

og vært rusleturer langs de gamle byvegene 

fra Messel til Libru og fra Hurv gjennom 

skog og mark til Assev i Øyestad. Det har og 

vært mange andre turer såvel innenfor som 

utenfor bygda, f.eks. tur til Landvik med reiserute 

gjennom Reddalskanalen og båttur til 

Ågerøya. Kalvøysund med krigsminnesmerker 

har vi også besøkt, og vi har vært på tur 

til det gamle gårdsmuseet på Fennefoss i Evje 

og Hornnes. Jerngruvene i Lyngrotskog og 

Nes Jernverk er også besøkt – for å nevne 

noen. 

En spesiell tur gikk andre pinsedag 1997 

til Sandtjønnrøysa som ligger i grensen 


29

mellom Froland, Herefoss og Landvik. Her 

var det gudstjeneste med tre prester tilstede 

og her fortalte Johannes Havstad og Salve 

Haugaas om de gamle ferdselsvegene mellom 

disse bygdene. Omkring 300 personer var 

møtt fram til denne tilstelningen. 

Den 8. juni 1992 kom Landvik Historielag 

i båter til Frolands Verk på besøk, og her fikk 

Landvikfolket og Frolendinger metta seg opp 

på kompe og kaffe – en særdeles vellykka 

dag. 

Historielaget har også vært med og ytt sine 

bidrag til kulturdagene som har vært arrangert 

i bygda. 

Gjennom åra har det vært mange gilde 

foredrag og kåserier på møtene i historielaget. 

Elisabeth Skjelsvik og Steffen Mjaaland er 

nevnt.Ellers kan nevnes sokneprest Smith 

Gahrsen, arkivar Sverre Ordahl, Gustav Sætra 

om frolendinger i Lofthusstriden, Kjell 

Rosenberg om emigrasjonen til Amerika, 

Hans Herefoss om fantene på Agder, Osmund 

Faremo om sine opplevelser under anden verdenskrig, 

Ånen Watne om gammelt fra 

Mykland, Johannes Havstad om gamle bygdeborger 

i Froland, Magne Risdal om trekolfabrikken 

på Risdal, Øyvind Bjorvatn om 

Gamle Landsverken og mange andre med 

interessante emner. 

Medlemmer av laget har også vært med på 

befaringer av gamle sagbruk for vurdering om 

30 

Første styret i Froland og 

Mykland Historielag 

(1980-81): 

Foran Svend Lauvrak 

og Kittel Røysland. 

Bak: Gregorius Mjåland, 

Birgit Sinding-Larsen og 

Torleiv Messel (formann). 

de måtte være bevaringsverdige. 

Dette som et lite sammendrag av virksomheten 

i historielaget gjennom disse 25 åra. 

Da laget blei stifta meldte det seg inn, som 

før nevnt, 40 medlemmer. Nå. etter 25 års 

virke, har laget 107 betalende medlemmer. 

Dette viser at laget er omfattet med stor interese 

blant folk i bygda, og at laget har spilt en 

viktig rolle i bygdas kulturliv. 

Å ramse opp navn på alle de som har har 

deltatt aktivt i lagets virke gjennom denne tidbolken 

ville bli en lang liste. Det kan likevl 

være grunn til å nevne de som har fungert 

som formenn gjennom disse 25 år. Det er: 

Torleiv Messel 1980–84 

Egil Fiane 1984–85 

Birgit Sinding Larsen 1985–89 

Aslak Mjåvatn 1989–93 

Kittel Røysland 1993–96 

Svend Lauvrak 1996–98 

Nils O. Espeland 1998–2004 

Kåre Næss Thomassen 2004– 

Denne korte oppsummeringa av lagets historie 

minner meg om Ivar Aasens vers: «Lat 

oss ikkje forfedrane gløyma under alt det me 

venda og snu, for dei gav oss ein arv til å 

gøyma, han er større enn mange vil tru.» 

Av Kittel Røysland

Knabens Historie – Knaben II 

«I berget det blå» 

Fjerde bind i serien fra Knabens 

historie er nå utgitt. Bind IV har 

fått tittelen: «Knaben II. I BER- 

GET DET BLÅ». 

Det går inn på forhold som har med gruve og 

anlegg å gjøre, og tar for seg selve gruvedriften 

helt fram til nedleggelsen i 1973. 

Først er det fortalt om molybdenglansen, 

som var det stoffet som ble utvunnet i gruvene 

på Knaben. I sin tid var den Vest- 

Europas største molybdensulfidgruve. 

En får forklaring på ord og uttrykk som 

ble brukt i forbindelse med gruvearbeidet på 

Knaben. 

Krigsårene var en hard påkjenning for 

Knaben-samfunnet, og i ett kapittel får en 

høre om forholdene for ledelse og arbeidere i 

de vanskelige årene. I et annet kapittel forteller 

noen av dem som vokste opp på Knaben 

under krigen om sine egne opplevelser. 

Gruvearbeid var godt betalt, men det 

hadde sin pris å jobbe i en gruve. Ulykker, og 

sykdom som var forårsaket av steinstøv på 

lungene, silikose, er også med i beretningen. 

Til slutt er det et kapittel om igangsetting 

av ny gruvedrift på Knaben. Riktignok vil det 

bli i mye mindre skala enn det var i forrige 

driftsperiode. 2-3 måneder i året skal det brytes 

berg i dagbrudd. 

Bindene i serien er tematisk oppbygd, og i 

hvert bind gis en avsluttet beretning fra gruvesamfunnet. 

Er en kun interessert i selve 

gruvedriften, trenger en derfor ikke kjøpe alle 

bindene for å få et inntrykk av anlegget. 

Som ved utgivelsen av de første tre bindene 

har redaksjonskomiteen bestått av Bjørn 

Eie, Jan Rob og undertegnede. Men viktige 

bidrag er gitt av Charles Jourdan og Arvid 

Dillerud. Det er også tatt med mange historier 

som er fortalt av folk som har bodd eller 

arbeidet på Knaben. 

Kapitlet om Vest-Europas største molybdensulfidgruve 

er bygd på deler av et foredrag 

som Charles Jourdan holdt på et bergverksseminar 

høsten 2005. Stoffet er bearbeidet av 

Jan Rob. 

Boka inneholder mange bilder som er blitt 

samlet sammen gjennom flere år. 

Alle de utkomne bøkene kan kjøpes i 

Knaben Landhandel, Kvinesdal Rådhus, 

Tonstad Landhandel eller hos Dydland Foto i 

Flekkefjord. De kan også kjøpes ved direkte 

henvendelse til redaksjonskomiteen. Prisen er 

250 kroner pr. bind. 

Liv Grini Egenes 

31

✂ – Klipp ut – ✂ 

Verv ein ny medlem 

Årskontingent kr. 250,- 

Ny medlem: 

Namn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

Postnr.:. ..................... Stad: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

Den nye medlemen får tilsendt årsskriftet til Agder Historielag, medlemsbladet 

Egde og prisliste, i tillegg til informasjon om laget og 

innbetalings blankett. 

Den som vervar ein ny medlem kan velje eitt av 

skrifta under som verve premie (kryss av): 

■ Tingbok for Vestre Råbyggelag 1686 

■ Eit årsskrift etter eige val (nokre er utselde, sjå prisliste) 

■ Odelsmanntalet 1624 (kjeldeskrift) 

■ Kristiansand bytingsprotokoll nr. 1, 1670 

■ Mandal tingbok nr. 1-2, 1677 og 1684 (i ei bok) 

■ Stortingsmann Ole Fuglestvedt. 

■ Verv 3 nye medlemer og få eitt eks. av Agdersoga (Agders Historie) 

Verva av: 

RETURADRESSE: 

Agder Historielag 

BBLAD 

Postboks 136, 


ISSN 0333-4082 

Namn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

Postnr.: . ................... Stad: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

SEND KUPONGEN TIL: 

AGDER HISTORIELAG 

POSTBOKS 136 

4662 KRISTIANSAND

Egde - Agder Historielag 02 2007 - 32 side - 4+1 - ny:Egde - Agder ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?