Torp skole - Fronter

Torp skole
Informasjon til foreldre og foresatte om PALS-modellen:
POSITIV ATFERD
STØTTENDE LÆRINGSMILJØ
OG SAMHANDLING I SKOLEN
Godkjent i FAU,Torp skole 28.04.09
1

FORORD
Atferdssenteret har et nasjonalt ansvar for å bidra til å utvikle kompetanse og
virksomme familie- og nærmiljøbaserte tiltak for å forebygge, redusere og
stoppe negative samhandlingsmønstre og atferdsproblemer blant barn og unge.
Atferdssenteret har igangsatt modellutviklingsprogrammet ”Positiv atferd,
støttende læringsmiljø og samhandling i skolen,” PALS.
Programmet er utviklet ved The institute on Violence and Destructive Behavior,
University of Oregon, USA.
Terje Ogden, professor ved Universitetet i Oslo og rådgiver for Atferdssenteret
har oversatt programmet for norske forhold.
Målsettingen er å:
- Fremme utvikling av en kultur med vekt på positiv atferd, god
samhandling og sosial kompetanse i et støttende læringsmiljø gjennom
involvering av alle barn og voksne i skolens ulike situasjoner.
- Gi ansatte i skolen økte ferdigheter i å forebygge, redusere og håndtere
atferdsproblemer.
- Gi skolen mulighet for vedvarende innsats og kompetansebygging.
Hvorfor valgte vi dette?
Skolen er under stadig endring. Det vi tidligere kalte folkeskikk er ingen selvfølge
i dag. God atferd må læres i et fellesskap. Fire pilotskoler i Norge har jobbet
med PALS fra 2002. I Fredrikstad startet Trara og Nabbetorp i 2006. PALSskolene
forteller om gode erfaringer og at dette er et verktøy for å dyktiggjøre
oss i sosial ferdighetstrening. Da dette programmet ble presentert for oss, var
det et samlet personale som ønsket at vi skulle søke deltakelse. Manstad skole
startet samtidig med oss.
Skolen har en dyktig veileder i Tone Lindbøl fra Pedagogisk psykologisk
tjeneste. Teamet som leder arbeidet, består av skolens ledelse, leder for SFO,
lærere, foreldre og representanter fra PPT.
Torp skole har drevet kompetanseutvikling på personalsiden fra skolestart i
august 2007, og programmet med elevene startet i august 2008.
Dette heftet er et utdrag fra skolens materiell som er laget for å gjennomføre
opplegget.
Vi håper hjemmene benytter dette heftet aktivt slik at hjem og skole har en felles
forståelse for vår felles rolle som oppdragere.
Torp skole, 22.04.09
Brit Hellén Holt-Jensen
Rektor
2

Fornuft satt i system
Torp skole har forberedt denne modellen i skoleåret 2007/2008.
Skolen satte ned et koordineringsteam bestående av rektor, inspektør, lærere,
PPT-kontakt og en foreldrerepresentant.
Vi kom, sammen med skolens øvrige personale, fram til at vi ville ha følgende
tre skoleregler:
”Ansvar - Omsorg - Respekt”. Dette er ferdigheter vi ønsker at elevene på
Torp skole skal jobbe mot. Disse reglene gav grunnlaget for regelmatrisene vi
har laget.
Utover høsten ble det lagt ned mye arbeid i regelmatrisene. Foreldrene fikk også
en kort innføring i PALS ved at rektor informerte om dette på alle
foreldremøtene.
Torp skoles PALS- symbol er et smileansikt. Dette har vi hentet fra
Smilepatruljen vår, som har vært i virksomhet siden 1997.
Foreldrerepresentantene har vært støttende og bidratt til prosessen på en positiv
måte.
Eksempel på regelmatrise:
Forventet atferd:
Ansvar
Klasserom
Omsorg Respekt
• Rekk opp hånda når du • Gi hjelp hvis noen • Lytt når andre har fått ordet.
skal si noe.
trenger det.
• La andres ting være i fred.
• Vær klar når timen
begynner.
• Hold klasserommet
ryddig.
• Hold hender og føtter
for deg selv.
•Vi sitter rolig når vi
spiser.
• Snakk hyggelig til
hverandre.
• Bruk innestemme.
3
• Min læringsstil forstyrrer ingen
andre.
• Respekter hverandres
ulikheter.
• Spør om lov til å forlate
plassen din.
Alle regelmatrisene er samlet i en folder som elevene har fått med hjem.

Hjem-skolesamarbeid.
I alt arbeide rundt elevene er samarbeidet mellom hjem og skole svært viktig.
Det er en fordel å klargjøre forventninger mellom hjem og skole. Forventninger
til skolen har blitt drøftet på foreldremøter våren 2009.
Foreldrenes forventninger til skolen:
Elevene skal lære i et godt læringsmiljø.
Elevene skal ha tilpasset opplæring.
Skolen skal motivere.
Skolen skal fange opp elever med spesielle behov.
Elevene skal utvikle seg.
Elevene skal få opplevelser.
Skolen skal gi tilbakemeldinger til foreldrene.
Elevene skal trives.
Skolen skal være et trygt sted.
Lærerne skal se hver enkelt elev.
Elevene blir tatt på alvor.
Det legges til rette for at barna skal få venner.
Det må legges til rette slik at barna blir glade i skolen.
Skolen tar tak i de elevene som trenger det.
Elevene lærer å tilpasse seg det miljøet de er i.
Lærerne veileder foreldrene i hvordan hjemmet kan hjelpe til med
skolearbeidet.
Skolens forventninger til foreldrene.
Foreldrene sjekker ukeplaner og beskjeder hver dag.
Foreldrene følger opp lekser.
Foreldrene møter opp på konferansetimer og foreldremøter.
Foreldrene melder fra om endringer i familiesituasjonen, telefonnummer,
adresseendringer m.m.
Foreldrene følger opp med klær og utstyr.
Foreldrene tar kontakt med skolen ved behov.
4

Å gi gode beskjeder
Å gjøre som forventet er en uunværlig grunnleggende ferdighet for å lykkes i
skolen og samfunnet.
Gode beskjeder øker sannsynligheten for at barnet vil samarbeide.
Gode beskjeder sier når, hvordan og hva barnet forventes å gjøre.
Gode beskjeder:
- Vær fysisk nær
- Ha øyekontakt
- Vær så konkret som mulig
- Vær vennlig, men likevel bestemt
- Vær tydelig og bruk enkle ord
- Følg opp beskjeden inntil barnet gjennomfører
- Unngå argumentering
- Velg riktig tidspunkt
- Unngå spørsmål
Dårlige beskjeder:
- For mange ord
- For mange beskjeder på en gang
- Uten å sikre seg barnets oppmerksomhet
- Uhøflig
Eksempel på en god beskjed: Bruk innestemme, er du snill.
Eksempel på en dårlig beskjed: Ikke rop! Bestandig skriker du høyere enn alle
de andre!!
5

Belønningssystem
Det viktigste når det gjelder belønning er å gi mye ros, oppmuntring og
anerkjennelse.
Vårt belønningssystem kan vi kalle et ”kortsystem”. Dette går ut på at alle lærere
og andre ansatte ved skolen er utstyrt med såkalte ”BRA-kort”, som deles ut til
elever, grupper eller klasser som positivt følger skolereglene våre i forskjellige
situasjoner.
Kortene er flerbrukskort
Elevene tar med seg kortene til klassestyrer eller SFO-ansatt. Disse gir elevene
spesifikk ros for kortene.
Når en på forhånd bestemt mengde kort er samlet inn, utløser dette en
belønning for hele klassen. I en egen boks ligger det lapper med belønninger på.
Disse har elevene vært med på å bestemme. Det trekkes en ”belønningslapp”.
Dermed er belønningen bestemt.
Belønning utløses når klassen har samlet inn kort tilsvarende klassens elever
ganger 10.
Litt om bruk av kortene:
Lærer og SFO-ansatt bør alltid sørge for å ha et visst antall kort med seg
overalt på skolen.
Når et kort deles ut, skal man fortelle den eller de som får kort hvorfor de
får det.
Utdeleren er helt suveren i forhold til hvem det deles ut kort til og når.
( Dvs. at forhandlinger eller andre diskusjoner rundt utdeling av kortene
ikke godtas.)
6

Problematferd
Mindre alvorlig problematferd.
Definisjon:
Mindre alvorlig problematferd er mindre regelbrudd hvor elevene ikke innfrir
forventningene til skolens regler om for eksempel å vise ansvar , omsorg og
respekt.
Problematferden
Elever går/snur ryggen til en
voksen ved korrigeringer eller
går under
instruksjon/undervisning.
Opphold i ganger/trapper og
unødig opphold på toalettene i
friminuttene
Erting. Fysisk egling.
Ødelegge lek.
Forstyrrer undervisningen og
vanskeliggjør gjennomføringen
av denne.
Nekter å utføre beskjeder
gjentatte ganger.
Husk:
Den
gode
beskjeden.
7
Konsekvenser
Tenkested (time-out)
Ta igjen tid. Gjøre
det ugjorte i et
friminutt eller etter
skoletid.
Sitte inne i
friminuttet rolig ved
pulten sin.
Levere tingene
tilbake, be pent om
unnskyldning.
Tap av goder.
Følges ut av en
voksen.
Tap av friminutt.
Oppstilling ute.
Tilsnakk av lærer.
Erstatter, reparerer.
Ødelegge/misbruke skolens
materiell.
Bruk av mobil inne (ganger og
korridorer regnes også med)
Konfiskerer.
Bruk av rulleskøyter og
rullesko i skoletiden.
Konfiskerer.
Bruk av sykkel og
Konfiskering
sparkesykkel i skolegården i
(sparkesykkela), beskjed til
skoletiden.
foreldre (sykkel).
Farlig lek med pinner. Pinner fjernes.
Godterier på skolen. Godteri fjernes.
Forlate skolens område uten
gyldig grunn.
Informer foreldre.
Gjentatt forseintkomming. Ta igjen tid/ samle opp.
Slag/ knuffing mot andre
Eleven(e) fjernes fra
elever.
sitasjonen. Samtaler med
sos. lærer.
Løgn/ baksnakke medelever. Partene snakker sammen
med en voksen til stede.
All språkbruk som oppleves
Foreldre informeres. Skriv
som krenkende, for eksempel
ned ordrett det elevene
banne, krangle og svare frekt.
sier. Skriv er utarbeidet.

Uvettig mobilbruk/databruk. Konfiskering/ utestenging
fra databruk.
Snøballkasting/steinkasting. Lapp leveres lærer. Etter 3
ganger beskjed til foreldre.
Ta andres saker (gjentatte
Lever tilbake. Etter 3
ganger)/nasking
ganger beskjed til foreldre.
Ha med farlige gjenstander. Fjernes.
Alvorlig problematferd.
Definisjon:
Alvorlig problematferd er dårlig oppførsel og alvorlig atferd som setter andres
sikkerhet og velvære i fare eller gjør vanlige aktiviteter og undervisning vanskelig
og umulig.
Problematferden
Konsekvenser
Slag/fysisk vold/trusler mot
Utestenging for resten av
lærere eller andre voksne.
Slag/fysisk vold/trusler mot
Foreldrene
dagen.
Snakke med ledelsen.
mot andre elever.
Forstyrrer
skal Snakke med ledelsen.
undervisningen/umuliggjør
Snakke med foreldrene.
gjennomføringen av denne. informeres. Være i en annen
basisgruppe.
Nekter å utføre beskjeder. Snakke med ledelsen.
Skulking. Ta igjen tid.
Eventuelt hentes hjemme.
Røyking og bruk av rusmidler. Utvisning for resten av
dagen.
Ha med farlige gjenstander. Utvisning for resten av
dagen.
Foreldrene må hente
disse
Mobbing. Snakke med ledelsen,
Følge mobbeåplanen.
Hærverk/bevisste
ødeleggelser av materiell eller
ting som tilhører andre.
Erstatte.
Tyveri Melde politi.
Krenkende
Beslaglegge mobil.
mobilbruk/databruk.
Hentes av foreldrene
samme dag.
Ikke bruke data.
8

Skoleomfattende informasjonssystem
SWIS er et databasert informasjons- og vurderingssystem for beslutning og
utforming av forbedrende tiltak i læringsmiljø. Det gir skolens ansatte mulighet
til raskt å anvende kartleggingsdata om elevatferd for å gi støtte til elevenes
utvikling og læring. Informasjonen er basert på de ansattes kartlegging av
elevatferd ved bruk av hendelsesrapporter.
Informasjonen fra hendelsesrapportene legges inn på den enkelte skoles
passordbeskyttede område i SWIS-databasen av skolens 3 SWIS-ansvarlige.
Systemet er godkjent av Datatilsynet og fagsjef for skole i Fredrikstad.
Ukas PALS-tema
Hver uke fokuserer hele skolen på samme tema eller forventet atferd. Dette blir
det informert om på ukeplanene.
9