Bedrift & pensjon (mai 2010) - Storebrand

Bedrift & pensjon 

Mai 2010 

Nå kommer 

pensjonsreformen 

Banklovkommisjonens forslag: 

Slik skal tjenestepensjoner 

tilpasses pensjonsreformen 

Side 4-7 

Hva betyr pensjonsreformen 

for deg? Tre ansatte i Møller- 

Gruppen diskuterer pensjon 

Side 8 - 16 

Ulike konsekvenser av 

pensjonsreformen for bedriften 

og den enkelte 

Side 17-23

leDer 

Nå kommer 

pensjonsreformen 

Lars Aa. Løddesøl 

adm. dir. Storebrand Livsforsikring AS 

Når pensjonsreformen trer i kraft fra 2011, er det ti år siden Pensjonskommisjonen, 

under ledelse av daværende fylkesmann Sigbjørn Johnsen, 

begynte sitt arbeid. etter mye debatt, flere brede politiske forlik og en utsettelse 

skal reformen endelig settes i verk fra nyttår. 

Fortsatt mangler det flere biter før hele pensjonssystemet er tilpasset 

de nye reglene i folketrygden. For bedriftene vil trolig tilpasningene 

av tjenestepensjonsordningene foregå i flere år fremover, men for 

deg og meg vil mye være klart fra 1. januar 2011. 

• NAV har sendt ut brev til alle som i 2011 vil være mellom 62 

og 67 år. Innen 1. august må disse si fra dersom de ønsker å ta 

ut pensjon fra folketrygden fra årsskiftet. 

• Nye regler for avtalefestet pensjon (AFP) er vedtatt, og AFP går 

fra å være en tidligpensjonsordning til et livsvarig tillegg til 

folketrygden. 

• Tjenestepensjonene vil følge de samme prinsippene som i 

folketrygden, men med noe mindre fleksibilitet. Reglene for 

fleksibelt uttak av tjenestepensjon, inkludert opptjente 

rettigheter fra tidligere medlemskap i innskudds- og ytelsesordninger, 

blir vedtatt av Stortinget til høsten. 

• Trolig blir det også mulighet til å få utbetalinger fra individuelle 

pensjonsordninger (IPS) fra 62 år. 

DyrT å Gå av TiDliG 

Hovedpoenget med pensjonsreformen er å løse utfordringen med 

at vi stadig blir færre yrkesaktive til å betale for stadig flere pensjonister. 

Løsningen er at det skal lønne seg å arbeide lenger. 

Dette prinsippet vil gjelde både for folketrygden, AFP og tjeneste 

pensjonene. Samtidig skal det være mulig å ta ut pensjon helt 

eller delvis fra fylte 62 år, men uten at det øker statens pensjons- 

kostnader. 

I utgangspunktet er dette enkelt: Blir du heltidspensjonist ved fylte 

62 år, skal den pensjonen du har opparbeidet deg fordeles på flere 

år. Det gir lavere årlig pensjon. Og omvendt: Fortsetter du å arbeide 

til du er 75, tjener du opp mer pensjon, samtidig som denne skal 

fordeles på færre år. Hvor mye pensjon du får avhenger av når du 

tar den ut og hvor lenge du jobber, og forskjellene kan bli store. 

liTT peNSjoNiST? 

Med pensjonsreformen kan den enkelte kombinere fleksibiliteten 

i stillingsprosent og pensjonsuttak i mange varianter. Det blir full 

frihet til å kombinere pensjon og arbeidsinntekt, uten avkortning. 

Du kan altså ta ut pensjon uten å bli pensjonist, men fortsette i 

arbeid helt eller delvis. Mange vil velge å bli deltidspensjonist og 

deltidsarbeidende. Og her vil også bedriftene få noe å tenke på. 

Bedriften plikter å tilrettelegge for redusert arbeidstid for ansatte 

som har fylt 62 år, så lenge dette ikke medfører ”vesentlig ulempe” 

for bedriften. Men hva innebærer det? 

FreMTiDeNS TjeNeSTepeNSjoNer 

Banklovkommisjonens første innstilling som ble lagt frem i 

begynnelsen av mai, er i første rekke en tilpasning til folketrygdens 

nye regler om fleksibelt uttak. Storebrand har arbeidet aktivt for å 

påvirke det nye regelverket, og er fornøyd med at det er foreslått 

løsninger som gir fleksibilitet for de ansatte fra 2011, samtidig som 

det legges opp til en enkel overgang for bedriftene. 

For bedriftene vil neste leveranse fra Banklovkommisjonen, 

som påbegynnes i løpet av høsten, inneholde mer om hvordan 

innskudds- og ytelsesordninger kan endres og tilpasses. Vi 

tillater oss å kikke litt i glasskulen, og gir deg noen indikasjoner på 

hvordan fremtidens tjenestepensjoner kan bli. 

2001 2002 2004 2005 2006 2007 

Pensjonskommisjonen 

blir satt ned 

Foreløpig 

rapport fra 

Pensjonskommisjonen 

Pensjonskommisjonens 

sluttrapport 

• Enighet mellom regjeringen og 

partene om å innføre obligatorisk 

tjenestepensjon 

• Stortingsmelding med forslag til 

hovedprinsipper for nytt pensjons- 

system 

• Bredt politisk forlik (I) 

Stortingsmelding 

om nye regler for 

opptjening og uttak 

av alderspensjon i 

folketrygden 

Bredt politisk forlik (II)

TeMa: peNSjoNSreForMeN 

innhold 

Pensjonsreformen – slik tilpasses tjenestepensjonene side 4-7 

Banklovkommisjonen har nå lagt frem sin utredning om hvordan tjenestepensjoner skal tilpasses det nye folketrygdsystemet. De første 

endringene skal gjelde fra 1. januar 2011. Her får du en oversikt over hva som skjer med de private tjenestepensjonene. 

• Fleksibelt uttak for ansatte, få endringer for bedriftene ......................................................................................................................... 4 

• Ny fleksibilitet for tjenestepensjon - hva betyr det i praksis? ................................................................................................................. 6 

Hva betyr pensjonsreformen for deg side 8-15 

Pensjonsreformen fører til at den enkelte får større fleksibilitet og flere valgmuligheter. Det blir full 

frihet til å kombinere pensjon og arbeid, og du kan selv velge når du vil ta ut pensjon. Vi gir deg 

oversikt over hva pensjonsreformen betyr for deg og hvilke valgmuligheter du får. Du får gode råd 

om hva du bør tenke på og hvordan du tar de rette valgene. 

• For deg som nå er mellom 61 og 66 år.............................................................................. 10 

• For deg som nå er 60 år eller yngre .................................................................................. 14 

Utgiver av Bedrift & pensjon: Storebrand Livsforsikring AS 

Redaktør: Trine B. D. Tryggestad 

Foto forside: Johnny Syversen 

2008 2009 2010 2011 

Enighet mellom 

regjeringen og 

partene om 

ny AFP i privat 

sektor 

Pensjonsreformens konsekvenser side 16-23 

Her får du et innblikk i noen av konsekvensene de nye reglene for folketrygden og AFP har for ulike 

grupper. Valgmulighetene og tilpasningene for tjenestepensjoner fører også med seg nye utfordringer 

for bedriftene. 

• MøllerGruppen: 62-åringer i tenkeboksen ............................................................................ 16 

• De eldste kommer best ut av pensjonsreformen ................................................................... 17 

• Se opp for pensjonsfellene ................................................................................................... 18 

• God pensjon gir økt skatt ...................................................................................................... 19 

• NHO: Ta en prat med seniorene i bedriften ........................................................................... 20 

• Slik holder vi de ansatte informert ........................................................................................ 22 

• Lovforslag om ny alderspensjon i folketrygden 

legges frem av regjeringen og vedtas av Stortinget 

• Enighet mellom regjeringen og partene om tilpasning 

av tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor 

• Banklovkommisjonen begynner å utrede 

tilpasning av privat tjenestepensjon 

• Banklovkommisjonen legger frem 

forslag til tilpasninger i privat 

tjenestepensjon fra 2011 

• Banklovkommisjonen starter 

utredning av nye produktregler for 

tjenestepensjon 

MILJØMERKET 

241 013 

TRYKKSAK 

Pensjonsreformen trer 

i kraft 

3

4 

peNSjoNSreForMeN – Slik TilpaSSeS TjeNeSTepeNSjoNeNe 

1. januar 2011: 

Fleksibelt uttak for ansatte, få endringer 

for bedriftene 

det ser ut til å bli fleksibelt uttak av tjenestepensjon fra 62 år fra 2011 på 

samme måte som for folketrygden. Videre tilpasning av pensjonsproduktene til 

pensjonsreformen kommer i neste fase av Banklovkommisjonens arbeid. 

Tidsplanen for dette er foreløpig ikke klar. 

TeKST: Jan Otto Risebrobakken 

Banklovkommisjonen har utredet tilpasning 

av tjenestepensjonsordningene til 

pensjonsreformen, og la frem sin utredning 

i begynnelsen av mai. Nå blir det 

høring, og Finansdepartementet vil deretter 

fremme et lovforslag for Stortinget. 

Planen er at nye regler skal være på plass 

slik at fleksibel pensjonsalder kan innføres 

i tjenestepensjonsordningene samtidig 

som i folketrygden fra 1. januar 2011. 

Dette er den såkalte ”Pakke 1”. 

Mer omfattende endringer i tjenestepensjonsproduktene 

og innføring av nye 

produkter som er tilpasset ny folke- 

trygd, kommer i ”Pakke 2”. Dette begynner 

Banklovkommisjonen å arbeide med nå. 

endringer for innskuddspensjon 

Dette er de viktigste endringene for ansatte 

med innskuddspensjon: 

• Fleksibelt uttak fra 62 år, men høyere 

årlig pensjon jo lenger man venter. 

• Fortsatt opptjening ved videre arbeid. 

Foto: Getty images 

Innskudd betales så lenge personen 

arbeider i bedriften. 

• Utbetalingsperiode for innskuddspensjon 

til minst 77 år, og minimum i 10 år. 

• Den ansatte kan inntil man blir 75 år 

velge mellom tidsbegrenset eller 

livsvarig utbetaling. 

• Minstekrav for gradert uttak (saldo må 

kunne gi en utbetaling på minst 0,2 G 

pr år i utbetalingsperioden). Fullt uttak 

kan uavhengig av dette gjøres fra 62 år. 

• Pensjonskapitalbevis kan bare tas ut 

fullt (ikke gradert uttak).


Planen er at nye regler skal være på plass slik at fleksibel pensjonsalder 

kan innføres i tjenestepensjonsordningene samtidig som i folketrygden 

1. januar 2011. 

Det blir få endringer for bedriftene fra 

1. januar 2011. Knekkpunktet på 6 G 

videreføres inntil videre. Tilpasningen 

til opptjeningsgrensen på 7,1 G i folketrygden 

kommer i Pakke 2, sammen med 

en vurdering av nye maksimalgrenser for 

bedriftens innskudd. Bedriften kan om 

ønskelig velge å fjerne bunnfradraget på 

1 G og innføre sparing fra første lønns- 

krone, noe som kan gi enklere administrasjon 

av pensjonsordningen. Dette er trolig 

mest aktuelt for bedriften å vurdere i neste 

fase, sammen med endrede innskuddsgrenser. 

Det skal betales innskudd for 

ansatte så lenge de jobber i bedriften, 

selv om de kan ut pensjon fleksibelt før de 

slutter. De ansatte er medlem i pensjonsordningen 

så lenge det betales innskudd, 

eller har fått innvilget innskuddsfritak 

(gjelder frem til 67 år). 

endringer for ytelsespensjon 

Ansatte med ytelsespensjon får også 

mulighet til fleksibelt uttak fra nyttår: 

• Fleksibelt uttak fra 62 år, men høyere 

årlig pensjon jo lenger man venter. 

• Fortsatt opptjening ved videre arbeid. 

Medlemmer som ikke har full opptjening 

(30 år) ved nådd opptjeningsalder (67 

år), skal godskrives eventuell ytterligere 

tjenestetid, men uten lønnsregulering. 

Medlemmer som har full opptjening og 

fortsetter å arbeide etter nådd opptjeningsalder, 

vil få ytterligere opptjening av 

pensjon etter særskilte regler. 

• Minstekrav for gradert uttak (utbetaling 

på minst 0,2 G pr år i utbetalingsperioden). 

Fullt uttak kan uavhengig av 

dette gjøres fra 62 år. 

• Fripoliser kan bare tas ut fullt (ikke 

gradert uttak). 

overgangsregler 

Det gis i denne omgang overgangsregler 

for de som er født i perioden 1943-53. For 

bedriften betyr dette at dagens produkter 

videreføres. Det blir ingen endring i den 

beregnede folketrygden som legges til 

grunn for ytelsene fra tjenestepensjonsordningen, 

og det innføres ikke levealdersjustering 

i de ytelsesbaserte ordningene 

slik det gjøres for folketrygden. Pensjonsalderen 

på 67 år i dagens system erstattes 

med en opptjeningsalder, som kan være 67 

år eller senere. 

Nye produkter tilpasset ny folketrygd 

forventes i Pakke 2. 

ytterligere endringer i pakke 2 

Banklovkommisjonen vil nå begynne 

arbeidet med Pakke 2 og utredning av 

endringer i reglene for tjeneste- 

pensjonene for å tilpasse disse til den nye 

alderspensjonen i folketrygden. 

Innskuddspensjonsordningene er i sin 

natur allerede godt tilpasset ny folketrygd, 

men det er likevel behov for enkelte 

endringer. Dagens innskuddsgrenser 

legger begrensninger i mulighetene 

til å etablere innskuddsordninger med 

samme kvalitet som ytelsesordningene. 

En økning av de maksimale sparesatsene 

til 6-7 prosent av lønn opp til 7,1 G og en 

vesentlig høyere prosentsats for lønn 

mellom 7,1 G og 12 G kan være aktuelt. 

De ytelsesbaserte tjenestepensjons- 

ordningene er sluttlønnsbaserte og bygger 

på den gamle folketrygden med besteårs- 

regel, 40 års opptjeningstid og 67 år som 

fast pensjonsalder. Tilpasning av disse 

ordningene til ny folketrygd med 

alleårs-opptjening og fleksibelt uttak vil 

komme i Pakke 2. Det er ennå usikkert når 

endringene for både ytelsespensjon og 

innskuddspensjon kan tre i kraft. Tidsplanen 

for dette arbeidet er ikke klar ennå. 

Nytt hybridprodukt 

I Pakke 2 kommer trolig også forslag om 

nye tjenestepensjonsprodukter, såkalte 

hybrider. Dette vil være produkter som blant 

annet kombinerer egenskaper fra dagens 

innskudds- og ytelsesbaserte ordninger. 

I et hybridprodukt tjener den ansatte opp 

en årlig ytelse som andel av årets lønn. 

Arbeidsgiver betaler en premie for dette 

uten videre risiko for ekstra innbetalinger 

tilbake i tid eller som følge senere lønnsvekst. 

For bedrifter med ytelsespensjon som 

vurderer omdanning til innskudds- 

pensjon, kan slike hybridprodukter være et 

attraktivt alternativ, siden de ansatte får 

større forutsigbarhet for fremtidig pensjon 

sammenlignet med innskuddsordningene, 

samtidig som bedriftenes kostnader blir 

mer forutsigbare enn med dagens ytelsesbaserte 

ordninger. 

Neste utredning fra Banklovkommisjonen 

vil klargjøre rammene for slike hybridprodukter. 

Et sentralt punkt er å utarbeide 

produktregler som medfører at bedriftene 

ikke lenger trenger å balanseføre pensjonsforpliktelser 

knyttet til slike ordninger. 

5

6 


Ny fleksibilitet for tjenestepensjon – 

hva betyr det i praksis? 

Hva innebærer det i praksis at du kan benytte deg av fleksibel pensjonsalder og 

gradert uttak av tjenestepensjoner? en rekke tilpasninger er foreslått for å ivareta 

den nye fleksibiliteten i pensjonssystemet. 

TeKST: Per Ivar Sandvik 

Fra 2011 kan du kombinere arbeid og 

pensjon. Jo lenger du som er 62 år eller 

eldre jobber og venter med å ta ut pensjon, 

jo høyere blir den årlige pensjonen. Dette 

skyldes to forhold: For det første skal den 

pensjonsbeholdningen du har tjent opp, 

fordeles på færre år. For det andre øker 

pensjonsbeholdningen fordi du tjener opp 

ytterligere pensjon ved å fortsette og jobbe. 

iNGeN peNSjoNSalDer 

Begrepet ”pensjonsalder” vil ikke lenger 

endringer spesielt for innskuddsbaserte tjenestepensjoner 

Medlemsdefinisjon Du er medlem i bedriftens pensjonsordning så lenge du arbeider og bedriften setter inn penger 

på pensjonskontoen din, uavhengig av om du har begynt å ta ut pensjon. Du fortsetter også som 

medlem hvis du blir ufør og har rett til innskuddsfritak (forsikringsordning som sikrer fortsatt sparing 

til alderspensjon, gjelder frem til 67 år). 

Minimumsaldo Forutsetningen for å starte gradert uttak av pensjon er at det årlige pensjonsbeløpet overstiger 

0,2 G (ca. 14.600 kroner) i hele utbetalingsperioden. Dette tilsvarer en pensjonssaldo på om lag 

220.000 kroner ved uttak fra 62 år. Alternativt kan du ta ut full pensjon. Da mottar du pensjon helt 

til pensjonskontoen er tom. 

Utbetalingsperiode Pensjonen må utbetales minimum til du fyller 77 år og uansett i minimum 10 år. Det betyr at 

utbetalingsperioden kan bli inntil 15 år, hvis du starter uttak av pensjon når du fyller 62. Inntil du 

fyller 75 år, kan du velge om du vil ha tidsbegrenset eller livsvarig utbetaling. 

Kostnader ved forvaltning av 

pensjonsmidler 

eksistere slik du er vant med det i dag. 

Du kan starte uttak av pensjon ved 62 år, 

eller du kan vente helt til 75 med å ta ut 

pensjon. I perioden mellom 62 og 75 år 

har du muligheten til å ta ut pensjon helt 

eller delvis (gradert uttak). I motsetning til 

folketrygden kan du bare velge uttaksgrad 

én gang før du fyller 67 år. Du kan likevel 

når som helst velge å øke til fullt uttak. 

Endringer i gradert uttak etter 67 år 

avhenger av bedriftens pensjonsavtale. 

UFøre- oG eTTerlaTTepeNSjoNer 

Uføre- og etterlattepensjoner utbetales 

som i dagens system. Blir du ufør, vil du 

motta uførepensjon frem til 67 år. Det 

blir trolig begrensninger i muligheten til 

samtidig uttak av alders- og uførepensjon. 

prakTiSke TilpaSNiNGer 

Her kan du lese om de viktigste forslagene 

til praktiske tilpasninger som gjelder 

spesielt for innskuddsbaserte og ytelsesbaserte 

tjenestepensjoner. 

Så lenge du er i jobb og det settes inn midler inn på din pensjonskonto, dekker arbeidsgiver 

kostnadene for forvaltning av midlene. Kostnader til forvaltning av pensjon du har valgt å ta ut, må 

du selv dekke. Hvis du både jobber og tjener opp pensjon, samtidig som du har startet uttak av 

pensjon, blir det en deling av kostnadene mellom deg og arbeidsgiver. 

individuell pensjonsavtale (iPS) Reglene for disse pensjonsavtalene blir også tilpasset det nye pensjonssystemet, og endringene 

følger i hovedsak de samme prinsippene som er valgt for innskuddsbaserte tjenestepensjoner. 

Uttaksreglene for eldre ordninger som IPA og EPES ser ikke ut til å bli endret. 

Uttak av pensjonskapitalbevis I likhet med tjenestepensjonen kan du også starte utbetalingen av pensjonskapitalbeviset fra 62 år. 

Du kan imidlertid ikke velge gradert uttak. Med andre ord har du valget mellom ”alt eller ingenting”. 

På samme måte som for tjenestepensjonen, blir årlig beløp høyere dess lenger du venter, siden det 

blir færre år å fordele pensjonsmidlene på.


endringer spesielt for ytelsesbaserte tjenestepensjoner 

Overgangsregler Reglene for ytelsespensjon gjelder i første omgang de som skal ta ut pensjon de nærmeste årene: 

Årskullene 1943-53. For disse årskullene skjer det ingen endringer i beregningen av antatt folketrygd, 

som ligger til grunn for hva man får utbetalt fra en ytelsesbasert tjenestepensjon. Regler og 

produkter for yngre arbeidstakere vil bli vurdert i neste fase av Banklovkommisjonens arbeid. 

Opptjeningsalder Begrepet ”pensjonsalder” erstattes med ”opptjeningsalder”, og bedriften kan i prinsippet velge 

opptjeningsalder i ordningen mellom 67 og 75 år. For å få full pensjon må du – tilsvarende dagens 

pensjonsalder – arbeide til du har nådd den definerte opptjeningsalderen. Du må, som i dag, ha 

minimum 30 års opptjening i full stilling. 

Medlem som har nådd opptjeningsalder 

FOTO: Ronny Sletten 

Har du ikke tjent opp full pensjon når du har nådd opptjeningsalderen i ordningen, kan du fortsette 

å tjene opp pensjon ved å jobbe lenger. Den videre opptjeningen blir imidlertid basert på den 

lønnen du hadde da du nådde opptjeningsalderen. Har du fullt opptjent pensjon, og fortsetter å 

arbeide etter nådd opptjeningsalder, vil du få ytterligere opptjening av pensjon etter særskilte 

regler. 

Regler for uttak av alderspensjon En ytelsesbasert tjenestepensjon med livsvarig utbetaling kan ikke endres til opphørende (for 

eksempel utbetaling over 10 år). Forutsetningen for å starte gradert uttak av pensjon er at det 

årlige pensjonsbeløpet overstiger 0,2 G (om lag 14.600 kroner). Hvis det ikke er nok pensjonsmidler 

til livsvarig utbetaling, reduseres utbetalingstiden. 

Uttak av fripoliser I likhet med tjenestepensjonen kan du også starte utbetalingen av fripolisen fra 62 år. Du kan 

imidlertid ikke velge gradert uttak. Med andre ord har du valget mellom ”alt eller ingenting”. 

På samme måte som for tjenestepensjonen, blir årlig beløp høyere dess lenger du venter, siden 

det blir færre år å fordele pensjonsmidlene på. 

7

8 

Hva BeTyr peNSjoNSreForMeN For DeG 

Hva betyr pensjonsr 

Harald Stigen, 61 år 

Født 1953 og tidligere: Bare fordeler 

FolkeTryGD: Bare fordeler - opptjening av pensjon skjer etter 

de gamle reglene og utbetaling etter nye! Det innebærer at du fra 

2011 kan kombinere arbeid og pensjon fra fylte 62 år. Har du ikke 

40 opptjeningsår er det ekstra lønnsomt å jobbe heltid eller deltid 

noen år til. Sjekk din fremtidige pensjon med NAV. 

TjeNeSTepeNSjoN: Du vil få mulighet til å starte utbetaling av 

tjenestepensjonen fra 62 år (fleksibelt uttak) selv om du fortsetter å 

jobbe. Men dette vil resultere i lavere årlig pensjon. Vurderer du å gå 

ned i stillingsprosent de siste årene før 67- uten å ta ut pensjon? 

Vær klar over at dette reduserer utbetalingen fra tjenestepensjonen 

i forhold til om du fortsetter å jobbe fullt. 

aFp: Er du 62 år eller eldre og arbeidsgiveren din tilbyr AFP? 

TeKST: Bjørn Erik Sættem og Knut Dyre Haug 

FOTO: Johnny Syversen 

Vurderer du å ta ut pensjon? Da skal du tenke deg godt om. Du som 

er født i 1944 til og med november 1948 har i 2010 muligheten 

til bestemme hvilken AFP–ordning du vil være i. Søker du om uttak 

av AFP senest 1. desember 2010, får du gammel AFP. Dersom du 

venter du til 1. januar, får du ny AFP. Før du tar dette valget, er 

det viktig å undersøke om du kvalifiserer for begge ordninger. AFPstørrelsen 

er avhengig av flere forhold, for eksempel lønn, antall 

opptjeningsår, og lignende. En tommelfingerregel er at det er mest 

lønnsomt å ta ut gammel AFP dersom du skal slutte å jobbe helt 

når du fyller 62. Du må likevel gjøre en egen vurdering av hvilken 

ordning som passer best for deg. 

Mer informasjon om AFP finner du på nyafp.no. NAV har utviklet en 

pensjonskalkulator som kan hjelpe deg på nav.no/pensjon. 

SaBBaTTSår koSTer Mer: Nye opptjeningsregler betyr at pensjonen 

din blir mer avhengig av faktisk lønn hvert år. Ett år uten 

lønn reduserer din fremtidige pensjon. 

løNNSoMT å joBBe leNGre: I fremtiden blir det godt betalt å 

jobbe noen år lengre – og tilsvarende dyrere å gå av tidlig. 

Sjekk peNSjoNeN DiN: I og med at inntekt og pensjon henger 

tettere sammen fremover, blir det enda viktigere å holde deg oppdatert. 

Sjekk din pensjon på storebrand.no (logg inn i Ansatteportalen), 

nav.no/pensjon og norskpensjon.no.

Hva BeTyr peNSjoNSreForMeN For DeG 

eformen for deg? 

Rune Pettersen, 53 år 

Født 1954 -1962: Nye og gamle regler 

FolkeTryGD: Du må alltid regne folketrygden etter to 

regelverk. Litt gammel opptjening og litt ny. Er du født i 1954 

blir 90 prosent av pensjonen din regnet etter gammel opptjening, 

mens de som er født i 1953 får 80 prosent - og så 

videre. 

TjeNeSTepeNSjoN: Du vil få mulighet til å starte utbetaling 

av tjenestepensjonen fra 62 år (fleksibelt uttak) selv om du 

fortsetter å jobbe. Men vær klar over at dette vil resultere i 

lavere årlig pensjon. 

aFp: Ikke regn AFP-tillegget som en sikker del av din fremtidige 

pensjon. Det er ikke sikkert du jobber eller har nok 

ansiennitet i en bedrift med AFP-avtale når du blir 62. Da får 

du ingenting i AFP-pensjon! 

arBeiD + peNSjoN = DiNe valGMUliGHeTer 

De nye reglene for uttak av alderspensjon gjør at du kan jobbe 

ubegrenset selv om du tar ut pensjon. Det er du som setter 

sammen din kombinasjon av jobb og pensjon. Det betyr at du 

for eksempel kan jobbe i 80 prosent stilling og ta ut 40 prosent 

alderspensjon. Det er mulig å ha full arbeidsinntekt og pensjon 

samtidig. Mulighetene er mange. 

• Ønsker du å endre stillingsprosent må du snakke med 

arbeidsgiver. 

• Hvor mye alderspensjon du velger å ta ut, og når du tar den 

ut, påvirker størrelsen på det du får utbetalt senere. 

• Velger du å ta ut pensjon, må du søke om ønsket uttaksgrad 

og tidspunkt for uttak. NAV åpner i disse dager for søknader, 

mens Storebrand må vente til regelverket er endelig avklart. 

Ikke 

jobbe 

Pernille Silenti Hellerud, 40 år 

Født 1963 og senere: Nytt regelverk 

FolkeTryGD: All opptjening skjer etter nye regler, og de nye 

opptjeningsreglene betyr store endringer for deg. Alle tidligere 

og fremtidige arbeidsår teller med i pensjonsopptjeningen helt 

frem til fylte 75 år. De nye reglene gjør det altså mer lønnsomt 

å jobbe i flere år. 

TjeNeSTepeNSjoN: Velg en arbeidsgiver med gode pensjonsordninger 

- om du har mulighet. Pensjon er Norges beste 

personalgode! 

aFp: Ikke regn AFP som en sikker del av din fremtidige pensjon. 

AFP finner du ikke på alle arbeidsplasser, og det kan jo hende 

du ikke jobber et slikt sted når du blir pensjonist. Da får du 

faktisk ikke AFP i det hele tatt. Dessuten får du helt sikkert 

lavere AFP enn de som er eldre enn deg. Gi deg selv valgfrihet 

og spar penger på egenhånd, slik at du har råd til å velge å 

kunne gå av når du ønsker uansett hva du får i pensjon fra 

andre pensjonsordninger. 

Kilde figur: NAV 

ARBEID 

Hvor mye vil 

du jobbe? 

Jobbe 

delvis 

Jobbe 

fullt 

PENSJON 

Hvor mye vil du 

ta ut i pensjon? 

Vente Gradert 

pensjon 

Full 


9

10 

For DeG SoM Nå er MelloM 61 oG 66 år 

Harald (61) 

- vil jobbe til 67 


FOTO: Johnny Syversen 

Harald Stigen (61) jobber som teknisk 

leder i Møller Bil på Ryen i Oslo. I januar kan 

Harald gå av med pensjon etter de nye 

reglene i folketrygden, men han har ingen 

planer om å bli pensjonist med det første. 

- Jeg trives godt i jobben som teknisk leder 

på verkstedet. Så lenge hodet fungerer og 

jeg har det gøy vil jeg jobbe, sier Harald, 

og legger til: 

- Det er også et økonomisk spørsmål. Jeg 

har hytte på Beitostølen, to biler og hus 

som fortsatt ikke er helt nedbetalt. Kona 

og jeg trenger derfor inntekten i noen år til. 

Selv om Harald fortsetter i jobb, kan han 

med de nye reglene ta ut deler av pen- 

sjonen fra fylte 62 år. 

- Jeg visste faktisk ikke om denne 

muligheten før jeg fikk høre om det nå. 

Dette er absolutt noe jeg vil vurdere. For 

eksempel høres det fristende ut å jobbe 

4 dager i uken, og ta ut 20 prosent pensjon. 

Konsekvensen er selvsagt at jeg vil få 

en noe lavere årlig pensjon fremover, men 

mer fritid har også en verdi, kommenterer 

Harald. 

Som de fleste andre arbeidstagere, er 

Harald usikker på hvor stor pensjon han til 

syvende og sist vil få. 

MøllerGruppen endret i 2005 sin pensjonsordning 

slik at de ansatte kunne velge 

mellom ytelsespensjon og innskuddspensjon. 

Nyansatte etter 2005 har 

innskuddspensjon. Bedriften har i tillegg 

en tariffavtale der AFP inngår. Siden Harald 

har lang fartstid i Møller, vil han få et årlig 

livsvarig AFP-tillegg som han tidligst kan ta 

ut fra fylte 62 år, uansett hvor lite eller mye 

han jobber. 

- Den nye AFP-ordningen er en fordel for 

meg. Med den gamle ordningen ville jeg 

ikke sett noe til AFP-tillegget, dersom 

jeg følger mine planer om å jobbe til 67 

kommenterer han.


Hjelp 

– jeg har passert 60! 

For mange arbeidstakere er ikke spørsmålet 

når du ønsker å gå av med pensjon, men 

når du har råd til å gå av med pensjon. 

La oss likevel begynne med de emosjonelle 

sidene. 

SNakk MeD aNDre 

Valget om å bli pensjonist er naturligvis 

en privat beslutning, men snakk litt med 

folk rundt deg først. Ta spørsmålet opp 

med ektefelle/partner og barn i god tid før 

prosessen starter. Har du et mål om å pensjoneres 

samtidig med partneren? Hva skal 

du fylle tiden med? Dette er spørsmål som 

må diskuteres. 

1. Få oversikt over dine pensjonsrettigheter! Sjekk enten storebrand.no (logg deg på 

Ansatteportalen), norskpensjon.no, nyafp.no og nav.no/pensjon 

2. Lær mer om pensjonsreformen og hva den betyr for deg på nav.no eller 

storebrand.no/pensjonsopplysningen 

3. Les brevet og brosjyren fra NAV, som alle yrkesaktive mellom 61 og 65 år nylig har fått 

i posten. For å ta ut fleksibel pensjon fra 1. januar 2011, må du gi NAV beskjed før 

1. august 2010. 

4. Hvis du ønsker å redusere stillingsandelen samtidig som du tar ut pensjon: Avklar med 

arbeidsgiver i god tid før du ønsker å gå ned i stilling. Forutsetningen for at man 

kan kreve redusert arbeidstid, er at den reduserte arbeidstiden kan gjennomføres uten 

vesentlig ulempe for virksomheten. 

5. Ta spørsmålet opp med ektefelle/partner og barn - i god tid før prosessen starter. 

6. Starter du utbetaling av pensjon tidlig, fordeles den over flere år. Da blir det mindre 

pensjon utbetalt pr. år. Gjør disse beregningene for egen økonomi – spør gjerne en 

finansiell rådgiver om hjelp til dette. 

det er ikke få som misunner deg akkurat det! du får 

snart et valg som vi i fullt arbeid bare drømmer om: 

Skal jeg jobbe eller skal jeg bare kose meg? Men, så 

lett er det jo ikke. det er mange ting du må ta stilling 

til. Vi hjelper deg litt på veien. 

Snakk også med sjefen og hør litt hva 

bedriften tenker før du tar en beslutning. 

De fleste arbeidsplasser har behov for den 

erfaringen eldre medarbeidere har. Husk at 

du har mulighet til å bli ”deltidspensjonist” 

og sammen med jobben komme frem til en 

perfekt miks mellom jobb og fritid. 

reTT Til DelTiD 

I 2008 innførte myndighetene lovfestet rett 

til deltid ”dersom dette kan gjennomføres 

uten vesentlig ulempe for virksomheten”, 

som det heter i Arbeidsmiljølovens § 10-2 

(4). 

Gode råd for deg mellom 61 og 66 år 

forts. neste side 

11

12 


forts. fra forrige side. 

Her er en oversikt over hvilke valg- 

muligheter du har: 

valGMUliGHeT 1: 

ForTSeTTe å joBBe FUllT 

Hensikten med pensjonsreformen er å 

legge forholdene til rette for å jobbe 

lenger. Derfor er det ingen begrensninger 

på opptjeningen av pensjon, 

utover det som kommer fra lønns- 

taket og aldersgrensen 75 år. Det inne- 

bærer at de med god helse og arbeidslyst 

premieres mer i det nye systemet. 


koMBiNere arBeiD oG peNSjoN 

Fra 2011 blir det enkelt å kombinere 

arbeid og pensjon mot slutten av karrieren. 

Stikkordet er fleksibel alderspensjon. Du 

kan starte uttak av alderspensjon fra fylte 

62 år – selv om du fremdeles er i jobb. 

Faktisk kan du jobbe fullt og samtidig ta 

ut pensjon! Du kan ta ut full pensjon fra 

folketrygden eller bare en del: 20, 40, 50, 

60, eller 80 prosent. Etter at du har startet 

uttak, kan du endre uttaksgrad en gang i 

året. Når det gjelder tjenestepensjonen, er 

fleksibiliteten mindre (se side 4-7). 

Vi forstår at man kan bli svimmel av så 

mange valgmuligheter. Men ikke la deg 

stresse, og ta den tiden du trenger for å 

gjøre et veloverveid valg. 


avSlUTTe arBeiDSkarriereN? 

Mange drømmer om å slutte og arbeide 

når de fyller 62 år. Da skal alle drømmene 

som man ikke har fått tid til i et travelt 

yrkesliv oppfylles. Men som Storebrand sa 

i en reklame for en tid siden: Det er ikke 

så moro å mate duene hver dag… Husk 

derfor på at selv om du har startet uttaket 

av pensjon, kan du både jobbe ved siden 

av eller ombestemme deg og begynne å 

jobbe igjen. Men husk at arbeidsgiver ikke 

har plikt til å ta deg tilbake i jobb etter at 

du har sluttet. 

Så kommer vi til det økonomiske – og først 

en dårlig nyhet: Det er faktisk ikke helt 

riktig at alle kan ta ut pensjon fra fylte 62 

år. Kravet er at du må ha høy nok opp- 

tjening i folketrygden til at pensjonen minst 

FOTO: Storebrand 

er lik garantipensjonen (minstepensjon). 

Lavtlønte, deltidsansatte og personer med 

kort yrkeskarriere vil faktisk oppleve at de 

ikke kan ta ut pensjon før de er 64, 65, 66 

eller 67 år. 

Den gode nyheten er at du kan ta ut 

tjenestepensjon fra 62 år helt uavhengig av 

folketrygden. 

Begynn med å skaffe deg oversikt over 

det du kommer til å få som pensjonist. 

Du må gjøre deg kjent på nav.no og 

storebrand.no i god tid før du 

bestemmer deg. 

eT veDDeMål 

Velger du å stå lenger i arbeid og venter 

med å ta ut pensjon, får du en høyere årlig 

pensjon. Dette kan sees som et veddemål 

mot staten. Føler du deg frisk som 62-åring, 

kan du jobbe videre og vente med å ta ut 

pensjon. Da vil du få høyere årlig pensjon 

resten av livet. Vedvarer den gode helsen 

og du lever lenger enn gjennomsnittet for 

ditt årskull, kan vi litt humoristisk si at du 

har vunnet veddemålet. 

Hvor mye må jeg ha for å 

opprettholde levestandarden? 

- Dette er naturligvis helt individuelt, men normalt trenger 

du ikke like mye i pensjon som du hadde i lønn. Årsaken til 

dette er litt lavere skatt og ofte litt lavere utgifter. Det viktigste 

er imidlertid å organisere økonomien din slik at pensjonen 

faktisk kan strekke til, sier pensjonsrådgiver Knut Dyre 

Haug (bildet) i Storebrand. 

- Hus, hytte og bil bør oppgraderes og påkostes mens du er 

yrkesaktiv, og lånene bør være nedbetalt til et fornuftig nivå 

(1 x samlet inntekt eller lavere). Er dette i boks, gir 

normalt en pensjon som tilsvarer 80 prosent av tidligere 

lønn den samme levestandarden som før. Faktum er at også 

lavere pensjonsandel enn dette kan gi en følt levestandard 

som er like høy. Årsaken er at alle med normale heltids- 

lønninger legger seg til et overforbruk det er ganske lett å 

justere ned.


Slik blir du pensjonist 

Her er en sjekkliste over hva du må gjøre for å bli pensjonist: 

1. Sjekk hva du får fra Storebrand, NAV og eventuelt andre pensjonsleverandører. 

2. Legg til egne oppsparte midler. 

3. Beregn hva du får dersom du går av nå eller senere og vurder ut i fra dette. 

Bruk simuleringsmodeller på nav.no. Storebrand lager også en kalkulator som etterhvert 

vil bli tilgjengelig på storebrand.no. 

4. Snakk med din arbeidsgiver. Alle arbeidsplasser har en pensjonsalder, og det er ingen 

selvfølge at du kan avvike denne og arbeide deltid. 

5. Etter avklaring med arbeidsgiver må du vurdere om du skal jobbe og ta ut pensjon, bare 

jobbe eller bare ta ut pensjon. Husk at det å starte utbetaling fra folketrygden er en 

uinnskrenket rett du har fra fylte 62 år, såfremt du har høy nok opptjening. 

6. Gi beskjed til arbeidsgiver, NAV, Storebrand og andre innenfor de tidsfrister som gjelder. 

NAV åpner for søknader i disse dager, mens Storebrand må vente med å ta i mot 

søknader til regelverket er avklart. For å ta ut fleksibel pensjon fra 1. januar 2011, må du 

gi NAV beskjed før 1. august 2010. 

7. Gi beskjed til likningskontoret for å få nytt skattekort! 

FOTO: Colourbox 

13

14 

For DeG SoM Nå er 60 år eller yNGre 

Setter pris på de nye 

valgmulighetene 

Rune Pettersen (53) og Pernille Silenti 

Hellerud (40) i MøllerGruppen synes 

det er fint at det nye pensjonssystemet 

gir flere valgmuligheter. 

Pernille sparer selv månedlig til 

pensjon og mener egen sparing er 

viktig for å få en romslig økonomi 

som pensjonist. 

- vil kombinere jobb og 


Rune Pettersen (53) er økonomisjef i Møller Bil AS på Frysja 

i Oslo. Selv om det er mange år til Rune blir pensjonist, har 

han begynt å tenke på pensjonsalderen. 

- Jeg synes det er fint at det nye pensjonssystemet gir flere 

valgmuligheter. Dersom helsen holder seg, vil jeg nok jobbe 

lenger enn til 62 år. Men jeg tror jeg vil benytte meg av 

muligheten til å kombinere jobb og pensjon, forteller Rune. 

- Som økonom er jeg selvsagt opptatt av de økonomiske 

konsekvensene av pensjonsvalgene man tar. Jeg forstår at 

det normalt lønner seg å jobbe lenge og vente med å ta ut 

pensjon – fordi den årlige pensjonen øker. Men hvis helsen 

svikter i 60-årene, bør man heller ta ut full pensjon fra 62 og 

leve livet mens man kan, funderer Rune. 

Rune er ikke spesielt bekymret for økonomien som 

pensjonist. 

- Før jeg blir pensjonist vil boliglånet være nedbetalt. Vi vil 

klare oss med én bil, og ikke to som i dag. Folketrygden, 

tjenestepensjon og AFP sammen med oppsparte midler vil 

være tilstrekkelig for oss, mener han. 

Gode råd for deg som er 60 år eller yngre 

1. Få oversikt over dine pensjonsrettigheter: Sjekk enten storebrand.no (logg deg på Ansatteportalen), norskpensjon.no, 

nyafp.no og nav.no/pensjon. Lær mer om pensjonsreformen og hva den betyr for deg på nav.no eller 

storebrand.no/pensjonsopplysningen 

2. Det er viktig å spare til pensjonen på egenhånd i tillegg, særlig hvis du ønsker å gå av tidlig. Jo tidligere du starter sparingen, 

jo bedre. 

3. Privat pensjonssparing bør skje i aksjefond fremfor i banken, siden aksjer normalt slår banksparing på lang sikt. 

Husk at ansatte i bedrifter med pensjonsavtale i Storebrand kan spare med ekstra gunstige betingelser.

For DeG SoM Nå er 60 år eller yNGre 

- Sparer til pensjonen 

Pernille Silenti Hellerud (40) jobber i kundemottaket hos 

Møller Bil på Ryen i Oslo. Hun har ikke satt seg noe særlig inn 

i de nye reglene for pensjon, men har lenge spart til pensjon 

på egenhånd. 

- Vi sparer 4.000 kroner i måneden til oss selv og våre to 

barn. Litt i bank og litt i fond. Skal jeg få en romslig økonomi 

som pensjonist, tror jeg det er viktig å spare selv i tillegg, 

kommenterer Pernille. 

15

16 

peNSjoNSreForMeNS koNSekveNSer 

62-åringer i 

tenkeboksen 

ett spørsmål opptar mange av dagens 62-åringer: 

Skal jeg gå av med dagens AFP-ordning, eller skal jeg 

vente til 2011 og benytte meg av den nye ordningen? 

For arbeidsgiveren er spørsmålet imidlertid om 

hvilke nye utfordringer pensjonsreformen vil gi når 

fleksibiliteten øker. 


- Historisk har om lag halvparten av våre 

seniorer valgt å gå av med AFP. Nå er det 

stor pågang fra de ansatte i denne aldersgruppen. 

De er usikre på om de skal velge 

dagens AFP-ordning eller vente på den nye 

ordningen som innføres fra årsskiftet, sier 

Kjell Gåsbakk, ansvarlig for MøllerGruppens 

pensjons- og forsikringsordninger. 

Mens dagens AFP er en tidligpensjons- 

ordning fra 62 til 67 år, vil nye AFP utgjøre 

et livsvarig tillegg til folketrygden. I likhet 

med folketrygden og tjenestepensjonene 

øker det årlige AFP-beløpet jo lenger man 

utsetter pensjonsuttaket. 

iNForMerer akTivT 

MøllerGruppen har valgt å ta en aktiv rolle 

i informasjonen til denne aldersgruppen – 

fordi dette er et viktig valg for den enkelte. 

- Våre ansatte er jo opptatt av hva dette 

betyr i kroner og øre. Vi oppfordrer til å ta 

kontakt med NAV for å få eksakte beregninger 

av virkningene av å benytte dagens eller 

den nye AFP’en. Mange av 62-åringene har 

en fysisk krevende jobb, sier Gåsbakk. 

- Vårt inntrykk er at de fleste i denne 

gruppen vil velge å slutte helt å jobbe hvis de 

først har bestemt seg for å benytte seg av 

muligheten til å gå av tidlig, sier han. 

MøllerGruppens ansatte i yngre aldersgrupper 

har foreløpig ikke vist den helt 

store interessen for pensjonsreformen. 

- Men når jeg er på reise rundt om i 

forhandlernettet vårt og snakker om de 

nye pensjonsreglene, merker jeg at interessen 

våkner også blant de yngre medarbeiderne, 

sier han. 

Nye UTForDriNGer For arBeiDS- 

GiverNe? 

Med pensjonsreformen kommer muligheten 

til å kombinere delvis pensjonsuttak og 

delvis arbeid. 

- Det er bra at det nå kommer nye regler 

som gjør det mulig å kombinere jobb og 

uttak av pensjon uten at det blir avkorting 

av pensjonene. For oss som arbeidsgiver 

kan dette bli en utfordring innenfor deler 

av konsernet, sier Gåsbakk. MøllerGruppen 

er likevel ikke ukjent med å kunne legge til 

rette for fleksible ordninger for seniorene. 

Konsernets seniorpolitikk gir ansatte over 

60 år muligheter til å ta ut ekstra ferieuker, 

slik sett har de ulike avdelingene allerede 

fått en forsmak på hva Pensjonsreformen 

vil bringe med seg. 

- Vi har mange seniorer med en enorm 

kjell Gåsbakk, ansvarlig for MøllerGruppens 

pensjons- og forsikringsordninger. 

Foto: MøllerGruppen 

kompetanse. Noen har jobbet i Møller- 

Gruppen i hele sin yrkeskarriere, og 

de har stor kunnskap om selskapet, 

bransjen og om bil. Om noen ønsker å 

benytte muligheten til å jobbe fleksibelt, 

er vi i utgangspunktet positive til det, sier 

Gåsbakk. 

Møller Bil SkoleN 

MøllerGruppen arbeider aktivt med 

rekruttering av kvalifisert arbeidskraft innen 

områder hvor dette er krevende, blant 

annet innen mekanikerfaget. Høsten 

2008 ble Møller Bil Skolen etablert, som 

er Møller Bil sitt eget opplæringskontor 

for å håndtere de to siste årene i en fag- 

utdannelse som i hovedsak foregår i bedrift. 

- Dette er et virkemiddel for å tiltrekke 

oss kvalifisert arbeidskraft, og all 

erfaring tilsier at det store flertallet av 

mekanikere kommer gjennom egen 

utvikling. Tilbudet er poulært, og vi har i 

dag ca. 150 lærlinger tilknyttet Møller Bil 

innenfor fagene bilmekaniker, biloppretter, 

lakkerer, reservedelsfaget og salgsfaget, sier 

Gåsbakk. 

I tillegg henter Møller også mekanikere fra 

utlandet, blant annet fra sitt forhandlernett 

i Baltikum, der finanskrisen har slått 

betydelig hardere enn i Norge. 

- det er bra at det nå kommer nye regler som gjør det mulig å kombinere 

jobb og pensjon. For oss som arbeidsgiver kan dette bli en utfordring 

innenfor deler av konsernet.


De eldste kommer best ut 

av pensjonsreformen 

er du født på 40- eller første halvdel av 50-tallet, og ansatt i en bedrift med AFP? 

da kommer du gunstig ut med de nye pensjonsreglene. du kan til og med få høyere 

årlig pensjon enn med dagens pensjonssystem. 

TeKST: Knut K. Bjørgaas og Ida Emilie Lund 

Pensjonsreformen skal sørge for at pensjonsutgiftene 

i Norge vokser i et lavere 

tempo i fremtiden. Det viktigste tiltaket 

for å lykkes med dette er innføringen av 

levealdersjustering av pensjon fra folke- 

trygden. Levealderjustering innebærer 

at du må jobbe lengre dersom forventet 

levealder i befolkningen øker. Dette 

innføres gradvis, og får derfor begrenset 

effekt for personer født før 1963. 

De elDSTe Får Mer 

42 prosent av de ansatte i privat sektor 

arbeider i en bedrift med AFP. De eldste 

årskullene i disse bedriftene nyter godt av 

det såkalte ”kompensasjonstillegget” for 

AFP. Dette er et skattefritt tillegg til AFP 

finansiert av staten. Tillegget skal være med 

på å sikre at de første kullene som omfattes 

av ny AFP, ikke taper pensjon. Sammen 

med den reduserte effekten av levealdersjusteringen 

i folketrygden, sørger faktisk 

kompensasjonstillegget for bedre pensjon 

til eldre arbeidstakere som får AFP. Disse 

overgangsreglene har mindre effekt jo 

yngre du er, og er borte for deg som er født 

1963 eller senere. 

HøyTløNNeDe Får MiNDre peNSjoN 

Høytlønnede arbeidstakere vil få lavere 

pensjon i prosent av lønn enn arbeidstakere 

med lavere lønn når ny folketrygd innføres. 

Årsaken er at den nye folketrygden ikke 

gir pensjonsopptjening for lønn over 7,1 

G (517.455 kroner). Ser man disse ulike 

faktorene i sammenheng er det altså 

yngre, høytlønnede arbeidstakere uten AFP 

som kommer dårligst ut i det nye pensjonssystemet. 

Høytlønnede 

arbeidstakere 

vil få lavere 

pensjon i prosent av lønn 

enn arbeidstakere med 

lavere lønn når ny folketrygd 

innføres. 

Figuren under viser hvordan tre forskjellige 

arbeidstakere født på ulike tidspunkt med 

400.000 kroner i lønn og 37 års opptjeningstid 

kommer ut i nytt system. Pensjon 

i prosent av lønn er sammenlignet med 

Pensjon i 

% av lønn 

100 % 

90 % 

80% 

70 % 

60 % 

50 % 

40 % 

30 % 

20 % 

10 % 

Ny AFP 

Ny folketrygd 

1953 1963 1973 

dagens folketrygd både når arbeidstaker 

får pensjon fra ny AFP og ny folketrygd 

og når han kun har krav på pensjon fra ny 

folketrygd. Overgangsregler for ny folketrygd 

og AFP gir en positiv effekt på pensjonen 

til et begrenset antall arbeidstakere 

født i 1963 eller tidligere. Flertallet, dvs. de 

som er født senere enn 1963 og de som 

ikke har AFP, vil oppleve en reduksjon i sitt 

pensjons-nivå i forhold til lønn dersom de 

ikke jobber utover dagens pensjonsalder. 

Denne reduksjonen i pensjonsnivået blir 

større og større for yngre arbeidstakere, og 

må kompenseres med at man jobber lenger. 

Tjenestepensjon vil derfor være avgjørende 

for å opprettholde tilfredsstillende pensjonsnivå 

for alle ansatte også i fremtiden. 

proGNoSe For peNSjoN i proSeNT av løNN For Ny FolkeTryGD oG 

Ny aFp SaMMeNliGNeT MeD DaGeNS FolkeTryGD 

Forutsetninger: 37 års pensjonsopptjening, lønn kr 400.000. 

Dagens folketrygd 

Fødselsår 

17

18 


Se opp for 

pensjonsfellene 

de fleste yrkesaktive vet lite om hva de vil få i fremtidige pensjonsutbetalinger, 

og hvordan de valgene man gjør gjennom yrkeslivet vil påvirke pensjonen. Her er 

noen av fellene du bør være oppmerksom på. 

? ? 

TiDliG UTTak Gir lavere peNSjoN 


De nye reglene i folketrygden for alle født 

etter 1963 (og delvis for de født mellom 

1954 og 1962) går ut på at staten sparer 

18,1 prosent av lønnen din hvert år. Disse 

”pengene”, regulert med lønnsveksten, blir 

sammen med tjenestepensjon og eventuell 

AFP, din pensjonsformue som du kan ta ut 

fra du blir 62 år. Bak disse enkle reglene 

ligger det imidlertid feller som lett kan føre 

til lavere pensjon enn det du forventer. Her 

er noen av fellene. 

DelTiD, STUDieår eller lavere løNN 

Hvert år teller like mye i fremtiden. I den 

gamle modellen i folketrygden var det 

snittet av de 20 beste årene som ga deg 

pensjon. Nå teller også de årene med lav 

lønn inn i beregningen. Tar du ett studieår 

og dropper lønnen på 500.000 kroner, gir 

dette 100.000 kroner mindre på “pensjonskontoen” 

(18,1 prosent av 500.000 til- 

svarer ca 100.000). Med regulering blir 

dette faktisk en del når du skal ta ut pengene. 

Har du lange studier slår dette 

også ut i lavere pensjon. Du kan riktignok 

kompensere dette ved å jobbe lenger, noe 

som er poenget med de nye reglene. 

Det er tre momenter å huske på når det 

gjelder valg av uttakstidspunkt – og som 

har konsekvenser for størrelsen på din 

fremtidige pensjon: 

1. Du tjener opp ytterligere pensjon ved 

å jobbe lenger. Dette gjelder både for 

tjenestepensjon, folketrygd og AFP. 

2. Ettersom levealderen stadig øker i 

Norge er det innført levealdersjustering 

i folketrygden og AFP. Når du går av, er 

det pensjonsformuen din delt på 

forventet levealder som bestemmer 

årlig pensjon. Levealderen har historisk 

økt med ett år for hvert tiende år. Det 

blir altså slik at du må jobbe litt lenger 

for samme pensjon. Hvor mye avhenger 

av hvor gammel du er. 

3. Senere uttak medfører også høyere 

pensjon av en annen grunn, ganske 

enkelt fordi du fordeler folketrygd, 

AFP og tjenestepensjon på færre år enn 

om du tar ut pensjonen tidligere. 

MiNDre peNSjoN For Høye løNNiNGer 

Grunnbeløpet (G) bestemmes av Stortinget 

hvert år og brukes mye blant annet i tilknytning 

til pensjon. I år er G på 72.881 

kroner. 

Opptjeningen i folketrygden og AFP stopper 

ved 7,1G. Det betyr at lønn over 517.455 

kroner ikke gir deg mer i pensjon fra folketrygden 

og AFP. Noen får litt mer pensjon 

gjennom sin tjenestepensjon, men uansett 

blir pensjonsnivået lavere for de høyere 

lønnede. Dette må du ta høyde for ved å 

starte sparingen tidsnok. 

FOTO: Colourbox


God pensjon gir økt skatt 

Samtidig som alderspensjon i folketrygden legges om, er det foreslått endringer 

i skattereglene. Pensjonsinntekter over 300.000 kroner får økt skatt. Samtidig vil 

uttak av pensjon kombinert med lønn kunne medføre at flere får toppskatt. 

TeKST: Per Ivar Sandvik og Knut K. Bjørgaas 

De foreslåtte endringene i pensjons- 

beskatningen medfører at selvangivelsen 

for pensjonister fra neste år i større grad vil 

ligne på den for lønnsmottakere: 

• Maksimalt minstefradrag økes til 

samme nivå som lønnsinntekt, noe som 

medfører lavere skattebelastning for 

pensjonsinntekter under ca. 280.000 

kroner. 

• Særfradrag for alder fjernes, slik at man 

får en økt skattebelastning på ca. 5.000 

kroner. 

• Trygdeavgiften økes med 1,7 prosentpoeng 

til 4,7 prosent. Dette betyr 

1.700 kroner i økt skatt per 100.000 

kroner i pensjon. 

Samlet sett vil endringene, som vist av 

figuren til høyre, medføre en skatteskjerpelse 

for pensjoner over omlag 

300.000 kroner. 

eGeT SkaTTeFraDraG 

Samtidig foreslås det et eget skatte- 

fradrag (direkte i skatten) som skal erstatte 

skattebegrensningsregelen. Dette skal 

sikre at minstepensjonister ikke skal betale 

skatt. Skattefradraget graderes etter pensjonsgrad, 

slik at en person som tar ut 50 

prosent pensjon får 50 prosent av maksimalt 

skattefradrag. 

HUSk ToppSkaTTeN! 

Uavhengig av endringene i pensjonist- 

beskatningen er det viktig å huske på at 

uttak av pensjon kombinert med 

lønnsinntekt kan medføre økt skatt. 

Grunnlaget for toppskatten er summen av 

pensjonsinntekter og lønnsinntekter. 

Grensen for toppskatt er i dag 456.400 

kroner. Har du en lønnsinntekt omtrent 

i denne størrelsen, og fortsetter å 

jobbe fullt samtidig som du tar ut pen- 

sjon, slår toppskatten inn med 9 prosent 

for inntekter over toppskattegrensen. 

eNDriNG i iNNTekT eTTer SkaTT For aFp- oG alDerSpeNSjoNiSTer 

Endring i inntekt etter skatt 

10 000 

8 000 

6 000 

4 000 

2 000 

0 

-2 000 

-4 000 

-6 000 

-8 000 

-10 000 

0-150 150- 

200 

Kilde: Finansdepartementet 

Endring i inntekt etter skatt 

200- 

250 

250- 

300 

300- 

350 

Inntekt i 1000 kroner 

Tallene under viser grensene for og størrelsen på toppskatten for 2010. Merk at grensene 

som vil gjelde for 2011 blir vedtatt i statsbudsjettet til høsten. 

350- 

400 

ToppSkaTT 2010 (gjelder for skatteklasse 1 og 2). 

400- 

450 

450- 

500 

500- 

600 

SaTS iNNTekT Fra 

Trinn 1 9 % Kr 456.400 

Trinn 2 12 % Kr 741.700 

600- 

750 

Over 

750 

FOTO: Colourbox 

19

20 


- Ta en prat med 

seniorene i bedriften 

Nina Melsom i NHo: Forutsetningen for at man kan kreve redusert arbeidstid, er at den reduserte arbeidstiden kan gjennomføres uten 

vesentlig ulempe for virksomheten.


- den økte fleksibiliteten når det gjelder muligheten til å kombinere arbeid og pensjon 

kan medføre økt interesse for redusert arbeidstid. dette er noe bedriftene bør 

være oppmerksomme på i tiden fremover, sier Nina Melsom, advokat og avdelingsdirektør 

i NHO. 


FOTO: NHO 

Hun anbefaler at bedriftslederne ikke venter 

og ser om seniorene ønsker å arbeide 

redusert. 

– Ta heller en prat med seniorene slik at 

bedriften får en oversikt over hvilke ønsker 

og planer de har, sier hun. 

SkjøNNSMeSSiG vUrDeriNG 

Forutsetningen for at man kan kreve 

redusert arbeidstid, er at den reduserte 

arbeidstiden kan gjennomføres uten 

vesentlig ulempe for virksomheten. 

- Hvorvidt det foreligger vesentlig ulempe 

må bero på en konkret skjønnsmessig 

vurdering. Dette innebærer at man må foreta 

en avveining av partenes interesser, det 

vil si arbeidstakerens interesse av kortere 

arbeidstid mot bedriftens interesse av at 

arbeidstakeren arbeider full tid. I og med 

at det stilles krav om vesentlig ulempe må 

arbeidsgiveren akseptere en generell ulempe, 

for eksempel ved å tilsette ekstra personale 

eller gjennomføre en viss omorganisering 

av arbeidet, sier Melsom. 

Når ulempene for virksomheten skal 

vurderes, vil så vel arbeidstakerens stilling, 

arbeidsoppgaver, omfang og plassering av 

den krevde arbeidstidsreduksjonen, tas 

med i betraktning. Bedriftens størrelse er 

også et moment. Det vil kunne oppleves 

vanskeligere for små bedrifter å finne gode 

løsninger på disse utfordringene. 

rett til redusert arbeidstid 

• Fra 1. januar 2011 kan arbeidstakere ned til 62 år ta ut pensjon 

samtidig som de fortsetter å arbeide. Samtidig legger arbeidsmiljøloven 

til rette for at arbeidstakere kan arbeide redusert tid. 

• Den reduserte arbeidstiden kan tas ut som kortere arbeidsdager, 

færre arbeidsdager per uke eller arbeidsfrie perioder. 

SpiSSkoMpeTaNSe 

- Hvis en leder eller en arbeidstaker med 

særlig spisskompetanse ønsker redusert 

arbeidstid, og det er vanskelig å kompensere 

arbeidstidsreduksjonen ved å 

ansette en ny medarbeider, vil det åpenbart 

være av betydning for den skjønnsmessige 

vurderingen, påpeker Melsom. 

Et krav om redusert arbeidstid kan også 

skape spesielle problemer når den 

reduksjonen som kreves er så liten at 

det ikke er mulig å fylle opp den tiden 

arbeidstakeren skal ha fri med annen 

arbeidskraft. 

- Her vil for øvrig spørsmålet om hvordan 

den reduserte arbeidstiden skal tas 

ut være relevant. En arbeidstidsreduksjon 

som tenkes realisert i form av litt kortere 

arbeidstid hver dag, kan etter omstendighetene 

innebære større ulempe enn 

dersom reduksjonen tas ut i form av en 

fridag i uken eller som en lengre arbeidsfri 

periode i løpet av året. I andre tilfeller kan 

det være motsatt, sier Melsom. 

SkiFTarBeiD 

Mange bedrifter med mye turnus- og 

skiftarbeid er særlig bekymret for hvilke 

utfordringer den nye fleksibiliteten kan gi. 

- I disse tilfellene kan det tenkes at det 

kun er mulig å legge til rette for en bestemt 

arbeidstidsreduksjon, som lar seg tilpasse 

bedriftens arbeidsplan, sier Melsom. 

Etter arbeidsmiljøloven § 10-2 nr 4 er 

det ikke bare arbeidstakere over 62 år 

som har krav på redusert arbeidstid. Også 

arbeidstakere som av helsemessige, sosiale 

eller andre vektige grunner har behov for å 

få redusert sin arbeidstid, har rett til dette. 

- Det er likevel relevant for vurderingen 

at det allerede er mange i bedriften som 

har redusert arbeidstid, siden ulempen for 

bedriften normalt blir større jo flere ansatte 

som har redusert arbeidstid. Dersom det er 

flere arbeidstakere som har fått redusert 

arbeidstid, kan summen av tilpasningene 

vurderes som en vesentlig ulempe, påpeker 

Melsom. 

overlaTT Til parTeNe å Bli eNiGe 

- Når det gjelder fremgangsmåten for krav 

om redusert arbeidstid er dette overlatt til 

partene, det vil si arbeidstaker og arbeidsgiver. 

Det er arbeidsgiveren som i første 

omgang avgjør kravet om redusert arbeidstid. 

Bedriften må ha rimelig tid på seg til å 

vurdere søknaden og til å innrette seg på 

å gjennomføre den omleggingen det medfører. 

Før avgjørelse treffes, kan arbeidsgiveren 

drøfte saken med arbeidstakeren. 

Det samme gjelder med vedkommende 

arbeidstakeres tillitsvalgte, med mindre 

arbeidstakeren selv motsetter seg dette. 

Dersom arbeidstakers ønsker skaper 

spesielle problemer, det kan eksempelvis 

gjelde omfanget på reduksjonen eller 

plasseringen av arbeidstiden, er det naturlig 

at dette drøftes. Om mulig bør partene i 

fellesskap se om det er mulig å finne frem 

til alternative ordninger. Arbeidsgiveren 

bør i den forbindelse også vurdere å tilby 

arbeidstakeren overføring til andre 

arbeidsoppgaver hvor arbeidstakerens 

reduserte arbeidstid ikke vil skape samme 

problemer, avslutter Melsom. 

• Dersom arbeidstakeren og arbeidsgiveren ikke blir enige om 

hvorvidt arbeidstakeren har rett til redusert arbeidstid, kan hver 

av partene bringe saken inn for en egen tvisteløsningsnemnd. 

Se arbeidstilsynet.no for mer informasjon. Her kan du også 

finne en oversikt over de vedtak nemnda har truffet. 

• NHO og Næringslivets skole har utviklet et kurs som 

fokuserer på bedriftenes muligheter og utfordringer med det 

nye pensjonssystemet. Se pensjon2011.no. 

21

22 


Slik holder vi de ansatte 

informert 

det nye pensjonssystemet gir hver enkelt ansatt større valgfrihet, og samtidig 

et større ansvar for sin egen pensjon. dette gir et stort informasjonsbehov. 

Her får du en oversikt over hvordan Storebrand vil sørge for å holde din bedrift og 

de ansatte oppdatert om pensjonsreformen. 

TeKST: Siri Munkeby og Solveig Skjerven 

Egne valg vil i stor grad påvirke den 

enkeltes pensjon. Behovet for informasjon 

og rådgivning vil derfor være stort for 

mange, og spesielt for dem som nærmer 

seg pensjonsalder. Vet dine ansatte hvor 

de skal henvende seg når de har spørsmål 

om pensjon? Storebrand hjelper deg med 

å sikre at dine ansatte får informasjon om 

hvordan endringene påvirker dem og hvilke 

valgmuligheter de har. 

iNForMaSjoNSakTivTeTer 

I dette magasinet har vi tatt for oss 

konsekvenser av pensjonsreformen og 

hva som skjer med tjenestepensjonene. 

Utover året vil både bedriftsledelsen 

og de ansatte motta informasjon fra 

Storebrand om endringene i pensjons- 

systemet. I tillegg sender vi ut nyhetsbrev på 

e-post. Gjennom vårt oppfølgingsprogram 

vil ansatte få tilsendt god informasjon 

som omhandler relevante tema omkring 

bedriftens pensjonsordning og hvordan 

endringene påvirker den enkelte. Bedriften 

og deres ansatte vil også kunne få rådgivning 

og informasjon via kundesenterene 

og bedriftens kundekontakt. 

kUrS oG SeMiNarer For BeDriFTer 

For å gi våre bedriftskunder god informasjon 

om hva som skjer i forhold til 

pensjonsreformen og bedriftens pensjons- 

ordninger, arrangerer Storebrand i løpet av 

mai og juni en rekke seminarer over hele 

landet. 

For mer informasjon om vårt kurstilbud og 

påmelding, se storebrand.no/seminar. 

Gi oSS rikTiG koNTakTiNForMaSjoN 

For at dine ansatte skal motta 

informasjon fra oss på e-post, er det 

viktig at vi har korrekt e-postadresse på alle 

ansatte. Slik gjør du: 

oppfølgingsprogram for ansatte 

Gjennom vårt oppfølgingsprogram gir vi dine ansatte nyttig informasjon om bedriftens 

pensjonsordning. Dette gjør vi på flere måter: 

ansatteportalen: Passordbeskyttet nettside med oppdatert informasjon om 

utviklingen i pensjonssparingen. Logg inn på storebrand.no. 

informasjon og opplæring: Kvartalsvise nyhetsbrev med relevant informasjon om 

pensjonsordningen, jevnlig informasjon om utviklingen i pensjonen, nettsider med 

mulighet for å lære mer om pensjon. Gå til storebrand.no/fordelsportal for mer 

informasjon. 

kundesenter for ansatte: Få informasjon om pensjonsordningen og rådgivning om 

individuelle pensjons- og forsikringsordninger. Kontakt oss på telefon 08880 eller 

send en e-post til ansatteservice@storebrand.no. 

Gunstige betingelser: Gunstige betingelser på en rekke av Storebrands produkter 

innen bank, sparing og forsikring. Enkelt å kjøpe på nett eller ved å kontakte vårt 

kundesenter. Gå til storebrand.no/fordelsportal 

• Gå til storebrand.no/bedriftsportalen 

• Logg inn med brukernavn og passord 

• Klikk på Registrer e-postadresser. 

Du får da opp Fordeler for ansatte. 

• Klikk på knappen Registrer e-postadresser. 

Du får da opp din ansatteliste 

og ser hvem av dine ansatte som 

allerede er registrert. 

Har du ikke passord, bestiller du det på 

storebrand.no/bedriftsportalen eller du 

kan ringe vårt kundesenter på 08880. 

Sjekk BeDriFTeNS koNTakTiNForMaSjoN 

For å sjekke at vi har riktig kontakt- 

informasjon til bedriftens pensjons- 

ansvarlige, gå inn i Bedriftsportalen, se 

Min profil, velg Kontaktpersoner. 

Dersom dere ønsker å melde fra om endrede 

kontaktopplysninger, kontakt vår kunde- 

service eller bedriftens serviceansvarlig i 

Storebrand.


GoDe verkTøy SoM Hjelper DeG 

Storebrand har gode nettløsninger som gir oversikt over egen 

pensjon. På Ansatteportalen ser du hvor mye som er spart 

hittil, og hva du kan forvente å få utbetalt i fremtiden. Gå inn på 

Ansatteportalen på storebrand.no. Dette er din personlige 

nettside som gir full oversikt over din pensjon og eventuelle andre 

produkter du har i Storebrand. 

Ny kalkUlaTor For FlekSiBelT UTTak 

Før sommeren vil Storebrand lansere et helt nytt verktøy som viser 

deg effekten av å velge ulike tidspunkt for utbetaling av pensjon. 

Det vil gi svar på hva du kan få i pensjon dersom du velger å ta 

ut pensjon fra 62 år eller venter til for eksempel 68 år. Den nye 

kalkulatoren vil være et nyttig verktøy når du skal planlegge 

pensjonstilværelsen din. Vi bruker data fra din egen pensjons- 

ordning registrert hos oss. Kalkulatoren vil være tilgjengelig direkte 

fra Ansatteportalen og storebrand.no. 

Du kan allerede i dag beregne din pensjon fra folketrygden på NAV 

sine nettsider: nav.no/dinpensjon 

Nyttige nettsteder om pensjonsreformen 

Her er en oversikt over nyttige nettsteder som hjelper deg å orientere deg om 

pensjonsreformen: 

• En innføring for bedrifter, se storebrand.no/pensjonsreformen 

• En innføring for privatpersoner, se storebrand.no/pensjonsopplysningen 

• Informasjon om ny folketrygd, se nav.no/pensjon og deterdinpensjon.no 

• Informasjon om ny AFP, se nyafp.no 

• Oversikt over arbeidet med pensjonsreformen, se pensjonsreform.no 

• Beregn din alderspensjon fra folketrygden, se nav.no/dinpensjon 

• Få en samlet oversikt over pensjonen din, se norskpensjon.no 

Illustrasjon av ny pensjonskalkulator for beregning av fleksibelt uttak. 

23

Storebrand pensjonstjenester 

tilbyr beregninger og rådgivning 

Storebrand Pensjonstjenester tilbyr regnskapsmessige 

beregninger i henhold til norske og internasjonale 

regnskapsstandarder - NRS, IFRS og US GAAP. 

I tillegg gir vi råd i forbindelse med kjøp og salg av foretak 

(due diligence), ved overgang fra YTP til ITP og andre 

regnskapsmessige problemstillinger. Vi tilbyr også opplæring 

og innføring i regnskapsstandarden. 

obs! Ny aFp påvirker regnskapet allerede for 2010 

Vær oppmerksom på at ny AFP i privat sektor får konsekvenser 

for regnskapet allerede i 2010. De nye reglene vil 

• påvirke delårsregnskapet 

• ha effekt for gavepensjoner 

• gi stort informasjonsbehov i forhold til overgang til ny AFP 

Slik beregnes foretakets pensjonskostnad 

Norsk Regnskapsstandard for Pensjonskostnader (NRS 6) 

angir regler og prinsipper for regnskapsføring av 

www.storebrand.no 

www.storebrand.no/samfunnsansvar 

foretakets pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader. 

Både forsikrede og uforsikrede pensjonsavtaler skal 

regnskapsføres. Formålet med regnskapsstandarden er å 

bidra til at pensjonskostnader registreres når de påløper, og 

at de fordeles systematisk over opptjeningsperioden. 

Bestill allerede nå 

Siden det er stor pågang på beregninger av pensjons- 

kostnader og pensjonsforpliktelser i perioden november til 

februar, anbefaler vi at NRS 6-beregningen bestilles allerede 

nå for å sikre leveranse innen ønsket tidsfrist. 

Kontakt Storebrand Pensjonstjenester for å bestille 

NRS 6-beregninger eller rådgivning knyttet til regnskapsmessige 

problemstillinger. Send oss en e-post til 

nrs@storebrand.no. 

For informasjon om regnskapsstandarder: 

www.regnskapsstiftelsen.no 

Storebrand Livsforsikring AS, Hovedkontor: Professor Kohts vei 9, Postboks 500, 1327 Lysaker, Telefon 08880, www.storebrand.no 

44620 Bedrift & pensjon 05/2010

Bedrift & pensjon (mai 2010) - Storebrand

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?