konsekvensutredning for fire utbyggingsalternativer - Austri Vind
konsekvensutredning for fire utbyggingsalternativer - Austri Vind
konsekvensutredning for fire utbyggingsalternativer - Austri Vind
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
<strong>Austri</strong> <strong>Vind</strong> DA<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk<br />
i Engerdal kommune,<br />
Hedmark<br />
KONSEKVENSUTREDNING
ao4n2 2008-01-23<br />
RAPPORT<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato:<br />
167860-3 / 2012 167860 30.10.2012<br />
Kunde:<br />
<strong>Austri</strong> <strong>Vind</strong> DA<br />
Sammendrag:<br />
Se kap. 1.<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk,<br />
Engerdal kommune, Hedmark –<br />
<strong>konsekvensutredning</strong> <strong>fire</strong> alternativer<br />
2 301012 Utredning av tre nye alternativer<br />
1 100812 Korrektur<br />
Rev. Dato Revisjonen gjelder Sign.<br />
Utarbeidet av: Sign.:<br />
I. Biørnstad (red.), M. Mortensen, M. Finne,<br />
K. Magnussen, R. Heimstad, S. Steinmo, J.G.<br />
Bettum Jensen og KM. Forberg<br />
Kontrollert av: Sign.:<br />
Ingunn Biørnstad<br />
Oppdragsansvarlig / avd.: Oppdragsleder / avd.:<br />
Frode Ålhus / Elkraft Ingunn Biørnstad / Miljørådgiving<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
Forord<br />
Denne <strong>konsekvensutredning</strong>en er utarbeidet i <strong>for</strong>bindelse med <strong>Austri</strong> <strong>Vind</strong> DA sine planer<br />
om et vindkraftverk på Kvitvola og Gråhøgda i Engerdal kommune, Hedmark. I denne<br />
<strong>konsekvensutredning</strong>en er <strong>fire</strong> alternative layouter av vindkraftverket vurdert.<br />
Fagutredningene er gjort i henhold til NVEs fastsatte utredningsprogram <strong>for</strong> vindkraftverket<br />
og er samlet i <strong>for</strong>eliggende rapport. Rapporten gjengir et sammendrag av utredningen <strong>for</strong><br />
tema landskap, som grunnet omfattende og ny metodikk også <strong>for</strong>eligger som selvstendig<br />
rapport (Forberg 2012).<br />
Utredningene er gjennomført av et team i Sweco bestående av landskapsarkitekt Karl<br />
Magnus Forberg (tema landskap og skyggekast), arkeolog Mona Mortensen<br />
(kulturminner), biolog Ragnhild Heimstad (naturmiljø og vegetasjon), biolog Mats Finne<br />
(fugl, fauna, landbruk, reindrift, inngrepsfrie naturområder), siv.ing. Solveig Steinmo<br />
(luftfart og friluftsliv) geograf Ingunn Biørnstad (reiseliv, hytteliv og verdiskaping,<br />
kommunikasjonssystemer og redaksjonelt ansvar), siv.ing. Tore Sandbakk (støy), cand.<br />
scient. Jannike B. Jensen (annen <strong>for</strong>urensning) og ressursøkonom Kristin Magnussen<br />
(verdiskaping).<br />
Arbeidet bygger på tekniske analyser og vurderinger av veiløsninger og nettilknytning gjort<br />
av siv.ing. Bjørn Løvhaug, siv.ing. Dag Løvhaug, siv.ing. Martin Westin og siv.ing. Erlend<br />
Fitje, alle fra Sweco.<br />
Vi har kontaktet en rekke in<strong>for</strong>manter og kjentfolk i området. Vi vil takke alle som har<br />
bidratt med opplysninger og annen hjelp i utredningsarbeidet!<br />
Oppdragsgivers kontaktperson har vært Håkon Rustad i <strong>Austri</strong> <strong>Vind</strong> DA.<br />
Sarpsborg, 30. oktober 2012<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
i<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
Innhold<br />
1 Sammendrag ..................................................................................... 1<br />
1.1 Oppsummering av konsekvens <strong>for</strong> Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk................ 2<br />
1.2 Landskap ......................................................................................................... 6<br />
1.3 Kulturminner og kulturmiljø .............................................................................. 7<br />
1.4 Friluftsliv og ferdsel .......................................................................................... 8<br />
1.5 Naturmangfold ................................................................................................. 9<br />
1.5.1 Naturtyper og vegetasjon ............................................................................ 9<br />
1.5.2 Fugl ........................................................................................................... 10<br />
1.5.3 Andre dyrearter ......................................................................................... 11<br />
1.5.4 Samlet belastning ...................................................................................... 12<br />
1.5.5 Inngrepsfrie naturområder og verneområder ............................................. 13<br />
1.6 Støy ............................................................................................................... 13<br />
1.7 Skyggekast .................................................................................................... 14<br />
1.8 Annen <strong>for</strong>urensning ....................................................................................... 14<br />
1.9 Verdiskaping, hytteliv og reiseliv .................................................................... 14<br />
1.10 Landbruk ....................................................................................................... 16<br />
1.11 Reindrift ......................................................................................................... 16<br />
1.12 Luftfart og kommunikasjonssystemer ............................................................. 17<br />
2 Innledning ........................................................................................ 18<br />
2.1 Områdebeskrivelse ........................................................................................ 19<br />
2.1.1 Kommunikasjon og tilgjengelighet ............................................................. 19<br />
2.2 Generelt om metodikk og fremgangsmåte ..................................................... 19<br />
3 Tekniske planer ............................................................................... 20<br />
3.1 Planområde og turbiner ................................................................................. 20<br />
3.2 Lysmerking av turbinene ................................................................................ 25<br />
3.3 Atkomstveier og internveier ........................................................................... 25<br />
3.4 Nettløsning og trans<strong>for</strong>matorstasjon .............................................................. 27<br />
3.5 Servicebygg ................................................................................................... 28<br />
3.6 Om ising ........................................................................................................ 28<br />
3.7 Anleggsarbeid ................................................................................................ 28<br />
3.8 Drift ................................................................................................................ 29<br />
4 Vurdering av 0-alternativet ............................................................. 30<br />
5 Konsekvenser <strong>for</strong> landskap ........................................................... 31<br />
5.1 Kort om metode og datainnsamling ............................................................... 31<br />
ii<br />
Oppdrag 167860;<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
5.1.1 Beskrivelse ................................................................................................ 31<br />
5.1.2 Fastsetting av landskapskarakter .............................................................. 31<br />
5.1.3 Verdisetting ............................................................................................... 32<br />
5.1.4 Vurdering av virkning og konsekvens ........................................................ 32<br />
5.1.5 Konsekvensvurdering av delområdene ...................................................... 33<br />
5.1.6 Samlet konsekvensvurdering ..................................................................... 33<br />
5.1.7 Utredningsområdet .................................................................................... 33<br />
5.1.8 Datagrunnlag ............................................................................................. 33<br />
5.2 Beskrivelse og vurdering ................................................................................ 34<br />
5.2.1 Delområde 1 – Kvitvola/Gråhøgda ............................................................. 35<br />
5.2.2 Delområde 2 – Engerdal ............................................................................ 37<br />
5.2.3 Delområde 3 – Blakka ............................................................................... 39<br />
5.2.4 Delområde 4 – Storhøa ............................................................................. 42<br />
5.2.5 Delområde 5 – Måna ................................................................................. 44<br />
5.2.6 Delområde 6 – Volbrenna/Sølenstua ......................................................... 47<br />
5.2.7 Delområde 7 – Sølen landskapsvernområde ............................................. 50<br />
5.3 Samlet vurdering av utredningsområdet ......................................................... 52<br />
5.3.1 Oppsummering med konsekvensgrad ....................................................... 53<br />
5.4 Forslag til avbøtende tiltak ............................................................................. 55<br />
6 Kulturminner og kulturmiljø .......................................................... 56<br />
6.1 Kort om datainnsamling og metode ................................................................ 56<br />
6.2 Planer, registerringer og rapporter med relevans <strong>for</strong> kulturminner og kulturmiljø<br />
i influensområdet ............................................................................................ 57<br />
6.3 Beskrivelse av kulturminner og kulturmiljø ..................................................... 57<br />
6.3.1 Status- og verdibeskrivelse av influensområdet ......................................... 57<br />
6.4 Virkninger av vindkraftverket og tilhørende infrastruktur ................................. 65<br />
6.4.1 Anleggsfasen ............................................................................................. 65<br />
6.4.2 Driftsfasen ................................................................................................. 65<br />
6.4.3 Oppsummering med konsekvensgrad ....................................................... 70<br />
6.5 Forslag til avbøtende tiltak ............................................................................. 72<br />
7 Friluftsliv og ferdsel ....................................................................... 73<br />
7.1 Kort om metode og datainnsamling ................................................................ 73<br />
7.1.1 Avgrensing av influensområdet .................................................................. 74<br />
7.1.2 Datagrunnlag ............................................................................................. 74<br />
7.2 Planer og vernestatus .................................................................................... 74<br />
7.3 Grad av uberørthet ......................................................................................... 75<br />
7.4 Kort om friluftslivet i Engerdal og aktuelle områder i Rendalen ....................... 75<br />
7.5 Beskrivelse av friluftslivet i planområdet og tilgrensende områder .................. 75<br />
7.6 Verdivurdering ................................................................................................ 79<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
iii<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
7.7 Alternative friluftslivsområder ......................................................................... 80<br />
7.8 Generelt om støy og friluftsliv......................................................................... 80<br />
7.9 Virkninger av vindkraftverket og tilhørende infrastruktur................................. 81<br />
7.9.1 Anleggsfasen ............................................................................................ 81<br />
7.9.2 Driftsfasen ................................................................................................. 81<br />
7.9.3 Oppsummering med konsekvensgrad ....................................................... 87<br />
7.10 Forslag til avbøtende tiltak ............................................................................. 90<br />
8 Naturmangfold ................................................................................ 91<br />
8.1 Kort om datainnsamling og metode ............................................................... 91<br />
8.2 Berggrunn og biogeografi .............................................................................. 93<br />
8.3 Naturtyper og vegetasjon ............................................................................... 94<br />
8.3.1 Statusbeskrivelse og verdivurdering .......................................................... 94<br />
8.3.2 Virkninger av vindkraftverket og tilhørende infrastruktur .......................... 102<br />
8.3.3 Oppsummering med konsekvensgrad ..................................................... 106<br />
8.4 Fugl og annen fauna .................................................................................... 109<br />
8.4.1 Status ...................................................................................................... 109<br />
8.4.2 Verdivurdering ......................................................................................... 112<br />
8.4.3 Bakgrunnskunnskap om vindkraft og kraftledningers virkning på fugl ...... 114<br />
8.4.4 Virkninger av vindkraftverket og tilhørende infrastruktur .......................... 120<br />
8.4.5 Oppsummering med konsekvensgrad ..................................................... 126<br />
8.5 Forslag til avbøtende tiltak <strong>for</strong> naturmangfold .............................................. 128<br />
8.6 Usikkerhet.................................................................................................... 128<br />
9 Samlet belastning, jf. naturmangfoldloven § 10 ........................ 129<br />
10 Inngrepsfrie naturområder og verneområder ............................ 132<br />
10.1 Datagrunnlag og metode ............................................................................. 132<br />
10.2 Status .......................................................................................................... 132<br />
10.3 Virkninger av tiltaket .................................................................................... 132<br />
10.4 Forholdet til verneområder ........................................................................... 135<br />
11 Støy ................................................................................................ 137<br />
11.1 Bakgrunn og metodikk ................................................................................. 137<br />
11.2 Grenseverdier .............................................................................................. 138<br />
11.2.1 Stille områder .......................................................................................... 138<br />
11.3 Støyberegninger og vurderinger .................................................................. 139<br />
11.4 Forslag til avbøtende tiltak ........................................................................... 140<br />
12 Skyggekast .................................................................................... 141<br />
12.1 Hva er skyggekast? ..................................................................................... 141<br />
12.2 Metode ........................................................................................................ 141<br />
12.3 Datagrunnlag ............................................................................................... 142<br />
iv<br />
Oppdrag 167860;<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
12.4 Skyggekastberegninger og vurderinger ........................................................ 142<br />
12.5 Avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser .......................................... 144<br />
13 Annen <strong>for</strong>urensning ..................................................................... 145<br />
13.1 Status........................................................................................................... 145<br />
13.2 Virkninger ..................................................................................................... 145<br />
13.3 Forslag til avbøtende tiltak ........................................................................... 149<br />
14 Verdiskapning, hytteliv og reiseliv ............................................. 150<br />
14.1 Bakgrunn og <strong>for</strong>mål ...................................................................................... 150<br />
14.2 Definisjoner av begrep ................................................................................. 150<br />
14.3 Kunnskapsstatus – vindkraftverks mulige innvirkning på reiseliv, hytteliv og<br />
hyttepriser .................................................................................................... 150<br />
14.3.1 Trender <strong>for</strong> bygging av hytter i fjellet i Østlandsområdet .......................... 151<br />
14.3.2 Forskningsresultater og erfaringer ........................................................... 151<br />
14.4 Metodikk ...................................................................................................... 154<br />
14.4.1 Om datainnsamling og datagrunnlag ....................................................... 154<br />
14.4.2 Fokusgrupper .......................................................................................... 155<br />
14.4.3 Spørreundersøkelser ............................................................................... 156<br />
14.5 Statusbeskrivelse ......................................................................................... 157<br />
14.5.1 Fakta om Engerdal kommune og relevant omland, næring og samfunn .. 157<br />
14.5.2 Hytter og hytteliv ...................................................................................... 163<br />
14.5.3 Reiseliv og turisme .................................................................................. 176<br />
14.6 Virkninger av vindkraftverket i anleggsfasen ................................................ 181<br />
14.6.1 Kommunal økonomi - virkninger av selve vindkraftutbyggingen ............... 181<br />
14.6.2 Sysselsetting og næringsliv – virkninger av selve vindkraftutbyggingen ... 181<br />
14.6.3 Hytter og hytteliv ...................................................................................... 184<br />
14.6.4 Reiseliv og turisme .................................................................................. 185<br />
14.7 Virkninger av vindkraftprosjektet i driftsfasen ............................................... 185<br />
14.7.1 Kommunal økonomi – konsekvenser av selve vindkraftutbyggingen........ 185<br />
14.7.2 Næringsliv og sysselsetting – virkninger av selve vindkraftutbyggingen ... 186<br />
14.7.3 Hytter og hytteliv ...................................................................................... 186<br />
14.7.4 Reiseliv og turisme .................................................................................. 201<br />
14.8 Oppsummering og konklusjon ...................................................................... 202<br />
14.9 Forslag til avbøtende tiltak ........................................................................... 208<br />
15 Landbruk ....................................................................................... 209<br />
15.1 Kort om metode ........................................................................................... 209<br />
15.2 Statusbeskrivelse og verdivurdering ............................................................. 209<br />
15.3 Virkninger av vindkraftverket og tilhørende infrastruktur ............................... 210<br />
15.3.1 Anleggsfasen ........................................................................................... 210<br />
15.3.2 Driftsfasen ............................................................................................... 210<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
v<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
15.4 Oppsummering med konsekvensgrad.......................................................... 211<br />
15.5 Forslag til avbøtende tiltak ........................................................................... 211<br />
16 Reindrift ......................................................................................... 212<br />
16.1 Kort om metode og datainnsamling ............................................................. 212<br />
16.2 Statusbeskrivelse......................................................................................... 212<br />
16.3 Virkninger av vindkraftverket og tilhørende infrastruktur............................... 213<br />
17 Luftfart og kommunikasjonssystemer ........................................ 214<br />
17.1 Virkninger av vindkraftverket og tilhørende infrastruktur............................... 214<br />
18 Oppsummering av <strong>for</strong>slag til avbøtende og kompenserende<br />
tiltak ................................................................................................ 216<br />
19 Referanser ..................................................................................... 219<br />
19.1 Litteratur ...................................................................................................... 219<br />
19.2 Nettsider/databaser ..................................................................................... 222<br />
19.3 Kontakter/muntlige kilder/brev...................................................................... 222<br />
20 Vedlegg .......................................................................................... 224<br />
Vedleggsliste<br />
1. Fastsatt utredningsprogram fra NVE<br />
2. Kart over utredet layout <strong>for</strong> vindkraftverket<br />
3. Metodikk <strong>for</strong> <strong>konsekvensutredning</strong><br />
1) Landskap<br />
2) Kulturminner<br />
3) Friluftsliv<br />
4) Naturmangfold<br />
5) Konsekvensvifte<br />
4. Synlighetskart<br />
5. Visualiseringer<br />
6. Støysonekart<br />
vi<br />
Oppdrag 167860;<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
1 Sammendrag<br />
Denne <strong>konsekvensutredning</strong>en er laget av Sweco Norge AS på oppdrag fra <strong>Austri</strong> <strong>Vind</strong> DA.<br />
Til grunn <strong>for</strong> utredningen ligger fastsatt utredningsprogram fra NVE (datert 27. februar 2012,<br />
vedlegg 1).<br />
Utredningen omfatter planlagte Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk i Engerdal kommune<br />
(Hedmark) med tilhørende infrastruktur, det vil si turbiner med oppstillingsplasser, internveier,<br />
bygninger, adkomstveier, og nettløsning ut til regionalnettet. Det er utredet <strong>fire</strong> ulike<br />
ut<strong>for</strong>minger av vindkraftverket.<br />
Det 30,5 km 2 store planområdet er lokalisert til søndre del av Engerdal kommune i Hedmark,<br />
og dekker høydedragene nordre og søndre Kvitvolaknappen (begge 1153 moh.), samt<br />
Gråhøgda (1030 moh.).<br />
De fysiske inngrepene i alt. 1 vil beslaglegge et areal på ca. 0,4 km 2 . Dette utgjør 1,33 % av<br />
planområdet. Øvrige arealbeslag er vist i Tabell 1-1.<br />
Nøkkeltall <strong>for</strong> maksimal utbyggingsløsning av vindkraftverket er vist i Tabell 1-1. Dette er kalt<br />
alternativ 1. I alternativ 2, 3 og 4 er det fjernet en del turbiner slik at man står igjen med<br />
henholdsvis 33, 32 og 25 turbiner av maksimalt 50.<br />
Tabell 1-1. Nøkkeltall <strong>for</strong> Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk – maksimal utbyggingsløsning.<br />
Komponenter i vindkraftverket Alt. 1 Alt. 2 Alt. 3 Alt. 4<br />
Antall turbiner 50 33 32 25<br />
Ytelse pr. turbin 3 MW 3 MW 3 MW 3 MW<br />
Samlet ytelse/installert effekt (inntil) 150 MW 100 MW 100 MW 75 MW<br />
Årsproduksjon (2.930 fullasttimer)<br />
Oppstillingsplasser og vindturbiner<br />
404 GWh 307 GWh 296 GWh 232 GWh<br />
(samlet areal) 62 500 m 2<br />
41 250 m 2<br />
40 000 m 2<br />
31 250 m 2<br />
1 trans<strong>for</strong>matorstasjoner<br />
(arealbehov totalt) 1 200 m 2<br />
1 200 m 2<br />
1 200 m 2<br />
1 200 m 2<br />
Servicebygg og garasje 250 m 2 250 m 2 250 m 2 250 m 2<br />
Internveier 34 km 24 km 22 km 19 km<br />
Adkomstvei, via alt. A, B eller C 3 / 2,5 / 8,5 km 3 / 2,5 / 8,5 km 3 / 2,5 / 8,5 km 3 / 2,5 / 8,5 km<br />
Planområdets areal 30,5 km 2 30,5 km 2 30,5 km 2 30,5 km 2<br />
Andel beslaglagt areal i planområdet<br />
(uten kraftledninger)<br />
Investeringskostnad inkl. vei, nett og<br />
1,33 % 0,9 % 0,9 % 0,7 %<br />
trans<strong>for</strong>matorstasjoner 1 450 MNOK 1 009 MNOK 973 MNOK 775 MNOK<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
1<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
1.1 Oppsummering av konsekvens <strong>for</strong> Kvitvola/Gråhøgda<br />
vindkraftverk<br />
<strong>Vind</strong>kraftverket er planlagt sør i Engerdal kommune, som markedsfører seg som en<br />
villmarkskommune og satser stort på hytteutbygging. Lokaliseringen sentralt mellom store<br />
hytteområder, er en ut<strong>for</strong>dring på grunn av turbinenes synlighet. Det er rovdyr og rovfugl i<br />
planområdet, som medfører store negative konsekvenser <strong>for</strong> dette. Anlegget kan gi<br />
arbeidsplasser i kommunen og regionen, og vil gi økte skatteinntekter. Virkningene er generelt<br />
moderate <strong>for</strong> øvrige tema.<br />
Tabell 1-2. Oppsummering av konsekvensgrad <strong>for</strong> Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk, alt. 1.<br />
Fagtema Konsekvensgrad* (ubetydelig – liten – middels – stor) /<br />
kommentar – alt. 1<br />
Landskap Middels store negative konsekvenser. <strong>Vind</strong>kraftverket synes fra store<br />
deler av utredningsområdet. (NB! ny og egen metodikk)<br />
Kulturminner og<br />
Middels (-stor) negativ konsekvens. Nærhet til fangstanlegget på<br />
kulturmiljø<br />
Storhøa er vurdert som spesielt uheldig<br />
Friluftsliv og ferdsel Middels negativ konsekvens. Vesentlig endret opplevelsesverdi i et<br />
noe brukt område<br />
Naturmangfold<br />
Naturtyper og vegetasjon Liten/middels negativ konsekvens<br />
2<br />
Oppdrag 167860;<br />
Fugl Middels/stor negativ konsekvens <strong>for</strong> rovfugl<br />
Andre dyrearter Meget stor/stor negativ konsekvens pga. jerv<br />
Samlet belastning Jerv vurderes som følsom <strong>for</strong> flere planlagte og eksisterende inngrep i<br />
regionen. <strong>Vind</strong>kraftverket truer sannsynligvis ikke bestanden i Norge.<br />
INON og Tiltaket vil medføre en reduksjon av INON sone 2 på 25,94 km<br />
verneområder<br />
2 , og en<br />
reduksjon i arealet av INON sone 1 på 1,98 km 2 . Sanering av<br />
eksisterende ledning vil trolig medføre økt areal INON sone2 i<br />
Ulvåberget på ca. 2,2 km 2 , slik at netto bortfall blir 23,74 km 2 .<br />
Ingen verneområder blir direkte berørt<br />
Forurensning<br />
Støy Ingen boliger eller fritidsboliger blir utsatt <strong>for</strong> støy over anbefalte<br />
grenseverdi på Lden 45 dB ved fasade<br />
Skyggekast Ingen bebyggelse blir utsatt <strong>for</strong> skyggekast over anbefalte<br />
grenseverdier.<br />
Annen <strong>for</strong>urensning Positiv konsekvens i et globalt og nasjonalt perspektiv.<br />
Liten sannsynlighet <strong>for</strong> lokal <strong>for</strong>urensning fra turbinene.<br />
Nærings- og<br />
samfunnsinteresser<br />
Verdiskaping, hytteliv og <strong>Vind</strong>kraftverket er beregnet å gi 225-300 arbeidsplasser i anleggsfasen<br />
reiseliv og 5-6 i driftsfasen. Kommunene får økte skatteinntekter. Anlegget blir<br />
synlig fra mange hytteområder. Satsing på hyttenæring og villmark i<br />
nærområdet til et vindkraftverk er ut<strong>for</strong>drende.<br />
Landbruk Ubetydelig konsekvens<br />
Luftfart og<br />
kommunikasjonssystemer<br />
Reindrift Ubetydelig konsekvens<br />
Kun små ulemper <strong>for</strong> luftfart.<br />
Liten sannsynlighet <strong>for</strong> ulemper <strong>for</strong> TV-signaler.<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
Tabell 1-3. Oppsummering av konsekvensgrad <strong>for</strong> Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk, alt. 2.<br />
Fagtema Konsekvensgrad* (ubetydelig – liten – middels – stor) /<br />
kommentar – alt. 2<br />
Landskap Middels store negative konsekvenser. <strong>Vind</strong>kraftverket er synlig fra vest<br />
og sør, fra nord og øst mindre synlig. (NB! ny og egen metodikk).<br />
Kulturminner og<br />
kulturmiljø<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
Middels (-stor) negativ konsekvens. Nærhet til fangstanlegget på<br />
Storhøa er vurdert som spesielt uheldig.<br />
Friluftsliv og ferdsel Middels negativ konsekvens. Vesentlig endret opplevelsesverdi i et<br />
noe brukt område.<br />
Naturmangfold<br />
Naturtyper og vegetasjon Liten negativ konsekvens<br />
Forurensning<br />
Fugl Middels/stor negativ konsekvens <strong>for</strong> rovfugl<br />
Andre dyrearter Meget stor/stor negativ konsekvens pga. jerv<br />
Samlet belastning Jerv vurderes som følsom <strong>for</strong> flere planlagte og eksisterende inngrep i<br />
regionen. <strong>Vind</strong>kraftverket truer sannsynligvis ikke bestanden i Norge.<br />
INON og<br />
verneområder<br />
Reduksjon av INON sone 2 vil bli noe mindre enn ved alternativ 1 og<br />
mer enn de øvrige alternativer, mens reduksjon i arealet av INON sone<br />
1 vil bli tilsvarende alt. 1 – dvs. 1,98 km 2 . Ingen verneområder blir<br />
direkte berørt<br />
Støy Ingen boliger eller fritidsboliger blir utsatt <strong>for</strong> støy over anbefalte<br />
grenseverdi på Lden 45 dB ved fasade.<br />
Skyggekast Ingen bebyggelse blir utsatt <strong>for</strong> skyggekast over anbefalte<br />
grenseverdier.<br />
Annen <strong>for</strong>urensning Positiv konsekvens i et globalt og nasjonalt perspektiv.<br />
Liten sannsynlighet <strong>for</strong> lokal <strong>for</strong>urensning fra turbinene.<br />
Nærings- og<br />
samfunnsinteresser<br />
Verdiskaping, hytteliv og<br />
reiseliv<br />
Luftfart og<br />
kommunikasjonssystemer<br />
<strong>Vind</strong>kraftverket er beregnet å gi 225-300 arbeidsplasser i anleggsfasen<br />
og 3-4 i driftsfasen. Kommunene får økte skatteinntekter. Anlegget blir<br />
synlig fra hytteområder i nord, mindre i øst. Satsing på hyttenæring og<br />
villmark i nærområdet til et vindkraftverk er ut<strong>for</strong>drende.<br />
Landbruk Ubetydelig konsekvens<br />
Reindrift Ubetydelig konsekvens<br />
Kun små ulemper <strong>for</strong> luftfart.<br />
Liten sannsynlighet <strong>for</strong> ulemper <strong>for</strong> TV-signaler.<br />
3<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
Tabell 1-4. Oppsummering av konsekvensgrad <strong>for</strong> Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk, alt. 3.<br />
Fagtema Konsekvensgrad* (ubetydelig – liten – middels – stor) /<br />
kommentar – alt. 3<br />
Landskap Begrenset negative konsekvenser. <strong>Vind</strong>kraftverket er synlig fra vest og<br />
sør i utr.omr. Nord og øst mindre synlig. (NB! ny og egen metodikk).<br />
Kulturminner og<br />
kulturmiljø<br />
4<br />
Oppdrag 167860;<br />
Middels negativ. Konsekvensgraden endret pga at synligheten fra<br />
fangstanlegget på Storhøa er redusert og <strong>for</strong>di avstanden til<br />
vindkraftverket har økt sammenlignet med alternativ 1 og 2.<br />
Friluftsliv og ferdsel Middels negativ konsekvens. Vesentlig endret opplevelsesverdi i et<br />
noe brukt område.<br />
Naturmangfold<br />
Naturtyper og vegetasjon Liten/middels negativ konsekvens<br />
Forurensning<br />
Fugl Middels negativ konsekvens <strong>for</strong> rovfugl<br />
Andre dyrearter Stor/middels negativ konsekvens pga. jerv<br />
Samlet belastning Jerv vurderes som følsom <strong>for</strong> flere planlagte og eksisterende inngrep i<br />
regionen. <strong>Vind</strong>kraftverket truer sannsynligvis ikke bestanden i Norge.<br />
INON og<br />
verneområder<br />
Tiltaket vil medføre en reduksjon av et noe større areal i INON sone 2<br />
enn alternativ 4. Reduksjon i arealet av INON sone 1 vil være<br />
tilsvarende alternativ 4 – dvs. 1,98 km 2 .<br />
Ingen verneområder blir direkte berørt<br />
Støy Ingen boliger eller fritidsboliger blir utsatt <strong>for</strong> støy over anbefalte<br />
grenseverdi på Lden 45 dB ved fasade.<br />
Skyggekast Ingen bebyggelse blir utsatt <strong>for</strong> skyggekast over anbefalte<br />
grenseverdier.<br />
Annen <strong>for</strong>urensning Positiv konsekvens i et globalt og nasjonalt perspektiv.<br />
Liten sannsynlighet <strong>for</strong> lokal <strong>for</strong>urensning fra turbinene.<br />
Nærings- og<br />
samfunnsinteresser<br />
Verdiskaping, hytteliv og<br />
reiseliv<br />
Luftfart og<br />
kommunikasjonssystemer<br />
<strong>Vind</strong>kraftverket er beregnet å gi 225-300 arbeidsplasser i anleggsfasen<br />
og 3-4 i driftsfasen. Kommunene får økte skatteinntekter. Anlegget blir<br />
synlig fra hytteområder i nord, lite i øst. Satsing på hyttenæring og<br />
villmark i nærområdet til et vindkraftverk er ut<strong>for</strong>drende.<br />
Landbruk Ubetydelig konsekvens<br />
Reindrift Ubetydelig konsekvens<br />
Kun små ulemper <strong>for</strong> luftfart.<br />
Liten sannsynlighet <strong>for</strong> ulemper <strong>for</strong> TV-signaler.<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
Tabell 1-5. Oppsummering av konsekvensgrad <strong>for</strong> Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk, alt. 4.<br />
Fagtema Konsekvensgrad* (ubetydelig – liten – middels – stor) /<br />
kommentar – alt. 4<br />
Landskap Begrenset negative konsekvenser. <strong>Vind</strong>kraftverket er synlig fra vest og<br />
sør i utr.omr. Nord og øst mindre synlig. (NB! ny og egen metodikk)<br />
Kulturminner og<br />
kulturmiljø<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
Middels negativ. Konsekvensgraden endret pga at synligheten fra<br />
fangstanlegget på Storhøa er redusert og <strong>for</strong>di avstanden til<br />
vindkraftverket har økt sammenlignet med alternativ 1 og 2.<br />
Friluftsliv og ferdsel Middels/liten negativ konsekvens. Endret opplevelsesverdi i et noe<br />
brukt område.<br />
Naturmangfold<br />
Naturtyper og vegetasjon Liten negativ konsekvens<br />
Forurensning<br />
Fugl Middels/liten negativ konsekvens <strong>for</strong> rovfugl<br />
Andre dyrearter Stor/middels negativ konsekvens pga. jerv<br />
Samlet belastning Jerv vurderes som følsom <strong>for</strong> flere planlagte og eksisterende inngrep i<br />
regionen. <strong>Vind</strong>kraftverket truer sannsynligvis ikke bestanden i Norge.<br />
INON og<br />
verneområder<br />
Tiltaket vil medføre en reduksjon av INON sone 2 på 19,62 km 2 , og en<br />
reduksjon i arealet av INON sone 1 på 1,98 km 2 . Sanering av<br />
eksisterende ledning vil trolig medføre økt areal INON sone2 i<br />
Ulvåberget på ca. 2,2 km 2 , slik at netto bortfall blir 17,42 km 2 .<br />
Ingen verneområder blir direkte berørt<br />
Støy Ingen boliger eller fritidsboliger blir utsatt <strong>for</strong> støy over anbefalte<br />
grenseverdi på Lden 45 dB ved fasade.<br />
Skyggekast Ingen bebyggelse blir utsatt <strong>for</strong> skyggekast over anbefalte<br />
grenseverdier.<br />
Annen <strong>for</strong>urensning Positiv konsekvens i et globalt og nasjonalt perspektiv.<br />
Liten sannsynlighet <strong>for</strong> lokal <strong>for</strong>urensning fra turbinene.<br />
Nærings- og<br />
samfunnsinteresser<br />
Verdiskaping, hytteliv og<br />
reiseliv<br />
Luftfart og<br />
kommunikasjonssystemer<br />
<strong>Vind</strong>kraftverket er beregnet å gi 225-300 arbeidsplasser i anleggsfasen<br />
og 3-4 i driftsfasen. Kommunene får økte skatteinntekter. Anlegget blir<br />
synlig fra hytteområder i nord, lite i øst. Satsing på hyttenæring og<br />
villmark i nærområdet til et vindkraftverk er ut<strong>for</strong>drende.<br />
Landbruk Ubetydelig konsekvens<br />
Reindrift Ubetydelig konsekvens<br />
Kun små ulemper <strong>for</strong> luftfart.<br />
Liten sannsynlighet <strong>for</strong> ulemper <strong>for</strong> TV-signaler.<br />
5<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
1.2 Landskap<br />
Fagtema landskap er utredet etter ny metodikk etter krav fra NVE. Skalaen <strong>for</strong> verdi,<br />
påvirkning og konsekvens avviker der<strong>for</strong> noe fra de andre fagtemaene.<br />
Med unntak av Sølen landskapsvernområde strekker utredningsområdet seg 10 km ut fra<br />
planområdets ytre avgrensning. Området er delt inn i sju landskapsområder basert på<br />
landskapskarakter og rominndeling. Utredningsområdet sett under ett kan grovt sett inndeles i<br />
tre-<strong>fire</strong> fjellområder og dalene mellom disse. Fjellområdene er Blakka i øst, Kvitvola/Storhøa i<br />
midten og sør, og Sølen i nordvest. Mellom disse ligger dalområder av varierende karakter,<br />
men Engerdal skiller seg ut ved å være smalere enn de øvrige områdene, Måna og<br />
Volbrenna/Sølenstua, som stort sett har mindre dramatisk karakter.<br />
Sølenmassivet er det viktigste landemerket i dette området, med sine karakteristiske topper.<br />
De kan ses fra så godt som alle områder, og skiller seg sterkt ut fra de mer avrundede<br />
toppene omkring.<br />
Området har mye kulturhistorie knyttet til jord- og skogbruk. Det er imidlertid fangstanleggene<br />
på Storhøa og i Sølen som har høyest verdi som kulturminner. Kulturlandskapet er i stor grad<br />
velholdt, med unntak av de fleste setrene i fjellområdene som preges av gjengroing. Selve<br />
planområdet har en noe særegen vegetasjon, samt en posisjon som landemerke fra flere ulike<br />
synsvinkler.<br />
Et vindkraftverk på Kvitvola/Gråhøgda vil bli en markert silhuett i et fjellområde som er synlig<br />
fra store deler av utredningsområdet. Tiltaket vil påvirke opplevelsen av de fleste områder, da<br />
det ikke finnes tekniske inngrep av sammenlignbar skala i området. I den samlede<br />
vurderingen er det lagt vekt på konsekvensgraderingen av de mest verdifulle landskapene<br />
(delområde 1, 4, og 7). Landskapsvirkningene i de ulike delområdene er oppsummert i kapittel<br />
5.2.<br />
Samlet er alt. 1 vurdert å gi Middels store negative konsekvenser <strong>for</strong> landskapet.<br />
De alternative adkomstveiene er alle lagt i kategori Vanlig <strong>for</strong>ekommende landskap.<br />
Påvirkningen på landskapskarakteren er vurdert som Begrenset negativ <strong>for</strong> alt. A og B, og<br />
Middels negativ <strong>for</strong> alt. C. Konsekvensens av alle veialternativene er vurdert som Små<br />
negative.<br />
Det er ikke <strong>for</strong>eslått avbøtende tiltak som vil ha påvirkning på samlet konsekvensgrad.<br />
Alt. 2 vil sett fra vest og sør i stor grad ha lik påvirkning og konsekvens som alternativ 1. Mot<br />
øst og nord blir det derimot færre synlige vindturbiner, som gir samlet sett mindre negative<br />
virkninger. Kvitvola som fjelltopp, blir mindre påvirket, og framstår sett fra enkelte områder<br />
som fri <strong>for</strong> inngrep. For hele området samlet er konsekvensgraden vurdert til middels store<br />
negative konsekvenser, selv om denne må leses som noe mindre negativ enn <strong>for</strong> alternativ 1.<br />
Alt. 3 har ingen turbiner på Kvitvola og ryggen sørover, og gir der<strong>for</strong> langt mindre synlige<br />
turbiner mot øst og nord. Kvitvola vil være fri <strong>for</strong> inngrep i stor grad, og vindkraftverket blir<br />
liggende lavere i terrenget enn ved alt. 1 og 2. Dette gjør at fra flere steder vil turbinene<br />
oppfattes som lavere enn landskapet, noe som gjør at landskapets karakter og silhuett<br />
6<br />
Oppdrag 167860;<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
opprettholdes i større grad. For hele området samlet er konsekvensgraden vurdert til<br />
begrenset negative konsekvenser.<br />
Alt. 4 er relativt likt alternativ 3, med unntak av enkelte turbiner vest i planområdet. Denne<br />
endringen påvirker kun delområde 5 Måna i et merkbart omfang, mens <strong>for</strong> utredningsområdet<br />
samlet er det en tilnærmet lik påvirkningsgrad på landskapet. For hele området samlet er<br />
konsekvensgraden vurdert til begrenset negative konsekvenser, men denne må leses som<br />
noe mindre negativ enn <strong>for</strong> alternativ 3.<br />
Tabell 1-6. Oppsummerende tabell konsekvensgradering fagtema landskap – alle alternativ<br />
Utbyggingsløsning Kvitvola/Gråhøgda<br />
vindkraftverk<br />
Konsekvensgrad landskap<br />
Alternativ 1 Middels store negative<br />
Alternativ 2 Middels store negative<br />
Alternativ 3 Begrenset negative<br />
Alternativ 4 Begrenset negative<br />
1.3 Kulturminner og kulturmiljø<br />
Engerdal har vært bebodd siden steinalderen. Første faste bosetning ser ut til å ha skjedd i<br />
vikingtid med funn ved Husfloen og i nordre ende av Engeren. Innen influensområdet er det<br />
registrert store anlegg på Storhøa og i Lerådalen. Begge er datert til middelalder. Det er<br />
naturlig å anse disse som spor etter samisk virksomhet i området. Eksisterende<br />
gårdsbosetning ble etablert i to faser, først på 1600-tallet da de første gårdene ble ryddet og<br />
deretter under en ny bureisning på begynnelsen av 1900-tallet. Utmarken har hatt en særlig<br />
betydning i dette området med skogshogst og kullbrenning utstrakt slåtte- og seterbruk. Som<br />
en hovedregel setret engerdølene på østsiden av Kvitvola, mens bøndene fra Femundselvsiden<br />
holdt til på vestsiden. Hovedferdselsvegen mellom øst og vest ser ut til å ha gått over<br />
Drevsjø, like nord <strong>for</strong> influensområdet. Hovedvegen nord-sør ser ut til å ha gått vest <strong>for</strong><br />
influensområdet. Seterveger og -stier finnes det derimot mange av.<br />
Innen influensområdet til Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk er det verdisatt seks delområder.<br />
Ingen registrerte automatisk fredete kulturminner eller nyere tids kulturminner vil bli direkte<br />
fysisk berørt av tiltaket. Det er imidlertid vurdert å være stort potensial <strong>for</strong> at det avdekkes<br />
ikke-kjente automatisk fredete kulturminner i planområdet og i de alternative traséene <strong>for</strong><br />
nettilknytning og adkomstveg til området. Det må <strong>for</strong>etas en systematisk, faglig undersøkelse<br />
<strong>for</strong> å avklare dette (§ 9-undersøkelser).<br />
Tiltaket vil få visuelle konsekvenser <strong>for</strong> kulturmiljø i influensområdet. For delområde 1 Kvitvola,<br />
2 Engerdal-Heggeriset, 3 Hylleråsen og 5 Elvebru-Husfloen er konsekvensen satt til liten<br />
negativ, eller ubetydelig konsekvens. For delområde 6 Volbrenna-Femundssundet er<br />
konsekvensen satt til middels-liten negativ. Størst negativ konsekvens får tiltaket <strong>for</strong><br />
delområde 4 Storhøa, der det ligger et <strong>for</strong>historisk fangstanlegg. Her er konsekvensen satt til<br />
stor negativ.<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
7<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
Samlet er anlegget vurdert å gi Middels(- stor) negativ konsekvens <strong>for</strong> kulturminner og<br />
kulturmiljø.<br />
Alt. 1: Tiltaket vil medføre visuelle konsekvenser <strong>for</strong> kulturmiljø i influensområdet. Størst<br />
negativ konsekvens får tiltaket <strong>for</strong> delområde 4 Storhøa, der det ligger et <strong>for</strong>historisk<br />
fangstanlegg. Her er konsekvensen satt til stor negativ. For de andre kulturmiljøene er omfang<br />
og konsekvens satt betydelig lavere.<br />
Alt. 2: Tiltaket vil medføre visuelle konsekvenser <strong>for</strong> kulturmiljø i influensområdet. Størst<br />
negativ konsekvens får tiltaket <strong>for</strong> det <strong>for</strong>historiske fangstanlegget i delområde 4 Storhøa. Til<br />
tross <strong>for</strong> færre turbiner er omfanget vurdert å være det samme som i alternativ 1 ettersom det<br />
ikke er <strong>for</strong>skjell på avstand og synlighetsmønster i de to alternativene. Omfang og konsekvens<br />
<strong>for</strong> Heggeriset er redusert noe <strong>for</strong>di avstanden til ytterste turbin har økt og turbinene er mindre<br />
synlig fra bygda. For øvrig er omfang og konsekvens som i alternativ1.<br />
Alt. 3: Tiltaket vil medføre visuelle konsekvenser <strong>for</strong> kulturmiljø i influensområdet. Størst<br />
negativ konsekvens får tiltaket <strong>for</strong> det <strong>for</strong>historiske fangstanlegget i delområde 4 Storhøa, men<br />
færre synlige turbiner og større avstand til vindkraftverket medfører at omfang og konsekvens<br />
er redusert sammenlignet med alternativ 1 og 2. Også <strong>for</strong> de fleste andre kulturmiljøene er<br />
omfang og konsekvens redusert noe.<br />
Alt. 4 Tiltaket vil medføre visuelle konsekvenser <strong>for</strong> kulturmiljø i influensområdet. Som med<br />
alternativ 3 får alternativet størst negativ konsekvens får tiltaket <strong>for</strong> det <strong>for</strong>historiske<br />
fangstanlegget i delområde 4 Storhøa, men færre synlige turbiner og større avstand til<br />
vindkraftverket medfører at omfang og konsekvens er redusert sammenlignet med alternativ 1<br />
og 2. Også <strong>for</strong> de fleste andre kulturmiljøene er omfang og konsekvens redusert noe.<br />
Tabell 1-7. Oppsummerende tabell konsekvensgradering fagtema kulturminner – alle alternativ<br />
Utbyggingsløsning Kvitvola/Gråhøgda<br />
vindkraftverk<br />
Konsekvensgrad kulturminner<br />
Alternativ 1 Middels (stor) negativ<br />
Alternativ 2 Middels (stor) negativ<br />
Alternativ 3 Middels negativ<br />
Alternativ 4 Middels negativ<br />
1.4 Friluftsliv og ferdsel<br />
Engerdal er en kommune med mange og gode muligheter <strong>for</strong> å utøve friluftsliv. En stor del av<br />
kommunens areal er vernet (ca. 1/3). Det finnes mange hytter og et godt utbygd nettverk av<br />
preparerte skiløyper og merkede stier. <strong>Vind</strong>kraftverket er plassert i en del av kommunen som<br />
har <strong>for</strong>holdsvis lite løyper/stier, men som er omgitt av hytteområder.<br />
Influensområdet (inntil 10 km fra planområdet) er delt inn i 5 delområder. Delområdet Kvitvola<br />
– Storhøa som inkluderer planområdet, er turområde spesielt sommerstid, og brukes av<br />
lokalbefolkningen, hyttefolk, og noe av tilreisende. Vegetasjonen i området, med gråhvite<br />
lavområder, er en særegen opplevelseskvalitet. Delområdet har jaktmuligheter på rype og elg,<br />
og inneholder arealer som er inngrepsfrie. Dette delområdet er gitt middels verdi <strong>for</strong> friluftsliv.<br />
8<br />
Oppdrag 167860;<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
<strong>Vind</strong>turbiner er store installasjoner som vil være synlige på lang avstand. Dette gjør at<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk vil få innvirkning på verdifulle friluftsområder utover selve<br />
planområdet. Omkring Kvitvola finnes det en del <strong>for</strong>holdsvis store hytteområder med<br />
utsiktsretning mot det planlagte vindkraftverket, og områder med mange løyper/stier og bla.<br />
landskapsvern, som medfører at disse delområdene er gitt stor verdi. De visuelle virkningene<br />
og påvirkning av opplevelseskvaliteter <strong>for</strong> disse områdene vil bli betydelige.<br />
Samlet er utredet layout (alt. 1) <strong>for</strong> et vindkraftverk på Kvitvola/Gråhøgda vurdert å gi middels<br />
negativ konsekvens <strong>for</strong> tema friluftsliv.<br />
I alt. 2 vil konflikten med merket turløype til Kvitvola bli litt mindre siden turbinene nå er ca. 1<br />
km unna. Opplevelsesverdien av fjellområdet er likevel betydelig endret. Inntil 6 turbiner vil<br />
være delvis synlige fra østlige fjellområder, nærmest hele vindkraftverket fra nordlige<br />
hytteområder. Samlet er alt. 2 vurdert å gi middels negativ konsekvens.<br />
I alt. 3 er alle turbinene samlet på Gråhøgda og Ulveflået. Turstier unngås på Kvitvolaryggen,<br />
men ikke på Ulveflået. Kun tupper av rotorblad fra to turbiner vil være synlige fra øst, men<br />
flere turbiner vil være synlige fra Volbrenna. Samlet konsekvensgrad er vurdert til middels<br />
negativ.<br />
Alt. 4 er svært likt alt. 3, bortsett fra at det nå er lenger avstand til turbinen fra Bergesetra.<br />
Samlet konsekvensgrad er vurdert som middels/liten negativ.<br />
Tabell 1-8. Oppsummerende tabell konsekvensgradering – alle alternativ<br />
Utbyggingsløsning Kvitvola/Gråhøgda<br />
vindkraftverk<br />
Konsekvensgrad friluftsliv<br />
Alternativ 1 Middels negativ<br />
Alternativ 2 Middels negativ<br />
Alternativ 3 Middels negativ<br />
Alternativ 4 Middels/liten negativ<br />
1.5 Naturmangfold<br />
1.5.1 Naturtyper og vegetasjon<br />
Berggrunnen på Kvitvola og Gråhøgda er næringsfattig og kalles Kvitvoladekket.<br />
Vegetasjonen er lite krevende og fjellplatået preges av til dels tykke lavmatter og stein i<br />
dagen. Et lite område ved Søndre Kvitvolaknappen er derimot mer kalkrikt og innehar arter<br />
som krever dette. Området er plantegeografisk interessant. Lokaliteten vurderes å ha liten til<br />
middels verdi <strong>for</strong> naturtyper og vegetasjon. Øvrige områder på fjellplatået vurderes å ha liten<br />
verdi. Det høyereliggende myrkomplekset på Ulvåflået veksler mellom fattig til rik- og<br />
ekstremrik myr med næringskrevende plantearter. Langmyra vurderes å ha middels verdi.<br />
Øvrige myrområder på Ulvåflået vurderes å ha liten til middels verdi. Skogsområdene i de<br />
lavereliggende deler av planområdet består hovesakelig av fattig gran-bjørkeskog med<br />
bærlyng- og lavfuruskog. To viktige områder med gammel granskog er registrert ved<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
9<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
Hølbekken og ved Ulvåberget. Naturtypelokaliteten ved Hølbekken er vurdert å ha liten til<br />
middels verdi, og barskogen ved Ulvåberget vurderes å ha middels verdi. Myrkomplekset<br />
Ulvåkjølen-Sundsetra samt Stormyra ved Gløtvola utgjør verdifulle rikmyrområder med rikt<br />
artsmangfold. Myrområdene er vurdert å ha stor verdi.<br />
Virkninger på naturtyper og vegetasjon i driftsfasen vil stort sett komme som en følge av<br />
areabruk til vindturbiner, adkomstveier, internveier, trafostasjon og nettilknytning. I tillegg vil<br />
myrområdene som berøres stå i fare <strong>for</strong> drenering og endrede økologiske <strong>for</strong>hold.<br />
Alternativ 1 er vurdert å gi liten til middels negativ konsekvens samlet <strong>for</strong> vegetasjon og<br />
naturtyper. De største konsekvensene av tiltaket gjelder arealbeslag og endret<br />
vannhusholdning i et viktig rikmyrsområde og generelt <strong>for</strong> hele myrkomplekset på Ulvåflået,<br />
samt arealbeslag av en viktig naturtypelokalitet på Søndre Kvitvolaknappen. Tiltaket ellers har<br />
ubetydelig til liten negativ konsekvens <strong>for</strong> vegetasjon og naturtyper.<br />
Alternativ 2 er har generelt små negative virkninger og er vurdert samlet å ha liten negativ<br />
konsekvens <strong>for</strong> naturtyper og vegetasjon. De største konsekvensene av tiltaket gjelder<br />
arealbeslag og endret vannhusholdning <strong>for</strong> myrkomplekset på Ulvåflået samt indirekte<br />
virkninger på Langmyra rikmyrsområde. Tiltaket ellers har ubetydelig til liten negativ<br />
konsekvens <strong>for</strong> vegetasjon og naturtyper.<br />
Alternativ 3 er vurdert å gi liten til middels negativ konsekvens samlet <strong>for</strong> vegetasjon og<br />
naturtyper. De største konsekvensene av tiltaket gjelder arealbeslag og endret<br />
vannhusholdning i et viktig rikmyrsområde og generelt <strong>for</strong> hele myrkomplekset på Ulvåflået.<br />
Tiltaket ellers har ubetydelig til liten negativ konsekvens <strong>for</strong> vegetasjon og naturtyper.<br />
Alternativ 4 har generelt små negative virkninger og er vurdert å samlet ha liten negativ<br />
konsekvens <strong>for</strong> naturtyper og vegetasjon. De største konsekvensene av tiltaket gjelder noe<br />
arealbeslag og endret vannhusholdning <strong>for</strong> deler av myrkomplekset på Ulvåflået. Tiltaket<br />
ellers har ubetydelig til liten negativ konsekvens <strong>for</strong> vegetasjon og naturtyper.<br />
Tabell 1-9. Oppsummerende tabell konsekvensgradering – alle alternativ<br />
Utbyggingsløsning Kvitvola/Gråhøgda Konsekvensgrad naturtyper og<br />
vindkraftverk<br />
vegetasjon<br />
Alternativ 1 Liten til middels negativ<br />
Alternativ 2 Liten negativ<br />
Alternativ 3 Liten til middels negativ<br />
Alternativ 4 Liten negativ<br />
1.5.2 Fugl<br />
Under befaring i området ble det kun observert vanlige arter knyttet til fjellet og fjellskogen.<br />
Over tregrensen ble det registrert flere par av heilo, småspove, heipiplerke og lirype.<br />
Steinskvett (NT) ble observert flere steder i de høyereliggende områdene med mye<br />
steinrøyser. Ved det lavereliggende myrlendte området omkring Flattjønnan ble det registrert<br />
fiskemåke (NT) og gulerle. Alle artene som ble observert under befaring antas å hekke i<br />
området. I fjellskogen som omkranser Kvitvola er storfugl og orrfugl vanlig, og typiske arter<br />
10<br />
Oppdrag 167860;<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
knyttet til høyereliggende barskog som lavskrike og tretåspett er registrert i området. Det er<br />
registrert flere spillplasser <strong>for</strong> orrfugl og storfugl.<br />
Alt. 1: Innen<strong>for</strong> influensområdet <strong>for</strong> det planlagte vindkraftverket på Kvitvola/Gråhøgda finnes<br />
mange kjente reirlokaliteter <strong>for</strong> rovfugl, der en av artene, hubro, er vurdert å være sterkt truet<br />
av utryddelse (EN). I tillegg er det noe lenger vekk fra planområdet en kjent hekkelokalitet <strong>for</strong><br />
jaktfalk, som er vurdert til å være nær truet av utryddelse (NT, Norsk rødliste 2010). Jaktfalk er<br />
vurdert som sterkt truet i våre naboland Sverige og Finland, og er en norsk ansvarsart.<br />
Nærområdene (
ao4n2 2008-01-23<br />
og konsekvensen er der<strong>for</strong> vurdert å bli ubetydelig. Samlet konsekvens <strong>for</strong> øvrig fauna<br />
vurderes å bli meget stor/stor negativ.<br />
Alt. 2 vil noe færre turbiner i sørøstre og nordvestre del av planområdet, men ikke endre<br />
påvirkning av jerv i vesentlig grad. Konsekvens <strong>for</strong> øvrig fauna blir der<strong>for</strong> u<strong>for</strong>andret i <strong>for</strong>hold til<br />
alternativ 1 – dvs. meget stor/stor negativ.<br />
Alt. 3 betyr en kraftig redusert utstrekning av vindkraftverket sørøstover, og dette vurderes<br />
som positivt <strong>for</strong> jerv sammenlignet med alternativ 1. Konsekvensen <strong>for</strong> øvrig fauna av dette<br />
alternativet vurderes å bli stor/middels negativ.<br />
Alt. 4 vurderes likt <strong>for</strong> jerv som alternativ 3, og konsekvens <strong>for</strong> øvrig fauna vurderes å bli<br />
stor/middels negativ.<br />
Tabell 1-10. Oppsummerende tabell konsekvensgradering – alle alternativ<br />
Utbyggingsløsning Kvitvola/Gråhøgda<br />
vindkraftverk<br />
Konsekvensgrad fugl og annen fauna<br />
Alternativ 1 Stor negativ<br />
Alternativ 2 Stor negativ<br />
Alternativ 3 Stor/middels negativ<br />
Alternativ 4 Stor/middels negativ<br />
1.5.4 Samlet belastning<br />
Dersom vindkraftverket med infrastruktur og nettilknytning berører arter/naturtyper på den<br />
norske rødlista, eller arter/naturtyper med egne <strong>for</strong>valtningsmål, skal det gjøres en vurdering<br />
av samlet belastning, jf. Naturmangfoldloven § 10.<br />
Innen<strong>for</strong> influensområdet er det registrert <strong>fire</strong> arter av store rovdyr som alle står på den norske<br />
rødlista. Jerv som er klassifisert som sterkt truet (EN), er den arten som blir mest berørt av<br />
vindkraftverket. Av fugl er det registrert hekkeplasser <strong>for</strong> hubro (EN) innen<strong>for</strong> influensområdet,<br />
og jaktfalk (NT) noe lengre vekk. Alle de tre nevnte artene er vurdert å bli påvirket av det<br />
planlagte vindkraftverket. Når det gjelder den samlete belastningen av vindkraftverket og<br />
øvrige planlagte og gjennomførte inngrep, er det i hovedsak hytteutbygging som er aktuelt i<br />
Engerdal kommune. Dette antas å være tilfellet også i de tilgrensende kommuner.<br />
For å sikre levekår <strong>for</strong> arter av rovfugl og rovdyr som er følsomme <strong>for</strong> <strong>for</strong>styrrelse, er det viktig<br />
at inngrep samles i størst mulig grad, og at det <strong>for</strong>tsatt finnes relativt utilgjengelige fjellområder<br />
med lite ferdsel og tekniske inngrep. I Engerdal er ca. 1/3 av kommunen vernet, og i tillegg<br />
finnes <strong>for</strong>tatt store, relativt øde områder, som <strong>for</strong> eksempel Storhøa-massivet sør <strong>for</strong> Kvitvola.<br />
Etter vår vurdering er den samlete belastningen i fjellområdene i Engerdal og i<br />
utkantkommunene i Hedmark <strong>for</strong> øvrig, ikke på et nivå som truer bestanden av jerv. På<br />
landsbasis er bestandsmålet <strong>for</strong> jerv oppnådd. Ut<strong>for</strong>dringen i <strong>for</strong>valtningen av jerv er i de fleste<br />
områder å holde bestanden på et nivå som ikke gir <strong>for</strong> store tap av bufe i utmark, ikke<br />
<strong>for</strong>styrrelser i jervens leveområder. Den samlete belastningen av vindkraftverket og øvrige<br />
inngrep i regionen vurderes der<strong>for</strong> ikke å true de nasjonale bestandsmål <strong>for</strong> jerv.<br />
12<br />
Oppdrag 167860;<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
Reduksjon av antall turbiner vil gi en mindre negativ konsekvens av vindkraftverket <strong>for</strong> berørte<br />
arter av rovfugl og rovdyr, men vil ikke gi noen vesentlig endret vurdering av samlet<br />
belastning.<br />
1.5.5 Inngrepsfrie naturområder og verneområder<br />
Alt. 1 vil medføre en reduksjon i arealet av INON sone 2 (>1 km fra tyngre tekniske inngrep)<br />
på 26,56 km 2 , og en reduksjon i arealet av INON sone 1 (1-3 km fra tyngre tekniske inngrep)<br />
på 1,98 km 2 . Ingen INON-områder vil endre status til annen type INON-område. På grunn av<br />
sanering av eksisterende ledning nær Ulvåberget vil INON-området vest <strong>for</strong> Ulvåberget<br />
antagelig utvides med ca. 2,2 km 2 , <strong>for</strong>utsatt at det ikke har skjedd nye tyngre inngrep i<br />
området som ikke vises på kartet. Dette gir et netto tap av INON sone 2 på 24,36 km 2 .<br />
I alternativ 4 vil 19,62 km 2 INON-områder sone 2 bortfalle og 1,98 km 2 av sone 1. På samme<br />
måte som <strong>for</strong> alternativ 1 vil netto bortfall av INON sone 2 reduseres med 2,2 km 2 som følge<br />
av sanering av høyspentledningen sørøst <strong>for</strong> Ulvåberget. Dette gir netto bortfall på 17,42 km 2<br />
av INON sone 2<br />
Alternativ 2 og 3 vil være i en mellomstilling mellom alternativ 1 og 4. Tap av INON sone 2 ved<br />
alternativ 2 vil være noe lavere enn ved alternativ 1, mens alternativ 3 vil gi noe høyere tap av<br />
INON sone 2 enn alternativ 3. De ulike alternativene gir det samme tap av INON sone 1.<br />
Planområdet berører ikke direkte vernede eller <strong>for</strong>eslått vernede områder etter<br />
naturmangfoldloven eller kulturminneloven, ei heller båndlagte eller sikrede friluftsområder.<br />
Planområdet ligger midt i verneplanområdet <strong>for</strong> Trysilelva (Verneplan <strong>for</strong> vassdrag, NVE<br />
Altas). Verneplanområdet er meget stort (5.228 km 2 ) og omfatter områder fra Femunden i<br />
nord til Trysil i sør. Verneplanene innebærer en instruks til alle offentlige myndigheter om å<br />
sikre verneverdiene i vassdragene gjennom <strong>for</strong>valtningen av eget sektorlovverk.<br />
1.6 Støy<br />
Beregning av støybidrag fra vindkraftverket til omgivelser er utført under støymessig ugunstige<br />
<strong>for</strong>hold. Det vil si at det antas at det blåser direkte fra turbinene til mottakeren og at<br />
vindstyrken er slik at bakgrunnsstøyen maskerer lyden fra vindturbinene i minst mulig grad.<br />
Dette er situasjonen man har dersom mottakerpunkt ligger godt skjermet <strong>for</strong> vind, <strong>for</strong><br />
eksempel nede i en dal, og med vindretning fra turbinene til mottaker. I praksis vil der<strong>for</strong> de<br />
beregnede lydnivåer kun opptre i kortere perioder. Det er antatt 80 % drift gjennom året, slik<br />
det er anbefalt i Miljøverndepartementets veileder til støyretningslinjen, TA-2115. Dette<br />
medfører en korreksjon i lydnivå på -1 dB.<br />
Miljøverndepartementets planretningslinje T-1442 skal legges til grunn ved planlegging og<br />
behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. Etter denne retningslinjen anbefales<br />
det at lydnivå på uteplass og uten<strong>for</strong> rom med støyfølsom bruk ved nyetablering av støyende<br />
virksomhet ikke overskrider Lden = 45 dBA. En del personer kan være plaget av støy også<br />
med lavere lydnivå enn dette. Retningslinjene angir en grense hvor inntil 10 % av<br />
befolkningen fremdeles vil kunne være sterkt plaget støy.<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
13<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
Alt. 1: Støyberegningene viser at ingen boliger eller fritidsboliger vil få støynivå over anbefalt<br />
grenseverdi på Lden 45 dB ved fasade. Én enebolig vil få støynivå intervallet fra 40 til 45 dB<br />
(40,4 dB), og kan i perioder bli berørt av støy. I selve planområdet må lydnivåer i området 50-<br />
60 dB årsmidlet Lden påregnes, nær turbinene opp til ca 65 dB. Det er ikke vurdert som<br />
nødvendig med avbøtende tiltak.<br />
Alt.. 2, 3 og 4 vil medføre støy i mindre områder enn alt. 1. Det er ikke gjort nye beregninger<br />
av dette.<br />
1.7 Skyggekast<br />
Ingen bebyggelse vil bli utsatt <strong>for</strong> skyggekast over de anbefalte tyske grenseverdiene på 30<br />
teoretiske skyggetimer pr. år. Ut fra beregningene <strong>for</strong>venter vi der<strong>for</strong> ikke at skyggekast fra<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk vil ha negative konsekvenser <strong>for</strong> bebyggelse.<br />
1.8 Annen <strong>for</strong>urensning<br />
Sammenliknet med ikke-<strong>for</strong>nybare energikilder, er vindkraft en miljøvennlig og lønnsom<br />
energikilde. Kraftproduksjonen i seg selv er uten <strong>for</strong>urensende utslipp. Ulike studier viser at<br />
energien som går med til produksjon, montering, drift, vedlikehold og nedriving av en<br />
vindturbin, tilsvarer ca 1 % av turbinens samlede produksjon i dens levetid. I et globalt og<br />
nasjonalt perspektiv har tiltaket positiv konsekvens <strong>for</strong> temaet annen <strong>for</strong>urensning.<br />
I planområdet rundt Kvitvola er det ingen fast bebyggelse eller hytter. Nærmeste faste<br />
bebyggelse er lokalisert mot øst i Engerdal (ca 3 km unna), samt noen hytter/gardsbruk ved<br />
Granberget mot sydvest.<br />
Området som er planlagt til vindkraftverk er i dag lite/ikke <strong>for</strong>urenset og har ingen faste<br />
punktkilder <strong>for</strong> <strong>for</strong>urensning til jord, vann eller luft.<br />
I løpet av anleggsperioden kan det <strong>for</strong>ekomme utvasking av erodert materiale,<br />
dreneringseffekter i myrer samt fare <strong>for</strong> spill av olje- og <strong>for</strong>brenningsprodukter fra<br />
anleggsvirksomheten. Forurensningsfaren kan i stor grad <strong>for</strong>ebygges ved å stille krav til<br />
entreprenører samt oppfølgende kontroller.<br />
Ved normal drift skal ikke et vindkraftverk medføre <strong>for</strong>urensende utslipp til grunn eller vann.<br />
Det er gjennomført en generell vurdering av hvordan uhell eller u<strong>for</strong>utsette hendelser i<br />
anleggs- og driftsfasen <strong>for</strong> et vindkraftverk eventuelt kan påvirke nedbørfelt/drikkevannskilde.<br />
1.9 Verdiskaping, hytteliv og reiseliv<br />
Formålet med utredningen om verdiskaping var å vurdere virkninger av et vindkraftanlegg i<br />
Engerdal <strong>for</strong> verdiskaping, reiseliv og turisme, inkludert hytter og hytteliv. Det er gjort<br />
omfattende datainnsamling <strong>for</strong> dette <strong>for</strong>målet, i samarbeid med Østlands<strong>for</strong>skning (ØF).<br />
14<br />
Oppdrag 167860;<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
Vi har valgt ikke å oppsummere dette temaet på en skala fra ”svært negativt” til ”svært positivt”<br />
<strong>for</strong>di det er såpass mange usikkerhetsmomenter og <strong>for</strong>hold der vurderingen vil avhenge av<br />
hvilken vekt man legger på de ulike faktorer. Det er klart at en vindkraftutbygging vil medføre<br />
sysselsetting, særlig i anleggsfasen, men også i driftsfasen. Selv om en god del av<br />
arbeidskraften i anleggsfasen vil komme utenfra, vil det også medføre sysselsetting <strong>for</strong> folk i<br />
Engerdal og i regionen. Dette gir igjen økte skatteinntekter <strong>for</strong> Engerdal og øvrige kommuner.<br />
Likeledes er det klart at et vindkraftverk vil betale eiendomsskatt, noe som gir økte inntekter til<br />
Engerdal, og i tillegg utbetales grunneierkompensasjon, som også gir inntekter til grunneierne.<br />
På den negative siden, er ulemper <strong>for</strong> de reiselivsvirksomhetene og de hyttene som er i<br />
området i dag. Det er særlig virksomheter og hytter på østsiden og nordsiden av<br />
Kvitvola/Gråhøgda, som vil få sin utsikt påvirket av vindkraftanlegget. Det kan heller ikke<br />
utelukkes at hytteprisene kan bli negativt påvirket <strong>for</strong> de hyttene der vindkraftverket har<br />
sterkest dominans, selv om de fleste utenlandske undersøkelser og erfaringer fra tidligere<br />
norske vindkraftverk, ikke har påvist en slik effekt. En slik eventuell effekt vil være mest<br />
sannsynlig i en ”usikkerhetsfase” der man er usikker på hva som vil skje, og hyttekjøpere kan<br />
være avventende. Eventuelt redusert bruk av dagens hytter kan påvirke etterspørselen lokalt,<br />
sannsynligvis er det først og fremst detaljhandelen dette vil få konsekvenser <strong>for</strong>, men også<br />
andre tjenester kan påvirkes i noen grad.<br />
I tillegg er det en mulighet <strong>for</strong> at vindkraftverket kan påvirke utbygging av planlagte hytter i<br />
området. Særlig Engerdal, men også Rendalen har en stor planreserve av hyttetomter i<br />
området inntil 20 km fra planlagt vindkraftverk. Det er i tilfelle særlig de som har hyttetomter<br />
eller av andre grunner ”stedbundne” virksomheter, som kan bli påvirket av en eventuell<br />
nedgang i hyttebyggingen lokalt. Særlig <strong>for</strong> Engerdal kommune utgjør dette området en svært<br />
stor del av både eksisterende og planlagt hyttevirksomhet (pga. avstand, synlighet og<br />
utsiktsretning <strong>for</strong> planlagte hytter).<br />
Etablering av et vindkraftverk vil sannsynligvis bety lite <strong>for</strong> den tilreisende turisten. Femunden<br />
og Femundsmarka er den store attraksjonen <strong>for</strong> dem, og turbinene vil være lite synlig derfra.<br />
Rekruttering av nye hytteturister og ivaretakelse av eksisterende kan være ut<strong>for</strong>drende<br />
dersom det er kommunens image som ”villmark” som er avgjørende.<br />
Vurderinger av alt. 2-4<br />
Ved reduserte utbyggingsløsninger vil investeringene være mindre og aktivitetsnivået noe<br />
lavere. Etterspørselen etter lokale og regionale varer og tjenester vil følgelig også bli lavere.<br />
Ved alternativ 4 vil investeringen være omtrent 50 % av alt. 1. Alt. 2 og 3 er nokså like og<br />
innebærer en investering på ca. 70 % av maks-alternativet, dvs. alt. 1.<br />
Ved utbygging etter alternativ 2 vil det kun stå igjen 6 av 19 turbiner på Fjellsameiets areal.<br />
Ved alternativ 3 og 4 er det en turbin igjen på dette arealet. Fordi den står så utsatt til, er det<br />
mulig at den må fjernes eller flyttes, det vil si at det kanskje ikke blir noen turbiner på<br />
Fjellsameiets areal ved alternativ 3 og 4. Grunneierinntektene tilfaller dermed<br />
statsallmenningen ved de reduserte alternativene.<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
15<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
Vi vil ikke uttale oss om det er akseptabelt eller ikke å se tupper av rotorblader fra hytta si,<br />
men vi antar at virkningene sett fra de omtalte hytteområdene ved Engerdal Østfjell og<br />
Solheimsfeltet vil være betydelig redusert ved alt. 2-4, mest selvsagt ved alt. 3 og 4.<br />
Når det gjelder utsikten fra hyttene på Volbrenna er det etter vårt skjønn kun snakk om en<br />
”kosmetisk endring” – uavhengig av alternativ vil man ha panoramautsikt til mange turbiner.<br />
Omfanget er halvert fra alternativ 1 til 2, men man har like fullt utsikt til et vindkraftverk.<br />
1.10 Landbruk<br />
Alt. 1: Hoveddelen av området som blir påvirket av vindkraftverket er snaufjell. Nettilknytning<br />
og adkomstveier vil påvirke noen skogarealer i tillegg. Hele området benyttes til utmarksbeite<br />
av sau. Det drives ordinær jakt på småvilt og elg i området.<br />
Sau er normalt robuste i <strong>for</strong>hold til <strong>for</strong>styrrelse, men vil antagelig holde noe avstand fra<br />
områder der anleggsarbeid pågår. Utover det direkte beslaglagte arealet, som begrenser seg<br />
til ca. 400 daa, vurderes utmarksbeite i området ikke å bli påvirket. Trolig vil veinettet i<br />
området <strong>for</strong>enkle oppsyn med dyr på beite. <strong>Vind</strong>kraftverket er også vurdert å påvirke store<br />
rovdyr i området negativet, og således vil tap av sau på beite kunne gå noe ned som følge av<br />
utbyggingen. Alternativene til adkomstveier, der det etableres nye veier opp i fjellet vil kunne<br />
vanskeliggjøre gjeting og sanking av dyra, da sauen har en tendens til følge disse ned fra<br />
fjellet.<br />
Områdene som blir berørt av vindraftverket og nettilknytningen på Kvitvola/Gråhøgda er<br />
vurdert å ha middels verdi <strong>for</strong> beitebruk og liten verdi <strong>for</strong> skogbruk. Fordi både vindkraftverket<br />
og ledningen ikke er vurdert å påvirke verdiene i området i vesentlig grad, vil konsekvensen av<br />
både vindkraftverket og nettilknytningen bli ubetydelig.<br />
Alternativ 2-4 vil gi tilsvarende påvirkning og konsekvens som alternativ 1.<br />
1.11 Reindrift<br />
Området som berøres av vindkraftverk og nettilknytning er i dag ikke brukt til reindrift, og har<br />
ikke vært benyttet til reindrift i nyere tid. Nærmeste reinbeitedistrikt er Elgå, som har<br />
sydgrense langs vei 218 og vei 26 ved Drevsjø og Femundsenden. Avstand fra vindkraftverket<br />
til sørenden av reinbeitedistriktet er ca. 15 km.<br />
Det aktuelle området på Kvitvola/ Gråhøgda vurderes som meget godt egnet som vinterbeite.<br />
Det har tykke matter av laven kvitkrull, samt store åpne områder som gjør det lett å ha kontroll<br />
og oversikt over reinsflokken med tanke på angrep fra rovdyr. Hvis området hadde vært en del<br />
av reinbeitedistriktet ville det blitt satt til stor verdi. I verdivurdering av området må vi ta<br />
utgangspunkt i dagens situasjon. Status <strong>for</strong> området på Kvitvola/Gråhøgda er at det ikke er i<br />
bruk som reinbeite, og det <strong>for</strong>eligger ikke noen konkret skriftlig avtale om leie av beiter i<br />
området. På bakgrunn av dette er området vurdert å ha liten verdi <strong>for</strong> reindrift.<br />
Fordi det ikke finnes rein i området vil heller ingen rein bli påvirket. Tiltaket er der<strong>for</strong> vurdert å<br />
få ubetydelig konsekvens <strong>for</strong> Elgå reinbeitedistrikt, uansett alternativ.<br />
16<br />
Oppdrag 167860;<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
Det er usikkert hvordan utbyggingen av vindkraftverket med nettilknytning vil påvirke eventuell<br />
fremtidig leie av området til vinterbeite. Området vil med stor sannsynlighet bli sterkt <strong>for</strong>ringet<br />
som reinbeiteområde, men dette vil i gangsatt <strong>for</strong>skning kunne svare mer på.<br />
1.12 Luftfart og kommunikasjonssystemer<br />
Avinor, Luft<strong>for</strong>svaret, Lufttransport AS, Norsk Luftambulanse og Norkring er kontaktet <strong>for</strong><br />
in<strong>for</strong>masjon og vurdering av tiltakets eventuelle virkning på luftfart og kommunikasjonssystemer.<br />
Det vurderes ut fra deres tilbakemelding at vindkraftverket kun vil gi små ulemper<br />
<strong>for</strong> luftfart og kommunikasjonssystemer.<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
17<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
2 Innledning<br />
Denne <strong>konsekvensutredning</strong>en er laget av Sweco Norge AS på oppdrag fra <strong>Austri</strong> <strong>Vind</strong> DA.<br />
Til grunn <strong>for</strong> utredningen ligger fastsatt utredningsprogram fra NVE (27. februar 2012, vedlegg<br />
1).<br />
Utredningen omfatter planlagte Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk i Engerdal kommune<br />
(Hedmark) med tilhørende infrastruktur, det vil si turbiner med oppstillingsplasser, internveier,<br />
bygninger, adkomstveier, og nettløsning ut til regionalnettet. Utbyggingsplanene er nærmere<br />
presentert i kap. 3. Et oversiktskart, som viser tiltakets lokalisering, er vist i Figur 2-1.<br />
Figur 2-1. Lokalisering av Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk i Engerdal kommune, Hedmark. Planområdet er vist<br />
med blå strek.<br />
18<br />
Oppdrag 167860;<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
2.1 Områdebeskrivelse<br />
Engerdal kommune ligger nordøst i Hedmark fylke. Kommunen grenser til Sverige i øst, Røros<br />
og Sør-Trøndelag fylke i nord, og Trysil i sør. I vest finner vi Rendalen, Tolga og Os<br />
kommuner. Kommunen har et areal på 2 195 km 2 og hadde en befolkning på 1 390<br />
innbyggere pr. 1. jan.12 (ssb.no). Bosettinga er preget av spredt bebyggelse og store<br />
avstander. Befolkningsutviklingen i kommunen har vært synkende de siste tiårene. Engerdal<br />
sentrum, ca. 5 km øst <strong>for</strong> Kvitvola, og Drevsjø, ca. 16 km nordøst <strong>for</strong> Kvitvola, betraktes som<br />
hovedsentre i kommunen.<br />
Utmark, jord, skog og reiseliv er viktig <strong>for</strong> næringslivet i kommunen. Den største<br />
arbeidsplassen er Engerdal kommune. Det er stor aktivitet i hyttefeltene i kommunen, og den<br />
næringen som <strong>for</strong> tiden vokser raskest er bygg og anlegg. Engerdal er kanskje mest kjent <strong>for</strong><br />
Femundsmarka Nasjonalpark og skihelten Gjermund Eggen. Engerdal består hovedsakelig av<br />
fjellvidder, sjøer, elver og skog. Under en prosent av arealet er dyrket mark eller bebyggelse,<br />
en tredjedel er produktiv skog og resten er fjell, vann og uproduktiv skogmark. (ref. Engerdal<br />
kommunes nettsider).<br />
2.1.1 Kommunikasjon og tilgjengelighet<br />
Kvitvolamassivet er sommerstid tilgjengelig via stier og skogsbilvei fra Engerdal sentrum og<br />
RV26 i øst eller fra Granbergsetra på vestsiden av fjellet. Selve fjellområdet er <strong>for</strong>holdsvis<br />
lettgått og det går flere stier gjennom området. Avstanden til planområdet fra Engerdal<br />
sentrum er ca. 3 km. Avstanden til regionsenteret, Elverum er 124 km, og til Oslo 266 km. Til<br />
Trysil er det ca. 52 km.<br />
2.2 Generelt om metodikk og fremgangsmåte<br />
Formålet med alle utredningene er å utrede og besvare de krav som er fastsatt i<br />
utredningsprogrammet fra NVE <strong>for</strong> Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk. Programmet skisserer<br />
også krav til gjennomføring <strong>for</strong> de ulike utredningene.<br />
Fagspesifikke metoder ligger til grunn <strong>for</strong> verdisetting. Dette er omtalt under den enkelte<br />
utredning. For flere fag finnes flere detaljer om metodikk i vedlegg til denne rapporten<br />
(vedlegg 3).<br />
Om <strong>konsekvensutredning</strong>smetodikk kan det kort sies at man beskriver og verdisetter området<br />
som blir berørt av tiltaket (her vindkraftverket, nett og veier), også kalt influensområdet. Dette<br />
deles inn i mest mulig ensartede delområder som gis verdi på en skala fra liten – middels -<br />
stor. Deretter vurderes tiltakets påvirkning (eller omfang) på en skala fra stort positivt –<br />
middels positivt – lite positivt – intet omfang – lite negativ – middels negativt – stort negativt.<br />
Disse vurderingene sammenholdes i konsekvensvifta fra Statens vegvesens håndbok 140<br />
Konsekvensanalyser (2006). Denne er gjengitt i vedlegg 3-5.<br />
Synlighetskart, visualiseringer og støysonekart finnes alle som vedlegg til rapporten. Disse bør<br />
skrives ut i stort <strong>for</strong>mat (A3).<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
19<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
3 Tekniske planer<br />
3.1 Planområde og turbiner<br />
Planområdet <strong>for</strong> Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk er lokalisert til søndre del av Engerdal<br />
kommune i Hedmark. Det 30,5 km 2 store planområdet dekker høydedragene nordre<br />
Kvitvolaknappen og søndre Kvitvolaknappen (begge 1153 moh.), samt Gråhøgda (1030<br />
moh.).<br />
I alternativ 1 er det lagt til grunn 50 turbiner á 3 MW. Samlet installert effekt er dermed på 150<br />
MW. Anlegget er beregnet å kunne produsere 400 GWh pr. år. Turbinene som er benyttet har<br />
en navhøyde på 94 m og en rotordiameter på 112 m. Total høyde fra bakken til toppen av<br />
vingespiss blir da 150 m. Turbinene vil ha en lys grå overflate. Ved hver vindturbin blir det<br />
opparbeidet plasser til bruk <strong>for</strong> store mobilkraner under montasje av vindturbinene.<br />
Arealbehovet til montasjeplassene er ca. 1 200 m 2 pr. vindturbin.<br />
Figur 3-1 viser kart over vindkraftverket med turbiner, veier og nettløsning <strong>for</strong><br />
utbyggingsløsning alternativ 1. Det er også vurdert tre alternativer med færre turbiner; kalt<br />
alternativ 2, 3 og 4, med henholdsvis 33, 32 og 25 turbiner. Tabell 3-1 viser nøkkeltall <strong>for</strong><br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk, alle alternativ. Kart over alternativ 2, 3 og 4 er vist i Figur<br />
3-2, Figur 3-3 og Figur 3-4.<br />
Med færre turbiner blir det mindre internveier og det trengs færre oppstillingsplasser. Det blir<br />
ingen endringer i de alternative adkomstveiene, trans<strong>for</strong>matorstasjonens arealbehov eller<br />
servicebygget. Andel arealbeslag i planområdet blir redusert, jf. tabellen neden<strong>for</strong>.<br />
Tabell 3-1. Nøkkeltall <strong>for</strong> Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk – alle alternativ<br />
Komponenter i vindkraftverket Alt. 1 Alt. 2 Alt. 3 Alt. 4<br />
Antall turbiner 50 33 32 25<br />
Ytelse pr. turbin 3 MW 3 MW 3 MW 3 MW<br />
Samlet ytelse/installert effekt (inntil) 150 MW 100 MW 100 MW 75 MW<br />
Årsproduksjon (2.930 fullasttimer) 404 GWh 307 GWh 296 GWh 232 GWh<br />
Oppstillingsplasser og vindturbiner<br />
(samlet areal) 62 500 m 2<br />
41 250 m 2<br />
40 000 m 2<br />
31 250 m 2<br />
1 trans<strong>for</strong>matorstasjoner<br />
(arealbehov totalt) 1 200 m 2<br />
1 200 m 2<br />
1 200 m 2<br />
1 200 m 2<br />
Servicebygg og garasje 250 m 2 250 m 2 250 m 2 250 m 2<br />
Internveier 34 km 24 km 22 km 19 km<br />
Adkomstvei, via alt. A, B eller C 3 / 2,5 / 8,5 km 3 / 2,5 / 8,5 km 3 / 2,5 / 8,5 km 3 / 2,5 / 8,5 km<br />
Planområdets areal 30,5 km 2 30,5 km 2 30,5 km 2 30,5 km 2<br />
Andel beslaglagt areal i planområdet<br />
(uten kraftledninger)<br />
Investeringskostnad inkl. vei, nett og<br />
1,33 % 0,9 % 0,9 % 0,7 %<br />
trans<strong>for</strong>matorstasjoner 1 450 MNOK 1 009 MNOK 973 MNOK 775 MNOK<br />
20<br />
Oppdrag 167860;<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
Figur 3-1. Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk – alternativ 1.<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
21<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
Figur 3-2. Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk – alternativ 2.<br />
22<br />
Oppdrag 167860;<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
Figur 3-3. Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk – alternativ 3.<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
23<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
Figur 3-4. Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk – alternativ 4.<br />
24<br />
Oppdrag 167860;<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
3.2 Lysmerking av turbinene<br />
Luftfartstilsynet er kontaktet <strong>for</strong> innspill om nødvendig lysmerking av turbinene. Svar er gitt i<br />
brev av 29. mars 2012 og kort gjengitt neden<strong>for</strong>.<br />
Luftfartstilsynet er i ferd med å utarbeide en revidert <strong>for</strong>skrift <strong>for</strong> merking av luftfartshinder. Det<br />
er et mål at <strong>for</strong>skriften skal kunne tas i bruk ca. 1. juli 2012. Samtidig <strong>for</strong>egår det i den<br />
Europeiske Union (EU), et omfattende arbeid <strong>for</strong> felleseuropeiske bestemmelser <strong>for</strong> regulering<br />
av luftfarten, herunder regler <strong>for</strong> merking av turbiner. Luftfartstilsynet antar at arbeidet vil<br />
munne ut i en skjerping av merkekravene. Den største endringen gjelder lysstyrken på<br />
hindervarsellysene på nacellen, hvor det legges opp til en standardisert merking med<br />
mellomintensitets hinderlys. For hinder under høyde 150 m innebærer dette hinderlys av type<br />
B; 2000 candela, rødt blinkende lys.<br />
Hinder over 150 m skal merkes med høyintensitetslys type B; 100.000 candela, hvitt blinkende<br />
lys. Hinderlysene skal blinke samtidig med 25-35 blink pr. minutt som anbefalt rytme.<br />
For Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk, hvor turbinene er 150 m, vil det være aktuelt med<br />
mellomintensitetslys. Det er tilstrekkelig at et utvalg av turbiner merkes, det vil si turbiner i<br />
ytterkant og på høyeste punkt.<br />
Hver merkepliktig turbin skal ha to hinderlys plassert på toppen av nacellen (dette er allerede<br />
hjemlet i dagens <strong>for</strong>skrift, BSL E 2-2).<br />
Ny tilgjengelig teknologi (radarstyrte sensorer, OCAS) gjør det mulig at lysene bare slår seg<br />
på når det kommer et småfly, helikopter eller lignende nærmere enn 2 km – og er avslått<br />
ellers. Hinderlysmerkingen er altså ikke til <strong>for</strong> store rutefly og fly som flyr i høyere luftlag.<br />
3.3 Atkomstveier og internveier<br />
Det utredes mulighet <strong>for</strong> transport fra kai i Oslofjordområdet gjennom. Andre mulige<br />
transportruter er via fylkesveg 218 fra Sverige og videre fylkesveg 26 eller 217 fram til<br />
atkomstveien. Alternativt kan fylkesveg 26 fra sør være aktuell.<br />
Det er vurdert tre alternative adkomstveier. Valg av atkomstvei er avhengig av flere <strong>for</strong>hold<br />
som plassering av trafo/servicebygg og turbiner. Den korteste atkomstveien (2,5 km) blir fra<br />
nordvest (alt. B, Figur 3-1). Her må det bygges ny vei på hele strekningen. Atkomstveien i<br />
nordvest kommer opp i et myrområde hvor det er usikkert om det kan plasseres vindturbiner<br />
på grunn av grunn<strong>for</strong>holdene.<br />
Den andre atkomstveien fra vest (fra Granberget, alt. A) er også <strong>for</strong>holdsvis kort (ca. 3 km).<br />
Nedre del kan kanskje benyttes som den er etter at den er vurdert av turbinleverandør. For de<br />
øvre 1,5 km må det bygges nye vei.<br />
Atkomstveien fra nord (alt. C) er den lengste (ca. 8,5 km) er til dels eksisterende vei, og selv<br />
om grunn- og terreng<strong>for</strong>hold er gode, vil kostnaden bli vesentlig høyere enn atkomstveg fra<br />
vest. Eksisterende vei må oppgraderes og ny vei må bygges over en strekning på ca. 2 km.<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
25<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
De interne veiene (veier frem til hver turbin) er <strong>for</strong>søkt lagt med kortest mulig lengde. Det<br />
<strong>for</strong>eligger ikke grunnundersøkelser og sondering av dybde til fast grunn i myrene. Det kan<br />
der<strong>for</strong> i senere planfaser bli aktuelt å justere traséene <strong>for</strong> å unngå de dypeste og mest<br />
verdifulle myrene. Samlet lengde <strong>for</strong> de interne veiene er 34 km. Maks. stigning blir 10,9 %<br />
opp til turbin 41.<br />
Alle veier bygges med bredde 5,0-5,5 m. Den totale bredden som veien legger beslag på,<br />
med grøft, skjæring og fylling, bygger i gjennomsnitt ca. 10 m.<br />
Figur 3-5. Illustrasjon av størrelses<strong>for</strong>hold mellom utredet vindturbin på 150 m, kraftmast, vegetasjon og<br />
mennesker. Ill.: Sweco.<br />
26<br />
Oppdrag 167860;<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
3.4 Nettløsning og trans<strong>for</strong>matorstasjon<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk er planlagt tilknyttet regionalnettet ved å føre eksisterende<br />
ledning mellom Rendalen og Engerdal innom trans<strong>for</strong>matorstasjonen i vindkraftverket. Ny<br />
tilknytningsledning og ny ledning mot Engerdal (132 kV) føres parallelt ut fra<br />
trans<strong>for</strong>matorstasjonen, men vinkles i hver sin retning et stykke fra eksisterende ledning.<br />
Begge de nye ledningene vil være 2,9 km lange. Den overflødige delen av eksisterende<br />
ledning (ca. 700 m) saneres, se Figur 3-1.<br />
Full produksjon i vindkraftverket vil kreve oppgradering (<strong>for</strong>sterking) i eksisterende regionalt<br />
nett og oppgradering av trans<strong>for</strong>matorkapasiteten i Rendalen trafo. Dette er nærmere omtalt i<br />
nettutredningen (Sweco 2012), men ikke del av <strong>konsekvensutredning</strong>en. Dersom det<br />
konsejonssøkes mer enn 110 MW må ledningen mellom vindkraftverket og Rendalen<br />
oppgraderes.<br />
132 kV ledningene vil kunne bygges på kreosotimpregnerte trestolper med stål eller<br />
limtretraverser i H-mast konfigurasjon. Langs ledningen kreves det av sikkerhetshensyn<br />
normalt et bygge<strong>for</strong>budsbelte på 42 meters bredde som vist i Figur 3-6.<br />
Linetype og tverrsnitt <strong>for</strong> tilknytningsledningen vil være FeAl 240 (eller aluminiumslegert line<br />
med tilsvarende strømføringsevne, Termisk grenselast 1143 A). Spennlengder vil variere med<br />
terrenget, men vil her sannsynligvis ligge mellom 150 og 400 m.<br />
Det vil ikke bli hørbar støy fra ledningen, og heller ikke <strong>for</strong>styrrelser på TV, radio og<br />
mobiltelefon.<br />
Figur 3-6. Skisse av mastetype <strong>for</strong> 132 kV ledning. Bygge<strong>for</strong>budsbeltet er 42 m.<br />
Trans<strong>for</strong>matorstasjonen, som planlegges plassert ved Varmsbekkroa nordvest i planområdet,<br />
vil bestå av en 132/33 kV 160 MVA trans<strong>for</strong>mator og koblingsanlegg <strong>for</strong> vindkraftverket. Det<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
27<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
<strong>for</strong>ventes nødvendig å opparbeide en tomt på ca. 1 200 m 2 <strong>for</strong> å ha tilstrekkelig plass til<br />
stasjon, utstyrsleveranse, parkering med mer.<br />
Turbinene kobles sammen via 33 kV jordkabler som føres i veiskulder. Noen steder blir flere<br />
kabler samlet i koblingsskap langs veien <strong>for</strong> å gå videre som én større kabel. På<br />
vegstrekninger med mye kabler kan det være aktuelt å legge kabler på begge sider av veien<br />
(innen<strong>for</strong> den totale bredden på 10 m) <strong>for</strong> å få tilstrekkelig strømføringsevne på kablene. Ved<br />
<strong>for</strong>legning av flere kabler i samme grøft vil strømføringsevnen reduseres på grunn av<br />
oppvarming av jordsmonnet rundt kablene.<br />
3.5 Servicebygg<br />
Det er planlagt et lite servicebygg ved siden av trans<strong>for</strong>matorstasjonen på fjellet. Et større<br />
servicebygg som må plasseres nærmere helårsvei, vil inneholde blant annet verksted, garasje<br />
og lager <strong>for</strong> utstyr og kjøretøy.<br />
3.6 Om ising<br />
I kuldeperioder kan det danne seg is på vindturbinene, også på rotorbladene. Dette vil<br />
redusere energiproduksjonen, men teknologi <strong>for</strong> avising vil begrense tap av energiproduksjon<br />
til et minimum. Is vil også kunne utgjøre et fareelement <strong>for</strong> personer som befinner seg i<br />
nærheten av turbinen dersom isen kastes av vingene. Isingsfaren tiltar generelt med økende<br />
høyde over havet, men også andre faktorer spiller inn. Med et system <strong>for</strong> oppvarming av<br />
vingene, vil sjansen <strong>for</strong> iskasting være redusert til et minimum. Det <strong>for</strong>egår målinger som vil gi<br />
indikasjon på antall timer i året der ising oppstår.<br />
Nødvendig merking vil bli satt opp i henhold til krav i konsesjonsbetingelsene.<br />
3.7 Anleggsarbeid<br />
Anleggsarbeidet vil gjennomføres i løpet av 2-3 år. Antall sysselsatte i denne perioden anslås<br />
til 200-300. <strong>Vind</strong>turbinene er tenkt transportert med spesialkjøretøy (langtransporter på opp til<br />
60 m lengde). Fra kai vil komponentene transporteres på egnet transportkjøretøy til<br />
vindkraftverket. Kai kan være ved Oslofjorden (Fredrikstad eller Drammen), i<br />
Trondheimsfjorden (Verdal, Stjørdal, Orkanger) eller i Sverige, <strong>for</strong> eksempel Gävle eller<br />
Kristinehamn.<br />
De bredeste og lengste enhetene som skal transporteres vil være dimensjonerende <strong>for</strong><br />
akseptabel veibredde og radius på svinger. En regner ca. 7-12 transporter pr. turbin. I tillegg<br />
kommer transport av kraner, anleggsmaskiner betong, komponenter til sentral<br />
trans<strong>for</strong>matorstasjon mv. som dels vil transporteres fra annet område eller kai enn<br />
vindturbiner. Totalt kan antall transporter komme opp i ca. 35 pr turbin.<br />
Veiene vil bli lagt så skånsomt som mulig i terrenget. Veien bygges opp av sprengt stein og<br />
avrettes. Skjæringer og fyllinger dekkes med stedegen masse.<br />
28<br />
Oppdrag 167860;<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
En vil normalt etterstrebe massebalanse internt i vindkraftanlegget. Ved behov <strong>for</strong> mer masse<br />
enn det som tas ut fra sprenging i selve veitraséen, kan en hente masser internt i anlegget<br />
ved å sprenge ned små koller nær veilinja eller nær kranoppstillingsplassene. Ved bygging av<br />
adkomstveien kan det være aktuelt å hente nødvendig masse fra eksternt massetak.<br />
Turbinkomponentene vil bli mellomlagret på kaiområdet før transport og eventuelt på et<br />
område nær opp til planområdet. <strong>Vind</strong>turbinene monteres sammen der de skal reises ved<br />
hjelp av mobilkraner.<br />
Det kan bli behov <strong>for</strong> mellomlagring av utstyr i anleggsfasen nær kai eller langs transportvei.<br />
I planområdet vil det være behov <strong>for</strong> noen arealer til mellomlagring av toppdekke og masser<br />
under byggeperioden.<br />
Det er ønskelig å bruke lokale entreprenører <strong>for</strong> å generere mest mulig verdiskapning lokalt.<br />
For å få til dette ser utbygger <strong>for</strong> seg å gjennomføre leverandørkonferanser lokalt slik at det<br />
lokale næringslivet får god in<strong>for</strong>masjon om mulige oppdrag <strong>for</strong> hvert vindkraftverk. Erfaringer<br />
fra andre vindkraftverk viser at det nasjonale næringslivet får kontrakter <strong>for</strong> 21-26 % av<br />
investeringskostnaden. Andelen av dette som tilfaller regionalt eller lokalt næringsliv er helt<br />
avhengig av hvor de store entreprenørene holder til og om det er lokale/regionale aktører som<br />
egner seg <strong>for</strong> slike oppdrag.<br />
3.8 Drift<br />
Driften av vindkraftverket baserer seg på automatisk styring av hver enkelt turbin. Ved feil<br />
sendes feilmelding til driftssentral som så avgjør hva som skal utføres. Driftssentralen vil ha<br />
daglig kontakt med eget og innleid servicepersonell som har daglig ettersyn og periodisk<br />
vedlikehold. Lokalt drifts- og vedlikeholdspersonell <strong>for</strong>ventes å utgjøre ca. 4-6 årsverk. I tillegg<br />
kommer arbeidsplasser som følge av leveranser til kraftverket og i servicenæringen <strong>for</strong><br />
transport, overnattinger, bevertning osv.<br />
Motorisert ferdsel på anleggsveiene under normal drift er <strong>for</strong>beholdt driften av vindkraftverket,<br />
samt grunneiere som vil ha tilgang til veiene. Ferdsel til fots og på sykkel på veiene er<br />
vanligvis tillatt.<br />
Normalt vil et vindkraftverk være i drift i 20-25 år før turbinkomponentene er utslitt. Ved utløp<br />
av konsesjonsperioden kan utbygger enten fjerne alle tekniske inngrep, eller søke om<br />
konsesjon <strong>for</strong> en ny driftsperiode.<br />
Grunneierkompensasjon vil være koblet til en andel av brutto omsetning og mot utviklingen av<br />
kraftpris. For hele arealet vil der<strong>for</strong> potensialet <strong>for</strong> vederlag kunne variere mellom ca. 1,5-10<br />
mill. kr. Summen vil <strong>for</strong>deles på grunneiere etter areal. I tillegg får grunneierne et betydelig<br />
engangsbeløp utbetalt ved anleggsstart (5-8 mill. kr. avhengig av anleggets størrelse).<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
29<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
4 Vurdering av 0-alternativet<br />
0-alternativet defineres som <strong>for</strong>ventet utvikling i området (planområdet og tilgrensende<br />
områder) dersom vindkraftverket ikke realiseres.<br />
Dersom Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk ikke bygges antas områdene å <strong>for</strong>bli slik de er i dag i<br />
overskuelig fremtid. Vi har registrert planer om bruk av området i reiselivssammenheng, men<br />
disse er <strong>for</strong>eløpig ikke videreført.<br />
30<br />
Oppdrag 167860;<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
5 Konsekvenser <strong>for</strong> landskap<br />
Dette kapitlet er en kortversjon av landskapsutredningen, som også <strong>for</strong>eligger som selvstendig<br />
rapport (Forberg 2012). Dette skyldes at krav i ny veileder medførte et omfattende<br />
utredningsarbeid og dertil mye tekst og dokumentasjon <strong>for</strong> dette temaet.<br />
Det er laget synlighetskart og visualiseringer av vindkraftverket. Disse finnes som vedlegg 4<br />
og 5.<br />
5.1 Kort om metode og datainnsamling<br />
Metodikk fra utkast til veileder ”Metode <strong>for</strong> vurdering av landskapsvirkninger ved utbygging av<br />
vindkraftverk” (Clemetsen og Simensen 2010) er lagt til grunn <strong>for</strong> <strong>konsekvensutredning</strong>en.<br />
Kvitvola/Gråhøgda <strong>Vind</strong>kraftverk er ett av flere vindkraftverk som er valgt ut som<br />
pilotprosjekter <strong>for</strong> denne metodikken. Veilederen legger opp til en trinnvis metode som<br />
innebærer oppdeling i:<br />
� Beskrive<br />
� Fastsette landskapskarakter<br />
� Verdisette<br />
� Vurdere virkning og konsekvens<br />
5.1.1 Beskrivelse<br />
Det er utarbeidet en beskrivelse av landskapet hvor det er delt inn i fem hovedtema:<br />
� Land<strong>for</strong>mer og vann<br />
� Vegetasjon<br />
� Arealbruk og bebyggelse<br />
� Kulturhistorie og kulturelle referanser<br />
� Romlig-visuelle <strong>for</strong>hold<br />
Denne sjekklisten er ikke benyttet i felt, da fastsatt utredningsprogram ikke <strong>for</strong>elå før snøfall<br />
gjorde befaring vanskelig. Sjekklisten er kontrollert i ettertid mot relevante kilder.<br />
5.1.2 Fastsetting av landskapskarakter<br />
Landskapskarakteren er knyttet til det enkelte delområde og følger framgangsmåten fra NVEs<br />
veileder (Clemetsen og Simensen 2010). Det er også gitt en samlet landskapskarakter <strong>for</strong><br />
hele undersøkelsesområdet, med spesiell vekt på helheter og sammenhenger. For hvert<br />
delområde er det benyttet en sjekkliste fra veilederen. Sjekklisten innholder følgende<br />
hovedtema:<br />
� Landskapets innhold<br />
� Endrings og vedlikeholdsprosesser<br />
� Sammenhenger og brudd<br />
� Nøkkelelementer<br />
� Landskapskarakter<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
31<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
For hvert av underpunktene er det vurdert betydning <strong>for</strong> landskapskarakteren, etter en tredelt<br />
skala: liten – middels – stor.<br />
5.1.3 Verdisetting<br />
Verdisettingen gjøres <strong>for</strong> hvert enkelt delområde, og framstilles også samlet <strong>for</strong> hele<br />
undersøkelsesområdet.<br />
Verdi presenteres med en samlet tekstlig begrunnelse, hvor temaene fra<br />
verdivurderingstabellen fra veilederen er benyttet i arbeidet med begrunnelsen. Temaene som<br />
vurderes er: Mangfold og variasjon, tidsdybde og kontinuitet, helhet og sammenheng, brudd<br />
og kontrast, tilstand og hevd, lesbarhet, samt tilhørighet og identitet. I tillegg er det tatt hensyn<br />
til delområdets verdier i en større geografisk sammenheng. ”Nasjonalt referansesystem <strong>for</strong><br />
landskap” (Puschmann 2005) er benyttet som viktigste kunnskapsgrunnlag. I tillegg til en<br />
vurdering av delområdene er også hele undersøkelsesområdet vurdert og verdisatt med fokus<br />
på helheter og sammenhenger i landskapet.<br />
Verdiene er satt etter følgende verdikategorier:<br />
Svært stor verdi Landskap av nasjonal betydning<br />
Stor verdi Landskap med verdi overgjennomsnittet i regional<br />
sammenheng.<br />
Middels stor verdi Landskap som er vanlig <strong>for</strong>ekommende i regional sammenheng,<br />
og/eller med verdi over gjennomsnittet i lokal sammenheng.<br />
Vanlig <strong>for</strong>ekommende<br />
landskap<br />
Landskap som er vanlig <strong>for</strong>ekommende i lokal sammenheng<br />
Landskap med få verdier Landskap med få verdier både i regional og lokal sammenheng.<br />
5.1.4 Vurdering av virkning og konsekvens<br />
Påvirkning av landskapskarakter vurderes ut fra følgende <strong>for</strong>hold (Clemetsen og Simensen<br />
2010):<br />
� Omfanget av direkte fysiske <strong>for</strong>hold<br />
� Synlighet og visuelle <strong>for</strong>hold<br />
� Landskapets innhold<br />
� Andre <strong>for</strong>hold<br />
Påvirkningen vil deretter graderes ut i fra kriteriene i følgende tabell (Clemetsen og Simensen<br />
2010):<br />
Svært stor negativ Tiltaket vil medføre en omfattende negativ endring i landskapets<br />
karakter.<br />
Stor negativ Tiltaket vil merkbart endre landskapets karakter i negativ retning<br />
Middels stor negativ Tiltaket vil endre landskapets karakter i negativ retning<br />
Begrenset negativ Tiltaket vil til en viss grad påvirke landskapets karakter i negativ<br />
retning<br />
Ubetydelig negativ Tiltaket vil i liten grad påvirke landskapets karakter<br />
Påvirkning av landskapskarakter er vurdert ved hjelp av hjelpemidlene: teoretiske<br />
synlighetskart, og fotorealistetiske visualiseringer.<br />
32<br />
Oppdrag 167860;<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
5.1.5 Konsekvensvurdering av delområdene<br />
Konsekvensgraden settes <strong>for</strong> hvert delområde, og vurderes ut i fra en sammenstilling av<br />
delområdets verdi og påvirkningsgrad. I vedlegg 3-1 er tabellen ”klassifisering av<br />
konsekvenser” presentert i sin helhet. De fem gradene som kan tillegges et delområde er:<br />
� Svært store negative konsekvenser<br />
� Store negative konsekvenser<br />
� Middels store negative konsekvenser<br />
� Små negative konsekvenser<br />
� Ubetydelige negative konsekvenser.<br />
I tillegg presenteres en tekstlig vurdering av konsekvensgraden.<br />
5.1.6 Samlet konsekvensvurdering<br />
Konsekvensen vurderes også <strong>for</strong> hele undersøkelsesområdet samlet. Konsekvensgraden blir<br />
vurdert ut i fra både delområdenes konsekvensgrad, og påvirkning på hele<br />
konsekvensområdet. Drøftinger om konsekvensgraden beskrives tekstlig.<br />
5.1.7 Utredningsområdet<br />
Utredningsområdet er avgrenset til å omfatte områder opptil 10 kilometer fra planområdets<br />
ytre grenser. I tillegg er Sølen landskapsvernområde tatt med grunnet dets kvalitet som<br />
spesielt viktig landskap. Utover dette omtales kort de <strong>for</strong>ventede visuelle virkninger <strong>for</strong><br />
områder lenger unna vindkraftverket enn 10 kilometer. Se kart over områdene i Figur 5-1.<br />
Det gjøres verdivurdering kun av delområdene. Virkninger utover 10 kilometer (unntatt Sølen<br />
landskapsvernområde) er ikke i tillagt vekt i vurderingen av samlet konsekvensgrad.<br />
� Utredningsområdet er delt inn i sju landskapsområder basert på veilederens<br />
anbefalinger:<br />
o Romlig avgrensning, basert på en skala og detaljeringsgrad som<br />
korresponderer med vindkraftprosjekter.<br />
o Avgrensning etter hvor synlig det planlagte tiltaket er.<br />
o Avgrensning mellom delområder som i størst mulig grad synliggjør skillet<br />
mellom ulike landskapskarakterer.<br />
o Avgrensning og navnsetting bør være gjenkjennelig lokalt.<br />
Det er også tatt hensyn til NIJOS rapport 10/2005 ”Nasjonalt referansesystem <strong>for</strong> landskap”<br />
(NIJOS 2005) ved inndeling av landskapsområder.<br />
5.1.8 Datagrunnlag<br />
Beskrivelsen av landskapet er gjort med utgangspunkt i befaring i området 11. og 12. august<br />
2011. I tillegg har studier av kart og fotos, utredninger, rapporter og registreringer som er<br />
tilgjengelige fra offentlige myndigheter, vært viktige kilder. Kildene er gjengitt i referanselista<br />
bakerst i utredningen. Samtaler med lokale in<strong>for</strong>manter har bidratt til å øke <strong>for</strong>ståelsen av<br />
landskapsområdene.<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
33<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
5.2 Beskrivelse og vurdering<br />
Utredningsområdet er delt inn i 7 delområder:<br />
1. Kvitvola/Gråhøgda<br />
2. Engerdal<br />
3. Blakka<br />
4. Storhøa<br />
5. Måna<br />
6. Volbrenna/Sølenstua<br />
7. Sølen landskapsvernområde<br />
Figur 5-1. Utredningsområdet med delområder (1-7). Grå stiplet strek markerer 5, 10 og 20 km avstand fra<br />
planområdets yttergrense.<br />
34<br />
Oppdrag 167860;<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
5.2.1 Delområde 1 – Kvitvola/Gråhøgda<br />
Delområdets avgrensninger følger skog-grensa <strong>for</strong> Kvitvola og Gråhøgda, og tar med seg<br />
Ulvåkjølen, i grensen mellom myr og skog. Dette området tilsvarer Kvitvola/Gråhøgda<br />
vindkraftverks planområde.<br />
Landskapskarakter<br />
Delområdet er et åpent fjellområde, med rolige <strong>for</strong>mer. Bakken er steinete med lite<br />
vegetasjon, som står i klar kontrast til omkringliggende lavtliggende landskap. Selve<br />
vegetasjonen med sitt særpregede steppelignende landskap er også i seg selv i klar kontrast<br />
til den vintergrønne vegetasjonen som preger områdene rundt. Ulvåkjølen, med sin variasjon<br />
innen myrtyper har også en litt annerledes karakteristikk over seg enn andre områder. Det er<br />
god utsikt, spesielt mot nord og vest. Kvitvola/Gråhøgda er godt synlig fra omkringliggende<br />
områder, spesielt fra nord.<br />
Verdivurdering<br />
Området har, med unntak av vegetasjonsdekket, intet innhold som tilsier en høyere verdi enn<br />
vanlig <strong>for</strong>ekommende landskap. Vegetasjonsdekket både på fjellet og på Ulvåkjølen er<br />
imidlertid særpreget, og gir området en karakter som står i stor kontrast til dalene og delvis<br />
også fjellene rundt. Vegetasjonen er samtidig ikke sjelden i landskapsregionen, og høyner<br />
der<strong>for</strong> ikke verdien på området i særlig grad. Unntaket er ekstremrikmyrene ved Ulvåkjølen,<br />
som er en sjelden naturtype. Myra gir samtidig ikke særlig økte landskapsopplevelser unntatt<br />
<strong>for</strong> de spesielt interesserte.<br />
Kvitvola/Gråhøgda er lett tilgjengelig og lett synlig fra omegn, noe som gir området en lokal<br />
identitet. Ulvåkjølen er mer anonym og vanskeligere framkommelig. Vegen over Kvitvola, som<br />
gir mulighet <strong>for</strong> tilgjengeligheten, framstår samtidig som et noe uheldig inngrep siden det<br />
bryter opp det relativt ensartede fjellområdet.<br />
Lokalt er delområdet særegent, og til en viss grad unikt. Regionalt er det detaljer i<br />
vegetasjonsdekke og delvis synligheten som gjør delområdet til noe annerledes, men<br />
sammenlignet med Storhøa, Blakksjøfjellet og Sølen er det samtidig ikke særlig høyere<br />
verdier i dette området. I <strong>for</strong>hold til landskapsregionen, region 15 ”Fjellet i Sør-Norge”<br />
(Puschmann 2005), er det lite unikt over områdets innhold, men det kan sies å inneha gode<br />
egenskaper i <strong>for</strong>hold til det typiske <strong>for</strong> denne regionen. Dette gjør at området vurderes til å ha<br />
en noe større verdi enn ”vanlig <strong>for</strong>ekommende landskap”.<br />
Delområdets verdi: Middels stor verdi<br />
Alt. 1 – Påvirkning av landskapskarakter<br />
Området vil bli direkte fysisk berørt av området, og vil få relativt store endringer, både i <strong>for</strong>m<br />
av turbiner og veier. Det sammenhengende fjellplatået vil gjentatte ganger blir brutt av<br />
vegene, noe som <strong>for</strong>ringer dagens opplevelse betraktelig. Fra området vil alle turbiner være<br />
synlige, og fra enkelte områder vil alle være synlig samtidig. Turbinene vil være av en<br />
størrelse som bryter med landskapets skala. Støy, lysmerking, og fare <strong>for</strong> iskast bidrar til å<br />
<strong>for</strong>ringe opplevelsen i området.<br />
Påvirkning: Svært stor negativ<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
35<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
Konsekvensvurdering<br />
Områdets verdi er middels stor verdi.<br />
Påvirkningen er svært stor negativ.<br />
Konsekvens: Utbyggingsløsning alt. 1 er vurdert å gi store negative konsekvenser i delområde<br />
1 Kvitvola/Gråhøgda <strong>for</strong> tema landskap.<br />
Figur 5-2. Utsnitt fra visualisering fra veien over Kvitvola. Alternativ 1. Ill.: Sweco.<br />
Alt. 2 – Påvirkning av landskapskarakter<br />
Alternativet er mindre omfangsrikt enn alternativ 1, men store deler av landskapsområdet vil<br />
likevel benyttes til vindkraftproduksjon. Det blir noe mindre inngrep, og de høyeste punktene<br />
på Kvitvola vil <strong>for</strong>bli uberørt etter utbyggingen. Landskapsrommet påvirkes i negativ grad, men<br />
i noe mindre omfang.<br />
Påvirkning: Svært stor negativ<br />
Konsekvensvurdering<br />
Områdets verdi er middels stor verdi.<br />
Påvirkningen er svært stor negativ.<br />
Konsekvens: Utbyggingsløsning alt. 2 er vurdert å gi store negative konsekvenser i delområde<br />
1 Kvitvola/Gråhøgda <strong>for</strong> tema landskap.<br />
Alt. 3 – Påvirkning av landskapskarakter<br />
Alternativet er mindre omfangsrikt enn alternativ 1 og 2, og deler av landskapsområdet vil<br />
likevel benyttes til vindkraftproduksjon. <strong>Vind</strong>kraftverket er lagt på områder lavere enn Kvitvola<br />
og østre deler av landskapsområdet. Dermed blir ikke vindkraftverket være like dominerende<br />
<strong>for</strong> området, selv om turbinene/vingene er så vidt høyere enn Kvitvolatoppene. Det blir i tillegg<br />
mindre inngrep, og sannsynligvis mindre behov <strong>for</strong> store terrenginngrep. Landskapsrommet<br />
påvirkes i negativ grad, men i noe mindre omfang..<br />
Påvirkning: Stor negativ<br />
36<br />
Oppdrag 167860;<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
Konsekvensvurdering<br />
Områdets verdi er middels stor verdi.<br />
Påvirkningen er stor negativ.<br />
Konsekvens: Utbyggingsløsning alt. 3 er vurdert å gi middels store negative konsekvenser i<br />
delområde 1 Kvitvola/Gråhøgda <strong>for</strong> tema landskap.<br />
Alt. 4 – Påvirkning av landskapskarakter<br />
Alternativet er relativt likt alternativ 3, men med noe mindre omfang. På samme måte som <strong>for</strong><br />
alternativ 3, er vindkraftverket nå plassert under de høyeste toppene, og det vil bli mindre<br />
dominerende i landskapet. Stort negativt omfang.<br />
Påvirkning: Stor negativ<br />
Konsekvensvurdering<br />
Områdets verdi er middels stor verdi.<br />
Påvirkningen er stor negativ.<br />
Konsekvens: Utbyggingsløsning alt. 4 er vurdert å gi middels store negative konsekvenser i<br />
delområde 1 Kvitvola/Gråhøgda <strong>for</strong> tema landskap.<br />
5.2.2 Delområde 2 – Engerdal<br />
Delområdet strekker seg fra Engerdals nordligste områder ved Engerdalssætra til Engeren i<br />
sør. Området avgrenses av Kvitvola og Storhøa i vest og Blakka/Hylleråsen i øst.<br />
Landskapskarakter<br />
Områdets karakter er i stor grad knyttet til tre elementer: Den trange dalen, de mindre<br />
landskapsrommene definert av vegetasjon, og kombinasjonene av bruk i dalbunn og dalsider.<br />
Kontrasten mellom Engerdal og <strong>for</strong> eksempel delområde 6 er tydelig ved ankomst til området<br />
fra nord. Engerdal er lukket og tett, med flere småskala landskapsrom. Jord- og skogbruket er<br />
tydelig tilstede, men dominerer ikke over stor<strong>for</strong>mene. Det gjør at området føles naturnært,<br />
selv om mesteparten av vegetasjon og areal er kultivert i større eller mindre grad.<br />
Verdivurdering<br />
Delområdet tilhører landskapsregion 9 Østerdalene (Puschmann 2005). Engerdal skiller seg<br />
noe ut fra de andre ”Østerdalene” med sitt trangere dalløp. Landskapet er tettere og mer<br />
intimt/småskala. Jord- og skogbruket er i god hevd, og det er mye aktivitet både sommer og<br />
vinter. De dominerende dalsidene og fjellene gir en noe større dramatikk i landskapet enn<br />
sammenlignbare områder innen regionen.<br />
Samlet verdi: Middels stor verdi.<br />
Alt. 1 – Påvirkning av landskapskarakter<br />
Synlighetskartet viser at det er flere områder i delområdet der ingen turbiner vil være synlige.<br />
Sør og nord i delområdet vil derimot flere turbiner kunne bli synlig. Fra Heggeriset vil det være<br />
teoretisk mulig å se opptil 24 turbiner. Lokal vegetasjon og terreng<strong>for</strong>mer vil riktignok skjule<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
37<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
flere av disse. Naturlig utsynsretning er både nordover mot vindparken, men i noe sterkere<br />
grad mot Engeren i sør. De synlige turbinene tar opp liten del av synsfeltet, og lager der<strong>for</strong><br />
ikke store endringer i silhuetten.<br />
Ved Engerdalssætra er det og mulig å se opptil 36 turbiner. Jo lengre ned i dalen, jo færre<br />
turbiner vil være synlige. Området heller mot Kvitvola/Gråhøgda, og turbinene står dermed i<br />
den naturlige utsynsretningen. Området her bærer samtidig noe preg av kraftutbygging på<br />
grunn av trans<strong>for</strong>matorstasjonen og alle kraftledningene til den. Turbinene endrer likevel<br />
silhuetten i ett visst omfang.<br />
Infrastruktur knyttet til vindkraftverket vil ikke bli synlig fra området.<br />
Tiltaket vil i størsteparten av delområdet ikke påvirke landskapskarakteren.<br />
Påvirkning: Begrenset negativt<br />
Konsekvensvurdering<br />
Områdets verdi er middels stor verdi.<br />
Påvirkningen er begrenset negativ.<br />
Konsekvens: Utbyggingsløsning alt. 1 er vurdert å gi små negative konsekvenser i delområde<br />
2 Engerdal <strong>for</strong> tema landskap.<br />
Alt. 2 – Påvirkning av landskapskarakter<br />
I <strong>for</strong>hold til alternativ 1 er vindkraftverket fremdeles synlig fra flere av stedene i<br />
landskapsområdet, selv om antallet synlige turbiner er færre. Områdets karakter og påvirkning<br />
vurderes der<strong>for</strong> til å være noe mindre, men fremdeles vurdert til begrenset negativt omfang.<br />
Påvirkning: Begrenset negativt<br />
Konsekvensvurdering<br />
Områdets verdi er middels stor verdi.<br />
Påvirkningen er begrenset negativ.<br />
Konsekvens: Utbyggingsløsning alt. 2 er vurdert å gi små negative konsekvenser i delområde<br />
2 Engerdal <strong>for</strong> tema landskap.<br />
Alt. 3 – Påvirkning av landskapskarakter<br />
I <strong>for</strong>holdt til alternativ 1 og 2 er det langt færre turbiner som er synlige fra langt færre steder i<br />
delområdet. Det er kun ved Engerdalssætra det er synlige turbiner, og disse står lavere enn<br />
Kvitvolatoppen, også sett fra delområdet. Selv om turbinene er synlige, er det vurdert at det<br />
lave antallet og at Kvitvolatoppen er fri <strong>for</strong> møller, gjør at omfanget vurderes til ubetydelig<br />
negativt.<br />
Påvirkning: Ubetydelig negativt<br />
38<br />
Oppdrag 167860;<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
Konsekvensvurdering<br />
Områdets verdi er middels stor verdi.<br />
Påvirkningen er ubetydelig negativ.<br />
Konsekvens: Utbyggingsløsning alt. 3 er vurdert å gi ubetydelige negative konsekvenser i<br />
delområde 2 Engerdal <strong>for</strong> tema landskap.<br />
Alt. 4 – Påvirkning av landskapskarakter<br />
I <strong>for</strong>hold til alternativ 3 er det få endringer på turbinplasseringer, og disse er ikke på de<br />
møllene som er synlige fra delområdet. Påvirkningen er der<strong>for</strong> vurdert til å være av lik grad<br />
som <strong>for</strong> alternativ 3.<br />
Påvirkning: Ubetydelig negativt<br />
Konsekvensvurdering<br />
Områdets verdi er middels stor verdi.<br />
Påvirkningen er ubetydelig negativ.<br />
Konsekvens: Utbyggingsløsning alt. 4 er vurdert å gi ubetydelige negative konsekvenser i<br />
delområde 2 Engerdal <strong>for</strong> tema landskap.<br />
5.2.3 Delområde 3 – Blakka<br />
Delområdet favner om fjellområdet øst <strong>for</strong> Engerdal rundt elva Blakka og er avgrenset i sør<br />
som følge av avstand på 10 kilometer fra planområdet. I øst avgrenses området av grensen<br />
mot Sverige. Mot nord og vest går grensen i overgangen mellom dalside og fjellområdet.<br />
Landskapskarakter<br />
Blakksjølandet er et åpent fjellområde med variasjon mellom skog, myr, lavvegetasjon og bart<br />
fjell. Landskapet er lite dramatisk, med avrundete topper og store landskapsrom.<br />
Hyttebyggingen setter et tydelig preg på de lavereliggende områdene, med utfylte tomter og<br />
vegskjæringer.<br />
Verdivurdering<br />
Området har få verdier som skiller seg ut fra øvrige områder i landskapsregion 14 ”Fjellskogen<br />
i Sør-Norge” (Puschmann 2005). Området har mange av de samme kvalitetene som de andre<br />
fjellområdene i utredningsområdet, men med flere mindre rom og vann. Dette skaper en noe<br />
større dramatikk. Nord og sør <strong>for</strong> Hyllsjøen skaper terreng<strong>for</strong>men en større flate i overgangen<br />
mellom fjell og dalbunn. Her er det både åpent og med en viss utsikt, samtidig som det er jord-<br />
og skogbruk med moderne driftsmidler.<br />
Samlet verdi: Vanlig <strong>for</strong>ekommende landskap<br />
Alt. 1 – Påvirkning av landskapskarakter<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
39<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
Østvendte skråninger og områder med tett vegetasjon vil ikke ha utsyn mot vindkraftverket. I<br />
vestvendte skråninger er naturlig utsynsretning østover. Det betyr at man i de nordlige delene<br />
av delområdet har utsyn mot Kvitvola/Gråhøgda. For områder lengre sør blir Storhøa det<br />
naturlige landemerket. På toppene, hvorav noen ligger høyere enn planområdet, er det utsyn<br />
i alle <strong>fire</strong> himmelretninger over lang avstand. Planområdet ligger ca 3-4 kilometer unna de<br />
nærmeste delene av delområdet. Infrastruktur blir noe synlig fra høyereliggende områder.<br />
Delområdet er et naturområde som har en visuell sammenheng med de omkringliggende<br />
fjellområdene, blant andre Kvitvola/Gråhøgda. Disse fjellområdene er i dag skjermet <strong>for</strong> store<br />
inngrep, med unntak av veien over Kvitvola, som kan lett sees fra delområdet når det er bar<br />
mark. Tiltaket vil der<strong>for</strong> kunne endre et av de viktigste utsynsområdene <strong>for</strong> dette delområdet,<br />
fra naturområde til utbygd og sterkt menneskepåvirket. Tiltaket ligger såpass nær deler av<br />
delområdet at det vil framstå som ute av skala med landskapet <strong>for</strong> øvrig. I tillegg vil det bryte<br />
silhuetten, slik at tiltaket vil bli tydelig og dominerende observert fra landskapet.<br />
Støy fra turbinene vil ikke være hørbar i dette delområdet. Lysmerking vil gi tiltaket en ekstra<br />
dominerende effekt, da det vil bli visuelt <strong>for</strong>styrrende i mørke. Lysmerking av vindturbiner vil gi<br />
en viss effekt av ”flytende lys” da disse lysene, i motsetning til hus, gatelys, slalombakker, er<br />
såpass høyt oppe at de ikke følger terreng. Det vil skape en <strong>for</strong>virring i lesbarheten av<br />
silhuetten observert fra delområdet. Lysene vil i tillegg blinke når vingene sveiper <strong>for</strong>bi lyset.<br />
Snødekket på Kvitvola vil dekke over terrenginngrepene, og tiltaket vil framstå som noe mer<br />
harmonisk på dagtid i vinterperioden.<br />
Påvirkning: Middels stor negativ<br />
Konsekvensvurdering<br />
Områdets verdi er vanlig <strong>for</strong>ekommende landskap.<br />
Påvirkningen er middels stor negativ.<br />
Konsekvens: Utbyggingsløsning alt. 1 er vurdert å gi små negative konsekvenser i delområde<br />
3 Blakka <strong>for</strong> tema landskap.<br />
Figur 5-3. Visualisering av utsikt mot vindkraftverket fra Engedal Østfjell hytteområde. Alternativ 1. Ill.: Sweco.<br />
40<br />
Oppdrag 167860;<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
Figur 5-4. Visualisering av utsikt mot vindkraftverket fra Engedal Østfjell hytteområde. Alternativ 2. Ill.: Sweco.<br />
Figur 5-5. Visualisering av utsikt mot vindkraftverket fra Engedal Østfjell hytteområde. Alternativ 3 og 4. Ill.: Sweco.<br />
Alt. 2 – Påvirkning av landskapskarakter<br />
I <strong>for</strong>hold til alternativ 1 vil synlige turbiner være færre og oppfattes som liggende til dels lavere<br />
i terrenget. Silhuettlinjen mot øst, og solnedgangen vil fremdeles være brutt, men ikke i like<br />
omfattende grad. Områdets endring fra naturlandskap til menneskeskapt landskap vil<br />
fremdeles være tilstede, men ikke like tydelig. Selv om silhuetten brytes, og landskapet<br />
endres, er store deler av landskapets karakter sett fra delområdet bevart.<br />
Påvirkning: Begrenset negativ<br />
Konsekvensvurdering<br />
Områdets verdi er vanlig <strong>for</strong>ekommende landskap.<br />
Påvirkningen er begrenset negativ.<br />
Konsekvens: Utbyggingsløsning alt. 2 er vurdert å gi små negative konsekvenser i delområde<br />
3 Blakka <strong>for</strong> tema landskap.<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
41<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
Alt. 3 – Påvirkning av landskapskarakter<br />
I <strong>for</strong>hold til alternativ 1 og 2 er det få steder i delområdet hvor turbiner vil bli synlige. Det er i<br />
tillegg færre synlige turbiner og de framstår som lave i terrenget. Kun noen få vingesveip vil<br />
være synlig fra de stedene med faktisk innsyn i vindkraftverket Påvirkningen vurderes til å<br />
være ubetydelig negativt omfang.<br />
Påvirkning: Ubetydelig negativ<br />
Konsekvensvurdering<br />
Områdets verdi er vanlig <strong>for</strong>ekommende landskap.<br />
Påvirkningen er ubetydelig negativ.<br />
Konsekvens: Utbyggingsløsning alt. 3 er vurdert å gi ubetydelige negative konsekvenser i<br />
delområde 3 Blakka <strong>for</strong> tema landskap.<br />
Alt. 4 – Påvirkning av landskapskarakter<br />
I <strong>for</strong>hold til alternativ 3 er det få endringer på turbinplasseringer, og disse er ikke på de<br />
møllene som er synlige fra delområdet. Påvirkningen er der<strong>for</strong> vurdert til å være av lik grad<br />
som <strong>for</strong> alternativ 3.<br />
Påvirkning: Ubetydelig negativ<br />
Konsekvensvurdering<br />
Områdets verdi er vanlig <strong>for</strong>ekommende landskap.<br />
Påvirkningen er ubetydelig negativ.<br />
Konsekvens: Utbyggingsløsning alt. 4 er vurdert å gi ubetydelige negative konsekvenser i<br />
delområde 3 Blakka <strong>for</strong> tema landskap.<br />
5.2.4 Delområde 4 – Storhøa<br />
Delområdet omfatter fjellområdet Storhøa og Simlehøa, og avgrenses av overgangene<br />
mellom fjellområde og dalside.<br />
Landskapskarakter<br />
Storhøa er et åpent, storskala fjelllandskap med god utsikt til omgivelsene. Fangstanlegget gir<br />
området en identitet, riktignok løst <strong>for</strong>ankret i dagens samfunn. Bjørnskora og de andre<br />
ravinedalene tilfører området en dramatikk som det øvrige platået har relativt lite av.<br />
Verdivurdering<br />
Ravinedalenes konstante endringer og små rom står i kontrast til platåets u<strong>for</strong>anderlighet og<br />
åpenhet. Det gir området en variasjon som ikke er like lesbar i sammenlignbare områder i<br />
regionen. Området har få elementer som gir det verdi utover et vanlig <strong>for</strong>ekommende<br />
landskap, men er i motsetning til mange andre lignende områder i regionen langt mindre<br />
42<br />
Oppdrag 167860;<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
berørt av både tekniske inngrep og bruk. I tillegg er fangstanlegget særlig interessant og<br />
tilfører området tidsdybde.<br />
Samlet verdi: Middels stor verdi.<br />
Alt. 1 – Påvirkning av landskapskarakter<br />
Alle 50 turbiner vil kunne bli synlig fra enkelte deler av delområdet, særlig Storhøa og nord <strong>for</strong><br />
denne. I de sørlige områdene vil ingen turbiner være synlige. Områdets naturlige<br />
utsynsretning varierer stort innen<strong>for</strong> området, da det er i godt utsyn til flere retninger mange<br />
steder. Et naturlig utsynspunkt er Sølenmassivet, som er lett synlig fra store deler av området.<br />
<strong>Vind</strong>kraftverket vil komme delvis i konflikt med synslinjer fra delområdet mot Sølen. Dette vil<br />
kunne <strong>for</strong>styrre utsikten mot Sølen. Planområdet ligger 1-2 kilometer fra de nærmeste delene<br />
av delområdet. Infrastruktur blir noe synlig fra høyereliggende områder, som vil <strong>for</strong>styrre<br />
naturopplevelsen ytterligere. Tiltaket ligger såpass nærme deler av delområdet at det vil<br />
framstå som ute av skala med landskapet <strong>for</strong> øvrig. I tillegg vil det bryte silhuetten, slik at<br />
tiltaket vil bli tydelig og dominerende sett fra delområdet.<br />
Delområdet er et naturområde som har en visuell sammenheng med de omkringliggende<br />
fjellområdene, blant andre Kvitvola/Gråhøgda. De omkringliggende fjellområdene er i dag<br />
skjermet <strong>for</strong> store inngrep. Vegen over Kvitvola ses fra dette området bare i små bruddstykker.<br />
Seterområder er synlige, men disse framstår ikke som et inngrep. Tiltaket vil der<strong>for</strong> endre et<br />
av de viktigste utsynsområdene fra dette delområdet, fra naturområde til utbygd og sterkt<br />
menneskepåvirket område. Avstanden fra Storhøa til Kvitvola er kun adskilt av en trang dal,<br />
og endringen i opplevelsen vil være merkbar. Opplevelsen av fangstanlegget som et<br />
landskapselement, vil undermineres noe, ved at det er et langt større og synligere moderne<br />
anlegg så pass nært.<br />
Støy fra turbinene vil ikke være særlig merkbar (
ao4n2 2008-01-23<br />
nærmeste turbin er lik <strong>for</strong> alt. 1. <strong>Vind</strong>kraftverket er der<strong>for</strong> vurdert til å ha samme påvirkning<br />
som <strong>for</strong> alternativ 1<br />
Påvirkning: Middels stor negativ<br />
Konsekvensvurdering<br />
Områdets verdi er middels stor verdi.<br />
Påvirkningen er middels stor negativ.<br />
Konsekvens: Utbyggingsløsning alt. 2 er vurdert å gi middels store negative konsekvenser i<br />
delområde 4 Storhøa <strong>for</strong> tema landskap.<br />
Alt. 3 – Påvirkning av landskapskarakter<br />
Alternativ 3 har tilnærmet lik prosentvis andel synlige turbiner fra området, men færre turbiner<br />
samtidig som utsynet mot Kvitvolatoppene er åpent. <strong>Vind</strong>kraftverket ligger lavere i terrenget,<br />
og mer av den naturlige silhuetten er bevart.<br />
Påvirkning: begrenset negativt<br />
Konsekvensvurdering<br />
Områdets verdi er middels stor verdi.<br />
Påvirkningen er begrenset negativ.<br />
Konsekvens: Utbyggingsløsning alt. 3 er vurdert å gi små negative konsekvenser i delområde<br />
4 Storhøa <strong>for</strong> tema landskap.<br />
Alt. 4 – Påvirkning av landskapskarakter<br />
Alternativet gir færre turbiner synlig fra delområdet, og er plassert i en mindre del av synsfeltet<br />
fra eksempelvis Storhøa. Påvirkningen er vurdert til å være lik som <strong>for</strong> alternativ 3<br />
Påvirkning: begrenset negativt<br />
Konsekvensvurdering<br />
Områdets verdi er middels stor verdi.<br />
Påvirkningen er begrenset negativ.<br />
Konsekvens: Utbyggingsløsning alt. 4 er vurdert å gi små negative konsekvenser i delområde<br />
4 Storhøa <strong>for</strong> tema landskap.<br />
5.2.5 Delområde 5 – Måna<br />
Området er lavtliggende områder rundt Femundselva. I øst avgrenses området av overgangen<br />
mot Kvitvola/Gråhøgda og Storhøa. Ulvåberget danner en naturlig avgrensning mot nord. Mot<br />
vest og sør avgrenses delområdet delvis av dalsidene og av utredningsområdets yttergrense.<br />
Landskapskarakter<br />
Landskapet er et småskalalandskap, hvor synligheten er sterkt begrenset av vegetasjonen.<br />
Terrenget har slake <strong>for</strong>mer, og dramatikken er begrenset til småskala <strong>for</strong>løp. Femundselva,<br />
som er relativt stor har lite inntrykksstyrke i området, på grunn av den begrensede<br />
synligheten.<br />
44<br />
Oppdrag 167860;<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
Verdivurdering<br />
Måna byr på mange gode opplevelser, som er vanlig <strong>for</strong> denne landskapsregionen. Det er<br />
imidlertid få elementer som skiller seg ut fra regionen. Området er lite variert, og med få<br />
brudd. Brytningene skjer mellom skogsområder og åpne enger eller beiter. Et aktivt skog- og<br />
jordbruk sørger <strong>for</strong> å holde området i god hevd, men sammenhengene er lite lesbare på grunn<br />
av den tette vegetasjonen.<br />
Samlet verdi: Vanlig <strong>for</strong>ekommende landskap<br />
Alt. 1 – Påvirkning av landskapskarakter<br />
Vegalternativene A og B og kraftlinjen fra vindkraftverket til eksisterende 132 kV går gjennom<br />
området. Det finnes innen<strong>for</strong> planområdet både flere kraftlinjer og veger. Vegene ser ut til å<br />
ikke gi store terrenginngrep, og vil være lite synlige. Kraftlinjen vil bli synlig fra deler av<br />
området. Samtidig vil denne strekningen være såpass nær selve kraftverket og den<br />
eksisterende ledningen at den kun fra enkelte steder vil bli et merkbart negativt element i<br />
landskapet.<br />
Synlighet og visuelle <strong>for</strong>hold<br />
Alle 50 turbiner vil bli synlig fra enkelte deler av delområdet, men det er mye vegetasjon som<br />
vil hindre utsyn til alle turbinene samtidig. Delområdets vestside har helning ned mot<br />
Femundselva og har der<strong>for</strong> naturlig utsynsretning mot vindkraftverket. Her er det samtidig mye<br />
skog, og det er kun i hogstfelt og andre åpne områder det er naturlig å vurdere utsynsretning.<br />
Ved Granberget er det mye vegetasjon som vil hindre <strong>for</strong> utsyn mot vindkraftverket. De<br />
nærmeste delene av delområdet ligger 1 km fra vindkraftverket.<br />
Tiltaket ligger såpass nær deler av delområdet at det vil framstå som ute av skala med<br />
landskapet <strong>for</strong> øvrig. I tillegg vil det bryte silhuetten, slik at tiltaket vil bli et tydelig og<br />
dominerende observert fra landskapet.<br />
Delområdet er et område hvor utnyttelse av naturressursene har stått sentralt i mange år, og<br />
dette vises tydelig i landskapet i dag. <strong>Vind</strong>kraftverket vil der<strong>for</strong> kunne ses på som en<br />
<strong>for</strong>lengelse av denne tradisjonen. Opplevelsen av området som et landskap sterkt preget av<br />
menneskelig aktivitet vil der<strong>for</strong> ikke endres av dette. I de høyereliggende områdene mot<br />
Kvitvola/Gråhøgda er ikke sporene av menneskelig aktivitet like sterk, bare langs veier/stier og<br />
rundt setrene. Opplevelsen av disse områdene blir der<strong>for</strong> bli endret etter vindkraftverket, også<br />
siden de ligger såpass nærme.<br />
Støy fra turbinene vil bli merkbar i de områdene lengst inne mot planområdet (40-45 dB).<br />
Lysmerking vil gi tiltaket en ekstra dominerende effekt, da det vil bli visuelt <strong>for</strong>styrrende<br />
i mørke. Lysmerking av vindturbiner vil gi en viss effekt av ”flytende lys” da disse lysene, i<br />
motsetning til hus, gatelys, slalombakker, er såpass høyt oppe at de ikke følger terreng. Det vil<br />
skape en <strong>for</strong>virring i lesbarheten av silhuetten observert fra delområdet. Lysene vil i tillegg<br />
blinke når vingene sveiper <strong>for</strong>bi lyset.<br />
Påvirkning: Middels stor negativ<br />
Konsekvensvurdering<br />
Områdets verdi er vanlig <strong>for</strong>ekommende landskap.<br />
Påvirkningen er middels stor negativ.<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
45<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
Konsekvens: Utbyggingsløsning alt. 1 er vurdert å gi små negative konsekvenser i delområde<br />
5 Måna <strong>for</strong> tema landskap.<br />
Alt. 2 – Påvirkning av landskapskarakter<br />
Alternativet endrer lite av synligheten av vindkraftverket fra dette delområdet. Det er færre<br />
områder, og vegetasjonen vil fremdeles hindre innsyn mye av kraftverket. Øvrige <strong>for</strong>hold<br />
endres i liten grad.<br />
Påvirkning: Middels stor negativ<br />
Konsekvensvurdering<br />
Områdets verdi er vanlig <strong>for</strong>ekommende landskap.<br />
Påvirkningen er middels stor negativ.<br />
Konsekvens: Utbyggingsløsning alt. 2 er vurdert å gi små negative konsekvenser i delområde<br />
5 Måna <strong>for</strong> tema landskap.<br />
Alt. 3 – Påvirkning av landskapskarakter<br />
I <strong>for</strong>hold til alternativ 1 og 2 er fremdeles de fleste turbinene teoretisk synlig fra delområdet.<br />
Det er noe mindre på grunn av færre turbiner i alternativet. Kraftverket endrer <strong>for</strong>tsatt<br />
silhuetten, men ikke i like stor utstrekning som før, da turbinene sør <strong>for</strong> Kvitvola ikke er en del<br />
av dette alternativet. Utslagene <strong>for</strong> støy i området vil være tilnærmet lik.<br />
Påvirkning: Middels stor negativ<br />
Konsekvensvurdering<br />
Områdets verdi er vanlig <strong>for</strong>ekommende landskap.<br />
Påvirkningen er middels stor negativ.<br />
Konsekvens: Utbyggingsløsning alt. 3 er vurdert å gi små negative konsekvenser i delområde<br />
5 Måna <strong>for</strong> tema landskap.<br />
Alt. 4 – Påvirkning av landskapskarakter<br />
I <strong>for</strong>hold til de øvrige alternativ blir vindkraftverket mindre synlig fra flere steder i delområdet.<br />
Turbinplasseringene er også trukket noe bort fra delområdet. Dette er vurdert til å gi en mindre<br />
endring av landskapets karakter i delområdet, enn <strong>for</strong> de andre alternativ<br />
Påvirkning: Begrenset negativ<br />
Konsekvensvurdering<br />
Områdets verdi er vanlig <strong>for</strong>ekommende landskap.<br />
Påvirkningen er begrenset negativ.<br />
Konsekvens: Utbyggingsløsning alt. 3 er vurdert å gi små negative konsekvenser i delområde<br />
5 Måna <strong>for</strong> tema landskap.<br />
46<br />
Oppdrag 167860;<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
5.2.6 Delområde 6 – Volbrenna/Sølenstua<br />
Delområdet avgrenses i nord av utredningsområdets yttergrense, i sør av overgangen mot<br />
Ulvåberget og av overgangen mot Engerdal.<br />
Landskapskarakter<br />
Delområdet oppfattes som mer åpent enn de andre lavtliggende delområdene beskrevet i<br />
denne utredningen. Dette gjelder samtidig bare der hvor vegetasjonen ikke har vokst seg så<br />
høy at det er vanskelig å oppfatte landskapet rundt, noe som er relativt vanlig i<br />
landskapsregionen. Det er et landskap med variasjon innen<strong>for</strong> det kultiverte, med grasenger,<br />
åkre og skogsbruk. Området oppfattes som sammenhengende og helhetlig. Sølenmassivet<br />
ligger i øst og er et naturlig landemerke. Historien til området kan bare leses i et relativt kort<br />
tidsperspektiv.<br />
Verdivurdering<br />
Delområdet er harmonisk og i god hevd. Det er samtidig et landskap med få framtonende<br />
egenskaper, og skiller seg lite ut i <strong>for</strong>hold til andre områder av lik karakter.<br />
Samlet verdi: Vanlig <strong>for</strong>ekommende landskap<br />
Alt. 1 – Påvirkning av landskapskarakter<br />
Vegalternativ C går gjennom området. I oppstigningen til selve fjellpartiet kan det se ut som<br />
det vil bli noe terrenginngrep, og veien vil bli godt synlig.<br />
Alle 50 turbiner vil bli synlig fra enkelte deler av delområdet, men tett skog vil trolig hindre<br />
utsyn til alle turbinene samtidig. Området nord <strong>for</strong> fylkesvei 653 har helning mot sør og der<strong>for</strong><br />
naturlig utsynsretning mot vindkraftverket. Her er det samtidig mye skog, og det er kun i<br />
hogstfelt, grassletter og åpne områder ved boliger/hytter det er naturlig å vurdere<br />
utsynsretning. De nærmeste delene av delområdet ligger 1 km fra vindkraftverket.<br />
Tiltaket ligger såpass nær deler av delområdet at det vil framstå som ute av skala med<br />
landskapet <strong>for</strong> øvrig. I tillegg vil det bryte silhuetten, slik at tiltaket vil bli tydelig og<br />
dominerende sett fra delområdet.<br />
Delområdet er et område hvor utnyttelse av naturressursene som skogen, åkrene,<br />
beiteområder på fjellet og lignende har stått sentralt i mange år. Dette er synlig i landskapet<br />
også i dag. <strong>Vind</strong>kraftverket vil der<strong>for</strong> kunne ses på som en <strong>for</strong>lengelse av denne tradisjonen.<br />
Opplevelsen av området som et landskap sterkt preget av menneskelig aktivitet vil der<strong>for</strong> ikke<br />
endres av dette. Samtidig er dette området vendt mot høye fjell og preges av å være et<br />
kultivert landskap mellom de tilnærmet uberørte fjellområdene. Denne <strong>for</strong>bindelsen vil brytes<br />
ved en utbygging.<br />
Støy fra turbinene vil ikke være særlig merkbar (
ao4n2 2008-01-23<br />
Konsekvensvurdering<br />
Områdets verdi er vanlig <strong>for</strong>ekommende landskap.<br />
Påvirkningen er middels stor negativ.<br />
Konsekvens: Utbyggingsløsning er vurdert å gi små negative konsekvenser <strong>for</strong> delområde 6<br />
Volbrenna/Sølenstua.<br />
Figur 5-6. Visualisering av utsikt fra Volbrenna hytteområde. Alternativ 1. Ill.: Sweco.<br />
Figur 5-7. Visualisering av utsikt fra Volbrenna hytteområde. Alternativ 2. Ill.: Sweco.<br />
48<br />
Oppdrag 167860;<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
Figur 5-8. Visualisering av utsikt fra Volbrenna hytteområde. Alternativ 3 og 4. Ill.: Sweco.<br />
Alt. 2 – Påvirkning av landskapskarakter<br />
I <strong>for</strong>hold til alternativ 1 er det færre synlige turbiner, og østsiden av Kvitvola blir uten synlige<br />
turbiner. Dette begrenser det synsfelt hvor turbiner er synlige. Silhuetten blir mindre berørt,<br />
selv om turbinene vest <strong>for</strong> Kvitvola <strong>for</strong>tsatt vil være synlige. Dette gjelder i hovedsak de<br />
områdene nærmest planområdet, hvor det også er flest åpne områder. Det vil være fri sikt til<br />
Kvitvolatoppene fra store deler av området, i motsetning til plasseringene i alternativ 1.<br />
Områdets påvirkning er vurdert til å være begrenset negativ, da landemerket Kvitvola er fri <strong>for</strong><br />
inngrep. Som vist på visualiseringen, vil vindkraftverket underordne seg Kvitvola sett fra<br />
Volbrenna, som antas å være representativ vinkel <strong>for</strong> delområdet.<br />
Påvirkning: Begrenset negativ<br />
Konsekvensvurdering<br />
Områdets verdi er vanlig <strong>for</strong>ekommende landskap.<br />
Påvirkningen er begrenset negativ.<br />
Konsekvens: Utbyggingsløsning er vurdert å gi små negative konsekvenser <strong>for</strong> delområde 6<br />
Volbrenna/Sølenstua.<br />
Alt. 3 – Påvirkning av landskapskarakter<br />
Alternativ 3 har omtrent samme antall synlige turbiner som alt. 2.<br />
Konsekvensvurdering<br />
Områdets verdi er vanlig <strong>for</strong>ekommende landskap.<br />
Påvirkningen er begrenset negativ.<br />
Konsekvens: Utbyggingsløsning er vurdert å gi små negative konsekvenser <strong>for</strong> delområde 6<br />
Volbrenna/Sølenstua.<br />
Alt. 4 – Påvirkning av landskapskarakter<br />
Alternativ 3 har omtrent samme antall synlige turbiner som alt. 2 og 3.<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
49<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
Konsekvensvurdering<br />
Områdets verdi er vanlig <strong>for</strong>ekommende landskap.<br />
Påvirkningen er begrenset negativ.<br />
Konsekvens: Utbyggingsløsning er vurdert å gi små negative konsekvenser <strong>for</strong> delområde 6<br />
Volbrenna/Sølenstua.<br />
5.2.7 Delområde 7 – Sølen landskapsvernområde<br />
Delområdet er avgrenset av den administrative grensen på Sølen landskapsvernområde.<br />
Landskapskarakter<br />
Sølen landskapsvernområde er et område fylt med mange ulike opplevelser. I tillegg til mange<br />
spesielle landskapselementer, som Fiskevvollen, de mange og varierte terreng<strong>for</strong>mene og<br />
Sølenmassivet, innehar området mange landskapsopplevelser knyttet til typiske verdier <strong>for</strong><br />
regionen. Karakteren er sterkt knyttet Sølenmassivet, som er synlig fra så godt som hele<br />
området. Med sin karakteristiske ut<strong>for</strong>ming, er den et landemerke, og er samtidig en del av en<br />
land<strong>for</strong>m som danner en ramme rundt størsteparten av området, Mistras nedslagsfelt.<br />
Kulturhistorien er lett lesbar i området, selv om området ikke viser en utvikling fram til<br />
moderne tid.<br />
Verdivurdering<br />
Sølen landskapsvernområde gir mange positive landskapsopplevelser, både i <strong>for</strong>m av natur<br />
og kultur. Områdets egenart er også vernet gjennom <strong>for</strong>skrift, og dette er med på å gi området<br />
en identitet, i tillegg til de naturfenomen som finnes der. Området har mange variasjoner,<br />
mellom ulike typer vegetasjon, ulike terreng<strong>for</strong>mer, og også mellom menneskelig påvirkede<br />
områder og naturområder. Områdets kulturlandskap er i en viss hevd, men med noe<br />
gjengroing. Sølen er av høy nasjonal interesse og verdi.<br />
Samlet verdi: svært stor verdi.<br />
Alt. 1 – Påvirkning av landskapskarakter<br />
Alle 50 turbiner vil bli kunne synlig fra enkelte deler av delområdet, spesielt Sølenmassivets<br />
østside og østsiden av Ørsjøvola. På toppene er det ingen vegetasjon som vil skjerme <strong>for</strong><br />
vindkraftverket. Det er ikke beregnet synlighet <strong>for</strong> hele delområdet, men det antas at<br />
Sølenmassivet vil skjerme store deler av området <strong>for</strong> utsyn mot vindkraftverket. De nærmeste<br />
delene av delområdet ligger 6 km fra vindkraftverket. Sølenmassivet ligger 18 kilometer fra<br />
vindkraftverket, og på den avstanden vil vindkraftverket være en liten del av synsfeltet og de<br />
individuelle turbinene liten av størrelse.<br />
Tiltaket ligger en merkbar avstand fra området, noe som gjør at det ikke blir like synlig i<br />
horisonten. Spesielt på toppene av Sølenmassivet vil en ha meget god utsikt, og da vil<br />
vindkraftverket ikke påvirke opplevelsen i så stor grad. Herfra vil samtidig vindkraftverket ligge<br />
et godt stykke under horisontlinjen og det vil ikke bli noen silhuettvirkning de øverste 300<br />
meterne. Fra Ørsjøvola blir opplevelsen noe annet da disse ligger en del nærmere og<br />
vindkraftverket vil bryte silhuetten<br />
50<br />
Oppdrag 167860;<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
Landskapsvernområdet innholder en rekke kvaliteter, som også er årsaken til at det er vernet.<br />
Det er ikke spektakulær utsikt fra området som gir området karakter, men derimot selve<br />
innholdet i <strong>for</strong>m av Sølenmassivets <strong>for</strong>mer og de større og mindre landskapselementene inne i<br />
området.<br />
Disse elementene og opplevelsen av disse vil sannsynligvis ikke bli påvirket særlig av tiltaket,<br />
da området allerede i dag er unikt i <strong>for</strong>hold til sine omgivelser. Fra Sølenområdet er<br />
Kvitvola/Gråhøgda bare en topp av mange omkringliggende og planområdet har der<strong>for</strong> ingen<br />
spesiell betydning <strong>for</strong> delområdet.<br />
Støy fra turbinene vil ikke være merkbar i dette delområdet. Lysmerking vil gi tiltaket en ekstra<br />
dominerende effekt, da det vil bli visuelt <strong>for</strong>styrrende i mørke. Lysmerking av vindturbiner vil gi<br />
en viss effekt av ”flytende lys” da disse lysene, i motsetning til hus, gatelys, slalombakker, er<br />
såpass høyt oppe at de ikke følger terreng. Det vil skape en <strong>for</strong>virring i lesbarheten av<br />
silhuetten observert fra delområdet. Lysene vil i tillegg blinke når vingene sveiper <strong>for</strong>bi lyset.<br />
Fra Sølenmassivet vil dette kun oppfattes på klare netter, og være i liten grad mer <strong>for</strong>styrrende<br />
enn øvrig lysbruk i området.<br />
Det må samtidig nevnes at det ikke er nok kunnskap om emnet til å fastslå nøyaktig hvordan<br />
intensiteten av lysene vil virke inn på opplevelsen i delområdet. Dette kan ha en noe mindre<br />
negativ effekt enn her beskrevet, på grunn av den lange avstanden.<br />
Påvirkning: Begrenset negativ påvirkning<br />
Konsekvensvurdering<br />
Områdets verdi er svært stor verdi.<br />
Påvirkningen er begrenset negativ.<br />
Konsekvens: Utbyggingsløsning alt. 1 er vurdert å gi middels store negative konsekvenser <strong>for</strong><br />
delområdet 7 Sølen landskapsvernområde <strong>for</strong> tema landskap.<br />
Alt. 2 – Påvirkning av landskapskarakter<br />
I <strong>for</strong>hold til alternativ 1, er færre turbiner synlig fra området. Siktlinjen mellom Sølenmassivet<br />
og Kvitvolatoppene er noe bedret i <strong>for</strong>hold til alternativ 1. Endringen av landskapets karakter<br />
er vurdert til å være omtrentlg lik alternativ 1. <strong>Vind</strong>kraftverkets utstrekning i synsfelt er<br />
tilnærmet lik.<br />
Påvirkning: Begrenset negativ påvirkning<br />
Konsekvensvurdering<br />
Områdets verdi er svært stor verdi.<br />
Påvirkningen er begrenset negativ.<br />
Konsekvens: Utbyggingsløsning alt. 2 er vurdert å gi middels store negative konsekvenser <strong>for</strong><br />
delområdet 7 Sølen landskapsvernområde <strong>for</strong> tema landskap.<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
51<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
Alt. 3 – Påvirkning av landskapskarakter<br />
Det antas ingen annen endring på landskapets karakter enn i alternativ 2, selv om det er færre<br />
turbiner synlig. Endringen fra alternativ 2 skjer på de turbiner som er i alt. 2 plassert lengst<br />
unna delområdet.<br />
Påvirkning: Begrenset negativ påvirkning<br />
Konsekvensvurdering<br />
Områdets verdi er svært stor verdi.<br />
Påvirkningen er begrenset negativ.<br />
Konsekvens: Utbyggingsløsning alt. 3 er vurdert å gi middels store negative konsekvenser <strong>for</strong><br />
delområdet 7 Sølen landskapsvernområde <strong>for</strong> tema landskap.<br />
Alt. 4 – Påvirkning av landskapskarakter<br />
Det antas ingen annen endring på landskapets karakter enn <strong>for</strong> alternativ 2 og 3.<br />
Påvirkning: Begrenset negativ påvirkning<br />
Konsekvensvurdering<br />
Områdets verdi er svært stor verdi.<br />
Påvirkningen er begrenset negativ.<br />
Konsekvens: Utbyggingsløsning alt. 4 er vurdert å gi middels store negative konsekvenser <strong>for</strong><br />
delområdet 7 Sølen landskapsvernområde <strong>for</strong> tema landskap.<br />
5.3 Samlet vurdering av utredningsområdet<br />
Området kan grovt sett inndeles i tre/<strong>fire</strong> fjellområder og dalene mellom disse. Fjellområdene<br />
er Blakka i øst, Kvitvola/Storhøa i midten og sør, og Sølen i nordvest. Mellom disse ligger det<br />
dalområder av varierende karakter, men Engerdal skiller seg ut ved å være smalere enn de<br />
øvrige områdene, Måna og Volbrenna/Sølenstua, som stort sett har mindre dramatisk<br />
karakter.<br />
Sølenmassivet er det viktigste landemerket i dette området, med sine karakteristiske topper.<br />
De kan ses fra så godt som alle områder, og skiller seg sterkt ut fra de mer avrundede<br />
toppene omkring.<br />
Området har mye kulturhistorie knyttet til jord- og skogbruk. Det er imidlertid fangstanleggene<br />
på Storhøa og i Sølen som har høyest verdi som kulturminner. Kulturlandskapet er i stor grad<br />
velholdt, med unntak av de fleste setrene i fjellområdene som preges av gjengroing.<br />
Verdi: Middels stor verdi.<br />
Omfang av inngrep: <strong>Vind</strong>kraftverket på Kvitvola/Gråhøgda vil bli en godt synlig silhuett på et<br />
fjellområde som er synlig fra store deler av utredningsområdet. Tiltaket vil påvirke opplevelsen<br />
52<br />
Oppdrag 167860;<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
av de fleste områder, da det ikke finnes tekniske inngrep av sammenlignbar skala i området.<br />
Alternativ 2, 3, og 4 gir gradvis mindre påvirkning, særlig på grunn av endring i<br />
turbinplasseringer på Kvitvolatoppene og sørover. Vurderingen av alternativ 3 og 4 er<br />
imidlertid tilnærmet lik, samlet sett. Alternativ 2 gir en noe mindre negativ påvirkning <strong>for</strong><br />
landskapskarakteren i området enn alternativ 1 og en noe større negativ påvirkning enn<br />
alternativ 3 og 4.<br />
5.3.1 Oppsummering med konsekvensgrad<br />
Samlet sett vil Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk ha negative konsekvenser <strong>for</strong> mange områder,<br />
hvorav flere vil få middels store negative konsekvenser. I den samlede vurderingen er<br />
konsekvensgraderingen av de mest verdifulle landskapene (delområde 1, 4, og 7) tillagt størst<br />
vekt. Landskapsvirkningene i de ulike delområdene er oppsummert i Tabell 5-1, Tabell 5-2,<br />
Tabell 5-3 og Tabell 5-4 <strong>for</strong> de ulike alternativene.<br />
Alternativ 2 mangler, i <strong>for</strong>hold til alternativ 1, den østre rekken av turbiner. Dette gir en noe<br />
mindre negativ konsekvens <strong>for</strong> dette alternativet. Alternativ 3 og 4 vurderes til overordnet å ha<br />
lik påvirkningsgrad og konsekvens. Dette <strong>for</strong>di <strong>for</strong>skjellen mellom alternativene ligger i<br />
hovedsak i planområdets vestre kant, og påvirkningsgraden av disse turbinene ikke har like<br />
stor vurderingsvekt, når området ses under ett.<br />
Tabell 5-1. Oppsummering av konsekvenser <strong>for</strong> landskap alt. 1.<br />
Delområde Verdi Påvirkning på<br />
landskapskarakteren<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
Konsekvenser<br />
<strong>for</strong> landskap<br />
1 Kvitvola/ Gråhøgda Middel stor verdi Svært stor negativ Store negative<br />
2 Engerdal Middels stor verdi Begrenset negativ Små negative<br />
3 Blakka Vanlig <strong>for</strong>ekommende<br />
landskap<br />
Middels stor negativ Små negative<br />
4 Storhøa Middels stor verdi Middels stor negativ Middels store negative<br />
5 Måna Vanlig <strong>for</strong>ekommende<br />
landskap<br />
Middels stor negativ Små negative<br />
6 Volbrenna/ Sølenstua Vanlig <strong>for</strong>ekommende<br />
landskap<br />
Middels stor negativ Små negative<br />
7 Sølen landskapsvernområde<br />
Svært stor verdi Begrenset negativ Middels store negative<br />
Samlet vurdering Middels store negative<br />
53<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
Tabell 5-2. Oppsummering av konsekvenser <strong>for</strong> landskap alt. 2.<br />
Delområde Verdi Påvirkning på<br />
landskapskarakteren<br />
54<br />
Oppdrag 167860;<br />
Konsekvenser<br />
<strong>for</strong> landskap<br />
1 Kvitvola/ Gråhøgda Middel stor verdi Svært stor negativ Store negative<br />
2 Engerdal Middels stor verdi Begrenset negativ Små negative<br />
3 Blakka Vanlig <strong>for</strong>ekommende<br />
landskap<br />
Begrenset negativ Små negative<br />
4 Storhøa Middels stor verdi Middels stor negativ Middels store negative<br />
5 Måna Vanlig <strong>for</strong>ekommende<br />
landskap<br />
Middels stor negativ Små negative<br />
6 Volbrenna/ Sølenstua Vanlig <strong>for</strong>ekommende<br />
landskap<br />
Begrenset negativ Små negative<br />
7 Sølen landskapsvernområde<br />
Svært stor verdi Begrenset negativ Middels store negative<br />
Samlet vurdering Middels store negative<br />
Tabell 5-3. Oppsummering av konsekvenser <strong>for</strong> landskap alt. 3.<br />
Delområde Verdi Påvirkning på<br />
landskapskarakteren<br />
Konsekvenser<br />
<strong>for</strong> landskap<br />
1 Kvitvola/ Gråhøgda Middel stor verdi Stor negativ Middels store negative<br />
2 Engerdal Middels stor verdi Ubetydelig negativ Ubetydelige negative<br />
3 Blakka Vanlig <strong>for</strong>ekommende<br />
landskap<br />
Ubetydelig negativ Ubetydelige negative<br />
4 Storhøa Middels stor verdi Begrenset negativ Små negative<br />
5 Måna Vanlig <strong>for</strong>ekommende<br />
landskap<br />
Middels stor negativ Små negative<br />
6 Volbrenna/ Sølenstua Vanlig <strong>for</strong>ekommende<br />
landskap<br />
Begrenset negativ Små negative<br />
7 Sølen landskapsvernområde<br />
Svært stor verdi Begrenset negativ Middels store negative<br />
Samlet vurdering Begrenset negative<br />
Tabell 5-4. Oppsummering av konsekvenser <strong>for</strong> landskap alt. 4.<br />
Delområde Verdi Påvirkning på<br />
landskapskarakteren<br />
Konsekvenser<br />
<strong>for</strong> landskap<br />
1 Kvitvola/ Gråhøgda Middel stor verdi Stor negativ Middels store negative<br />
2 Engerdal Middels stor verdi Ubetydelig negativ Ubetydelige negative<br />
3 Blakka Vanlig <strong>for</strong>ekommende<br />
landskap<br />
Ubetydelig negativ Ubetydelige negative<br />
4 Storhøa Middels stor verdi Begrenset negativ Små negative<br />
5 Måna Vanlig <strong>for</strong>ekommende<br />
landskap<br />
Begrenset negativ Små negative<br />
6 Volbrenna/ Sølenstua Vanlig <strong>for</strong>ekommende<br />
landskap<br />
Begrenset negativ Små negative<br />
7 Sølen landskapsvernområde<br />
Svært stor verdi Begrenset negativ Middels store negative<br />
Samlet vurdering Begrenset negative<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
De alternative adkomstveiene er alle lagt i kategori Vanlig <strong>for</strong>ekommende landskap.<br />
Påvirkningen på landskapskarakteren er vurdert som Begrenset negativ <strong>for</strong> alt. A og B, og<br />
Middels negativ <strong>for</strong> alt. C (<strong>for</strong> den biten som må bygges ny). Konsekvensens av alle<br />
veialternativene er vurdert som Små negative.<br />
Variantene innen<strong>for</strong> nettløsning anses som såpass små endringer at det ikke er vurdert å<br />
innvirke i særlig grad på konsekvensgraden <strong>for</strong> landskap.<br />
Tabell 5-5. Oppsummerende tabell konsekvensgradering – alle alternativ<br />
Utbyggingsløsning Kvitvola/Gråhøgda<br />
vindkraftverk<br />
Konsekvensgrad landskap<br />
Alternativ 1 Middels store negative<br />
Alternativ 2 Middels store negative<br />
Alternativ 3 Begrenset negative<br />
Alternativ 4 Begrenset negative<br />
5.4 Forslag til avbøtende tiltak<br />
I anleggsfasen er det avgjørende å unngå terrengskader ved kjøring og transport. Ved en<br />
eventuell konsesjon fastsetter NVE vilkår om at det skal utarbeides en miljø- og transportplan.<br />
I denne planen, som skal godkjennes av NVE, legges det føringer <strong>for</strong> anleggsarbeidene i<br />
henhold til NVEs veiledning. Miljø- og transport planen sikrer at turbinleverandøren/<br />
entreprenøren innarbeider nødvendige miljøhensyn i arbeidet, herunder sikring av<br />
vegetasjon/naturmark i utbyggingsperioden, tilpasning av infrastruktur til landskapet,<br />
revegetering og istandsetting.<br />
Revegetering vil ta lang tid i dette området, da det er relativt høyt over havet og eksisterende<br />
vegetasjon skrinn. Det vil likevel på det sterkeste ikke anbefales revegetering med tilsåing og<br />
gjødsling, da dette vil bli et visuelt sterkt <strong>for</strong>styrrende element i den eksisterende<br />
vegetasjonen.<br />
Ved å fjerne turbiner plassert på Ulvåkjølen vil synslinjen mellom Storhøa og Sølenmassivet<br />
ikke <strong>for</strong>styrres av vindkraftverket direkte, men endringen er ikke stor nok til å ha innvirkning på<br />
samlet konsekvensgrad.<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
55<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
6 Kulturminner og kulturmiljø<br />
6.1 Kort om datainnsamling og metode<br />
Undersøkelsesområdet, eller influensområdet, vil alltid være større enn selve planområdet. I<br />
kulturhistorisk sammenheng er det definert som: ”… det området som tiltaket kan verke inn<br />
på” (Riksantikvaren 2003:28). Det innebærer at både direkte fysisk påvirkning (i <strong>for</strong>m av<br />
arealbeslag) og visuell påvirkning (redusert opplevelse av kulturhistorisk verdi (pga endrede<br />
utsikts<strong>for</strong>hold). Undersøkelsesområdet <strong>for</strong> denne rapporten omfatter planområdet samt en<br />
sone på inntil 10 km fra ytterste turbiner der det <strong>for</strong>ventes at opplevelsen av kulturminner og<br />
kulturmiljø kan bli påvirket av inngrepene i vesentlig grad.<br />
Rapporten bygger på in<strong>for</strong>masjon om tekniske planer <strong>for</strong> Kvitvola-Gråhøgda vindkraftverk.<br />
Beskrivelsen av kulturminner og kulturmiljø er gjort med utgangspunkt i befaring i området 30.-<br />
31. august 2011, studier av kart og fotos samt tilgjengelige utredninger, rapporter og arkiver.<br />
Kulturminnekompetanse hos Sametinget, i Hedmark fylkeskommune og i Engerdal kommune<br />
er konsultert. Kildene er gjengitt i referanselista bakerst i utredningen.<br />
Riksantikvarens veileder <strong>for</strong> kulturminner og kulturmiljø i konsekvensvurderinger og metodikk<br />
fra Statens vegvesens håndbok-140 er lagt til grunn <strong>for</strong> konsekvensvurderingen<br />
(Riksantikvaren 2003, Statens vegvesen 2006). Det er til en viss grad sett på metodikken i<br />
veilederen <strong>for</strong> vurderingen av landskap, som er ute på høring (NVE og MD 2011). Ettersom<br />
landskapsrapporten er utarbeidet etter metodikken i denne veilederen, har fagutreder <strong>for</strong><br />
landskap og undertegnede hatt et tett samarbeid ved utarbeidelsen av rapportene. Vi har<br />
utvekslet datagrunnlag, diskutert tilpasning av metodikk og samarbeidet om inndeling av<br />
delområder.<br />
I verdivurderingene vises det til registreringer i Askeladden (askeladden.ra.no). Dette er<br />
Riksantikvarens database med oversikt over automatisk fredete kulturminner, vedtaksfredete<br />
kulturminner og listeførte kirker. Automatisk fredete kulturminner, eller <strong>for</strong>nminner, er fredet<br />
ihht. kulturminnelovens § 3. Fredningen gjelder alle kulturminner som kan dateres til tiden før<br />
1537. Vedtaksfredete kulturminner er nyere tids kulturminner som er tinglyst som fredet etter<br />
en fredningssak. De listeførte kirkene har intet juridisk vern, men listeføringen gir en oversikt<br />
over kirker med kulturhistorisk verdi.<br />
Sefrak-registeret er benyttet <strong>for</strong> å få oversikt over eldre bygningsmasse. Registeret er en<br />
oversikt over hus i Norge bygget før 1900. På Miljøstatus i Norge finnes en landsdekkende<br />
kartfesting av registreringene (miljostatus.no). Bygningene klassifiseres i bygninger eldre enn<br />
1850, bygninger fra 1850-1900 og ruiner/revet. Den eldste klassen, bygninger eldre enn 1850,<br />
har et vern ihht kulturminnelovens § 25 som krever godkjenning av fylkeskommunen før<br />
rivning eller store endringer av bygget. Sefrak-registreringene ble utført over hele landet<br />
mellom slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 1990-tallet. Status <strong>for</strong> de enkelte bygningene<br />
er av den grunn usikker, og registeret kan kun brukes som indikator på at det er eldre<br />
bosetning i området og at en bør være oppmerksom på hvor det kan være kulturhistoriske<br />
verdier.<br />
Potensialet <strong>for</strong> funn av ikke-kjente automatisk fredete kulturminner er vurdert <strong>for</strong> de områdene<br />
der tiltaket medfører fysisk arealbeslag. Dette er et viktig punkt i den videre saksgangen,<br />
ettersom det indikerer hvor stor sannsynlighet det er <strong>for</strong> at slike funn kan avdekkes ved videre<br />
faglige systematiske undersøkelser (§ 9-undersøkelser i felt).<br />
56<br />
Oppdrag 167860;<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
Følgende avgrensinger mot andre fagtema er trukket opp:<br />
- Visuelle virkninger som er utslagsgivende <strong>for</strong> opplevelseskvaliteten i viktige<br />
landskapsområder, vurderes særskilt under tema landskap.<br />
- Kulturminner og kulturmiljø innen en 10 km sone fra de ytterste vindmøllene vurderes<br />
særskilt under tema kulturminner og kulturmiljø. Kulturmiljø og -landskap utover dette vil i<br />
hovedsak vurderes under fagtema landskap. Unntakene er særlig verdifulle kulturminner/miljø<br />
utover 10 km fra de ytterste vindmøllene.<br />
- De visuelle kvalitetene i kulturlandskap og vegetasjon som del av landskapsbildet,<br />
behandles under tema landskapsbilde.<br />
- Naturens ”egenverdi”, vitenskapelige verdi og betydning i et økologisk perspektiv<br />
behandles under tema naturmiljø.<br />
6.2 Planer, registerringer og rapporter med relevans <strong>for</strong> kulturminner<br />
og kulturmiljø i influensområdet<br />
Det er i liten grad <strong>for</strong>etatt systematiske, faglige, kulturhistoriske undersøkelser i Engerdal<br />
kommune. Det er gjort en registrering av et fangstanlegg i Lerådalen og et på Storhøa like sør<br />
<strong>for</strong> Kvitvola-Gråhøgda. Disse er publisert i diverse artikler (Barth 1981, 1986). Jernalderens<br />
kulturminner i Engerdal kommune er trukket inn i en doktoravhandling ”Samer i Østerdalen –<br />
en studie av etnisitet i jernalderen og middelalderen i det nordøstre Hedmark” (Bergstøl 2008).<br />
Fangstanleggende brukes i analysen.<br />
Engerdal, sammen med Rendalen, vil i løpet av de to neste årene bli åsted <strong>for</strong> et<br />
<strong>for</strong>skningsprosjekt som skal omhandle kulturhistorie, kulturminne<strong>for</strong>valtning og<br />
museums<strong>for</strong>midling inne<strong>for</strong> et sørsamisk distrikt. Prosjektet er initiert og gjennomføres av<br />
NIKU. <strong>Austri</strong> har i den <strong>for</strong>bindelse bestilt laserscanning av Kvitvola/Gråhøgda-området.<br />
Dokumentasjonen fra denne undersøkelsen vil bli oversendt Hedmark fylkeskommune og<br />
danne grunnlag <strong>for</strong> deres vurdering av omfang av § 9-undersøkelser i felten.<br />
6.3 Beskrivelse av kulturminner og kulturmiljø<br />
6.3.1 Status- og verdibeskrivelse av influensområdet<br />
De eldste spor etter bosetning i Engerdal er steinbrukende lokaliteter lengst nord i kommunen.<br />
Langs vannene i Femunden er det rike spor etter jeger/sankere som vandret i disse<br />
skogstraktene. Første faste bosetning ser ut til å ha skjedd i vikingtid med funn ved Husfloen<br />
og i nordre ende av Engeren.<br />
Som tidligere nevnt er det registrert flere fangstanlegg i Engerdalen. Innen influensområdet er<br />
det registrert store anlegg på Storhøa og i Lerådalen. Begge er datert til middelalder. Det er<br />
naturlig å anse disse som spor etter samisk virksomhet i området. Fra historisk tid vet vi at<br />
utmarken i dette området ble utnyttet av sørsamer. Dette er godt dokumentert på Blokkodden<br />
friluftsmuseum som viser hvordan folk i Engerdalen har bodd, arbeidet og levd i utmarken<br />
siden 1600-tallet (http://www.tryengmus.no/gallery_52.html).<br />
Eksisterende gårdsbosetning ble etablert i to faser. Den første <strong>for</strong>egikk på 1600-tallet da de<br />
første gårdene ble ryddet. Det skjedde deretter en ny bureisning på begynnelsen av 1900tallet,<br />
etter at Staten tok tilbake allmenningen i Engerdal fra bergverket i Røros.<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
57<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
Utmarken har hatt en særlig betydning i dette området. Skogene og vannene har vært en<br />
viktig mataukeressurs <strong>for</strong> fiske og jakt siden de første menneskene kom til skogene <strong>for</strong> flere<br />
tusen år siden. Fra 1700-tallet ble skogshogst og kullbrenning økonomisk viktig <strong>for</strong><br />
engerdølene. Rørøs-verket hadde et stort behov <strong>for</strong> trekull til bergverksdriften og måtte stadig<br />
utvide sine hogstområder <strong>for</strong> nok tilførsel av trekull. Femunden og nordlige deler av Engerdal<br />
lå i lagelig avstand til Røros og trehogst og kullbrenning ble viktige ressurser <strong>for</strong> engerdølene.<br />
Utmarken var også viktig element i den årlige gårdssyklusen. Gårdene drev krøtterhold med<br />
utstrakt slåttebruk. Hver liten grasflekk ble slått. Selv dette var ikke alltid nok og ”åtfang” i <strong>for</strong>m<br />
av mose ble der<strong>for</strong> redningen <strong>for</strong> mange i vårknipa. Så tidlig som mulig ble krøtterne sendt til<br />
seters. De fleste bruk hadde to-tre setre som man flyttet mellom. På denne måten fikk<br />
bøndene utnyttet beite mest optimalt. Som en hovedregel setret engerdølene på østsiden av<br />
Kvitvola, mens bøndene fra Femundselv-siden holdt til på vestsiden.<br />
Hovedferdselsvegen mellom øst og vest ser ut til å ha gått over Drevsjø, like nord <strong>for</strong><br />
influensområdet. Hovedvegen nord-sør ser ut til å ha gått vest <strong>for</strong> influensområdet. Seterveger<br />
og -stier finnes det derimot mange av. En del av disse fikk tildelt økonomisk støtte til<br />
<strong>for</strong>bedring på 1930-tallet. Vegen fra Engerdal til Veundåsen er et eksempel på en kjørbar<br />
bilveg som opprinnelig var en enkel ferdselsveg til stølen. Fram til Engerdal ble egen<br />
kommune i 1911, lå kommunesenteret <strong>for</strong> kirkestedet Engerdalen i Rendalen. Det er<br />
beskrevet at den beineste vegen fra Engerdalsgrenda til Ytre Rendalen var over Veundåa.<br />
Trolig var dette tilnærmet dagens trasé langs setervegen fra Engerdal til Veundåsen (pers.<br />
meddelelse B. Granli).<br />
I <strong>for</strong>bindelse med <strong>for</strong>prosjektet <strong>for</strong> sentrumsutvikling i Engerdal er en mulig pilegrimsled nylig<br />
”gjenoppdaget” (Vaagan 2011). P.A. Munch nevner i sin historisk-geografiske beskrivelse over<br />
Kongeriket Norge fra 1849 at det skal ha vært et kapell ”ved Engersøens løbende elv”. Dette<br />
er lokalisert til Heggeriset. Til kapellet skal det ha vært mange passerende pilegrimer på<br />
sommerstid. Det er mulig at disse pilegrimene gikk en rute fra Hammarø i Sverige, nordover<br />
langs Klaraelven til Trysil, Heggerdalen Engerdalen og videre over Femunden fram til Røros<br />
og til slutt Nidaros. Eksakt rute gjennom Engerdalen er imidlertid ikke kjent, verken i skriftlig<br />
materiale eller som muntlig tradisjon.<br />
Verdisetting av influensområdet<br />
For å få en best mulig homogen presentasjon og <strong>for</strong>ståelse av sammenhengen mellom<br />
landskap og kulturminner er landskapsrommene definert i utredningen av landskap benyttet<br />
også i kulturminnevurderingene. Navnesettingen er den samme, men områdene kalles<br />
kulturhistoriske delområder. Kulturminner og mindre kulturmiljøer innen delområdene er<br />
beskrevet og verdivurdert. Hvert delområde er gitt en verdi samtidig som enkeltstående<br />
kulturminner og -miljø med høy egenverdi er trukket fram.<br />
58<br />
Oppdrag 167860;<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
1 - KVITVOLA<br />
Området tilsvarer grovt sett planområdet og<br />
består av et fjellområde med høyde opptil 1153<br />
moh. Seterdrift og vegen over fjellet utgjør<br />
kulturhistoriske element i delområdet.<br />
Automatisk fredete kulturminner: Innen dette er<br />
det ikke registrert sikre automatisk fredete<br />
kulturminner (Dyregravene i Lerådalen ligger helt<br />
i grensen, men er vurdert under området<br />
Storhøa).<br />
Nyere tids kulturminner: Bergesætra, en<br />
setergrend som ble brukt av gårder i Engerdal,<br />
har bevart flere eldre bygninger. Sefrak-registeret<br />
viser at det stod ca 15 bygninger bygget før 1850,<br />
ved registreringstidspunktet.<br />
Samferdselsstrukturer: Det går flere stier gjennom<br />
området. Alderen på disse er usikre. Det går<br />
kjørbare veger fra Engerdalen til Øveråsen,<br />
Veundsætra og Ytrevollen (=Veundåsen?) og til<br />
Bergesætra. Dette er seterveger som ble gjort<br />
kjørbare med statlige bidrag på 1930-tallet<br />
(Andersen 1969:419). Fra gammelt av er det<br />
beskrevet at raskeste vegen fra Engerdalsbygda<br />
til Ytre Rendalen (senter i kommunen før 1911)<br />
var over Veundåa. Dette er antakeligvis samme<br />
trasé som seinere ble utbedret til seterveg til<br />
Veundåsen.<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
Figur 6-1 Fra Kvitvola-platået. Utsyn mot Sølen.<br />
Potensial <strong>for</strong> funn av ikke-kjente automatisk fredete<br />
kulturminner: Til tross <strong>for</strong> at det ikke ble registrert<br />
automatisk fredete kulturminner på befaringen<br />
høsten 2011, vurderes potensialet <strong>for</strong> å avdekke<br />
funn ved systematisk faglige undersøkelser å være<br />
stort. Lokalkjente har rapport om strukturer som<br />
skal være menneskeskapte (pers. meddelelse Ole<br />
Martin Sponberg). De kjente fangstanleggene på<br />
Storhøa og i Lerådalen er med å understreke at<br />
potensialet er stort <strong>for</strong> lignende funn på Kvitvola.<br />
Kvaliteter<br />
Kvitvola-området har så langt kulturhistorisk verdi knyttet til nyere tids kulturminner. Det er imidlertid<br />
stort potensial <strong>for</strong> funn av ikke-kjente automatisk fredete kulturminner. Områdets kulturhistoriske verdi<br />
er særlig knyttet til Bergesætra som ligger like sørøst <strong>for</strong> planområdet. Denne setergrenden har<br />
opplevelsesverdi knyttet til autentisitet og kunnskapsverdi knyttet til det lokalt typiske og unike <strong>for</strong> det<br />
tradisjonelle landbruket i området. Setergrenden har også en potensiell nytteverdi knyttet til pedagogisk<br />
verdi og bruksverdi i turismesammenheng.<br />
� Verdi: Middels<br />
59<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
2 – ENGERDAL<br />
Området strekker seg fra nordenden av sjøen<br />
Engeren videre nordover et stykke <strong>for</strong>bi sjøen<br />
lille Engeren. Langs de to vannene er det spredt<br />
gårdsbebyggelse med unntak av tettstedet og<br />
kommunesenteret Engerdal.<br />
Automatisk fredete kulturminner:<br />
Det er registrert en kvartsittpilspiss i en myr nord<br />
<strong>for</strong> Engerdalsætra. Videre flere funn ved<br />
Heggeriset som tyder på bosetning i<br />
steinbrukende tid og jernalder. Det er også<br />
registrert funn andre steder langs bredden av<br />
Engeren.<br />
Nyere tids kulturminner:<br />
I Engerdal og på Heggeriset er det<br />
matrikkelgårder som har vært bosatt siden 1600tallet.<br />
På mange av gårdstunene er det eldre<br />
bygninger. Sefrak-registeret viser at det var over<br />
10 bygninger eldre enn 1850 mellom Nymoen i<br />
sør og Engerdalssætra i nord ved<br />
registreringstidspunktet. I grenden Heggeriset<br />
var det 15 bygninger eldre enn 1850. På<br />
Heggeriset skal det også ha vært et kapell i<br />
middelalderen, som kan ha sammenheng med<br />
en lite kjent pilgrimsrute fra Sverige. Også på<br />
Gnollsætra ble det registrert bygninger eldre enn<br />
1850. På de fleste tunene står det i tillegg<br />
bygninger fra tidsrommet 1900-1850. Engerdal<br />
kirke er en trekirke fra 1873. Etter at Engerdal<br />
ble egen kommune i 1911 ble Engerdal<br />
kommunesenter og har i dag<br />
sentrumsfunksjoner.<br />
Samferdselsstrukturer: I retning N-S har det gått<br />
en ferdselsveg langs dalbunnen <strong>for</strong>bi Engeren<br />
og videre langs lille Engeren mot Femunden<br />
(pers. meddelelse B. Granli, Engerdal<br />
kommune).<br />
Potensial <strong>for</strong> funn av ikke-kjente automatisk<br />
fredete kulturminner: Ikke relevant, da det ikke er<br />
planlagt direkte fysiske arealbeslag i dette<br />
området.<br />
60<br />
Oppdrag 167860;<br />
Figur 6-2 Trekirken i Engerdal fra 1873 ligger vakkert til<br />
ved lille Engeren. Foto: M. Mortensen, Sweco, aug. -11.<br />
Figur 6-3 En kjent engerdøling, skiløperen Gjermund<br />
Eggen, er <strong>for</strong>eviget i bronse og står uten<strong>for</strong><br />
kommunehuset. Foto: M. Mortensen, Sweco, aug. -11.<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
Kvaliteter<br />
Bosetningen i Engerdal og Heggeriset har kunnskapsverdi som er representativ <strong>for</strong> lokal tradisjonell<br />
landbruksbosetning, med både spredte gårder og gårdstun i grender og med <strong>for</strong>tsatt tydelige spor etter<br />
seterdrift. Engerdalen framstår som et typisk regionalt tettsted i kraft av først å bli kirkested i løpet av<br />
1800-tallet som deretter vokste og fikk funksjon som kommunesenter. Seterdriften og den spredte<br />
gårdsbebyggelsen, som <strong>for</strong>tsatt er tydelig i landskapet, gir et innslag av opplevelsesverdi knyttet til<br />
autentisitet. Fornminnene, historien om pilgrimsrute og et middelalderkapell gir området kunnskapsverdi<br />
knyttet til mangfold/variasjon, tidsdybde og alder.<br />
� Verdi: Middels<br />
3 – BLAKKSJØFLØYET<br />
Området preges av myrer og små vann som brytes av et høydeplatå med høyder opp i 1186 moh<br />
(Østerhogna). Kulturhistorien kan hovedsakelig leses i områdets seterbebyggelse.<br />
Automatisk fredete kulturminner: Det er registrert et fangstanlegg mellom Engeren og Hyllsjøen<br />
(Askeladden id. 120474).<br />
Nyere tids kulturminner: Det er en rekke setergrender i området (Hovden, Hovderoa, Lortsætra,<br />
Nysætra, Blakkstøtlandet og Lisætra). På disse var det bevart et stort antall eldre bygninger under<br />
Sefrak-registreringene, deriblant noen få eldre enn 1850. Både Kvilten, Engerdalen og Heggeriset har<br />
setret i området.<br />
Samferdselsstrukturer: Det skal ha gått en ferdselsveg fra Heggeriset mot Lillebo (pers. meddelelse B.<br />
Granli, Engerdal kommune). Denne må ha gått gjennom området, men traséen er ikke nærmere kjent.<br />
Potensial <strong>for</strong> funn av ikke-kjente automatisk fredete kulturminner: Ikke relevant, da det ikke er planlagt<br />
direkte fysiske arealbeslag i dette området.<br />
Kvaliteter<br />
Setringen og fangstanlegget representerer den lokalt og regionalt viktig utmarskdriften. Området er<br />
der<strong>for</strong> typisk og representativt både lokalt og regionalt. Ferdselsåren gjennom området tilfører et visst<br />
element av variasjon og mangfold. Fangstanlegget i seg selv tilfører tidsdybde.<br />
� Verdi: Middels<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
61<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
4 - STORHØA<br />
Området dekker <strong>for</strong> det meste et større fjellparti med<br />
høyde opp i 1139 moh, men favner også om noen av<br />
dalene rundt fjellet, blant annet Lerådalen på<br />
nordsiden.<br />
Automatisk fredete kulturminner: Det er registrert<br />
menneskeskapte strukturer i de høyereliggende<br />
områdene. Strukturene er tolket som et fangstanlegg<br />
<strong>for</strong> villrein bestående av rekker med stein stilt på<br />
høykant og bogastell (skytestillinger i lé). Anlegget er<br />
datert til middelalder (Bergstøl 2008:117). Her er<br />
også registrert en mulig gravrøys og andre mulige<br />
menneskeskapte strukturer (Barth 1981).<br />
Riksantikvaren skriver i sin høringsuttalelse at dette<br />
anlegget har stor verdi (Riksantikvaren 2011). På<br />
Simlehøa like nord <strong>for</strong> anlegget, er det registrert en<br />
sverd-kniv i jern som er datert til yngre jernalder<br />
(C25990). Ved foten av Storhøa, i Lerådalen er det<br />
registrert enda et fangstanlegg som består av 30<br />
dyregraver. Nærmere undersøkelse har vist at<br />
gravene er konstruert med spiddstokker. Disse er<br />
datert radiologisk til tidlig middelalder (Bergstøl<br />
2008). Ingen av disse kulturminnene var registrert i<br />
Askeladden da datamaterialet ble innsamlet høsten<br />
2011.<br />
Nyere tids kulturminner: Det er ikke registrert nyere<br />
tids kulturminner i ormådet.<br />
Samferdselsstrukturer: Bortsett fra de tidligere<br />
omtalte <strong>for</strong>nminnene er det ikke registrert strukturer<br />
som kan <strong>for</strong>bindes med samfredsel.<br />
Potensial <strong>for</strong> funn av ikke-kjente automatisk fredete<br />
kulturminner: Ikke relevant, da det ikke er planlagt<br />
direkte fysiske arealbeslag i dette området.<br />
62<br />
Oppdrag 167860;<br />
Figur 6-4 Kartet viser Barth's kartlegging av<br />
fangstanlegget på Storhøa. Fotoet viser steiner satt<br />
på høykant i en tydelig rekke. Kart og foto hentet fra<br />
Barth 1981.<br />
Kvaliteter<br />
Fangstanleggene er kulturminner som har opplevelsesverdi knyttet til symbolverdi og autentisitet.<br />
Anleggene har kunnskapsverdi knyttet til vitenskapelig og historisk kildeverdi og som representant <strong>for</strong><br />
både det sjeldne og det typiske – det er kjent flere lignende anlegg i regionen, men anlegget på<br />
Storhøa er ett av to som er kjent uten<strong>for</strong> Rondane.<br />
� Verdi: Stor<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
5 - SNERTA - GRANBERGET<br />
Området går i dalbunnen langs Femundselva<br />
mellom Elvbru og Husfloen.<br />
Automatisk fredete kulturminner: Det er<br />
registrert spor etter steinalder ved Husfloen<br />
(Askeladden id. 11629) og en fangstlokalitet<br />
(Askeladden id.21475).<br />
Nyere tids kulturminner: Det er en<br />
tradisjonslokalitet like nord <strong>for</strong> Husfloen<br />
(Askeladden 41383). Husfloen, Snerta og<br />
Elvsætra har Sefrak-registreringer. Elvdal er<br />
kirkested med trekirke fra 1885. Lengre<br />
nordover er det en rekke setergrender. Viktigst<br />
er trolig Veundsæter, Øveråsen og Ytrevollen<br />
(=Veundåsen?). Her er en rekke eldre<br />
bygninger bevart. Under Sefrak-registreringen<br />
var her ca 20 bygninger fra før 1850 og minst<br />
10 fra før 1900. Stedsnavnet ”Gammelvollen”<br />
indikerer dessuten at her kan være langt eldre<br />
tufter og andre spor etter setring.<br />
Samferdselsstrukturer: Elvbrua er et gammelt<br />
krysningspunkt over Femundselva. Bruen skal<br />
ha blitt bygget av setereiere fra Røldal i<br />
samarbeid med engerdøler (Andersen<br />
1969:414). Inn til setrene i området har det<br />
hovedsakelig vært ferdselsveger fra vest, det vil<br />
si at det hovedsakelig var gårdene langs<br />
Femundselva som setret i området.<br />
Potensial <strong>for</strong> funn av ikke-kjente automatisk<br />
fredete kulturminner: Det er potensial <strong>for</strong> funn<br />
av ikke-kjente automatisk fredete kulturminner i<br />
området. Fangstanlegg, steinbrukende<br />
lokaliteter og bosetning fra jernalderen er<br />
aktuelle funnkategorier.<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
Figur 6-5 Sør-Elvdal kirke fra 1885 er en tømret kirke. Det<br />
er den minste kirken i Engerdal kommune og har også<br />
vært kalt Elvdal kapell. Foto: http://norske-<br />
kirkebygg.origo.no<br />
Kvaliteter<br />
Kulturminnene i området viser en viss grad av variasjon. Automatisk fredete kulturminner er lokalisert i<br />
dalbunnen og langs vassdraget. Her ligger også gårdstunene. Innover i de mindre daldragene mot<br />
fjellområdene Storhøa og Kvitvola ligger setergrendene. Setergrendene har opplevelsesverdi knyttet til<br />
autentisitet. De gamle vegfarene knytter dalbunnen og setergrendene sammen. Kulturminnene<br />
representerer kunnskapsverdi som er representative <strong>for</strong> det typiske i tradisjonell landsbruksdrift lokalt<br />
og regionalt. De ulike elementene representerer samlet variasjon og mangfold i tilpasningsmåter.<br />
� Verdi: Middels<br />
63<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
6 – VOLBRENNA - SØLENSTUA<br />
Området går langs Femundselva og videre østover<br />
mot Femunden langs Engeråa. Området preges av<br />
spredt gårdsbosetning, hovedsakelig i liene på<br />
Volbrenna-siden.<br />
Automatisk fredete kulturminner: Det er ikke<br />
registrert <strong>for</strong>nminner i området.<br />
Nyere tids kulturminner: Sefrak-registreringene viser<br />
at det har vært gårdsdrift langs Femundselva og<br />
Engeråa i hvert fall fra andre halvpart av 1800-tallet.<br />
Femundssundet, Gløtvola og Nordrevollen har trolig<br />
vært matrikkelgårder. De fleste andre eksisterende<br />
gårder er seterstøler som etter hvert fikk helårlig<br />
bosetning (Andersen 1969). Dette avspeiler seg i<br />
neon av gårdsnavnene (<strong>for</strong> eksempel Galtsætra).<br />
”Steinlekehusene” er en samling med steinhus som i<br />
følge tradisjonen ble bygget av gjeterbarn i første<br />
halvpart av 1800-tallet. Kulturminnet ble valgt som<br />
kommunens 1000-års minne. Et stedsnavn som<br />
”Gammelvollen” like sør <strong>for</strong> Ulvåkjølen, indikerer et<br />
gammelt seterområde. Stedsnavnet ”Tørrbrenna”,<br />
like sør <strong>for</strong> ”Stenlekehusene” kan indikere at det har<br />
<strong>for</strong>egått virksomhet knyttet til kullbrenning.<br />
Samferdselsstrukturer: Femundsundet var<br />
opprinnelig det faste stedet <strong>for</strong> kryssing av<br />
Femundselva. Elvbrua (se område 5) overtok noe av<br />
denne funksjonen da denne bruen ble bygget. I<br />
grensebeskrivelsen av 1757 skal det være omtalt en<br />
sommerveg fra Särna til Rendalen. Den gikk over<br />
grensen nord <strong>for</strong> Herjehogna, passerte Hognsjøen<br />
og gikk videre mot Rendalen. Videre trasé er ikke<br />
kjent, men den kan ha gått nordvestover langs<br />
Kvitvola Femundssundet/Elvbru, som var de<br />
tradisjonelle kryssingspunktene over Femundselva<br />
(pers. meddelelse B. Granli mars 2012).<br />
Potensial <strong>for</strong> funn av ikke-kjente automatisk fredete<br />
kulturminner: Det er potensial <strong>for</strong> funn av ikke-kjente<br />
automatisk fredete kulturminner i området. Både<br />
fangstanlegg og spor etter kullbrenning kan være<br />
aktuelle funnkategorier.<br />
64<br />
Oppdrag 167860;<br />
Figur 6-6 Gårdstun med eldre bygningsmasse ved<br />
Volbrenna. Foto: M. Mortensen, Sweco, aug. -11<br />
Figur 6-7 Stenlekehusene ble bygget av gjeterbarn,<br />
trolig på begynnelsen av 1800-tallet. Det er valgt som<br />
kommunens 1000 års kulturminne. Foto: Engerdal<br />
kommune.<br />
Kvaliteter<br />
Kulturminnene representerer kunnskapsverdi som er representative <strong>for</strong> det typiske i tradisjonell<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
landsbruksdrift lokalt og regionalt. Femundsundet presenterer samferdselshistorie i området.<br />
”Steinlekehusene” tilfører et element av sjeldenhet og autentisitet. Dette enkeltminnet har størst<br />
egenverdi innen<strong>for</strong> området.<br />
� Verdi: Middels<br />
6.4 Virkninger av vindkraftverket og tilhørende infrastruktur<br />
6.4.1 Anleggsfasen<br />
Anleggsfasen vil <strong>for</strong>bigående medføre en del anleggstrafikk og -arbeid som vil føre til økt støy,<br />
støv og muligens <strong>for</strong>urensing i planområdet. Dette kan være uheldig <strong>for</strong> brukerne av de<br />
kulturhistoriske lokalitetene i området. Det er imidlertid ingen kulturminner eller -miljø som<br />
ligger i umiddelbar nærhet av anleggsområdene.<br />
6.4.2 Driftsfasen<br />
Planområdet – alt. 1<br />
Planområdet der turbinene skal plasseres ligger i kulturhistorisk delområde 1 - Kvitvola.<br />
Det er ikke registrert kulturminner som blir direkte, fysisk berørt av tiltaket. Vi gjør<br />
oppmerksom på at dette bildet kan endre seg etter at Sametinget/Hedmark fylkeskommune<br />
har <strong>for</strong>etatt de nødvendige § 9-undersøkelser. Det ble ikke registrert strukturer ved befaringen<br />
som ble utført av undertegnede høsten 2011, men det er kommet fram opplysninger fra<br />
lokalkjente om at det er registrert strukturer som kan være fangstanlegg ved Gråhøgda (pers.<br />
meddelelse Ole Martin Sponberg). Dette vil bli faglig og systematisk undersøkt av NIKU i løpet<br />
sommeren 2012. Potensial <strong>for</strong> funn vurderes som stort.<br />
I det kulturhistoriske området 1 – Kvitvola vil turbinene visuelt virke inn på Bergesætra. Fra<br />
denne setergrenden vil opptil 24 turbiner være helt eller delvis synlige, men det er stor<br />
variasjon alt etter ståsted. Noen steder vil kun et fåtall (1-12) være helt eller delvis synlige.<br />
Avstanden fra Bergesætra til turbinene er liten (ca 2 km). Imidlertid er det er stor variasjon i<br />
antall synlige turbiner og naturlig utsynsretning fra seteren begrenses ikke kun inn mot<br />
planområdet. Tiltaket vil der<strong>for</strong> i begrenset grad endre kulturmiljøets autentisitet og<br />
opplevelsesverdi.<br />
� Verdi: Middels<br />
� Omfang: Lite negativt<br />
� Konsekvensgrad: Liten negativ<br />
Alternativ 2<br />
Med alternativ 2 vil færre turbiner være synlige sett fra Bergesætra sammenlignet med<br />
alternativ 1. Alternativet øker avstanden noe mellom Bergesætra og ytterste turbin, men<br />
<strong>for</strong>tsatt vil store deler av synsranden mot vest domineres av turbiner. Det vurderes der<strong>for</strong> som<br />
at alternativ 2 ikke vil endre omfang og konsekvens innen planområdet.<br />
� Verdi: Middels<br />
� Omfang: Lite negativt<br />
� Konsekvensgrad: Liten negativ<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
65<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
Alternativ 3<br />
Med alternativ 3 vil ingen turbiner være synlig fra Bergesætra.<br />
� Verdi: Middels<br />
� Omfang: Intet-lite negativt<br />
� Konsekvensgrad: Ubetydelig-liten negativ<br />
Alternativ 4<br />
Med alternativ 3 vil ingen turbiner være synlig fra Bergesætra.<br />
� Verdi: Middels<br />
� Omfang: Intet-lite negativt<br />
� Konsekvensgrad: Ubetydelig-liten negativ<br />
Adkomstveger og kraftledningstrasé<br />
Tiltakene er planlagt i de kulturhistoriske delområdene 1 Kvitvola, 5 Elvebrua – Husfloen og 6<br />
Volbrenna – Femundssundet.<br />
Det er ikke registrert kulturminner som blir direkte, fysisk berørt av tiltakene. Vi gjør<br />
oppmerksom på at dette bildet kan endre seg etter at nødvendige § 9-undersøkelser er<br />
<strong>for</strong>etatt. Det er særlig traséen som går fra planområdet mot nord som er vurdert å ha potensial<br />
<strong>for</strong> ikke-kjente automatisk fredete kulturminner. Denne går gjennom det kulturhistoriske<br />
område 6 Volbrenna – Femundsundet, der det er potensial <strong>for</strong> funn av kolmiler (jf. stedsnavnet<br />
”Tørrbrenna”). Visuelt vil tiltakene i ubetydelig grad virke inn på registrerte kulturminner.<br />
� Verdi: Middels<br />
� Omfang: Intet/lite negativt<br />
� Konsekvensgrad: Ubetydelig/liten negativ<br />
Visuell påvirkning – alt. 1<br />
Som kjent er virkningen av vindkraftanlegg vel så mye knyttet til visuell påvirkning som til<br />
direkte fysisk påvirkning. Ved hjelp av et synlighetskart er de visuelle virkningene <strong>for</strong><br />
kulturminner og kulturmiljø innen de 6 kulturhistoriske delområdene vurdert.<br />
Kulturhistorisk delområde 1 Kvitvola<br />
Se vurdering under avsnitt ”Planområdet”.<br />
Kulturhistorisk delområde 2 Engerdal-Heggeriset<br />
Fra Engerdal sentrum og Lille Engerens vestside vil ingen turbiner være synlig. Avstanden<br />
mellom nærmeste turbin og Engerdal vil være ca. 3 km. Fra Heggeriset vil opptil 24 turbiner<br />
være helt eller delvis synlige. Avstanden mellom nærmeste turbin og Heggeriset vil være 7-8<br />
km. Avstanden til grenda vurderes å være så stor at tiltaket i liten grad vil virke negativt inn på<br />
opplevelsesverdien til dette kulturmiljøet.<br />
� Verdi: Middels<br />
� Omfang: Lite negativt<br />
� Konsekvensgrad: Liten negativ<br />
66<br />
Oppdrag 167860;<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
Kulturhistorisk delområde 3 Hylleråsen-Kvilten<br />
Opptil 36 turbiner kan bli helt eller delvis synlige fra noen av setergrendene i området. Fra<br />
andre områder vil ingen turbiner være synlige. Omfanget vurderes imidlertid å være lite,<br />
ettersom avstanden til nærmeste turbin er mellom 5 og 10 km.<br />
� Verdi: Middels<br />
� Omfang: Intet/lite negativt<br />
� Konsekvensgrad: Ubetydelig/liten negativ<br />
Kulturhistorisk delområde 4 Storhøa<br />
Alle, det vil si opptil 50 turbiner kan bli helt eller delvis synlige fra Storhøa. Dette gjelder<br />
imidlertid et lite område på nordsiden av toppen på selve Storhøa. Sør <strong>for</strong> toppen vil ingen<br />
turbiner være synlige i et område, mens flesteparten vil være synlig mellom Buhøgda og<br />
Storhøa. Avstanden mellom nærmeste turbin og anlegget er 4-6 km, avhengig av hvor i<br />
anlegget du står. Med utgangspunkt i eksisterende kartfesting vil der<strong>for</strong> synligheten mot<br />
turbinene veksle. Deler av anlegget ligger i den mest synlige sonen, andre deler ligger i sonen<br />
der ingen turbiner vil være synlig. <strong>Vind</strong>kraftverket vil helt klart virke inn på opplevelsen av<br />
fangstanlegget, ved at sammenhengen mellom kulturmiljøet og dets omgivelser blir svekket.<br />
Dette vil redusere det autentiske preget og opplevelsesverdien. Påvirkningen er likevel ikke<br />
vurdert som så stor at det er grunnlag <strong>for</strong> å trekke inn utilbørlig skjemming i medhold av<br />
kulturminnelovens § 3. Fra Lerådalen kan opptil 36 turbiner bli helt eller delvis synlige.<br />
Hvordan synligheten blir fra dyregravene i Lerådalen er imidlertid usikkert, ettersom<br />
kartfestingen av disse er unøyaktig.<br />
� Verdi: Stor<br />
� Omfang: Middels negativt<br />
� Konsekvensgrad: Stor negativ konsekvens<br />
Kulturhistorisk delområde 5 Elvbrua-Husfloen<br />
Langs Femundselva vil stort sett ingen turbiner være synlige, Bosetningen nede i dalbunnen,<br />
inkludert Elvdal kirke, vil ikke bli visuelt berørt. Fra setergrendene i Veundåsen vil opptil 24<br />
turbiner være helt eller delvis synlige. Dette vil kunne virke til at setergrendene mister noe av<br />
sitt autentiske preg.<br />
� Verdi: Middels<br />
� Omfang: Lite negativt<br />
� Konsekvensgrad: Liten negativ<br />
Kulturhistorisk delområde 6 Volbrenna-Femundssundet<br />
Fra Femundssundet vil opptil 12 turbiner være helt eller delvis synlige fra visse standpunkt,<br />
mens fra andre standpunkt vil ingen turbiner være synlige. Lengre østover vil flere turbiner<br />
være synlige. Det er særlig bebyggelsen på Gløtvola, Volbrenna og Nordrevollen som vil bli<br />
visuelt berørt. Fra Gløtvola og Volbrenna vil opptil 50 turbiner bli helt eller delvis synlige. Selv<br />
om avstanden mellom nærmeste turbin og disse gårdene er mer enn 5 km, vil tiltaket kunne<br />
redusere autentisiteten til gårdene i området som har naturlig utsynsretning mot<br />
Kvitvola/Gråhøgda. ”Stenlekehusene” ligger i overkant av 3 km fra nærmeste turbin. Fra dette<br />
kulturmiljøet vil opptil 24 turbiner bli helt eller delvis synlige. Dette vil kunne virke inn på<br />
opplevelsen av kulturmiljøet ved at et moderne teknisk element blir synlig i dette området som<br />
i dag er uten moderne påvirkning. Lokaliteten vil dermed miste noe av din autentisitet.<br />
� Verdi: Middels<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
67<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
� Omfang: Middels-lite negativt<br />
� Konsekvensgrad: Middels-liten negativ<br />
Visuell påvirkning – alt. 2<br />
Kulturhistorisk delområde 1 Kvitvola<br />
Se vurdering under avsnitt ”Planområdet”.<br />
Kulturhistorisk delområde 2 Engerdal-Heggeriset<br />
Fra Engerdal sentrum og Lille Engerens vestside vil ingen turbiner være synlig. Fra<br />
Heggeriset vil avstanden til nærmeste turbin øke til ca 10 km og færre turbiner vil være helt<br />
eller delvis synlige. Samlet er omfanget vurdert å være som i alternativ 1.<br />
� Verdi: Middels<br />
� Omfang: Intet-lite negativt<br />
� Konsekvensgrad: Ubetydelig-liten negativ<br />
Kulturhistorisk delområde 3 Hylleråsen-Kvilten<br />
Færre turbiner kan bli helt eller delvis synlige fra noen av setergrendene i området og<br />
avstanden til nærmeste turbin økes noe. Samlet er situasjonen vurdert å være som i alternativ<br />
1.<br />
� Verdi: Middels<br />
� Omfang: Intet/lite negativt<br />
� Konsekvensgrad: Ubetydelig/liten negativ<br />
Kulturhistorisk delområde 4 Storhøa<br />
Synlighetsmønsteret er i prinsippet det samme i alternativ 2 som i alternativ 1. Alle turbinene<br />
kan bli helt eller delvis synlige fra toppen av selve Storhøa. Sør <strong>for</strong> toppen vil ingen turbiner<br />
være synlige over et større område, mens synligheten vil være større mellom Buhøgda og<br />
Storhøa. Avstanden mellom nærmeste turbin og anlegget er også den samme. Synligheten fra<br />
dyregravene i Lerådalen vil heller ikke endres i vesentlig grad. Omfanget vil der<strong>for</strong> være som<br />
<strong>for</strong> alternativ 1.<br />
� Verdi: Stor<br />
� Omfang: Middels negativt<br />
� Konsekvensgrad: Stor negativ konsekvens<br />
Kulturhistorisk delområde 5 Elvbrua-Husfloen<br />
Alternativ 2 medfører ingen vesentlige endringer i avstand eller synlighetsmønster<br />
sammenlignet med alternativ 1, bortsett fra at antall turbiner er redusert.<br />
� Verdi: Middels<br />
� Omfang: Lite negativt<br />
� Konsekvensgrad: Liten negativ<br />
Kulturhistorisk delområde 6 Volbrenna-Femundssundet<br />
Alternativ 2 medfører ingen vesentlige endringer i avstand eller synlighetsmønster<br />
sammenlignet med alternativ 1, bortsett fra at antall turbiner er redusert.<br />
� Verdi: Middels<br />
� Omfang: Middels-lite negativt<br />
68<br />
Oppdrag 167860;<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
� Konsekvensgrad: Middels-liten negativ<br />
Visuell påvirkning – alt. 3<br />
Kulturhistorisk delområde 1 Kvitvola<br />
Se vurdering under avsnitt ”Planområdet”.<br />
Kulturhistorisk delområde 2 Engerdal-Heggeriset<br />
Med alternativ 3 vil kun et fåtall turbiner være helt eller delvis synlig fra et noen små punkter i<br />
bygda Heggeriset samtidig som bygda blir liggende mer enn 10 km fra nærmeste turbin. Dette<br />
er en <strong>for</strong>bedring sammenlignet med alternativ 1 og 2.<br />
� Verdi: Middels<br />
� Omfang: Intet<br />
� Konsekvensgrad: Ubetydelig<br />
Kulturhistorisk delområde 3 Hylleråsen-Kvilten<br />
Alternativ 3 vil til en viss grad redusere det visuelle omfanget <strong>for</strong> setergrendene som blir<br />
visuelt berørt i alternativ 1. Avstanden til turbinene har dessuten økt. Dette er en <strong>for</strong>bedring<br />
sammenlignet med alternativ 1 og 2.<br />
� Verdi: Middels<br />
� Omfang: Intet/lite negativt<br />
� Konsekvensgrad: Ubetydelig<br />
Kulturhistorisk delområde 4 Storhøa<br />
Med alternativ 3 vil <strong>for</strong>tsatt alle turbinene være helt eller delvis synlige fra toppen av selve<br />
Storhøa. Sør <strong>for</strong> toppen og på Buhøgda vil imidlertid stort sett ingen turbiner være synlige. I<br />
tillegg vil avstanden til nærmeste turbin øke fra ca 4 km til ca 8 km. Alternativ 3 er stort sett<br />
ikke synlig fra Lerådalen. Dermed er også synligheten fra dyregravene redusert.<br />
� Verdi: Stor<br />
� Omfang: Middels-lite negativt<br />
� Konsekvensgrad: Middels negativ konsekvens<br />
Kulturhistorisk delområde 5 Elvbrua-Husfloen<br />
Alternativ 3 medfører ingen vesentlige endringer i avstand eller synlighetsmønster<br />
sammenlignet med alternativ 1, bortsett fra at antall turbiner er redusert.<br />
� Verdi: Middels<br />
� Omfang: Lite negativt<br />
� Konsekvensgrad: Liten negativ<br />
Kulturhistorisk delområde 6 Volbrenna-Femundssundet<br />
Alternativ 3 medfører ingen vesentlige endringer i avstand eller synlighetsmønster<br />
sammenlignet med alternativ 1, bortsett fra at antall turbiner er redusert.<br />
� Verdi: Middels<br />
� Omfang: Middels-lite negativt<br />
� Konsekvensgrad: Middels-liten negativ<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
69<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
Visuell påvirkning – alt. 4<br />
Kulturhistorisk delområde 1 Kvitvola<br />
Se vurdering under avsnitt ”Planområdet”.<br />
Kulturhistorisk delområde 2 Engerdal-Heggeriset<br />
Omfang og konsekvens som i alternativ 3.<br />
Kulturhistorisk delområde 3 Hylleråsen-Kvilten<br />
Omfang og konsekvens som i alternativ 3.<br />
Kulturhistorisk delområde 4 Storhøa<br />
Omfang og konsekvens som i alternativ 3.<br />
Kulturhistorisk delområde 5 Elvbrua-Husfloen<br />
Omfang og konsekvens som i alternativ 3.<br />
Kulturhistorisk delområde 6 Volbrenna-Femundssundet<br />
Fra Gløtvola vil færre turbiner være synlige enn i alternativ 3, uten at dette vurderes som<br />
utslagsgivende på konsekvensgraden. Omfang og konsekvens blir der<strong>for</strong> som i alternativ 3.<br />
6.4.3 Oppsummering med konsekvensgrad<br />
Ingen registrerte automatisk fredete kulturminner eller nyere tids kulturminner vil bli direkte<br />
fysisk berørt av tiltaket. Det er imidlertid vurdert å være stort potensial <strong>for</strong> avdekking av ikkekjente<br />
automatisk fredete kulturminner i planområdet og i de alternative traséene <strong>for</strong><br />
nettilknytning og adkomstveg til området. Det må <strong>for</strong>etas en systematisk, faglig undersøkelse<br />
<strong>for</strong> å avklare dette.<br />
Alt. 1: Tiltaket vil få visuelle konsekvenser <strong>for</strong> kulturmiljø i influensområdet. Størst negativ<br />
konsekvens får tiltaket <strong>for</strong> delområde 4 Storhøa, der det ligger et <strong>for</strong>historisk fangstanlegg.<br />
Her er konsekvensen satt til stor negativ. For de andre kulturmiljøene er omfang og<br />
konsekvens satt betydelig lavere.<br />
Tabell 6-1. Oversikt over verdisatte kulturhistoriske delområder med omfang og konsekvensvurdering – alt. 1.<br />
Delområde Navn Verdi Omfang Konsekvens<br />
1 Kvitvola Middels Lite negativt Liten negativ<br />
2 Engerdal Middels Lite negativt Liten negativ<br />
3 Hylleråsen-Kvilten Middels Intet-lite<br />
negativt<br />
Ubetydelig-liten negativ<br />
4 Storhøa Stor Middels<br />
negativt<br />
Stor negativ<br />
5 Elvebrua-Husfloen Middels Lite negativt Liten negativ<br />
6 Volbrenna- Middels Middels-lite Middels-liten negativ<br />
Femundssundet<br />
negativt<br />
SUM Middels (-stor) negativ*<br />
70<br />
Oppdrag 167860;<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
*Den samlede konsekvensgraden er en sammenslåing av konsekvensgrad <strong>for</strong> nettilknytning, adkomstveg og <strong>for</strong><br />
visuell påvirkning av kraftverket.<br />
Alt. 2: Tiltaket vil få visuelle konsekvenser <strong>for</strong> kulturmiljø i influensområdet. Størst negativ<br />
konsekvens får tiltaket <strong>for</strong> delområde 4 Storhøa, der det ligger et <strong>for</strong>historisk fangstanlegg. Til<br />
tross <strong>for</strong> færre turbiner i dette alternativet er omfanget vurdert å være det samme som i<br />
alternativ 1 ettersom det ikke er <strong>for</strong>skjell på avstand og synlighetsmønster i de to<br />
alternativene. Omfang og konsekvens <strong>for</strong> Heggeriset er redusert noe <strong>for</strong>di avstanden til<br />
ytterste turbin har økt og turbinene er mindre synlig fra bygda. For øvrig er omfang og<br />
konsekvens som i alternativ1.<br />
Tabell 6-2. Oversikt over verdisatte kulturhistoriske delområder med omfang og konsekvensvurdering – alt. 2.<br />
Delområde Navn Verdi Omfang Konsekvens<br />
1 Kvitvola Middels Lite negativt Liten negativ<br />
2 Engerdal Middels Intet-lite<br />
negativt<br />
Ubetydelig-liten negativ<br />
3 Hylleråsen-Kvilten Middels Intet-lite<br />
negativt<br />
Ubetydelig-liten negativ<br />
4 Storhøa Stor Middels<br />
negativt<br />
Stor negativ<br />
5 Elvebrua-Husfloen Middels Lite negativt Liten negativ<br />
6 Volbrenna- Middels Middels-lite Middels-liten negativ<br />
Femundssundet<br />
negativt<br />
SUM Middels (stor) negativ*<br />
*Den samlede konsekvensgraden er en sammenslåing av konsekvensgrad <strong>for</strong> nettilknytning, adkomstveg og <strong>for</strong><br />
visuell påvirkning av kraftverket.<br />
Alt. 3: Tiltaket vil få visuelle konsekvenser <strong>for</strong> kulturmiljø i influensområdet. Størst negativ<br />
konsekvens får tiltaket <strong>for</strong> delområde 4 Storhøa, der det ligger et <strong>for</strong>historisk fangstanlegg.<br />
Færres synlige turbiner og større avstand til vindkraftverket medfører at omfang og<br />
konsekvens er redusert sammenlignet med alternativ 1 og 2. For de fleste andre<br />
kulturmiljøene er omfang og konsekvens redusert noe.<br />
Tabell 6-3. Oversikt over verdisatte kulturhistoriske delområder med omfang og konsekvensvurdering – alt. 3.<br />
Delområde Navn Verdi Omfang Konsekvens<br />
1 Kvitvola Middels Lite negativt Liten negativ<br />
2 Engerdal Middels Intet Ubetydelig<br />
3 Hylleråsen-Kvilten Middels Intet-lite<br />
negativt<br />
Ubetydelig<br />
4 Storhøa Stor Middels-lite<br />
negativt<br />
Middels negativ<br />
5 Elvebrua-Husfloen Middels Lite negativt Liten negativ<br />
6 Volbrenna- Middels Middels-lite Middels-liten negativ<br />
Femundssundet<br />
negativt<br />
SUM Middels negativ*<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
71<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
*Den samlede konsekvensgraden er en sammenslåing av konsekvensgrad <strong>for</strong> nettilknytning, adkomstveg og <strong>for</strong><br />
visuell påvirkning av kraftverket.<br />
Alt. 4 Tiltaket vil få visuelle konsekvenser <strong>for</strong> kulturmiljø i influensområdet. Størst negativ<br />
konsekvens får tiltaket <strong>for</strong> delområde 4 Storhøa, der det ligger et <strong>for</strong>historisk fangstanlegg.<br />
Færres synlige turbiner og større avstand til vindkraftverket medfører at omfang og<br />
konsekvens er redusert sammenlignet med alternativ 1 og 2. For de fleste andre<br />
kulturmiljøene er omfang og konsekvens redusert noe.<br />
Tabell 6-4. Oversikt over verdisatte kulturhistoriske delområder med omfang og konsekvensvurdering – alt. 4.<br />
Delområde Navn Verdi Omfang Konsekvens<br />
1 Kvitvola Middels Lite negativt Liten negativ<br />
2 Engerdal Middels Intet Ubetydelig<br />
3 Hylleråsen-Kvilten Middels Intet-lite<br />
negativt<br />
Ubetydelig<br />
4 Storhøa Stor Middels-lite<br />
negativt<br />
Middels negativ<br />
5 Elvebrua-Husfloen Middels Lite negativt Liten negativ<br />
6 Volbrenna- Middels Middels-lite Middels-liten negativ<br />
Femundssundet<br />
negativt<br />
SUM Middels negativ*<br />
Delområde Navn Verdi Omfang Konsekvens<br />
*Den samlede konsekvensgraden er en sammenslåing av konsekvensgrad <strong>for</strong> nettilknytning, adkomstveg og <strong>for</strong><br />
visuell påvirkning av kraftverket.<br />
Tabell 6-5. Oppsummerende tabell konsekvensgradering – alle alternativ<br />
Utbyggingsløsning Kvitvola/Gråhøgda<br />
vindkraftverk<br />
Konsekvensgrad kulturminner<br />
Alternativ 1 Middels (stor) negativ<br />
Alternativ 2 Middels (stor) negativ<br />
Alternativ 3 Middels negativ<br />
Alternativ 4 Middels negativ<br />
6.5 Forslag til avbøtende tiltak<br />
Ingen.<br />
72<br />
Oppdrag 167860;<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
7 Friluftsliv og ferdsel<br />
7.1 Kort om metode og datainnsamling<br />
Direktoratets <strong>for</strong> natur<strong>for</strong>valtning (DN) sin håndbok 25-2004, ”Kartlegging og verdsetting av<br />
friluftslivsområder” er lagt til grunn <strong>for</strong> vurderingene. Aspektene som vedrører friluftsliv er<br />
gjengitt neden<strong>for</strong>. Analysen av friluftsliv skal belyse tiltakets virkninger <strong>for</strong> brukerne av berørt<br />
område.<br />
Friluftsliv er definert som ”opphold i friluft i fritiden med sikte på miljø<strong>for</strong>andring og<br />
naturopplevelser” (Stortingsmelding nr. 71,1972-73).<br />
Opplevelsen er det sentrale <strong>for</strong> friluftsutøverne. Opplevelsen er en kombinasjon av den<br />
aktiviteten utøverne bedriver og de fysiske omgivelsene aktiviteten <strong>for</strong>egår i. For å <strong>for</strong>stå<br />
hvilken funksjon (og verdi) et friluftsområde har, er det viktig å være oppmerksom på den<br />
større rammen opplevelsen <strong>for</strong>egår innen<strong>for</strong>, slik som landskapskvaliteter, kulturminner,<br />
plante- og dyreliv m.m.<br />
Som friluftslivsaktiviteter regnes:<br />
� Nærmiljøaktiviteter: Lek og opphold i grønne områder i nærmiljøet.<br />
� Vannaktiviteter: Bading/soling, padleturer/roturer/seiling/andre båtturer.<br />
� Høstingsaktiviteter: Småviltjakt, storviltjakt, fiske etter laks-, sjøørret eller sjørøye, annet<br />
fiske i ferskvann, annet fiske i saltvann, bær- og sopplukking.<br />
� Turer til fots: Kortere spaserturer og flere dagers fotturer.<br />
� Skiturer: Kortere turer og flere dagers skiturer.<br />
� Spenningsaktiviteter: Rafting, elvepadling, klatring, dykking o.a.<br />
Aktiviteter som ligger i grenselandet mellom friluftsliv og andre fritidsaktiviteter regnes med<br />
som friluftsliv dersom de <strong>for</strong>egår i naturomgivelser, f.eks. sykling, løpe-/joggeturer,<br />
treningsturer på ski, ridning og (tur)orientering. Motoriserte aktiviteter defineres ikke som<br />
friluftsliv, med unntak <strong>for</strong> aktiviteter som kan bli utøvd i tilknytning til motoriserte aktiviteter og<br />
som <strong>for</strong>egår i naturomgivelser, som f.eks. bading/fiske i <strong>for</strong>bindelse med motoriserte båtturer.<br />
Verdi<br />
Vurdering av et områdes verdi tar utgangspunkt i hvilken betydning området har <strong>for</strong> ulike<br />
brukere av områdene. Verdisettingen tar utgangspunkt i Direktoratet <strong>for</strong> natur<strong>for</strong>valtnings<br />
håndbok 25 (2004), men i tvilstilfeller benyttes også kriterier fra Direktoratet <strong>for</strong><br />
natur<strong>for</strong>valtnings håndbok 18 (2001). Verdisettingskriteriene <strong>for</strong> friluftsliv er gjengitt i vedlegg<br />
3-3.<br />
For verdisetting er det lagt til grunn syv aspekter med hovedvekt på de to første:<br />
� Bruksfrekvensen av området.<br />
� Om det finnes regionale/nasjonale brukere.<br />
� Om området har spesielle natur-, kulturhistoriske eller landskapsmessige<br />
opplevelseskvaliteter.<br />
� Om området har en spesiell symbolverdi.<br />
� Om området har en spesiell funksjon <strong>for</strong> friluftsliv.<br />
� Om området er spesielt godt egnet til en eller flere enkeltaktiviteter.<br />
� Om området er tilrettelagt <strong>for</strong> spesielle aktiviteter eller grupper.<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
73<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
I verdifastsettelsen anvendes det <strong>fire</strong>delt skala med benevning som i Statens vegvesens<br />
håndbok 140 (2006). Verdibenevnelsen tilsvarer Direktoratet <strong>for</strong> natur<strong>for</strong>valtnings håndbok 25-<br />
2004 slik:<br />
� Stor verdi = svært viktig friluftsområde (A).<br />
� Middels verdi = Viktig friluftsområde (B).<br />
� Liten verdi = Registrert friluftsområde (C).<br />
� Ingen verdi = Ikke klassifisert friluftslivsområde (D).<br />
Metodikk <strong>for</strong> vurdering av påvirkningens omfang og konsekvensgrad<br />
Påvirkningens omfang er et uttrykk <strong>for</strong> hvor store negative eller positive endringer det aktuelle<br />
tiltaket vil medføre <strong>for</strong> utøvelse av friluftsliv. Kriteriene <strong>for</strong> vurdering av tiltakets omfang er<br />
basert på Statens vegvesens håndbok 140 (2006) og disse kriteriene finnes i vedlegg 3-3.<br />
Direktoratet <strong>for</strong> natur<strong>for</strong>valtnings håndbok 18 (2001) benyttes også skjønnsmessig i vurdering<br />
av virkninger av tiltaket.<br />
I vurdering av konsekvensgrad er konsekvensvifta fra Statens vegvesens håndbok 140 (2006)<br />
benyttet, som <strong>for</strong> øvrige fagtema.<br />
7.1.1 Avgrensing av influensområdet<br />
Et tiltaks influensområde er det området hvor tiltakets vesentligste virkninger vil kunne gjøre<br />
seg gjeldende (DN 2001). Det skilles mellom direkte og indirekte virkninger. De direkte<br />
virkningene er knyttet både til det fysiske arealet tiltaket beslaglegger og andre virkninger som<br />
støy og <strong>for</strong>urensning. Dersom et tiltak utløser behov <strong>for</strong> bygging av andre tiltak, regnes det<br />
som indirekte virkninger. For friluftsliv er det dessuten viktig å ta med i betraktning om det<br />
berørte området er en del av en helhetlig (grønn)struktur og/eller om det fungerer som<br />
adkomst til andre friluftsområder.<br />
Influensområdet er definert som det området hvor det antas at opplevelsesverdier, friluftsliv og<br />
ferdsel kan påvirkes av vindparkens synlighet eller lyd. Influensområdet vil bestemmes av det<br />
aktuelle inngrepet, ulike topografiske trekk, visuelle sammenhenger og trekk i vegetasjon og<br />
landskap. For å <strong>for</strong>enkle dette settes turbinenes influensområde lik den visuelle<br />
dominanssonen <strong>for</strong> turbinene slik den er definert i landskapsutredningen; området som ligger<br />
nærmere enn 10 km fra vindkraftverkets ytre avgrensning. De planlagte internveiene,<br />
trans<strong>for</strong>matorstasjoner og servicestasjon fremstår som mer lokale inngrep og har en<br />
influenssone som strekker seg lite utover planområdene. I influensområdet inngår dermed et<br />
relativt stort område i Engerdal kommune, samt mindre områder i Rendalen kommune, og<br />
Trysil kommune.<br />
7.1.2 Datagrunnlag<br />
Opplysningene er hentet fra Engerdal kommune, Rendalen kommune, internett og intervju<br />
med ressurspersoner. Datagrunnlaget vurderes som godt.<br />
7.2 Planer og vernestatus<br />
I kommuneplanens arealdel <strong>for</strong> Engerdal kommune (2000-2010) er planområdet <strong>for</strong><br />
vindkraftverket på Kvitvola/Gråhøgda definert som LNF 1 (landbruks-, natur- og friluftsområde<br />
74<br />
Oppdrag 167860;<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
med særlige natur<strong>for</strong>valtningsinteresser). De alternative adkomstveiene ligger delvis i LNF 1<br />
og LNF 2 (generelle LNF-områder).<br />
Det er ikke registrert noen områder som er statlig sikra <strong>for</strong> friluftsliv, eller andre viktige<br />
friluftsområder i eller ved tiltaket i Naturbase (www.dirnat.no). Det er verdt å legge merke til at<br />
ca. 1/3 av kommunens areal er vernet, uten av vindkraftverket berører disse områdene.<br />
7.3 Grad av uberørthet<br />
Det planlagte tiltaket vil medføre tap av inngrepsfrie naturområder i Norge (INON, Direktoratet<br />
<strong>for</strong> natur<strong>for</strong>valtning 2012). Dette gjelder områder i både i kategorien 1-3 km og 3-5 km fra<br />
inngrep. Detaljene er nærmere beskrevet i kapittel 10.3.<br />
7.4 Kort om friluftslivet i Engerdal og aktuelle områder i Rendalen<br />
I Engerdal kommune er det gode muligheter <strong>for</strong> friluftsliv, med variert natur og et stort antall<br />
turstier og løyper. Spesielt kjent er Femundsmarka nordøst i kommunen. Femundsmarka er<br />
nasjonalpark, og et særpreget område med blant annet furuskog, snaufjell og tallrike innsjøer<br />
og elver som har stor verdi <strong>for</strong> friluftsfolk og sportsfiske. Her kan en padle i dagevis i de<br />
mange vassdrag og sjøer. Området har stor vitenskaplig verdi på grunn av de uberørte<br />
vassdragene. Ingen bilveg fører inn i den 385 km² store nasjonalparken. Sammen med<br />
tilgrensende verneområder på svensk side utgjør Femundsmarka nasjonalpark et av de<br />
største sammenhengende, urørte villmarksområder i Sør-Skandinavia. Femundsmarka ligger<br />
ca. 35 km nordøst <strong>for</strong> vindkraftområdet.<br />
I kommunen er det en nasjonalpark til, som er betydelig mindre, Gutulia. Gutulia nasjonalpark<br />
ble opprettet <strong>for</strong> å ta vare på en av de siste urskogene i Norge og et fjell- og myrlandskap som<br />
er karakteristisk <strong>for</strong> disse traktene (engerdal.kommune.no). Gutulia ligger 30 km nordøst <strong>for</strong><br />
vindkraftområdet.<br />
Sølen landskapsvernområde ligger ca. 5 km nordvest <strong>for</strong> planområdet til vindkraftverket.<br />
Området er vernet på grunn av sin store økologiske, kulturelle og opplevelsesmessige verdi,<br />
spesielt representert ved det karakteristiske Sølenmassivet. I dette området skal ”Allmenheten<br />
skal ha anledning til natur- og landskapsopplevelse gjennom utøvelse av naturvennlig og<br />
enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging” (jf. Naturbase, DN).<br />
7.5 Beskrivelse av friluftslivet i planområdet og tilgrensende områder<br />
Neden<strong>for</strong> har vi tatt <strong>for</strong> oss friluftslivet innen<strong>for</strong> det definerte influensområdet på ca. 10 km fra<br />
det planlagte vindkraftverket.<br />
Turer, løyper og stier<br />
I følge Destinasjon Femund Engerdal er Kvitvola et attraktivt tur- og jaktområde. Det er et lett<br />
tilgjengelig fjellområde sommerstid, blant annet <strong>for</strong>di det går vei opp fra Engerdal og over til<br />
Øveråsen/Ytrevollen. Det er laget et temakart som viser viktige stier/løyper og<br />
vindkraftplanenes beliggenhet, se Figur 7-1.<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
75<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
Figur 7-1. Temakart friluftsliv hvor løyper og stier med mer innen<strong>for</strong> influensområdet er inntegnet. Kartet viser<br />
utbyggingsplan alternativ 1.<br />
76<br />
Oppdrag 167860;<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
Kvitvola er en av ”Ti toppers diplom”-målene og er samtidig et bra utsiktspunkt. Fra veien som<br />
går over fjellet går det i følge DNT’s turkart en turløype nordvestover <strong>for</strong>bi Kvitvordaknappen<br />
og til Nordre Kvitvordaknappen. Den gråhvite fargen på laven på bakken gir området<br />
særpreg, men dette er ikke enestående <strong>for</strong> Kvitvola, og finnes flere steder i Engerdal. På den<br />
sørøstre delen av Kvitvola er det et spesielt lettgått og flatt terreng. Turløypene på Kvitvola er<br />
mest brukt om sommeren (pers. medd. L. Jørstad og K. Sundet).<br />
Fjellet Storhøa sør <strong>for</strong> planområdet, er også et toppturmål, og her går det i følge DNT’s turkart<br />
en turløype nordvestover fra Gnollsætra og opp til toppen.<br />
Det ligger et betydelig nett av preparerte ski- og turløyper i fjellene ved Hovden, Svarthamaren<br />
og Blakksjøen 5-10 km øst <strong>for</strong> tiltaket, og ved Gløtvola, Ulvåberget og Sølenstua 2-10 km nord<br />
og nordvest <strong>for</strong> tiltaket. En god del av disse er mye brukt både sommer og vinter. Fra<br />
Sundsætra eller Sølenstua går en av skiløypene helt inn mot planområdet ved Gråhøgda, og<br />
fra Gløtvola går det skiløype inn til Tørrbrenna ca. 2 km nord <strong>for</strong> planområdet. Fra Gløtvola ca.<br />
5 km nord <strong>for</strong> tiltaket starter en merket turløype hvor en kan gå helt til Røros, gjennom<br />
Femundsmarka (pers. medd. K.Sundet).<br />
Løyper i hytteområdene kjøres opp og prepareres av lokale <strong>for</strong>etak (pers. medd. L. Jørstad og<br />
K. Sundet).<br />
Jakt og fiske<br />
Planområdet blir benyttet til rypejakt, hvor en stor del av jegerne kommer utenbygds fra.<br />
Elgjakt <strong>for</strong>egår under tregrensen, og utføres i hovedsak av lokale.<br />
Et mer populært jakt- og turområde enn Kvitvola finnes noen kilometer lenger øst, fra<br />
Engerdal Østfjell og sydover. (Femund jeger og fiske<strong>for</strong>ening pers. medd O. Myrvold).<br />
Engerdal Fjellstyre administrerer jakt og fiske på statsallmenningen i Engerdal kommune, som<br />
blant annet omfatter området vest <strong>for</strong> både Kvitvolaknappen og toppen av Storhøa. Engerdal<br />
Østfjell og Kvitvola er blant de beste områdene <strong>for</strong> småviltjakt i den sørlige delen av Engerdal.<br />
Her finnes fjellrype på toppene, lirype, orrfugl og storfugl nedover i skogen. Jakt på hare er<br />
også populært her. Grunnet noe dårlige småviltbestander de siste årene, ble det gjort<br />
begrensning i tidsrom og antall kort <strong>for</strong> rypejakt i 2011. Fjellstyret solgte 320 jaktkort til<br />
utenbygdsboende og 120 kort til innenbygdsboende <strong>for</strong> perioden 10.-23. september i 2011,<br />
men etterspørselen var omtrent tre ganger så stor i denne perioden. Samlet solgte fjellstyret<br />
824 jaktkort <strong>for</strong> hele småviltjakta (av disse 120 kort til innenbygdsboende). Tallene gjelder<br />
hele statsallmenningen i Engerdal kommune (pers.medd og e-post M. Aas).<br />
På statsallmenningen i Engerdal ble det i 2011 felt 174 elger. To av elgfeltene på<br />
statsallmenningen ligger i/ved planområdet på Kvitvola/Gråhøgda. Det ene er Løvåsen<br />
nord, hvor det i 2011 ble felt 5 av 5 elger, det andre er Granbergtangen hvor det ble felt 8 av 8<br />
elger (e-post M. Aas).<br />
På privat grunn, som inkluderer den østlige delen av planområdet og videre østover drives det<br />
eget salg av jaktkort, og her er egne elgfelt.<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
77<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
Det er begrenset med fiskemuligheter i planområdet, men det er gode fiskevann og elver i<br />
nærheten, bla. Lille Engeren og Engeråa ca. 3 km øst <strong>for</strong> tiltaket. Det er også flere mindre<br />
vann fra 3 km vest <strong>for</strong> tiltaket og utover, i tillegg til Femundselva. Her finnes både ørret, røye,<br />
harr, abbor, sik og gjedde (Kart fra Destinasjon Femund Engerdal). Det selges fiskekort som i<br />
praksis inkluderer det hele Engerdal, med noen unntak. De siste tre årene har antall solgte<br />
fiskekort ligget på 8.000-8.500 (pers. medd. M. Aas og O. Myrvold).<br />
Bærplukking<br />
Planområdet og nærområdene benyttes til bærplukking (pers. medd. B. Granli). Det har vært<br />
lite blåbær de siste årene, og bare enkelte år er det multer. Når det er multeår er blant annet<br />
Ulvåflået et aktuelt multeområde (pers. medd O.G. Heggeriset og K. Sundet).<br />
Hytter<br />
I Engerdal kommune ligger et større hytteområde, ”Engerdal Østfjell”, i en avstand på ca. 5 km<br />
øst <strong>for</strong> tiltaket. Engerdal Østfjell hytte<strong>for</strong>ening inkluderer 330 hytteeiere (pers. medd. L.<br />
Jørstad). Ved dette området er det i kommuneplanen avsatt areal til ytterligere<br />
fritidsbebyggelse (2-300 hytter til). Det finnes flere hytteområder nord og nordvest <strong>for</strong><br />
planområdet; Volbrenna (ca. 70 hytter) 5-6 km nord <strong>for</strong> tiltaket, Ulvåberget hytteområde (250<br />
tomter), også 5-6 km nordvest <strong>for</strong> tiltaket. I tillegg er det flere steder med et mindre antall<br />
hytter og sætre, som blant annet Bergesætra 1-2 km øst <strong>for</strong> tiltaket. Det vises <strong>for</strong> øvrig til<br />
kapittel 14 hvor hytter og hytteliv er nærmere utredet.<br />
Det største hytteområdet i Rendalen kommunen ligger ved Grøndalen, med Sølenfjellene som<br />
et viktig turmål. (pers. medd. Halgrim Breie). En del av hyttene her vil ligge innen<strong>for</strong> en 10 km<br />
fra tiltaket, mens hoveddelen vil ligge noe lenger unna.<br />
Annet<br />
Padling i Femundselva<br />
I Engerdal er det mulighet <strong>for</strong> å padle kano i lange sammenhengende stekninger på innsjøer<br />
og elver, og hvor selve Femunden er sentralt. Femundelva er en del av dette systemet og er<br />
populær til padling. Elva benyttes også til rafting. Langs elva er det satt opp gapahuker som<br />
kan benyttes av fiskere og padlere (pers. medd O.G. Heggeriset)<br />
Fangstanlegg på Storhøa<br />
Like ved toppen av Storhøa ca. 5,5 km sør <strong>for</strong> tiltaket ligger det et kulturminne som er et<br />
gammelt fangsanlegg. Dette er et turmål <strong>for</strong> enkelte friluftslivsutøvere.<br />
Sølenstua tilbud til friluftsfolk<br />
Ved Sølenstua er det muligheter <strong>for</strong> bespisning, camping og hytteutleie <strong>for</strong> bl.a. friluftsfolk<br />
(solenstua.no).<br />
Skitrekk Ulvåberget og Engerdal Østfjell<br />
Det er to mindre skitrekk innen<strong>for</strong> influensområdet, det ene er Sølen Alpinsenter Ulvåberget<br />
ved Sølenstua, og den andre Engerdal Østfjell alpinanlegg med to nedfarter på 700 meter<br />
(engerdaloestfjell.no).<br />
78<br />
Oppdrag 167860;<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
Brukergrupper og organisasjoner<br />
Trysil og Engerdal Turlag arrangerer turer til ulike fjell og steder, og har medlemmer som er<br />
aktive i influensområdet. Femund jeger og fiske<strong>for</strong>ening er aktive, også med aktiviteter <strong>for</strong><br />
barn og har ca. 160 medlemmer (engerdal.kommune.no).<br />
I Engerdal blir ”10-topperturene” og langrennsløypene innen<strong>for</strong> influensområdet brukt av<br />
hyttefolket, lokalbefolkningen, gjester på overnattingsbedriftene, og av dagsturister (pers.<br />
medd. M. Faldmo).<br />
7.6 Verdivurdering<br />
Influensområdet (inntil 10 km fra planområdet) er delt inn i 5 delområder på bakgrunn av<br />
arealbruk og topografi.<br />
A. Kvitvola og Storhøa<br />
Begge fjellene er toppturmål. Kvitvola er lett tilgjengelig med vei og har lettgåtte platåer.<br />
Dette er turområde spesielt sommerstid, og brukes av lokalbefolkningen, hyttefolk, og noe<br />
av tilreisende. I motsetning til de andre områdene som er karakterisert her, har ikke dette<br />
området noe hytteområde knyttet direkte til seg på den måten at det fungerer som<br />
nærområde til et hytteområde. Vegetasjonen i området, med gråhvite lavområder, er en<br />
særegen opplevelseskvalitet. Delområdet har jaktmuligheter på rype og elg. For rypejakta<br />
er det regionale/nasjonale brukere i tillegg til lokale. Det er knyttet kulturhistorie til<br />
fangstanlegget på Storhøa. Området brukes også noe til bærplukking.<br />
Deler av området er inngrepsfritt, og har også mindre områder på toppene i kategorien 3-5<br />
km fra inngrep. Veien over fjellet knytter sammen østlige og vestlige dalstrøk.<br />
Verdi: Delområdet Kvitvola – Storhøa er gitt Middels verdi <strong>for</strong> friluftsliv.<br />
B. Fjellområdene øst <strong>for</strong> Engerdalen<br />
I dette østlige fjellområdet, sør <strong>for</strong> Kvilten og nord <strong>for</strong> Heggeriset, inngår blant annet det<br />
viktige hytteområdet Engerdal Østfjell. Fjellområdet er et populært utfartsområde med<br />
mange skiløyper, turstier og et lite skitrekk med alpinbakke. Svarthammaren inngår som<br />
en av Engerdals 10 ”diplomtopper”. Området er mye brukt til rype- og elgjakt, og har flere<br />
fiskevann/elver. Deler av området er inngrepsfritt. I øst grenser området til Kvisleflået<br />
naturreservat.<br />
Verdi: Delområdet øst <strong>for</strong> Engerdalen er gitt Stor verdi <strong>for</strong> friluftsliv.<br />
C. Ulvåberget – Sølen – Volbrenna<br />
Området innehar flere mindre hytteområder og et rikt tilbud av preparerte løyper og<br />
merkede stier. To av ”diplomtoppene” finnes her (Galtåsen og Vardfjellet). Sølenstua<br />
inngår i området, som også har skitrekk og alpinbakke (nord <strong>for</strong> Ulvåberget). Det finnes et<br />
mindre område i nord som er inngrepsfritt.<br />
Verdi: Delområdet Ulvåberget – Sølen – Volbrenna er gitt Stor/middels verdi <strong>for</strong> friluftsliv.<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
79<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
D. Grøndalen – Sølenberga<br />
Denne delen av influensområdet går inn i Rendalen kommune og ligger nordvest <strong>for</strong><br />
planområdet. Delområdet strekker seg 4 km inn i Sølen landskapsvernområde, med de<br />
spesielle verdiene som inngår der. Sør i delområdet ligger det største hytteområdet i<br />
Rendalen, Grøndalen hyttefelt. Det finnes også noen merkede og oppkjørte løyper/stier.<br />
Verdi: Delområdet Grøndalen – Sølenberga er gitt Stor verdi <strong>for</strong> friluftsliv.<br />
E. Femundselva og omkringliggende områder<br />
Området avgrenses av kommunegrensen mot Rendalen i nord og Nymoen i sør. Det er<br />
noe padling og fiske i Femundselva og det er registrert en rekke gapahuker langs elva.<br />
Det er et lite hyttefelt på Snerta. Det <strong>for</strong>eligger ikke opplysninger om merkede stier eller<br />
oppkjørte løyper. De vestligste områdene er inngrepsfrie.<br />
Verdi: Delområdet Femundselva er gitt Middels verdi <strong>for</strong> friluftsliv.<br />
7.7 Alternative friluftslivsområder<br />
I Engerdal kommune finnes det et svært godt utvalg av stier og turmuligheter, både sommer<br />
og vinter. Gode alternativer til utfart på Kvitvola og Gråhøgda kan være blant annet Storhøa,<br />
Svarthamaren, Galtåsen og Sølenberga. Ikke alle disse vil være like lett tilgjengelige som<br />
Kvitvola er sommerstid, hvor det går vei på deler av adkomststrekningen. For lokale brukere<br />
vil selvsagt alternative friluftsområder bety lengre reisevei uten at avstandene blir<br />
u<strong>for</strong>holdsmessig lange.<br />
7.8 Generelt om støy og friluftsliv<br />
Det er mange aktiviteter som kan virke <strong>for</strong>styrrende på utøvelsen av friluftsliv, og til dels virker<br />
også aktiviteten ulikt alt etter hvilken type friluftsliv som bedrives. Det er gjort undersøkelser<br />
som viser at <strong>for</strong> ca. 55 % av de spurte var muligheten til å oppleve stillhet et viktig kriterium <strong>for</strong><br />
å gå på tur (Vaagbø, 1992). Andre undersøkelser viser at opptil 90 % har stillhet som et viktig<br />
kriterium (Statens Forurensingstilsyn, 2005). For den som er tilvent og kun <strong>for</strong>venter naturlige<br />
lyder, vil også ”tekniske” lyder med samme lydstyrke være svært <strong>for</strong>styrrende på<br />
naturopplevelsen (Faarlund, 1991). I rapporten ”Støy i frilufts- og rekreasjonsområder”<br />
(Statens <strong>for</strong>urensningstilsyn og Direktoratet <strong>for</strong> natur<strong>for</strong>valtning (1994)), er det utarbeidet<br />
oversikt over ulike støynivåer som virker sjenerende i ulike frilufts- og rekreasjonsområder.<br />
Det skilles mellom ulike typer områder (nasjonalparker / bymarker etc.). Ved friluftsområdene<br />
”naturområder i fjellet” er all fremmed lyd uønsket. Ved hytteområder nattestid er sjenerende<br />
støy vurdert som 35-40 dBa. Ved hytteområder på dagtid, kan det aksepteres lydnivå inntil 50-<br />
55 dBA. Se Figur 7-2 <strong>for</strong> en beskrivelse av ulike lydnivåer og Tabell 7-1 <strong>for</strong> andre anbefalte<br />
støygrenser i friluftsområder (fra Statens Forurensningstilsyn 2005).<br />
I støyvurderingene som gjøres <strong>for</strong> vindkraftverk, er det lagt til grunn en maksimal uheldig<br />
situasjon ved at vinden – og lyden fra rotorsuset blåser mot mottageren fra turbinen og i minst<br />
mulig grad blir maskert av annen støy (vind, bladrisling osv.). Opplevelsen av støyen fra<br />
80<br />
Oppdrag 167860;<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
turbinene vil der<strong>for</strong> i virkeligheten variere mye og suppleres eller delvis skjules av mange<br />
andre ”vanlige” lyder, uavhengig av turbinene.<br />
Figur 7-2 Lydnivåer på ulike aktiviteter (Kilde: Norsk <strong>for</strong>ening mot støy, gjengitt i Statens<br />
Forurensningstilsyn/Direktoratet <strong>for</strong> Natur<strong>for</strong>valtning, 1994).<br />
Tabell 7-1 Anbefalte støygrenser i ulike typer friluftsområder (Kilde Statens Forurensningstilsyn, 2005).<br />
7.9 Virkninger av vindkraftverket og tilhørende infrastruktur<br />
7.9.1 Anleggsfasen<br />
Påvirkningen på friluftslivet i anleggsfasen er knyttet til motorisert ferdsel, og generelle<br />
anleggsaktiviteter i fjellområdene. I denne tiden vil slike <strong>for</strong>styrrelser gjøre at området fremstår<br />
som et byggeområde. Anleggsarbeidet vil <strong>for</strong>egå i 2-3 år.<br />
7.9.2 Driftsfasen<br />
Driftsfasen generelt og alt. 1<br />
94 m høye turbiner/tårn med 56 m lange rotorblad vil tilføre en ny opplevelsesdimensjon i<br />
området, spesielt inne i og nær planområdene. Hvor vindkraftverket blir synlig og hvor mye<br />
man ser av det kan vi lese av synlighetskartene (vedlegg 4).<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
81<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
Synlighet og støy <strong>for</strong> ulike frilufts- og hytteområder<br />
Turbinene vil komme i direkte konflikt med merkede turløyper på Kvitvola, nord og sør <strong>for</strong> den<br />
gamle veien. Det samme gjelder i vestre del av planområdet, sør <strong>for</strong> Ulveflået.<br />
Utsikten mot nordvest til sørøst fra ”diplomtoppen” Nordre Kvitvordaknappen vil bli svært<br />
endret av vindkraftverket, jf. Figur 5-2. Det vurderes som positivt at utsikten mot Femunden og<br />
verneområdene ellers sett fra Nordre Kvitvordaknappen ikke blir endret, da man vil ha<br />
turbinene i ryggen.<br />
I turområdet ”Østfjella” (Hovden, Svarhamaren, Blakksjøen) vil fra 0-36 turbiner være synlige<br />
på 5-10 km avstand, jf. Figur 5-3.<br />
For tur- og skiløyper i nord og nordvest vil tiltaket stort sett være godt synlig, med unntak av<br />
bla. nordvestsiden av Ulvåberget, hvor man ikke vil se turbinene. Fra selve Femundselva vil<br />
tiltaket være lite synlig, mens fra skråningen på vestsiden av elva vil man kunne se alle<br />
turbinene på 6-8 km avstand.<br />
For hyttene ved Bergesætra vil mange turbiner være synlige på ca. 2 km avstand. I<br />
hytteområdet Engerdal Østfjell vil 13-24 turbiner være synlige (5 km avstand) og i<br />
hytteområdet Volbrenna vil 25-36 turbiner være synlige (5 km fra). For begge de siste vil<br />
vindkraftverket ligge i naturlig utsiktsretning. Hytteområdet ved Sølenstua ligger vendt mer fra<br />
planområdet, men 1-24 turbiner vil kunne være synlig herfra (5 km). I hytteområdet i<br />
Grøndalen (ca. 10 km) vil 37-50 turbiner være synlig i følge synlighetskartet. Vegetasjon vil<br />
kunne endre noe av denne synligheten siden det ikke er hensyntatt på synlighetskartet.<br />
Hytteområdene vil i følge støyvurderingene og støysonekart i kapittel 11, ikke påvirkes av<br />
sjenerende støy fra vindkraftverket (under 40 dB (A)).<br />
I planområdet vil turgåere vil oppleve en svak, rytmisk støy. Støysonekartet i Figur 11-2 viser<br />
at man må påregne støy på opptil 60 dB nær turbinene inne i planområdet. Også i en sone på<br />
inntil 1 km uten<strong>for</strong> planområdene vil det være hørbar støy (mer enn 45 dB (A)).<br />
Inne i planområdene vil også skyggekast (den roterende skyggen fra turbinbladene) gjøre seg<br />
gjeldende og tiltrekke seg noe oppmerksomhet. Skyggekast kan være <strong>for</strong>styrrende <strong>for</strong> den<br />
som oppholder seg i lengre tid på samme sted. Det vil <strong>for</strong>tsatt være mulig å benytte området til<br />
turaktiviteter både sommer og vinter. Bruksmulighetene vil også øke <strong>for</strong> enkelte grupper som<br />
trenger veier <strong>for</strong> å komme seg ut i terrenget, som <strong>for</strong> eksempel funksjonshemmede i rullestol.<br />
Selv om slike brukergrupper drar <strong>for</strong>deler av veier, vil vindkraftanlegget i seg selv trolig være<br />
negativt <strong>for</strong> naturopplevelsen deres. Området kan bli mer attraktivt <strong>for</strong> sport som sykling<br />
dersom kraftverket realiseres, da disse vil kunne bruke veiene i vindkraftverket uavhengig av<br />
om de stenges med bom. <strong>Vind</strong>kraftverket vil ikke gjerdes inn, så det vil være mulig å gå inn i<br />
området på gamle stier som før. Vi antar også at den gamle veien fra Engerdal og over til<br />
Øveråsen vil ha samme tilgjengelighet som i dag.<br />
82<br />
Oppdrag 167860;<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
Erfaringer fra andre vindkraftverk viser at det <strong>for</strong> noen grupper av friluftslivsutøvere kan bli mer<br />
attraktivt å besøke området etter at et vindkraftverk er bygget. Årsakene til dette er gjerne den<br />
nye tilgjengeliggjøringen av områdene og ønsket om å oppleve selve vindkraftverket.<br />
Det vil ikke bli restriksjoner på utøvelse av jakt i området etter utbygging av vindkraftverket.<br />
Undersøkelser fra vindkraftverket på Hitra har vist at lirype ikke trekker vekk fra vindturbinene<br />
(Bevanger m.fl. 2009), og det er vurdert at de jaktbare viltbestandene i området i liten grad vil<br />
påvirkes (se kap. 8.4 om naturmiljø). Nye veier i området vil gi lettere adkomst til terrenget, og<br />
<strong>for</strong>enkle uttransport av storvilt. For de fleste jegere er naturopplevelse en viktig del av jakten,<br />
og <strong>for</strong> mange den viktigste. <strong>Vind</strong>turbiner og veier vil sterkt <strong>for</strong>ringe jaktopplevelsen <strong>for</strong> jegerne<br />
i området.<br />
Iskasting kan være et problem i vindparker i områder med kaldt klima. Vær<strong>for</strong>hold som fører til<br />
ising i fjellet er ofte ekstreme, med nedbør, vind, skydekke og liten eller total mangel på sikt.<br />
Slike <strong>for</strong>hold tilsier at det ikke oppholder seg mennesker frivillig i fjellet (ref. saksdokument om<br />
ising <strong>for</strong> Raudfjellet vindkraftverk 2008, fra NVEs nettsider). Beregninger viser at is fra vingene<br />
maksimalt kan kastes i overkant av 200 meter ved full storm. Ved lavere vindstyrke, kastes<br />
isen kortere. Det finnes nå kommersielt tilgjenglig teknologi som smelter isen før den legger<br />
seg på vindturbinenes rotorblader. Det er sannsynlig at et slikt system vil bli installert på<br />
vindturbinene på Kvitvola/Gråhøgda og at iskasting dermed ikke vil være et vesentlig problem.<br />
Det er i tillegg vanlig at sikkerhetssoner omkring turbinene merkes og at det finnes rutiner <strong>for</strong><br />
varsling, dersom det er fare <strong>for</strong> iskast. Det er ikke registrert oppkjørte skiløyper på Kvitvola slik<br />
at iskasting og skiutfart ikke vil være noe veldig aktuelle konflikttema her.<br />
Nettilknytningen nærmest planområdet går over preparert skiløype ved Varmsbekkroa, men<br />
det vurderes ikke å påvirke skiløypeføringen i stor grad. Deling av ledningen etter noen<br />
hundre meter, med føring i østlig og vestlig retning, og sanering av eksisterende ledning,<br />
vurderes som positivt <strong>for</strong> friluftslivet da dette er med på å redusere tekniske inngrep i<br />
turområdet omkring Ulvåberget.<br />
Driftsfasen – spesielt <strong>for</strong> alt. 2 (33 turbiner)<br />
Konflikten med merket turløype til Kvitvola vil bli mindre siden alle turbiner i stiområdet på<br />
østlig del av Kvitvola er fjernet. Konflikten med merkede turløyper sør <strong>for</strong> Ulveflået er som <strong>for</strong><br />
alt. 1. Avstanden til nærmeste turbin fra Kvitvolatoppen er nå ca. 1 km.<br />
Anlegget vil komme lenger vekk fra Bergesetra siden de tre vestligste turbinene er fjernet.<br />
Færre turbiner vil være synlige i turområdet ”Østfjella”. Fra skitrekket <strong>for</strong> Engerdal/Østfjell viser<br />
visualiseringen at rotorblad av 6 turbiner vil være synlige i horisonten. Fra Solheimsfeltet, som<br />
ligger litt lavere i terrenget, vil rotortupper av de samme 6 turbinene så vidt være synlige. Fra<br />
Volbrenna vil man nå kun se turbiner på den ene siden av Kvitvolamassivet. Fra Grøndalen vil<br />
<strong>for</strong>tsatt nærmest alle turbinene være synlige. Anlegget vil komme lenger vekk fra Bergesetra<br />
siden de tre vestligste turbinene er fjernet. Synligheten av anlegget er <strong>for</strong>tsatt stor i nord og<br />
vest.<br />
Utbredelsen av støy vil være mindre, men man må <strong>for</strong>tsatt påregne noe hørbar støy ved<br />
stiene på Kvitvolaryggen. Inne i vindkraftverket vil støyen være som <strong>for</strong> alt. 1. Det samme<br />
gjelder skyggekast.<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
83<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
For øvrig gjelder det samme som <strong>for</strong> alt. 1, slik det er beskrevet over.<br />
Driftsfasen – alt. 3 (32 turbiner)<br />
I dette alternativet er alle turbinene samlet på Gråhøgda og Ulveflået, og avstanden mellom<br />
nærmeste turbin og Storhøa er blitt større. Turstiene på Kvitvolaryggens sørlige del unngås i<br />
større grad enn ved alt. 2.<br />
Synligheten fra østlige side av Engerdal er svært liten. Kun tupper av rotorblad fra to turbiner<br />
vil være synlige fra Engerdal Østfjell, ingen turbiner er synlige fra Solheimsfeltet. Fra<br />
Volbrenna vil man kunne se noen flere turbiner enn ved alt. 2.<br />
Driftsfasen – alt. 4 (25 turbiner)<br />
I dette alternativet er 7 turbiner tatt bort fra myrene sør <strong>for</strong> Ulveflået, men turstier blir <strong>for</strong>tsatt<br />
berørt. Avstanden til nærmeste turbin fra Bergesetra er størst i dette alternativet. Avstanden til<br />
Storhøa er den samme som <strong>for</strong> alt. 3. Opplevelsen av turbinene fra østlige deler av Engerdal<br />
er lik som i alt. 3. Heller ikke fra Volbrenna ser dette alternativet til å skille seg vesentlig fra alt.<br />
3 (eller fra alt. 2).<br />
Alt. 1: Konsekvensvurdering av verdivurderte delområder<br />
Vurderingene er sammenstilt i Tabell 7-2 og kommentert nærmere i teksten neden<strong>for</strong>.<br />
I delområde A. Kvitvola og Storhøa, vil inngrepet være stort og synlig og sette sitt preg på<br />
området. Bygging av veier vil åpne området <strong>for</strong> en ny type bruk. De inngrepsfrie<br />
naturområdene som <strong>for</strong>svinner som følge av turbinene, ligger i dette delområdet. Verdien av<br />
området <strong>for</strong> friluftsliv i dag er registrert som middels. Omfanget er vurdert som Middels/stort<br />
negativt; tiltaket vil redusere bruksmulighetene i området. Det vil <strong>for</strong>ringe og delvis ødelegge<br />
opplevelseskvaliteter og redusere områdets attraktivitet. Området er gitt middels verdi.<br />
� Sammenstilling av verdi og omfang i planområdet gir Middels negativ konsekvens.<br />
Delområde B. Områdene Øst <strong>for</strong> Engerdalen<br />
Her inngår et mye brukt jakt- og turområde, samt et større hytteområde. Her vil det være<br />
visuelle virkninger på 5 km avstand, og vindkraftverket vil være godt synlig i deler av området.<br />
Flere hytteområder vil ha vindkraftverket i sin utsiktsretning og vil oppleve ”turbiner i<br />
solnedgang”. Dette vil ha stor påvirkning på opplevelseskvaliteten. Bruksmulighetene vil ikke<br />
endres. Omfanget er vurdert som Middels negativt; tiltaket vil <strong>for</strong>ringe opplevelseskvaliteter<br />
knyttet til utsikt i vestlig retning, men en variert topografi og aktivitetsspekter gjør at vi antar at<br />
området ikke vil bli mindre attraktivt i seg selv som utfartsområde. Området er gitt stor verdi.<br />
� Sammenstilling av verdi og omfang <strong>for</strong> området gir Middels/stor negativ konsekvens.<br />
Delområde C. Ulvåberget – Sølen – Volbrenna<br />
Her inngår turområde med mange løyper og stier, samt hytteområder. For dette området er<br />
det visuelle virkninger som vil gjøre seg gjeldende på 5 km avstand. <strong>Vind</strong>kraftverket vil være<br />
godt synlig fra blant annet Volbrenna, men lite fra Sølen. Bruksmulighetene vil ikke endres.<br />
Omfanget er vurdert som Middels negativt; tiltaket vil <strong>for</strong>rige opplevelseskvaliteter, men ikke<br />
endre bruksmuligheter. Området er gitt stor/middels verdi.<br />
84<br />
Oppdrag 167860;<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
� Sammenstilling av verdi og omfang <strong>for</strong> området gir Middels negativ konsekvens<br />
Delområde D. Grøndalen - Sølenberga<br />
Deler av dette er landskapsvernområde, her er det turløyper og et hytteområde. Området er<br />
gitt stor verdi. Også her er det de visuelle virkninger – på ca. 8-10 km avstand.<br />
Bruksmulighetene vil ikke endres. Omfanget er vurdert som Middels/lite negativt; tiltaket vil<br />
<strong>for</strong>rige opplevelseskvaliteter på lang avstand i østlig retning, men tiltaket <strong>for</strong>ventes ikke å gjøre<br />
dette delområdet mindre attraktivt som utfartsområde. Vegetasjon og avstand gjør at<br />
turbinene er lite synlige fra hytteområdet på Grøndalen. I landskapsutredningen er<br />
konsekvensen <strong>for</strong> dette området vurdert som middels store negative. Området er gitt stor<br />
verdi.<br />
� Sammenstilling av verdi og omfang <strong>for</strong> området gir Middels/liten negativ konsekvens<br />
Delområde E. Femundselva og omkringliggende områder<br />
I den type aktivitet som er kartlagt her (padling, rafting og fiske) er en gjerne konsentrert om<br />
aktiviteten og elva, i større grad enn ved turgåing. I deler av området langs Femundselva vil<br />
tiltaket ikke være synlig, mens det i andre og høyereliggende områder vil være visuelle<br />
virkninger (6-8 km avstand). Bruksmulighetene vil ikke endres. Omfanget er vurdert som<br />
Lite/middels negativt; tiltaket kan <strong>for</strong>rige opplevelseskvaliteter sett fra høyereliggende<br />
områder, men vil ikke endre bruksmuligheter. Området er gitt middels verdi.<br />
� Sammenstilling av verdi og omfang <strong>for</strong> området gir Liten negativ konsekvens.<br />
Alt. 2: Konsekvensvurdering av verdivurderte delområder<br />
Delområde A. Kvitvola og Storhøa<br />
Det vil være 17 færre turbiner innen<strong>for</strong> planområdet og de vil være lenger unna merkede stier<br />
på østsiden. Anlegget vil der<strong>for</strong> være noe mindre, men området vil <strong>for</strong>tsatt være sterkt preget<br />
av vindkraftanlegget. Omfanget er vurdert som Middels/stort negativt; tiltaket vil redusere<br />
bruksmulighetene i området. Det vil <strong>for</strong>ringe og delvis ødelegge opplevelseskvaliteter og<br />
redusere områdets attraktivitet. Området er gitt middels verdi.<br />
� Sammenstilling av verdi og omfang i planområdet gir Middels negativ konsekvens.<br />
Delområde B. Områdene Øst <strong>for</strong> Engerdalen<br />
Opplevelsen av vindkraftverket fra østsiden av Engerdal vil være betydelig mindre enn i alt. 1,<br />
men man vil <strong>for</strong>tsatt kunne se at det er turbiner i øst. Omfanget vurderes der<strong>for</strong> som noe<br />
mindre negativt enn alt. 1; Lite/middels negativt; tiltaket vil i noen grad <strong>for</strong>ringe<br />
opplevelseskvaliteter knyttet til utsikt i vestlig retning. Området er gitt stor verdi.<br />
� Sammenstilling av verdi og omfang <strong>for</strong> området gir Middels negativ konsekvens.<br />
Delområde C. Ulvåberget – Sølen – Volbrenna<br />
Den største endringen <strong>for</strong> dette delområdet er opplevelsen fra Volbrenna-området, hvorfra<br />
man <strong>for</strong>tsatt vil kunne se mange, hele og deler av turbiner. Opplevelsen fra dette området vil<br />
<strong>for</strong>tsatt bli vesentlig endret og omfanget vurderes <strong>for</strong>tsatt som Middels negativt. Området er<br />
gitt stor/middels verdi.<br />
� Sammenstilling av verdi og omfang <strong>for</strong> området gir Middels negativ konsekvens<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
85<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
Delområde D. Grøndalen - Sølenberga<br />
Opplevelsen og virkningene i dette området vil i hovedsak være som <strong>for</strong> alt. 1. Omfanget<br />
vurderes som Middels/lite negativt <strong>for</strong> et område som er gitt stor verdi.<br />
� Sammenstilling av verdi og omfang <strong>for</strong> området gir Middels/liten negativ konsekvens<br />
Delområde E. Femundselva og omkringliggende områder<br />
Også her vil opplevelsen og virkningene i hovedsak være som <strong>for</strong> alt. 1. Omfanget vurderes<br />
som Lite/middels negativt <strong>for</strong> et område som er gitt middels verdi.<br />
� Sammenstilling av verdi og omfang <strong>for</strong> området gir Liten negativ konsekvens<br />
Alt. 3: Konsekvensvurdering av verdivurderte delområder<br />
Delområde A. Kvitvola og Storhøa<br />
Alle turbiner er fjernet fra Kvitvolaryggen. Anlegget vil der<strong>for</strong> være enda noe mindre, men<br />
området vil <strong>for</strong>tsatt være sterkt preget av vindkraftanlegget. Omfanget er vurdert som<br />
Middels/stort negativt; tiltaket vil redusere bruksmulighetene i området. Det vil <strong>for</strong>ringe og<br />
delvis ødelegge opplevelseskvaliteter og redusere områdets attraktivitet. Området er gitt<br />
middels verdi.<br />
� Sammenstilling av verdi og omfang i planområdet gir Middels negativ konsekvens.<br />
Delområde B. Områdene Øst <strong>for</strong> Engerdalen<br />
Nå er kun et og annet rotorblad synlig. Omfanget vil være mindre inne alt. 2 og vurderes som<br />
Lite negativt i et område som er gitt stor verdi.<br />
� Sammenstilling av verdi og omfang <strong>for</strong> området gir Liten/middels negativ konsekvens.<br />
Delområde C. Ulvåberget – Sølen – Volbrenna<br />
Fra Volbrenna vil man se flere turbiner enn i alt. 2, men færre enn i alt. 1. Vi ender på samme<br />
vurdering som <strong>for</strong> alt. 2 (og 1):<br />
� Sammenstilling av verdi og omfang <strong>for</strong> området gir Middels negativ konsekvens<br />
Delområde D. Grøndalen - Sølenberga<br />
Virkningene vurderes å være noenlunde likt med alt. 1 og 2:<br />
� Sammenstilling av verdi og omfang <strong>for</strong> området gir Middels/liten negativ konsekvens<br />
Delområde E. Femundselva og omkringliggende områder<br />
Også her vil opplevelsen og virkningene i hovedsak være som <strong>for</strong> alt. 1 og 2. Omfanget<br />
vurderes som Lite/middels negativt <strong>for</strong> et område som er gitt middels verdi.<br />
� Sammenstilling av verdi og omfang <strong>for</strong> området gir Liten negativ konsekvens<br />
Alt. 4: Konsekvensvurdering av verdivurderte delområder<br />
Delområde A. Kvitvola og Storhøa<br />
Turbinene er færre (25), men de vil prege området i stor grad. De samme vurderingene som<br />
tidligere opprettholdes. Omfanget er vurdert som Middels/stort negativt; tiltaket vil redusere<br />
86<br />
Oppdrag 167860;<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
bruksmulighetene i området. Det vil <strong>for</strong>ringe og delvis ødelegge opplevelseskvaliteter og<br />
redusere områdets attraktivitet. Området er gitt middels verdi.<br />
� Sammenstilling av verdi og omfang i planområdet gir Middels negativ konsekvens.<br />
Delområde B. Områdene Øst <strong>for</strong> Engerdalen<br />
Vurderingen er lik som <strong>for</strong> alt. 3.<br />
� Sammenstilling av verdi og omfang <strong>for</strong> området gir Liten/middels negativ konsekvens.<br />
Delområde C. Ulvåberget – Sølen – Volbrenna<br />
Vurderingen er lik som <strong>for</strong> alt. 3.<br />
� Sammenstilling av verdi og omfang <strong>for</strong> området gir Middels negativ konsekvens<br />
Delområde D. Grøndalen - Sølenberga<br />
Virkningene vurderes å være noenlunde likt med alt. 1 og 2:<br />
� Sammenstilling av verdi og omfang <strong>for</strong> området gir Middels/liten negativ konsekvens<br />
Delområde E. Femundselva og omkringliggende områder<br />
Også her vil opplevelsen og virkningene i hovedsak være som <strong>for</strong> alt. 1 og 2. Omfanget<br />
vurderes som Lite/middels negativt <strong>for</strong> et område som er gitt middels verdi.<br />
� Sammenstilling av verdi og omfang <strong>for</strong> området gir Liten negativ konsekvens<br />
7.9.3 Oppsummering med konsekvensgrad<br />
Engerdal er en kommune med mange og gode muligheter <strong>for</strong> å utøve friluftsliv, og en stor<br />
andel av kommunens areal er vernet (ca. 1/3). Det finnes mange hytter og et godt utbygd<br />
nettverk av preparerte skiløyper og merkede stier. Med dette som bakteppe ser vi at<br />
vindkraftverket er plassert i en del av kommunen som har <strong>for</strong>holdsvis lite løyper/stier.<br />
<strong>Vind</strong>turbiner er imidlertid store installasjoner som vil være synlige på lang avstand. Dette gjør<br />
at Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk vil få innvirkning på verdifulle friluftsområder utover selve<br />
planområdet. Omkring Kvitvola finnes det en del <strong>for</strong>holdsvis store hytteområder med<br />
utsiktsretning mot det planlagte vindkraftverket. De visuelle virkningene og påvirkning av<br />
opplevelseskvaliteter <strong>for</strong> disse områdene vil bli betydelige ved alt. 1. I alt. 2-4 er de visuelle<br />
virkningene vesentlig redusert <strong>for</strong> hytteområder i øst.<br />
I tabellene neden<strong>for</strong> er de <strong>fire</strong> <strong>for</strong>skjellige utbyggingsløsningene oppsummert.<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
87<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
Tabell 7-2. Sammenstilling konsekvenser tema friluftsliv Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk – alt. 1.<br />
Forholdet til<br />
Kvitvola/ Gråhøgda<br />
vkrv.<br />
Delvis innen<strong>for</strong> og<br />
uten<strong>for</strong> planområdet<br />
Uten<strong>for</strong> planområdet<br />
(3-10 km)<br />
Uten<strong>for</strong> planområdet<br />
(3-10 km)<br />
Uten<strong>for</strong> planområdet<br />
(5-10 km)<br />
Uten<strong>for</strong> planområdet<br />
(1-10 km)<br />
Samlet vurdering<br />
88<br />
Oppdrag 167860;<br />
Delområder<br />
friluftsliv<br />
A. Kvitvola og<br />
Storhøa<br />
B. Områdene Øst<br />
<strong>for</strong> Engerdalen<br />
C. Ulvåberget-<br />
Sølen- Gløtvola<br />
D. Grøndalen -<br />
Sølenberga<br />
E. Femundselva<br />
og<br />
omkringliggende<br />
områder<br />
Verdi Omfangsvurdering Konsekvensgrad<br />
Middels Middels/stort negativt; Tiltaket<br />
vil redusere bruksmulighetene<br />
i området. Det vil <strong>for</strong>ringe og<br />
delvis ødelegge<br />
opplevelseskvaliteter og<br />
redusere områdets attraktivitet<br />
i middels til stor grad.<br />
Stor Middels negativt;<br />
Tiltaket vil <strong>for</strong>rige<br />
opplevelseskvaliteter, men<br />
ikke endre bruksmuligheter<br />
Stor/<br />
middels<br />
Alternativ 2 er oppsummert i tabellen neden<strong>for</strong>.<br />
Middels negativt;<br />
Tiltaket vil <strong>for</strong>rige<br />
opplevelseskvaliteter, men<br />
ikke endre bruksmuligheter<br />
Stor Middels/lite negativt;<br />
Tiltaket vil <strong>for</strong>rige<br />
opplevelseskvaliteter, men<br />
ikke endre bruksmuligheter<br />
Middels Lite/middels negativt:<br />
Tiltaket vil <strong>for</strong>rige<br />
opplevelseskvaliteter, men<br />
ikke endre bruksmuligheter<br />
Tabell 7-3. Sammenstilling konsekvenser tema friluftsliv Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk – alt. 2.<br />
Forholdet til<br />
Kvitvola/ Gråhøgda<br />
vkrv.<br />
Delvis innen<strong>for</strong> og<br />
uten<strong>for</strong> planområdet<br />
Uten<strong>for</strong> planområdet<br />
(3-10 km)<br />
Delområder<br />
friluftsliv<br />
A. Kvitvola og<br />
Storhøa<br />
B. Områdene Øst<br />
<strong>for</strong> Engerdalen<br />
Middels<br />
negativ<br />
Middels/stor<br />
negativ<br />
Middels<br />
negativ<br />
Middels/liten<br />
negativ<br />
Liten negativ<br />
Middels<br />
negativ<br />
Verdi Omfangsvurdering Konsekvensgrad<br />
Middels Middels/stort negativt; Tiltaket<br />
vil redusere bruksmulighetene<br />
i området. Det vil <strong>for</strong>ringe og<br />
delvis ødelegge<br />
opplevelseskvaliteter og<br />
redusere områdets attraktivitet<br />
i middels til stor grad.<br />
Stor Lite/middels negativt;<br />
Tiltaket vil i liten grad <strong>for</strong>rige<br />
opplevelseskvaliteter, og ikke<br />
Middels<br />
negativ<br />
Middels<br />
negativ<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
Uten<strong>for</strong> planområdet<br />
(3-10 km)<br />
Uten<strong>for</strong> planområdet<br />
(5-10 km)<br />
Uten<strong>for</strong> planområdet<br />
(1-10 km)<br />
Samlet vurdering<br />
C. Ulvåberget-<br />
Sølen- Gløtvola<br />
D. Grøndalen -<br />
Sølenberga<br />
E. Femundselva<br />
og<br />
omkringliggende<br />
områder<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
Stor/<br />
middels<br />
Alternativ 3 er oppsummert i tabellen neden<strong>for</strong>.<br />
endre bruksmuligheter<br />
Middels negativt;<br />
Tiltaket vil <strong>for</strong>rige<br />
opplevelseskvaliteter, men<br />
ikke endre bruksmuligheter<br />
Stor Middels/lite negativt;<br />
Tiltaket vil <strong>for</strong>rige<br />
opplevelseskvaliteter, men<br />
ikke endre bruksmuligheter<br />
Middels Lite/middels negativt:<br />
Tiltaket vil <strong>for</strong>rige<br />
opplevelseskvaliteter, men<br />
ikke endre bruksmuligheter<br />
Tabell 7-4. Sammenstilling konsekvenser tema friluftsliv Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk – alt. 3.<br />
Forholdet til<br />
Kvitvola/ Gråhøgda<br />
vkrv.<br />
Delvis innen<strong>for</strong> og<br />
uten<strong>for</strong> planområdet<br />
Uten<strong>for</strong> planområdet<br />
(3-10 km)<br />
Uten<strong>for</strong> planområdet<br />
(3-10 km)<br />
Uten<strong>for</strong> planområdet<br />
(5-10 km)<br />
Uten<strong>for</strong> planområdet<br />
(1-10 km)<br />
Samlet vurdering<br />
Delområder<br />
friluftsliv<br />
A. Kvitvola og<br />
Storhøa<br />
B. Områdene Øst<br />
<strong>for</strong> Engerdalen<br />
C. Ulvåberget-<br />
Sølen- Gløtvola<br />
D. Grøndalen -<br />
Sølenberga<br />
E. Femundselva<br />
og<br />
omkringliggende<br />
områder<br />
Middels<br />
negativ<br />
Middels/liten<br />
negativ<br />
Liten negativ<br />
Middels<br />
negativ<br />
Verdi Omfangsvurdering Konsekvensgrad<br />
Middels Middels/stort negativt; Tiltaket<br />
vil redusere bruksmulighetene<br />
i området. Det vil <strong>for</strong>ringe og<br />
delvis ødelegge<br />
opplevelseskvaliteter og<br />
redusere områdets attraktivitet<br />
i middels grad.<br />
Stor Lite negativt;<br />
Tiltaket vil i noen grad <strong>for</strong>rige<br />
opplevelseskvaliteter<br />
Stor/<br />
middels<br />
Middels negativt;<br />
Tiltaket vil <strong>for</strong>rige<br />
opplevelseskvaliteter, men<br />
ikke endre bruksmuligheter<br />
Stor Middels/lite negativt;<br />
Tiltaket vil <strong>for</strong>rige<br />
opplevelseskvaliteter, men<br />
ikke endre bruksmuligheter<br />
Middels Lite/middels negativt:<br />
Tiltaket vil <strong>for</strong>rige<br />
opplevelseskvaliteter, men<br />
ikke endre bruksmuligheter<br />
Middels<br />
negativ<br />
Liten/middels<br />
negativ<br />
Middels<br />
negativ<br />
Middels/liten<br />
negativ<br />
Liten negativ<br />
Middels<br />
negativ<br />
89<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
Alternativ 4 er oppsummert i tabellen under.<br />
Tabell 7-5. Sammenstilling konsekvenser tema friluftsliv Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk – alt. 4.<br />
Forholdet til<br />
Kvitvola/ Gråhøgda<br />
vkrv.<br />
Delvis innen<strong>for</strong> og<br />
uten<strong>for</strong> planområdet<br />
Uten<strong>for</strong> planområdet<br />
(3-10 km)<br />
Uten<strong>for</strong> planområdet<br />
(3-10 km)<br />
Uten<strong>for</strong> planområdet<br />
(5-10 km)<br />
Uten<strong>for</strong> planområdet<br />
(1-10 km)<br />
Samlet vurdering<br />
90<br />
Oppdrag 167860;<br />
Delområder<br />
friluftsliv<br />
A. Kvitvola og<br />
Storhøa<br />
B. Områdene Øst<br />
<strong>for</strong> Engerdalen<br />
C. Ulvåberget-<br />
Sølen- Gløtvola<br />
D. Grøndalen -<br />
Sølenberga<br />
E. Femundselva<br />
og<br />
omkringliggende<br />
områder<br />
Verdi Omfangsvurdering Konsekvensgrad<br />
Middels Middels/stort negativt; Tiltaket<br />
vil redusere bruksmulighetene<br />
i området. Det vil <strong>for</strong>ringe og<br />
delvis ødelegge<br />
opplevelseskvaliteter og<br />
redusere områdets attraktivitet<br />
i middels til stor grad.<br />
Stor Lite negativt;<br />
Tiltaket vil i noen grad <strong>for</strong>rige<br />
opplevelseskvaliteter<br />
Stor/<br />
middels<br />
Middels negativt;<br />
Tiltaket vil <strong>for</strong>rige<br />
opplevelseskvaliteter, men<br />
ikke endre bruksmuligheter<br />
Stor Middels/lite negativt;<br />
Tiltaket vil <strong>for</strong>rige<br />
opplevelseskvaliteter, men<br />
ikke endre bruksmuligheter<br />
Middels Lite/middels negativt:<br />
Tiltaket vil <strong>for</strong>rige<br />
opplevelseskvaliteter, men<br />
ikke endre bruksmuligheter<br />
Tabell 7-6. Oppsummerende tabell konsekvensgradering – alle alternativ<br />
Utbyggingsløsning Kvitvola/Gråhøgda<br />
vindkraftverk<br />
Konsekvensgrad friluftsliv<br />
Alternativ 1 Middels negativ<br />
Alternativ 2 Middels negativ<br />
Alternativ 3 Middels negativ<br />
Alternativ 4 Middels/liten negativ<br />
7.10 Forslag til avbøtende tiltak<br />
Middels<br />
negativ<br />
Liten/middels<br />
negativ<br />
Middels<br />
negativ<br />
Middels/liten<br />
negativ<br />
Liten negativ<br />
Middels/liten<br />
negativ<br />
En bør tilrettelegge slik at funksjonshemmede og syklende kan passere veibommen.<br />
Løypetraséer bør legges om slik at man holder en rimelig avstand fra turbinene. Tiltakene vil<br />
ikke endre konsekvensgrad, men kan til en viss grad gjøre planene mindre konfliktfylt <strong>for</strong><br />
friluftsliv.<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
8 Naturmangfold<br />
8.1 Kort om datainnsamling og metode<br />
In<strong>for</strong>masjon om planområdet er samlet inn gjennom tilgjengelig litteratur, databaser,<br />
kontaktpersoner samt egen befaring.<br />
Følgende offentlige databaser er undersøkt:<br />
� Naturbase – norsk database over viktige naturtyper, tilgjengelig fra www.dirnat.no<br />
� Artskart – norsk database over arter, tilgjengelig fra www.artsdatabanken.no<br />
Følgende personer er kontaktet per e-post og/eller telefon:<br />
� Bjarne Granli, saksbehandler Støtte og utvikling, Engerdal kommune.<br />
� Leif Galten, hovedfag i botanikk fra UiO og lokalkjent i Engerdal kommune<br />
� Hans Christian Gjerlaug, Seniorrådgiver, Miljøvernavdelingen, Fylkesmannen i<br />
Hedmark.<br />
� Carl Knoff, medlem i NOF avd. Hedmark<br />
� Asbjørn Tørråsen, medlem i NOF avd. Hedmark<br />
� Christian Dufseth, arealplanlegger Engerdal kommune<br />
� Bjørnar Johnsen, SNO og Engerdal fjellstyre<br />
� Magnar Nordsveen, tidligere fjelloppsynsmann<br />
Ved <strong>for</strong>espørsel om botanikk og naturtyper til Engerdal kommune, ble vi henvist videre til Leif<br />
Galten som over en årrekke har gjennomført flere kartlegginger og feltundersøkelser i<br />
Engerdal kommune. Galten er bl.a. <strong>for</strong>fatter av boka ”Karplantefloraen i Engerdal” fra 2008.<br />
Befaring <strong>for</strong> flora og naturtyper ble gjennomført i løpet av 30.-31. august 2011 av<br />
biolog/botaniker Ragnhild Heimstad, Sweco Norge AS. Det høyereliggende planområdet <strong>for</strong><br />
vindturbiner på Kvitvola samt veialternativ C ble befart på dag 1. Veialternativ B samt Ulvåflået<br />
ble befart på dag 2 (Figur 8-1). Det er ikke gjennomført befaring <strong>for</strong> veialternativ A samt<br />
nordlige deler av nettilknytningstraséen da disse tilkom etter feltsesongens slutt. Det var gode<br />
vær<strong>for</strong>hold og passende tidspunkt i vekstsesongen <strong>for</strong> en floristisk befaring.<br />
Befaring <strong>for</strong> fauna ble gjennomført 30. juni 2011 av biolog Mats Finne. Sporlogg <strong>for</strong> befaring til<br />
fots i planområdet er vist i Figur 8-2. I tillegg ble en det gjennomført en oversiktsbefaring av<br />
omkringliggende områder fra bil.<br />
Verdisetting av influensområdet er bestemt ut fra <strong>for</strong>ekomst av viktige naturtyper, viktige<br />
områder <strong>for</strong> rødlistearter og viktige viltområder i henhold til kriterier i Tabell 8-1 fra NVEveileder<br />
3 2009.<br />
Vurdering av tiltakenes omfang og konsekvens gjøres i henhold til Statens vegvesen håndbok<br />
140 (Statens vegvesen 2006).<br />
Influensområdet <strong>for</strong> naturtyper og vegetasjon vurderes å omfatte hele planområdet <strong>for</strong><br />
vindturbiner samt planlagte traséer <strong>for</strong> adkomstvei (tre alternativer) og nettilknytning med en<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
91<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
buffersone på ca. 100 m. For fugl og annen fauna vil influensområde variere avhengig av<br />
hvilke arter som <strong>for</strong>ekommer, men som en tommelfingerregel settes influensområde til en<br />
buffersone på ca. 2 km fra planlagte inngrep.<br />
Tabell 8-1 Grunnlag <strong>for</strong> verdivurdering av viktige områder <strong>for</strong> biologisk mangfold (NVE-veileder 3). I tillegg vil<br />
<strong>for</strong>ekomst av norske ansvarsarter vektlegges (arter der Norge huser >25 % av den europeiske bestanden).<br />
Kilde Stor verdi Middels verdi Liten verdi<br />
Naturtyper<br />
http://dnweb12.dirnat.no<br />
/nbinnsyn/<br />
DN-Håndbok 13:<br />
Kartlegging av naturtyper<br />
Rødlista arter<br />
Norsk rødliste 2010<br />
(www.artsdatabanken.no)<br />
http://dnweb12.dirnat.no<br />
/nbinnsyn/<br />
Viltområder<br />
DN-Håndbok 11<br />
92<br />
Oppdrag 167860;<br />
Naturtyper vurdert til<br />
svært viktige (verdi A).<br />
Viktige områder <strong>for</strong>:<br />
• Arter i kategoriene ”kritisk<br />
trua”, ”sterkt trua” og<br />
”sårbar”<br />
• Arter på Bern-liste II<br />
• Arter på Bonn-liste I<br />
Svært viktige viltområder<br />
(viltvekt 4-5)<br />
Naturtyper vurdert som<br />
viktige (verdi B).<br />
Viktige områder <strong>for</strong>:<br />
• Arter i kategoriene ”nær<br />
trua” eller ”data-mangel”<br />
• Arter på regional rød-<br />
liste.<br />
Viktige viltområder<br />
(viltvekt 2-3)<br />
Figur 8-1 Kart med sporlogg og veipunktregistreringer fra befaring <strong>for</strong> flora og naturtyper i planområdet.<br />
Andre områder.<br />
Andre områder.<br />
Andre områder<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
Figur 8-2 Kart med sporlogg <strong>for</strong> befaring fauna fots. (Nettløsning er endret, jf. fig. Figur 3-1).<br />
8.2 Berggrunn og biogeografi<br />
Berggrunnen i området består hovedsakelig av feltspatførende sandstein og kvartsitt. Dette er<br />
det såkalte ”Kvitvoladekket”, som dekker store areal fra Rondane over Østerdalen og inn i<br />
Engerdal. Kvitvoladekket har sin mest typiske ut<strong>for</strong>ming i den lave fjellrekka mellom<br />
Engerdalen og Elvdalen, som består av Tverrfjellet, Storhøa, Kvitvola, Høyberget og<br />
Ulvåberget (pers.medd. Leif Galten).<br />
Det spesielle med Kvitvoladekket er de ytterst, næringsfattige sandsteinflakene (Figur 8-3)<br />
med plutselige innslag av kalkstein. Der skyvedekket blir foldet og oppbrutt, slik som i<br />
bekkekløfter og sørberg, kan kalksandstein komme fram høyt oppe i dekket (Galten 2008)<br />
(Figur 8-4). Kalksandstein kommer til uttrykk et par steder i området, og aller mest tydelig i<br />
aksen fra Sagbekkskåra (vest <strong>for</strong> Nordgård i Engerdal) over Bergesetra, Søndre<br />
Kvitvolaknappen til Stormyra ved Veundåsen (Øveråsen). Bare på <strong>fire</strong> fjell i hele Engerdal<br />
kommune stikker kalksandstein fram på fjelltopper slik som på Søndre Kvitvolaknappen.<br />
De høyereliggende områdene ved Kvitvola og Gråhøgda tilhører nordboreal vegetasjonssone<br />
og overgangsseksjonen mellom oseanisk og kontinental til svakt kontinental (Moen 1999).<br />
Dette er typisk <strong>for</strong> sør-østlige innlandsområder som mangler markerte vestlige trekk i<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
93<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
plantelivet med østlig innslag av arter. De lavereliggende områdene langs Engerdalen og<br />
Elvdalen tilhører mellomboreal vegetasjonssone og svakt kontinental seksjon.<br />
Figur 8-3. Ekstremt næringsfattig sandstein på Gråhøgda. Foto: R. Heimstad, Sweco.<br />
Figur 8-4. Kalksandstein ved Søndre Kvitvolaknappen. Foto: R. Heimstad, Sweco.<br />
8.3 Naturtyper og vegetasjon<br />
8.3.1 Statusbeskrivelse og verdivurdering<br />
Kvitvola og Gråhøgda<br />
Berggrunnen på fjellplatået er næringsfattig og gir grobunn <strong>for</strong> en meget nøysom flora (Figur<br />
8-5 og Figur 8-11), det såkalte Kvitvoladekket. På de flate partiene veksler det mellom<br />
beitepreget grashei (”steppeaktig”) med fjelleiner, kreklinghei og tykke lavmatter av<br />
94<br />
Oppdrag 167860;<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
rabbeskjegg, gulskinn og reinlaver på de mer eksponerte lokalitetene (Figur 8-7). Kvitkrull<br />
dominerer totalt i mer beskyttede lesider (Figur 8-8).<br />
Området ligger over skoggrensa, og huser kun ei og anna enslig bjørk eller gran. Blokkmark<br />
preger hele området, men især på Gråhøgda, der steinen ligger i dagen og det er sparsomt<br />
med vegetasjon (Figur 8-9). Til dels tykke lavmatter dekker steinen på platået mellom<br />
Gråhøgda og Kvitvola. På Gråhøgda er det stort sett vegetasjonsløst med innslag av bl.a.<br />
rypebær, melbær og stivstarr.<br />
Ved Søndre Kvitvolaknappen gir artssammensetningen uttrykk <strong>for</strong> en rikere berggrunn. I en<br />
+/- øst-vestgående steinterrasse bryter en skifrete og mer kalkrik berggrunn fram i dagen<br />
(Figur 8-10). Her vokser arter som fjellkattefot, tuesildre, snøsildre, fjellskrinneblom,<br />
bergveronika, fjellarve, brearve, grønnburkne, skjørlok, sisselrot, rypestarr og aksfrytle. Mosen<br />
kalkflette og laven åregrønnever indikerer også kalkrik berggrunn. Kalkflette er ikke registrert i<br />
Hedmark tidligere (jf. Artskart 2012). Lokaliteten er en <strong>for</strong>tsettelse av kalksandstein-”åren” som<br />
går fra Sagbekkskåra og Bergesætra og <strong>for</strong>tsetter videre mot Øveråsen. Det er imidlertid kun<br />
på enkelte lokaliteter at kalksandsteinen bryter opp i dagen, slik som ved Søndre<br />
Kvitvolaknappen. Lokaliteten er registrert i Naturbase som den verdifulle naturtypen ”Kalkrike<br />
områder i fjellet” (se nr. 1 temakart Figur 8-11). Det er ikke registrert rødlistede arter i<br />
tilknytning til Søndre Kvitvolaknappen, men potensiale er til stede. Dessuten er området<br />
plantegeografisk interessant. Langt fra de næringsrike fjellene i Dovre- og Rørosområdet<br />
fungerer det kalkrike området ved Kvitvola som en geografisk utpost <strong>for</strong> kalkkrevende<br />
fjellarter, og mange av disse fjellartene har sin Skandinavisk sørøstlige utbredelsesgrense<br />
nettopp her ved Kvitvola (pers. medd. Leif Galten).<br />
Det kalkrike området ved Søndre Kvitvolaknappen er registrert som en lokalt viktig naturtype<br />
som normalt tilsvarer liten verdi. Området er artsrikt og huser rike <strong>for</strong>ekomster av arter som<br />
har sin utbredelsesgrense her og som ikke er typiske <strong>for</strong> kommunen. Lokaliteten er således et<br />
viktig refugium. Området er avgrenset i temakart og vurderes å ha liten til middels verdi <strong>for</strong><br />
naturtyper og vegetasjon.<br />
Kvitvoladekket er spesielt i regional/nasjonal sammenheng, men det er ikke registrert<br />
rødlistearter, verdifulle naturtyper, utvalgte naturtyper eller prioriterte arter i <strong>for</strong>bindelse med<br />
de øvrige områdene (utenom Søndre Kvitvolaknappen). Basert på dette, vurderes øvrige<br />
områder på fjellplatået å ha liten verdi <strong>for</strong> naturtyper og vegetasjon.<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
95<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
Figur 8-5. Det typiske Kvitvoladekket sett fra Søndre Kvitvolaknappen og sørover. Foto: R. Heimstad, Sweco.<br />
Figur 8-6. Lavteppet på Kvitvoladekket i nærmere øyensyn. Bl.a. rabbeskjegg, gulskinn og lys reinlav. Foto: R.<br />
Heimstad, Sweco.<br />
Figur 8-7. Steppeaktig beitepreget vegetasjonsdekke på platået sør <strong>for</strong> Kvitvolaknappene.<br />
96<br />
Oppdrag 167860;<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
Figur 8-8. Tykke lag med kvitkrull i beskytta lesider. Foto: R. Heimstad, Sweco.<br />
Figur 8-9. Sparsomt med vegetasjon på Gråhøgda. Bildet tatt fra Gråhøgda og mot vest mot Ulvåflået. Foto: R.<br />
Heimstad, Sweco.<br />
Figur 8-10. Kalkterrasse ved Søndre Kvitvolaknappen. Foto: R. Heimstad, Sweco.<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
97<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
Figur 8-11. Temakart naturtyper. Nummererte lokaliteter er nærmere beskrevet i teksten.<br />
98<br />
Oppdrag 167860;<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
Myrområdene på Ulvåflået<br />
Det høyereliggende myrkomplekset på Ulvåflået veksler mellom fattig til rik- og ekstremrik myr<br />
(Figur 8-12 og Figur 8-13). Næringskrevende plantearter er registrert i området, bl.a. tysbast<br />
(øst <strong>for</strong> Flåtjønnan) og fjellskog med turt (Varmsbekkroa). Flere observasjoner av<br />
engmarihand, agnorstarr, breimyrull og småvier er registrert på Flåtjønnan av Leif Galten i<br />
løpet av de siste 10 år (Artskart). Rikmyrmosene myrfjær, piperensermose, raudmakkmose og<br />
rosetorvmose ble registrert flere steder i vestkanten av Ulvåflået på befaring i 2011.<br />
Langmyra er ei ekstremrik myr med <strong>for</strong>ekomst av flere krevende karplanter som brudespore,<br />
engmarihand, agnorstarr, gulstarr, breimyrull og fjellpestrot, <strong>for</strong> å nevne noen. Deler av<br />
Langmyra er i Naturbase angitt som den verdifulle naturtypen ”Rikmyr” med ut<strong>for</strong>ming<br />
”Ekstremrik myr i høyereliggende områder”. Se nr. 2, temakart Figur 8-11.<br />
Deler av Langmyra er registrert som ekstremrik myr i høyereliggende områder med regional<br />
viktighet. Lokaliteten er avgrenset i temakart og vurderes å ha middels verdi <strong>for</strong> naturtyper og<br />
vegetasjon.<br />
De øvrige myrområdene på Ulvåflået er til dels rike med innslag av noen krevende karplanter<br />
og moser, dog ikke i samme omfang eller av samme art som <strong>for</strong> Langmyra. Den øvrige<br />
myrflata på Ulvåflået vurderes å ha liten til middels verdi <strong>for</strong> naturtyper og vegetasjon.<br />
Skogs- og myrområdene ved Bergesætra, vest <strong>for</strong> Granberget , Varmsbekkroa og<br />
Sundsætra<br />
Skogsområdene i de lavereliggende deler av planområdet består hovesakelig av fattig granbjørkeskog.<br />
Andelen bjørk øker opp mot tregrensa og myrkantene mot Ulvåflået. På middels<br />
og svake boniteter i de mest lavereliggende områdene dominerer bærlyng- og lavfuruskog<br />
(Figur 8-14). De rikeste områdene utgjøres av våtmarka fra Granberget i SV over Ulvåberget<br />
til Varmsbekken/Sundsætra mot Gløtvola og Engerdalssetra i NØ (pers. medd. Leif Galten).<br />
Det er registrert verdifulle naturtyper av skog og myr i de lavereliggende delene innen<strong>for</strong><br />
influensområdet. Et lokalt viktig område med gammel granskog ligger langs Hølbekken sør <strong>for</strong><br />
Langmyra (se nr. 3 i temakart Figur 8-11). Skogbildet er åpent og flersjikta, med grove trær av<br />
gran og furu. Noe gadd og grov læger. Granstokkjuke, granrustkjuke og gubbeskjegg (NT 1 ) er<br />
registrert i lokaliteten og er alle tre signalarter på skog med god kontinuitet.<br />
1 Kategori NT – Nær truet i Norsk rødliste <strong>for</strong> arter 2010 (Kålås et al. 2010)<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
99<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
Figur 8-12. Flåtjønnan. Foto: R. Heimstad, Sweco.<br />
Figur 8-13. Ulvåflået, sett mot Ulvåberget i nordvest. Foto: M. Mortensen, Sweco.<br />
Figur 8-14. Bærlyng- og lavfuruskog langs Granbergveien/Fv 581. Foto: R. Heimstad, Sweco.<br />
100<br />
Oppdrag 167860;<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
I den østvendte lia ved Ulvåberget ligger nok et område med gammel granskog (se nr. 4 i<br />
temakart Figur 8-11). Her står mange gamle trær samt en del grov død ved – både læger og<br />
høgstubber. Lokaliteten preges også av gammel bjørk og ei sørvendt rasmark. Signalarter<br />
som granrustkjuke, granstokkjuke, kjøttkjuke, svartsonekjuke (NT), grynfiltlav og gubbeskjegg<br />
(NT) er registrert i lokaliteten.<br />
Områdene i ytterkant av planområdet i sør utgjør viktige myrarealer. Området er godt kartlagt,<br />
og spesielt myrkomplekset Ulvåkjølen-Sundsetra samt Stormyra ved Gløtvola utgjør begge<br />
svært verdifulle rikmyrområder med rikt artsmangfold (se hhv. nr. 5 og 6 i temakart Figur<br />
8-11). Jemtlandsstarr (NT) og blodmarihand ved Ulvåkjølen-Sundsetra er to av artene som<br />
hever verdien av lokaliteten.<br />
Den registrerte lokaliteten med gammel barskog ved Hølbekken sør <strong>for</strong> Langmyra er vurdert å<br />
være lokalt viktig. Lokaliteten er avgrenset i temakart og vurderes å ha liten til middels verdi<br />
<strong>for</strong> naturtyper og vegetasjon på bakgrunn av <strong>for</strong>ekomst av flere signalarter samt en nær truet<br />
lav.<br />
Den gamle barskogen øst <strong>for</strong> Ulvåberget er vurdert som regionalt viktig. På bakgrunn av<br />
mange signalarter, hvorav to av dem er nær truete sopp og lav, vurderes lokaliteten å ha<br />
middels verdi <strong>for</strong> naturtyper og vegetasjon. Se temakart <strong>for</strong> avgrensing.<br />
Myrkomplekset Ulvåkjølen-Sundsetra samt Stormyra er vurdert å være nasjonalt viktige og<br />
vurderes å ha stor verdi <strong>for</strong> naturtyper og vegetasjon.<br />
Øvrige områder innen influensområdet vurderes å ha liten verdi <strong>for</strong> naturtyper og vegetasjon.<br />
Tabell 8-2. Oversikt over viktige naturtyper, truete og nær truete plante-, mose-, sopp- og lavarter i<br />
influensområdet.<br />
Verdifulle naturtyper i influensområdet Kategori i Naturbase<br />
Kalkrike områder i fjellet (C01) – Søndre Kvitvolaknappen Lokalt viktig<br />
Rikmyr (A05) - Langmyra Regionalt viktig<br />
Gammel barskog (F08) – Langs Hølbekken S <strong>for</strong> Langmyra Lokalt viktig<br />
Gammel barskog (F08) – Ulvåberget Ø Regionalt viktig<br />
Rikmyr (A05) – Ulvåkjølen – Sundsetra Svært viktig<br />
Rikmyr (A05) – Stormyra Svært viktig<br />
Truete plante-, mose-, sopp- og lavarter i influensområdet<br />
Ingen registrerte<br />
Nær truete plante-, mose-, sopp- og lavarter i<br />
influensområdet<br />
Gubbeskjegg (Alectoria sarmentosa) NT<br />
Svartsonekjuke (Phellinus nigrolimitatus) NT<br />
Jemtlandstarr (Carex jemtlandica) NT<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
Kategori i Norsk rødliste <strong>for</strong><br />
arter 2010<br />
101<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
8.3.2 Virkninger av vindkraftverket og tilhørende infrastruktur<br />
Anleggsfasen<br />
Påvirkning på naturtyper og vegetasjon i anleggsfasen vil først og fremst gjelde midlertidig<br />
arealbruk. Det vil muligens bli behov <strong>for</strong> noe mellomlagring av toppdekke og masser i<br />
byggeperioden.<br />
Driftsfasen<br />
Alternativ 1<br />
Kvitvola og Gråhøgda<br />
Virkninger på naturtyper og vegetasjon i driftsfasen på Kvitvola- og Gråhøgdamassivet, vil<br />
gjelde permanent arealbeslag til vindturbiner og internveier. Hver vindturbin er estimert å<br />
beslaglegge 1200 m 2 , og de 32 turbinene som er planlagt på Kvitvola og Gråhøgda (unntatt<br />
de på Ulveflået) vil til sammen beslaglegge 38 400 m 2 . Internveier er totalt beregnet å utgjøre<br />
ca 34 km, og et anslag på 32 av 50 vindturbiner, gir ca. 22 km internvei på Kvitvola og<br />
Gråhøgda. Veiene legger beslag på ca. 10 m bredde, noe som totalt blir 220 000 m 2 . Det<br />
samlede arealbeslaget på Kvitvola og Gråhøgda utgjør altså ca. 258 400 m 2 .<br />
Det aller meste av arealbeslaget vil bestå av fattig og triviell fjellvegetasjon. Tiltakets omfang<br />
på naturtyper og vegetasjon vurderes som lite til middels negativt <strong>for</strong> dette området. Liten<br />
verdi og lite til middels negativt omfang gir liten negativ konsekvens <strong>for</strong> naturtyper og<br />
vegetasjon.<br />
Én av vindturbinene med internvei er planlagt inne i den verdifulle naturtypen med kalkrik<br />
fjellvegetasjon. Naturtypelokaliteten er 191 daa og vindturbin og internveier vil beslaglegge<br />
hhv. ca 1 200 m 2 og 10 000 m 2 (1 km vei x 10 m bredde). Dette utgjør ca 6 % av totalarealet<br />
<strong>for</strong> naturtypelokaliteten. <strong>Vind</strong>turbinen er planlagt plassert relativt midt i lokaliteten og sammen<br />
med veitilknytningen vil det kunne medføre endrede økologiske <strong>for</strong>hold og derav endret<br />
artssammensetning. Tiltakets omfang på naturtyper og vegetasjon vurderes som middels til<br />
stort negativt <strong>for</strong> naturtypelokaliteten ved Søndre Kvitvolaknappen. Liten til middels verdi og<br />
middels til stort negativt omfang gir liten til middels negativ konsekvens <strong>for</strong> naturtyper og<br />
vegetasjon.<br />
Myrområdene på Ulvåflået<br />
Arealbruk til vindturbiner, internveier, trafostasjonsområde samt øvre del av<br />
nettilknytningstrasé vil berøre myrområdene på Ulvåflået. Om lag 18 av de planlagte 50<br />
vindturbinene er plassert her, noe som utgjør 21 600 m 2 . Internveier vil legge beslag på om<br />
lag 120 000 m 2 pluss trafostasjonsområdet ca. 1 200 m 2 . Den samlede arealbruken på<br />
myrområdene på Ulvåflået ugjør dermed ca. 142 800 m 2 .<br />
Plankartet <strong>for</strong> Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk viser tre planlagte vindturbiner i nærheten av<br />
den verdifulle naturtypelokaliteten ved Langmyra. Internvei er planlagt langs myrlokalitetens<br />
øst- og vestside. Foruten et lite arealbeslag vil et slikt inngrep medføre risiko <strong>for</strong> lokalt endret<br />
vannhusholdning. Tiltakets omfang på naturtyper og vegetasjon vurderes som middels<br />
negativt <strong>for</strong> naturtypelokaliteten Langmyra. Middels verdi og middels negativt omfang gir<br />
middels negativ konsekvens <strong>for</strong> naturtyper og vegetasjon.<br />
102<br />
Oppdrag 167860;<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
Ulvåflået utgjør et større sammenhengende myrområde. Foruten arealbeslag av rikmyrarter vil<br />
vindturbiner og veinett medføre sterk fragmentering og risiko <strong>for</strong> massiv drenering av myrflata.<br />
Tiltaket vil over tid kunne endre områdets karakter som myr-økosystem og vil kunne påvirke<br />
myrområdene neden<strong>for</strong> skoggrensa også. Tiltakets omfang på naturtyper og vegetasjon<br />
vurderes som stort negativt <strong>for</strong> myrområdene på Ulvåflået. Liten til middels verdi og stort<br />
negativt omfang gir middels negativ konsekvens <strong>for</strong> naturtyper og vegetasjon.<br />
Skogs – og myrområdene ved Bergesætra, vest <strong>for</strong> Granberget, Varmsbekkroa og Sundsætra<br />
Inngrepet i skogs- og de lavereliggende myrområdene består av adkomstvei (tre alternativer)<br />
og nettilknytning av 132 kV ledning til eksisterende regionalnett.<br />
Veialternativ A er ca 3 km lang og går inn i planområdet fra sørvest. Den er planlagt å følge<br />
eksisterende skogsbilvei fra Granbergsetra og ca 1,5 km, <strong>for</strong> så å bli ny vei de siste 1,5 km.<br />
Det er ikke kjent at det <strong>for</strong>ekommer verdifulle naturtyper eller rødlistede arter som vil påvirkes<br />
av adkomstveien. Lokaliteten med gammel barskog ved Hølbekken er avgrenset ca 100-200<br />
m fra planlagt adkomstvei og vil ikke påvirkes av tiltaket. Adkomstvei, alternativ A, vurderes å<br />
ha lite negativt omfang på naturtyper og vegetasjon. Liten verdi og lite negativt omfang gir<br />
ubetydelig konsekvens.<br />
Veialternativ B er ca 2,5 km lang og går inn i planområdet fra Fv 581 ved Øybekken i vest.<br />
Det er ikke kjent at det <strong>for</strong>ekommer verdifulle naturtyper eller rødlistede arter som vil påvirkes<br />
av adkomstveien. Adkomstvei, alternativ B, vurderes å ha lite negativt omfang på naturtyper<br />
og vegetasjon. Liten verdi og lite negativt omfang gir ubetydelig konsekvens.<br />
Veialternativ C er ca 8,5 km lang og går inn i planområdet fra nordøst fra Fv 653 ved<br />
Nordrevollen. De første 6,5 km er i dag bommet skogsbilvei som vil opprustes til ca 5,5 m<br />
bredde. De siste 2 km opp til Varmsbekkroa er det planlagt ny vei med veibredde 5,5 m. De<br />
verdifulle myrområdene ved Ulvåkjølen og Stormyra ligger hhv. ca 450 m nord og 250 m<br />
nordvest langs den eksisterende skogsbilveien og tiltaket vurderes å ha intet omfang på disse<br />
lokalitetene. Lokalitetene har stor verdi og med intet omfang gir dette ubetydelig konsekvens.<br />
Det er ikke kjent at det <strong>for</strong>ekommer noen verdifulle naturtyper eller rødlistede arter som vil bli<br />
påvirket av ny vei ved Varmsbekkroa. De rikeste våtmarksområdene ligger lengre nedstrøms i<br />
Varmsbekken, ved Sundsætra. Adkomstvei, alternativ C, vurderes å ha lite negativt omfang<br />
på naturtyper og vegetasjon. Liten verdi og lite negativt omfang gir ubetydelig konsekvens.<br />
Nettilknytning til/fra trans<strong>for</strong>matorstasjonen er lik <strong>for</strong> alle <strong>fire</strong> alternativer og vil medføre<br />
arealbeslag i to 42 m brede ryddegater over skogs- og myrterreng. En del av eksisterende<br />
regionalnett vil dessuten saneres, noe som vil kunne ha en liten positiv virkning på<br />
nærliggende naturtypelokalitet Øst <strong>for</strong> Ulvåberget. Tiltakets omfang på naturtypelokaliteten<br />
vurderes å være lite positivt. Sammen med middels verdi blir konsekvensen ubetydelig/liten<br />
positiv.<br />
Tiltakets omfang på skogs- og myrområdet <strong>for</strong> øvrig vurderes å være lite til middels negativt,<br />
da det medfører noe arealbeslag av skog samt graving/masteplassering på myr. Mastepunkter<br />
i myr vil medføre nedgraving av fundamenter, ca 1,5 – 2 m dypt. Endelig masteplassering vil<br />
bestemmes i en senere fase, men man <strong>for</strong>søker generelt å unngå plassering av master i myr,<br />
både av miljø- og teknisk/økonomiske grunner. Det er der<strong>for</strong> mulig å legge ledningen i<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
103<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
luftstrekk over store deler av myrområdene. Skogs- og myrområdene er gitt liten verdi <strong>for</strong><br />
naturtyper og vegetasjon og sammen med lite til middels negativt omfang gir det liten negativ<br />
konsekvens <strong>for</strong> alle <strong>fire</strong> alternativer.<br />
Alternativ 2<br />
Kvitvola og Gråhøgda<br />
Virkninger på naturtyper og vegetasjon i driftsfasen på Kvitvola- og Gråhøgdamassivet, vil<br />
som i alternativ 1 gjelde permanent arealbeslag til vindturbiner og internveier. Hver vindturbin<br />
er estimert å beslaglegge 1200 m 2 , og de 17 turbinene som er planlagt på Kvitvola og<br />
Gråhøgda (unntatt de på Ulveflået) vil til sammen beslaglegge 20 400 m 2 . Internveier er totalt<br />
beregnet å utgjøre ca 24 km, og et anslag på 17 av 33 vindturbiner, gir ca. 12 km internvei på<br />
Kvitvola og Gråhøgda. Veiene legger beslag på ca. 10 m bredde, noe som totalt blir 120 000<br />
m 2 . Det samlede arealbeslaget på Kvitvola og Gråhøgda utgjør altså ca. 144 000 m 2 .<br />
Det aller meste av arealbeslaget vil bestå av fattig og triviell fjellvegetasjon på Gråhøgda og<br />
noe på Kvitvola. Tiltakets omfang på naturtyper og vegetasjon vurderes som lite til middels<br />
negativt <strong>for</strong> dette området. Liten verdi og lite til middels negativt omfang gir liten negativ<br />
konsekvens <strong>for</strong> naturtyper og vegetasjon.<br />
Den viktige naturtypen med kalkrik fjellvegetasjon på Søndre Kvitvolaknappen blir ikke berørt<br />
av tiltaket. Tiltakets omfang på vurderes som intet <strong>for</strong> naturtypelokaliteten. Liten til middels<br />
verdi og intet omfang gir ubetydelig konsekvens.<br />
Myrområdene på Ulvåflået<br />
Arealbruk til vindturbiner, internveier, trafostasjonsområde samt øvre del av<br />
nettilknytningstrasé vil berøre myrområdene på Ulvåflået. Om lag 16 av de planlagte 33<br />
vindturbinene er plassert her, noe som utgjør 19 200 m 2 . Internveier vil legge beslag på om<br />
lag 120 000 m 2 pluss trafostasjonsområdet ca. 1 200 m 2 . Den samlede arealbruken på<br />
myrområdene på Ulvåflået ugjør dermed ca. 140 400 m 2 .<br />
Ulvåflået utgjør et større sammenhengende myrområde. Selv om alternativ 2 betyr tre færre<br />
vindturbiner enn i alternativ 1, vil tiltaket fremdeles medføre arelbeslag av rikmyrarter og<br />
fragmentering av store deler av myrflata. Tiltaket vil over tid kunne endre områdets karakter<br />
som myr-økosystem. Tiltakets omfang på naturtyper og vegetasjon vurderes som middels til<br />
stort negativt <strong>for</strong> myrområdene på Ulvåflået. Liten til middels verdi og stort negativt omfang gir<br />
middels negativ konsekvens <strong>for</strong> naturtyper og vegetasjon.<br />
Den viktige naturtypelokaliteten ved Langmyra blir ikke direkte påvirket av arealbeslag.<br />
Indirekte virkninger fra nærliggende internvei til adkomstvei (alternativ A) vil kunne medføre<br />
drenering og endrede økologiske <strong>for</strong>hold. Tiltakets omfang vurderes som lite til middels<br />
negativt <strong>for</strong> naturtypelokaliteten Langmyra. Middels verdi og lite til middels negativt omfang gir<br />
liten til middels negativ konsekvens.<br />
Skogs – og myrområdene ved Bergesætra, vest <strong>for</strong> Granberget, Varmsbekkroa og Sundsætra<br />
Inngrepet i skogs- og de lavereliggende myrområdene består av adkomstvei (tre alternativer)<br />
og nettilknytning av 132 kV ledning til eksisterende regionalnett.<br />
104<br />
Oppdrag 167860;<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
Vei og nett<br />
Veialternativer og nett er lik <strong>for</strong> alle <strong>fire</strong> alternative planløsninger – se vurdering over.<br />
Alternativ 3<br />
Kvitvola og Gråhøgda<br />
Som <strong>for</strong> de øvrige alternativer vil virkninger på naturtyper og vegetasjon i driftsfasen på<br />
Kvitvola- og Gråhøgdamassivet, primært gjelde arealbeslag til vindturbiner og internveier.<br />
Hver vindturbin er estimert å beslaglegge 1200 m 2 , og de 12 turbinene som er planlagt på<br />
Gråhøgda (unntatt de på Ulveflået) vil til sammen beslaglegge 14 400 m 2 . Internveier er totalt<br />
beregnet å utgjøre ca 22 km, og et anslag på 12 av 32 vindturbiner, gir ca. 8 km internvei på<br />
Kvitvola og Gråhøgda. Veiene legger beslag på ca. 10 m bredde, noe som totalt blir 80 000<br />
m 2 . Det samlede arealbeslaget på Kvitvola og Gråhøgda utgjør altså ca. 94 400 m 2 .<br />
Arealbeslaget på Gråhøgda består av fattig og triviell fjellvegetasjon. Tiltakets omfang på<br />
naturtyper og vegetasjon vurderes som lite negativt <strong>for</strong> dette området. Liten verdi og lite<br />
negativt omfang gir ubetydelig konsekvens <strong>for</strong> naturtyper og vegetasjon.<br />
Den vikitige naturtypen med kalkrik fjellvegetasjon på Søndre Kvitvolaknappen blir ikke berørt<br />
av tiltaket. Tiltakets omfang på vurderes som intet <strong>for</strong> naturtypelokaliteten. Liten til middels<br />
verdi og intet omfang gir ubetydelig konsekvens.<br />
Myrområdene på Ulvåflået<br />
Arealbruk til vindturbiner, internveier, trafostasjonsområde samt øvre del av<br />
nettilknytningstrasé vil berøre myrområdene på Ulvåflået. Om lag 20 av de planlagte 32<br />
vindturbinene er plassert her, noe som utgjør 24 000 m 2 . Internveier vil legge beslag på om<br />
lag 140 000 m 2 pluss trafostasjonsområdet ca. 1 200 m 2 . Den samlede arealbruken på<br />
myrområdene på Ulvåflået ugjør dermed ca. 165 200 m 2 .<br />
Plankartet <strong>for</strong> Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk viser tre planlagte vindturbiner samt internvei i<br />
nærheten av den verdifulle naturtypelokaliteten ved Langmyra. Foruten arealbeslag vil et slikt<br />
inngrep medføre risiko <strong>for</strong> lokalt endret vannhusholdning. Tiltakets omfang på naturtyper og<br />
vegetasjon vurderes som middels negativt <strong>for</strong> naturtypelokaliteten Langmyra. Middels verdi og<br />
middels til stort negativt omfang gir middels negativ konsekvens <strong>for</strong> naturtyper og vegetasjon.<br />
Ulvåflået utgjør et større sammenhengende myrområde. Foruten arealbeslag av rikmyrarter vil<br />
vindturbiner og veinett medføre sterk fragmentering og risiko <strong>for</strong> massiv drenering av myrflata.<br />
Tiltaket vil over tid kunne endre områdets karakter som myr-økosystem og vil kunne påvirke<br />
myrområdene neden<strong>for</strong> skoggrensa også. Tiltakets omfang på naturtyper og vegetasjon<br />
vurderes som stort negativt <strong>for</strong> myrområdene på Ulvåflået. Liten til middels verdi og stort<br />
negativt omfang gir middels negativ konsekvens <strong>for</strong> naturtyper og vegetasjon.<br />
Skogs – og myrområdene ved Bergesætra, vest <strong>for</strong> Granberget, Varmsbekkroa og Sundsætra<br />
Inngrepet i skogs- og de lavereliggende myrområdene består av adkomstvei (tre alternativer)<br />
og nettilknytning av 132 kV ledning til eksisterende regionalnett.<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
105<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
Alternativ 4<br />
Kvitvola og Gråhøgda<br />
Virkninger på naturtyper og vegetasjon i driftsfasen på Kvitvola- og Gråhøgdamassivet, vil<br />
gjelde permanent arealbeslag til vindturbiner og internveier. Hver vindturbin er estimert å<br />
beslaglegge 1200 m 2 , og de 12 turbinene som er planlagt på Kvitvola og Gråhøgda (unntatt<br />
de på Ulveflået) vil til sammen beslaglegge 14 400 m 2 . Internveier er totalt beregnet å utgjøre<br />
ca 19 km, og et anslag på 12 av 25 vindturbiner, gir ca. 9 km internvei på Kvitvola og<br />
Gråhøgda. Veiene legger beslag på ca. 10 m bredde, noe som totalt blir 90 000 m 2 . Det<br />
samlede arealbeslaget på Kvitvola og Gråhøgda utgjør altså ca. 104 400 m 2 .<br />
Arealbeslaget på Gråhøgda består av fattig og triviell fjellvegetasjon. Tiltakets omfang på<br />
naturtyper og vegetasjon vurderes som lite negativt <strong>for</strong> dette området. Liten verdi og lite<br />
negativt omfang gir liten negativ konsekvens <strong>for</strong> naturtyper og vegetasjon.<br />
Den vikitige naturtypen med kalkrik fjellvegetasjon på Søndre Kvitvolaknappen blir ikke berørt<br />
av tiltaket. Tiltakets omfang på vurderes som intet <strong>for</strong> naturtypelokaliteten. Liten til middels<br />
verdi og intet omfang gir ubetydelig konsekvens.<br />
Myrområdene på Ulvåflået<br />
Arealbruk til vindturbiner, internveier, trafostasjonsområde samt øvre del av<br />
nettilknytningstrasé vil berøre myrområdene på Ulvåflået. Om lag 13 av de planlagte 25<br />
vindturbinene er plassert her, noe som utgjør 15 600 m 2 . Internveier vil legge beslag på om<br />
lag 100 000 m 2 pluss trafostasjonsområdet ca. 1 200 m 2 . Den samlede arealbruken på<br />
myrområdene på Ulvåflået ugjør dermed ca. 116 800 m 2 .<br />
Ulvåflået utgjør et større sammenhengende myrområde. Foruten arealbeslag av rikmyrarter vil<br />
vindturbiner og veinett medføre fragmentering og risiko <strong>for</strong> massiv drenering av myrflata.<br />
Tiltaket vil over tid kunne endre områdets karakter som myr-økosystem og vil kunne påvirke<br />
myrområdene neden<strong>for</strong> skoggrensa også. Tiltakets omfang på naturtyper og vegetasjon på<br />
hele Ulvåflået vurderes som middels negativt. Liten til middels verdi og middels negativt<br />
omfang gir liten til middels negativ konsekvens <strong>for</strong> naturtyper og vegetasjon.<br />
De sørlige delene av Ulvåflået blir lite berørt av arealbeslag. Den viktige naturtypelokaliteten<br />
ved Langmyra blir ikke påvirket av turbinplassering, men en internvei er planlagt øst <strong>for</strong><br />
lokaliteten. Dette kan medføre noe risiko <strong>for</strong> lokal drenering. Tiltakets omfang vurderes som<br />
lite negativt <strong>for</strong> naturtypelokaliteten Langmyra. Middels verdi og lite negativt omfang gir liten<br />
negativ konsekvens .<br />
8.3.3 Oppsummering med konsekvensgrad<br />
Påvirkning og konsekvens av de verdisatte områdene innen<strong>for</strong> influensområdet til<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk (alt. 1) med nettilknytning er oppsummert i Tabell 8-3. Samlet<br />
konsekvens er satt som et snitt av konsekvensgraden <strong>for</strong> vegetasjon og naturtyper.<br />
Alternativet får dermed liten til middels negativ konsekvens samlet <strong>for</strong> vegetasjon og<br />
naturtyper. De største konsekvensene av tiltaket gjelder arealbeslag og endret<br />
vannhusholdning i et viktig rikmyrsområde og generelt <strong>for</strong> hele myrkomplekset på Ulvåflået<br />
106<br />
Oppdrag 167860;<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
samt arealbeslag av en viktig naturtypelokalitet på Søndre Kvitvolaknappen. Tiltaket ellers har<br />
ubetydelig til liten negativ konsekvens <strong>for</strong> vegetasjon og naturtyper.<br />
Tabell 8-3. Oppsummering av verdi, omfang og konsekvens <strong>for</strong> naturtyper og vegetasjon utbyggingsalternativ 1.<br />
Nummer viser til områder i temakart i Figur 8-11.<br />
Nr Område Verdi Omfang Konsekvens<br />
1 Søndre Kvitvolaknappen Liten til Middels til Liten til middels<br />
middels stort negativt negativ<br />
Øvrige høyereliggende Liten verdi Lite til middels Liten negativ<br />
områder, Kvitvola og<br />
Gråhøgda<br />
negativt<br />
2 Langmyra Middels Middels<br />
negativt<br />
Middels negativ<br />
Øvrige myrområder Liten til Stort negativt Middels negativ<br />
Ulvåflået<br />
middels<br />
3 Hølbekken Liten til<br />
middels<br />
Lite negativt Ubetydelig<br />
4 Øst <strong>for</strong> Ulvåberget Middels Lite positivt Ubetydelig/liten<br />
positiv<br />
5 Ulvåkjølen-Sundsetra Stor Intet Ubetydelig<br />
6 Stormyra Stor Intet Ubetydelig<br />
Skogs- og myrområder i<br />
<strong>for</strong>b. med nettilknytning<br />
Liten Lite til middels Liten negativ<br />
Øvrige områder Liten Lite negativt Ubetydelig<br />
SUM Liten til middels<br />
negativ<br />
Alternativ 2<br />
Samlet konsekvens er satt som et snitt av konsekvensgraden <strong>for</strong> vegetasjon og naturtyper.<br />
Alternativet får dermed liten negativ konsekvens samlet <strong>for</strong> vegetasjon og naturtyper. De<br />
største konsekvensene av tiltaket gjelder arealbeslag og endret vannhusholdning <strong>for</strong><br />
myrkomplekset på Ulvåflået samt indirekte virkninger på Langmyra rikmyrsområde. Tiltaket<br />
ellers har ubetydelig til liten negativ konsekvens <strong>for</strong> vegetasjon og naturtyper.<br />
Tabell 8-4. Oppsummering av verdi, omfang og konsekvens <strong>for</strong> naturtyper og vegetasjon utbyggingsalternativ 2.<br />
Nummer viser til områder i temakart i Figur 8-11.<br />
Nr Område Verdi Omfang Konsekvens<br />
1 Søndre Kvitvolaknappen Liten til<br />
middels<br />
Intet Ubetydelig<br />
Øvrige høyereliggende Liten verdi Lite til middels Liten negativ<br />
områder, Kvitvola og<br />
Gråhøgda<br />
negativt<br />
2 Langmyra Middels Lite til middels Liten til middels<br />
negativt negativ<br />
Øvrige myrområder Liten til Middels til Middels negativ<br />
Ulvåflået<br />
middels stort negativt<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
107<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
3 Hølbekken Liten til<br />
middels<br />
Lite negativt Ubetydelig<br />
4 Øst <strong>for</strong> Ulvåberget Middels Lite positivt Ubetydelig/liten<br />
positiv<br />
Skogs- og myrområder i<br />
<strong>for</strong>b. med nettilknytning<br />
Liten Lite til middels Liten negativ<br />
5 Ulvåkjølen-Sundsetra Stor Intet Ubetydelig<br />
6 Stormyra Stor Intet Ubetydelig<br />
Øvrige områder Liten Lite negativt Ubetydelig<br />
SUM Liten negativ<br />
Alternativ 3<br />
Samlet konsekvens er satt som et snitt av konsekvensgraden <strong>for</strong> vegetasjon og naturtyper.<br />
Alternativet får dermed liten til middels negativ konsekvens samlet <strong>for</strong> vegetasjon og<br />
naturtyper. De største konsekvensene av tiltaket gjelder arealbeslag og endret<br />
vannhusholdning i et viktig rikmyrsområde og generelt <strong>for</strong> hele myrkomplekset på Ulvåflået.<br />
Tiltaket ellers har ubetydelig til liten negativ konsekvens <strong>for</strong> vegetasjon og naturtyper.<br />
Tabell 8-5. Oppsummering av verdi, omfang og konsekvens <strong>for</strong> naturtyper og vegetasjon utbyggingsalternativ 3.<br />
Nummer viser til områder i temakart i Figur 8-11.<br />
Nr Område Verdi Omfang Konsekvens<br />
1 Søndre Kvitvolaknappen Liten til<br />
middels<br />
Intet Ubetydelig<br />
Øvrige høyereliggende<br />
områder, Gråhøgda<br />
Liten verdi Lite negativt Ubetydelig<br />
2 Langmyra Middels Middels<br />
negativt<br />
Middels negativ<br />
Øvrige myrområder Liten til Stort negativt Middels negativ<br />
Ulvåflået<br />
middels<br />
3 Hølbekken Liten til<br />
middels<br />
Lite negativt Ubetydelig<br />
4 Øst <strong>for</strong> Ulvåberget Middels Lite positivt Ubetydelig/liten<br />
positiv<br />
Skogs- og myrområder i<br />
<strong>for</strong>b. med nettilknytning<br />
Liten Lite til middels Liten negativ<br />
5 Ulvåkjølen-Sundsetra Stor Intet Ubetydelig<br />
6 Stormyra Stor Intet Ubetydelig<br />
Øvrige områder Liten Lite negativt Ubetydelig<br />
SUM Liten til middels<br />
negativ<br />
Alternativ 4<br />
Samlet konsekvens er satt som et snitt av konsekvensgraden <strong>for</strong> vegetasjon og naturtyper.<br />
Alternativet får dermed liten negativ konsekvens samlet <strong>for</strong> vegetasjon og naturtyper. De<br />
største konsekvensene av tiltaket gjelder arealbeslag og endret vannhusholdning <strong>for</strong> deler av<br />
108<br />
Oppdrag 167860;<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
myrkomplekset på Ulvåflået. Tiltaket ellers har ubetydelig til liten negativ konsekvens <strong>for</strong><br />
vegetasjon og naturtyper.<br />
Tabell 8-6. Oppsummering av verdi, omfang og konsekvens <strong>for</strong> naturtyper og vegetasjon utbyggingsalternativ 4.<br />
Nummer viser til områder i temakart i Figur 8-11.<br />
Nr Område Verdi Omfang Konsekvens<br />
1 Søndre Kvitvolaknappen Liten til<br />
middels<br />
Intet Ubetydelig<br />
Øvrige høyereliggende<br />
områder, Gråhøgda<br />
Liten verdi Lite negativt Ubetydelig<br />
2 Langmyra Middels Lite negativt Liten negativ<br />
Øvrige myrområder Liten til Lite til middels Liten til middels<br />
Ulvåflået<br />
middels negativt negativ<br />
3 Hølbekken Liten til<br />
middels<br />
Lite negativt Ubetydelig<br />
4 Øst <strong>for</strong> Ulvåberget Middels Lite positivt Ubetydelig/liten<br />
positiv<br />
Skogs- og myrområder i<br />
<strong>for</strong>b. med nettilknytning<br />
Liten Lite til middels Liten negativ<br />
5 Ulvåkjølen-Sundsetra Stor Intet Ubetydelig<br />
6 Stormyra Stor Intet Ubetydelig<br />
Øvrige områder Liten Lite negativt Ubetydelig<br />
SUM Liten negativ<br />
Tabell 8-7. Oppsummerende tabell konsekvensgradering – alle alternativ<br />
Utbyggingsløsning Kvitvola/Gråhøgda Konsekvensgrad naturtyper og<br />
vindkraftverk<br />
vegetasjon<br />
Alternativ 1 Liten til middels negativ<br />
Alternativ 2 Liten negativ<br />
Alternativ 3 Liten til middels negativ<br />
Alternativ 4 Liten negativ<br />
8.4 Fugl og annen fauna<br />
8.4.1 Status<br />
Fugl<br />
Under befaring i området ble det kun observert vanlige arter knyttet til fjellet og fjellskogen.<br />
Over tregrensen ble det registrert flere par av heilo, småspove, heipiplerke og lirype.<br />
Steinskvett (NT) ble observert flere steder i de høyereliggende områdene med mye<br />
steinrøyser. Ved det lavereliggende myrlendte området omkring Flattjønnan ble det registrert<br />
fiskemåke (NT) og gulerle. Alle artene som ble observert under befaring antas å hekke i<br />
området.<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
109<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
I fjellskogen som omkranser Kvitvola er storfugl og orrfugl vanlig, og typiske arter knyttet til<br />
høyereliggende barskog som lavskrike og tretåspett er registrert i området. Det er registrert<br />
flere spillplasser <strong>for</strong> orrfugl og storfugl (Naturbase, se Figur 8-15).<br />
Det er flere kjente hekkplasser <strong>for</strong> kongeørn, fjellvåk, hubro (EN) og jaktfalk (NT) i området.<br />
Kongeørnlokalitetene i området er gamle og tradisjonelle, og parene hekket i 2011. Det<br />
samme gjelder jaktfalkparet som fikk fram to unger i 2011. Når det gjelder hubro, så ble det<br />
påvist et aktivt par i 2011 på den nordligste lokaliteten, men det ble ikke undersøkt hvorvidt<br />
det var vellykket hekking. På den ene av de to sørligste lokalitetene (den nordligste) ble det<br />
dokumentert hekking en gang på 1990-tallet, men lokaliteten er ikke grundig undersøkt etter<br />
dette. For den andre ble det dokumentert hekking i området i 2004. De tre fjellvåkreirene er<br />
tradisjonelle lokaliteter som er blitt brukt i en årrekke. Det ble påvist hekking på 1990-tallet,<br />
men er ikke sjekket de seinere år (pers. medd. Carl Knoff og Asbjørn Tørråsen,<br />
Naturkompetanse 2004). Det er nærliggende å tro at de to fjellvåkreirene øst <strong>for</strong> planområdet<br />
er to alternative reirplasser i samme revir, mens reiret vest <strong>for</strong> planområdet tilhører et annet<br />
revir. Fiskeørn (NT) er også observert i området i yngletida, men hekkestatus er ukjent<br />
(Naturbase).<br />
Kort oppsummert finner vi det sannsynlig at det er 2 kongeørnrevir, 2 hubrorevir, 1 jaktfalkrevir<br />
og 2 fjellvåkrevir som bil berøres av vindkraftverket i større eller mindre grad.<br />
Annen fauna<br />
Det er avgrenset flere vinterbeiteområder <strong>for</strong> elg i områdene omkring planområdet.<br />
På bakgrunn av kadaverfunn (sau) er det dokumentert tilhold av alle de 4 store rovdyr<br />
brunbjørn (EN), ulv (CR), jerv (EN) og gaupe (VU) i området (Artskart).<br />
I 2003 ble det registrert hi etter brunbjørn innen<strong>for</strong> influensområdet (viltkart <strong>for</strong> Engerdal<br />
kommune, pers. medd. Bjørnar Johnsen). Innen<strong>for</strong> planområdet finnes også kjente<br />
hilokaliteter <strong>for</strong> jerv, der det ble registrert yngling første gang i 2005 (pers. medd. Bjørnar<br />
Johnsen og Magnar Nordsveen). Etter dette er det registrert yngling hvert år bortsett fra i<br />
2011. I 2010 ble det dokumentert 2 ulike ynglende tisper i området (pers. medd. Bjørnar<br />
Johnsen).<br />
110<br />
Oppdrag 167860;<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
Figur 8-15. Oversikt over verdisatte områder på Kvitvola/Gråhøgda. Nummer på områder og punkter på kartet er<br />
<strong>for</strong>klart i Tabell 8-3.<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
111<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
8.4.2 Verdivurdering<br />
Fugl<br />
Innen<strong>for</strong> influensområdet <strong>for</strong> det planlagte vindkraftverket på Kvitvola/Gråhøgda finnes mange<br />
kjente reirlokaliteter <strong>for</strong> rovfugl, der en av artene, hubro, er vurdert å være sterkt truet av<br />
utryddelse (EN). I tillegg er det noe lenger vekk fra planområdet en kjent hekkelokalitet <strong>for</strong><br />
jaktfalk, som er vurdert til å være nær truet av utryddelse (NT, Norsk rødliste 2010). Jaktfalk er<br />
vurdert som sterkt truet i våre naboland Sverige og Finland, og er en norsk ansvarsart (Norge<br />
har >25 % av den europeiske bestanden). Nærområdene (25 %<br />
av den europeiske totalbestanden). Jerv har en tydelig habitatpreferanse i <strong>for</strong>hold til<br />
hiområder. Det skal være bratt, steinete og utilgjengelige områder med god avstand fra<br />
menneskeskapt infrastruktur. Hoveddelen av planområdet er flatt, men hiene er lokalisert i de<br />
bratteste partiene i området. Det er også noe turgåere i området i sommerhalvåret, men<br />
tydeligvis er ferdselen på et nivå som <strong>for</strong>tsatt gjør området attraktivt som hiområde <strong>for</strong> jerv.<br />
112<br />
Oppdrag 167860;<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
Hilokaliteter brukes ofte gjentatte ganger og kan gå i arv fra tispa til hennes avkom. Av den<br />
grunn er det antatt at gode lokaliteter <strong>for</strong> jervehi er en mangelvare, og at områder som er i<br />
bruk over flere år er viktige <strong>for</strong> jerv-bestanden (May m.fl. 2008). I DN-håndbok 11<br />
Viltkartlegging har hiområde <strong>for</strong> jerv viltvekt 4, dvs. stor verdi. At det er har vært dokumentert<br />
gjentatte ynglinger på 4 ulike steder av to ulike tisper viser at området er en god hi-lokalitet <strong>for</strong><br />
jerv. Hi-lokaliteter <strong>for</strong> jerv og brunbjørn er vist i Figur 8-16.<br />
Kart er unntatt offentlighet<br />
Figur 8-16. Oversikt over <strong>for</strong>ekomst av yngleområder <strong>for</strong> rovfugl og rovdyr, og verdisatte områder <strong>for</strong> rovfugl på<br />
Kvitvola/Gråhøgda. Nummer og bokstaver på kartet er <strong>for</strong>klart i Tabell 8-9.<br />
Tabell 8-8 Oversikt over verdisatte områder i influensområdet til Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk. Nummer viser til<br />
avmerking på temakart.<br />
Nr Beskrivelse Verdi<br />
1 Området består av eldre barskog. Lavskrike, tretåspett og fiskeørn<br />
er registrert i området.<br />
Middels<br />
2 Spillplass storfugl Liten<br />
3 Vinterbeiteområde elg Middels<br />
4 Vinterbeiteområde elg Liten<br />
5 Spillplass storfugl Liten<br />
6 Vinterbeiteområde elg Liten<br />
7 Spillplass orrfugl Liten<br />
8 Vinterbeiteområde elg Liten<br />
9 Vinterbeiteområde elg Liten<br />
10 Spillplass orrfugl Liten<br />
11 Spillplass storfugl Liten<br />
12 Vinterbeiteområde elg Liten<br />
Tabell 8-9. Oversikt over reirlokaliteter rovfugl (Bokstaver) og jaktområder (nummer) i nærområdet til<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk. Bokstaver og nummer er vist på temakart. Kartet er unntatt offentlighet.<br />
Bokstav Art(er) Avstand fra inngrep Verdi<br />
A Hubro Under 2 km Stor<br />
B Kongeørn Under 2 km Middels/stor<br />
C Hubro og fjellvåk Under 2 km Stor<br />
D Fjellvåk Under 2 km Middels<br />
E Fjellvåk Over 2 km Middels<br />
F Kongeørn og jaktfalk Over 2 km Stor<br />
1 Fjellvåk Under 2 km Liten<br />
2 Fjellvåk, kongeørn, jaktfalk Under 2 km Liten<br />
3 Hubro, kongeørn, jaktfalk, fjellvåk Under 2 km Middels<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
113<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
8.4.3 Bakgrunnskunnskap om vindkraft og kraftledningers virkning på fugl<br />
Anleggsfase<br />
I anleggsperioden vil effekten av en vindkraft- eller kraftledningsutbygging være mye lik annen<br />
type utbygging. Det vil være stor aktivitet i området, med vegbygging, etablering av<br />
fundamenter og transport og reising av vindturbiner. Konsekvensen av denne aktiviteten vil<br />
variere mye mellom fuglearter, og vil avhenge av når på året arbeidet <strong>for</strong>egår. Dersom<br />
anleggsvirksomheten utføres i hekkesesongen (mars – august) vil arbeidet påvirke langt flere<br />
arter enn om det gjennomføres utenom hekkesesongen. For fugl med reirplass i nærheten av<br />
steder hvor anleggsarbeid <strong>for</strong>egår vil dette kunne virke så <strong>for</strong>styrrende at hekkingen<br />
mislykkes. Særlig flere arter av rovfugl, som kongeørn og hubro, er kjent <strong>for</strong> å være svært<br />
følsomme <strong>for</strong> <strong>for</strong>styrrelse i nærheten av hekkeplassen.<br />
Fugl som hekker uten<strong>for</strong> en buffersone på 1-2 km fra planområdet vil trolig ikke bli vesentlig<br />
<strong>for</strong>styrret. Bredden på buffersonen vil imidlertid variere mellom arter.<br />
Anleggsvirksomheten vurderes å ha liten effekt på trekkende fugl, så sant ikke området<br />
representerer et viktig rasteområde under trekket.<br />
Selv om anleggsarbeidet medfører mye <strong>for</strong>styrrelse mens det pågår, vil det vare langt kortere<br />
enn driftsperioden. Anleggsfasen er ventet å vare i 1,5-3 år, mens driftsfasen trolig vil vare<br />
minst 20-25 år. Den totale belastningen av anleggsfasen vurderes der<strong>for</strong> som langt mindre<br />
enn driftsfasen.<br />
For å minske belastningen av anleggsarbeidet er det viktig at dette planlegges godt i <strong>for</strong>hold til<br />
kjente følsomme områder og tidsperioder.<br />
Driftsfase vindkraft<br />
<strong>Vind</strong>kraftverkets virkning på fuglefaunaen kan deles inn i følgende effektkategorier:<br />
� Direkte arealbeslag av leveområder: Yngleområder, rasteplasser mm.<br />
� Indirekte arealbeslag - <strong>for</strong>styrrelser av turbinene og av økt menneskelig aktivitet i<br />
områdene.<br />
� Kollisjoner mellom fugl og vindturbinbladene.<br />
� Barriereeffekter (hindringer <strong>for</strong> fuglers flukt mellom <strong>for</strong>skjellige områder), med<br />
fragmentering av leveområder som resultat.<br />
Direkte tap av areal<br />
Størrelsen på det nedbygde arealet som følge av vindkraftutbyggingen er liten sammenlignet<br />
med det totale påvirkete området, og er vanligvis ikke en vesentlig negativ faktor<br />
sammenlignet med de andre punktene som er diskutert. Det direkte arealtapet kan få<br />
betydning hvis vindturbiner, veier eller annen infrastruktur bygges på steder med spesielt<br />
verdifulle biotoper <strong>for</strong> fugl.<br />
Forstyrrelse – indirekte effekter<br />
Graden <strong>for</strong>styrrelse en vindkraftutbygging medfører vil variere avhengig av art, sesong og<br />
<strong>for</strong>holdene på det aktuelle stedet. Studier av de samme artsgrupper i tilsynelatende likt habitat<br />
har gitt varierende resultater mht. om vindkraftverk virker negativt inn på tettheten av<br />
hekkende fugl, eller bruken av områder til fødesøk. Enkelte studier har funnet negative<br />
114<br />
Oppdrag 167860;<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
effekter, som reduksjon i bruksfrekvens og unngåelse av områder, men en lang rekke studier<br />
har ikke klart å dokumentere endring før og etter en utbygging, eller mellom vindparkområdet<br />
og kontrollområder (Langston & Pullam 2003).<br />
På Smøla er det bygget Norges største vindkraftverk (68 vindturbiner) i et område som<br />
kanskje har den tetteste hekkebestanden av havørn i Norge. I tillegg til havørn er påvirkning<br />
på lirype og en rekke arter av vadere og mindre spurvefugl studert i en 4-års periode etter at<br />
kraftverket ble satt i drift (overvåkning av enkelte arter har pågått lengre tid). Lirype viste ingen<br />
unngåelse av vindparkområdet. Tetthet av hekkende havørn gikk ned innen<strong>for</strong><br />
vindparkområdet (opp til 500 m fra turbinene) etter at anlegget ble satt i drift, men økte i<br />
buffersonen (0,5-3 km fra turbinene). Årsaken til nedgangen i vindparkområdet tolkes som en<br />
kombinasjon av økt dødelighet som følge av kollisjoner og at fugl har trukket unna området<br />
pga <strong>for</strong>styrrelse. For vadere og små spurvefugl ble det ikke avdekket signifikant <strong>for</strong>skjell i<br />
tetthet av fugl mellom vindparkområdet og områder uten<strong>for</strong>. En del arter unngikk nærområdet<br />
til vindturbinene, mens andre ble funnet nærmere turbinene enn <strong>for</strong>ventet (Bevanger m.fl.<br />
2010).<br />
I tillegg til vindturbiner, nye veier og bygninger, er økt menneskelig ferdsel et <strong>for</strong>styrrende<br />
element som følger av vindkraftutbyggingen. Dette vil være tilfelle både i byggefasen og i<br />
driftsfasen, knyttet til vedlikehold og kontroll av anlegget. Lommer regnes <strong>for</strong> å være sårbare<br />
<strong>for</strong> slike <strong>for</strong>styrrelser, da deres reir ligger svært åpent til og eggene er svært utsatt <strong>for</strong><br />
predatorer dersom de skremmes fra reiret. Flere arter av rovfugl som kongeørn og hubro<br />
regnes også <strong>for</strong> å være følsomme <strong>for</strong> <strong>for</strong>styrrelse i nærheten av reiret.<br />
Kollisjoner<br />
Flygende fugler som nærmer seg vindturbinene kan enten<br />
� endre flygeretningen horisontalt eller vertikalt, og passere på siden av eller over<br />
vindturbinene, eller<br />
� passere mellom turbinene<br />
De fuglene som endrer flygeretning enten horisontalt eller vertikalt, oppfatter turbinene som en<br />
barriere, men unngår uten store atferdsendringer å utsette seg <strong>for</strong> noen risiko. Kun de fuglene<br />
som passerer mellom turbinene vil være utsatt <strong>for</strong> å kollidere med turbinene, og det er<br />
individene som flyr i rotorhøyden som vil være mest utsatt <strong>for</strong> å kollidere med turbinene. En<br />
undersøkelse av fuglenes trekkmønster omkring en ”off shore” vindpark med 80 vindturbiner<br />
(innbyrdes avstand 560 meter) i Danmark viste at langt de fleste fuglene (70-80 %) endret<br />
flygeretning når de nærmet seg parken (Christensen & Hounisen 2005). Avbøyningen i<br />
flygeruten skjedde langt fra de nærmeste vindturbinene (400 – 1000m). Endringen i retning<br />
var mer tydelig om dagen enn om natten, noe som tyder på at flere fugler flyr gjennom parken<br />
under <strong>for</strong>hold med dårlig sikt enn når det er god sikt. Det vil altså være større kollisjonsfare <strong>for</strong><br />
fugl som flyr om natten eller i vær med dårlig sikt. I denne undersøkelsen ble det ikke<br />
registrert kollisjoner mellom fugl og vindturbiner.<br />
Mark Desholm og Johnny Kahlert ved Danmarks Miljøundersøgelser, Rønde har også studert<br />
kollisjonsfaren mellom fugl og vindturbiner ved en off-shore vindpark i Østersjøen (Desholm &<br />
Kahlert 2005). Det er antatt at mindre enn 1 % av fuglene som flyr gjennom en vindpark er i<br />
fare <strong>for</strong> å kollidere med turbinbladene. Dette er selvsagt avhengig av hvor mange turbiner<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
115<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
fuglene passerer, men det indikerer en lav risiko. I følge Desholm & Kahlert (2005) er tunge<br />
fugler mer utsatt <strong>for</strong> kollisjoner enn mindre fugler, da de har vanskeligere <strong>for</strong> å endre kurs. I<br />
studier av fugl og kraftledninger er det funnet at arter med høy vingevekt (wing load, vekt i<br />
<strong>for</strong>hold til vingeareal) har økt risiko <strong>for</strong> kollisjon (se <strong>for</strong> eksempel Bevanger 1998). Dette<br />
gjelder antagelig også <strong>for</strong> kollisjon med vindturbinder.<br />
Registreringer i vindparken på Smøla 2005-2010 har vist at kollisjonsfaren er reell <strong>for</strong> store<br />
fugler som havørn. På Smøla er det meget stor tetthet av hekkende havørn, og det er til<br />
sammen registrert 39 fugler drept etter kollisjon med vindturbiner i perioden 2005-2010<br />
(Bevanger m.fl. 2010). Dette gir en kollisjonsrate på 0,11 ørner/turbin/år. I vindmølleparken på<br />
Hitra ble bare 5 døde havørn funnet i perioden 2006-2009, som gir en kollisjonsrate som er<br />
omtrent halvparten av Smøla (Bevanger m.fl. 2010). Bestandsutvikling og reproduksjon ble<br />
også undersøkt på Smøla. Konklusjonen var at på tross av en nedgang i hekkepar og<br />
produksjon av unger innen<strong>for</strong> vindparkområdet (< 500 m fra vindturbinene), er<br />
hekkebestanden av havørn på hele Smøla stabil. Det totale antall havørnunger som er født i<br />
undersøkelsesområdet har økt i løpet av studieperioden.<br />
Arten det ble funnet flest kollisjonsofre av på Smøla, var lirype med 82 individer. På tross av<br />
økt dødelighet som følge av kollisjon med vindturbiner, viste taksering av rypebestanden<br />
ingen <strong>for</strong>skjell i tetthet mellom vindparkområdet og et sammenlignbart område et annet sted<br />
på Smøla. Det er der<strong>for</strong> usikkert i hvor stor grad kollisjon med turbinene påvirker den totale<br />
overlevelsen av lirype i området (Bevanger m.fl. 2010). Av andre fugl som ble funnet døde i<br />
vindparkområdet var enkeltbekkasin, svartkråke og heilo dominerende arter. Det er verdt og<br />
merke seg at det i første rekke er arter som hekker på Smøla, og dermed tilbringer mye tid i<br />
området, som er funnet i større antall. Smøla ligger sentralt i trekkruta <strong>for</strong> fugl langs<br />
norskekysten, men det er ikke rapportert betydelig dødelighet av fugl som trekker gjennom<br />
området.<br />
Høy dødelighet som følge av kollisjoner med vindturbiner er dokumentert <strong>for</strong> flere større<br />
dagrovfugler og gribber i vindparker ved Altamont Pass i Cali<strong>for</strong>nia, og i Tarifa og Navarra i<br />
Spania (Langston og Pullam 2003). De høye tallene på kollisjonsdøde fugler i Altamont Pass<br />
har ført til store protester fra miljøbevegelsen, og grundige studier er gjort <strong>for</strong> å redusere de<br />
negative effektene. Altamont Pass har antagelig den høyeste rapporterte tettheten av<br />
kongeørn i verden (1 par/19 km 2 ), og området ligger i en viktig trekkrute <strong>for</strong> fugl. I tillegg er<br />
antallet turbiner svært høyt (ca. 6500), og turbinene har inntil nylig vært av en eldre modell der<br />
rotorbladene svinger med høy hastighet og nært bakken. I de senere årene er vindparken blitt<br />
<strong>for</strong>nyet ved at det er blitt færre og større turbiner, og de mest utsatte vindturbinene er fjernet.<br />
Dette <strong>for</strong>ventes å redusere antall turbindrepte fugler.<br />
Kollisjonsrisiko per vindturbin er beregnet i en del studier og varierer fra 0-0,48 rovfugl per<br />
turbin og år (Erickson mfl. 2001). I Altamont Pass har tapstallene ligget på 0,10 døde rovfugl<br />
per turbin og år (gammel turbintype), mens tilsvarende tall på Smøla og Hitra <strong>for</strong> havørn er<br />
henholdsvis 0,11 og 0,06 døde havørn per turbin og år (Bevanger m.fl. 2010).<br />
Oppsummering<br />
All bygging av nye installasjoner i luftrommet vil medføre en økt risiko <strong>for</strong> kollisjon med fugl.<br />
Etablering av vindparker med et stort antall turbiner i områder med høy tetthet av store<br />
116<br />
Oppdrag 167860;<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
fuglearter med dårlig manøvrerbarhet (havørn, kongeørn, store gribber), eller på steder med<br />
stort antall trekkende fugl har vist seg å kunne resultere i mange kollisjonsdrepte fugler, og en<br />
negativ bestandsutvikling blant hekkefugl i nærområdet til vindparken. Et hovedinntrykk er<br />
likevel at, bortsett fra <strong>for</strong> enkelte arter og under spesielle <strong>for</strong>hold, er antallet kollisjonsdrepte<br />
fugler vanligvis ikke veldig høyt sammenlignet med den naturlige dødeligheten. Det mest<br />
konfliktfylte i <strong>for</strong>hold til fuglelivet ved en vindkraftutbygging er ikke nødvendigvis selve<br />
turbinene, men den totale belastningen utbyggingen fører med seg. Dette består i mye støy og<br />
høy menneskelig aktivitet i utbyggingsfasen, og som regel en <strong>for</strong>høyet menneskelig aktivitet<br />
og <strong>for</strong>styrrelse også i driftsfasen sammenlignet med tilstanden før utbyggingen av området.<br />
Økt <strong>for</strong>styrrelse vil særlig kunne ha en effekt ved utbygging av vindkraft i Norge, <strong>for</strong>di dette<br />
ofte skjer i området som fra før har liten menneskelig aktivitet og tekniske inngrep.<br />
Kraftledninger<br />
Elektrokusjon<br />
Elektrokusjons-ulykker oppstår hvis fugl med stort vingespenn, som <strong>for</strong> eksempel hubro eller<br />
ørn, setter seg på en mast og slår vingene inn i to strømførende liner eller en strømførende<br />
line og en jordet del av det elektriske anlegget. Særlig farlige er gamle stolpemonterte<br />
trans<strong>for</strong>matorer og stolper hvor linene går over i en jord- eller sjøkabel.<br />
Faren <strong>for</strong> elektrokusjon er først og fremst til stede på de lavere spenningsnivåene i<br />
distribusjonsnettet (typisk 22 kV). For høyere spenninger er avstanden mellom linene så stor<br />
at det normalt ikke er noe problem.<br />
Det finnes en rekke typer innretninger som kan monteres på ledningsmastene <strong>for</strong> å redusere<br />
risiko <strong>for</strong> elektrokusjon. Ved bruk av isolerte faseledere elimineres risikoen helt.<br />
Kollisjoner<br />
Selv om det er registrert kollisjonsdød fugl i så godt som alle grupper av fugl, er det <strong>for</strong>skjeller<br />
mellom fugler når det gjelder kollisjonsrisiko. Det er særlig de såkalt ”dårlige flyverne” som har<br />
økt risiko. Dette er fugler med høy vingevekt – dvs. stor kroppsvekt i <strong>for</strong>hold til vingearealet.<br />
Grupper som hønsefugl, rikser, lommer, horndykker, svaner, og sjøender er spesielt utsatt. Av<br />
disse er riksene, storlom og horndykker klassifisert som truet på Norsk Rødliste 2010.<br />
Hvordan en ledning er ut<strong>for</strong>met og lokalisert er også viktig i <strong>for</strong>hold til kollisjonsrisiko.<br />
Faseledernes ut<strong>for</strong>ming og tykkelse påvirker synligheten. Tykke og isolerte ledere reduserer<br />
risikoen <strong>for</strong> kollisjoner. Det finnes også en rekke metoder <strong>for</strong> merking av ledninger på spesielt<br />
utsatte steder.<br />
Ledninger med bare ett plan vil være mindre utsatte enn ledninger med flere plan. Ledninger<br />
med 22 kV spenning bygges både med og uten jordline. Forsøk som er gjort med kollisjoner<br />
av rype i Sør-Norge har vist at kollisjonsrisikoen sank med 51 % etter at jordliner ble fjernet fra<br />
en 22 kV kraftledning (Bevanger og Brøseth 2001).<br />
Lokalisering av ledningen har også stor betydning <strong>for</strong> hvor stor kollisjonsfaren er. Dette gjelder<br />
både hvilket høydelag ledningen går i (vertikal lokalisering) og hvordan traseen legges i<br />
terrenget. Hovedprinsippet er at jo mer flygeaktivitet det er i området hvor ledninger er plassert<br />
jo større er risikoen <strong>for</strong> kollisjon. Når det gjelder vertikal plassering har undersøkelser indikert<br />
at skoglevende fugl oftere kolliderer med ledninger som ligger rett over tretopphøyde<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
117<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
(Bevanger 1990). Tretoppene er den lavere grense <strong>for</strong> hvor fugler kan fly uhindret. Flukt<br />
gjennom skoglandskap skjer der<strong>for</strong> gjerne rett over denne høyden.<br />
Fugl følger ofte ledelinjer i terrenget under trekk eller <strong>for</strong>flytninger. Dette gjelder både<br />
landskapets makro<strong>for</strong>mer (kystlinjer, fjellkjeder) og mikro<strong>for</strong>mer (søkk, hogstflatekant).<br />
Kraftledninger som krysser slike ledelinjer vil være mer utsatt <strong>for</strong> kollisjoner. Det også en<br />
<strong>for</strong>del om topografien i nærheten av ledningen ”tvinger” fugl til å fly høyere enn ledningen. Går<br />
traséen <strong>for</strong> eksempel nært en bratt skrent vil fugl som skal passere gjennom området på tvers<br />
av ledningen naturlig måtte fly høyt <strong>for</strong> å passere skrenten, og unngår samtidig ledningen. Det<br />
er også viktig at ledningen ikke plasseres mellom et område fugl benytter til å hente mat og et<br />
område de tilbringer natten.<br />
Spesielt om berørte arter av fugl på Kvitvola/Gråhøgda<br />
Hubro (EN)<br />
Det er flere dokumenterte reirplasser <strong>for</strong> hubro i nærheten av planområdet. Disse lokalitetene<br />
vil påvirkes på to måter – 1) <strong>for</strong>styrrelse på grunn av økt støy, og menneskelig aktivitet i<br />
området, og 2) økt fare <strong>for</strong> kollisjon med kraftledning og turbiner.<br />
Hubroen blir regnet <strong>for</strong> å være en sky fugl som tåler lite av menneskelig aktivitet i nærheten av<br />
reiret før den <strong>for</strong>svinner (se Direktoratet <strong>for</strong> Natur<strong>for</strong>valtning 2009 og ref. i denne). Forstyrrelse<br />
i hekkeområdet kan føre til at hubro skyr reirplassen og at hekking mislykkes. I slike tilfeller<br />
kan det ta lang tid før samme reirplass blir benyttet igjen. Det er også rapportert at hubro kan<br />
drepe ungene sine ved <strong>for</strong>styrrelse. Dette er ikke er et helt uvanlig fenomen hos rovdyr ved<br />
kraftig <strong>for</strong>styrrelse i yngletida (se Jakobsen og Røv 2007 og ref. i denne).<br />
På grunn av at stolper til kraftledninger blir mye brukt som utkikksplass, er kollisjoner med<br />
ledninger og elektrokusjon regnet som de viktigste dødsårsakene hos hubro (Direktoratet <strong>for</strong><br />
Natur<strong>for</strong>valtning 2009). I mange undersøkelser er det ikke skilt mellom kollisjon og<br />
elektrokusjon, men der dette er undersøkt har elektrokusjon vært den klart viktigste<br />
dødsårsaken (85-90 % av drepte fugler ved kraftledninger og trafo-stasjoner, DN 2009). På<br />
Kvitvola/Gråhøgda planlegges en 132 kV ledning, og det vil der<strong>for</strong> ikke være noen risiko <strong>for</strong><br />
elektrokusjon.<br />
Hvor utsatt hubro er i <strong>for</strong>hold til kollisjon med vindturbiner er dessverre dårlig kjent. Hubro er<br />
rapportert omkommet som følge av vindturbiner i Europa og i USA (i USA en nærtstående art,<br />
Jakobsen og Røv 2007), men om dødeligheten er på et nivå som påvirker bestandene er ikke<br />
kjent. Mye av de tidligere studiene av dødelighet er imidlertid gjort på eldre modeller<br />
vindturbiner med rotorblader som snurrer raskere og nærmere bakken enn de modellene som<br />
brukes i dag. Dette øker faren <strong>for</strong> kollisjon <strong>for</strong> arter som henter størsteparten av byttedyrene<br />
på bakken (som hubro). Turbintypen som er planlagt brukt på Kvitvola har en navhøyde på 94<br />
m og en rotordiameter på 112 m. Det betyr at turbinbladene vil snurre i høydelaget 40-150 m<br />
over bakken, som normalt er et høydelag hubroen ikke flyr ofte i.<br />
Det eneste vindkraftverket i Norge hvor det er rapportert omfattende tap av store rovfugler er<br />
på øya Smøla i Møre og Romsdal, der det er blitt drept flere titalls havørn. Det er der<strong>for</strong><br />
nærliggende å relatere vurderinger av kollisjonsfare <strong>for</strong> andre arter til erfaringene gjort i dette<br />
området. Hubro og havørn har en del fellestrekk. De har begge et bredt byttedyrspekter som<br />
spenner fra diverse fuglearter til hare og rådyrkalver. Hubro langs kysten kan også nyttiggjøre<br />
seg av fisk, men det er lite trolig at dette er tilfellet i innlandet. Fuglenes jaktteknikk, som<br />
118<br />
Oppdrag 167860;<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
veksler mellom jaktposter i terrenget og jakt på vingene, er også relativt lik mellom de to<br />
artene. Den største <strong>for</strong>skjellen er et havørna er dagaktiv mens hubro er nattaktiv. Trolig jakter<br />
havørna også mer fra vingene, og bruker langt mer tid på glideflukt enn hubro. En viktig<br />
<strong>for</strong>skjell mellom artene er at havørn markerer revir i luftrommet, og kan ha revirkamper i lufta,<br />
mens hubro i første rekke markerer revir ved hjelp av vokalisering. Havørna er også i større<br />
grad en sosial art, der ungfugl kan samles i store antall på felles overnattingssteder. Erfaringer<br />
fra <strong>for</strong>skning på Smøla tyder på at nettopp turbiner i nærheten av større ansamlinger av fugl,<br />
og revirmarkering og territoriekamper om våren har ført til mange kollisjonsdrepte fugler. Dette<br />
taler <strong>for</strong> at havørn er mer utsatt en hubro <strong>for</strong> kollisjoner med vindturbiner. Det faktum at hubro<br />
jakter om natten, når turbinene er mindre synlig taler <strong>for</strong> det motsatte (Jakobsen og Røv<br />
2007).<br />
Kongeørn<br />
Kongeørna har fjellskogen som sitt primære habitat, men kan også hekke helt ut mot kysten. I<br />
innlandet er gjerne overgangssonen mellom fjellskogen og snaufjellet det viktigste<br />
jaktområdet. Viktige byttedyr i innlandet er hare og ryper (Lunde 1985), men kongeørn har en<br />
bredere matseddel, som også inkluderer åtsler.<br />
Som hubro er kongeørn følsom <strong>for</strong> ferdsel og aktivitet nært reiret, og kan lett avbryte hekking<br />
ved <strong>for</strong>styrrelse – særlig under egglegging og i rugetida. Reirplasser finnes sjeldent nærmere<br />
enn 500 m fra permanent bebygde områder, og 1000 m fra vei (Bergo 1984). Et vindkraftverk<br />
innen<strong>for</strong> ca. 500 m fra en reirplass vil trolig være svært negativt, og kan føre til at reiret ikke<br />
lengre vil brukes. Undersøkelsene på Smøla har vist at det <strong>for</strong>tsatt hekker havørn i<br />
vindparken, men at tettheten av hekkefugler har gått ned – antagelig som følge av økt<br />
dødelighet etter kollisjoner med turbiner og <strong>for</strong>styrrelse fra vindkraftverket. Kongeørn regnes<br />
som å være mer sky enn havørn, og effekten av en vindkraftverk helt i nærheten av en<br />
reirplass vil der<strong>for</strong> trolig bli større.<br />
Det er få nye studier som dokumenterer kollisjonsrisiko <strong>for</strong> kongeørn i <strong>for</strong>bindelse med<br />
vindkraftverk. Studier av kongeørn i Altamont Pass i Cali<strong>for</strong>nia, og havørn på Smøla, vurderes<br />
av <strong>for</strong>skjellige grunner å ikke være direkte sammenlignbare <strong>for</strong> områder med kongeørn i<br />
innlandet i Norge. Begge områder har ekstremt høy tetthet av fugl. På Smøla er det registrert<br />
55-60 havørnpar i et område på ca. 600 km 2 (Smøla og småøyene omkring). Her er også<br />
vindkraftverket lokalisert i et område som havørn normalt flyr gjennom daglig i hekketida.<br />
Jaktfalk (NT)<br />
Jaktfalk er på den norske rødlista vurdert som nær truet (NT). I begge våre naboland Sverige<br />
og Finland er arten klassifisert som sterkt truet (EN). Norge huser i følge Artsdatabanken 25-<br />
50 % av den europeiske bestanden, og jaktfalk er der<strong>for</strong> definert som en norsk ansvarsart<br />
(def.: >25 % av den europeiske bestand). Det betyr at Norge har et særskilt ansvar <strong>for</strong> å<br />
opprettholde en levedyktig bestand.<br />
Jaktfalk er den største av falkene, og er en typisk fjellets fugl. Mens kongeørn gjerne jakter i<br />
fjellskogen og like over tregrensen er jaktfalken knyttet til snaufjellet. Den er en typisk<br />
rypespesialist, men tar et bredt spekter av fugler fra trost til større ender og måker, i tillegg til<br />
smågnagere og hare (Tømmerås 1991). Jaktfalken bruker ulike jaktteknikker, men jakter trolig<br />
mer på vingene i lav flukt enn <strong>for</strong> eksempel kongeørn og fjellvåk.<br />
Jaktfalk hekker høyt til fjells og langt mot nord. Den ankommer gjerne reirplassen i februar,<br />
mens det <strong>for</strong>tsatt er vinter i fjellet. Den stiller der<strong>for</strong> helt spesielle krav til en beskyttet reirplass,<br />
som må være tidlig snøbar. Jaktfalk bygger ikke egne reir, men er helt avhengig av å kunne<br />
overta gamle ravnereir. Reirplassene er svært tradisjonelle, og i år med manglende reirtilbud<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
119<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
kan den stå over hekking selv om byttedyrtilbudet er godt. Bygging av kunstige reir i bratte<br />
fjellskrenter med gunstig overdekning har vist seg å være et godt tiltak (Tømmerås 1991).<br />
Fordi gode reirplasser er en mangelvare er utbygginger i nærheten av tradisjonelt gode<br />
jaktfalkreir svært negativt.<br />
Hvor utsatt jaktfalk er <strong>for</strong> kollisjon med vindturbiner er ikke særlig godt kjent. Sammenlignet<br />
med de andre av fjellets rovfugler er jaktfalken antagelig den arten som er mest knyttet til<br />
snaufjellet, og således oppholder seg mest i de aktuelle områdene <strong>for</strong> vindturbiner – de<br />
høyereliggende fjellpartiene. Det er der<strong>for</strong> nærliggende å anta at jaktfalk som hekker i<br />
nærheten av et vindkraftverk vil være utsatt <strong>for</strong> kollisjoner.<br />
Fjellvåk<br />
Fjellvåken er den vanligste av fjellets rovfugler, og den er ikke rødlistet. Norge huser imidlertid<br />
>25 % av den europeiske bestanden, og den er der<strong>for</strong> definert som en norsk ansvarsart.<br />
Norge har der<strong>for</strong> et særskilt ansvar <strong>for</strong> å opprettholde en levedyktig bestand.<br />
Fjellvåk kan hekke i fjellskrenter eller trær. Den bygger reir selv, og stiller ikke store krav til<br />
reirplassen, som ofte kan ligge ubeskyttet av vær og vind. Dietten har stor dominans av<br />
smågnagere, men større dyr og fugler kan inngå i dietten. Den typiske jaktmetoden er rolig<br />
seiling gjennom terrenget, og gjentatt ”stilling” i luften hvor den henger 15-20 m over bakken<br />
ved å flakse med vingene mens den kikker etter bytte.<br />
Fjellvåken er rapportert å reagere noe ulikt når en kommer nært reiret, enkelte viser aggressiv<br />
adferd, mens andre nøyer seg med å henge over reiret og skrike. Det er ikke kjent at<br />
fjellvåken er særlig følsom <strong>for</strong> <strong>for</strong>styrrelser i hekketida.<br />
Det er ikke godt kjent hvor utsatt fjellvåk er <strong>for</strong> kollisjoner med vindturbiner, men ut fra det vi<br />
vet om fjellvåkens habitatbruk og jaktteknikk er den antagelig relativt utsatt. I likhet med<br />
kongeørn jakter den gjerne i fjellskogen og rett over tregrensen, og tilbringer mye tid på<br />
vingene. Den benytter seg også av en lekflukt <strong>for</strong> å markere territorium, som innebærer<br />
kretsing over reirområdet avløst med bratte stup og oppstigninger.<br />
8.4.4 Virkninger av vindkraftverket og tilhørende infrastruktur<br />
Anleggsfasen<br />
På grunn av støy og mye aktivitet i området gir anleggsfasen større påvirkning i området mens<br />
den pågår enn driftsfasen, men den varer som kjent i et langt kortere tidsrom (2-3 år), og<br />
vurderes der<strong>for</strong> som mindre belastende <strong>for</strong> dyrelivet. Jaktområdet til alle de kjente<br />
reirlokalitetene <strong>for</strong> rovfugl vil påvirkes i anleggsfasen. To av reirene ligger så nær de planlagte<br />
inngrepene at selve reirlokaliteten antagelig ikke vil kunne benyttes under anleggsarbeidet. Så<br />
langt det er mulig bør prosjektet planlegges slik at det ikke utføres anleggsarbeid i<br />
nærområdet til disse reirene på våren og <strong>for</strong>sommeren. Dette vil muligens gjøre at reirene kan<br />
brukes også i anleggsfasen, men dette er usikkert. I <strong>for</strong>bindelse med detaljplanlegging av<br />
vindparken bør hekkestatus <strong>for</strong> de ulike reirlokalitetene avklares før arbeidet starter opp om<br />
våren.<br />
Rovfugl har som regel flere alternative reir innen<strong>for</strong> reviret. Hvis arbeid må utføres i nærheten<br />
av reir bør dette påbegynnes før fuglene går til hekking, slik at de kan velge å bruke et<br />
alternativt reir lengre vekk fra vindkraftverket. Hvis anleggsarbeid starter opp i nærheten av en<br />
reirlokalitet etter at hekking er startet vil det kunne medføre at årets hekking mislykkes.<br />
120<br />
Oppdrag 167860;<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
Den øvrige registrerte fuglefaunaen i området vurderes ikke som spesielt sårbar <strong>for</strong><br />
<strong>for</strong>styrrelse i anleggsfasen, men vil trolig trekke vekk fra nærområdet der arbeid pågår.<br />
Jerven går i hi i midten av februar, og <strong>for</strong>later hiet med ungene i mai/juni. Det er jervehi flere<br />
steder i området, og anleggsarbeidet vurderes å gi vesentlige negative konsekvenser <strong>for</strong><br />
jervens bruk av området til yngling. På grunn av snø<strong>for</strong>holdene vil anleggsarbeidet i de<br />
høyereliggende deler av området (der jerven har yngleplasser) ikke starte før i mai. Det vil si<br />
omrent på den tiden jerven er i ferd med å <strong>for</strong>late hiet med ungene. Jervetispa vil da trolig ta<br />
med seg ungene vekk fra området. Jerven <strong>for</strong>etrekker å legge hiet i u<strong>for</strong>styrrete områder, og<br />
det er en stor sjanse <strong>for</strong> at jerven ikke vil yngle i området etter at anleggsarbeidet har startet<br />
opp. Hvorvidt den gjenopptar yngling i området i driftsfasen er usikkert.<br />
Det er <strong>for</strong>tsatt mange relativt uberørte fjellområder i Engerdal og nabokommunene. Hvis<br />
jerven ikke lenger vil yngle i Kvitfjell-området etter en ev. utbygging av vindkraftverk i området<br />
vil den ganske sikkert <strong>for</strong>søke å yngle i andre områder. Hvorvidt disse områdene vil være<br />
tilfredsstillende og medføre vellykket yngling er vanskelig å vurdere. Den samlete<br />
belastningen <strong>for</strong> jerv i regionen er <strong>for</strong> øvrig diskutert i kap. 9.<br />
Den øvrige pattedyrfaunaen i området vurderes ikke som spesielt sårbar <strong>for</strong> <strong>for</strong>styrrelse fra<br />
anleggsarbeidet, men vil trolig trekke vekk fra nærområdet der arbeid pågår.<br />
Driftsfasen<br />
Påvirkning rovfugl<br />
Påvirkning av vindkraftverket med infrastruktur i driftsfasen deles inn i to – unngåelse av<br />
områder på grunn av tekniske inngrep og menneskelig aktivitet, og økt dødelighet som følge<br />
av kollisjoner. Det direkte tapet av nedbygde områder vurderes å få svært liten betydning<br />
sammenlignet med de to nevnte hovedpunkter.<br />
Erfaringer med tilsvarende utbygginger andre steder gir grunn til at rovfugl i området vil<br />
<strong>for</strong>tsette å bruke området etter en vindkraftutbygging, men noe mindre intensivt enn i dag. Det<br />
er grunn til å tro at det vil bli en viss grad av tilvenning til kraftverket over tid, og at de negative<br />
konsekvensene vil avta. Bortsett fra én eller to av reirlokalitetene, ligger reirene så langt fra<br />
vindkraftverket med infrastruktur at de antagelig ikke blir direkte påvirket. De to reirene<br />
nærmest planlagte inngrep vil trolig også kunne benyttes hvis det tas tilstrekkelig hensyn til<br />
dem i anleggsfasen.<br />
Selv om det er positivt at rovfugl ser ut til <strong>for</strong>tsatt å bruke områder som er utbygd med<br />
vindkraftverk, medfører det en risiko <strong>for</strong> økt dødelighet som følge av kollisjoner. Den<br />
nordvestre del av vindkraftverket og vil være særlig utsatt <strong>for</strong>di dette er områder med større<br />
produktivitet enn den høyereliggende delen av vindkraftverket. Hvor stor dødelighet det vil bli<br />
som følge av kollisjoner er svært vanskelig å anslå. Mange etterundersøkelser i Norge og<br />
utlandet har rapportert tall <strong>for</strong> antall drepte fugl per vindturbin, men kollisjonsfrekvensen<br />
varierer mye. Den vil være avhengig av mange faktorer som turbinenes lokalisering, tetthet av<br />
fugl i området, og hvilke arter som finnes der. De to vindkraftverkene på Hitra og Smøla på<br />
nordvestlandet, som er bygget i relativt sammenlignbare områder har så <strong>for</strong>skjellige<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
121<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
dødelighetstall <strong>for</strong> havørn som 0,11 dødsfall per turbin og år (Smøla) og 0,06 dødsfall per<br />
turbin og år (Hitra). Begge områdene har langt høyere tetthet av havørn enn summen av<br />
rovfugl i det aktuelle området på Kvitvola/Gråhøgda. Med en dødelighetsrate på nivå med<br />
Hitra vil dette gi 3 kollisjonsdrepte rovfugl i området per år med 50 turbiner. Fordi tetthet av<br />
fugl er lavere på Kvitvola/Gråhøgda, og det bare er ca. halvparten av vindturbinene (ca. 20 i<br />
den nordvestre del og 7 i den søndre del) som vurderes å være mest konfliktfylte, er dette<br />
sannsynligvis et <strong>for</strong> høyt tall.<br />
Alle arter som er kjent hekkende i nærområdet vil stå i fare <strong>for</strong> å kollidere med vindturbiner<br />
eller kraftledning. Særlig kongeørn er hyppig rapportert kollisjonsdrept i andre steder av<br />
verden. Som nevnt vil hoveddelen av vindturbinene lokaliseres i et område som antagelig blir<br />
mindre brukt av rovfugl, mens ledningen ut av vindkraftverket og turbinene i nordvestre del vil<br />
medføre en vesentlig risiko <strong>for</strong> kollisjoner. Den søndre del av vindkraftverket vil også i noe<br />
grad kunne medføre økt fare <strong>for</strong> kollisjon <strong>for</strong> hekkende jaktfalk i dette området.<br />
Oppsummering rovfugl alt. 1:<br />
Turbinene i nordvestre del av vindkraftverket er vurdert å gi middels/stor negativ påvirkning på<br />
reir C. En utbygging medfører flytting av eksisterende kraftledning nord <strong>for</strong> området ca. 1,5 km<br />
lengre sørøst. Dette vurderes som positivt <strong>for</strong> reir B, men i sum vurderes en utbygging av<br />
vindkraftverket med infrastruktur å gi en liten negativ påvirkning. De øvrige reirlokalitetene er<br />
vurdert å få liten negativ påvirkning bortsett fra reir F som er vurdert å få ingen påvirkning.<br />
På grunn av noe økt <strong>for</strong>styrrelse og økt kollisjonsfare med turbiner og ledning, er påvirkning<br />
på jaktområdet <strong>for</strong> rovfugl (område 3 – temakart unntatt off.) vurdert å bli middels/stor negativ.<br />
I området 2 (temakart unntatt off.), som har størst tetthet av turbiner, er påvirkningen vurdert å<br />
bli stor negativ. Det østre delområdet i Lia mot Engerdal (område 1 i temakart unntatt off.) vil<br />
få moderat økt <strong>for</strong>styrrelse og ingen økt kollisjonsfare og påvirkningen vurdert å bli liten<br />
negativ.<br />
Valg av atkomstvei vil ikke gi endringer i konsekvensvurderingen, men <strong>for</strong> rovfugl er det midtre<br />
veialternativet noe mer negativt enn det nordre og søndre.<br />
Flytting av eksisterende ledningen sørøstover vil ha en positiv effekt på reirlokalitet B. For de<br />
øvrige verdisatte områdene er det summen av <strong>for</strong>styrrelse og økt kollisjonsfare som følge av<br />
ledning og turbiner som har betydning. Sammenlignet med 50 turbiner, veisystemet i området<br />
og den økte aktiviteten knyttet til vindkraftverket, vil den relativt korte nettilknytningen bidra<br />
med en liten del av den totale påvirkning.<br />
I sum vurderes konsekvensen <strong>for</strong> rovfugl i området å bli middels/stor negativ (Tabell 8-10).<br />
122<br />
Oppdrag 167860;<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
Tabell 8-10. Oversikt over verdisatte områder <strong>for</strong> rovfugl samt omfang og konsekvensvurdering alt. 1.<br />
Bokstav/nr Art(er) Verdi Påvirkning Konsekvens<br />
A Hubro Stor Liten negativ Liten/middels neg.<br />
B Kongeørn Middels/stor Liten negativ Middels negativ<br />
C Hubro og fjellvåk Stor Middels/stor Stor neg.<br />
D Fjellvåk Middels Liten neg. Liten neg.<br />
E Fjellvåk Middels Liten neg. Liten neg.<br />
F Kongeørn og jaktfalk Stor Ingen påvirkn. Ubetydelig<br />
1 Fjellvåk Liten Liten neg. Liten neg.<br />
2 Fjellvåk, kongeørn,<br />
jaktfalk<br />
Liten Stor neg. Liten neg.<br />
3 Hubro, kongeørn, Middels Middels/stor Middels neg.<br />
jaktfalk, fjellvåk<br />
SUM Middels/stor<br />
negativ<br />
Påvirkning øvrig fugl – alt. 1<br />
Skogområdene omkring Kvitvola/Gråhøgda er leveområde <strong>for</strong> orrfugl, og storfugl, og det er<br />
registrert flere leikområder. Fjellbjørkeskogen og lavfjellet (vierregionen) er det primære<br />
habitatet <strong>for</strong> lirypa, mens fjellrypa er knyttet til de høyereliggende fjellområdene. I<br />
vindkraftverket på Smøla er det funnet mange ryper drept etter kollisjon med turbiner, men<br />
undersøkelser har vist at lirype i området ikke blir <strong>for</strong>trengt, og at produksjon av rypekyllinger i<br />
området var normal (Bevanger m.fl. 2009). Etterundersøkelser på Hitra er kommet til samme<br />
resultat (Bevanger m.fl. 2010).<br />
<strong>Vind</strong>kraftverket på Kvitvola/Gråhøgda vil i første rekke påvirke fjellrype og i noe mindre grad<br />
lirype, de skoglevende artene orrfugl og storfugl er ikke vurdert å bli berørt i vesentlig grad.<br />
Ledningen er på grunn av sin høyde over bakken vurdert som mindre konfliktfylt<br />
sammenlignet med en ledning med lavere spenning som oftere er lokalisert i høydelaget som<br />
skogshøns normalt flyr i.<br />
Øvrige arter av spurvefugl, andefugler og vadefugl antas å <strong>for</strong>tsatt bruke området omtrent som<br />
i dag, men vil i likhet med rype være utsatt <strong>for</strong> kollisjoner. Det vurderes at den økte<br />
dødeligheten som følge av vindkraftverket vil være liten sammenlignet med den naturlige<br />
dødeligheten til de aktuelle artene i området.<br />
Påvirkning på den øvrige fuglefaunaen i området er vurdert å bli liten/middels negativ.<br />
Områdets verdi <strong>for</strong> den øvrige fuglefauna er vurdert som liten, og konsekvensen blir da liten<br />
negativ.<br />
Vurdering av påvirkning gjelder den samlete belastning av vindkraftverket med infrastruktur,<br />
herunder ledning, bygninger og veier. Valg av atkomstveialternativ vil ikke innvirke på<br />
konsekvensvurderingen.<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
neg<br />
neg.<br />
123<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
Påvirkning øvrig fauna – alt. 1<br />
Brunbjørn bruker sjelden samme hi mer enn én gang, og flytter seg gjerne lengre avstander til<br />
påfølgende års vinterhi. Så sant det ikke er mangel på gode hiplasser i et område, er ikke tap<br />
av et hi-område som følge av menneskelig <strong>for</strong>styrrelse nødvendigvis svært dramatisk (Linnell<br />
m.fl. 1996). Forstyrres bjørnen under vinterdvalen, slik at den må skifte hi, vil dette kunne<br />
medføre økt ungedødelighet og der<strong>for</strong> være negativt (Swenson m.fl. 1996).<br />
Jerv er i motsetning mer tradisjonell i bruk av ynglehi. Den er kjent <strong>for</strong> å være svært følsom <strong>for</strong><br />
menneskelig aktivitet i nærheten av hiområdet, og jervehi er normalt lokalisert langt fra<br />
menneskelig infrastruktur (May m.fl. 2008). Vi har ikke kunnskap om hvordan ynglende jerv vil<br />
respondere på et vindkraftverk, men den totale belastningen av anleggsfasen og den økte<br />
aktiviteten i området i driftsfasen vil gjøre at området ikke lenger vil tas i bruk som yngleplass<br />
<strong>for</strong> jerv. Dette er vurdert å gi en stor negativ påvirkning på yngleområdet. Fordi jerven er<br />
klassifisert som sterkt truet (EN) i den norske rødlista er yngleområdet satt til stor verdi og<br />
konsekvensen blir der<strong>for</strong> meget stor/stor negativ.<br />
Elgens beiteområder er ikke vurdert å påvirkes av vindkraftverket og konsekvensen er der<strong>for</strong><br />
vurdert å bli ubetydelig.<br />
Vurdering av påvirkning gjelder den samlete belastning av vindkraftverket med infrastruktur,<br />
herunder ledning, bygninger og veier. Valg av atkomstveialternativ vil ikke innvirke på<br />
konsekvensvurderingen.<br />
Alt. 2<br />
I alternativ 2 er antall turbiner redusert fra 50 til 33. Det er fjernet 4 turbiner i nordvestre del av<br />
vindkraftverket, 1 turbin i nordøst, og 12 turbiner i sørvestre del.<br />
Påvirkning rovfugl<br />
Dette alternativet gir noe færre turbiner i nordvest, som antagelig er den mest produktive<br />
delen av planområdet, og dermed mest brukt av rovfugl på matsøk. Det gir også en noe<br />
lengre avstand mellom turbiner og nærmest kjente rovfuglreir i nordvest. At vindkraftverket<br />
ikke strekker seg like langt sørover som i alternativ 1 er også positivt i <strong>for</strong>hold til rovfugl som<br />
hekker sør <strong>for</strong> planområdet. Det er i første rekke tatt vekk turbiner i planområdets østre del,<br />
som ikke er vurdert som spesielt verdifullt <strong>for</strong> rovfugl. Utstrekningen av utbyggingen er i store<br />
trekk den samme som i alternativ 1, og konsekvensen <strong>for</strong> rovfugl vurderes der<strong>for</strong> som lik.<br />
Påvirkning øvrig fugl<br />
Basert på samme vurdering som <strong>for</strong> rovfugl vurderes påvirkning på øvrig fugl som lik<br />
Påvirkning øvrig fauna<br />
Påvirkning på øvrig fauna gjelder i første rekke jervens yngleområder, som ikke blir vesentlig<br />
annerledes påvirket i alternativ 1 sammenlignet med alternativ 2. Konsekvensen blir der<strong>for</strong><br />
u<strong>for</strong>andret.<br />
Alt. 3<br />
I alternativ 3 er turbinplassering i nord og nordvest lik som <strong>for</strong> alternativ 1, mens alle turbiner<br />
omkring nordre og søndre Kvitvolaknappen og videre sørover er kuttet ut.<br />
124<br />
Oppdrag 167860;<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
Påvirkning rovfugl<br />
Reduksjonen i vindkraftverkets utstrekning sørover gjør at påvirkning på de registrerte<br />
revirene i sør vurderes å opphøre. Det blir også en langt svakere påvirkning på rovfuglreirene<br />
som er registrert øst <strong>for</strong> vindkraftverket sammenlignet med alternativ 1. Påvirkning på<br />
reirplasser i nord og nordvest, som har størst betydning <strong>for</strong> den totale konekvensgraden,<br />
<strong>for</strong>blir u<strong>for</strong>andret. Samlet konsekvens <strong>for</strong> rovfugl vurderes å bli middels negativ <strong>for</strong> alternativ<br />
3.<br />
Påvirkning øvrig fugl<br />
Reduksjon av vindkraftverkets utstrekning vurderes som positiv også <strong>for</strong> øvrig fugl, men det<br />
reduserte arealet er typisk lavproduktive områder. Samlet konekvens <strong>for</strong> øvrig fugl vurderes<br />
<strong>for</strong>tsatt som liten negativ.<br />
Påvirkning øvrig fauna<br />
At den sørøstre halvparten av Kvitvola/Gråhøgda massivet ikke bygges ut gir en klart mindre<br />
negativ påvirkning på jerv sammenlignet med en full utbygging. Forutsatt at det ikke skjer<br />
øvrig utbygging i sør, gir dette et relativt uberørt område fra nordre Kvitvolaknappen og<br />
sørover til Storhøa og Simlehøa, som gir mulighet <strong>for</strong> yngling av jerv. Men selv med en<br />
begrenset utbygging av vindkraftverk i nordvest vil deler av jervens tidligere yngleområde<br />
berøres, og påvirkningen er vurdert å bli middels negativ. Konsekvens <strong>for</strong> jervens<br />
yngleområder av alternativ 3 vurderes der<strong>for</strong> å bli stor/middels negativ.<br />
Alt. 4<br />
Dette alternativet reduserer både vindkraftverkets utstrekning i nord/nordvest (i enda større<br />
grad enn <strong>for</strong> alternativ 2), og i sør som i alternativ 3, og det totale antall turbiner er redusert fra<br />
50 til 25.<br />
Påvirkning rovfugl<br />
For rovfugl gir dette alternativet enda større reduksjon i den negative påvirkningen i<br />
nord/nordvest enn ved alternativ 2, og det gir redusert negativ påvirkning i sør, tilsvarende<br />
som <strong>for</strong> alternativ 3. Fordi avstanden mellom alle registrerte rovfuglreir og nærmest<br />
turbin/vei/kraftledning vil være over 1,5 km, og antallet turbiner i områder <strong>for</strong> matsøk blir sterkt<br />
redusert, er dette alternativet det klart <strong>for</strong>etrukne <strong>for</strong> rovfugl. Totalt sett vurderes konsekvens<br />
<strong>for</strong> rovfugl å bli middels/liten negativ.<br />
Påvirkning øvrig fugl<br />
Ut fra samme resonnement som <strong>for</strong> alternativ 3 settes konsekvens <strong>for</strong> øvrig fugl til liten<br />
negativ.<br />
Påvirkning øvrig fauna<br />
Påvirkning på øvrig fauna, som i hovedsak er jervens yngleområder, vurderes likt som <strong>for</strong><br />
alternativ 3, og konsekvens av alternativ 4 blir der<strong>for</strong> stor/middels negativ.<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
125<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
8.4.5 Oppsummering med konsekvensgrad<br />
I Tabell 8-11 er verdivurdering, vurdering av påvirkning og konsekvensgrad <strong>for</strong> fugl og<br />
pattedyr oppsummert <strong>for</strong> alternativ 1.<br />
Tabell 8-11. Oppsummering av verdi, påvirkning og konsekvens <strong>for</strong> fugl og pattedyr av Kvitvola/Gråhøgda<br />
vindkraftverk med nettilknytning. Alternativ 1.<br />
Bokstav/nr Tema Verdi Påvirkning Konsekvens<br />
Figur 8-16, Samlet vurdering <strong>for</strong> Se Tabell Se Tabell 8-10 Middels/stor<br />
A-F og 1-3 rovfugl<br />
8-10<br />
negativ<br />
Figur 8-15, Øvrig fuglefauna Liten Liten/middels Liten negativ<br />
1-12<br />
neg.<br />
Samlet vurdering fugl Middels/stor<br />
negativ<br />
Figur 8-16, Samlet vurdering rovdyr Stor Stor negativ Meget stor/stor<br />
negativ<br />
Figur 8-15,<br />
1-12<br />
Øvrig pattedyr Liten/middels Ingen Ubetydelig<br />
Samlet vurdering pattedyr Meget stor/stor<br />
negativ<br />
I Tabell 8-12 er verdivurdering, vurdering av påvirkning og konsekvensgrad <strong>for</strong> fugl og<br />
pattedyr oppsummert <strong>for</strong> alternativ 2.<br />
Tabell 8-12. Oppsummering av verdi, påvirkning og konsekvens <strong>for</strong> fugl og pattedyr av Kvitvola/Gråhøgda<br />
vindkraftverk med nettilknytning. Alternativ 2.<br />
Bokstav/nr Tema Verdi Påvirkning Konsekvens<br />
Figur 8-16,<br />
A-F og 1-3<br />
126<br />
Oppdrag 167860;<br />
Samlet vurdering <strong>for</strong><br />
rovfugl<br />
Se Tabell<br />
8-10<br />
I store trekk<br />
likt som <strong>for</strong> alt<br />
1<br />
Middels/stor<br />
negativ<br />
Figur 8-15, Øvrig fuglefauna Liten Liten/middels Liten negativ<br />
1-12<br />
neg.<br />
Samlet vurdering fugl Middels/stor<br />
negativ<br />
Figur 8-16, Samlet vurdering rovdyr Stor Stor negativ Meget stor/stor<br />
negativ<br />
Figur 8-15,<br />
1-12<br />
Øvrig pattedyr Liten/middels Ingen Ubetydelig<br />
Samlet vurdering pattedyr Meget stor/stor<br />
negativ<br />
I Tabell 8-13 er verdivurdering, vurdering av påvirkning og konsekvensgrad <strong>for</strong> fugl og<br />
pattedyr oppsummert <strong>for</strong> alternativ 3.<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
Tabell 8-13. Oppsummering av verdi, påvirkning og konsekvens <strong>for</strong> fugl og pattedyr av Kvitvola/Gråhøgda<br />
vindkraftverk med nettilknytning. Alternativ 3.<br />
Bokstav/nr Tema Verdi Påvirkning Konsekvens<br />
Figur 8-16,<br />
A-F og 1-3<br />
Samlet vurdering <strong>for</strong><br />
rovfugl<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
Se Tabell<br />
8-10<br />
Redusert neg<br />
påvirkning i<br />
sør<br />
Middels negativ<br />
Figur 8-15, Øvrig fuglefauna Liten Liten/middels Liten negativ<br />
1-12<br />
neg.<br />
Samlet vurdering fugl Middels negativ<br />
Figur 8-16, Samlet vurdering rovdyr Stor Middels Stor/middels<br />
negativ negativ<br />
Figur 8-15,<br />
1-12<br />
Øvrig pattedyr Liten/middels Ingen Ubetydelig<br />
Samlet vurdering pattedyr Stor/middels<br />
negativ<br />
I Tabell 8-14 er verdivurdering, vurdering av påvirkning og konsekvensgrad <strong>for</strong> fugl og<br />
pattedyr oppsummert <strong>for</strong> alternativ 4.<br />
Tabell 8-14. Oppsummering av verdi, påvirkning og konsekvens <strong>for</strong> fugl og pattedyr av Kvitvola/Gråhøgda<br />
vindkraftverk med nettilknytning. Alternativ 2.<br />
Bokstav/nr Tema Verdi Påvirkning Konsekvens<br />
Figur 8-16,<br />
A-F og 1-3<br />
Samlet vurdering <strong>for</strong><br />
rovfugl<br />
Se Tabell<br />
8-10<br />
Klart redusert<br />
neg. påvirkn.<br />
smlgn. m.<br />
alt.1<br />
Middels/liten<br />
neg<br />
Figur 8-15, Øvrig fuglefauna Liten Liten/middels Liten negativ<br />
1-12<br />
neg.<br />
Samlet vurdering fugl Middels/liten<br />
neg<br />
Figur 8-16, Samlet vurdering rovdyr Stor Middels neg Stor/middels<br />
negativ<br />
Figur 8-15,<br />
1-12<br />
Øvrig pattedyr Liten/middels Ingen Ubetydelig<br />
Samlet vurdering pattedyr Stor/middels<br />
negativ<br />
Tabell 8-15. Oppsummerende tabell konsekvensgradering – alle alternativ<br />
Utbyggingsløsning Kvitvola/Gråhøgda<br />
vindkraftverk<br />
Konsekvensgrad fugl og annen fauna<br />
Alternativ 1 Stor negativ<br />
Alternativ 2 Stor negativ<br />
Alternativ 3 Stor/middels negativ<br />
Alternativ 4 Stor/middels negativ<br />
127<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
8.5 Forslag til avbøtende tiltak <strong>for</strong> naturmangfold<br />
Naturtyper og vegetasjon<br />
For alternativ 1 gjelder at dersom arealbeslag unngår naturtypelokaliteten ved Søndre<br />
Kvitvolaknappen vil omfanget reduseres til intet og konsekvensen til ubetydelig.<br />
For alternativ 1 og 3 vil også omfanget reduseres dersom vindturbiner nr. 48 og 45 fjernes fra<br />
naturtypelokaliteten Langmyra. Omfanget vil reduseres til lite til middels negativt og gi liten til<br />
middels negativ konsekvens.<br />
Mellomlagring av toppdekke og masser bør skje på duk og ikke på myrområder, i tilknytning til<br />
vannsig eller verdifulle naturtypelokaliteter. Dersom midlertidig arealbruk krever graving, bør<br />
massene tilbakeføres og revegeteres naturlig.<br />
8.6 Usikkerhet<br />
Verdivurdering av naturtyper og arter går i NVE’s veileder 3 (Korbøl et al. 2009) kun ut på<br />
rødlistede arter i henhold til Norsk rødliste <strong>for</strong> arter 2010 samt verdifulle naturtyper i henhold til<br />
DN-håndbok 13. Dette betyr at verdivurderingen ikke fanger opp <strong>for</strong> eksempel<br />
plantegeografisk interessante områder/arter, som er tilfelle i denne utredningen.<br />
Registrering av rovfugl og rovdyr i området baserer seg utelukkende på eksisterende<br />
in<strong>for</strong>masjon innsamlet av personer i NOF og SNO. Takket være dedikerte personer i NOFmiljøet<br />
og fjelltjenesten lokalt, vurderes eksisterende in<strong>for</strong>masjon som god. Når det gjelder<br />
rovfugllokaliteter er ikke alle kontrollert <strong>for</strong> yngling de seinere år, men er allikevel tatt med og<br />
verdivurdert som om de <strong>for</strong>tsatt er i bruk. Dette er i tråd med ”føre var”-prinsippet i<br />
naturmangfoldloven.<br />
128<br />
Oppdrag 167860;<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
9 Samlet belastning, jf. naturmangfoldloven § 10<br />
Dersom vindkraftverket med infrastruktur og nettilknytning berører arter/naturtyper på den<br />
norske rødlista, eller arter/naturtyper med egne <strong>for</strong>valtningsmål, skal det gjøres en vurdering<br />
av samlet belastning, jf. Naturmangfoldloven §10. Det skal vurderes om den samlete<br />
belastningen av det planlagte vindkraftverket, og øvrige eksisterende eller planlagte inngrep i<br />
området vil påvirke bestandsutviklingen til disse artene i vesentlig grad.<br />
Engerdal kommune er lite påvirket av tekniske inngrep i utmark. Ca. 1/3 av kommunen er<br />
vernet som nasjonalpark, naturreservat eller landskapsvernområde. Større inngrep i området<br />
som kan tenkes å påvirke naturmangfoldet er i hovedsak hyttefelt. Den klart største<br />
hytteutbyggingen er i Engerdal Østfjell, der det i dag er bygget ca. 300 hytter og regulert <strong>for</strong><br />
ytterligere 2-300 hytter. Ved Ulvåberget like nordvest <strong>for</strong> Gråhøgda er det i dag ca. 50 hytter.<br />
Grunneier som er Statskog jobber <strong>for</strong> en utvidelse av dette hyttefeltet. Lengre nord i<br />
kommunen er det et eksisterende hyttefelt i Gloføklia helt i nordvest, og et område regulert <strong>for</strong><br />
ca. 70 hytter rett sør <strong>for</strong> Elgå.<br />
Av større kraftledninger i området går en høyspentledning i Engerdal, som svinger vestover på<br />
nordsiden av Kvitvola/Gråhøgda og passerer rett på sørsiden av Ulvåberget.<br />
Fauna<br />
I <strong>for</strong>hold til fauna er det innen<strong>for</strong> influensområdet til vindkraftverket registrert <strong>fire</strong> arter av store<br />
rovdyr som alle står på den norske rødlista. Jerv som er klassifisert som sterkt truet (EN), er<br />
den arten som blir mest berørt av vindkraftverket. Av fugl er det registrert hekkeplasser <strong>for</strong><br />
hubro (EN) innen<strong>for</strong> influensområdet, og jaktfalk (NT) noe lengre vekk. Jaktfalk er i tillegg til å<br />
være vurdert som nær truet også en norsk ansvarsart <strong>for</strong>di Norge huser >25 % av den<br />
europeiske bestanden.<br />
Alle de tre nevnte artene er vurdert å bli påvirket av det planlagte vindkraftverket. Når det<br />
gjelder den samlete belastningen av vindkraftverket og øvrige planlagte og gjennomførte<br />
inngrep, er det som nevnt oven<strong>for</strong> i hovedsak hytteutbygging som er aktuelt i Engerdal<br />
kommune. Dette antas å være tilfellet også i de tilgrensende kommuner.<br />
Et stort hyttefelt med flere hundre hytter representerer et relativt begrenset direkte<br />
arealbeslag, men påvirkning på fauna i området kan likevel bli stort. Flere hundre familier vil i<br />
helger og ferier gå på tur, gå på ski i preparerte løyper, lufte hunden, fiske, jakte, plukke bær<br />
osv. Spesielt i yngletiden til viltet vil dette kunne medføre en stor belastning på arter som er<br />
følsom <strong>for</strong> <strong>for</strong>styrrelse. Fjellområdet de nærmeste kilometerne inntil et større hyttefelt vil være<br />
sterkt påvirket, men påvirkning vil antagelig avta markant med avstanden til nærmeste hytte,<br />
og være lav uten<strong>for</strong> en buffersone på ca. 10 km. Hvis det finnes lett tilgjengelige veier i<br />
området vil påvirkningen kunne strekke seg lengre vekk fra hyttene.<br />
Av artene som er registrert i nærområdet til Kvitvola/Gråhøgda er alle følsomme <strong>for</strong><br />
<strong>for</strong>styrrelse nær yngleplassen. Hubro hekker i skogen, og er i hovedsak nattaktiv. Den vil<br />
påvirkes hvis det skjer større inngrep i nærheten av hekkeplassen, men er trolig den av artene<br />
som blir minst påvirket av hyttefelt. Jaktfalk hekker gjerne i bratte skrenter på fjellhyller med<br />
overdekning. Gode reirplasser antas å være en minimumsfaktor <strong>for</strong> arten, og inngrep som<br />
<strong>for</strong>styrrer gode hekkelokaliteter direkte vil være en trussel. Ferdsel i jaktfalkens jaktområder<br />
vurderes som en mindre trussel. Jerv er antagelig den av de tre artene som er mest følsom <strong>for</strong><br />
økt turisme i fjellheimen. Den velger gjerne yngleplasser i utilgjengelige fjellområder langt fra<br />
veier og folk, og vil neppe yngle i fjellområder med stor utfart av hyttefolk.<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
129<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
For å sikre levekår <strong>for</strong> arter av rovfugl og rovdyr som er følsomme <strong>for</strong> <strong>for</strong>styrrelse, er det viktig<br />
at inngrep samles i størst mulig grad, og at det <strong>for</strong>tsatt finnes relativt utilgjengelige fjellområder<br />
med lite ferdsel og tekniske inngrep. I Engerdal er ca. 1/3 av kommunen vernet, og i tillegg<br />
finnes <strong>for</strong>tatt store relativt øde områder som <strong>for</strong> eksempel Storhøa-massivet sør <strong>for</strong> Kvitvola.<br />
Etter vår vurdering er den samlete belastningen i fjellområdene i Engerdal og i<br />
utkantkommunene i Hedmark <strong>for</strong> øvrig, ikke på et nivå som truer bestanden av jerv. På<br />
landsbasis er bestandsmålet <strong>for</strong> jerv oppnådd. Ut<strong>for</strong>dringen i <strong>for</strong>valtningen av jerv er i de fleste<br />
områder å holde bestanden på et nivå som ikke gir <strong>for</strong> store tap av bufe i utmark, ikke<br />
<strong>for</strong>styrrelser i jervens leveområder.<br />
I <strong>for</strong>hold til de ulike alternativene vil alternativ 3 og 4 gi klart mindre påvirkning av<br />
Gråhøgda/Kvitvola-massivet enn alternativ 1 og 2, <strong>for</strong>di utbyggingen blir konsentrert på et<br />
mindre område. Bortsett fra veien fra Engerdal til Øveråsen er området fra Kvitvola og sørover<br />
mot Storhøa og Simlehøa lite utbygd, og fremstår som relativt uberørt. Disse to alternativene<br />
vurderes å gi mindre negativ påvirkning både jaktfalk og jerv, som er to av de tre rødlisteartene<br />
som påvirkes negativt av en utbygging.<br />
Flora<br />
Tre rødlistede plante-, lav- og sopparter er registrert i influensområdet (gubbeskjegg,<br />
svartsonekjuke og jemtlandsstarr). Ingen av dem er truet, alle har status som nær truet i Norsk<br />
rødliste <strong>for</strong> arter 2010. Skjegglaven gubbeskjegg og vedsoppen svartsonekjuke er arter som<br />
opptrer i barskog med god kontinuitet. Disse er registrert i gamle barskogsområder ved<br />
Ulvåberget og på skog i tilknytning til Langmyra. I området ved Ulvåberget er det planlagt<br />
hytteutbygging, men området vil ikke påvirkes av dette tiltaket. Dagens 132 kV-ledning som<br />
passerer sørøst <strong>for</strong> Ulvåberget er planlagt sanert, noe som på lang sikt kan føre til bedre<br />
<strong>for</strong>hold <strong>for</strong> barskogsartene. Utbredelsen av gubbeskjegg og svartsonekjuke er dessuten<br />
spredt over hele landet og den samlede belastningen på artene sett i et nasjonalt perspektiv<br />
vurderes å være liten <strong>for</strong> alle <strong>fire</strong> alternative løsninger.<br />
Jemtlandsstarr har en østlig utbredelse med hovedtyngden i Telemark, Buskerud og Oppland.<br />
Det <strong>for</strong>ekommer flere nyere registreringer i influensområdet, særlig ved rikmyrsområdene ved<br />
Ulvåkjølen. Det er også en registrering sørøst <strong>for</strong> Ulvåberget. Områdene ved Ulvåberget blir<br />
lite påvirket av dette tiltaket og det er ikke kjent at det <strong>for</strong>eligger ytterligere planer i<br />
Varmsbekkroa-området. Samlet belastning på arten vurderes å være liten <strong>for</strong> alle <strong>fire</strong><br />
alternative løsninger.<br />
Det er registrert <strong>for</strong>ekomst av tre viktige naturtyper i influensområdet; gammel barskog, rikmyr<br />
og kalkrike områder i fjellet.<br />
De gamle barskogslokalitetene ved Ulvåberget og Hølbekken vil ikke påvirkes av tiltaket. Flere<br />
rikmyrsområder ligger innen<strong>for</strong> influensområdet, men de største av disse (Ulvåkjølen-<br />
Sundsetra og Stormyra) blir ikke påvirket av tiltaket. Langmyra er en mindre rikmyrslokalitet<br />
sør på Ulvåflået som blir noe påvirket av dette tiltaket. Samtidig finnes det mindre myrflekker<br />
på Ulvåflået som kan karakteriseres som rikmyr. Det er ikke kjent at det <strong>for</strong>ekommer andre<br />
planer som vil ha påvirkning på disse myrområdene. Naturtypen rikmyr <strong>for</strong>ekommer spredt i<br />
hele landet og den samlede belastningen på naturtypen vurderes å være generelt liten.<br />
Alternativ 2 og 4 berører naturtypen rikmyr i noe mindre grad enn alternativ 1 og 3.<br />
På Søndre Kvitvolaknappen er det registrert en kalkrik lokalitet. Dette området er et resultat av<br />
lokal oppsprekking i skyvedekket slik at kalksandstein stikker fram i dagen. På bare <strong>fire</strong> andre<br />
130<br />
Oppdrag 167860;<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
fjell i Engerdal kommune finnes slike kalkrike områder og lokaliteten er plantegeografisk<br />
interessant. Kun alternativ 1 vil berøre naturtypelokaliteten. Det er ikke kjent at det <strong>for</strong>eligger<br />
andre planer som vil berøre fjellområdet. Gitt naturtypelokalitetens noe spesielle regionale<br />
posisjon, vurderes den samlede belastningen på naturtypen å være moderat <strong>for</strong> alternativ 1.<br />
For de andre tre alternative løsningene vil ikke naturtypelokaliteten påvirkes.<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
131<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
10 Inngrepsfrie naturområder og verneområder<br />
10.1 Datagrunnlag og metode<br />
”Inngrepsfri natur i Norge” (INON) er naturområder som ligger en kilometer eller mer fra tyngre<br />
tekniske inngrep. Inngrepsfrie naturområder er inndelt i tre soner basert på avstand i luftlinje til<br />
nærmeste inngrep.<br />
� Inngrepsfri sone 2: Områder 1-3 km fra tyngre tekniske inngrep<br />
� Inngrepsfri sone 1: Områder 3-5 km fra tyngre tekniske inngrep<br />
� Villmarkspregede områder: Områder over fem kilometer fra tekniske inngrep<br />
Som tyngre tekniske inngrep regnes offentlige veier og jernbaner med lengde over 50 meter,<br />
skogsbilveier med lengde mer enn 50 meter, traktor-, seter- og anleggsveier med lengde mer<br />
enn 50 meter, kraftlinjer (33 kV eller mer), massive tårn og vindturbiner, større steintipper,<br />
steinbrudd og massetak, større skitrekk, hoppbakker og alpinbakker, kanaler og rørgater i<br />
dagen, magasiner, regulerte elver og bekker (vannstrengen fra dam/inntak til sjø).<br />
Direktoratet <strong>for</strong> natur<strong>for</strong>valtning har kartlagt dette og kartbasen som viser status finnes på<br />
http://dnweb12.dirnat.no/inon/NB3_viewer.asp. Denne databasen er lagt til grunn <strong>for</strong><br />
beregninger av statusendringer som følge av dette tiltaket. I dette tiltaket regnes adkomstvei<br />
og internveier, turbiner, trans<strong>for</strong>matorstasjon og nettilknytning som tyngre tekniske inngrep.<br />
Beregningene av statusendringene er gjort ved hjelp av Arc-GIS ver 9.3.1.<br />
10.2 Status<br />
Store deler av planområdet ligger i Inngrepsfri sone 2 (INON sone 2), mens et mindre område<br />
omkring Gråhøgda er INON sone 1. Ingen Villmarkspregede områder vil ikke bli berørt (jf.<br />
Figur 10-1).<br />
10.3 Virkninger av tiltaket<br />
Alternativ 1 vil medføre en reduksjon i arealet av INON sone 2 (>1 km fra tyngre tekniske<br />
inngrep) på 26,56 km 2 , og en reduksjon i arealet av INON sone 1 (3-5 km fra tyngre tekniske<br />
inngrep) på 1,98 km 2 (Figur 10-1). På grunn av sanering av eksisterende ledning nær<br />
Ulvåberget vil INON-området vest <strong>for</strong> Ulvåberget antagelig utvides med ca. 2,2 km 2 , <strong>for</strong>utsatt<br />
at det ikke har skjedd nye tyngre inngrep i området som ikke vises på kartet. Dette gir et netto<br />
tap av INON sone 2 på 24,36 km 2 .<br />
Som vist i Figur 10-1 og Figur 10-2 er det turbiner og internveier, og til dels nettilknytning som<br />
vil påvirke INON. Areal av inngrepsfri natur som ligger innen<strong>for</strong> den røde stiplete linjen på<br />
kartet vil falle bort.<br />
I alternativ 4 vil 19,62 km 2 INON-områder sone 2 bortfalle og 1,98 km 2 av sone 1 (Figur 10-2).<br />
På samme måte som <strong>for</strong> alternativ 1 vil netto bortfall av INON sone 2 reduseres med 2,2 km 2<br />
som følge av sanering av høyspentledningen sørøst <strong>for</strong> Ulvåberget. Dette gir netto bortfall på<br />
17,42 km 2 av INON sone 2.<br />
De alternative atkomstveiene vil ikke påvirke tap av INON.<br />
132<br />
Oppdrag 167860;<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
Figur 10-1 Oversikt over inngrepsfri natur (INON) i området som blir berørt av Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk med<br />
nettilknytning. Områder innen<strong>for</strong> buffersonen vil falle bort som følge av alt. 1.<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
133<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
Figur 10-2 Oversikt over inngrepsfri natur (INON) i området som blir berørt av Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk med<br />
nettilknytning. Områder innen<strong>for</strong> buffersonen vil falle bort som følge av alt. 4.<br />
134<br />
Oppdrag 167860;<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
Alternativ 2 og 3 vil være i en mellomstilling mellom alternativ 1 og 4. Tap av INON sone 2 ved<br />
alternativ 2 vil være noe lavere enn ved alternativ 1, mens alternativ 3 vil gi noe høyere tap av<br />
INON sone 2 enn alternativ 3. De ulike alternativene gir det samme tap av INON sone 1.<br />
10.4 Forholdet til verneområder<br />
Planområdet berører ikke direkte vernede eller <strong>for</strong>eslått vernede områder etter<br />
naturmangfoldloven eller kulturminneloven, ei heller båndlagte eller sikrede friluftsområder.<br />
Planområdet ligger midt i verneplanområdet <strong>for</strong> Trysilelva (Verneplan <strong>for</strong> vassdrag, NVE<br />
Altas). Verneplanområdet er meget stort (5.228 km 2 ) og omfatter områder fra Femunden i<br />
nord til Trysil i sør. Om vernegrunnlaget sies det (NVE.no): Den norske delen av vassdraget<br />
er viktig del av et variert landskap i innlandet, fra høyfjell til lavland. Stort naturmangfold<br />
knyttet til store innsjøer, elveløps<strong>for</strong>m, geomorfolgi og land<strong>for</strong>m, botanikk, landfauna og<br />
landfauna. Store kulturminneverdier. Nærhet til nasjonalpark. Friluftsliv er viktig bruk.<br />
Stortinget har <strong>for</strong>utsatt at verneverdiene i vernede vassdrag skal søkes ivaretatt også mot<br />
andre inngrep enn (vann-)kraftutbygging. Dette innebærer at alle myndigheter som <strong>for</strong>valter<br />
lovverk som styrer inngrep og tiltak som kan påvirke verneverdiene, har ansvar <strong>for</strong> å følge opp<br />
vassdragsvernet. Vernede vassdrag inngår dermed som ett av mange elementer i alle<br />
sektormyndighetenes ansvar <strong>for</strong> å ivareta natur- og miljøhensyn. Verneplanene innebærer en<br />
instruks til alle offentlige myndigheter om å sikre verneverdiene i vassdragene gjennom<br />
<strong>for</strong>valtningen av eget sektorlovverk (NVE.no).<br />
Det regionalt viktige kulturlandskapet, Øveråsen-Veundåsen ligger ca. 2,5 km sørvest <strong>for</strong><br />
planområdet. Området vil ikke bli berørt av støy, men 13-24 turbiner vil være synlige derfra.<br />
Virkinger <strong>for</strong> kulturlandskapet er nærmere vurdert i kapitlet om kulturminner.<br />
Grensen mot Sølen landskapsvernområde befinner seg 8 km nordvest <strong>for</strong> planområdet til<br />
vindkraftverket. Alle vindturbinene vil være synlige i deler av området. Virkningene er<br />
nærmere omtalt i kapitlet om landskap.<br />
Kvistflået og Hovdlia naturreservat (våtmark) ligger ca. 7 km øst <strong>for</strong> planområdet.<br />
<strong>Vind</strong>turbinene vil være lite synlige fra dette området og vindkraftverket er ikke vurdert å kunne<br />
gi vesentlige virkninger <strong>for</strong> verneverdier.<br />
Planområdet ligger ca. 11-12 km fra to naturreservater i Rendalen (Osdalen og<br />
Osdalssjøhøgda). Formålet med fredningen av Osdalen naturreservat er å bevare et<br />
særpreget landskap og et naturhistorisk interessant område med viktige kvartærgeologiske<br />
<strong>for</strong>melementer, blant annet velutviklede rogenmorener. Formålet med fredningen av<br />
Osdalssjøhøgda naturreservat er å bevare et skogområde som økosystem med alt naturlig<br />
plante- og dyreliv. Synligheten av turbinen fra begge naturreservatene er liten. <strong>Vind</strong>kraftverket<br />
<strong>for</strong>ventes ikke å påvirke verneverdiene i disse områdene.<br />
Andre naturreservat ligger mer enn 18 km unna og vil ikke bli påvirket av vindkraftverket.<br />
Gutulia nasjonalpark ligger 30 km unna og Femundsmarka nasjonalpark ca. 36 km. Vi<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
135<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
<strong>for</strong>venter ikke at verneverdier i disse områdene blir berørt av et vindkraftverk på<br />
Kvitvola/Gråhøgda.<br />
136<br />
Oppdrag 167860;<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
11 Støy<br />
11.1 Bakgrunn og metodikk<br />
Lyd fra vindturbiner består av mekanisk og aerodynamisk genererte lydbidrag. Den mekanisk<br />
genererte lyden har sammenheng med roterende deler i gir og generator. Forbedringer i<br />
konstruksjon i de siste generasjoner vindturbiner har ført til at andelen mekanisk generert lyd<br />
er svært liten. Den aerodynamisk relaterte lyden oppstår når luften passerer rotorbladenes<br />
bakkant, særlig de ytterste delene hvor hastigheten er størst. Støyen er bredspektret (sus) og<br />
lydnivået varierer i takt med at rotorbladene passerer tårnet og kan der<strong>for</strong> oppleves som<br />
pulserende. Støy som varierer i styrke kan oppleves som mer sjenerende enn stasjonær støy.<br />
På avstand og med flere turbiner i drift vil lyden oppleves som relativt konstant siden rotorene<br />
ikke går i takt. Det totale lydbildet fra vindturbinene inneholder vanligvis ikke rentoner.<br />
<strong>Vind</strong> har vesentlig betydning <strong>for</strong> lydutbredelsen fra kilder i et vindfelt. Siden vindhastigheten<br />
øker med høyden, vil lydbølgene avbøyes oppover slik at det dannes en skyggesone <strong>for</strong>an<br />
vindturbinen. Bak turbinen vil lyden bøyes ned mot bakken og lydnivået blir høyere, se Figur<br />
11-1.<br />
Skyggesone<br />
Figur 11-1. Innvirking av vind på lydutbredelse.<br />
Beregning av støybidrag fra vindkraftverket til omgivelser er utført med beregningsprogrammet<br />
Cadna/A, og Nordisk beregningsmetode <strong>for</strong> industristøy er benyttet.<br />
Beregningene i denne utredningen er utført under støymessig ugunstige <strong>for</strong>hold. Det vil si at<br />
det antas at det blåser direkte fra turbinene til mottakeren og at vindstyrken er slik at<br />
bakgrunnsstøyen maskerer lyden fra vindturbinene i minst mulig grad. Dette er situasjonen<br />
man har dersom mottakerpunkt ligger godt skjermet <strong>for</strong> vind, <strong>for</strong> eksempel nede i en dal, og<br />
med vindretning fra turbinene til mottaker. I praksis vil der<strong>for</strong> de beregnede lydnivåer kun<br />
opptre i kortere perioder.<br />
<strong>Vind</strong>turbinene som er <strong>for</strong>utsatt i beregningene er Vestas V-112 med navhøyde 94 m.<br />
Garantert maksimalt lydeffektnivå oppgitt av produsenten er 106,5 dB(A). Det er antatt 80 %<br />
drift gjennom året, slik det er anbefalt i Miljøverndepartementets veileder til støyretningslinjen,<br />
TA-2115. Dette medfører en korreksjon i lydnivå på -1 dB.<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
<strong>Vind</strong><br />
137<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
Det er beregnet støysonekart i 4 meters høyde med en gridoppløsning på 10 x 10 m 2 , samt<br />
beregnet frittfelt lydnivå ved bygninger som er registrert som boliger / fritidsboliger (også i 4<br />
meters høyde). Opplysninger om bygningstype er hentet fra digitalt kartgrunnlag. Det er<br />
<strong>for</strong>utsatt en generell markabsorpsjon på 1 (myk mark). Vannflater er antatt reflekterende.<br />
11.2 Grenseverdier<br />
Miljøverndepartementets planretningslinje T-1442 skal legges til grunn ved planlegging og<br />
behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. Et utdrag av aktuelle grenseverdier er<br />
vist i tabellen under.<br />
Tabell 11-1. Utdrag fra T-1442. Anbefalte støygrenser ved planlegging av ny virksomhet eller bebyggelse. Alle tall<br />
er A-veid frittfelt lydnivå i dB re 20 μPa.<br />
138<br />
Oppdrag 167860;<br />
Støynivå på uteplass og uten<strong>for</strong> rom med støyfølsom bruk Lden<br />
Støykilde Gul sone (anbefalt grense ved<br />
nyetablering av støyende<br />
virksomhet)<br />
Rød sone<br />
<strong>Vind</strong>turbin Lden 45 dBA Lden 55 dBA<br />
Grenseverdi <strong>for</strong> uteplass må være tilfredstilt <strong>for</strong> et nærområde i tilknytning til bygningen som<br />
er avsatt og egnet til opphold og rekreasjons<strong>for</strong>mål. Grenseverdiene gjelder støynivå midlet<br />
over et år. Støynivået <strong>for</strong> et enkelt driftsdøgn bør ikke overskride anbefalt årsmidlet<br />
gjennomsnitt med mer enn 3 dB.<br />
Grenseverdien kan heves til 50 dB(A) <strong>for</strong> boliger som ligger i vindskygge mindre enn 30 % av<br />
et normalår <strong>for</strong>utsatt at turbinen ikke gir lyd med rentonekarakter.<br />
En del personer kan være plaget av støy også uten<strong>for</strong> gul sone. Retningslinjene angir grense<br />
hvor inntil 10 % av befolkningen fremdeles vil kunne være sterkt plaget støy.<br />
11.2.1 Stille områder<br />
I retningslinjen T-1442 er stille områder omtalt nærmere i detalj i kapittel 3.6. Det står blant<br />
annet at:<br />
”Stille områder er en viktig ressurs som samfunnet bør ta vare på, først og fremst gjennom<br />
arealplanleggingen i kommunene. Retningslinjen anbefaler at kommunen kartlegger stille<br />
områder som er viktig <strong>for</strong> befolkningen. Disse kan markeres som grønn sone på støykart, og i<br />
arealplaner, med tilhørende planbestemmelser som sikrer at stillheten bevares.”<br />
Rekreasjon og stillhet har betydning <strong>for</strong> vår helse og ”hensyn til helse og trivsel er den<br />
viktigste begrunnelsen til å ta vare på de stille områdene”.<br />
I nyeste utgave av kommuneplanen til Engerdal kommune er det ikke definert slike stille<br />
områder direkte, det vil si at det ikke er områder navngitt som ”Stille områder”, men i alle<br />
kommuneplanene er det godt definerte LNF-områder (Landbruk-, natur- og friluftsområder)<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
med særskilte landbruk-, natur- og friluftsinteresser. Disse områdene kan oppfattes som<br />
områder der det er viktig med stillhet og ro, men det er kommunens ansvar å kartfeste<br />
nøyaktig hvilke områder som er stille områder.<br />
Ved etablering av nye støykilder i stille områder anbefaler retningslinjen T-1442 at man bruker<br />
støygrensene som gitt i Tabell 11-2. Verdiene i denne tabellen er oppgitt som LpAeq. Dette<br />
beskriver støy som en gjennomsnittsverdi uten straffetillegg på kveld eller natt. For en lydkilde<br />
som har jevn lydutstråling, slik som vindturbiner, vil Lden = LpAeq + 6,4 dB. Det vil si at nederste<br />
mulige grenseverdi <strong>for</strong> vindturbinstøy i et stille område er Lden 41 dB. I støysonekartet <strong>for</strong> Lden<br />
er lydnivå helt ned til 35 dB vist.<br />
Tabell 11-2: Anbefalte støygrenser i ulike typer friområder, frilufts- og rekreasjonsområder.<br />
Områdekategori Anbefalte støygrenser LpAeq<br />
Byparker og andre tilrettelagte friområder,<br />
båtutfartsområder og kulturmiljøer<br />
Turveidrag, grønnstruktur i tettsted,<br />
kirkegård/gravplass<br />
Nærfriluftsområder, bymarker (ytre sone),<br />
friluftsområder ved sjø og vassdrag<br />
11.3 Støyberegninger og vurderinger<br />
Støysonekart <strong>for</strong> alt. 1 er vist i figur 11-2 og som vedlegg 6.<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
50 – 55 dB<br />
45 – 50 dB<br />
35 – 40 dB<br />
Støybergningene viser at ingen boliger eller fritidsboliger vil få støynivå over anbefalt<br />
grenseverdi på Lden 45 dB ved fasade. Én enebolig vil få støynivå intervallet fra 40 til 45 dB<br />
(40,4 dB), og kan i perioder bli berørt av hørbar støy. I selve planområdet må lydnivåer i<br />
området 50-60 dB årsmidlet Lden påregnes, nær turbinene opp til ca. 65 dB.<br />
Reduserte utbyggingsløsninger vil medføre at støyutbredelsen blir tilsvarende mindre. Siden<br />
støykonsekvensene <strong>for</strong> bygninger er liten ved maksalternativet (alt. 1), er det ikke laget<br />
støysonekart av øvrige alternativer.<br />
139<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
Figur 11-2. Støysonekart, beregningshøyde 4 m. Gule og rød områder har lydnivå over grenseverdi Lden 45 dB. Grå<br />
områder har lydnivå mellom Lden 40 og 45 dB. Kartet finnes også i større versjon i vedlegg 6.<br />
11.4 Forslag til avbøtende tiltak<br />
Det er ikke vurdert som nødvendig med avbøtende tiltak.<br />
140<br />
Oppdrag 167860;<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
12 Skyggekast<br />
12.1 Hva er skyggekast?<br />
Skyggekast oppstår når vindturbinen blir stående mellom solen og et mottakerpunkt og det<br />
dannes en skyggeeffekt av rotorbladenes bevegelser. Slike skygger kan spesielt være<br />
problematiske når de faller på lysåpninger som vinduer. Sett innenfra kan den roterende<br />
skyggen kutte sollyset og skape en blinkende effekt, gjerne kalt stroboskopeffekten, med en<br />
frekvens lik tre ganger vindturbinens rotasjonsfrekvens. En roterende skygge kan også være<br />
uheldig når den faller på områder som benyttes til stedbundne rekreasjons<strong>for</strong>mål, men<br />
virkninger av skyggekast vil da normalt være vesentlig mer beskjedent. Hvor og når<br />
skyggekast kan oppstå avhenger blant annet av geografisk plassering og lokal topografi. I og<br />
med at skyggenes intensitet avtar med avstanden fra turbinen og blir mer og mer diffus vil den<br />
i avstander på mer enn ca. 2-3 kilometer fra turbinen knapt være merkbar. Effekten er mest<br />
merkbar når sola står lavt på himmelen. Om vinteren kastes skyggene langt i nordlig retning,<br />
mens de om sommeren blir lange mot sørvest om morgenen og sørøst om kvelden. Med<br />
utgangspunkt i in<strong>for</strong>masjon om vindturbinens ut<strong>for</strong>ming og plassering, geografisk og i <strong>for</strong>hold<br />
til et gitt område, kan tiden hvor skyggen teoretisk kan ramme området bestemmes. Denne<br />
in<strong>for</strong>masjon korrigeres siden med måledata om lokale vær<strong>for</strong>hold (antall gjennomsnittlige<br />
soltimer per dag <strong>for</strong> årets måneder) <strong>for</strong> aktuell plass, møllens driftstid og rotorplanets<br />
orientering. Summen av all tid skyggen kan oppstå på et gitt sted kan då beregnes og kalles<br />
faktisk skyggekast, eller værkorrigert skyggekast.<br />
12.2 Metode<br />
Utredningen omhandler skyggekast er primært knyttet til skygge som faller på bebyggelse.<br />
Skyggekartene gir også omfang av skygge generelt, men konsekvensvurdering <strong>for</strong><br />
eksempelvis friluftsliv eller kulturinner/kulturmiljø <strong>for</strong>etas i respektive fagutredninger.<br />
Skyggekast kan i WindPro beregnes på to måter;<br />
� Worst case beregninger baseres på astronomisk maksimal skyggekast og tar ikke<br />
hensyn til vindretning og sannsynlig antall soldager<br />
� Værkorrigerte beregninger tar hensyn til vindretning, driftstid, og sannsynlighet <strong>for</strong><br />
soldager (real case)<br />
Det finnes ingen norske retningslinjer <strong>for</strong> hva som er akseptabelt skyggekastomfang ved<br />
boliger/fritidsbebyggelse. I Sverige er det heller ingen absolutte grenseverdier fastsatt i lovverk<br />
eller <strong>for</strong>skrifter, men 8 timer pr år værkorrigert skyggekast anbefales benyttet som en grense.<br />
Tyske retningslinjer sier:<br />
� Maksimum 30 timer pr år astronomisk maksimal skyggekast (worst case)<br />
� Maksimum 30 minutter pr dag astronomisk maksimal skyggekast (worst case)<br />
Den tyske grensen på 30 timer maksimal astronomisk skyggekast vil normalt representere en<br />
noe strengere grense enn 8 timer reell skyggekast.<br />
I henhold til utredningsprogrammet fra NVE skal vurderinger av faktisk skyggekast utføres. De<br />
svenske retningslinjene om maksimalt 8 timer faktisk skyggekast per år benyttes der<strong>for</strong> som<br />
grenseverdi.<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
141<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
WindPro modellen tar ikke hensyn til vegetasjon og bygningsmessige hindringer, og gir<br />
dermed sterkere påvirkning enn hva som kan <strong>for</strong>ventes.<br />
12.3 Datagrunnlag<br />
Turbinplasseringene, og type vindturbin som ligger til grunn <strong>for</strong> beregningene er valgt av<br />
<strong>Austri</strong> <strong>Vind</strong> DA. Skyggebelastningen fra vindmøllene er beregnet ved hjelp av programvaren<br />
WindPro versjon 2.7. Programvaren er benyttet til å beregne omfanget av skyggekast i <strong>for</strong>m<br />
av varighet med en ”real case”-versjon. I ”real case” scenarioet benyttes værstatistikk fra<br />
Norsk Meteorologisk Institutt sin målestasjon i Atnadalen. Avstanden fra værstasjonen til<br />
planområdet <strong>for</strong> vindparken er ca 70 km. I følge Stein Kristiansen, første konsulent <strong>for</strong> seksjon<br />
<strong>for</strong> klimain<strong>for</strong>masjon på Norsk Meteorologisk institutt, er statistikk fra denne værstasjonen den<br />
mest representative værstatistikk <strong>for</strong> antall soltimer per dag som kan brukes <strong>for</strong> området med<br />
det planlagte vindkraftverket. I Tabell 12-1 presenteres gjennomsnittsverdier <strong>for</strong> soltimer per<br />
dag <strong>for</strong>delt på hver enkelt måned over året.<br />
Tabell 12-1 Estimert antall soltimer per dag <strong>for</strong> målestasjon i Atnadalen brukt i beregningene <strong>for</strong> skyggekast.<br />
jan feb mars april mai juni juli aug. sep okt nov des<br />
0,74 2,89 4,58 5,77 6,55 6,67 5,65 5,55 4,3 2,77 1,07 0,30<br />
For beregningene er det benyttet virtuelle skyggemottakere hvor potensiell skygge er beregnet<br />
minutt <strong>for</strong> minutt og dag <strong>for</strong> dag gjennom året. Det er benyttet en romlig oppløsning på 10X10<br />
meter <strong>for</strong> synlighetsberegninger, og betraktningshøyden er satt til 1,5 meter over<br />
terrengmodellens bakkenivå. For hver skyggemottaker er faktisk omfang av skyggekast (real<br />
case) begrenset av faktorer som skydekke(antall soltimer), turbinens driftstid og rotorplanets<br />
orientering. Datagrunnlaget i Tabell 12-1 er brukt <strong>for</strong> å estimere sannsynligheten <strong>for</strong> sol var<br />
enkelt måned over året. Sannsynlighet <strong>for</strong> sol brukes siden <strong>for</strong> å beregne skyggekastomfang.<br />
For å estimere vindturbinenes driftstid og rotorplanets orientering, brukes data fra de<br />
modellberegninger som er estimert <strong>for</strong> området.<br />
Tabell 12-2. Estimert gjennomsnittelig driftstid og rotorplanets retning brukt i beregningene <strong>for</strong> skyggekast. Basert<br />
på målinger på stedet.<br />
N NNØ ØNØ Ø ØSØ SSØ S SSV VSV V VNV NNV Totalt<br />
897 447 327 171 324 593 1652 1804 558 369 386 906 8434<br />
Skyggekastberegninger er gjennomført basert på tilgjengelig terrengmodell med 20 meter<br />
høydekoter. Det er benyttet et N-50 rasterkart som basis <strong>for</strong> beregningene. For å representere<br />
bebyggelse i området er det plassert 5 virtuelle skyggemottakere i, og omkring planområdet<br />
<strong>for</strong> Kvitvola/Gråhøgda. Hver virtuell skyggekastmottager har et vindu på 1X1 m som er<br />
vinkelrett mot alle vindkraftverk i beregningene.<br />
12.4 Skyggekastberegninger og vurderinger<br />
Kartet i Figur 12-1 viser faktisk skyggebelastning <strong>for</strong> utbyggingsløsning alt. 1. Som det<br />
framkommer av kartet er det ingen bebyggelse som kan bli utsatt <strong>for</strong> skyggekast over de<br />
anbefalte svenske grenseverdiene på 8 faktiske skyggetimer pr. år. Ut fra beregningene<br />
142<br />
Oppdrag 167860;<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
<strong>for</strong>venter vi der<strong>for</strong> ikke at skyggekast fra Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk vil ha negative<br />
konsekvenser <strong>for</strong> bebyggelse. En sammenstilling av skyggekast timer på de virtuelle<br />
skyggekastmottagerne vises i Tabell 12-3.<br />
Reduserte utbyggingsløsninger vil medføre mindre utbredelse av skyggekast. Det er ikke gjort<br />
beregninger av alt. 2, 3 og 4 siden alt.1 er vurdert å være uten negative konsekvenser <strong>for</strong><br />
bebyggelse.<br />
Figur 12-1 Kart som viser beregning av faktisk skyggekast <strong>for</strong> det planlagte Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk (alt. 1).<br />
Områder uten farge: mindre enn 1 time skyggekast pr år. Lys blå farge: 2-3 timer skyggekast pr år. Grønn farge: 4-<br />
8 timer skyggekast pr år. Gul farge: 9-24 timer skyggekast pr år. Rød farge 25-145 timer skyggekast pr år.<br />
Tabell 12-3 Årlig faktisk skyggekast på beregnede skyggemotakere. Type bebyggelse er antatt ut fra plassering av<br />
bebyggelsen.<br />
Benevning Estimert faktisk skyggekast<br />
(timer:minutter pr. år)<br />
A Fritidsbebyggelse ved Hølbekken 1:44<br />
B Fritidsbebyggelse ved Bergesætra 3:02<br />
C Fritidsbebyggelse ved Messelta 0:00<br />
D Fritidsbebyggelse ved Ulvåa 0:00<br />
E Myrvang 0:00<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
143<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
12.5 Avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser<br />
Det <strong>for</strong>eslås ingen avbøtende tiltak.<br />
144<br />
Oppdrag 167860;<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
13 Annen <strong>for</strong>urensning<br />
13.1 Status<br />
I planområdet rundt Kvitvola er det ingen fast bebyggelse eller hytter. Nærmeste faste<br />
bebyggelse er lokalisert mot øst i Engerdal (ca 3 km unna), samt noen hytter/gardsbruk ved<br />
Granberget mot sydvest.<br />
Området som er planlagt til vindkraftverk er i dag lite/ikke <strong>for</strong>urenset og har ingen faste<br />
punktkilder <strong>for</strong> <strong>for</strong>urensning til jord, vann eller luft.<br />
I kontakt med kommunene og Mattilsynet, er det ingen registrerte godkjenningspliktige<br />
vannverk i området hvor vindkraftverket er planlagt utbygd. Det er derimot enkelte private<br />
brønner i <strong>for</strong>bindelse med enkelte hytter/gardsbruk.<br />
13.2 Virkninger<br />
<strong>Vind</strong>kraft og energiproduksjon i et globalt <strong>for</strong>urensningsperspektiv<br />
Ved <strong>konsekvensutredning</strong> av temaet ”annen <strong>for</strong>urensning” <strong>for</strong> et vindkraftverk, er det naturlig å<br />
sette dette i sammenheng med hvordan vindkraft <strong>for</strong>urenser sammenlignet med andre<br />
energikilder.<br />
Sammenliknet med ikke-<strong>for</strong>nybare energikilder, er vindkraft en miljøvennlig og lønnsom<br />
energikilde. Kraftproduksjonen i seg selv er uten <strong>for</strong>urensende utslipp. Ulike studier viser at<br />
energien som går med til produksjon, montering, drift, vedlikehold og nedriving av en<br />
vindturbin, tilsvarer ca 1 % av turbinens samlede produksjon i dens levetid.<br />
En vindturbin på ca 3 MW vil kunne gi nok strøm til å dekke behovet til ca 450 boliger. Dersom<br />
vindkraften erstatter fossilbasert kraftproduksjon, vil dette kunne redusere CO2-utslippet med<br />
opptil 5000 tonn pr år, i tillegg til å redusere utslipp av svovel og andre <strong>for</strong>urensede<br />
<strong>for</strong>bindelser.<br />
Tiltaket vil der<strong>for</strong> i et globalt og nasjonalt perspektiv har positiv konsekvens <strong>for</strong> temaet annen<br />
<strong>for</strong>urensning.<br />
<strong>Vind</strong>kraft i et lokalt <strong>for</strong>urensningsperspektiv<br />
Det vil i hovedsak være vassdrag og jordsmonn i planområdet som vil kunne være utsatt <strong>for</strong><br />
<strong>for</strong>urensning fra vindparken. Ved normal drift, skal ikke et vindkraftverk medføre <strong>for</strong>urensende<br />
utslipp til grunn eller vann.<br />
I løpet av anleggsperioden kan det <strong>for</strong>ekomme utvasking av erodert materiale,<br />
dreneringseffekter i myrer samt fare <strong>for</strong> spill av olje- og <strong>for</strong>brenningsprodukter fra<br />
anleggsvirksomheten. Forurensningsfaren kan i stor grad <strong>for</strong>ebygges ved å stille krav til<br />
entreprenører samt oppfølgende kontroller.<br />
Hovedtyngden av avfall vil genereres i anleggsfasen. Avfallet vil hovedsakelig bestå av<br />
trevirke, plastemballasje, metaller og noe farlig avfall som drivstoffrester, spillolje,<br />
malingsrester etc. Det finnes godkjent mottak <strong>for</strong> alle typer avfall i regionen. FIAS AS<br />
(Fjellregionen interkommunale avfallsselskap) er et interkommunalt selskap og har ansvaret<br />
<strong>for</strong> å planlegge, iverksette og videreutvikle avfallsordningen i 10 kommuner i regionen,<br />
deriblant Engerdal kommune. FIAS Proff tilbyr avfallsløsninger <strong>for</strong> næringslivet i regionen.<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
145<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
Det er liten fare <strong>for</strong> <strong>for</strong>urensning fra vindkraftverket når det er satt i drift. I servicebygget vil det<br />
bli etablert godkjente interne løsninger <strong>for</strong> vann<strong>for</strong>syning og avløpsvann. Forurensningsfaren<br />
fra servicebygget til vann og vassdrag vil der<strong>for</strong> være minimal.<br />
De viktigste avfallstypene som produseres av vindkraftverket når det er i drift, vil være<br />
<strong>for</strong>bruksavfall fra servicebygget, samt spillolje og andre oljeprodukter fra vindturbindriften. For<br />
servicebygget vil det være naturlig å knytte seg til den interkommunale renovasjonsordningen<br />
<strong>for</strong> fjerning av <strong>for</strong>bruksavfallet.<br />
Mengden av farlig avfall vil normalt variere over tid. De ulike vindturbinleverandørene og<br />
eksisterende vindkraftverk opererer med til dels store <strong>for</strong>skjeller når det gjelder <strong>for</strong>ventet<br />
<strong>for</strong>bruk av olje og oljefiltre.<br />
Mulige kilder til <strong>for</strong>urensning<br />
I all hovedsak vil det kunne være nærliggende vassdrag/myrområder, samt eventuelt<br />
grunnvann og jordsmonn innen<strong>for</strong> planområdet som kan bli påvirket av <strong>for</strong>urensning.<br />
Det er gjennomført en generell vurdering av hvordan uhell eller u<strong>for</strong>utsette hendelser i<br />
anleggs- og driftsfasen <strong>for</strong> et vindkraftverk eventuelt kan påvirke nedbørfelt/drikkevannskilde.<br />
Vurderte <strong>for</strong>urensninger er spill av drivstoff og oljer, samt erosjon av humus og finpartikulært<br />
materiale. Oversikt over utstyr og mengder er skaffet til veie gjennom erfaring med<br />
eksisterende anlegg og kontakt med ulike leverandører av vindturbiner, utstyr og tjenester.<br />
Tabell 13-1 viser maksimale mengder oljer og drivstoff knyttet til utstyr i planområdet <strong>for</strong><br />
vindkraftverket i anleggs- og driftsfasen. For å estimere totale mengder kan angitte mengder<br />
multipliseres med antall utstyrsenheter. Merk at det trolig er oppgitt større mengder enn<br />
realistisk, da alt utstyr ikke vil befinne seg på området samtidig, spesielt i anleggsfasen.<br />
Tabell 13-1. Potensielt <strong>for</strong>urensende utstyr og oljemengder i anleggs- og driftsfasen.<br />
Utstyrstype –<br />
anleggsfase<br />
Anleggsmaskineri Masse-<strong>for</strong>flytning<br />
Strøm/trykk<br />
Tankanlegg og tankbil<br />
<strong>for</strong> drivstoff og oljer<br />
Tank <strong>for</strong> <strong>for</strong>syning av<br />
drivstoff til anleggsmask.<br />
Brakkerigg/<br />
oppstillingsplasser<br />
Utstyrstype –<br />
driftsfase<br />
<strong>Vind</strong>turbin<br />
146<br />
Oppdrag 167860;<br />
Aktivitet Mengde (liter/stk)<br />
Diesel Hydr. olje Smøreolje<br />
Frakt, lagring<br />
Fylling, tapping<br />
2100 1050 150<br />
30000 0 100<br />
Frakt, fylling 2000 0 0<br />
Lagring av mindre enheter<br />
med olje og kjemikalier<br />
Ukjent lavt<br />
tall<br />
Ukjent<br />
lavt tall<br />
Ukjent<br />
lavt tall<br />
Aktivitet Diesel Hydr. olje Smøreolje<br />
Produksjon<br />
Trafo per turbin Produksjon<br />
0<br />
250 1500<br />
0 0 1200-<br />
1500<br />
Trafostasjon 22/132 kV Produksjon 0 0 28000-<br />
33000<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
Sannsynlighet <strong>for</strong> uhell og tiltak <strong>for</strong> å minimere dette<br />
Selv om en lekkasje skulle inntreffe, så er det meget lite sannsynlig at de angitte mengdene vil<br />
slippes ut til omgivelsene. Dette <strong>for</strong>di det meste av utstyr er sikret med systemer som vil fange<br />
opp eventuelle søl, samt at det er svært lite sannsynlig at det vil oppstå utslipp fra flere<br />
enheter samtidig. Vanlige avbøtende tiltak er:<br />
� Lagringstank(er) <strong>for</strong> drivstoff i anleggsfasen vil normalt plasseres i lukket kar som er<br />
skjermet <strong>for</strong> nedbør. Karet vil kunne samle opp hele tankvolumet.<br />
� Tønner, kanner og andre mindre lagringsenheter <strong>for</strong> drivstoff og oljer i anleggs- og<br />
driftsfase vil lokaliseres på fast, tett og nedbørskjermet dekke med avrenning til lukket<br />
oppsamlingstank.<br />
� Komponenter med olje i vindturbiner vil ha kar/kasser under komponentene som samler<br />
opp eventuelle lekkasjer.<br />
� Elektroniske overvåkningssystemer vil registrere eventuelt tap av olje i komponenter<br />
gjennom overvåkede driftsparametre. Registreringer vil føre til av driften i turbinen stanser<br />
(tripping).<br />
� Turbintrafoer står i et støpt betongbasseng, eller dersom trafo er lokalisert i turbinfot, står<br />
den i <strong>for</strong>senket kasse som kan romme hele oljevolumet.<br />
� Ved større trans<strong>for</strong>matorer vil normalt en rekke <strong>for</strong>ebyggende tiltak iverksettes:<br />
o All avrenning fra et definert, avgrenset område hvor oljesøl kan <strong>for</strong>ekomme, skal<br />
ha en naturlig og kontinuerlig avrenning gjennom oljeavskiller.<br />
o Ved havari skal den kontinuerlige avrenningen stoppes, og behandling styres, i<br />
henhold til beredskapsplan.<br />
o Man <strong>for</strong>søker å ha lagringsplass i oljegruvene som er flere ganger større enn<br />
oljemengden som kan tilføres ved et trans<strong>for</strong>matorhavari. Dette <strong>for</strong> å redusere<br />
faren <strong>for</strong> at slukking av eventuell oljebrann med vann fører til at lagringskapasiteten<br />
i oljegruvene sprenges. I tillegg monteres det sugerør, hvor fraskilt vann i lageret<br />
kan pumpes opp og brukes om igjen i det videre slukningsarbeidet.<br />
Eventuelle lekkasjer <strong>for</strong>ekommer oftest i <strong>for</strong>bindelse med vedlikehold, ettersom menneskelige<br />
feil er vanligste årsak til at uhellshendelser inntreffer. Hvor ofte vedlikehold gjennomføres sier<br />
der<strong>for</strong> noe om sannsynlighet <strong>for</strong> at et uhell som medfører lekkasje kan inntreffe. Det er i første<br />
rekke vedlikeholdsaktivitetene med utskifting av smøre- og hydraulikkoljer som kan medføre<br />
søl. Det går normalt flere år mellom hver gang olje i vindturbiner og trafostasjoner skiftes ut,<br />
og det er svært sjelden det registreres søl knyttet til vedlikehold av turbiner og trafoer.<br />
Basert på en vurdering av hvilke hendelser som kan inntreffe, hvor sannsynlige de er og hvilke<br />
konsekvenser de kan gi (mengde utslipp) er de største farene identifisert, og mulige tiltak er<br />
beskrevet i Tabell 13-2.<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
147<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
Tabell 13-2. Tiltak <strong>for</strong> å begrense utslipp og spredning av olje<br />
1. Potensielt <strong>for</strong>urensende aktiviteter og utstyr som bør lokaliseres uten<strong>for</strong><br />
nedbørfelt <strong>for</strong> sårbare vannressurser:<br />
� Tankanlegg <strong>for</strong> drivstoff og olje<br />
� Tanking og oljeskift på mobile maskiner og kjøretøy dersom praktisk<br />
mulig<br />
� Oppstilling av anleggsmaskineri etter endt arbeidsdag/oppdrag dersom<br />
praktisk mulig<br />
� Store deler av veier og turbiner<br />
2. Utstyr som samler opp eventuelt søl ved kilden bør installeres.<br />
� Jf. opplisting av avbøtende tiltak tidligere i dette kapitlet.<br />
3. Utstyr <strong>for</strong> å samle opp søl som eventuelt har kommet ut til grunnen eller til<br />
vann og mannskap <strong>for</strong> å håndtere dette bør være lett tilgjengelig.<br />
4. Planlegge <strong>for</strong> å kunne avskjære deler av nedbørfelt <strong>for</strong> å <strong>for</strong>hindre at eventuell<br />
<strong>for</strong>urensning når viktige resipienter.<br />
5. Sikring av veier mot ut<strong>for</strong>kjøring og krav om lav fart.<br />
6. Sperring av veier med bom <strong>for</strong> å hindre at uvedkommende <strong>for</strong>etar seg<br />
handlinger som kan føre til <strong>for</strong>urensning.<br />
Den største faren vurderes å være knyttet til utkjøring av drivstoff fra tankanlegg til<br />
anleggsmaskiner i felt. Det bør der<strong>for</strong> prioriteres å redusere risiko knyttet til denne aktiviteten<br />
mest mulig. Avstandene kan imidlertid være så store at det vil være upraktisk å kjøre saktegående<br />
gravemaskiner til oppstillingsplass. Det anbefales der<strong>for</strong> å benytte utstyr <strong>for</strong> utkjøring<br />
av drivstoff som er sikkert mot støt og velt og etablere rutiner som minimerer sannsynlighet <strong>for</strong><br />
at hendelser kan oppstå. Alle tiltakene vist i Tabell 13-2 anbefales implementert.<br />
I tillegg til fysiske tiltak er det også nødvendig med tiltak i <strong>for</strong>m av systemer som sikrer god<br />
bevissthet ved gjennomføring av aktiviteter og rask og riktig reaksjon ved en hendelse. Dette<br />
vil kunne sikres gjennom en miljøoppfølgingsplan (MOP) og beredskapsplan.<br />
Beredskapsplaner er lovpålagt. Det er også vanlig praksis med MOP i så store<br />
vindkraftprosjekter.<br />
� Miljøoppfølgingsprogram (MOP) og kontroll<br />
Miljøhensyn legges inn i planleggingen av utbyggingen gjennom en MOP. Programmet<br />
beskriver <strong>for</strong>urensningshindrende tiltak og stiller konkrete krav til entreprenører og<br />
leverandører (fysiske tiltak og rutiner). Kontroll av anleggsvirksomhet utføres som en<br />
del av MOP.<br />
� Beredskapsplan<br />
Dersom et uhellsutslipp skulle inntreffe er det viktig at en beredskapsplan i både<br />
anleggs- og driftsfase inkluderer hvilke aktiviteter som da skal iverksettes <strong>for</strong> å<br />
begrense skaden mest mulig.<br />
148<br />
Oppdrag 167860;<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
13.3 Forslag til avbøtende tiltak<br />
Tiltakene under punkt 1 i Tabell 13-2 vil redusere risikoen <strong>for</strong> <strong>for</strong>urensning. Det bør tas<br />
særskilt hensyn ved nordvestre del av planområdet, (Varmbekksroa og Granberget) da dette<br />
området er særskilt utsatt i <strong>for</strong>hold til <strong>for</strong>urensning av vann og vassdrag.<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
149<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
14 Verdiskapning, hytteliv og reiseliv<br />
14.1 Bakgrunn og <strong>for</strong>mål<br />
Som et resultat av høringsinnspill i konsesjonsprosessen har NVE stilt krav om at det skal<br />
gjennomføres en utredning om verdiskaping, reiseliv og turisme. Aktiviteter knyttet til<br />
hyttebygging og hytteliv er antatt å være en viktig del av verdiskapingen i Engerdal kommune.<br />
Dette er der<strong>for</strong> innlemmet som en del av utredningen.<br />
<strong>Austri</strong> <strong>Vind</strong> har ved hjelp av Sweco laget et <strong>for</strong>slag til utredning som er godkjent av Engerdal<br />
kommune og av NVE.<br />
Formålet med utredningen er å belyse mulige virkninger av et vindkraftverk i Engerdal <strong>for</strong> den<br />
verdiskapingen som finnes i området i dag. Hvilke effekter kan vindkraftverket få <strong>for</strong><br />
kommunens økonomi, sysselsetting og næringsliv, og <strong>for</strong> hyttebruk og reiseliv? Virkningene vil<br />
være ulike i anleggsfase og driftsfase.<br />
Det er gjort et omfattende arbeid knyttet til datainnsamling, både når det gjelder fakta om<br />
Engerdal kommune, nabokommuner, hytteliv og reiseliv.<br />
Vurderinger av mulige virkninger bygger også på en status <strong>for</strong> trender <strong>for</strong> hyttebygging i fjellet<br />
i Østlandsområdet, og <strong>for</strong>skningsresultater og erfaringer fra etablerte vindkraftverk i inn- og<br />
utland.<br />
14.2 Definisjoner av begrep<br />
� I analyse av næringslivet opereres det med to områdeavgrensinger:<br />
o Med lokal / lokalt menes utbyggingskommunen, det vil si:<br />
� 0434 Engerdal<br />
o Med region / regionalt menes følgende seks kommuner:<br />
� 0427 Elverum<br />
� 0428 Trysil<br />
� 0429 Åmot<br />
� 0430 Stor-Elvdal<br />
� 0432 Rendalen<br />
� 0434 Engerdal<br />
� Bedrifters tilhørighet er gitt ved <strong>for</strong>retningsadresse i henhold til Brønnøysundregisteret.<br />
14.3 Kunnskapsstatus – vindkraftverks mulige innvirkning på reiseliv,<br />
hytteliv og hyttepriser<br />
For å gjøre vurderinger av hvilke virkninger et vindkraftverk på Kvitvola/Gråhøgda kan få <strong>for</strong><br />
hyttebygging og hyttebruk i Engerdal er det viktig å vite noe om trendene <strong>for</strong> dette i markedet<br />
på Østlandet. Østlands<strong>for</strong>skning (Arnesen, Ericsson og Hagen 2012) har laget en<br />
oppsummering av dette som del av en større rapport. Utdrag og hovedkonklusjoner er<br />
presentert neden<strong>for</strong>.<br />
150<br />
Oppdrag 167860;<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
I tillegg har vi gjort datasøk nasjonalt og internasjonalt <strong>for</strong> å innhente <strong>for</strong>skningsresultater og<br />
erfaringer fra etablerte vindkraftverk, <strong>for</strong> å belyse virkninger <strong>for</strong> reiseliv og hyttepriser<br />
(Magnussen og Biørnstad 2012). Konklusjonene fra dette er vist i kap. 14.3.2.<br />
14.3.1 Trender <strong>for</strong> bygging av hytter i fjellet i Østlandsområdet<br />
I følge Arnesen mfl. (2012) har byggingen av fritidsboliger i de senere år fram<strong>for</strong> alt vært<br />
konsentrert til fjell- og innlandsområder. Samlet sett har ca. en tredjedel av den samlede<br />
tilveksten i hele landet de seneste åra vært lokalisert til de tre innlandsfylkene Hedmark,<br />
Oppland og Buskerud. Det har delvis sammenheng med endringer i nordmenns friluftslivs- og<br />
aktivitetsmønster og ferdigheter, dels med utviklingen i disponibel fritid og inntekt.<br />
Et markant trekk er at fritidsboliger (eller eiendomsutvikling) nå er en av de viktigste driverne i<br />
turiststeds- og destinasjonsutvikling på bekostning av tyngre reiselivsbedrifter.<br />
Et utvalg av ni store reiselivskommuner, primært de som har de største alpindestinasjonene,<br />
lokalisert til fjellområdene i innlandet har stått <strong>for</strong> en uproporsjonalt stor andel av tilvekst,<br />
omsetning og omsetningsverdi når det gjelder fritidsboliger i de siste åra (Ericsson m.fl. 2011).<br />
Sammenligner man utviklingen i kommunene Trysil, Engerdal og Rendalen med<br />
Østlandsområdet <strong>for</strong> øvrig, registrerer man en noe mer variabel og kanskje noe svakere<br />
utvikling i disse tre kommunene.<br />
14.3.2 Forskningsresultater og erfaringer<br />
<strong>Vind</strong>kraftverk og reiseliv<br />
I Magnussen og Biørnstad (2012) er det gitt en oppsummering av undersøkelser fra inn- og<br />
utland som vurderer hvordan vindkraftverk kan påvirke reiseliv i området. En kortfattet<br />
oppsummering er gitt her, <strong>for</strong> mer utfyllende in<strong>for</strong>masjon, viser vi til bakgrunnsnotatet. Bruk av<br />
erfaringene til å si noe om det aktuelle vindkraftverket, kommer vi tilbake til under vurdering av<br />
konsekvenser.<br />
I en større undersøkelse og litteraturgjennomgang gjennomført av Vestlands<strong>for</strong>skning (Aal et<br />
al. 2009) konkluderes det slik: ”Vi har ikke funnet dokumentasjon på at vindkraftutbygging så<br />
langt har ført til alvorlige negative eller betydelig positive økonomiske konsekvenser <strong>for</strong><br />
reiselivet lokalt. Funnet kan imidlertid ikke tolkes dit at slike konsekvenser ikke kan komme til<br />
å inntreffe.” (Etter gjennomgang av 23 relevante publikasjoner fra Norge, Nord-Tyskland,<br />
Danmark, Sverige og Skottland).<br />
Sweco kom til samme konklusjon i rapport fra 2009 med gjennomgang av mange av de<br />
samme rapportene. Vestlands<strong>for</strong>skning gjennomførte også egen spørreundersøkelse, og<br />
undersøkelsen tydet på at det er få konflikter mellom reiseliv og vindkraftverk og at de er små.<br />
Spørsmålet om sumvirkningen av mange vindkraftutbygginger er imidlertid i liten grad<br />
undersøkt. Etablering av vindkraftanlegget vil sannsynligvis bety lite <strong>for</strong> de tilreisende<br />
turistene. Rekrutteringen av nye hytteturister og ivaretakelse av eksisterende kan være<br />
ut<strong>for</strong>drende dersom det er kommunens image som ”villmark” som er avgjørende. Kommuner<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
151<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
eller deler av kommuner kan neppe markedsføres med ”villmark” etter etablering av<br />
vindkraftanlegget – dette kan kreve en endring i markedsføringsstrategi, men det er mulig. Det<br />
kan også stilles spørsmål ved om satsing på vindkraft er et symbol på grønn og fremtidsrettet<br />
energi?<br />
<strong>Vind</strong>kraftverk og hyttepriser (eiendomspriser)<br />
I Magnussen og Biørnstad (2012) er det gitt en oppsummering av undersøkelser og erfaringer<br />
som vurderer hvordan vindkraftverk kan påvirke hyttepriser i området. En kortfattet<br />
oppsummering er gitt her, <strong>for</strong> mer utfyllende in<strong>for</strong>masjon, viser vi til bakgrunnsnotatet. Bruk av<br />
erfaringene til å si noe om det aktuelle vindkraftverket, kommer vi tilbake til under vurdering av<br />
konsekvenser.<br />
Det er ikke gjort skikkelige undersøkelser i Norge, slik at vurderingene må bygge på innhentet<br />
in<strong>for</strong>masjon fra eiendomsmeglere med erfaring fra andre vindkraftutbygginger i Norge, samt<br />
utenlandske erfaringer.<br />
Vår gjennomgang (Magnussen og Biørnstad 2012) viste at det er svært få undersøkelser som<br />
tar <strong>for</strong> seg hyttepriser (fritidseiendommer) spesielt, de fleste opererer med ”eiendomspriser”.<br />
Eiendommene inkluderer da både boliger og fritidseiendommer, men mest boligeiendommer,<br />
og det er ofte ikke beskrevet om det eventuelt er <strong>for</strong>skjeller mellom bolig- og<br />
fritidseiendomspriser.<br />
Selv en gjennomgang av undersøkelser som vurderer ”eiendommer” som sådan, viser at det<br />
er få vitenskapelig holdbare undersøkelser av hvordan eiendomsprisene påvirkes. Med<br />
vitenskapelig holdbare menes da blant annet at datamaterialet er av en viss størrelse og<br />
strekker seg over en viss periode og en viss avstand fra vindkraftverket. Videre menes at man<br />
har kjennskap til flere egenskaper ved eiendommer som er viktige <strong>for</strong> pris (som antall soverom<br />
og bad, kvadratmeter, fravær/nærvær av andre attributter som påvirker eiendomspriser etc.),<br />
samt at det er gjennomført statistiske analyser som kan vise hvor sikre resultatene er (ved<br />
testing av statistisk signifikans som sier noe om hvorvidt resultatene kan være et resultat av<br />
tilfeldigheter, eller om det ligger en reell <strong>for</strong>skjell bak).<br />
De fleste analysene vi har sett på er gjennomført i Storbritannia og USA, samt Sverige og<br />
Danmark – engelskspråklige og nordiske studier er nok funnet først og fremst <strong>for</strong>di de er<br />
publisert på språk som er tilgjengelig <strong>for</strong> oss.<br />
De fleste vitenskapelig holdbare analysene viser at det ikke kan spores en signifikant<br />
pris<strong>for</strong>skjell som følge av en vindkraftetablering Det fremgår blant annet av en større<br />
amerikansk undersøkelse (Hoen et al. 2009) som i tillegg til å analysere et stort eget<br />
datamateriale også gir en grundig gjennomgang av tidligere studier. De finner ingen<br />
vitenskapelig holdbare bevis <strong>for</strong> reduksjon i eiendomspriser. Men det finnes en større, relativt<br />
ny undersøkelse i USA (New York State) som i to av tre områder (”counties”) fant en nedgang<br />
i eiendomspriser nær vindkraftanlegg.<br />
Også i Storbritannia der det er gjennomført en del ofte siterte studier, konkluderes det med at<br />
det ikke er slått fast om vindkraftverk kan påvirke eiendomspriser i nærheten av anlegget. Det<br />
ser ut til at studier som vurderer ”faren <strong>for</strong> prisnedgang” før et vindkraftverk etableres, antar at<br />
152<br />
Oppdrag 167860;<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
det kan føre til prisnedgang, mens større analyser av faktiske eiendomspriser i etterkant av en<br />
etablering, sjeldent finner slike <strong>for</strong>skjeller.<br />
Det er verdt å merke seg at når man snakker om nær vindkraftanlegg, snakker man i disse<br />
utenlandske undersøkelsene om det som ville være meget nær i norsk sammenheng. De<br />
fleste analysene regner områder fra et par hundre meter til 2-3 km som det som analyseres<br />
som ”påvirket” av vindkraftanlegget og der man vurderer om prisene har utviklet seg<br />
annerledes enn lenger borte fra vindkraftanlegget.<br />
Det gjelder også to studier som er av spesiell interesse <strong>for</strong>di de er fra Sverige og Danmark. I<br />
Danmark finnes en verditapserstatningsordning. De som har eiendom mindre enn<br />
6*totalhøyden av vindturbinen (dvs.600-900 meter) fra nærmeste vindturbin kan gratis legge<br />
inn verditapsbegjæring, mens de som har eiendom lenger unna <strong>for</strong>tsatt kan få erstatning, men<br />
de må betale et gebyr <strong>for</strong> å få eventuelt verditap vurdert (som de får igjen hvis de blir tilkjent<br />
erstatning). Dette sier noe om innen hvilken nærhet til vindkraftanlegget man fra danske hold<br />
antar at eiendomsprisen kan bli påvirket.<br />
I <strong>for</strong>kant av at den danske loven trådte i kraft, ble det gjennomført en pilotundersøkelse om<br />
vurdering av mulig verditap <strong>for</strong> naboer til vindturbiner der 429 eiendommer (inkludert<br />
fritidseiendommer) ble vurdert. De undersøkte eiendommene lå alle mindre enn 20 ganger<br />
turbinhøyden fra nærmeste turbin. Dvs. at hvis vi antar at totalhøyden <strong>for</strong> en vindturbin er 100<br />
– maksimalt 150 meter, er verditapsvurderingen gjennomført <strong>for</strong> eiendommer som ligger<br />
maksimalt 2-3 km fra vindkraftanlegget.<br />
Verditapsundersøkelsen fant grunnlag <strong>for</strong> at en del eiendommer får en verdireduksjon. De fant<br />
at det <strong>for</strong> 56 prosent av de undersøkte eiendommene kunne identifiseres et verditap. De fant<br />
ingen direkte sammenheng mellom avstand fra turbin og verdireduksjon, men verditapet<br />
hadde i stor grad sammenheng med det de kaller ”dominans”. En lang rekke faktorer har<br />
betydning <strong>for</strong> dominans. Det gjelder avstand, hvordan boligen er vendt i <strong>for</strong>hold til<br />
vindturbinen, beplantning, landskap og terreng, om turbinen står fritt på en bakketopp eller<br />
skjult bak en bakke eller skog. Også hvorvidt eiendommer er utsatt <strong>for</strong> andre sjenerende<br />
anlegg (som veier, siloanlegg, kraftmaster og lignende) har betydning <strong>for</strong> vurdering av<br />
dominans.<br />
En annen studie av spesiell interesse, er en svensk undersøkelse der ett av casene var<br />
eiendomspriser på Orust, en øy på Sveriges vestkyst der en stor del av omsatte eiendommer<br />
var fritidseiendommer. Også der var undersøkelsesområdet begrenset til 5 km fra<br />
vindkraftanlegget. Den undersøkelsen var ikke vitenskapelig holdbar. Den har et lite materiale,<br />
det er ikke gjennomført statistiske tester, og det er få kjennetegn ved eiendommene som er<br />
inkludert i analysen. Siden dette er en av få studier som sier noe spesifikt om hyttepriser, er<br />
den allikevel av interesse. Man finner at prisstigningen i området nærmest (mindre enn 5 km<br />
fra) vindkraftanlegget har hatt en lavere prisstigning enn eiendommer i resten av kommunen.<br />
Dette var tilfellet både før og etter vindkraftanlegget ble meldt og etablert, men pris<strong>for</strong>skjellen<br />
er større etter at vindkraftanlegget ble meldt og etablert, i størrelsesorden er <strong>for</strong>skjellen i<br />
prisstigning 10 % før og etter vindkraftanleggets etablering. Dette, sammen med samtaler med<br />
tre eiendomsmeglere som har solgt eiendommer på Orust og i nærheten av vindkraftanlegget,<br />
gjør at det konkluderes med at det kan ha vært en negativ prisutvikling <strong>for</strong> eiendommer<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
153<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
nærmere enn 5 km fra vindkraftanlegget. Det er verdt å merke seg at det har vært en kraftig<br />
prisstigning på fritidseiendommer (og andre eiendommer) både nærmere og lenger fra<br />
vindkraftanlegget enn 5 km på Orust, men prisstigningen har altså vært noe lavere <strong>for</strong> dem<br />
mindre enn 5 km fra. Undersøkelsen har ikke opplysninger om andre kjennetegn ved<br />
eiendommene som kan <strong>for</strong>telle mer om de har ulike kjennetegn som kan <strong>for</strong>klare eller<br />
<strong>for</strong>sterke tendensen, og det opereres bare med gjennomsnittspriser, slik at det er vanskelig å<br />
vurdere sikkerheten i resultatene.<br />
Telefonsamtaler med 12 norske eiendomsmeglere som opererer i områder der det har blitt<br />
bygd vindkraftanlegg og som har hytteområder av en viss størrelse i nærheten, indikerer at de<br />
ikke har registrert påvirkning på eiendomsprisen. Noen mener allikevel at det ”kan være<br />
negativt” hvis det er veldig nær, kan påvirke etablering av områder osv.<br />
14.4 Metodikk<br />
14.4.1 Om datainnsamling og datagrunnlag<br />
Vurderinger av konsekvensene <strong>for</strong> verdiskaping er hovedsakelig basert på in<strong>for</strong>masjon<br />
innhentet fra utbygger, plandokumenter, utredninger, offentlig statistikk, nettsteder m.v. Vi har<br />
i tillegg innhentet in<strong>for</strong>masjon fra kilder i kommunene. Vurderingene av samfunnsmessige<br />
virkninger støtter seg også på opplysninger som har kommet fram i <strong>for</strong>bindelse med<br />
fagutredninger <strong>for</strong> andre temaer i <strong>konsekvensutredning</strong>en og fra tidligere utredninger knyttet til<br />
ringvirkninger av vindkraftanlegg.<br />
Influensområdet er i hovedsak Engerdal kommune i Hedmark fylke, men vi ser også på<br />
muligheter <strong>for</strong> virkninger regionalt (utover kommunen), spesielt når det gjelder<br />
sysselsettingsvirkninger. Undersøkelsesområdet er der<strong>for</strong> noe videre enn influensområdet.<br />
Østlands<strong>for</strong>skning, som har bidratt med underlagsin<strong>for</strong>masjon, oppsummerer<br />
in<strong>for</strong>masjonsinnhentingen sin slik:<br />
� In<strong>for</strong>masjon om leveranser av varer og tjenester til vindkraftverkene: Fra <strong>Austri</strong> <strong>Vind</strong><br />
DA er innhentet opplysninger om hvilke varer og tjenester som kan bli etterspurt.<br />
� Vurdering av muligheter <strong>for</strong> lokalt og regionalt næringsliv i anleggsfase og driftsfase:<br />
Fra Ravninfo 2 er hentet oversikt over alle regnskapspliktige bedrifter som finnes i<br />
relevante bransjer i regionen.<br />
� Det er gjennomført intervjuer og samtaler med et bredt utvalg aktører i regionalt<br />
næringslivet knyttet til deres synspunkt på kommersielle muligheter som et slikt<br />
prosjekt tilbyr<br />
� Det er gjennomført en spørreundersøkelse blant et tilfeldig utvalg på 275 berørte<br />
hytteeiere.<br />
In<strong>for</strong>masjon om fritidsboliger er hentet fra Matrikkelen og Norsk Offentlig Statistikk.<br />
2 Ravninfo distribuerer regnskapsdata fra Brønnøysundregistrene.<br />
154<br />
Oppdrag 167860;<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
14.4.2 Fokusgrupper<br />
I <strong>for</strong>bindelse med <strong>Austri</strong> <strong>Vind</strong>s planer om vindkraftutbygging i Engerdal har vi blant annet<br />
benyttet ”fokusgrupper” <strong>for</strong> innsamling av data til utredning om verdiskaping, reiseliv og<br />
hytteliv, samt innbyggernes vurderinger av tiltaket.<br />
Målet med fokusgrupper er generelt å få fram deltakernes oppfatninger, følelser, holdninger<br />
og ideer om et utvalg temaer. Det er ikke hensikten å komme fram til ”konsensus” eller ”bli<br />
enige” om noe. Poenget er å få fram synspunkter, holdninger og meninger – også gjerne<br />
divergerende synspunkt. Fokusgrupper gir ikke kvantitative resultater, men gir mulighet til å gå<br />
mer ”i dybden” <strong>for</strong> å undersøke ulike problemstillinger.<br />
Formålet med fokusgruppene i sammenheng med utredning av vindkraftverkene vil være å<br />
inkludere berørte grupper og få fram konkrete opplysninger til utredningene. Det ble samlet to<br />
fokusgrupper <strong>for</strong> hvert vindkraftanlegg (en <strong>for</strong> næringsdrivende/reiseliv, og en <strong>for</strong> innbyggerne<br />
i berørte kommuner) mens det ble gjennomført en spørreundersøkelse blant hytteeiere i<br />
området.<br />
Fokusgrupper gjennomføres som ”strukturerte gruppesamtaler”, det vil si at det på <strong>for</strong>hånd<br />
utarbeides en fokusgruppeguide som strukturerer samtalen og sørger <strong>for</strong> at alle aktuelle<br />
temaer blir berørt. Gruppene ledes av en ”moderator” (møteleder) som sørger <strong>for</strong> at alle<br />
temaer blir behandlet, at alle deltakerne får anledning til å komme fram med sine synspunkter,<br />
osv. I tillegg deltar en person som sørger <strong>for</strong> referat fra møtet, samt kan bistå moderator <strong>for</strong> å<br />
følge opp tema som trenger mer utdyping eller lignende. Som nevnt er hensikten å få fram<br />
synspunkter – også ulike synspunkt – og en viktig oppgave <strong>for</strong> moderator er som oftest å<br />
sørge <strong>for</strong> at alle – og alles - meninger og holdninger kommer fram og å få fram <strong>for</strong>ståelsen og<br />
argumentene <strong>for</strong> de ulike holdninger som fremkommer.<br />
Det ble rekruttert ca. 10 deltakere til hvert fokusgruppemøte. Ofte blir det noe <strong>for</strong>fall, slik at<br />
gruppestørrelsen blir ca. 7-8 personer. Som nevnt ble det satt sammen flere grupper <strong>for</strong> å få<br />
synspunkter på litt ulike temaer og/eller sett fra litt ulike aktørers synsvinkel.<br />
Et profesjonelt firma kan brukes til å rekruttere deltakere, og dette ble gjort <strong>for</strong> å rekruttere<br />
innbyggere i kommunene – <strong>for</strong> å sørge <strong>for</strong> at vi fikk et utvalg som bestod av folk med ulike<br />
bakgrunn mht. alder, kjønn, yrke etc.<br />
Når det gjelder næringsliv/reiseliv, er dette en såpass liten populasjon i utgangspunktet, at vi<br />
fant det mer hensiktsmessig at Sweco stod <strong>for</strong> rekrutteringen.<br />
Deltagere til reiseliv/næringsliv-gruppen ble rekruttert delvis via lister over næringslivsaktører<br />
fra Destinasjon Engerdal-Femunden, delvis fra kontakt med kommunen, fra egne nettsøk over<br />
næringslivsaktører, i tillegg til at vi i utsendelsesmail bad alle melde fra hvis de kjente til andre<br />
som burde delta i gruppen.<br />
For alle gruppene stod Sweco <strong>for</strong> selve organiseringen og gjennomføringen av gruppene.<br />
Dette har vi lang og god erfaring med fra tidligere prosjekter.<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
155<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
Et fokusgruppemøte varer vanligvis 2-3 timer, og det arrangeres ett møte per gruppe. Møtene<br />
(både <strong>for</strong> reiseliv/næringsliv og innbyggere) i Engerdal ble arrangert 23.mai 2012.<br />
Fokusgruppene er nærmere beskrevet i Sweco (2012).<br />
14.4.3 Spørreundersøkelser<br />
Østlands<strong>for</strong>skning har gjennomført en spørreskjemabasert undersøkelse blant 275 eiere av<br />
fritidsboliger lokalisert innen<strong>for</strong> 20 km radius fra det planlagte vindkraftverket. Hytteeierne ble<br />
bedt om å gå inn på en internettlenke <strong>for</strong> å besvare et skjema. Det er ikke sendt ut purring.<br />
Forespørselen ble sendt ut før påske (2012) og hadde svarfrist én uke etter påske. Ved<br />
fristens utløp var det kommet inn 114 godt besvarte skjemaer, tilsvarende en svarprosent på<br />
41 %. Relativt høy i denne sammenhengen, og bedre enn mange andre liknende<br />
undersøkelser, i følge Arnesen et al (2012). Den geografiske <strong>for</strong>delingen av svarene mht.<br />
hytteeiernes hjemstedskommune oppviste ingen vesentlige skjevheter i <strong>for</strong>hold til populasjon<br />
og utvalg. Blant de respondentene som oppga hyttas beliggenhet, var det imidlertid ca. 60<br />
prosent som hadde hytte 10 km eller mindre fra vindkraftanlegget.<br />
Hoved<strong>for</strong>målet var å kartlegge bruken av fritidsboligene, som grunnlag <strong>for</strong> <strong>for</strong>bruksestimater,<br />
og motiver <strong>for</strong> eierskapet. Motivene sier noe om hvilke kvaliteter som eierne/ brukerne i særlig<br />
grad vektlegger, og som kan bidra til å vurdere følsomheten over<strong>for</strong> tekniske / mekaniske /<br />
menneskelige inngrep i deres rekreasjonsområde.<br />
Det kan se ut som det er de som bruker fritidsboligen relativt mye som i størst grad har svart.<br />
Det er vanlig at de som bruker fritidsboligen mye svarer, og svarer tidlig, i slike undersøkelser<br />
(Ericsson & Grefsrud 2005; Velvin m.fl. 2000; Vorkinn 2003).<br />
Østlands<strong>for</strong>skning har også gjennomført en spørreundersøkelse blant tilreisende til Engerdal<br />
kommune med sikte på å kartlegge deres oppfatninger om og reaksjoner på planene om et<br />
vindkraftverk. Tilreisende er definert som gjester hos reiselivsbedrifter i Engerdal kommune - i<br />
hovedsak overnattingsgjester. Undersøkelsen er gjennomført i samarbeid med Engerdal<br />
kommune, som har ansvar <strong>for</strong> å distribuere til reiselivsbedriftene. Den webbaserte<br />
undersøkelsen har vært tilgjengelig <strong>for</strong> respons fra påsken 2012 til slutten av september<br />
samme år. Det er ikke kommet inn noen svar på undersøkelsen.<br />
Østlands<strong>for</strong>skning konkluderer der<strong>for</strong> med at det ikke <strong>for</strong>eligger datagrunnlag <strong>for</strong> å vurdere<br />
oppfatninger om potensielle effekter på reiseadferd <strong>for</strong> tilreisende til Engerdal kommune ved<br />
et eventuelt vindkraftverk på Kvitvola (tilleggsnotat til ØF-rapport 11/2012). Videre skriver de<br />
at det <strong>for</strong>eligger et negativt resultat i den <strong>for</strong>stand at undersøkelsen ikke har fanget inn noe<br />
respons på spørsmålet om tilreisende og potensielle endringer i reiseadferd. De hevder at det<br />
ikke er urimelig å tolke manglende respons som et uttrykk <strong>for</strong> at spørsmålet ikke har vært<br />
oppfattet som relevant. En slik tolkning betyr dog ikke at det ikke på et senere tidspunkt kan<br />
vise seg å være et aktuelt spørsmål.<br />
156<br />
Oppdrag 167860;<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
14.5 Statusbeskrivelse<br />
14.5.1 Fakta om Engerdal kommune og relevant omland, næring og samfunn<br />
Som utgangspunkt <strong>for</strong> å vurdere betydningen av eventuelle endringer i sysselsetting og<br />
kommunale inntekter, beskrives dagens situasjon med hensyn til befolkning, næringsliv og<br />
sysselsetting, og kommunal økonomi og ut<strong>for</strong>dringer <strong>for</strong> de berørte kommunene. Folketall,<br />
sysselsetting, næringsstruktur er viktig <strong>for</strong> hvor store økonomiske virkninger et tiltak kan gi i en<br />
region. Det betyr at regionavgrensingen er viktig <strong>for</strong> størrelsen på ringvirkningene. Det er<br />
inkludert seks kommuner i regionen (jf. kapittel 14.2), i tråd med det som er gjort i<br />
Østlands<strong>for</strong>sknings grunnlagsrapport (Arnesen et al. 2012). Innledningsvis neden<strong>for</strong><br />
presenterer vi tall <strong>for</strong> befolkning, sysselsetting og næringsstruktur i denne regionen. Denne<br />
delen bygger på Arnesen et al. (2012). Deretter vil vi se litt nærmere på tallene <strong>for</strong> Engerdal<br />
kommune, der vindkraftverket skal bygges, og som der<strong>for</strong> utgjør lokalområdet.<br />
Folketall i regionen<br />
Folketallet i kommunene i regionen varierer fra Engerdal med knapt 1400 innbyggere til<br />
Elverum med vel 20000 innbyggere. Tre av de seks kommunene har under 3000 innbyggere.<br />
Med unntak av Elverum har alle kommunene hatt langvarig nedgang i folketallet, i en periode<br />
der folketallet i Norge har vokst sterkt. Særlig kraftig har tilbakegangen vært i Rendalen, Stor-<br />
Elvdal og Engerdal (se Tabell 14-1).<br />
Tabell 14-1. Folketall 1980-2012 <strong>for</strong> kommunene i regionen.<br />
1980 1990 2000 2010 2012<br />
0427 Elverum 16469 17332 18046 19834 20152<br />
0428 Trysil 7567 7330 7069 6763 6752<br />
0429 Åmot 4851 4458 4379 4285 4337<br />
0430 Stor-<br />
Elvdal<br />
3730 3371 3012 2679 2678<br />
0432 Rendalen 2816 2499 2257 1998 1959<br />
0434 Engerdal 1795 1721 1580 1434 1390<br />
Hedmark 186698 186884 187103 190709 192791<br />
Norge 4078900 4233116 4478497 4858199 4985870<br />
Tabell 14-2 viser SSBs fremskriving MMMM, som betyr Middels anslag <strong>for</strong> fremtidige a)<br />
fødselstall, b) dødelighet, c) innenlands flytting og d) innvandring. Fremskrivingen gir stor<br />
vekst i Elverum og lav vekst eller tilbakegang i de andre kommunene. Alle de tre kommunene<br />
med under 3000 innbyggere kan <strong>for</strong>vente ytterligere reduksjon i folketallet.<br />
Tabell 14-2. Fremskriving av folkemengdene <strong>for</strong> kommunene i regionen til 2040 (MMMM).<br />
2012 2020 2030 2040<br />
0427 Elverum 20152 22194 24553 26155<br />
0428 Trysil 6752 6747 6824 6768<br />
0429 Åmot 4337 4422 4585 4667<br />
0430 Stor-Elvdal 2678 2594 2545 2427<br />
0432 Rendalen 1959 1873 1805 1699<br />
0434 Engerdal 1390 1306 1235 1155<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
157<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
Med unntak av Elverum har kommunene langt flere døde enn fødte de siste ti årene. Elverum<br />
kommune har stor netto innflytting. De andre kommunene er ikke langt fra balanse i<br />
flyttestrømmene. Hovedårsaken til nedgang i folketallet ligger altså i svak naturlig tilvekst i<br />
egen befolkning. Slik er det i mange distriktskommuner, men de siste ti årene er denne svake<br />
naturlige tilveksten kompensert gjennom stor netto innflytting, i all hovedsak fra utlandet, også<br />
til mange distriktskommuner. Ser vi bort fra Elverum er alle kommunene i denne regionen<br />
preget både av svak naturlig tilvekst og netto utflytting (Tabell 14-3).<br />
Også kommuner med lavt folketall og nedgang i folketallet, som Engerdal, Rendalen og Stor-<br />
Elvdal, har stor gjennomstrømming av folk. I Engerdal, som i dag har 1390 innbyggere, har<br />
det i løpet av de siste ti årene flyttet 853 personer inn i kommunen og 880 personer ut av<br />
kommunen. Ut<strong>for</strong>dringen ligger ikke bare i å få folk til å flytte til kommunen, men å få<br />
innflytterne til å bli boende (se Tabell 14-3).<br />
Tabell 14-3. Fødte, døde og flyttinger <strong>for</strong> kommunene i regionen<br />
Levende<br />
Fødte<br />
Døde Innflyttinger Utflyttinger<br />
Elverum 2101 1866 9353 7960<br />
Trysil 581 926 2413 2369<br />
Åmot 489 615 2883 2811<br />
Stor-Elvdal 227 422 1547 1591<br />
Rendalen 173 397 874 900<br />
Engerdal 124 220 853 880<br />
Sysselsetting i regionen<br />
Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserer hvert år tall <strong>for</strong> antall sysselsatte, <strong>for</strong>delt på kommuner<br />
og næringer. Tallene hentes inn i november og publiseres i juni/juli året etter. De siste<br />
tilgjengelige tallene er fra 4. kvartal 2010. SSB publiserer to serier av sysselsettingstall:<br />
� Sysselsatte etter arbeidssted. Dette er antall arbeidsplasser i en kommune, og sier<br />
ikke noe om hvor de sysselsatte er bosatt.<br />
� Sysselsatte etter bosted. Disse tallene viser hvor mange av de bosatte i en kommune<br />
som er registrert sysselsatt i 4. kvartal, uavhengig av hvor de har sitt arbeid.<br />
Differansen mellom disse to sysselsettingstallene viser netto inn- eller utpendling fra<br />
kommunen.<br />
Engerdal hadde i 2010 bare 579 arbeidsplasser, mens Rendalen hadde 758 arbeidsplasser.<br />
En relativt stor andel av disse arbeidsplassene finnes innen offentlig tjenesteyting, jf. Tabell<br />
14-8. Også Elverum har høy andel offentlig ansatte (sykehus, høyskole, med mer), og Åmot<br />
har hele 52 prosent offentlig ansatte (høyskole, Forsvaret).<br />
158<br />
Oppdrag 167860;<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
I perioden 2000-2010 økte antall arbeidsplasser i Norge med 12 prosent, mens veksten i<br />
Elverum var hele 16 prosent. De fem andre kommunene i regionen hadde en vekst i antall<br />
arbeidsplasser under landsgjennomsnittet. I de tre minste kommunene ble antall<br />
arbeidsplasser redusert fra 2000 til 2010. Ser vi på antall sysselsatte etter bosted, (jf. Tabell<br />
14-5) er bildet noenlunde det samme. Elverum hadde en vekst litt over landsgjennomsnittet,<br />
mens de øvrige kommunene hadde en svak vekst eller nedgang i antall sysselsatte.<br />
Arbeidsplassdekningen er <strong>for</strong>holdet mellom sysselsatte etter bosted og sysselsatte etter<br />
arbeidssted, og viser om en kommune har overskudd eller underskudd av arbeidsplasser, sett<br />
i <strong>for</strong>hold til antall sysselsatte som bor i den samme kommunen.<br />
Tabell 14-4. Sysselsatte etter arbeidssted (=antall arbeidsplasser) 2000 og 2010 <strong>for</strong> kommunene i regionen.<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
2000 2010 2010/2000<br />
*100<br />
Andel offentlige<br />
arbeidsplasser.<br />
2010. Prosent<br />
0427 Elverum 8661 10068 116 40<br />
0428 Trysil 2846 2928 103 32<br />
0429 Åmot 1700 1797 106 52<br />
0430 Stor-Elvdal 1170 1075 92 47<br />
0432 Rendalen 765 758 99 37<br />
0434 Engerdal 640 579 90 41<br />
Hedmark 80506 85412 106 36<br />
Norge 2229866 2498286 112 30<br />
Tabell 14-5. Sysselsatte etter bosted 2000 og 2010 <strong>for</strong> kommunene i regionen.<br />
2000 2010 2010/2000<br />
*100<br />
Arbeidsplassdekning<br />
2010*<br />
0427 Elverum 8782 9941 113 101<br />
0428 Trysil 3271 3159 97 93<br />
0429 Åmot 1972 2016 102 89<br />
0430 Stor-Elvdal 1359 1253 92 86<br />
0432 Rendalen 969 990 102 77<br />
0434 Engerdal 734 689 94 84<br />
Hedmark 90014 92872 103 92<br />
Norge 2245048 2517000 112<br />
*Antall arbeidsplasser i prosent av antall sysselsatte etter bosted.<br />
Bare Elverum kommune har netto innpendling. De øvrige kommunene har netto utpendling.<br />
Det betyr at de har færre arbeidsplasser enn sysselsatte. Mangelen på arbeidsplasser er<br />
særlig stor i Rendalen, Engerdal og Stor-Elvdal (se siste kolonne i Tabell 14-6).<br />
Det er relativt mye pendling fra Åmot (222) og Trysil (121) til Elverum, og fra Elverum (111) til<br />
Åmot. 71 personer pendler fra Engerdal til Trysil, 60 fra Elverum til Trysil, 63 fra Stor-Elvdal til<br />
159<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
Åmot og 60 fra Rendalen til Stor-Elvdal. Ut over dette er pendlingstallene internt i regionen<br />
lave (se Tabell 14-7).<br />
Tabell 14-6. Pendling 2010 <strong>for</strong> kommunene i regionen.<br />
2010 Personer som pendler<br />
inn i kommunen<br />
160<br />
Oppdrag 167860;<br />
Personer som<br />
pendler<br />
ut av kommunen<br />
Netto innpendling<br />
0427 Elverum 2582 2455 127<br />
0428 Trysil 284 515 -231<br />
0429 Åmot 338 557 -219<br />
0430 Stor-Elvdal 163 341 -178<br />
0432 Rendalen 90 322 -232<br />
0434 Engerdal 69 179 -110<br />
Tabell 14-7. Pendlingsmatrise 2010 <strong>for</strong> kommunene i regionen.<br />
Fra<br />
Til 0427<br />
Elverum<br />
0428<br />
Trysil<br />
0429<br />
Åmot<br />
0430<br />
Stor-<br />
Elvdal<br />
0432<br />
Rendalen<br />
0434<br />
Engerdal<br />
0427 Elverum 7486 60 111 14 4 4<br />
0428 Trysil 121 2644 23 1 2 30<br />
0429 Åmot 222 17 1459 20 8 0<br />
0430 Stor-Elvdal 35 1 63 912 26 1<br />
0432 Rendalen 15 1 14 60 668 0<br />
0434 Engerdal 17 71 0 3 5 510<br />
Næringsstruktur i regionen<br />
Det fremgår av Tabell 14-8 at Elverum kommune har et stort innslag av farmasøytisk industri<br />
(Takeda Nycomed), Trysil har mye reiselivsrelatert virksomhet og Stor-Elvdal har<br />
drikkevareindustri (Imsdal). Ut over dette er kommunene sterkt preget av næringer knyttet til<br />
jord- og skogbruk. Sett i <strong>for</strong>hold til landsgjennomsnittet har flere av kommunene også mange<br />
sysselsatte i næringsgruppe 41 ”Oppføring av bygninger” og gruppe 43 ”Anleggsvirksomhet”.<br />
En lokaliseringskvotient (LQ) sier noe om næringsspesialiseringen i en region. Lokaliseringskvotienten<br />
sier om en næring er over- eller underrepresentert i regionen, sammenlignet med<br />
landsgjennomsnittet.<br />
LQ = (Antall arbeidsplasser i en næring i kommunen/Totalt antall arbeidsplasser i<br />
kommunen)/(Antall arbeidsplasser i næringen i Norge/Totalt antall arbeidsplasser i Norge)<br />
LQ1 Næringen er overrepresentert i kommunen<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
Tabell 14-8 neden<strong>for</strong> er alle næringer med LQ>2 i hver kommune merket.<br />
Tabell 14-8. Lokaliseringskvotienter 2010, basert på sysselsatte etter arbeidssted og <strong>for</strong> kommunene i regionen<br />
01 Jordbruk og tjenester tilknyttet jordbruk, jakt og viltstell 2,38<br />
02 Skogbruk og tjenester tilknyttet skogbruk 5,63<br />
08 Bryting og bergverksdrift ellers 1,25<br />
10 Produksjon av nærings- og nytelsesmidler 1,58<br />
11 Produksjon av drikkevarer 0,62<br />
14 Produksjon av klær 0,35<br />
15 Produksjon av lær og lærvarer 1,21<br />
16 Trelast- og trevareindustri 4,23<br />
21 Produksjon av farmasøytiske råvarer og preparater 2,02<br />
23 Mineralproduktindustri 0,97<br />
24 Metallindustri 1,34<br />
31 Produksjon av møbler 0,90<br />
32 Annen industriproduksjon 1,86<br />
36 Uttak fra kilde, rensing og distribusjon av vann 0,43<br />
37 Oppsamling og behandling av avløpsvann 1,83<br />
41 Oppføring av bygninger 1,04<br />
42 Anleggsvirksomhet 1,56<br />
55 Overnattingsvirksomhet 1,03<br />
70 Hovedkontortjenester, administrativ rådgivning 0,40<br />
75 Veterinærtjenester 1,49<br />
79 Reisebyrå- og reisearrangørvirksomhet og tilknyttede tjenester 1,46<br />
84 Offentlig administrasjon, <strong>for</strong>svar, sosial<strong>for</strong>sikring 1,27<br />
85 Undervisning 1,00<br />
86 Helsetjenester 1,10<br />
87 Pleie- og omsorgstjenester i institusjon 1,41<br />
91 Drift av biblioteker, arkiver, museer og annen kulturvirksomhet 1,17<br />
92 Lotteri- og totalisatorspill 6,86<br />
93 Sports- og fritidsaktiviteter og drift av <strong>for</strong>nøyelsesetablissementer 1,08<br />
94 Aktiviteter i medlemsorganisasjoner 0,67<br />
Engerdal kommune<br />
Engerdal kommune hadde 1390 innbyggere per 1.1. 2012 (www.engerdal.kommune.no). Det<br />
er ingen virkelige tettsteder i kommunen, men Engerdal sentrum og Drevsjø betraktes som<br />
hovedsentrene i kommunen. Kommunen er ellers preget av spredt bosetting og store<br />
avstander. Kommunens areal er 2195 kvadratkilometer, noe som betyr mer enn 1,4<br />
kvadratkilometer per innbygger.<br />
Befolkningsutviklingen i Engerdal er negativ. Folketallet er redusert med ca. 140 personer<br />
siden 2001 (Engerdal kommune 2011). Nedgangen har vært størst i aldersgruppen 20-39 år<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
Hedmark<br />
0427 Elverum<br />
0,86<br />
6,96<br />
1,13<br />
1,85<br />
-<br />
0,29<br />
2,94<br />
1,08<br />
17,15<br />
2,10<br />
3,92<br />
0,12<br />
0,31<br />
0,47<br />
0,48<br />
1,02<br />
0,48<br />
0,76<br />
0,24<br />
1,17<br />
0,30<br />
1,52<br />
1,03<br />
1,86<br />
1,09<br />
2,60<br />
0,97<br />
1,13<br />
0,41<br />
95 Reparasjon av datamaskiner, husholdningsvarer og varer til personlig 2,74bruk<br />
0,99<br />
0428 Trysil<br />
1,74<br />
14,90<br />
-<br />
0,53<br />
-<br />
-<br />
-<br />
6,55<br />
-<br />
0,08<br />
-<br />
0,54<br />
0,21<br />
-<br />
4,56<br />
1,90<br />
1,00<br />
3,36<br />
0,22<br />
1,61<br />
21,82<br />
0,79<br />
0,99<br />
0,36<br />
1,99<br />
1,12<br />
-<br />
2,60<br />
0,34<br />
1,71<br />
0429 Åmot<br />
1,81<br />
17,04<br />
0,39<br />
0,13<br />
-<br />
-<br />
-<br />
1,31<br />
-<br />
-<br />
-<br />
0,22<br />
0,35<br />
-<br />
0,68<br />
0,89<br />
2,16<br />
1,79<br />
0,12<br />
0,66<br />
-<br />
3,89<br />
1,18<br />
0,30<br />
1,50<br />
0,33<br />
-<br />
3,83<br />
0,56<br />
-<br />
0430 Stor-Elvdal<br />
3,44<br />
14,44<br />
-<br />
0,05<br />
8,53<br />
-<br />
-<br />
10,78<br />
-<br />
-<br />
-<br />
3,30<br />
-<br />
-<br />
2,26<br />
1,64<br />
1,58<br />
1,27<br />
0,61<br />
-<br />
-<br />
1,29<br />
2,01<br />
0,43<br />
1,82<br />
0,83<br />
-<br />
-<br />
2,05<br />
-<br />
0432 Rendalen<br />
4,81<br />
23,80<br />
1,87<br />
3,42<br />
-<br />
-<br />
-<br />
2,87<br />
-<br />
-<br />
-<br />
0,52<br />
7,41<br />
4,67<br />
1,60<br />
1,85<br />
4,97<br />
1,80<br />
0,29<br />
3,11<br />
0,57<br />
0,81<br />
0,79<br />
0,28<br />
2,13<br />
0,79<br />
-<br />
-<br />
0,79<br />
-<br />
0434 Engerdal<br />
4,75<br />
4,35<br />
2,45<br />
0,30<br />
-<br />
2,55<br />
-<br />
5,31<br />
-<br />
-<br />
-<br />
3,40<br />
-<br />
-<br />
-<br />
3,11<br />
2,31<br />
3,03<br />
2,26<br />
4,07<br />
-<br />
1,73<br />
1,45<br />
0,47<br />
2,16<br />
1,03<br />
-<br />
0,25<br />
0,69<br />
-<br />
161<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
med 91 personer mens elevtallet i skolene og tallet på eldre over 80 år har vært stabilt. SSBs<br />
fremskrivning av folketallet i Engerdal viser en <strong>for</strong>tsatt gradvis reduksjon av folketallet.<br />
Prognosene tilsier at det vil være i underkant av 1300 innbyggere i kommunen i år 2030.<br />
Engerdal består i stor grad av fjell, skog, elver og sjøer. Mindre enn én prosent av arealet er<br />
dyrket mark eller bebyggelse mens ca. en tredel er produktiv skog. Resten er fjell, vann og<br />
uproduktiv skogsmark, og villmarka ligger i stor grad 600 – 800 m.o.h. Utmark, skog og<br />
reiseliv er viktig <strong>for</strong> næringslivet i kommunen (www.engerdal.kommune.no). Den største<br />
arbeidsplassen er Engerdal kommune. Det er også betydelig aktivitet i hyttefeltene i<br />
kommunen, og i henhold til kommunens hjemmeside er bygg og anlegg den næringen som<br />
vokser raskest <strong>for</strong> tiden.<br />
Arbeidsledigheten målt som ”helt ledige i prosent av arbeidsstyrken”, var per februar 2012 4,4<br />
%. Tilsvarende andel <strong>for</strong> fylket var på samme tidspunkt 2,9%. Sammenlignet med året før, var<br />
dette en økning på 20 personer i Engerdal (www.nav.no/lokalt/Hedmark/).<br />
De sysselsatte i Engerdal <strong>for</strong>deler seg på ulike næringer som vist i tabellen neden<strong>for</strong>. Vi ser at<br />
flest er sysselsatt innen offentlig administrasjon, <strong>for</strong>svar og sosial<strong>for</strong>sikring, dernest innen<br />
helse- og sosialtjenester. Men det er også et betydelig antall innen <strong>for</strong> eksempel bygge- og<br />
anleggsvirksomhet. VI ser også at totalt er det et betydelig færre som jobber i Engerdal enn<br />
som er bosatt og sysselsatt, dvs. at det er en betydelig netto utpendling til andre kommuner<br />
blant kommunens innbyggere. For 2010 som helhet var det 69 som pendlet inn til Engerdal <strong>for</strong><br />
å jobbe mens 179 pendlet ut (www.ssb.no).<br />
Tabell 14-9. Sysselsatte per 4. kvartal 2010 etter næring <strong>for</strong> henholdsvis dem som har bosted i Engerdal kommune<br />
og dem som har arbeidssted i kommunen.<br />
Næring Sysselsatte personer<br />
162<br />
Oppdrag 167860;<br />
etter bosted<br />
Sysselsatte personer<br />
etter arbeidssted<br />
Jordbruk, skogbruk og fiske 76 62<br />
Bergverksdrift og utvinning 2 2<br />
Industri 30 26<br />
Elektrisitet, vann og renovasjon 1 1<br />
Bygge- og anleggsvirksomhet 108 100<br />
Varehandel, motorvognreparasjoner 63 34<br />
Transport og lagring 40 30<br />
Overnattings- og<br />
serveringsvirksomhet<br />
20 18<br />
In<strong>for</strong>masjon og kommunikasjon 3 0<br />
Finansiering og <strong>for</strong>sikring 4 0<br />
Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 23 27<br />
Forretningsmessig tjenesteyting 19 10<br />
Offentlig administrasjon, <strong>for</strong>svar,<br />
sosial<strong>for</strong>sikring<br />
60 60<br />
Undervisning 79 67<br />
Helse- og sosialtjenester 133 121<br />
Personlig tjenesteyting 18 10<br />
Uoppgitt 10 11<br />
Antall sysselsatte 689 579<br />
I Engerdal kommunes budsjettfremlegg <strong>for</strong> 2012 og handlingsplan <strong>for</strong> 2012-2015 (Engerdal<br />
kommune 2011) trekkes det fram at det er økonomiske ut<strong>for</strong>dringer <strong>for</strong> kommunen i årene<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
som kommer. Det vises til at så lenge folketallet synker med ca. 20 personer i året, vil<br />
kommunens økonomi svekkes med et betydelig beløp hvert år, delvis som en følge av<br />
redusert kommuneskatt og delvis som følge av reduserte rammetilskudd. Engerdal kommune<br />
har vedtatt en rekke tiltak <strong>for</strong> effektivisering av arbeidsprosesser. Fra 2010 til 2015 ligger det<br />
an til at kommunens lånegjeld vil øke med ca. 37 prosent hovedsakelig som følge av bygging<br />
av omsorgsboliger og felles barnehage/SFO-tilbud. For å finansiere disse prosjektene må<br />
kommunen ta opp to langsiktige lån, som <strong>for</strong> lang tid vil binde opp svært mye av de midlene<br />
som er til disposisjon i kommunen (Engerdal kommune 2011). Kommunens langsiktige<br />
lånegjeld var ved utgangen av 2011 ca. 70 millioner kroner og vil øke til nærmere 87 millioner<br />
kroner ved utgangen av 2012. I 2012 vil kommunen bruke ca. 7,5 prosent av sine frie<br />
disponible inntekter til å dekke netto rente- og avdragsutgifter.<br />
Kommunen har i liten grad mulighet til å påvirke inntektssiden av regnskapet i følge<br />
kommunens økonomiplan. Den viktigste inntektskilden <strong>for</strong> kommunen er rammetilskudd fra<br />
staten, som er påvirket av folketallsutviklingen. På sikt er det avgjørende at man greier å<br />
stabilisere folketallet. Samtidig må kommunen intensivere arbeidet med næringsutvikling. Per<br />
dags dato er det lite utbygd næringsliv og lav inntekt og <strong>for</strong>mue blant kommunens innbyggere,<br />
noe som gir begrenset mulighet <strong>for</strong> egne skatteinntekter.<br />
Rammetilskuddet er i budsjettet <strong>for</strong> 2012 budsjettert med ca. 64 millioner kroner mens skatt på<br />
inntekt og <strong>for</strong>mue er budsjettert med ca. 20,5 millioner kroner. I tillegg kommer andre<br />
generelle statstilskudd som er budsjettert med ca. 4 millioner kroner og<br />
konsesjonskraftavgifter med ca. 300 000 kr. Samlede frie disponible inntekter er budsjettert<br />
med i overkant av 92 millioner kroner i 2012.<br />
Eiendomsskatt <strong>for</strong> alle eiendommer i Engerdal ble innført i 2010. Skattesatsen <strong>for</strong><br />
næringsbygg, verk og bruk er 5 promille mens den er 2 promille <strong>for</strong> hus og hytter (pers. medd.,<br />
Engerdal kommune, mars 2012). I økonomiplanperioden er netto inntekter fra eiendomsskatt<br />
beregnet til nær 2,9 millioner kroner per år (Engerdal kommune 2011). Det er vist at samlede<br />
inntekter fra eiendomsskatt kunne økes med nærmere 6 millioner kroner dersom alle<br />
eiendommer ble ilagt en eiendomskatt på 7 promille sammenlignet med dagens skattesatser.<br />
Viktige finansielle nøkkeltall <strong>for</strong> en kommune er netto driftsresultat og resultatgrad, som sier<br />
noe om hvor stor del av driftsinntektene som er igjen etter at driftsutgifter, renter og avdrag er<br />
regnskapsført. Dette gir et uttrykk <strong>for</strong> kommunens evne til å frigjøre midler fra den løpende<br />
driften til avsetning og/eller finansiering av investeringer. Normen <strong>for</strong> sunn kommuneøkonomi<br />
tilsier at netto resultatgrad bør være i størrelsesorden 3 % over en tidsperiode. For Engerdal<br />
har det vært negativt netto driftsresultat i noen år mens planen <strong>for</strong> 2012-2015 er at man skal<br />
komme opp på et netto driftsresultat på over 2 prosent fra 2013.<br />
14.5.2 Hytter og hytteliv<br />
Dette kapitlet bygger på Østlands<strong>for</strong>sknings rapport (Arnesen m.fl. 2012).<br />
Det området som er vurdert som relevant å undersøke i <strong>for</strong>hold til planene om vindkraftverk på<br />
Kvitvola/Gråhøgda, er definert å ligge innen<strong>for</strong> en radius på 20 km i luftlinje. Det betyr at alle<br />
fritidsboliger innen<strong>for</strong> denne radius er inkludert i undersøkelsesområdet, uavhengig av om de<br />
faktisk ser vindkraftverket fra eiendommen eller ikke. Som berørte kommuner i analysen<br />
inkluderes Engerdal, Rendalen og Trysil.<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
163<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
Dagens marked <strong>for</strong> fritidseiendommer<br />
Det er ingen mangel på fritidsboliger og fritidstomter i markedet. Til enhver tid ligger det bare<br />
på FINN.no et utvalg på landbasis på i størrelsesorden 4000 fritidsboliger og 1200 – 1500<br />
fritidstomter i markedet. Innlandsfylkene (Hedmark, Oppland, Buskerud) vil vanligvis ha minst<br />
¼-del av dette utvalget. Dette er en indikasjon på at det til enhver tid vil være et bra utvalg <strong>for</strong><br />
en som er i markedet <strong>for</strong> fritidsbolig. Det gjelder også de mange fritidsboligkjøperne som<br />
befinner seg i Oslo-region-markedet.<br />
Trysil har vært en av de mer profilerte alpindestinasjonene i de senere år, og har i svært stor<br />
grad basert sin turismevirksomhet på privateide fritidsboliger. Engerdal og Rendalen er også<br />
relativt store fritidsboligkommuner, men med en annen profil. Standard, størrelse, alder og<br />
beliggenhet er de viktigste faktorene som avgjør attraktivitet og dermed prisen på<br />
fritidsboliger.<br />
Sammensetningen av de fritidsboligene som blir omsatt et gitt år i en kommune vil der<strong>for</strong><br />
avgjøre gjennomsnittsprisen <strong>for</strong> eiendomsomsetningene. Gjennomsnittsprisen pr. omsetning<br />
sier altså i seg selv ingenting om prisutviklingen, men er den eneste statistikken som<br />
publiseres regionalisert <strong>for</strong> fritidsboliger. For helårsboliger publiseres etter <strong>for</strong>skjellige<br />
kjennetegn og beliggenhet en boligprisindeks av Statistisk sentralbyrå, men tilsvarende gjøres<br />
ikke <strong>for</strong> fritidsboliger. Det er der<strong>for</strong> ikke grunnlag <strong>for</strong> å trekke direkte slutninger om<br />
prisutviklingen når det gjelder fritidsboliger.<br />
Omsetning<br />
Omsetningen av fritidsboliger i Engerdal har fra å være svært beskjeden fram til midten av<br />
2000-tallet, økt til rundt 20 salg pr. år etter den tid. Dette har trolig sammenheng med<br />
omfanget på tilbudet, og at det er lagt ut en del nye områder og bygget nye fritidsboliger i<br />
Engerdal i perioden. Veksten i antallet nye fritidsboliger i områdene er vist i Figur 14-1.<br />
164<br />
Oppdrag 167860;<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
Antall fritidsboliger - indekseret 2001 = 100<br />
140<br />
135<br />
130<br />
125<br />
120<br />
115<br />
110<br />
105<br />
100<br />
2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011<br />
Figur 14-1. Antall fritidsboliger etter beliggenhet og år. Undersøkelsesområdet er sammenlignet med Trysil,<br />
Engerdal og Rendalen kommuner 2001-2012. Antall og indeks: 2001=100. Kilde: Statistisk sentralbyrå NOS<br />
Bygningsmasse, Matrikkelen. Ref: Arnesen m.fl. 2012.<br />
Veksten (her indeksert økning i antall fritidsboliger med 2001 som referanse) i<br />
undersøkelsesområdet har vært god og er et rimelig godt signal på at området er attraktivt i<br />
markedet. Forventningen til vekst blant eiendomsutviklere er også tydelig. Det vises ved et<br />
betydelig antall planlagte men ikke utbygde fritidseiendommer i undersøkelsesområdet.<br />
Rendalen viser en mer stabil omsetningsandel, der antallet i hele siste 10-årsperiode har<br />
ligget rundt 40-50 salg pr. år. Nivået på gjennomsnittlig kjøpesum i perioden indikerer også at<br />
det i de senere åra i Engerdal er mer moderne fritidsboliger som omsettes<br />
Rundt halvparten av fritidsboligene i undersøkelsesområdet har vært omsatt i fritt salg,<br />
brorparten i løpet av de siste 10 åra. For om lag en tredjedel av fritidsboligene i området er det<br />
ikke registrert opplysninger om omsetningstype, og det kan være rimelig å anta at dette er<br />
enheter som ikke er omsatt etter ferdigstilling av bygningen. Det er dessuten data av eldre<br />
årgang, noe som vi vet medfører dårligere kvalitet på datagrunnlaget (Tabell 14-10).<br />
For fritidsboliger omsatt i fritt salg skal det i prinsippet være registrert kjøpesum, noe som kan<br />
gi grunnlag <strong>for</strong> å beregne gjennomsnittssum <strong>for</strong> området avgrenset på en annen måte enn ved<br />
kommunegrenser. Forbehold om sammensetningen på omsatte enheter gjelder imidlertid like<br />
fullt, og registreringen er <strong>for</strong>tsatt mangelfull. I Matrikkelen er det gitt omsetningsbeløp <strong>for</strong> ca. to<br />
tredjedeler av alle enheter som er registrert omsatt i fritt salg i undersøkelsesområdet. Tallene<br />
er gjengitt i Tabell 14-11.<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
Trysil Rendalen<br />
Engerdal UNDERSØKELSESOMR. KVITVOLA<br />
165<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
Tabell 14-10. Fritidsboliger i undersøkelsesområdet etter omsetningstype. Siste omsetning. Kilde: Matrikkelen<br />
Omsetningstype Antall i alt Omsatt før 2001 Omsatt etter 2000<br />
Fritt salg 695 197 498<br />
Gave 125 45 80<br />
Skifte/uskifte 107 40 67<br />
Annet 118 38 80<br />
Uoppgitt* 453 414 39<br />
I alt 1498 734 764<br />
* Ca tre fjerdedeler av disse er bygget før 1980, og trolig ikke omsatt etter bygging.<br />
Omsetningsverdien <strong>for</strong> omsatte enheter har steget kraftig etter at tilbudet økte i Engerdal i<br />
2006. I enkelte år kan det være særlig dyre objekt som trekker gjennomsnittstallene opp, men<br />
de siste åra syns det å være en jevnere spredning på de omsatte objektene - dvs. at de har<br />
ligget i omtrent samme prisklasser. Her skulle opplysninger om standard og størrelse kunne gi<br />
større innsikt i markedssituasjonen, men datagrunnlaget i Matrikkelen er ikke godt nok<br />
sammenholdt med opplysninger om omsetning og kjøpesum <strong>for</strong> å gi meningsfulle resultater.<br />
Tabell 14-11. Kjøpesum fritidsboliger i undersøkelsesområdet etter omsetningsår <strong>for</strong> siste omsetning. Gjennomsnitt<br />
og median. Kilde: Matrikkelen<br />
Omsetningsår Kjøpesum,<br />
Kjøpesum, Antall med opp- Antall omsatt i alt<br />
gjennomsnitt<br />
median gitt kjøpesum<br />
Før 2001 280 031 220 000 113 197<br />
2001 412 579 360 000 19 42<br />
2002 379 027 300 000 28 40<br />
2003 476 826 400 000 23 50<br />
2004 362 295 182 500 18 35<br />
2005 402 474 300 000 19 46<br />
2006 711 108 580 000 36 62<br />
2007 429 207 252 500 52 65<br />
2008 837 888 500 000 45 54<br />
2009 775 617 700 000 41 48<br />
2010 778 316 600 000 53 56<br />
I alt (523 278) (330 000) 447 695<br />
I Figur 14-2 har vi sammenholdt gjennomsnittsprisen på omsatte enheter i undersøkelsesområdet<br />
med prisen på alle omsatte enheter i Engerdal og Rendalen kommuner. Tallene viser<br />
ingen systematiske variasjoner mellom undersøkelsesområdet og de to kommunene samlet -<br />
noen år er prisen høyere i undersøkelsesområdet, andre år er det omvendt. Variasjonene<br />
mellom områdene syns ikke å være større enn hva man skulle kunne <strong>for</strong>vente ut fra at<br />
sammensetningen på omsatte objekter ikke vil være identisk på ethvert tidspunkt.<br />
166<br />
Oppdrag 167860;<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
Figur 14-2. Gjennomsnittlig kjøpesum <strong>for</strong> fritidsboliger i undersøkelsesområdet, Engerdal og Rendalen kommuner<br />
etter omsetningsår. Tusen kroner. Kilde: Matrikkelen og NOS Eiendomsomsetning. Basert på tall fra Arnesen m.fl.<br />
2012.<br />
1000 kr<br />
1200<br />
1000<br />
800<br />
600<br />
400<br />
200<br />
0<br />
2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010<br />
Siden planene om et vindkraftanlegg ble kjent har det kun vært et fåtall eiendomsomsetninger<br />
i den lokale delen av undersøkelsesområdet (det vil si det som faller innen<strong>for</strong> Engerdal<br />
kommune).<br />
Meglere og selgere 3 av fritidstomter Østlands<strong>for</strong>skning har vært i kontakt med i det lokale<br />
undersøkelsesområdet har ikke fått spørsmål om planene om et vindkraftanlegg i de<br />
henvendelser som så langt er kommet om eiendommene. Det er også liten kjennskap til<br />
planen i eiendomsmeglerbransjen, særlig blant de firmaene som har mindre aktivitet i<br />
området.<br />
Oversikt over eksisterende hytter<br />
Totalt befinner det seg 1548 fritidsboliger innen<strong>for</strong> undersøkelsesområdet (inntil 20 km fra<br />
vindkraftverket), <strong>for</strong>delt på 990 i Engerdal, 456 i Rendalen og 102 i Trysil. Det vil si at nesten<br />
to tredeler (64 %) av alle hytter i Engerdal befinner seg innen<strong>for</strong> 20 km fra vindkraftverket,<br />
mens bare i underkant av en femdel (ca. 18 %) av hyttene i Rendalen kommune og kun ca. 2<br />
% av hyttene i Trysil kommune finnes innen<strong>for</strong> undersøkelsesområdet.<br />
Halvparten av hytteeierne er bosatt i Hedmark. Litt over en femtedel av samtlige eiere er<br />
bosatt i Hamar, Elverum eller Stange, som er de kommunene som dominerer eierstrukturen. I<br />
tillegg er det 10 % lokale eiere som er fast bosatt i Engerdal eller Rendalen. Ca 22 % av<br />
eierne bor i Akershus, og der er det de nordre delene av fylket som dominerer. En liten del av<br />
eierne har bosted i Oslo.<br />
3 Meglere: 2 fra Hedmark Eiendom, 1 fra DNB, 1 fra Terra og 1 fra Krogsveen og 1 fra Exact<br />
eiendomsmeglere, Jessheim, 1 fra Arnhild Eiendom. 1 privat aktør.<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
Gjennomsnittlig kjøpesum <strong>for</strong> fritidsboliger<br />
Undersøkelses- området<br />
Både Engerdal + Rendalen<br />
Engerdal kommune<br />
Rendalen kommune<br />
167<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
I perioden 2001 – 2011 har antallet fritidsboliger i undersøkelsesområdet økt med 32 prosent,<br />
tilsvarende 381 enheter.<br />
Utleieenheter<br />
Fritidsboliger som er del avkommersielt drevne bedrifter er tatt med i beskrivelse og vurdering<br />
knyttet til reiseliv mensspørreundersøkelsen viste at det ikke er privat utleie av fritidsboliger i<br />
undersøkelsesområdet.<br />
Fritidsboligenes standard og størrelse<br />
Undersøkelsesområdet er preget av et etablert fritidsboligmiljø, med lange tradisjoner. I det<br />
siste tiåret har nybyggingen igjen tatt seg opp, noe som indikerer at det <strong>for</strong>tsatt er et relativt<br />
godt marked <strong>for</strong> fritidsboliger. Selv om markedet både <strong>for</strong> nye og brukte fritidsboliger ser ut til<br />
å ha vært ”tregt” og nedadgående igjen i de aller siste (1-3) årene – dette gjenspeiles i den<br />
nedadgående trenden siste år – og er et trekk som er trukket fram av eiendomsmeglere vi har<br />
vært i kontakt med ulike deler av landet i <strong>for</strong>bindelse med vurdering av hvordan etablerte<br />
vindkraftverk har påvirket hytteprisene. Fritidsboligene i undersøkelsesområdet er relativt<br />
enkle standardmessig og av moderat størrelse. Det gjelder også dem som er bygget de siste<br />
10 åra. Selv om de nye er noe større, er gjennomsnittlig boareal <strong>for</strong> nye og eldre hytter likevel<br />
ikke mer enn henholdsvis 78 og 73 kvadratmeter.<br />
Fritidsboligbestandens alder er i gjennomsnitt 28 år (mediantallet er 25 år).<br />
Kjennetegn ved fritidsboligene i undersøkelsesområdet bekrefter at eierne ikke først og fremst<br />
søker det moderne friluftslivet, men i større grad søker et enklere og mer tradisjonelt friluftsliv<br />
(Ericsson 2006).<br />
Planlagte hytter<br />
Fritidstomter som er regulert, men ikke bebygd eller kommet særlig langt i en<br />
reguleringsprosess i det kommunale plansystemet kan ses på som planreserver på vei inn i<br />
markedet. Tidshorisonten <strong>for</strong> introduksjon i markedet <strong>for</strong> slike planreserver er tiden selve<br />
planbehandlingen tar, og deretter utbyggers / eiendomsutviklers valg med hensyn til når selve<br />
markedsføringen gjennomføres. Disse reservene kan da typisk være fra 0 til mer enn 5 år<br />
unna markedet – avhengig av kommunale planperioder. De er således delvis tenkt på<br />
markedet i løpet av plan- og utbyggingsperioden <strong>for</strong> vindkraftverket.<br />
Opplysningen om planreservene er basert på innspill fra kommunene. I undersøkelsesområdet<br />
er det et betydelig antall ubebygde tomter, både ferdig regulert i tidligere planer (til<br />
sammen 155 tomter) og i nye planer (1037 tomter), de siste er en blanding av å være under<br />
regulering eller ferdig regulert og nylig introdusert på markedet (ca. 500), og i en planprosess<br />
mot regulering (ca. 500).<br />
Det er dermed grunnlag <strong>for</strong> å konkludere med at det både er en betydelig ferdigregulert<br />
planreserve i undersøkelsesområdet, og en betydelig vekstambisjon ut over dette fram mot<br />
2020 / 2022. Neden<strong>for</strong> er dette nærmere omtalt <strong>for</strong> Engerdal og Rendalen kommuner.<br />
168<br />
Oppdrag 167860;<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
Engerdal kommune<br />
Kommunen vedtok i 2009 en kommunedelplan <strong>for</strong> fritidsboliger 4 . I 2009 hadde kommunen i<br />
overkant av 300 ledige tomter. Hovedtyngden av disse var i Engerdal Østfjell. Utvidelse av<br />
etablerte felt og nye felt ble tatt inn i kommunedelplan fritidsbebyggelse <strong>for</strong> perioden 2009 –<br />
2020, slik at det i tillegg til allerede ledige tomter kom til 805 nye i Engerdal Østfjell og 463 i<br />
andre felt i kommunen. Hovedtyngden av disse andre områdene var også innen<strong>for</strong><br />
undersøkelsesområdet – se Figur 14-3.<br />
I 2009 hadde Engerdal med det 1584 tomter som kunne bebygges i planperioden 2009 –<br />
2020. Av disse var 316 ferdig regulert, 714 under regulering og 554 lagt ut i nye områder –<br />
igjen med hovedtyngden i undersøkelsesområdet (jf. Figur 14-3). I perioden 2009 til 2011 ble<br />
det bygd til sammen 132 fritidsboliger i kommunen. Det betyr at antall ubebygde tomter ved<br />
inngangen til 2012 var om lag 1450 tomter – hovedtyngden av disse i undersøkelsesområdet.<br />
Hvis alle disse tomtene blir bebygd med hytter vil det bety en tilnærmet dobling av antall<br />
fritidseiendommer i kommunen.<br />
4 Vedtatt av kommunestyret 24.6.2009, k.sak 09/51, Revidert av kommunestyret 23.9.2009, k.sak 09/58<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
169<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
Volbrenna<br />
� 2009<br />
63 BBT / 5 UBT<br />
� 2020<br />
78 NUBT<br />
Ulvåberget<br />
� 2009<br />
75 BBT / 0 UBT<br />
� 2020<br />
154 NUBT<br />
Husfloen / Snerta<br />
� 2009<br />
17 BBT / 29 UBT<br />
� 2020<br />
70 NUBT<br />
Figur 14-3. Fritidsboligområder i Engerdal kommune innen<strong>for</strong> undersøkelsesområdet. Boksene viser feltnavn, antall<br />
bebygde tomter fram til 2009 (BBT), antall ubebygde tomter fram til 2009 (UBT), antall nye tomter i arealplanen <strong>for</strong><br />
perioden 2009 – 2020 (NUBT), og av disse antall tomter under regulering i 2009 (TUR) og antall ennå ikke i<br />
reguleringsprosess (NIRT). Tekstbokser med rød ramme peker på felt som ligger 5-6 kilometer i luftline fra<br />
vindkraftverket, blå ramme peker på felt som ligger 9-12 kilometer fra verket. Kilde: ”Kommunedelplan<br />
fritidsbebyggelse <strong>for</strong> Engerdal 2009-2020” – Engerdal kommune 2009, og kontakt med kommunen. Ref. Arnesen<br />
m. fl. 2012.<br />
170<br />
Oppdrag 167860;<br />
Kvitvola/<br />
Gråhøgda<br />
vindkraftverk<br />
Sorken<br />
� 2009<br />
57 BBT / 0 UBT<br />
Femundsenden<br />
� 2009<br />
55 BBT / 18 UBT<br />
Engerdal østfjell<br />
� 2009<br />
331 BBT / 80 UBT<br />
� 2020<br />
805 NUBT (440 TUR<br />
/ 365 NIRT)<br />
Hyllsjøen<br />
Lisetra<br />
Gammelsetra<br />
� 2009<br />
70 BBT / 96 UBT<br />
� 2020<br />
68 NUBT<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
Rendalen kommune<br />
Rendalen kommune har til sammen bygd 2565 fritidsboliger og det <strong>for</strong>eligger planer om<br />
ytterligere 1820 (per mai 2012). De viktigste områdene som faller innen<strong>for</strong><br />
undersøkelsesområdet er vist i Figur 14-4. I disse områdene som ligger fra 9-12 km fra det<br />
planlagte vindkraftverket, er det ca. 450 fritidsboliger og i overkant av 500 ledige tomter. Det<br />
vil si at ca. 17 % av alle bygde hytter og ca. 27 % av de planlagte/tomtene befinner seg her.<br />
Grøndalen (G), Nøkkelåkjølen,<br />
Holla<br />
� 2012<br />
307 BBT / 64 UBT (+ usikkert G)<br />
� 2022<br />
220 NUBT<br />
Svultningsåsen (S), Renådalen<br />
(Rd), Renåtangen (Rt)<br />
� 2012<br />
88 BBT / 0 UBT (usikkert S, Rd,<br />
Rt)<br />
� 2022<br />
255 NUBT<br />
Hagenosdalen<br />
� 2012<br />
55 BBT / 4 UBT<br />
� 2022<br />
0 NUBT<br />
Figur 14-4. Fritidsboligområder i Rendalen kommune innen<strong>for</strong> undersøkelsesområdet. Boksene viser feltnavn,<br />
antall bebygde tomter fram til 2012 (BBT), antall ubebygde tomter fram til 2012 (UBT), antall nye tomter i<br />
arealplanen <strong>for</strong> perioden 2012 – 2022 (NUBT), og av disse antall tomter under regulering i 2009 (TUR) og antall<br />
ennå ikke i reguleringsprosess (NIRT). Tekstbokser med blå ramme peker på felt som ligger 9 – 12 kilometer fra<br />
verket. Kilde: Arealplan <strong>for</strong> fritidsbebyggelse <strong>for</strong> Rendalen kommune 22012 - 2022 og kontakt med kommunen.<br />
Ref. Arnesen m. fl. 2012.<br />
Organisering av hyttebygging – lokal og regional verdiskaping<br />
I rapporten til Østlands<strong>for</strong>skning (Arnesen m.fl. 2012) er det redegjort <strong>for</strong> arbeidsplasser og<br />
næringsliv i relevante næringer i seks kommuner, som er definert som regionen (Elverum,<br />
Trysil, Åmot, Stor-Elvdal, Rendalen og Engerdal). Det er også definert et lokalt næringsliv<br />
(Engerdal). Det vises til denne rapporten <strong>for</strong> nærmere detaljer mens en oppsummering er gitt i<br />
kapittel 14.5.1 i denne rapporten. Konklusjonen er at regionen har mange <strong>for</strong>etak som kan<br />
være aktive i fritidsboligbyggingen, både som hovedentreprenører og som underleverandører.<br />
Også de minste kommunene har <strong>for</strong>etak, særlig innen næringsgruppen ”Oppføring av<br />
bygninger” og ”Grunnarbeid”, som kan ha mange årsverk knyttet til fritidsboligbygging. Når det<br />
gjelder mer spesialiserte oppgaver, må de kanskje finne underleverandører uten<strong>for</strong> egen<br />
kommune, men sjelden uten<strong>for</strong> egen region.<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
Kvitvola/<br />
Gråhøgda<br />
vindkraftverk<br />
171<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
Bygging av fritidsboliger passer godt <strong>for</strong> små <strong>for</strong>etak og små underleverandører. En stor del<br />
av de økonomiske ringvirkningene vil der<strong>for</strong> kunne komme lokalt eller regionalt. Hvor stor del<br />
av underleveransene som kommer fra lokale/regionale <strong>for</strong>etak vil selvsagt variere fra<br />
fritidsbolig til fritidsbolig og fra entreprenør til entreprenør. Ser man bort fra pukk, grus og<br />
trelast, vil så og si alle materialer som brukes i fritidsboligbyggingen komme utenfra, dvs. det<br />
produseres i andre regioner i Norge eller i utlandet. Med lokale underleverandører vil mye gå<br />
gjennom lokale handelsledd (VVS, elektro, flis, tak, m.m.) som tar et påslag som bidrar til den<br />
lokale verdiskapingen. Det er ikke omsetningen i handelsleddet, men påslaget (avansen) som<br />
er av interesse <strong>for</strong> den lokale verdiskapingen. Avansen varierer fra bransje til bransje, fra<br />
kunde til kunde, fra prosjekt til prosjekt, osv. og er ikke lett å få oversikt over. Også her er<br />
der<strong>for</strong> sysselsettingen en bedre indikator <strong>for</strong> lokale/regionale virkninger enn tradisjonelle<br />
verdiskapingsmål.<br />
Fra tidligere undersøkelser (Hagen og Grefsrud 2006) og samtaler i <strong>for</strong>bindelse med dette<br />
prosjektet, er det grovt anslått at en høystandard fritidsbolig (minimum strøm, vann og avløp)<br />
av den størrelse i som gjennomsnitt bygges i regionen krever 1,3 årsverk. (Det ses da bort fra<br />
hytter som bygges i Trysilfjellet på grunn av størrelse. Anslag fra BA-<strong>for</strong>etak <strong>for</strong> antall årsverk<br />
ved bygging av hytte varierer fra 1,1 årsverk til nesten 2 ved hytter på 70-100 m 2 .) Dette<br />
omfatter da hele opparbeiding av feltet (vei, vann, avløp, mm) og hele byggeprosessen,<br />
inkludert grunnarbeid, snekkerabeid, elektro, innvendig VVS, flislegging, muring av peis,<br />
blikkenslagerarbeid, m.m. I dag er det langt mindre vanlig enn tidligere at fritidsboligbyggere<br />
gjør egeninnsats ev betydning. Egeninnsatsen begrenser seg til utvendig beising/maling og<br />
innvendig behandling av overflater (lakking, maling, etc.). Egeninnsatsen har gått ned <strong>for</strong>di<br />
godkjenningskravene (ansvarsrett, sertifiseringer) er så strenge, og også <strong>for</strong>di mange av<br />
fritidsboligeierne bor langt unna fritidsboligkommunen. En lokal utbygger anslår at 1 av 15<br />
fritidsboligbyggere har egeninnsats ut over utvendig og innvendig overflatebehandling.<br />
Eksempelvis er det nesten helt slutt med at fritidsboligbyggere selv setter opp grunnmur til<br />
hytta.<br />
Hvor stor del av disse 1,3 årsverkene som gir lokal sysselsetting, vil variere med byggemåte.<br />
Foretak som driver med monteringsferdige hus og hytter har ”montører” som reiser rundt og<br />
setter opp fritidsboliger, og de har faste underleverandører uavhengig av hvor fritidsboligene<br />
settes opp. Bruken av lokal arbeidskraft er nokså begrenset.<br />
Foretak som plassbygger fritidsboliger i egen kommune/region har i all hovedsak lokale<br />
og/eller regionale underleverandører. Etter samtaler med slike <strong>for</strong>etak i regionen et det grovt<br />
anslått at oppføring av en fritidsbolig av gjennomsnittlig størrelse gir grunnlag <strong>for</strong>:<br />
� 1,0 årsverk i den kommunen hvor fritidsboligen bygges, eksempelvis Engerdal.<br />
� 1,2 årsverk i regionen (fritidsboligkommunen inkludert). Dvs. 0,2 årsverk «lekker ut» av<br />
kommunen, men blir i regionen.<br />
� 0,1 årsverk lekker ut av regionen.<br />
Ut fra disse tallene vil en reduksjon i fritidsboligbyggingen med 10 plassbygde enheter per år,<br />
bety redusert etterspørsel etter arbeidskraft på 13 årsverk per år, hvorav 12 kommer i<br />
regionen og 10 i denne kommunen som får redusert fritidsboligbygging.<br />
172<br />
Oppdrag 167860;<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
Her er det viktig å huske (Arnesen et al. 2012):<br />
� Anslagene er basert på lokale <strong>for</strong>etak som leverer plassbygde fritidsboliger.<br />
� Reduksjon i oppføring av monteringsferdige fritidsboliger har langt mindre virkninger<br />
<strong>for</strong> lokal sysselsetting. Engerdal har ingen <strong>for</strong>etak som leverer monteringsferdige<br />
fritidsboliger. I Engerdal Østfjell er det utelukkende plassbygde fritidsboliger. Dette har<br />
sammenheng med de avtaler som er inngått mellom grunneiere og utbyggere. I<br />
praksis har det vært slik at en må bruke lokale utbyggere <strong>for</strong> å få kjøpt fritidsboligtomt.<br />
� Det er sett på reduksjon i lokal fritidsboligbygging isolert. Hvis de lokale <strong>for</strong>etakene<br />
kommer inn på andre markedsområder, vil <strong>for</strong>etakene kunne opprettholde sin<br />
sysselsetting selv om fritidsboligbyggingen i egen kommune blir redusert.<br />
Lokal og regional verdiskaping ved bruk av hyttene<br />
Etterspørsel knyttet til utvidelser, standardheving og vedlikehold av hytter<br />
De <strong>for</strong>etakene som bygger nye fritidsboliger vil også være de aktuelle når det gjelder<br />
utbygging, oppgradering og vedlikehold. Den lokale andelen vil være større her enn <strong>for</strong><br />
nybygg. Foretak som driver produksjon av monteringsferdige hus er sannsynligvis ikke<br />
interessert i små vedlikeholds- og oppgraderingsarbeider. Grovt sett kan man der<strong>for</strong> anta at<br />
de aller fleste av slike små prosjekter settes bort til <strong>for</strong>etak i kommunen eller regionen.<br />
Spørsmålet er hvor stort omfang slik arbeid kan ha. I Ericsson m.fl. (2011) er det referert til<br />
flere slike undersøkelser. Omfanget varierer fra kommune til kommune, og selvsagt fra år til<br />
år. Det kan gå mange år mellom hver gang en fritidsboligeier gjør utvidelser eller<br />
oppgraderinger som medfører innleid arbeidskraft av noe omfang. Basert på Ericssons<br />
undersøkelser anslås at det i hver fritidsbolig brukes rundt 11 000 kroner per år til vedlikehold,<br />
oppgradering og påbygging. Dette omfatter ikke kjøp av materialer, med mer som<br />
fritidsboligeierne bruker i egne oppussingsarbeider (Arnesen et al. 2012).<br />
Innen<strong>for</strong> området som ligger inntil 20 km fra Kvitvola er det 1548 fritidsboliger. 11 000 kroner<br />
per fritidsbolig per år gir en totalsum på 17 mill. kroner per år. Hvor mye av dette som er<br />
lønnskostnader vites ikke. En del av kostnadene er kjøp av materialer som ofte er en del av<br />
entreprenørens leveranser. Med utgangspunkt i tall fra de små <strong>for</strong>etakene som oppfører<br />
bygninger, anslås grovt en omsetning på 850 000 kroner per årsverk. En omsetning på 17<br />
mill. kroner vil da anslagsvis gi 20 årsverk per år i vedlikehold, oppgradering og påbygg. Her<br />
er det sikkert store sesongvariasjoner, slik at langt flere enn 20 personer er involvert i denne<br />
virksomheten. De 20 årsverkene kommer trolig i all hovedsak fra lokale/regionale <strong>for</strong>etak. Det<br />
er et ikke ubetydelig årlig og vedvarende bidrag til næringslivet i regionen (Arnesen et al.<br />
2012).<br />
Etterspørsel knyttet til drift av hyttene<br />
Brøyting, grusing, vakthold, ved osv. kjøpes i all hovedsak lokalt. Dels leveres det av<br />
maskinentreprenører, dels av gårdbrukere og dels og egne <strong>for</strong>etak som har spesialisert seg<br />
på hytteservice. Hvor mange årsverk denne virksomheten skaper, avhenger av bruksomfang,<br />
standarden på fritidsboligene, og tilretteleggingen i området i <strong>for</strong>m av preparerte skiløyper, etc.<br />
Ut fra erfaringer fra tidligere undersøkelser (Ericssson og Grefsrud 2005, Ericsson, m.fl.<br />
2011), supplert med samtaler med <strong>for</strong>etak som driver hytteservice i vår region, anslås grovt at<br />
det trengs ett årsverk <strong>for</strong> å betjene 500 fritidsboliger. I undersøkelsesområdet til Kvitvola – og<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
173<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
gitt de samme <strong>for</strong>utsetninger som er drøftet i <strong>for</strong>rige avsnitt - vil hytteservice gi grunnlag <strong>for</strong><br />
rundt 3 lokale årsverk per år.<br />
Foretaket Fjellservice Engerdal tilbyr servicetjenester <strong>for</strong> fritidsboligeiere. Kundene er i all<br />
hovedsak i Engerdal Østfjell, og Engerdal Fjellservice har kontrakt med de fleste<br />
fritidsboligeierne i området. I tillegg til vanlig hytteservice driver selskapet også med<br />
vedlikehold av torvtak. Her har de et marked også uten<strong>for</strong> Engerdal kommune. Engerdal<br />
Fjellservice sysselsetter i dag 3 personer (2,5 årsverk).<br />
Etterspørsel knyttet til personlig <strong>for</strong>bruk<br />
Arnesen m. fl. (2012) har gjort spørreundersøkelser og brukt erfaringstall <strong>for</strong> å beregne samlet<br />
<strong>for</strong>bruk av fritidsboligbrukerne i undersøkelsesområdet. Ut fra disse beregningene regner en<br />
med at fritidsboligbrukerne i undersøkelsesområdet til Kvitvola legger igjen rundt 12-15<br />
millioner kroner (eks. mva) i lokalområdet. Det utgjør 10-14 % av samlet omsetning i<br />
detaljhandelen i de to kommunene Engerdal og Rendalen.<br />
Tabell 14-12. Fritidsboligeiere innen<strong>for</strong> 20 km fra Kvitvola: Innkjøpsmønster <strong>for</strong> varer og tjenester. Andel av<br />
fritidsboligeiere som har oppgitt respektive innkjøpssted. Ref.: Arnesen m.fl. 2012.<br />
Kvitvola Hjemme Undervegs Etter ankomst Antall (n)<br />
Varer 49 % 31 % 53 % (114)<br />
Tjenester 16 % 4 % 68 % (114)<br />
Engerdal har i dag fem dagligvarebutikker, Heggeriset, Drevsjø, Elgå, Sømådalen og<br />
Engerdal. For en av disse, Coop Marked Engerdal, utgjør fritidsboligeierne i Engerdal Østfjell<br />
en stor og viktig kundegruppe. Coop er også nærmeste butikk <strong>for</strong> fritidsboligeiere i Ulvåberget.<br />
I butikkens "markedsområde" er det om lag 150 fastboende husstander. Mange av<br />
husstandene består av 1-2 personer, og mange av beboerne er eldre folk med lavt <strong>for</strong>bruk.<br />
Coop har i dag en omsetning på rundt 12 mill. kroner per år, og fem ansatte (3,5 årsverk).<br />
Coop har satset på fritidsboligeierne, blant med fredagsåpent til kl. 20.<br />
For butikker i områder med begrenset fast kundegrunnlag vil all tilleggsomsetning være av<br />
betydning <strong>for</strong> å opprettholde tilbudet. Fritidsboligkunder er et viktig supplement til lokale faste<br />
kunder.<br />
Motiver <strong>for</strong> eierskap og bruk av fritidsbolig<br />
Folks motiver <strong>for</strong> eierskap og bruk av fritidsboligen legger premisser <strong>for</strong> hvilket område en<br />
velger å etablere eller eventuelt beholde sin fritidsbolig. Det er tidligere vist (Ericsson 2006) at<br />
ulike typer <strong>for</strong> friluftslivsutøvelse er viktige motiver, men at også sosial <strong>for</strong>ankring ("røtter") og<br />
mer arbeidsrelaterte motiver har innflytelse når nordmenn velger lokalisering av sin fritidsbolig.<br />
Vi har identifisert fem dimensjoner som er viktige <strong>for</strong> eierskap 5 til fritidsbolig i<br />
undersøkelsesområdet til Kvitvola vindkraftverk. Disse dimensjonene er ikke gjensidig<br />
utelukkende, slik at man kan være tilordnet flere dimensjoner samtidig. Tre 6 av dimensjonene<br />
er ulike <strong>for</strong>mer <strong>for</strong> friluftslivsutøvelse:<br />
5 Gjennom faktoranalyse av et batteri med 20 ulike aktuelle delmotiver.<br />
6 Disse tre faktorene <strong>for</strong>klarer 40 % av variansen i materialet.<br />
174<br />
Oppdrag 167860;<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
� "Den moderne friluftslivsutøver", som søker tilrettelagte og gjerne kommersielle<br />
aktiviteter (alpin, golf, badeanlegg, tilrettelagte aktiviteter <strong>for</strong> barn, og et allsidig kafé-<br />
og <strong>for</strong>nøyelsestilbud);<br />
� "Den tradisjonelle friluftslivsutøver", som <strong>for</strong>etrekker turgåing på ski og til fots, og<br />
nærhet til høyfjellsnatur, kan være tilrettelagt i <strong>for</strong>m av merking og løypekjøring men<br />
ikke mer;<br />
� "Den høsteorienterte friluftslivsutøver" som fram<strong>for</strong> alt søker jakt- og fiskeaktiviteter;<br />
I tillegg til det som er nevnt oven<strong>for</strong> har ytterligere to dimensjoner 7 innflytelse over<br />
fritidsboligeierskapet, men de tar utgangspunkt i andre <strong>for</strong>hold enn det "rene" friluftslivet:<br />
� "Den sosialt <strong>for</strong>ankrede fritidsboligeier" som enten er oppvokst i området selv eller har<br />
tilbrakt mange barneferier osv. i området; og<br />
� "Den fleksible profesjonsutøver" som enten ønsker å holde kontakt med kontoret via<br />
telefon og internett, og/eller som tar med seg arbeid som utføres under oppholdet.<br />
Fritidsboligeierne ved Kvitvola/Gråhøgda legger særlig stor vekt på kvaliteter som bidrar til at<br />
de kan utøve tradisjonelt friluftsliv med turgåing både til fots og på ski, avhengig av<br />
føre<strong>for</strong>hold. Over 80 % mener at dette er avgjørende faktorer <strong>for</strong> at de eier fritidsboligen i<br />
området. Like mange mener at jakt og fiskemuligheter av stor betydning. Ingen er avgjørende<br />
opptatt av <strong>for</strong>hold rundt det tilrettelagte og kommersialiserte friluftslivet. Det er også relativt<br />
beskjedne andeler som har tilknytning til området fra før, eller som mener tilknytningen til<br />
arbeidslivet er særlig viktig <strong>for</strong> eie/bruk av fritidsboligen,(jf. Figur 14-5).<br />
Figur 14-5. Fritidsboligeiere innen<strong>for</strong> 20 km fra Kvitvola. Motiver <strong>for</strong> å eie fritidsbolig i området. Prosent. Kilde:<br />
Arnesen m. fl. 2012.<br />
Tradisjonelt friluftsliv<br />
Høsteorientert friluftsliv<br />
Profesjonsutøvere<br />
Tilknytning til området<br />
(røtter)<br />
Moderne friluftsliv<br />
7 Disse to dimensjonene <strong>for</strong>klarer til sammen ytterligere 21 % av variansen.<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
Kvitvola<br />
0<br />
17<br />
29<br />
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100<br />
83<br />
82<br />
175<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
Fritidsboligene ved Kvitvola/Gråhøgda brukes i større eller mindre grad gjennom hele året,<br />
men mest sommerstid, noe som frem<strong>for</strong> alt har sammenheng med norsk feriemønster. I<br />
motsetning til mange andre steder syns også høsten å være en relativt godt besøkt periode.<br />
Det er likevel ikke et urimelig resultat all den tid aktiviteter knyttet til jakt og fiske har stor<br />
betydning i området. Høsten 2011, som tallene refererer seg til, var dessuten en mild og lang<br />
høst som i seg selv la <strong>for</strong>holdene til rette <strong>for</strong> utstrakt bruk (jf. Figur 14-6).<br />
Figur 14-6. Fritidsboligeiere innen<strong>for</strong> 20 km fra Kvitvola. Gjennomsnittlig antall bruks- og persondøgn pr. fritidsbolig<br />
og måned. April 2011 til mars 2012. Døgn. Kilde: Arnesen m.fl. 2012.<br />
14.5.3 Reiseliv og turisme<br />
Influensområdet vurderes i hovedsak å være Engerdal kommune. I tillegg vil vindturbinene<br />
være synlige fra østlig del av Rendalen kommune. Det er der<strong>for</strong> også gjort en kort<br />
gjennomgang av reiselivet i denne kommunen <strong>for</strong> å avdekke mulige virkninger. Turbinene vil<br />
så godt som ikke være synlige fra Trysil kommune, og vil ligge mer enn 50 km fra de viktigste<br />
områdene <strong>for</strong> reiselivet (Innbygda og Trysilfjellet). Vi vurderer det som lite sannsynlig at<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk vil influere på reiselivet i Trysil og har der<strong>for</strong> ikke gått videre<br />
med detaljerte undersøkelser der.<br />
Hedmark reiseliv DA markedsfører hele fylket og bruker navnet ”Villmarksriket”. Aktiviteter<br />
som fremheves er vandring, fiske, sykling, vinteraktiviteter med alpint, langrenn og<br />
hundekjøring, samt kunst, kultur og design (villmarksriket.com).<br />
Volum og besøkende<br />
Det er to typer turister i Engerdal (ref. innspill på fokusgruppe). Dette er ”hyttefolk” og<br />
tilreisende/gjennomreisende som stopper opp <strong>for</strong> et kort opphold i Engerdal. For Engerdal<br />
utgjør gruppen ”hyttefolk” en vesentlig del av reiselivet. Hytter og hytteliv er nærmere<br />
beskrevet i kap. 14.5.3. Tallene vi refererer til neden<strong>for</strong> er <strong>for</strong> gruppen<br />
”tilreisende/gjennomreisende”.<br />
176<br />
Oppdrag 167860;<br />
Døgn Kvitvola<br />
30<br />
25<br />
20<br />
15<br />
10<br />
5<br />
Apr mai jun jul aug sep okt nov des jan feb mar<br />
Bruksdøgn persondøgn<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
Antall registrerte overnattinger i 2010 <strong>for</strong> region Sør-Østerdal, som inkluderer kommunene<br />
Elverum, Trysil, Åmot, Stor-Elvdal i tillegg til Engerdal, var ca. 512 000. Trysil kommune hadde<br />
ca. 370 000 av disse overnattingene. Nordmenn utgjør 65 % av de besøkende i regionen, og<br />
dansker og svensker er i klart flertall av de utenlandske (Statistikknett.com). I tillegg vil det<br />
være mange uregistrerte besøkende.<br />
I reiselivsbasen.no er det registrert 26 overnattingssteder i Engerdal kommune. De fleste<br />
finnes i området omkring Femunden. Fire av overnattingsstedene ligger innen<strong>for</strong> en radius på<br />
10 km fra tiltaket. Disse er Lunde Kafé og Pensjonat i Engerdal, Olderskogen Camping,<br />
Sølenstua Turistsenter og Trøan gård.<br />
Engerdal har begrenset med egne statistikker <strong>for</strong> besøkende, og benytter tall fra Statistikknett.<br />
Her finnes kun tall <strong>for</strong> overnatting på campingplasser og hytter, hvor det er registrert ca.<br />
45 500 overnattinger i 2010. Ca. 70 % av disse besøkende er norske, og av de utenlandske er<br />
det dansker, svensker og tyskere som utgjør størstedelen. I tillegg til camping og hytter, er det<br />
et hotell i kommunen som tilbyr overnatting (pers. medd. M. Faldmo og statistikknett.com).<br />
I Rendalen kommune er det i følge reiselivsbasen.no ni overnattingssteder. Ingen av disse<br />
ligger innen<strong>for</strong> en 10 km radius av tiltaket. Kommunen har ikke noen egen statistikk <strong>for</strong><br />
overnatting, og det finnes heller ikke tall fra Statistikknett (pers. medd. Jonny Haugseth og<br />
statistikknett.com ).<br />
Status – kort om reiselivet i Engerdal<br />
Engerdal markedsføres som et sted som byr på ekte villmark og storslåtte naturopplevelser,<br />
av Destinasjon Femund Engerdal (engerdal.info). Midt inne i en av landets største skogbygder<br />
finner man høye fjelltopper og store vidder. Blant annet fremheves turer i skog og fjell, og det<br />
å nyte stillheten samt at regionen med sine mange vann og elver, er et eldorado <strong>for</strong> fiskere.<br />
Samtidig er det en moderne turistregion med alle nødvendige bekvemmeligheter. Kommunen<br />
markedsføres også som et flott sted å ha hytte i og er en stor hyttekommune, med nesten<br />
1500 hytter, jf. kap. 14.5.2. Destinasjon Femund Engerdal er en spydspiss i fylkets satsning<br />
på ”villmarksriket” (pers. medd. M. Faldmo). Det finnes et turistkontor i kommunen. Det ligger i<br />
Engerdal sentrum.<br />
Sommeraktiviteter som markedsføres er blant annet rideturer, vandring, fiske, jakt, sykling,<br />
kanopadling og andre vannaktiviteter som rafting, samt sæteropplevelser og båttur med<br />
Fæmund II. Om vinteren er det langrenn, isfiske, alpin og sledehundturer (engerdal.info).<br />
Attraksjoner/severdigheter som fremheves av Destinasjon Femund Engerdal (engerdal.info):<br />
� Røafallene mot Engeren ved grensa mot Trysil - består av totalt fem fosser i frie fall<br />
� Blokkodden Villmarksmuseum (Drevsjø) - et kulturhistorisk museum med bygninger<br />
og gjenstander fra sørsamisk kultur, skogsarbeid, jordbruk, jakt og fiske. Museet ligger<br />
på et friluftsområde, og gir et innblikk i hvordan menneskene har levd i Femundsmarka.<br />
� ”Rævhølet”- kurerhytte fra 2. verdenskrig (ved Kvilten)<br />
� Kirker – fem kirker, hver og en med sitt eget særpreg og historie<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
177<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
� To nasjonalparker (Gutulia og Femundsmarka), seks naturreservater og ett<br />
landskapsvernområde<br />
� Småsjøkongen - en 350-400 år gammel fredet furu av kjempedimensjon (Småsjøvollen<br />
ved Femunden)<br />
� Veiløse bosetninger - ved Grøvelsjøen og ved Femunden.<br />
� Vestre Sorken – gårdsmusem og gammel ferdasgard<br />
I følge Destinasjon Femund Engerdal er Kvitvola et attraktivt tur- og jaktområde. Fjellet er en<br />
av ”Ti toppers diplom”-målene og er samtidig et bra utsiktspunkt. Det er et lett tilgjengelig<br />
fjellområde (pers. medd. M. Faldmo, Engerdal Turistinfo).<br />
Markedsføring av statsallmenningen i Engerdal<br />
Engerdal fjellstyre <strong>for</strong>valter statsallmenningen i Engerdal kommune, Hedmark fylke.<br />
Statsallmenningen utgjør ca. 85 % av kommunens samlede areal på 2200 km 2 . Området er i<br />
reiselivssammenheng best kjent og mest omtalt som Femund Engerdal (http://www.engerdalfjellstyre.no/meny_1_2_00.asp).<br />
Grensen <strong>for</strong> Statsallmenningen går ved Kvitvola, se kart i<br />
Figur 14-7. Gråhøgda inngår i statsallmenningen, men ikke den østlige delen av<br />
Kvitvolamassivet og resten av selve Engerdalen.<br />
178<br />
Oppdrag 167860;<br />
Stats-<br />
allmenning<br />
Figur 14-7. Grensen <strong>for</strong> statsallmenningen Femund Engerdal går ved Kvitvola (sort strek på kartet). Kilde:<br />
Fiskeguide fra Engerdal fjellstyre.(Røde punkt angir fiskevann.)<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
Fjellstyret markedsfører statsallmenningen slik (våre utdrag): ” Femund Engerdal er kjent <strong>for</strong><br />
sin karakteristiske natur og landskaps<strong>for</strong>mer, hvor villmark ennå finnes.… I Femund Engerdal<br />
er det store variasjoner i terrengtyper, og det er godt egnede områder <strong>for</strong> mange typer<br />
friluftsliv. Ca 400.000 da ligger over tregrensa. Området blir brukt både til jakt og fiske,<br />
kanopadling, vandring, skiløping, hundekjøring og mange andre aktiviteter både vinter og<br />
sommer. …”. Blant severdighetene som fremheves finner vi en rekke med tilknytning til<br />
Femunden i tillegg til villmarksmuseum (Blokkodden på Drevsjø), seterdrift med bl.a. et<br />
museum ved Engerdalssetra, godt bevarte og restaurerte ljørbuer (åpne <strong>for</strong> rasting) og<br />
Storhøa fangstanlegg.<br />
Markedsføring mot hyttekjøpere<br />
Solheim Hytter og Tomter er aktive hytteutviklere i Engerdal og omegn, og retter i så måte sin<br />
markedsføring mot ”hyttefolk” og ikke tilreisende/gjennomreisende turister.<br />
På deres nettside (solheimshytta.no) profileres Engerdal ”som noe annerledes”. Her selges<br />
”den vare, saktegående villmarka, stillheten og de lange linjene inn i evighetsfjellene og<br />
uendeligheten, da er du på rett veg. På de 2.200 km 2 som er Engerdal kommune, (på<br />
størrelse med Vestfold fylke), finnes det hundrevis av små bortgjemte fiskevann, multemyrer<br />
og dyreliv. Her kan du alene, eller sammen med andre, finne roen, ettertenksomheten og deg<br />
selv” (utdrag fra tekst på http://solheimshytta.no/tomter/velkommen_til_engerdal/).<br />
På solheimshytta.no er det også markedsføring av aktiviteter i Engerdal. Engerdal Østfjell<br />
fremheves med ”usedvanlige fine turmuligheter så vel sommer som vinter”, familievennlig<br />
alpinanlegg og mange kilometer med preparerte langrennsløyper, turterreng og gode<br />
muligheter <strong>for</strong> bærsanking. Videre fremheves Femund-Engerdal som ”rene paradiset <strong>for</strong><br />
turgåere”.<br />
Vi referer fra nettsiden hvor kommunen som sådan beskrives: Over hele kommunen kryr det<br />
av stier, seterveger og skogsbilveger som er lette å gå og gir varierte opplevelser. De rolige<br />
fjellene som omgir dalene våre gjør fotturene til en naturskjønn opplevelse. Fra Sølenstua kan<br />
du bestige mektige Sølenfjellet i Rendalen. I Femundsmarka er det mange DNT-merkede<br />
ruter. Kommer du med Fæmund II er både Revlingen, Haugen, Røa og Sylen fine steder å<br />
starte fotturen inn i nasjonalparken. Området sørover fra Engerdal Østfjell er et flott turområde<br />
med rolige vidder, sjøer, tjern og bekker og flere topper <strong>for</strong> de spreke. Du kan starte fra<br />
Engerdal Østfjell eller fra noen av setrene lenger sør (ref.<br />
http://solheimshytta.no/tomter/aktiviteter/)<br />
Femundsmarka nasjonalpark og Statsallmenningen i Engerdal er andre viktige tur-, jakt- og<br />
fiskeområder som markedsføres av solheimshytta.no.<br />
Status – kort om reiselivet i Rendalen<br />
Rendalen markedsføres som et sted med rik kulturhistorie, med idyllisk natur- og<br />
kulturlandskap. Gamle setergrender, vakker natur, mulighet <strong>for</strong> å nyte ensomheten og gode<br />
fiske- og jaktmuligheter er sentralt (rendalslinker.no).<br />
I Rendalen kommune er det fokus på kultur og naturbasert reiseliv, samt hytteturisme, hvor<br />
det først og fremst er småskala aktiviteter og uberørt natur som ligger i bunn. Det har vært en<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
179<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
periode der kommunen har hatt lite trykk på markedsføring av turisme, men de er nå i ferd<br />
med å få vedtatt en ny næringsplan og få på plass oppdatert nettside med turistin<strong>for</strong>masjon.<br />
Kommunen kjøper tjeneste med turistin<strong>for</strong>masjon om sommeren. Rendalen kommunen<br />
satser på hytter, og er den 3. største hyttekommunen i Hedmark med ca. 2.500 fritidsboliger.<br />
Det største hytteområdet ligger i/ved Grøndalen (jf. Figur 14-4 ), med Sølenfjellene som et<br />
viktig turmål og merkevare. (pers. medd. Halgrim Breie, plansjef Rendalen). En del av hyttene<br />
her vil ligge innen<strong>for</strong> en 10 km radius fra tiltaket.<br />
Sommeraktiviteter som markedsføres er blant annet rideturer, vandring, fiske, jakt, sykling,<br />
bading, båtturer, samt gårdsferie. Om vinteren er det langrenn, alpint og skøyter<br />
(rendalslinker.no).<br />
Andre attraksjoner/severdigheter (rendalslinker.no):<br />
� Fiskevollen (ved Sølensjøen) - landets eneste innenlands fiskevær. Her ligger små<br />
fiskebuer og naust tett i tett, tydelig merket av naturkreftenes overhånd. I dag er det ca<br />
100 hus på vollen, tre av disse er bevart som kulturminner.<br />
� Jutulhogget – en av Nord Europas største canyon, og en av Sør-Norges største<br />
naturattraksjoner (helt vest i kommunen)<br />
� Kirker – fem kirker, og <strong>fire</strong> av de fra før 1926<br />
� Pilgrimsleden - det finnes flere pilegrimsleder gjennom Rendalen, og en av dem er<br />
merket med det offisielle pilegrimsmerket. Denne leden kommer inn i Norge i Trysil og<br />
går inn i det sørøstlige hjørnet av Rendalen langs Trysilelva/Femundselva.<br />
� Rendalen bygdemuseum<br />
� Rosemaries Kilde - grunnvannskilde sør i Rendalen, som ble innviet av Biskop<br />
Rosemarie Køhn. Kilden ligger ved pilgrimsleden og hvert år arrangeres en<br />
pilgrimsvandring med mange deltagere. Rosemaries Kilde er et populært utfartsmål <strong>for</strong><br />
kommunens innbyggere og <strong>for</strong> tilreisende.<br />
In<strong>for</strong>masjon fra fokusgruppe reiseliv<br />
Gjennom fokusgruppene som ble avholdt <strong>for</strong> reiselivsaktører i Engerdal er det innhentet en del<br />
in<strong>for</strong>masjon, som er flettet inn i rapporten der det er naturlig.<br />
Det ble vektlagt at reiselivet i Engerdal består av to typer turister; hyttefolket og<br />
tilreisende/gjennomreisende. For de tilreisende er Femunden den store magneten, og få<br />
stopper i Engerdal sentrum. Der<strong>for</strong> er det da også ”villmarken” og navnet ”Femunden” som<br />
markedsføres sterkt av reiselivsnæringen i Engerdal.<br />
Mens de tilreisende søker til den nordlige halvparten av kommunen, er hytteområdene mer<br />
samlet i den sørlige delen. Kartet i Figur 14-3 viser lokaliseringen av de viktigste<br />
hytteområdene. Planlagte Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk er sentralt plassert med<br />
hytteområder på flere sider.<br />
Planer <strong>for</strong> reiselivsutvikling<br />
På fokusgruppemøtet <strong>for</strong> reiseliv ble det opplyst om at det <strong>for</strong>eligger planer om videre<br />
utbygging av 165 tomter i Engerdal Østfjell, som nå har stoppet noe opp. Det finnes også<br />
180<br />
Oppdrag 167860;<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
planer om en 10-12 mål stor aktivitetspark sentral i Engerdal Østfjell, som <strong>for</strong>eløpig er lagt is<br />
av økonomiske årsaker. Det er også andre planer, blant annet et regulert hytteområde ved<br />
Ulvåberget hvor man nå avventer situasjonen.<br />
Destinasjon Femund Engerdal jobber med planer om universell ut<strong>for</strong>ming (tilgjengeliggjøring)<br />
av friluftstilbud på Kvitvola. Av ulike årsaker er dette arbeidet stoppet noe opp.<br />
I Engerdal kan være aktuelt med større rideaktivitet ved planområdet (pers. medd. M.<br />
Faldmo).<br />
I Rendalen er det i ny kommuneplan lagt til rette <strong>for</strong> hytteutbygging og <strong>for</strong>tetting med flere<br />
hundre hytter i Grøndalen (pers. medd. Halgrim Breie).<br />
Fjellstyret har planer om å øke verdiskapingen i statsallmenningen knyttet til fiske.<br />
14.6 Virkninger av vindkraftverket i anleggsfasen<br />
De samfunnsmessige virkningene lokalt og regionalt vil i stor grad være knyttet til<br />
sysselsettingseffekter i anleggs- og driftsfasen, samt til inntekter til kommunene blant annet i<br />
<strong>for</strong>m av eiendomsskatt. Vi vil først beskrive virkninger <strong>for</strong> kommunal økonomi, deretter <strong>for</strong><br />
næringsliv og sysselsetting av selve vindkraftanlegget. I tillegg er et viktig moment hvordan en<br />
utbygging av vindkraftanlegget kan påvirke verdiskaping knyttet til hytteturisme og annet<br />
reiseliv i kommunen. Det er ikke hensiktsmessig å skille skarpt mellom vindkraftverkets<br />
anleggs- og driftsfase <strong>for</strong> dette temaet, og det omtales der<strong>for</strong> samlet under virkninger av<br />
vindkraftanlegget i driftsfasen.<br />
14.6.1 Kommunal økonomi - virkninger av selve vindkraftutbyggingen<br />
Endringer i inntektsskatt lokalt og regionalt er knyttet til endring i skattbar inntekt <strong>for</strong> personer<br />
bosatt i utbyggingskommunene eller eventuelt andre kommuner i regionen som følge av<br />
utbyggingen.<br />
Ved økt sysselsetting i anleggs- og driftsfasen kan det medføre økte skatteinntekter <strong>for</strong><br />
kommunen. Dette <strong>for</strong>utsetter økt sysselsetting – og økte inntekter - <strong>for</strong> folk bosatt i<br />
kommunen. Disse direkte sysselsettingseffektene – og dermed direkte økte skatteinntekter -<br />
blir antagelig begrenset.<br />
Økt omsetning i kommunen ved økt tilstrømming som krever overnatting, handel etc., kan føre<br />
til økt omsetning og inntekter <strong>for</strong> virksomhetene og dermed økt skattegrunnlag <strong>for</strong><br />
kommune/fylkeskommune/stat.<br />
Konsekvensene <strong>for</strong> den kommunale økonomien må ventes å være positiv, men ikke av særlig<br />
stor betydning.<br />
14.6.2 Sysselsetting og næringsliv – virkninger av selve vindkraftutbyggingen<br />
I <strong>for</strong>bindelse med bygging av vindkraftverket vil det etterspørre varer og tjenester fra <strong>for</strong>etak i<br />
bygg og anleggsnæringen. Arnesen et al. (2012) har vurdert følger av utbyggingen <strong>for</strong><br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
181<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
næringsliv og sysselsetting lokalt og regionalt, og deres vurderinger gjengis i dette delkapitlet.<br />
Fra <strong>Austri</strong> <strong>Vind</strong> har de innhentet anslag <strong>for</strong> kostnader ved å bygge et anlegg med ca. 100 MW<br />
effekt. Kostnadene ved vindkraftverket (alt. 1) er grovt anslått til 1,5 milliarder kroner. Grovt<br />
regnet vil bortimot 75 prosent av kostnadene være knyttet til selve turbinene, dvs. kjøp,<br />
transport og montering. Det betyr at antall turbiner vil være avgjørende <strong>for</strong> totalkostnadene<br />
ved et anlegg.<br />
Turbiner kjøpes fra utlandet, mens det finnes norske <strong>for</strong>etak som kan stå <strong>for</strong> transport og<br />
kranarbeid. Dette er <strong>for</strong>etak lokalisert uten<strong>for</strong> regionen. Med tanke på lokal- og<br />
regionaløkonomiske virkninger har det lite å si hvor store disse kostnadene blir. Men antall<br />
vindturbiner vil selvsagt ha betydning <strong>for</strong> alt veiarbeid, grunnarbeid og betongarbeid som skal<br />
gjøres i anleggsperioden.<br />
Det er gjort flere analyser av hvilke virkninger bygging av vindkraftanlegget kan ha <strong>for</strong> lokal og<br />
regional verdiskaping og sysselsetting. Dels er analysene gjort før byggestart (Apriori 2007),<br />
dels er det analyser gjort etter at anleggene er ferdigstilt. Ask Rådgiving og Agenda (2010) har<br />
oppsummert erfaringene fra fem utbygginger.<br />
Ask Rådgivning og Agenda oppsummerer erfaringene fra byggfasen <strong>for</strong> fem vindkraftverk i<br />
følgende tabell:<br />
Tabell 14-13: Lokale, regionale og nasjonale leverandørers andel av de samlede vare- og tjenesteleveransen i<br />
byggefasen. Prosent.<br />
182<br />
Oppdrag 167860;<br />
Lokalt Regionen<br />
Lokalt +<br />
regionalt<br />
Norge uten<strong>for</strong><br />
regionen<br />
Norge<br />
Smøla I (2002) 3,7 9,6 13,3 8,4 21,7<br />
Hitra (2004) 4,8 12,1 16,9 7,8 24,7<br />
Smøla II (2005) 2,1 5,0 7,1 14,1 21,2<br />
Kjøllefjord (2006) 3,5 5,4 8,9 17,0 25,9<br />
Besssakerfjellet<br />
(2008)<br />
12,0 5,3 17,3 3,3 20,6<br />
Bessakerfjellet utmerker seg ved å ha en stor lokal andel. I sin rapport skriver Ask Rådgivning<br />
og Agenda:<br />
”Bessakerfjellet var imidlertid et nokså uvanlig utbyggingsprosjekt <strong>for</strong>di lokalsamfunnet<br />
hadde en stor entreprenør som sto <strong>for</strong> mesteparten av grunnarbeidene, og <strong>for</strong>di<br />
utbyggeren opprettet en egen lokal utbyggingsbase. Vanligvis kommer<br />
hovedentreprenør og prosjektadministrasjon utenfra, slik at den lokale andelen av<br />
verdiskapingen blir betydelig lavere.” (Ask Rådgivning og Agenda 2010, s. 9)<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
En svakhet ved Ask rådgivnings analyse er at de ikke angir hva som legges i begrepene<br />
”lokalt” og ”regionalt”. De har ingen presis geografisk avgrensning, og dette gjør det vanskelig<br />
å vite hva som kan være overførbart til andre regioner og andre analyser.<br />
Ser man bort fra Bessakerfjellet, ligger den lokale andelen på 2,1 til 4,8 prosent. Den<br />
regionale andelen varierer mellom 7,1 og 17,3 prosent. Bruker vi disse tallene på et anlegg<br />
med en stipulert investering på i størrelsesorden 1,5 mrd. kroner, vil de regionale leveransene<br />
ligge et sted mellom 107 og 260 mill. kroner, hvorav mellom 32 og 72 mill. kroner er lokale.<br />
Det er store spenn i de tallene Ask rådgiving og Agenda gir <strong>for</strong> lokale og regionale andeler.<br />
Med lokalt menes i analysen til Arnesen et al. (2012) som disse vurderingne bygger på, den<br />
kommune eller de kommuner som får vindkraftanlegg innen<strong>for</strong> sine grenser. I tilfelle Kvitvola<br />
er det Engerdal kommune mens regionen omfatter de seks kommunene Elverum, Trysil,<br />
Åmot, Engerdal, Rendalen og Stor-Elvdal.<br />
En eventuell bygging av vindkraftverket på Kvitvola/Gråhøgda er planlagt over to sesonger,<br />
muligens med en tredje sesong <strong>for</strong> opprydding, nedjustering av veibredde, med mer. Fra<br />
entreprenører i Engerdal er det noe ulike vurderinger av hvor lang anleggssesongen på<br />
Kvitvola/Gråhøgda kan være. Noen sier <strong>fire</strong> måneder, andre sier fra mars til jul. Men det er<br />
værhardt på Kvitvola/Gråhøgda, og som en av entreprenørene sier: ”Det er vel en grunn til at<br />
de vil ha vindmøllene akkurat der.” Uansett lengde på sesongen; det er mye arbeid som skal<br />
gjøres på kort tid. I Engerdal finnes det ingen <strong>for</strong>etak som kan ta ansvar <strong>for</strong> entrepriser av den<br />
størrelse det her er snakk om. De lokale <strong>for</strong>etakene kan likevel komme inn som<br />
underleverandører på ulike, avgrensede oppgaver. Selv om de store entreprenørene har stor<br />
kapasitet både når det gjelder maskiner og personell, vil de også være involvert i mange<br />
andre, store prosjekter. En av de store entreprenørene i regionen pekte på at det er store<br />
arbeider i gang på E6 og jernbane, og at dette tar mye av kapasiteten <strong>for</strong> mange. Dette kan gi<br />
rom <strong>for</strong> små lokale maskin- og byggentreprenører.<br />
Som tidligere omtalt, har Engerdal et svakt næringsliv, uten noen store <strong>for</strong>etak innen bygg og<br />
anlegg. Man må der<strong>for</strong> vente at den lokale andelen <strong>for</strong> Engerdal ligger på nivå med den som<br />
ble oppnådd ved utbyggingen av Smøla I, dvs. ned mot 2 prosent av investert beløp. Med en<br />
investering på i størrelsesorden 1,5 mrd. vil dette gi en lokal andel på rundt 30 mill kroner i<br />
byggefasen. Hvor mange årsverk dette gir, avhenger av hvilken næring leveransene kommer<br />
fra, dvs. hvor stor er omsetningen per årsverk. Med en omsetning på 750 000 – 1 mill. per<br />
årsverk vil 30 mill. kroner omsatt skape 30-40 årsverk.<br />
Disse årsverkene vil i hovedsak kunne komme i <strong>for</strong>etak som driver med grunnarbeid,<br />
oppføring av bygninger (arbeid på servicebygg og trafo), saging og høvling, elektrisk<br />
installasjonsarbeid, med mer, dvs. i BA-relaterte næringer. Også andre næringer vil kunne få<br />
økt omsetning, og trolig også en viss økning i antall årsverk i anleggsperioden. Det gjelder<br />
først og fremst <strong>for</strong>etak innen servering, overnatting og detaljhandel. I Engerdal står alle disse<br />
næringene svakt, og det er usikkert hvor stor de lokale virkningene kan bli.<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
183<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
For regionen er mulighetene langt større innen alle næringer. Men også her er det få store<br />
BA-<strong>for</strong>etak. Noen <strong>for</strong>etak har en slik størrelse at de kan gå inn som entreprenører <strong>for</strong> deler av<br />
utbyggingen, eller som underleverandører. En nærmere presentasjon av noen av disse er gitt i<br />
Arnesen et al. (2012). Dette gjelder <strong>for</strong> eksempel grunnarbeid, oppføring av bygninger,<br />
produksjon av ferdigblandet betong. Det er usikkert hvor det kan hentes pukk og grus til<br />
fundamenter og veianlegg. Men her vil det bli behov <strong>for</strong> lokal/regional arbeidskraft både i<br />
produksjon av pukk/grus og i transport. Innen transport og maskinarbeid kan det være<br />
muligheter også <strong>for</strong> mindre entreprenører. Når det gjelder overnatting, servering og<br />
varehandel, er tilbudet langt større og bedre i regionen enn i Engerdal kommune. Mye av<br />
leveransene kan der<strong>for</strong> lekke ut fra Engerdal, men komme andre deler av regionen til gode.<br />
På dette området kan lokale bedrifter mobilisere <strong>for</strong> å sikre seg større andel av leveransene.<br />
Enklest er dette trolig <strong>for</strong> kjedebutikker som har en større aktør i ryggen. For små<br />
serveringsbedrifter vil det være mer krevende, men eventuell utbyggingsstart vil være kjent i<br />
god tid, og de bedriftene som ser utbyggingen som en mulighet, vil ha rimelig tid til<br />
planlegging og <strong>for</strong>beredelser.<br />
Hvis man <strong>for</strong>utsetter at 15 prosent av leveransene kan komme fra regionen (Engerdal<br />
inkludert), vil en investering på 1,5 mrd. kroner skape en etterspørsel på 225 millioner kroner i<br />
regionen, dvs. 250-300 årsverk, grovt regnet.<br />
Her er det viktig å merke seg (Arnesen et al. 2012):<br />
� Utbygging av vindkraft er store prosjekter som trekker til seg nasjonale aktører med<br />
base uten<strong>for</strong> regionen. Det er der<strong>for</strong> ikke gitt at regionale <strong>for</strong>etak får store oppdrag,<br />
selv om de har den nødvendige kompetanse og kapasitet. Også de eksterne<br />
<strong>for</strong>etakene kan ha ansatte bosatt i regionen. Disse bidrar til etterspørsel i regionen,<br />
uavhengig av hvor de til enhver tid jobber.<br />
� De store <strong>for</strong>etakene i regionen har noen ansatte som ikke er bosatt i regionen. Det<br />
betyr at ringvirkningene kan lekke ut av regionen, selv om <strong>for</strong>etakene er regionale.<br />
Selve utbygging av vindkraftverket vil ha positive konsekvenser <strong>for</strong> næringslivet, særlig i<br />
regionen, men noe vil også måtte antas å tilfalle næringslivet i Engerdal. Anleggsperioden er<br />
imidlertid relativt kort (2, evt. 3 år).<br />
Ved reduserte utbyggingsløsninger vil investeringene være mindre og aktivitetsnivået noe<br />
lavere. Etterspørselen etter lokale og regionale varer og tjenester vil følgelig også bli lavere.<br />
Tabell 3-1 viser en oversikt over alle <strong>fire</strong> utbyggingsvarianter og antyder nivået på<br />
investeringene. Ved alternativ 4 vil investeringen være omtrent 50 % av alt. 1. Alt. 2 og 3 er<br />
nokså like og innebærer en investering på ca. 70 % av maksalternativet (alt. 1).<br />
14.6.3 Hytter og hytteliv<br />
Virkninger i anleggsfasen <strong>for</strong> hytter og hytteliv vil være knyttet til støy og støv fra transport og<br />
anleggsmaskiner. Transport av turbindeler på offentlige veier vil være hendelser som kun<br />
varer en kort periode. Områder innen<strong>for</strong> planområdet som brukes til utfart fra hytter vil<br />
bearbeides av anleggsmaskiner og endre opplevelsesinnhold <strong>for</strong> brukerne.<br />
184<br />
Oppdrag 167860;<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
Anleggsfasen vil være kortvarig, men vil innebære enkelte ulemper <strong>for</strong> hyttebrukerne.<br />
14.6.4 Reiseliv og turisme<br />
Bygging av vindkraftverk og tilhørende fasiliteter vil vare ca. 2-3 år og påvirke opplevelsen av<br />
landskapet i denne perioden. Det vil være støy fra bygging og transport. Ulempene vil være av<br />
midlertidig art.<br />
14.7 Virkninger av vindkraftprosjektet i driftsfasen<br />
14.7.1 Kommunal økonomi – konsekvenser av selve vindkraftutbyggingen<br />
Engerdal kommune har innført eiendomsskatt <strong>for</strong> verk og bruk, og satsen er 5 promille. Et<br />
vindkraftverk vil dermed gi Engerdal kommune økte inntekter fra eiendomsskatt 8 .<br />
Eiendomsskatten utgjør 5 promille av kraftverkets verdi. Hva dette utgjør i kroner må beregnes<br />
etter at kraftverket har blitt taksert. Industritaksten <strong>for</strong> anlegget fastsettes ved oppstart,<br />
vanligvis <strong>for</strong> 10 år av gangen. Tradisjonelt har taksten ligget rundt 60-70 % av<br />
investeringsbeløpet. Stortinget har imidlertid åpnet <strong>for</strong> at takstgrunnlaget kan settes helt opp<br />
mot investeringsbeløpet, og det er der<strong>for</strong> ventet at takstgrunnlaget <strong>for</strong> nye vindkraftanlegg vil<br />
øke (Førde et al. 2010). Vi kan gjøre anslag ut fra at verdien settes til henholdsvis 60 % og<br />
100 % av investeringen. Dette betyr en takseringsverdi på i størrelsesorden 0,9-1,5 milliarder<br />
kroner. Dette gir et anslag <strong>for</strong> eiendomsskatt på i størrelsesorden 4,5 millioner til 7,5 millioner<br />
kroner i året ved alt. 1. Tilvarende anslag <strong>for</strong> alt. 2 og 3 vil gi eiendomsskatt på ca. 3 til 5 mill.<br />
kr pr. år, og <strong>for</strong> alt. 4. ca. 2,3 til 3,8 mill. kr pr. år.<br />
I og med at eiendomsskatten er knyttet til vindkraftanleggets industritakst, og vindturbinene<br />
(normalt) avskrives over 20 år, betyr det at taksten og dermed eiendomsskatten reduseres<br />
over tid. Ved re-<strong>for</strong>handling av takstgrunnlaget 10 år etter oppstart har normalt taksten sunket<br />
betydelig (dersom det ikke er gjort nyinvesteringer i mellomtiden).<br />
Det gis vanligvis kompensasjon til berørte grunneiere <strong>for</strong> bruk av deres grunn til plassering av<br />
vindturbiner m.m.. I alt. 1 <strong>for</strong>valter Statsskog ca. 61 prosent av det totale arealet mens<br />
Engerdal fjellsameie <strong>for</strong>valter det øvrige arealet. Fjellsameiet er en sammenslutning av mange<br />
grunneiere hvorav kommunen er den største. Arbeidet med grunneieravtaler har kommet<br />
langt.<br />
Grunneierkompensasjon vil være koblet til en andel av brutto omsetning og mot utviklingen av<br />
kraftpris. For hele arealet vil der<strong>for</strong> potensialet <strong>for</strong> vederlag kunne variere mellom ca. 1,5-10<br />
mill. kr. Summen vil <strong>for</strong>deles på grunneiere etter areal. I tillegg får grunneierne et betydelig<br />
engangsbeløp utbetalt ved anleggsstart (5-8 mill. kr. avhengig av anleggets størrelse).<br />
8 8 Våren 2012 har det vært oppslag i mediene om vindkraftverk og eiendomsskatt. Bakgrunnen <strong>for</strong><br />
dette er at Finansdepartementet hadde varslet at departementet ved årsskiftet 2011/2012 ville sende ut<br />
et ”høringsnotat som skulle vurdere problemstillinger rundt utskriving av eiendomsskatt på tilbehør til<br />
verk og bruk, herunder maskiner”. 21. juni 2012 kunngjorde imidlertid Finansdepartementet at et slikt<br />
høringsnotat likevel ikke skal sendes ut (www.regjeringen.no/nb/dep/fin/aktuelt/nyheter/2012/ingenendring-i-eiendomsskatt).<br />
Reglene <strong>for</strong> eiendomsskatt på verker og bruk blir dermed værende som de<br />
har vært.<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
185<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
Ved utbygging etter alternativ 2 vil det kun stå igjen 6 av 19 turbiner på Fjellsameiets areal.<br />
Ved alternativ 3 og 4 er det en turbin igjen på dette arealet. Fordi den står så utsatt til, er det<br />
mulig at den må fjernes eller flyttes, det vil si at det ikke er noen turbiner på Fjellsameiets<br />
areal ved alternativ 3 og 4. Grunneierinntektene tilfaller dermed statsallmenningen ved de<br />
reduserte alternativene.<br />
Inntektene fra eiendomsskatten på vindkraftanlegget er ikke så stor, men <strong>for</strong> en liten<br />
kommune med anstrengt økonomi bl.a. pga. befolkningsnedgang, må dette også anses som<br />
et velkomment tilskudd til kommunekassen.<br />
14.7.2 Næringsliv og sysselsetting – virkninger av selve vindkraftutbyggingen<br />
I henhold til Arnesen et al (2012) som dette avsnittet bygger på, vil den sikreste og største<br />
lokale virkningen i driftsfasen være at det trengs 5-6 personer på heltid <strong>for</strong> å drive ettersyn og<br />
service på vindkraftverket. <strong>Vind</strong>kraftverket vil også generere etterspørsel knyttet til vedlikehold<br />
av veinettet (grusing, brøyting, med mer av 30 km grusvei), vedlikehold av bygninger, etc. Den<br />
kan også generere noe etterspørsel rettet mot varehandel, overnatting og servering. Regnet i<br />
årsverk vil dette likevel dreie seg om nokså begrensede størrelser. Men <strong>for</strong> en liten<br />
dagligvarebutikk, <strong>for</strong> en liten maskinentreprenør, <strong>for</strong> en liten serveringsbedrift kan slik<br />
tilleggsetterspørsel være viktig, særlig i en kommune som Engerdal. Det kan bidra til å<br />
opprettholde driften og sikre lønnsomheten i <strong>for</strong>etak som sliter med å utnytte den kapasiteten<br />
de allerede har. Lokaløkonomisk kan det være like viktig som at det skapes nye<br />
arbeidsplasser.<br />
Driften av selve vindturbinene tas hånd om av egne ansatte, etter at de hår fått nødvendig<br />
opplæring fra leverandøren av turbinene. I den grad Engerdal ikke har et tilfredsstillende tilbud<br />
innen varehandel, overnatting og servering, kan denne etterspørselen lekke ut til andre<br />
kommuner i regionen, men neppe ut av regionen. Likevel kan man ikke, samlet sett, vente at<br />
driften av vindkraftanlegget gir økonomiske ringvirkninger av særlig betydning i regionen, dvs.<br />
uten<strong>for</strong> vertskommunen.<br />
I vertskommunen Engerdal kan vindkraftanlegget gi grunnlag <strong>for</strong> noen få årsverk, særlig <strong>for</strong><br />
maskin- og byggentreprenører, i tillegg til de 5-6 som ansettes <strong>for</strong> å drifte selve vindkraftverket<br />
(alt. 1-3). For det minste alternativet antas det noen færre ansatte.<br />
Det er ikke gitt at alle de som ansettes på vindkraftanlegget bor i Engerdal, men <strong>for</strong> en<br />
kommune med få arbeidsplasser og stor utpendling i utgangspunktet, må alle tilskudd til<br />
arbeidsplasser anses som positivt.<br />
14.7.3 Hytter og hytteliv<br />
Virkninger av et vindkraftverk <strong>for</strong> eksisterende (og potensielle) hytteeiere knytter seg blant<br />
annet til det visuelle og til lyd; hva ser og hører jeg av vindkraftverket fra hytta mi og fra<br />
områdene jeg ferdes i?<br />
186<br />
Oppdrag 167860;<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
Hytteområder og støyutbredelse<br />
Beregninger som er gjort <strong>for</strong> støy fra vindkraftverket viser at ingen av hyttefeltene som er vist i<br />
Figur 14-3 og Figur 14-4 blir berørt av støy over grenseverdi (jf. Miljøverndepartementets<br />
planretningslinjer T-1442 og kap. 11.3). Detaljerte undersøkelser tilsier at det er svært lite<br />
sannsynlig at man skal kunne høre noe støy fra vindkraftverket i hytteområdet Engerdal<br />
Østfjell eller Solheimsfeltet.<br />
I selve planområdet må imidlertid lydnivåer omkring 50-60 dB årsmidlet Lden påregnes, nær<br />
turbinene opp til ca 65 dB. 60 dB tilsvarer lydnivået av en normal stemme på ca. 1 meters<br />
avstand. Beregningene av støy er utført under støymessig ugunstige <strong>for</strong>hold. Det vil si at det<br />
antas at det blåser direkte fra turbinene til mottakeren og at vindstyrken er slik at<br />
bakgrunnsstøyen maskerer lyden fra vindturbinene i minst mulig grad. Dette er situasjonen<br />
dersom mottakerpunktet ligger godt skjermet <strong>for</strong> vind, <strong>for</strong> eksempel nede i en dal, og med<br />
vindretning fra turbinene til mottaker. I praksis vil der<strong>for</strong> de beregnede lydnivåer kun opptre i<br />
kortere perioder.<br />
Ut<strong>for</strong>dringen når det gjelder støy synes i første rekke å være knyttet til bruk av<br />
Kvitvola/Gråhøgda-området til friluftslivsaktiviteter. Dette er nærmere redegjort <strong>for</strong> i<br />
<strong>konsekvensutredning</strong>ens del om konsekvenser <strong>for</strong> friluftslivet (Sweco 2012) og kommentert i<br />
spørreundersøkelsen som er presentert neden<strong>for</strong>.<br />
Visuelle virkninger <strong>for</strong> hytteområdene<br />
Som kartene i Figur 14-3 og Figur 14-4 illustrerer befinner Kvitvolamassivet og planlagt<br />
vindkraftverk seg sentralt beliggende mellom hytteområder av varierende størrelse i Engerdal<br />
og Rendalen, på ca. 4-10 km avstand. Til sammen i disse områdene befinner det seg 990<br />
hytter i Engerdal og ca. 450 i Rendalen, jf. kap. 14.5.2.<br />
For hyttelivet antas det viktig hva man kan se fra hytta si – altså hva utsikten viser. Det er<br />
der<strong>for</strong> laget visualiseringer av utsikten fra Engerdal Østfjell, Solheimsfeltet og Volbrenna.<br />
Visualiseringene er vedlagt utredningen. I Figur 14-8 og Figur 14-9 vises utsikten fra<br />
Solheimsfeltet ved alternativ 1og 2.<br />
Synlighetskartet som er laget <strong>for</strong> <strong>konsekvensutredning</strong>en, gir et teoretisk bilde av hva man kan<br />
se av vindkraftverket fra de ulike hytteområdene (vegetasjon og bygning som ev. hindrer utsikt<br />
er ikke hensyntatt). Størst synlighet er det fra Volbrennaområdet i nord, hvor man på ca. 5 km<br />
avstand har panoramautsikt til hele vindkraftverket mot sør (se Figur 5-6), uavhengig av<br />
alternativ. Der finnes det i dag 63 hytter og det er planlagt <strong>for</strong> 83 nye innen 2020.<br />
Synligheten fra Engerdal Østfjell og Solheimsfeltet varierer sterkt avhengig alternativ.<br />
Hytteområdene som befinner seg på 4-5 km avstand, jf. Figur 5-3 og Figur 14-8, innehar til<br />
sammen ca. 330 hytter og er planlagt <strong>for</strong> ytterligere over 800.<br />
Ved utbyggingsløsning alt. 1 vil man kunne se omtrent halvparten av de 50 turbinene fra<br />
Engerdal Østfjell og Solheimsfeltet. Hyttene har vindkraftverket på sin vestside, der hvor sola<br />
går ned og i det som er hovedutsiktsretningen. Fra nordlige del av Engerdal Østfjell har man<br />
også panoramautsikt til de ville Sølenfjellene i nordvest. Kontrasten derfra mot et vindkraftverk<br />
like sør <strong>for</strong> disse fjellene vil være stor.<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
187<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
Ved alt. 2 vil man fra Engerdal Østfjell så vidt se rotorene av seks turbiner, fra Solheimsfeltet<br />
som ligger litt lavere, vil man se mindre (rotortupper fra seks turbiner). Fra Volbrenna vil man<br />
nå oppleve turbiner kun på den ene siden av Kvitvolamassivet. Fra Grøndalen vil <strong>for</strong>tsatt<br />
nærmest alle turbinene være synlige.<br />
Som det er redegjort <strong>for</strong> i kapitlet om friluftsliv, vil man i alt. 3, se svært lite av turbinene fra<br />
Engerdal Østfjell. Kun tupper av rotorblad fra to turbiner vil være synlige, ingen turbiner er<br />
synlige fra Solheimsfeltet. Fra Volbrenna vil man kunne se noen flere turbiner enn ved alt. 2.<br />
Alternativ 4 skiller seg lite fra alt. 3, sett fra Engerdal Østfjell, Solheimfeltet og Volbrenna.<br />
Vi vil ikke uttale oss om det er akseptabelt eller ikke å se tupper av rotorblader fra hytta si,<br />
men etter vår <strong>for</strong>stand antas virkningene sett fra de omtalte hytteområdene ved Engerdal<br />
Østfjell og Solheimsfeltet å være betydelig redusert ved alt. 2-4, mest selvsagt ved alt. 3 og 4.<br />
Når det gjelder utsikten fra hyttene på Volbrenna er det etter vårt skjønn kun snakk om en<br />
”kosmetisk endring” – uavhengig av alternativ vil man ha panoramautsikt til mange turbiner.<br />
Omfanget er halvert fra alternativ 1 til 2, men man har like fullt utsikt til et vindkraftverk.<br />
Figur 14-8. Visualisering av Kvitvola/Gråghøgda (alt. 1) vindkraftverk sett fra Solheimfeltet. Ill.: Sweco.<br />
188<br />
Oppdrag 167860;<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
Figur 14-9. Visualisering av Kvitvola/Gråghøgda (alt. 2) vindkraftverk sett fra Solheimfeltet. Ill.: Sweco.<br />
Hytteområdet ved Ulvåberget ligger <strong>for</strong>holdsvis nær det planlagte vindkraftverket (5 km), men<br />
få eller ingen turbiner vil være synlige på grunn av topografien. <strong>Vind</strong>kraftverket vil også være<br />
lite eller ikke synlig fra hytter i Husfloen-Snerta-området sørvest i Engerdal (8-12 km avstand).<br />
På ca. 10 km avstand finnes et av de største hytteområdene i Rendalen (Grøndalen,<br />
Svultningsåsen, Hagenosdalen m.m.). Der finnes rundt 450 hytter og planer <strong>for</strong> ytterligere 500<br />
innen 2020, jf. Figur 14-4. Det teoretiske synlighetskartet viser at man vil kunne se alle<br />
turbiner fra disse områdene. Befaringer har imidlertid vist at vegetasjon i realiteten vil redusere<br />
utsikten sterkt. I tillegg er avstanden stor og utsiktsretningen fra hyttene ikke entydig mot øst,<br />
slik at inntrykket av vindkraftverket vurderes som <strong>for</strong>holdsvis moderat og <strong>for</strong> noen,<br />
uproblematisk.<br />
Samme vurderinger gjelder <strong>for</strong> hytteområder ved Femundsenden (15 km) og Hyllsjøen,<br />
Lisetra, Gammelsetra (10-15 km).<br />
Lysmerking av turbinene<br />
Et annet <strong>for</strong>hold som må vurderes med hensyn til visuelle opplevelser fra hytteområder, er<br />
lysmerking av turbinene. I henhold til Luftfartstilsynets <strong>for</strong>slag til revidert <strong>for</strong>skrift skal hinder<br />
under en høyde på 150 m (som turbinene i <strong>for</strong>eslått utbygging) merkes med mellomintensitets<br />
hinderlys, dvs. styrke 2000 candela, rødt blinkende lys. Dette vil bli synlig fra hytteområder når<br />
det er mørkt ellers. I landskapsutredningen er dette vurdert å gi utbyggingen en ekstra<br />
dominerende effekt, med ”flytende”, blinkende lys høyt over bakken. Det finnes produkter på<br />
markedet som gjør at lysene slår seg på når et småfly eller lignende nærmer seg, og ikke<br />
trenger å stå på hele tiden. Dette vil gjøre sjenansen mindre.<br />
Resultater fra spørreundersøkelsen<br />
I spørreundersøkelsen som ble gjennomført av Østlands<strong>for</strong>skning (Arnesen et al. 2012), ble<br />
fritidsboligeierne spurt om de selv eller dem de bruker fritidsboligen sammen med, bruker<br />
Kvitvola- / Gråhøgda-området til tur- og friluftsaktiviteter. Det er hele 71 % som oppgir at de<br />
bruker dette området til én eller flere typer friluftsaktiviteter og ca. halvparten utøver mer enn<br />
én av de aktivitetene som det er spurt om, det vil si fotturer sommerstid, skiturer, jakt-<br />
/fisketurer og bærturer. Ca en fjerdedel (27 %) bruker området til minst tre typer aktiviteter, og<br />
halvparten til mer enn én type.<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
189<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
Den vanligste aktiviteten er naturlig nok fotturer på barmark, som to tredjedeler har brukt<br />
området til. 40 % av disse går tur i området så ofte som mulig. Området brukes også relativt<br />
mye i <strong>for</strong>bindelse med mer målrettede bær-, jakt- og fisketurer. En fjerdedel bruker området til<br />
skiturer, men da ikke så ofte som til andre aktiviteter.<br />
Spørreundersøkelsen ble gjennomført på bakgrunn av alternativ 1. Det er viktig å ha dette<br />
med seg når man leser resultatene neden<strong>for</strong>. Det er grunn til å tro at en redusert utbygging,<br />
hvor man ser lite eller ingenting av turbinene fra viktige hytteområder øst i Engerdal, ville gitt<br />
andre svar.<br />
Bortimot to tredjedeler av fritidsboligeierne som svarte på undersøkelsen, mener at etablering<br />
av et vindkraftverk på Kvitvola/Gråhøgda vil påvirke deres bruk av fritidsboligen negativt, én<br />
tredjedel mener deres bruk vil bli svært negativt påvirket den dagen vindkraftverket står ferdig.<br />
Andelen som mener vindkraftverket neppe vil ha betydning <strong>for</strong> bruken av fritidsboligen er også<br />
én tredjedel. Noen få eiere har svart at de tror vindkraftverket vil ha positiv innvirkning på<br />
deres bruk av fritidsboligen, og en liten andel mener det vil være umulig å si før vindkraftverket<br />
eventuelt står ferdig.<br />
Mønsteret er nokså sammenfallende med vurderingen av den fremtidige verdien av<br />
fritidsboligen ved en eventuell etablering av vindkraftverket. Den negative vurderingen er<br />
imidlertid mer polarisert, og nesten halvparten (42 %) mener vindkraftverket vil ha svært<br />
negativ innvirkning på verdien av fritidsboligen, jf. Figur 14-10.<br />
32%<br />
42%<br />
Svært<br />
negativt<br />
Figur 14-10. Fritidsboligeiere innen<strong>for</strong> 20 km fra Kvitvola. Deres vurdering av hva en eventuell etablering av et<br />
vindkraftverk vil bety <strong>for</strong> bruken av og verdien på fritidsboligen. Prosent.<br />
Tallene <strong>for</strong> hvordan respondentene vurderer endring i framtidig bruk og framtidig verdi er<br />
relativt like. 60 % (bruk) og 66 % (verdi) er fra litt til svært negative i sine anslag over<br />
reduksjon i bruk og verdi.<br />
Et gjennomgående trekk i de åpne kommentarene til spørreskjemaene er at områdets<br />
karakter av å være urørt, er høyt verdsatt og en viktig faktor <strong>for</strong> trivsel. Det er denne kvaliteten<br />
ved landskapet respondentene ofte peker på at vil gå tapt. Videre peker flere respondenter på<br />
at de har oppfattet kommunens utmarkspolitikk slik at hensynet til å beholde og utnytte<br />
villmarkspreget skulle tillegges betydelig vekt i spørsmål om ressursutnyttelse. I slike tilfeller<br />
oppfattes åpenbart planer om et vindkraftverk på Kvitvola/Gråhøgda som et brudd med denne,<br />
<strong>for</strong> fritidsboligfolket, sentrale politikken.<br />
190<br />
Oppdrag 167860;<br />
15% 16%<br />
Ganske<br />
negativt<br />
13%<br />
8%<br />
Påvirke bruk Påvirke verdi<br />
32%<br />
25%<br />
Litt negativt Neppe<br />
påvirkes<br />
1% 1% 0% 1% 2%<br />
0%<br />
Litt positivt Ganske<br />
positivt<br />
Svært<br />
positivt<br />
4%<br />
6%<br />
Umulig å si<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
Lokalisering av respondentene og ulikheter i vurdering<br />
Totalt 63 av de 114 respondentene som besvarte spørreundersøkelsen, har oppgitt<br />
eiendommens plassering, jf. Figur 14-11. Det gir et materiale som er i minste laget <strong>for</strong><br />
analyse, men som kan gi et visst grunnlag <strong>for</strong> å drøfte <strong>for</strong>skjellige sider ved avstand som<br />
<strong>for</strong>klaringsfaktor. Det gir <strong>for</strong> lite grunnlag <strong>for</strong> å rapportere materialet med relative tall ( % ), slik<br />
at vi i det følgende kun opererer med antall respondenter som står bak de <strong>for</strong>skjellige<br />
svaralternativene.<br />
Figur 14-11. Respondentenes lokalisering i undersøkelsesområdet (innen<strong>for</strong> 20 km fra Kvitvola). Lyseblå gruppe er<br />
innen<strong>for</strong> 10 kilometers grense, lilla gruppe er mellom 10 og 20 kilometers grense. Ref.: Arnesen m.fl. 2012.<br />
Som det fremgår av figuren, domineres utvalget av respondenter som har hytte i<br />
avstandssonen mellom 0 og10 kilometer (Gruppe 1), av respondenter fra fritidsboligfeltene i<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
191<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
Engerdal Østfjell. Den delen av utvalget som har hytte mellom 10 og 20 kilometer fra<br />
vindkraftanlegget (Gruppe 2) er mer spredt.<br />
Gruppe 1 (0-10 km) mener de har innsikt i planene <strong>for</strong> vindkraftverket på Kvitvola, mens<br />
respondentene i Gruppe 2 (10-20 km) samlet framstår som vesentlig mer usikker på innholdet<br />
i planene. Det er vel grunn til å mene at dette avspeiler engasjement i Engerdal rundt<br />
vindkraftplanene.<br />
Meningen blant fritidsboligeierne om hvordan et ferdig vindkraftverk vil påvirke bruk av<br />
fritidsboligen er <strong>for</strong> utvalget som har oppgitt lokalisering av fritidsbolig (51 av 96), vist i Tabell<br />
14-14 og Figur 14-12. Vi ser at av dem som har oppgitt beliggenhet <strong>for</strong> sin fritidseiendom er<br />
ca. 60 % i gruppe 1, dvs. har hytte nærmere enn 10 km fra vindkraftanlegget.<br />
Tabell 14-14. Fritidsboligeiere innen<strong>for</strong> 20 km fra Kvitvola som har oppgitt lokalisering av hytte: Mening om endring<br />
i bruksverdi relativt til avstand fra vindkraftverket. Ref.: Arnesen m.fl. 2012.<br />
Mener du at et framtidig vindkraftverk på Kvitvola / Gråhøgda – den dagen vindkraftverket står ferdig – vil påvirke din<br />
bruk av fritidsboligen? (antall respondenter - N)<br />
Vil<br />
påvirke:<br />
Gruppe<br />
1<br />
Gruppe<br />
2<br />
16<br />
14<br />
12<br />
10<br />
8<br />
6<br />
4<br />
2<br />
0<br />
192<br />
Oppdrag 167860;<br />
svært<br />
negativt<br />
svært<br />
negativt<br />
ganske<br />
negativt<br />
litt<br />
negativt<br />
neppe<br />
påvirkes<br />
litt<br />
positivt<br />
ganske<br />
positivt<br />
svært<br />
positivt<br />
umulig å<br />
si<br />
14 6 3 5 0 0 0 1 29<br />
3 4 3 10 0 0 0 2 22<br />
<strong>Vind</strong>kraftverk på Kvitvola sin påvirkning av<br />
bruk av fritidsbolig<br />
ganske<br />
negativt<br />
litt<br />
negativt<br />
neppe<br />
påvirkes<br />
litt<br />
positivt<br />
ganske<br />
positivt<br />
svært<br />
positivt<br />
Figur 14-12. Fritidsboligeiere innen<strong>for</strong> 20 km fra Kvitvola som har oppgitt lokalisering av hytte: Mening om endring i<br />
bruksverdi relativt til avstand fra vindkraftverket. Basert på Arnesen m. fl. 2012.<br />
umulig å<br />
si<br />
Gruppe 1<br />
Gruppe 2<br />
N=<br />
51<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
Gruppe 1 (0-10 km) har en vesentlig mer negativ oppfatning om endring i bruksverdi når et<br />
vindkraftverk på Kvitvola står ferdig enn hva respondentene i Gruppe 2 (10-20 km) mener. Et<br />
vindkraftverk er i utgangspunktet ikke et pre <strong>for</strong> ”villmarkspreget”. Det er der<strong>for</strong> ikke uventet at<br />
berørte som er nærmere oppfatter seg som mer berørt enn de som er fjernere fra verket.<br />
Dersom vi deler opp besvarelsene på samme måte <strong>for</strong> vurdering av verdi, ser vi at Gruppe 1<br />
(0-10 km) har en vesentlig mer negativ og polarisert oppfatning om endring i verdi av<br />
fritidsboligen enn hva respondentene i Gruppe 2 (10-20 km) har, jf. Figur 14-13.<br />
Polariseringen innad i Gruppe 1 med en entydig negativ oppfatning (25 av 30 er ganske og<br />
svært negativ), er såpass tydelig at den antakelig er robust over<strong>for</strong> det <strong>for</strong>hold at vi her har<br />
relativt få respondenter i analysen. Det antas at det avspeiler en reell <strong>for</strong>skjell i populasjonen.<br />
Dette er imidlertid et uttykk <strong>for</strong> respondentenes <strong>for</strong>ventning om fremtidige hyttepriser<br />
25<br />
20<br />
15<br />
10<br />
5<br />
0<br />
<strong>Vind</strong>kraftverk på Kvitvola sin påvirkning på<br />
fritidsboligens verdi<br />
svært<br />
negativt<br />
ganske<br />
negativt<br />
litt<br />
negativt<br />
Figur 14-13. Fritidsboligeiere innen<strong>for</strong> 20 km fra Kvitvola som har oppgitt lokalisering av hytte: Mening om endring i<br />
verdi relativt til avstand fra vindkraftverket. Basert på Arnesen m. fl. 2012.<br />
Erfaringer fra fokusgruppene<br />
Mulige påvirkninger <strong>for</strong> hytteliv, hyttepriser og hytteturisme ble tatt opp i fokusgruppene –<br />
både den blant reiselivs/hytteturismeaktører og den blant innbyggerne. Det var ulike<br />
oppfatninger om hvordan en vindkraftutbygging kan påvirke hyttelivet. Noen mente at det ikke<br />
ville ha noen særlig betydning, mens andre mente det kunne få stor negativ betydning.<br />
Særlig blant innbyggerne var det delte meninger om hvilken vekt man burde legge på<br />
hytteeiernes preferanser. Mange av innbyggerne som deltok i fokusgruppe var grunnleggende<br />
positiv til vindkraft – <strong>for</strong>di det representerer ”grønn energi”, det vil gi arbeidsplasser og<br />
inntekter til kommunen og noen mente det kunne gi ”ny giv” og litt ”liv og røre”, som de fleste<br />
mente var sårt tiltrengt i kommunen, som sliter med befolkningsnedgang, et begrenset<br />
arbeidsliv og begrensede servicetilbud (som <strong>for</strong> eksempel kafé). Flere var inne på at det er<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
neppe<br />
påvirkes<br />
litt<br />
positivt<br />
ganske<br />
positivt<br />
svært<br />
positivt<br />
umulig å<br />
si<br />
Gruppe 1<br />
Gruppe 2<br />
193<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
positivt med ”grønn energi”, og at alle vil ha energi og gjerne miljøvennlig, men ingen vil ha<br />
ulempene ved å fremskaffe energien, enten det er i <strong>for</strong>m av vindkraftverk eller<br />
”monstermaster”. Det ble imidlertid også trukket fram at mange så at deler av næringslivet var<br />
bekymret og negative til utbyggingen – særlig de som har sin næring knyttet til spesielle<br />
utbyggingsområder. Meningene var imidlertid delte når det gjaldt i hvilken grad et vindkraftverk<br />
faktisk ville være avgjørende <strong>for</strong> fremtiden <strong>for</strong> hytteturismen i kommunen. Noen trakk fram at<br />
hyttemarkedet allerede var tregt – og at det gjaldt alle steder, og at man ikke kunne skylde på<br />
vindkraftplanene <strong>for</strong> at hyttesalget gikk trått i Engerdal nå.<br />
Når det gjaldt dem som allerede har hytte i området, var deltagerne i fokusgruppene stort sett<br />
enige om at de fleste ville oppleve det som negativt å få vindturbinene ”midt i utsikten”, og at<br />
de som hadde hytte nærmest, eller mest synlig, var de som hadde størst grunn til å være<br />
negative.<br />
Blant innbyggerne var det liten <strong>for</strong>ståelse <strong>for</strong> at hytteeierne truet med og/eller gjennomførte<br />
boikottaksjoner mot det lokale næringslivet, mens en del næringslivsaktører hadde mer<br />
<strong>for</strong>ståelse <strong>for</strong> det. Og som noen sa, så er jo hytteeierne ønsket velkommen til bygds, men de<br />
har ingen faktisk innflytelse på det som skjer, og det kan føre til at de benytter slike aksjoner.<br />
Et annet <strong>for</strong>hold som er av interesse <strong>for</strong> dem som allerede har hytte i området, er hvorvidt<br />
hytteprisene kan påvirkes av et eventuelt vindkraftverk. Dette var et tema i<br />
spørreundersøkelsen, som referert i delkapitlet over, og dette var også et tema som ble tatt<br />
opp i fokusgruppene. Fokusgruppene kunne ikke gi noe svar med hensyn til om dette blir en<br />
realitet eller ikke, men et par <strong>for</strong>hold av interesse <strong>for</strong> vurderingen ble tatt opp. Ett <strong>for</strong>hold er<br />
hvem som eventuelt vil bli mest berørt av et slikt fall i hytteprisene, og det ble antatt at dette vil<br />
være dem som ser vindkraftanlegget best fra utsiktsplassen sin.<br />
En del av deltagerne mente der<strong>for</strong> at det mest negative var ”vente-perioden” mens tiltak ble<br />
utredet og vurdert <strong>for</strong>di det skaper usikkerhet, og mange blir avventende i denne perioden. I<br />
tillegg skaper det ”dårlig klima” blant innbyggerne i kommunen og mellom innbyggere og<br />
hytteeiere.<br />
Et annet <strong>for</strong>hold som ble diskutert i fokusgruppene var hvordan det kan påvirke fremtidig<br />
hytteutbygging i området. Dette er av mindre interesse <strong>for</strong> dem som allerede har hytte i<br />
området, men det er av stor interesse <strong>for</strong> potensielle nye hyttekjøpere – og <strong>for</strong> verdiskaping<br />
knyttet til etablering og bygging av hytter, samt <strong>for</strong> driftsfasen knyttet til kjøp av varer og<br />
tjenester til hytteeierne. Igjen er det ikke noe fasitsvar på hvordan et vindkraftanlegg vil<br />
påvirke fremtidig utbygging. Men det kan være grunn til å tro at det særlig på kort sikt vil skape<br />
en usikkerhet som gjør at potensielle eiendomsutviklere er avventende. <strong>Vind</strong>kraftanlegget gjør<br />
det mindre attraktivt å anlegge hytter i nærområdet til vindkraftanlegget og i områder som har<br />
Kvitvola/Gråhøgda som viktig del av utsikten. Det er vanskelig å vurder hvorvidt etableringer<br />
på sikt vil bremse/stoppe opp, eller om det kan gi mer varige effekter. Dette vil avhenge av en<br />
rekke andre faktorer i tillegg til selve vinkraftanlegget, som alternative områder i<br />
nærheten/andre fjell/innlandskommuner, utviklingen i hyttemarkedet generelt (som er<br />
avhengig av økonomisk faktorer og <strong>for</strong>ventninger) osv.<br />
Fra en del av innbyggerne ble det pekt på at hyttemarkedet uansett er usikkert, og at<br />
markedet er trått blant annet <strong>for</strong>di det er ”<strong>for</strong> mange” hytter og hyttetomter tilgjengelig i<br />
fjellområdene østafjells, i tillegg til ettervirkninger etter finanskrisen. De mente dette vil ha<br />
størst innflytelse på fremtidig etterspørsel etter hytter i Engerdal - ikke om det bygges<br />
194<br />
Oppdrag 167860;<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
vindkraftanlegg eller ei. Det ble imidlertid også trukket fram at det fra kommunens side var litt<br />
”vinglete” å tilsynelatende satse så mye på markedsføring av hytter i ”villmarken” <strong>for</strong> så i neste<br />
omgang å ”bygge ned” de kvalitetene de har fremhevet <strong>for</strong> å trekke til seg hytteturister.<br />
Fra enkelte utbyggeres side ble pekt på at markedet generelt er tregt <strong>for</strong> tiden, og at i alle fall<br />
en del av nedgangen i Engerdal må tilskrives usikkerheten og planene rundt<br />
vindkraftanlegget, og at ”på marginalen” kan den lille ”ekstra usikkerheten” være nok til å velte<br />
virksomheten. Det ble også understreket at store deler av Engerdals næringsliv er knyttet til<br />
hytter og hyttebygging på et eller annet vis, og at det er risiko knyttet til å ”tukle” med<br />
grunnlaget <strong>for</strong> dette.<br />
Vurderinger basert på kunnskapsstatus <strong>for</strong> andre vindkraftutbygginger<br />
I avsnitt 14.3.2. ga vi en oppsummering av kunnskapsstatus når det gjelder vindkraftanleggs<br />
påvirkning på hyttepriser mens grunnlaget <strong>for</strong> oppsummeringen er gitt i et eget notat<br />
(Magnussen og Biørnstad 2012). I dette avsnittet vil vi vurdere hvordan den kunnskapen vi har<br />
om dette, kan brukes til å si noe om <strong>for</strong>ventet påvirkning på hytteprisene i influensområdet til<br />
Kvitvola/Gråhøgda. Det er ikke gjort skikkelige undersøkelser i Norge, slik at vurderingene må<br />
bygge på innhentet in<strong>for</strong>masjon fra eiendomsmeglere med erfaring fra andre<br />
vindkraftutbygginger i Norge – som ikke er direkte sammenlignbare med dette området, samt<br />
utenlandske erfaringer.<br />
Vår gjennomgang viste at det er svært få undersøkelser som tar <strong>for</strong> seg hyttepriser<br />
(fritidseiendommer) spesielt, de fleste opererer med ”eiendomspriser”. Eiendommene<br />
inkluderer da både boliger og fritidseiendommer, men mest boligeiendommer, og det er ofte<br />
ikke skilt ut om det eventuelt er <strong>for</strong>skjeller mellom bolig- og fritidseiendomspriser. Selv en<br />
gjennomgang av undersøkelser som vurderer ”eiendommer” som sådan viser at det er få<br />
vitenskapelig holdbare undersøker av hvordan eiendomsprisene påvirkes. Med vitenskapelig<br />
holdbare menes da blant annet at datamaterialet er av en viss størrelse og over en viss<br />
periode og en viss avstand fra vindkraftverket, at man har kjennskap til flere egenskaper ved<br />
eiendommer som er viktige <strong>for</strong> pris (som antall soverom og bad, kvadratmeter, fravær/nærvær<br />
av andre attributter som påvirker eiendomspriser etc.). I tillegg menes at det er gjennomført<br />
statistiske analyser som kan vise hvor sikre resultatene er (ved testing av statistisk signifikans<br />
som sier noe om hvorvidt resultatene kan være et resultat av tilfeldigheter, eller om det ligger<br />
en reell <strong>for</strong>skjell bak).<br />
De fleste analysene vi har sett på er gjennomført i Storbritannia og USA, samt Sverige og<br />
Danmark – engelske og nordiske studier er nok funnet først og fremst <strong>for</strong>di de er publisert på<br />
språk som er tilgjengelig <strong>for</strong> oss. De fleste vitenskapelig holdbare analysene viser at det ikke<br />
kan spores en signifikant pris<strong>for</strong>skjell som følge av en vindkraftetablering. Men det finnes en<br />
større, relativt ny undersøkelse i USA (New York State) som i to av tre områder (counties)<br />
finner en nedgang i priser nær vindkraftanlegg.<br />
Det er verdt å merke seg at når man snakker om nær vindkraftanlegg, snakker man i disse<br />
utenlandske undersøkelsene om meget nær i norsk sammenheng. De fleste analysene regner<br />
områder fra et par hundre meter til 2-3 km som det som analyseres som ”påvirket” av<br />
vindkraftanleggene og der man vurderer om prisene har utviklet seg annerledes enn lenger<br />
borte fra vindkraftanlegget.<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
195<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
Det gjelder også to studier som er av spesiell interesse <strong>for</strong>di de er fra Sverige og Danmark. I<br />
Danmark finnes en verditapserstatningsordning. Det sier noe om innen hvilken nærhet fra<br />
vindkraftanlegget man antar eiendomsprisen kan bli påvirket, at det er dem som har eiendom<br />
mindre enn 6*totalhøyden av vindturbinen (dvs.600-900 meter) fra vindkraftanlegget som<br />
gratis kan legge inn verditapsbegjæring, mens de som har eiendom lenger unna <strong>for</strong>tsatt kan få<br />
erstatning, men de må betale et gebyr <strong>for</strong> å få eventuelt verditap vurdert (som de får igjen hvis<br />
de blir tilkjent erstatning).<br />
I <strong>for</strong>kant av at den danske loven trådte i kraft ble det gjennomført en pilotundersøkelse om<br />
vurdering av mulig verditap <strong>for</strong> naboer til vindturbiner der 429 eiendommer (inkludert<br />
fritidseiendommer) ble vurdert. De undersøkte eiendommene var alle beliggende inne<strong>for</strong> en<br />
avstand fra turbinplassering på opp til 20 ganger turbinhøyden. Dvs. at hvis vi antar at<br />
totalhøyden <strong>for</strong> en vindturbin er 100 – maksimalt 150 meter, er verditapsvurderingen<br />
gjennomført <strong>for</strong> eiendommer som ligger maksimalt 2-3 km fra vindkraftanlegget.<br />
Verditapsundersøkelsen finner grunnlag <strong>for</strong> at en del eiendommer får en verdireduksjon. De<br />
finner at det <strong>for</strong> 56 prosent av de undersøkte eiendommene kan identifiseres et verditap. De<br />
finner ingen direkte sammenheng mellom avstand fra turbin og verdireduksjon, men de finner<br />
at verditapet i stor grad har sammenheng med det de kaller ”dominans”. En lang rekke<br />
faktorer har sammenheng med dominans, som avstand, hvordan boligen er vendt i <strong>for</strong>hold til<br />
vindturbinen, beplantning, landskap og terreng, om turbinen står fritt på en bakketopp eller<br />
skjult bak en bakke eller skog. Også hvorvidt eiendommer er utsatt <strong>for</strong> andre sjenerende<br />
anlegg (som veier, siloanlegg, kraftmaster og lignende) har betydning <strong>for</strong> vurdering av<br />
dominans.<br />
En annen studie av spesiell interesse, er en svensk undersøkelse der et av casene var<br />
eiendomspriser på Orust, en øy på Sveriges vestkyst der en stor del av omsatte eiendommer<br />
var fritidseiendommer. Også der var undersøkelsesområdet begrenset til 5 km fra<br />
vindkraftanlegget. Den undersøkelsen var ikke vitenskapelig holdbar – den har et lite<br />
materiale, det er ikke gjennomført statistiske tester, og det er få kjennetegn ved eiendommene<br />
som er inkludert i analysen. Siden dette er en av få studier som sier noe spesifikt om<br />
hyttepriser, er den allikevel av interesse. Man finner at prisstigningen i området nærmest<br />
(mindre enn 5 km fra) vindkraftanlegget har hatt en lavere prisstigning enn eiendommer i<br />
resten av kommunen. Dette var tilfellet både før og etter vindkraftanlegget ble meldt og<br />
etablert, men pris<strong>for</strong>skjellen er større etter at vindkraftanlegget ble meldt og etablert, i<br />
størrelsesorden er <strong>for</strong>skjellen i prisstigning 10 % før og etter vindkraftanleggets etablering.<br />
Dette, sammen med samtaler med tre eiendomsmeglere som har solgt eiendommer på Orust<br />
og i nærheten av vindkraftanlegget, gjør at det konkluderes med at det kan ha vært en negativ<br />
prisutvikling <strong>for</strong> eiendommer nærmere enn 5 km fra vindkraftanlegget. Det er verdt å merke<br />
seg at det har vært en kraftig prisstigning på fritidseiendommer (og andre eiendommer) både<br />
nærmere og lenger fra vindkraftanlegget enn 5 km på Orust, men prisstigningen har altså vært<br />
noe lavere <strong>for</strong> dem mindre enn 5 km fra anlegget. Undersøkelsen har ikke opplysninger om<br />
andre kjennetegn ved eiendommene som kan <strong>for</strong>telle mer om de har ulike kjennetegn som<br />
kan <strong>for</strong>klare eller <strong>for</strong>sterke tendensen, og det opereres bare med gjennomsnittspriser, slik at<br />
det er vanskelig å vurdere sikkerheten i resultatene.<br />
196<br />
Oppdrag 167860;<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
Det er ikke noe fasitsvar på hvordan disse utenlandske studiene og erfaringene til norske<br />
eiendomsmegler kan overføres til å si noe om <strong>for</strong>ventet prisutvikling <strong>for</strong> hytter i<br />
influensområdet til Kvitvola/Gråhøgda. Det er mange faktorer som kan tolkes dit hen at det<br />
ikke bør <strong>for</strong>ventes noen negativ prisutvikling. For det ene er det bare et fåtall av vitenskapelig<br />
holdbare undersøkelser som finner en slik effekt over hodet. For det andre opererer alle<br />
undersøkelsene med en ”nærhet” til vindkraftverket som er helt annerledes enn det som er<br />
tilfellet <strong>for</strong> hyttene i området rundt Kvitvola/Gråhøgda. Dette tolkes som at man antar at<br />
uten<strong>for</strong> den avstanden som er valgt, er det ”referanseområde” – dvs. område som ikke antas<br />
påvirket av vindkraftverket som skal sammenlignes med ”påvirket område”. Det som antas å<br />
kunne være ”påvirket område” varierer da fra 1000 meter til 2-3000 og opp mot 5 kilometer.<br />
Innen en slik avstand kan det også være støyproblematikk som påvirker eiendomsprisen, og<br />
turbinene er naturligvis mye mer dominerende enn når de sees på 10-15 km og enda lenger<br />
avstand.<br />
Det kan allikevel ikke utelukkes at vindkraftanlegget kan ha en viss betydning <strong>for</strong> hytteprisene,<br />
vurdert ut fra resultatene fra Orust, og den danske studien som fant sammenheng med<br />
”dominans”. Det vil da særlig være hytter på østsiden og delvis nordsiden av<br />
Kvitvola/Gråhøgda som kan oppleve vindturbinene som ”dominerende” – selv om turbinene er<br />
relativt langt unna. Man kan ikke se bort fra at en del potensielle hyttekjøpere vil velge bort<br />
hytter i området og velge ”tilsvarende” hyttekvaliteter andre steder der man ikke ser<br />
vindkraftanlegg. Mange, også meglere vi har vært i kontakt med, mener imidlertid at selv om<br />
vindkraftanlegget kan ha en umiddelbar effekt på prisene – noe avhengig av hvor mye ”bråk”<br />
det blir rundt en sak – <strong>for</strong>di ”bråk” kan skremme bort potensielle kjøpere som heller velger seg<br />
et annet sted uten potensielle konflikter – vil slike effekter ofte gå over etter en viss tid når<br />
man har blitt vant til det nye anlegget eller installasjonen.<br />
Konsekvenser av verdiskaping og sysselsetting – knyttet til hytteturisme og<br />
hytteutbygging<br />
Man kan tenke seg i hovedsak to <strong>for</strong>hold som kan påvirke verdiskaping knyttet til<br />
hytteturismen negativt. Det ene er knyttet til eventuelt redusert bruk av hyttene blant dem som<br />
allerede har hytte i området, som i sin tur kan føre til redusert etterspørsel etter varer og<br />
tjenester lokalt. Det andre <strong>for</strong>holdet er knyttet til eventuelt redusert utbygging av nye hyttefelt<br />
og hyttetomter, noe som kan føre til redusert <strong>for</strong>tjeneste <strong>for</strong> tomteeiere, utbyggere og dem<br />
som er sysselsatt innen denne næringen. Status <strong>for</strong> begge disse <strong>for</strong>hold er presentert i kapittel<br />
14.5.2, basert på en mer detaljert fremstilling i Arnesen et al. (2012). Her vil vi sette disse<br />
tallene i sammenheng med mulig utvikling i hytteliv og hyttebygging i området rundt<br />
Kvitvola/Gråhøgda.<br />
Eventuelle konsekvenser knyttet til redusert bruk av eksisterende hytter<br />
Bruk av fritidsboligene skaper en etterspørsel som gir lokale og regionale økonomiske<br />
effekter. Østlands<strong>for</strong>skning (se Arnesen et al. 2012) har anslått disse effektene i dag til å<br />
være:<br />
� Etterspørsel knyttet til utvidelser, standardheving, vedlikehold etc. av eksisterende<br />
fritidsboliger i undersøkelsesområdet (alle hytter som ligger innen 20 km fra<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
197<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
198<br />
Oppdrag 167860;<br />
vindkraftanlegget) anslås til 17 årsverk per år – det meste trolig levert av<br />
lokale/regionale <strong>for</strong>etak i Engerdal og kommunene rundt.<br />
� Etterspørsel knyttet til drift av fritidsboligene, som brøyting, vakthold, vedleveranser<br />
etc. <strong>for</strong> fritidsboligene i undersøkelsesområdet (alle hytter innen 20 km fra<br />
vindkraftanlegget) anslås til 3 årsverk per år – det meste trolig levert av lokale <strong>for</strong>etak i<br />
Engerdal kommune.<br />
� Etterspørsel knyttet til personlig <strong>for</strong>bruk ved bruk av fritidsboligene i<br />
undersøkelsesområdet anslås til 12 – 15 millioner kroner i året. Dette utgjør 10-14 %<br />
av samlet omsetning i detaljhandelen i de to kommunene Engerdal og Rendalen.<br />
Skulle bruksfrekvensen <strong>for</strong> eksisterende fritidsboliger bli redusert som følge av etableringen<br />
av et vindkraftverk, vil dette i første rekke ramme etterspørsel knyttet til personlig <strong>for</strong>bruk. De<br />
øvrige etterspørselskategoriene i listen <strong>for</strong>an kan også bli påvirket hvis interessen og<br />
bruksfrekvensen blir redusert, men neppe i samme grad. Disse tilbyderne har trolig også<br />
større muligheter <strong>for</strong> å finne alternative kunder (Arnesen et al. 2012).<br />
For butikker i områder med begrenset fast kundegrunnlag vil all tilleggsomsetning være av<br />
betydning <strong>for</strong> å opprettholde tilbudet. Fritidsboligkunder er et viktig supplement til lokale faste<br />
kunder. Den reelle effekten av et inntekstbortfall vil være avhengig av eksisterende<br />
terskelverdier (omsetning, kostnader, kapasitet) og den lokale situasjonen i hvert tilfelle<br />
(Arnesen et al. 2012).<br />
Østlands<strong>for</strong>skning (Arnesen et al.2012) har ikke vurdert hvor mange av hyttene som eventuelt<br />
vil oppleve vindkraftanlegget så negativt at de vil redusere sin bruk, og eventuelt hvor mye<br />
disse vil redusere sin bruk med og om dette eventuelt vil vare over lang tid, eller først og<br />
fremst i en overgangsperiode. Det er naturlig å tenke seg at de som eventuelt vil redusere sin<br />
bruk, vil være de som har vindkraftanlegget nærmest og som opplever det som mest<br />
dominerende sett fra hytta – og eventuelt sine bruksområder.<br />
Eventuelle konsekvenser knyttet til redusert bygging av nye hytter<br />
Bygging av fritidsboliger kan variere betydelig over årene innen<strong>for</strong> et gitt område. Med årlig<br />
igangsetting av ca. 40 fritidsboliger per år innen<strong>for</strong> undersøkelsesområdet (innen 20 km fra<br />
vindkraftanlegget) som et gjennomsnitt <strong>for</strong> siste 10 år (2001-2011) er bygging av fritidsboliger<br />
viktig <strong>for</strong> små <strong>for</strong>etak og næringsdrivende i bygg- og anleggsbransjen. Gitt en <strong>for</strong>utsetning om<br />
plassbygde fritidsboliger, ble det over anslått at fritidsboliger krever 1,3 årsverk per enhet<br />
fullført 9 , hvorav ca. 1,2 årsverk blir i regionen (og i størrelsesorden 1 årsverk i kommunen).<br />
Dette gir samlet en etterspørsel på ca. 50 årsverk i året knyttet til bygging av fritidsboliger i<br />
disse kommunene, og ca. 45 av disse årsverkene antas å komme i regionen som et<br />
gjennomsnitt <strong>for</strong> siste 10 år.<br />
9 Dette tallet gjelder i første rekke uten<strong>for</strong> Trysilfjellet. Her bygges større og mer arbeidskrevende<br />
enheter.<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
Spørsmålet er naturligvis hvor mange tomter som er klare eller ”på vent” <strong>for</strong> utbygging<br />
fremover i kommunene, hvor disse er beliggende i <strong>for</strong>hold til vindkraftanlegget, og hvordan<br />
vindkraftanlegget eventuelt vil påvirke både tilbud og etterspørsel etter disse hyttetomtene og<br />
hyttene.<br />
I den grad et vindkraftverk på Kvitvola/Gråhøgda gjør at deler av undersøkelsesområdet blir<br />
mindre attraktivt <strong>for</strong> det markedssegmentet som området i dag har tiltrukket seg – stikkord<br />
”villmarkspreget, lite tilrettelagte aktiviteter” – vil det kunne bety en reduksjon i etterspørsel<br />
etter nye tomter og redusert bygging. De <strong>for</strong>trinn som man har profilert seg på kan antas å<br />
være følsomme over<strong>for</strong> tekniske inngrep, og kunne føre til en vridning av etterspørselen etter<br />
fritidsboliger til andre steder med tilsvarende natur og landskapspreg, men med mindre<br />
tekniske inngrep. Det er ikke mangel på tilbud av relevante fritidseiendommer i akseptabel<br />
reiseavstand <strong>for</strong> aktører som kommer fra de områdene undersøkelsesområdet har fått sine<br />
kjøpere, i hovedsak fra Hedmark og fra Oslo og Akershus. Det er ikke gjennomført<br />
systematiske undersøkelser <strong>for</strong> denne type situasjoner, men i følge Arnesen et al. (2012) er<br />
det grunn til å tro at eiernes preferanser <strong>for</strong> kvaliteter i omgivelsene i stor grad er<br />
bestemmende <strong>for</strong> hvor de velger å eie sin fritidsbolig.<br />
Det er grunn til å tro at hyttebygging i Engerdal vil kunne bli mest negativt påvirket, både <strong>for</strong>di<br />
Engerdal har en svært stor planreserve av tomter (ved realisering av hytter på hele<br />
planreserven som <strong>for</strong>eligger per i dag vil Engerdal doble antall hytter). Og <strong>for</strong>di en svært stor<br />
del av Engerdals tomter befinner seg ikke bare i undersøkelsesområdet, men i området som<br />
på synlighetskart og ved befaring, har ”svært god utsikt” til Kvitvola/Gråhøgda og<br />
vindturbinene der. Spesielt utsatt i så måte er sannsynligvis hyttetomtene øst <strong>for</strong> Kvitvola,<br />
som har sin naturlige utsikt mot vest mot fjellet – og eventuelt vindturbinene – på<br />
Kvitvola/Gråhøgda. De reduserte utbyggingsalternativene (2-4) vil være lite eller ikke synlige<br />
fra disse områdene og kan antas å gi ingen eller mindre negativ påvirkning enn alt. 1.<br />
Rendalen har også et betydelig antall tomter innen<strong>for</strong> undersøkelsesområdet, men hyttene i<br />
dette området utgjør en mindre andel av kommunens samlede hytter. Området er også noe<br />
lenger fra, og selv om det teoretiske synlighetskartet indikerer at hytteområdet vil kunne se<br />
vindturbinene, er erfaringen fra befaring at vegetasjonen i praksis vil skjule turbinene (mindre<br />
”dominans” i henhold til danskenes verditapsvurdering).<br />
Fra meglerhold i området rundt Kvitvola/Gråhøgda som Østlands<strong>for</strong>skning har vært i kontakt<br />
med, er det imidlertid ikke meldt om at vindkraftverkplanene er et gjennomgående tema<br />
internt i bransjen og så langt heller ikke i møte med markedet (Arnesen et al. 2012).<br />
Arnesen et al. (2012) skriver at man trolig må skille mellom eventuelle effekter <strong>for</strong> allerede<br />
etablerte eiere og potensielle nye kjøpere. Det er imidlertid ingen entydige erfaringer å vise til<br />
som tilsier hva som vil skje. Fra eiendomsmeglere pekes det på at det i første rekke er<br />
usikkerhet med hensyn til utbygging eller ikke, som kan påvirke etterspørsel negativt i en<br />
periode. Når de faktiske <strong>for</strong>hold er på plass blir situasjonen normalisert relatert til dét.<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
199<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
Vi så over at det er bygd i gjennomsnitt ca. 40 hytter i undersøkelsesområdet de siste årene<br />
(gjennomsnitt siste 10 år), mens utbygging av hele planreserven i løpet av neste 10årsperiode<br />
ville bety at det må bygges i størrelsesorden 200 hytter per år i<br />
undersøkelsesområdet. I de to toppårene <strong>for</strong> Engerdal ble det til sammenligning bygd 60-65<br />
hytter, slik at en utbygging i størrelsesorden 200 hytter per år, antagelig er urealistisk, og<br />
planreserven er da også tomter på ulike ”stadier” i prosessen.<br />
For å vurdere hva som kan bli konsekvensene av vindkraftutbygging <strong>for</strong> hyttebygging i<br />
området rundt vindkraftverket, må man vite om hva som ville skje uten vindkraftverk og i<br />
hvilken grad vindkraftverket påvirker utviklingen. Man må da først kjenne planer og<br />
planreserver i området som blir påvirket av vindkraftutbyggingen. Det er ikke grunn til å anta at<br />
hele undersøkelsesområdet vil bli påvirket av vindkraftverket – det er de områdene som på et<br />
eller annet vis kan se eller høre vindkraftverket fra eiendommen eller fra viktige utfartsområder<br />
<strong>for</strong> hytteområdet, som kan antas påvirket.<br />
For kommunen og byggefirmaene er det også et spørsmål om hvor de hyttekjøperne som ikke<br />
kjøper hytte i Kvitvola/Gråhøgdas område kjøper hytte. Hvis utbyggingen ”flyttes” til et annet<br />
sted i kommunen, vil det ha få konsekvenser <strong>for</strong> utbyggere og kommunen. Hvis hyttekjøperne<br />
kjøper hytte i nabokommunen eller innen<strong>for</strong> samme definerte ”region”, vil det sannsynligvis<br />
også ha relativt liten betydning <strong>for</strong> hytteutbyggerfirmaene og deres underleverandører, <strong>for</strong>di de<br />
vanligvis opererer på tvers av kommunegrenser, selv om det kan skje noen <strong>for</strong>skyvninger<br />
mellom kommuner. Hvis hytte/tomtekjøperne i stedet kjøper hytte et annet sted i landet, (eller i<br />
utlandet) mister imidlertid de lokale håndverkerne og leverandørene omsetning – alle andre<br />
<strong>for</strong>hold like. De som har mest å tape, er de som lokalt sitter på eiendommer som potensielt<br />
kunne utvikles, men som får lavere verdi/mindre interesse pga. et planlagt vindkraftverk. Og<br />
særlig hardt kan de rammes, dersom de allerede har <strong>for</strong>etatt grunninvesteringer som er<br />
vanskelig å ”få tilbake” dersom hytteprosjektet ikke kan realiseres. Det kan også være et<br />
problem dersom usikkerhet i planfasen gjør at mange aktører blir avventende, og dermed<br />
utsetter beslutning om kjøp. Selv om man på sikt kan få solgt tomter og/eller hytter, kan en slik<br />
<strong>for</strong>sinkelse være svært uheldig <strong>for</strong> enkeltaktører – igjen særlig dersom de allerede har gjort<br />
grunnlagsinvesteringer. Det er også grunn til å ha i mente at eiendomsmeglerne både<br />
Østlands<strong>for</strong>skning (lokalt i Hedmark) og Sweco (i områder med andre tidligere realiserte<br />
vindkraftutbygginger) peker på at det er et ”tregt” hyttemarked i innland og fjellområder – og<br />
har vært det de siste årene. Dette har sammenheng med helt andre <strong>for</strong>hold enn vindraftverk,<br />
men en ekstra negativ belastning i et fra før tregt marked, kan være ekstra negativt <strong>for</strong><br />
utbyggere.<br />
Mest utsatt, om fritidsboligbyggingen i undersøkelsesområdet skulle bli redusert, er <strong>for</strong>etak<br />
som har gjort store investeringer i tilrettelegging av fritidsboligfelt i følge Arnesen et al (2012).<br />
Det er særlig ett <strong>for</strong>etak som kan bli rammet av dette. Solheim Hytter og Tomter har investert<br />
vel 13 mill. kroner i et fritidsboligfelt med 165 tomter. 58 av tomtene er solgt. I følge lederen <strong>for</strong><br />
<strong>for</strong>etaket solgte de 12-15 tomter per år fra 2006 til 2010. Etter at planene om vindkraftverk ble<br />
kjent har de bare solgt to tomter. Selv om <strong>for</strong>etaket kan utvide virksomheten til andre<br />
markeder, vil grunnlagsinvesteringene ligge der og kan bare tas inn gjennom salg av<br />
tilrettelagte tomter. Dersom turbiner ikke er synlige fra disse hyttefeltene, er man tilbake til<br />
200<br />
Oppdrag 167860;<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
opprinnelig utsikt fra hyttedrømmen. Det store spørsmålet er om dette vil føre til at hyttesalget<br />
tar seg opp igjen.<br />
Som en del av arbeidet med rapporten har Østlands<strong>for</strong>skning hatt samtaler med flere <strong>for</strong>etak i<br />
regionen som har hele eller deler av sin virksomhet basert på bygging av fritidsboliger.<br />
Bortsett fra Solheim Hytter og Tomter AS, er tilbakemeldingen fra <strong>for</strong>etakene at de i liten grad<br />
<strong>for</strong>venter å bli påvirket av et eventuelt vindkraftverk. Dette har flere årsaker (Arnesen et al.<br />
2012):<br />
� Regionalt har <strong>for</strong>etakene operert i områder der de ikke har merket noen endring i<br />
etterspørselen som kan knyttes til vindkraftplanene. De har heller ikke merket noen økt<br />
etterspørsel, slik en kanskje kunne vente dersom etterspørselen hadde dreid seg fra<br />
Engerdal til nabokommunene.<br />
� Foretakene har et markedsområde som er større enn de seks kommunene som<br />
regionen omfatter. Særlig de som leverer laftehytter (monteringsferdig hus), som <strong>for</strong><br />
eksempel Mistralaft AS i Rendalen, leverer over hele Østlandet.<br />
� Etterspørselen etter fritidsboliger i regionen falt før planene om vindkraftverk ble kjent,<br />
og <strong>for</strong>etakene har kommet seg inn på andre markeder, både geografisk og når det<br />
gjelder typer av bygg.<br />
14.7.4 Reiseliv og turisme<br />
Virkningen av et vindkraftverk på Kvitvola/Gråhøgda kan være direkte eller indirekte <strong>for</strong><br />
reiselivet; direkte ved at inngrepene får en effekt på (det eksisterende eller fremtidige)<br />
reiselivsproduktets opplevelsesverdi, bruksverdi eller tilgjengelighet, eller indirekte ved at<br />
utbyggingen kan gi redusert besøk på overnattingssteder eller i området generelt <strong>for</strong>di<br />
besøkende vurderer det som uinteressant/”ødelagt” (image/ omdømme). Indirekte virkninger<br />
kan være vanskelig å verifisere og vil variere med turistenes individuelle oppfatninger.<br />
Reiselivsnæringen i Engerdal er tett knyttet til villmark, naturopplevelser, jakt, fiske og stillhet. I<br />
følge Destinasjon Femund Engerdal er området en spydspiss i fylkets satsing på<br />
”villmarksriket”, jf. kap. 14.5.3. Det store, tunge merkenavnet i denne sammenheng er uten tvil<br />
”Femunden”, som er Norges nest største, naturlige innsjø, beliggende ved en <strong>for</strong>holdsvis stor<br />
nasjonalpark (Femundsmarka, 573 km 2 ). Sett i sammenheng med vernede områder på<br />
svensk side utgjør Femundsmarka et av de største sammenhengende ”villmarksområder” i<br />
Sørskandinavia (ref. www.femundsmarka.net). Det er til disse områdene den<br />
”gjennomreisende” turist ofte søker når han besøker Engerdal.<br />
Avstanden mellom vindkraftområdet på Kvitvola og sørgrensen av Femundsmarka er nesten<br />
35 km, så det vil være lite eller ingenting å se av turbinene fra nasjonalparken. Avstanden til<br />
sørenden av Femunden er ca. 15 km. Anlegget vil fra enkelte steder kunne være synlig som<br />
små fyrstikker i det fjerne. Det vurderes som lite sannsynlig at mulighetene <strong>for</strong> å se et<br />
vindkraftverk på mer enn 15 km avstand fratar noen interessen <strong>for</strong> å besøke områder som i<br />
seg selv har stor tiltrekningskraft.<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
201<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
For å komme til Femunden/Femundsmarka finnes det en rekke mulige veier eller stier i nord,<br />
øst og vest – som er helt uavhengig av og uten utsikt til vindkraftområdet. Dersom man<br />
kommer inn fra sør via Rv215 eller Rv26 vil man passere Kvitvolamassivet og et eventuelt<br />
vindkraftverk på 3-5 km avstand (dersom dette blir bygget). Vil dette medføre at turister<br />
unngår å reise til Femunden? Vi vurderer sannsynligheten som liten, men har selvfølgelig ikke<br />
fasitsvaret.<br />
I regi av Østlands<strong>for</strong>skning ble det lagt ut en spørreundersøkelse til gjennom-/tilreisende<br />
turister. Det er ikke kommet inn svar på undersøkelsen.<br />
Vi vil tro at <strong>for</strong> den gjennomreisende turisten er det lite relevant hvilket alternativ som velges.<br />
Den andre viktige turistgrupperingen i Engerdal er hytteturistene, de som eier eller bruker en<br />
fritidsbolig. Deres interesser og lokalisering er nærmere beskrevet i kap. 14.5.2 om hytter og<br />
hytteliv. Hytteturistene vurderes å være viktigst <strong>for</strong> kommunen i utbyggingsfasen <strong>for</strong> hyttene,<br />
og noe i det de legger igjen i kjøp av varer og tjenester.<br />
14.8 Oppsummering og konklusjon<br />
Formålet med utredningen om verdiskaping var å vurdere virkninger av et vindkraftanlegg i<br />
Engerdal <strong>for</strong> verdiskaping, reiseliv og turisme, inkludert hytter og hytteliv.<br />
Det er gjort omfattende datainnsamling <strong>for</strong> dette <strong>for</strong>målet, i samarbeid med Østlands<strong>for</strong>skning<br />
(ØF). Det gjelder:<br />
� Trender <strong>for</strong> hyttebygging i fjellet på Østlandet<br />
� Forskningsresultater og erfaringer fra andre vindkraftverk i inn og utland<br />
� Kontakt med eiendomsmeglere om vindkraft og hyttepriser ellers i Norge<br />
� Statusbeskrivelse av Engerdal og relevant omland (befolkningsutvikling, sysselsetting,<br />
næringsstruktur m.m.)<br />
� Hytter og hytteliv innen<strong>for</strong> 20 km fra Kvitvola/Gråhøgda (marked, omsetning,<br />
eksisterende og planlagte hytter, organisering av hyttebygging, lokal og regional<br />
verdiskaping ved bygging og bruk, motiver <strong>for</strong> eierskap og bruk)<br />
� Reiseliv og turisme (volum, attraksjoner og markedsføring i Engerdal og Rendalen,<br />
planer)<br />
� In<strong>for</strong>masjon fra fokusgrupper (innbyggere og reiseliv)<br />
� Spørreundersøkelse blant hytteeiere innen<strong>for</strong> 20 km<br />
� Igangsatt spørreundersøkelse blant tilreisende (ikke ferdig)<br />
Når det gjelder trender <strong>for</strong> hytteutbygging viser Arnesen et. al. (2012) at ca. 1/3 av samlet<br />
tilvekst i hele landet de senere år er lokalisert til Hedmark, Oppland og Buskerud, og<br />
fritidsboliger (eller eiendomsutvikling) er nå en av de viktigste driverne i turiststeds- og<br />
destinasjonsutvikling. Det er større variasjoner og svakere utvikling i Trysil/Engerdal/Rendalen<br />
enn det man finne i Østlandsområdet generelt.<br />
Når det gjelder anleggsfasen som vil vare 2-3 år, vil den få positive konsekvenser <strong>for</strong> den<br />
kommunale økonomien. Økt sysselsetting i anleggsfasen kan medføre økte skatteinntekter<br />
(<strong>for</strong>utsatt at det blir økt sysselsetting og inntekt blant folk bosatt i kommunene). Utbyggingen<br />
202<br />
Oppdrag 167860;<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
av vindkraftverket vil gi noen direkte sysselsettingseffekter og dermed økte skatteinntekter,<br />
men omfanget blir antagelig begrenset <strong>for</strong>di man må anta at det blir relativt få arbeidsplasser<br />
blant bosatte i kommunen, og anleggsperioden er ganske kort. Utbyggingen av vindkraftverket<br />
gir også økt omsetning <strong>for</strong>di anleggsarbeidere som trenger overnatting, handel osv. kan gi økt<br />
omsetning, inntekter og økt skattegrunnlag. Omfanget av dette er vanskelig å tallfeste, men<br />
blir antagelig litt begrenset og gir dermed begrenset utslag i kommunenes økonomi.<br />
Selve vindkraftutbyggingen vil gi økt etterspørsel etter varer og tjenester i bygg- og<br />
anleggsnæringen. Det skal investeres <strong>for</strong> i størrelsesorden 1,5 milliarder kroner, og ca. 75 %<br />
av kostnadene knyttet til turbinene. Kartlegginger Østlands<strong>for</strong>skning har <strong>for</strong>etatt tyder på at det<br />
neppe er <strong>for</strong>etak i Engerdal som kan ta ansvar <strong>for</strong> entreprisen, mens Elverum har minst ett<br />
slikt <strong>for</strong>etak. Utbyggingen vil imidlertid gi muligheter <strong>for</strong> underleverandører (maskin- og<br />
byggentreprenører). Østlands<strong>for</strong>skning har stipulerte lokal andel av verdiskaping (Engerdal) til<br />
anslagsvis 2 % av totalt investert beløp, dvs. i størrelsesorden 30 millioner kr, og 30-40<br />
årsverk over to-tre år. Også de som driver med servering, overnatting osv. kan få noe økt<br />
omsetning, men denne næringen er svak i Engerdal.<br />
Det er større muligheter <strong>for</strong> regional verdiskaping knyttet til anleggsfasen. Det er antatt at mye<br />
av leveransene vil lekke ut av Engerdal og til regionen (de seks kommunene). Lokale bedrifter<br />
må mobilisere hvis de ønsker å sikre seg større andel av leveransene. I Østlands<strong>for</strong>sknings<br />
utredning antas det at ca. 15 % av leveransene kan komme fra regionen (inkludert Engerdal),<br />
dvs. en etterspørsel på ca. 225 millioner kroner og 250-300 årsverk i perioden.<br />
Når det gjelder virkninger i anleggsfasen <strong>for</strong> hytter og hytteliv, samt reiseliv og turisme, vil<br />
utbyggingen gi støy og støv fra transport og anleggsmaskiner over 2-3 sesonger, og<br />
anleggsarbeidet vil <strong>for</strong>egå i utfartsområder.<br />
Virkningene <strong>for</strong> eksisterende og ny hytteutbygging vurderes samlet under driftsfasen.<br />
I driftsfasen vil vindkraftverket har betydning <strong>for</strong> kommunal økonomi <strong>for</strong>di eiendomsskatten på<br />
verker og bruk gir økte inntekter til kommunene. Anslått eiendomsskatt (avhengig av<br />
takstgrunnlag, 60-100 % av investeringen). Eiendomsskatten vil bli anslagsvis 4,5 – 7,5<br />
millioner kroner per år til Engerdal. Til sammenligning er dagens inntekter fra eiendomsskatt<br />
ca. 2,9 mill kr. Industritaksten og dermed eiendomsskatten reduseres over tid, og etter 10 år<br />
har inntektene fra eiendomsskatt sunket betydelig. Det vil gis kompensasjon til grunneiere,<br />
som beskrevet over.<br />
Østlands<strong>for</strong>skning har anslått at 5-6 personer vil sysselsettes med ettersyn og service på<br />
vindkraftverket i driftsfasen (færre ved redusert utbyggingsløsning). Det er ikke gitt at disse<br />
kommer fra eller bosette seg i Engerdal, men det er sannsynlig at de fleste vil bo i regionen.<br />
Det vil også være lokale/regionale arbeidsplasser knyttet til vedlikehold av veinettet i<br />
vindkraftanlegget, og anlegget vil gi mulige ringvirkninger knyttet til varehandel, overnatting og<br />
service.<br />
Når det gjelder hytter og hytteliv, vil anlegget ha virkninger knyttet til utsikt, opplevelse og støy<br />
i utfartsområder og i hytteområder. <strong>Vind</strong>kraftverket er sentralt plassert blant hytteområder i<br />
Engerdal og til dels i Rendalen innen<strong>for</strong> 4-10 km fra vindkraftanlegget. I<br />
undersøkelsesområdet er det totalt ca. 990 hytter i Engerdal og 450 i Rendalen. Det varierer<br />
betydelig hvor synlig vindkraftverket vil være fra disse hyttene.<br />
Hytteområdet Volbrenna har drøyt 60 hytter i dag mens det er planlagt <strong>for</strong> ca. 85 nye fram mot<br />
2020. Dette området vil ha panoramautsikt mot vindkraftanlegget og stor synlighet av hele<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
203<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
anlegget i en avstand av ca. 5 km. Hyttefeltene Engerdal Østfjell og Solheimsfeltet har i dag<br />
ca. 330 hytter mens det <strong>for</strong>eligger planer <strong>for</strong> over 800 nye. Omtrent halvparten av turbinene vil<br />
være synlige i hovedutsiktsretningen – mot vest – på 4-5 km avstand og vil være en stor<br />
kontrast til Sølenfjellene i nordvest. De øvrige hytteområdene vil bli berørt i mindre grad enn<br />
disse. Virkningen <strong>for</strong> de omtalte hyttefeltene i øst antas å bli betydelig mindre ved reduserte<br />
utbyggingsløsninger.<br />
Ingen hyttefelt vil bli berørt av støy over grenseverdi, og sannsynligheten <strong>for</strong> å bli utsatt <strong>for</strong><br />
støy i hytteområdene i Engerdal Østfjell eller Solheimsfeltet er svært liten. I<br />
planområdet/utfartsområdet på Kvitvola/Gråhøgda vil lydnivået være på 50-65 desibel.<br />
2/3 av Engerdals hytter er innen<strong>for</strong> undersøkelsesområdet (20 km fra vindkraftanlegget).<br />
Planreserven innen området er på nesten 1500 hytter, noe som ved eventuell realisering, vil<br />
bety nesten en <strong>for</strong>dobling av antall hytter i kommunen. Til sammenligning er i underkant av 1/5<br />
av Rendalens hytter innen<strong>for</strong> undersøkelsesområdet (og 1-2 % av Trysils hytter). Dette<br />
understreker at særlig <strong>for</strong> Engerdal er dette et svært viktig hytteområde.<br />
Erfaringer fra fokusgruppene som ble arrangert blant henholdsvis reiselivs- og<br />
næringslivsaktører og innbyggere, ga nyttig in<strong>for</strong>masjon og bakgrunn <strong>for</strong> vurderinger av blant<br />
annet hytteliv og reiseliv, og noen av vurderingene som kom fram er trukket fram neden<strong>for</strong>:<br />
� ulike meninger om vindkraftverk, både <strong>for</strong> og mot<br />
� innbyggergruppen generelt mer positiv enn reiselivsgruppen<br />
� usikkerhet, særlig blant innbyggerne, hva blir nettogevinsten <strong>for</strong> Engerdal?<br />
� <strong>for</strong>nybar energi er viktig, men ingen vil ha turbiner i sitt nærområde<br />
� få reiselivsoperatører til stede, hytteutviklere sterkt representert<br />
� Reiselivet i Engerdal knyttet til villmark og naturopplevelser. Kan det kombineres med<br />
vindturbiner?<br />
� to typer turister i Engerdal; hyttefolk og tilreisende<br />
� stor satsing på hytter i kommunen – har dobbelt så mange hytter som boliger i dag<br />
� avventende holdning til utvikling av hytteområder pga. vindkraft<br />
� også usikkerhet i andre bransjer som er involvert i reiselivet (butikk, elektro, fjellservice<br />
etc.)<br />
� hyttemarkedet viktig <strong>for</strong> mange næringsutøvere<br />
� er tilbudet av hytter <strong>for</strong> stort, uavhengig av vindkraftverket?<br />
� Store <strong>for</strong>skjeller i størrelse på hytter og boliger, hyttefelt sterkt opplyst gjennom året –<br />
hvor skal den strømmen komme fra?<br />
Det er samlet erfaringer fra andre vindkraftutbygginger <strong>for</strong> å vurdere hvordan et vinkdraftverk<br />
kan påvirke hytteprisene. Det er så vidt vi har bragt på det rene ingen norske studier om dette<br />
temaet, og det er få utenlandske studier som ser spesielt på hyttepriser (fritidseiendommer). I<br />
gjennomgangen er det hovedsakelig sett på studier fra Storbritannia, USA, Sverige og<br />
Danmark (pga. språk og tilgjengelighet). Det er relativt få vitenskapelig holdbare studier (dvs.<br />
studier som inneholder et større antall data (mange eiendomssalg) som <strong>for</strong>deler seg over en<br />
del antall år, avstand fra vindkraftanlegg osv., samt inneholder statistiske tester etc.).<br />
Utenlandske studier anser ”nærhet til vindkraftanlegg” som meget nær i norsk sammenheng<br />
(fra 250 meter-2-3 km regnes vanligvis som ”påvirket området”). De fleste vitenskapelig<br />
holdbare studiene finner ikke bevis <strong>for</strong> sammenheng mellom vindkraftverketablering og<br />
redusert eiendomspris, men en nyere, større amerikansk studie finner det <strong>for</strong> 2 av 3 områder<br />
(”counties”).<br />
Danskene har innført en ”verditapserstatningsordning” <strong>for</strong> dem som får vindturbiner nær<br />
eiendommen. En kvalitativ <strong>for</strong>studie <strong>for</strong> denne ordningen fant verditap <strong>for</strong> i overkant av<br />
204<br />
Oppdrag 167860;<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
halvparten av eiendommene som ble vurdert (men alle eiendommene som ble vurdert var<br />
mindre enn 3 km fra nærmeste vindturbin). Studien fant sammenheng mellom vurdert verditap<br />
og vindturbinens ”dominans”.<br />
En svensk studie på Orust fant anslagsvis ca. 10 % lavere prisstigning på eiendommer<br />
(inkludert fritidseiendommer) i området nærmere vindkraftverket enn 5 km (ikke statistisk<br />
holdbar analyse, men interessant <strong>for</strong>di undersøkelsen inkluderte mange hytteeiendommer i et<br />
viktig hytteområde).<br />
Siden det mangler norske studier og undersøkelser av sammenhenger mellom vindkraftverk<br />
og eiendomspriser/hyttepriser, gjennomførte vi telefonsamtaler med 12 norske<br />
eiendomsmeglere som opererer i områder der det har blitt bygd vindkraftanlegg. Samtalene<br />
med disse tyder på at de ikke har registrert påvirkning på eiendomsprisen, men det er heller<br />
ikke solgt så svært mange fritidseiendommer nær etablerte vinkdraftverk. Noen mener<br />
allikevel at det ”kan være negativt” hvis det er veldig nær, kan påvirke etablering av områder<br />
osv. Det må også tas hensyn til at tidligere norske vindkraftområder ikke er direkte<br />
sammenlignbare med Kvitvola/Gråhøgda-området bl.a. pga. beliggenhet og tetthet av<br />
etablerte hytter og tomtereserver.<br />
De fleste vitenskapelig holdbare utenlandske undersøkelser viser altså ikke nedgang i priser,<br />
men basert på studiene på Orust og Danmark og en av de siste, større fra USA, kan det ikke<br />
utelukkes, særlig at det kan oppstå uro i en plan/vente/usikkerhetsfase so kan gi seg utslag i<br />
redusert interesse fra kjøpere – og dermed redusert pris. Et slikt utfall vil i tilfelle være mest<br />
sannsynlig i områder der vindturbinenes ”dominans” er størst, dette går på avstand, synlighet,<br />
beliggenhet i <strong>for</strong>hold til terrasse, utsiktspunkter, vegetasjon etc.<br />
Når det gjelder verdiskaping og sysselsetting knyttet til hytteturisme og hytteutbygging er det<br />
to <strong>for</strong>hold som i hovedsak kan påvirke verdiskaping knyttet til hytteturisme. Det ene er<br />
redusert bruk av eksisterende hytter. Noe som kan gi redusert etterspørsel etter varer og<br />
tjenester lokalt. Det andre er redusert utbygging av nye hytter. Noe som kan gi redusert<br />
<strong>for</strong>tjeneste <strong>for</strong> tomteeiere, utbyggere og sysselsatte i næringen.<br />
Østlands<strong>for</strong>skning har gjort anslag <strong>for</strong> hvor mange årsverk eksisterende hytter ”legger igjen”<br />
lokalt, og kom fram til følgende tall <strong>for</strong> ulike tjenester:<br />
� 17 årsverk lokalt /regionalt knyttet til utvidelser, standardheving og vedlikehold av<br />
hyttene<br />
� 3 årsverk i Engerdal til brøyting, vakthold, ved m.m.<br />
� personlig <strong>for</strong>bruk ved bruk av fritidsboligene i undersøkelsesområdet (inntil 20 km fra<br />
vindkraftanlegget): 12-15 mill. kr. Dette utgjør 10-14 % av samlet omsetning i<br />
detaljhandel i Engerdal og Rendalen.<br />
Østlands<strong>for</strong>skning konkluderer med at redusert bruksfrekvens først og fremst vil ramme<br />
personlig <strong>for</strong>bruk og handelsnæringen knyttet til dette. Virkningene vil være avhengig av den<br />
lokale situasjonen <strong>for</strong> de ulike butikkene i området, og særlig <strong>for</strong> mindre, lokale butikker der<br />
hyttefolket utgjør en viktig del av kundegrunnlaget kan et slikt bortfall være av betydning.<br />
Når det gjelder mulige virkninger knyttet til redusert utbygging av nye hytter, er det et tema<br />
som er vanskelig å vurdere eksakt <strong>for</strong>di det er så mange <strong>for</strong>hold som spiller inn på fremtidig<br />
hyttebygging i et område. Det er normalt med årlige variasjoner. Men som et gjennomsnitt er<br />
det bygd ca. 40 hytter per år i undersøkelsesområdet siste 10 år. Denne virksomheten er<br />
viktig <strong>for</strong> små <strong>for</strong>etak og næringsdrivende innen bygg og anlegg. Med utgangspunkt i<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
205<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
Østlands<strong>for</strong>sknings anslag <strong>for</strong> antall årsverk per hytte som blir bygd i området, anslås det ca.<br />
50 årsverk knyttet til bygging av hytter i undersøkelsesområdet som et snitt <strong>for</strong> siste tiår.<br />
Dersom et vindkraftverk gjør området mindre attraktivt <strong>for</strong> dagens markedssegment, kan dette<br />
sannsynlig gi redusert etterspørsel etter tomter og bygging og en vridning mot andre steder.<br />
Og det er mange muligheter og områder der det kan bygges hytter – også i<br />
fjell/innlandsområder på Østlandet, som kan anses som ”konkurrenter” til områdene i<br />
undersøkelsesområdet.<br />
Det er grunn til å anta at hyttebyggingen i Engerdal er den som eventuelt vil kunne bli mest<br />
negativt påvirket. Både <strong>for</strong>di Engerdal har en stor planreserve av tomter og <strong>for</strong>di en stor del av<br />
Engerdals tomter befinner seg i områder der vindkraftanlegget er godt synlig i<br />
utsiktsretningen.<br />
Fra eiendomsmeglere i området til Kvitvola/Gråhøgda pekes det på at det i første rekke er<br />
usikkerhet med hensyn til om det blir utbygging eller ikke, som kan påvirke etterspørselen<br />
negativt i en periode. Når beslutningene blir tatt og anlegget eventuelt realiseres, blir<br />
situasjonen normalisert relatert til dét.<br />
Dersom fritidsboligbyggingen i undersøkelsesområdet skulle blir redusert, er <strong>for</strong>etak som har<br />
gjort store investeringer i tilrettelegging av fritidsboligfelt de som sannsynligvis blir mest<br />
negativt berørt. De som bygger hytter opererer i større grad på tvers av kommunegrensene,<br />
slik at hvis redusert utbygging i en kommune, betyr mer utbygging i nærliggende kommuner,<br />
får det ikke så store konsekvenser <strong>for</strong> disse. Det er de mest ”stedbundne” virksomhetene som<br />
vil være mest utsatt<br />
Når det gjelder temaet om hvordan vindkraftverk kan påvirke reiseliv generelt, ble det <strong>for</strong>etatt<br />
en gjennomgang av nasjonale og internasjonale studier. Det er gjort få faktiske undersøkelser<br />
i Norge, men i en rapport fra Vestlands<strong>for</strong>skning i 2009, ble det gjort noen egne<br />
spørreundersøkelser i tillegg til gjennomgang av norsk og utenlandsk litteratur. Rapporten<br />
konkluderer slik: ”Vi har ikke funnet dokumentasjon på at vindkraftutbygging så langt har ført<br />
til alvorlige negative eller betydelig positive økonomiske konsekvenser <strong>for</strong> reiselivet lokalt.<br />
Funnet kan imidlertid ikke tolkes dit at slike konsekvenser ikke kan komme til å inntreffe.”<br />
(Etter gjennomgang av 23 relevante publikasjoner fra Norge, Nord-Tyskland, Danmark,<br />
Sverige og Skottland). Sweco kom til samme konklusjon i en rapport fra 2009 med<br />
gjennomgang av mange av de samme underlagsrapportene. Vestlands<strong>for</strong>skning gjennomførte<br />
også egen spørreundersøkelse og undersøkelsen tydet på at det er få konflikter mellom<br />
reiseliv og vindkraftverk, og at de er små. Spørsmålet om sumvirkning av mange<br />
vindkraftutbygginger er imidlertid i liten grad undersøkt.<br />
Etablering av et vindkraftverk vil sannsynligvis bety lite <strong>for</strong> den tilreisende turisten. Femunden<br />
og Femundsmarka er den store attraksjonen <strong>for</strong> dem, og turbinene vil være lite synlig derfra.<br />
Rekruttering av nye hytteturister og ivaretakelse av eksisterende kan være ut<strong>for</strong>drende<br />
dersom det er kommunens image som ”villmark” som er avgjørende, og som vi har sett er<br />
Kvitvola-området sentralt plassert mellom mange og store hytteområder. Kommunen har<br />
satset på hytteutbygging og markedsfører seg sterkt med ”villmarksstempelet”. En utbygging<br />
av vindkraftanlegg i søndre del av kommunen, kan medføre at man må endre<br />
markedsføringsstrategien <strong>for</strong> området.<br />
Som en oppsummering av <strong>for</strong>deler og ulemper <strong>for</strong> temaet reiseliv, turisme, hytteliv og<br />
verdiskaping, har vi satt opp Tabell 14-15.<br />
Tabell 14-15. Oppsummering av <strong>for</strong>deler og ulemper ved Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk <strong>for</strong> temaet reiseliv,<br />
turisme, hytteliv og verdiskaping.<br />
206<br />
Oppdrag 167860;<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
Fordeler Ulemper<br />
Eiendomsskatt (4,5-7,5 mill kr per år), men<br />
avtagende etter 10 år<br />
Grunneierkompensasjon<br />
(61 % til Statsskog, resten til Fjellsameiet)<br />
Betydelig sysselsetting i anleggsfasen, men<br />
usikkert hvor mange sysselsatte fra<br />
Engerdal<br />
Anlegg: antatt 30-40 årsverk over 3 år (30<br />
mill. kr, 2 % av investert beløp i Engerdal,<br />
flere i regionen<br />
5-6 personer sysselsettes i driftsfasen, ikke<br />
sikkert at alle disse bor i Engerdal, men<br />
sannsynligvis i Engerdal eller<br />
omlandskommunen<br />
Sysselsetting med vedlikehold av internveier<br />
og ringvirkninger <strong>for</strong> varehandel, overnatting<br />
og service<br />
Ny giv i Engerdal? Endelig skjer det noe!<br />
Kan gi muligheter <strong>for</strong> å satse offensivt på å<br />
utnytte vindkraftverket til noe positivt <strong>for</strong><br />
kommunene/området<br />
Engerdal kan bli en <strong>for</strong>egangsområde innen<br />
grønn energi – med vind- og vannkraft!<br />
Hytteliv: Anleggsarbeid i utfartsområder, støy og støv<br />
fra transport og anleggsmaskiner 2-3 år<br />
Hytteliv: Endret utsikt og opplevelse i utfartsområder<br />
Støy i utfartsområder på Kvitvola/Gråhøgda<br />
Lysmerking gjør vindkraftverket synlig i mørket, men ny<br />
teknologi kan redusere ulemper<br />
Hvis redusert bruk av hyttene=> redusert privat <strong>for</strong>bruk,<br />
størst konsekvens <strong>for</strong> detaljhandel i Engerdal<br />
Lokalisering sentralt mellom viktige hytteområder – lite<br />
<strong>for</strong>enlig med at kommunen satser stort på<br />
”villmarkspreget” hytteutbygging<br />
Reduserte muligheter <strong>for</strong> markedsføring av villmark <strong>for</strong><br />
reiselivet i søndre del av kommunen<br />
Usikkerhet og avventende holdning i bygge- og<br />
eiendomsutviklingsbransjen, mulig tap av<br />
arbeidsplasser – særlig i ”ventefasen”.<br />
Men hyttebransjen og markedet <strong>for</strong> hytter er dynamisk,<br />
nedgagn i Engerdal kan bety oppgang andre steder.<br />
Der<strong>for</strong> størst konsekvens <strong>for</strong> ”stedbundnde” aktører og<br />
virksomheter.<br />
Vi har valgt ikke å oppsummere dette temaet på vanlig måte i KU, på en skala fra ”svært<br />
negativt” til ”svært positivt” <strong>for</strong>di det er såpass mange usikkerhetsmomenter og <strong>for</strong>hold der<br />
vurderingen vil avhenge av hvilken vekt man legger på de ulike faktorer. Det er klart at en<br />
vindkraftutbygging vil medføre sysselsetting, særlig i anleggsfasen, men også i driftsfasen.<br />
Selv om en god del av arbeidskraften i anleggsfasen vil komme utenfra, vil det også medføre<br />
sysselsetting <strong>for</strong> folk i Engerdal og i regionen. Dette gir igjen økte skatteinntekter <strong>for</strong> Engerdal<br />
og øvrige kommuner. Likeledes er det klart at et vindkraftverk vil betale eiendomsskatt, noe<br />
207<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
som gir økte inntekter til Engerdal, og i tillegg utbetales grunneierkompensasjon, som gir<br />
inntekter til grunneierne.<br />
På den negative siden, er ulemper <strong>for</strong> de reiselivsvirksomhetene og de hyttene som er i<br />
området i dag. Det er særlig virksomheter og hytter på østsiden og nordøstsiden av<br />
Kvitvola/Gråhøgda, som vil få sin utsikt påvirket av vindkraftanlegget. Det kan heller ikke<br />
utelukkes at hytteprisene kan bli negativt påvirket <strong>for</strong> de hyttene der vindkraftverket har<br />
sterkest dominans, selv om de fleste utenlandske undersøkelser og erfaringer fra tidligere<br />
norske vindkraftverk, ikke har påvist en slik effekt. En slik eventuell effekt vil være mest<br />
sannsynlig i en ”usikkerhetsfase” der man er usikker på hva som skjer og hyttekjøpere kan<br />
være avventende. Eventuelt redusert bruk av dagens hytter kan påvirke etterspørselen lokalt,<br />
sannsynligvis er det først og fremst detaljhandelen dette vil få konsekvenser <strong>for</strong>, men også<br />
andre tjenester kan påvirkes i noen grad.<br />
I tillegg er det en mulighet <strong>for</strong> at vindkraftverket kan påvirke utbygging av planlagte hytter i<br />
området. Særlig Engerdal, men også Rendalen har en stor planreserve av hyttetomter i<br />
området inntil 20 km fra planlagt vindkraftverk. Det er i tilfelle særlig de som har hyttetomter<br />
eller av andre grunner ”stedbundne” virksomheter som kan bli påvirket av eventuell nedgang i<br />
hyttebyggingen lokalt. Særlig <strong>for</strong> Engerdal kommune utgjør dette området en svært stor del av<br />
både eksisterende og planlagt hyttevirksomhet (pga. avstand, synlighet og utsiktsretning <strong>for</strong><br />
planlagte hytter). Ulike alternativer vil ha ulik virkning.<br />
14.9 Forslag til avbøtende tiltak<br />
Ingen <strong>for</strong>slag.<br />
208<br />
Oppdrag 167860;<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
15 Landbruk<br />
15.1 Kort om metode<br />
Metodikk fra Statens vegvesens håndbok-140 er lagt til grunn <strong>for</strong> <strong>konsekvensutredning</strong>en<br />
(Statens vegvesen 2006). Håndboka beskriver en trinnvis metode som innebærer oppdeling i:<br />
� Statusbeskrivelse<br />
� Verdisetting<br />
� Vurdering av tiltakets omfang<br />
� Vurdering av konsekvensgrad<br />
Kriterier <strong>for</strong> verdivurdering følger Statens vegvesens håndbok 140 og<br />
Landbruksdepartementets veileder Konsekvensutredninger og landbruk (LD 1998).<br />
Rådgivende kriteriesett <strong>for</strong> verdivurdering er vist i Tabell 15-1.<br />
Tabell 15-1. Kriterier <strong>for</strong> å bedømme verdi av naturressurser (Statens vegvesen 2006, noe omarbeidet <strong>for</strong> tema<br />
beitebruk ).<br />
Tema Liten verdi Middels verdi Stor verdi<br />
Skogarealer med lav bonitet Større skogarealer med middels Større skogarealer<br />
Skogarealer med middels bonitet og gode drifts<strong>for</strong>hold. med høy bonitet og<br />
Skogbruk bonitet og vanskelige Skogarealer med høy bonitet og gode drifts<strong>for</strong>hold.<br />
drifts<strong>for</strong>hold<br />
vanlige<br />
drifts<strong>for</strong>hold.<br />
Jordbruk<br />
Overflatedyret areal. Små<br />
arealer. Tungbrukt.<br />
Overflatedyrket/fulldyrket. Middels<br />
store arealer. Mindre lettbrukt.<br />
Fulldyrket. Store<br />
arealer. Lettbrukt<br />
Beitebruk<br />
Områder med lite beitebruk Områder med middels beitebruk Områder med mye<br />
beitebruk<br />
15.2 Statusbeskrivelse og verdivurdering<br />
Hoveddelen av området som blir påvirket av vindkraftverket er snaufjell. Nettilknytning og<br />
adkomstveier vil påvirke noe skogarealer i tillegg. Det sørligste alternativet til adkomstvei<br />
(alternativ A) vil følge eksisterende vei gjennom et område med fulldyrka jord, men det antas<br />
at veien ikke vil berøre innmarka direkte.<br />
Skogarealene som blir berørt av adkomstvei og nettilknytning er <strong>for</strong> det meste skog av lav<br />
bonitet. Alternativ C til adkomstvei vil påvirke et lite område med skog av middels bonitet.<br />
Hele området benyttes til utmarksbeite av sau. Gjeting av sau er organisert av Engerdal<br />
Beitelag. Beitelaget består av 3 sauebesetninger som til sammen slipper ca. 800 sau og lam<br />
på utmarksbeite i kommunen (pers.medd. Tor Åsheim). Laget har dyr på beite både øst i<br />
kommunen inn mot Sverige, og vest i kommunen i området rundt Kvitvola og sørover til<br />
Storhøa (www.skogoglandskap.no). Engerdal kommune opplyser at antall sau på<br />
utmarksbeite er nedadgående i Engerdal. Mange sauebønder i kommunen gir seg på grunn<br />
av store tap til rovdyr (pers. medd. Kari Storgjelten).<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
209<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
På Øveråsen og Ytrevollen har det inntil nylig vært sæterdrift.<br />
Det drives ordinær jakt på småvilt og elg i området. Det er ingen villreinstamme i dette<br />
fjellområdet, så storviltjakt er begrenset til elg. Aktuelt terreng <strong>for</strong> elgjakt er i hovedsak fra<br />
vierbeltet og nedover. Hoveddelen av planområdet ligger høyere enn dette, men nordvestre<br />
del av området rundt Flattjørnan kan være aktuelt jaktterreng.<br />
Skogressursene i det berørte området er i hovedsak ikke drivverdige, og er vurdert å ha liten<br />
verdi. Området har tradisjonelt vært mye brukt til utmarksbeite av sau, men beitebruken er i<br />
tilbakegang som følge av store tap til rovdyr. Områdets verdi til utmarsksbeite vurderes som<br />
middels.<br />
15.3 Virkninger av vindkraftverket og tilhørende infrastruktur<br />
15.3.1 Anleggsfasen<br />
I anleggsfasen vil det være stor menneskelig og maskinell aktivitet i området. I tillegg til<br />
ordinære anleggsmaskiner til graving, massetransport vil det være aktuelt å bruke helikopter i<br />
<strong>for</strong>bindelse med bygging av ny kraftledning. Sau er normalt robuste i <strong>for</strong>hold til <strong>for</strong>styrrelse,<br />
men vil antagelig holde noe avstand fra områder der anleggsarbeid pågår.<br />
Det ene alternativet til adkomstvei (alt. A) går gjennom et område med fylldyrket mark det<br />
antas å blir produsert gress. Her går det en vei fra før, men trafikken i anleggsfasen antas å bli<br />
vesentlig økt fra dagens nivå. Under <strong>for</strong>utsetning av at det velges et veidekke som ikke gir<br />
vesentlig nedstøving av omkringliggende dyrket mark vurderes ikke jordbruket her å bli<br />
påvirket i vesentlig grad.<br />
15.3.2 Driftsfasen<br />
Turbiner med infrastruktur – alt. 1<br />
I driftsfasen vil aktiviteten i området bli langt mindre enn i anleggsfasen. Utover det direkte<br />
beslaglagte arealet, som begrenser seg til ca. 400 daa, eller ca. 1,3 % av planområdets areal,<br />
vurderes utmarksbeite i området ikke å bli påvirket. Trolig vil veinettet i området <strong>for</strong>enkle<br />
oppsyn med dyr på beite. <strong>Vind</strong>kraftverket er også vurdert å påvirke store rovdyr i området<br />
negativet, og således vil tap av sau på beite kunne gå noe ned som følge av utbyggingen.<br />
Alternativene til adkomstveier, der det etableres nye veier opp i fjellet vil kunne vanskeliggjøre<br />
gjeting og sanking av dyra, da sauen har en tendens til følge disse ned fra fjellet. Alle<br />
besetningene hører til i Engerdal, på østsiden av vindkraftverket. De <strong>for</strong>eslåtte alternativene i<br />
vest og nord (alternativ B og C) vil medføre nye veier opp i fjellet fra vest og nord, og vil der<strong>for</strong><br />
være mest negative. Ved alternativ A som går <strong>for</strong>bi Bergersæter går det allerede en vei<br />
nesten opp til snaufjellet, og dette alternativet vurderes der<strong>for</strong> mindre negativt.<br />
Adkomstveiene vil kunne tilgjengeliggjøre noe skogareal, som ikke er drivverdig på grunn av<br />
lang avstand til bilvei. Fordi skogområdene har svært lav bonitet, og mye av skogen ikke er<br />
drivverdig vurderes de nye veiene å ha begrenset positiv betydning.<br />
210<br />
Oppdrag 167860;<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
<strong>Vind</strong>kraftverket vil i liten grad påvirke bestandene av de viktigste jaktbare artene i området (se<br />
kap. om naturmangfold), og heller ikke utøvelsen av jakt i området. Uttransport av elg kan bli<br />
noe enklere som følge av veinettet i vindkraftverket.<br />
Tiltaket er ikke vurdert å ha vesentlig betydning <strong>for</strong> skogbruk. For beitebruk vil valg av<br />
adkomstvei i nord og vest være litt negativt, mens veiene i området vil kunne virke positivt på<br />
grunn av enklere tilsyn av dyr. I sum vurderes tiltaket å få intet omfang <strong>for</strong> landbruk.<br />
Alternativ 2, 3 og 4<br />
Alternativ 2,3 og 4 vil gi en noe redusert utstrekning av vindkraftverket. De samme vurderinger<br />
som er gjort <strong>for</strong> alternativ 1 gjelder også de øvrige alternativer, og i likhet med alternativ 1<br />
vurderes også disse å få intet omfang <strong>for</strong> landbruk.<br />
Nettilknytning<br />
Den planlagte ledningen vil være på ca. 3 km med et skogryddebelte på ca. 42 m, som gir et<br />
areal på 126 daa. En del av strekningen er snaufjell og myr som er treløse fra før.<br />
Nettilknytningen er å få intet omfang verken skogbruk eller beitebruk i vesentlig grad.<br />
15.4 Oppsummering med konsekvensgrad<br />
Områdene som blir berørt av vindraftverket og nettilknytningen på Kvitvola/Gråhøgda er<br />
vurdert å ha middels verdi <strong>for</strong> beitebruk og liten verdi <strong>for</strong> skogbruk. Fordi både vindkraftverket<br />
og ledningen ikke er vurdert å påvirke verdiene i området i vesentlig grad, vil konsekvensen av<br />
både vindkraftverket og nettilknytningen bli ubetydelig. Dette gjelder alle alternativer.<br />
15.5 Forslag til avbøtende tiltak<br />
Det bør tas hensyn til at det er dyr på beite i området. Anleggsområdet må holdes ryddig og<br />
farlig utstyr og avfall må oppbevares på en sikker måte i anleggs- og driftsfasen.<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
211<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
16 Reindrift<br />
16.1 Kort om metode og datainnsamling<br />
In<strong>for</strong>masjon er hentet fra telefonsamtale med Helge Hansen, Reindrifts<strong>for</strong>valtningen i Sør-<br />
Trøndelag og Hedmark og Jon Anders Mortenson, leder i Elgå reinbeitedistrikt, reindriftas<br />
arealbrukskart (www.reindrift.no), samt Ressursregnskapet <strong>for</strong> Reindriftsnæringen<br />
(Reindrifts<strong>for</strong>valtningen 2011)<br />
Datagrunnlaget vurderes å være tilstrekkelig.<br />
Verdisettingen av de ulike områder og elementer er gjort i samsvar med Statens vegvesens<br />
Håndbok nr 140 og Veileder fra NVE og Reindrifts<strong>for</strong>valtningen: Reindrift og reindrift. (NVE<br />
2004.<br />
16.2 Statusbeskrivelse<br />
Området som berøres av vindkraftverk og nettilknytning er i dag ikke brukt til reindrift, og har<br />
ikke vært benyttet til reindrift i nyere tid. Nærmeste reinbeitedistrikt er Elgå, som har<br />
sydgrense langs vei 218 og vei 26 ved Drevsjø og Femundsenden. Avstand fra vindkraftverket<br />
til sørenden av reinbeitedistriktet er ca. 15 km. I følge reindriftas arealbrukskart brukes den<br />
sørlige delen av distriktet i første rekke til høstvinterbeite og vinterbeite.<br />
Elgå har i underkant av 3000 rein i vårflokk, og har beiteområder mellom Isteren/Femund og<br />
svenskegrensen. Distriktet har 6 siidaandeler som driver samlet både sommer og vinter. Vår-<br />
og sommer beiter reinen primært i den nordre høyereliggende delen av distriktet i Femund<br />
nasjonalpark. Vinterbeite kan både være i nord og sør, og er i stor grad styrt av<br />
snø<strong>for</strong>holdene.<br />
Vinterbeite vurderes som en minimumsfaktor <strong>for</strong> antallet rein som distriktet kan tåle, og det har<br />
lenge vært vurdert å leie arealer til vinterbeite uten<strong>for</strong> distriktsgrensa. Økt turisme og<br />
skogsdrift innen<strong>for</strong> distriktet har de siste 10-årene medført økt press på reinens beiteområder.<br />
Vinterbeite på Kvitvola/ Gråhøgda vest <strong>for</strong> Engerdal og Svarthamaren og Østre-hogna på<br />
østsiden ble utredet på slutten av 1970-tallet. Av ulike grunner har saken ikke vært fulgt opp<br />
siden den gang, men har fått økt aktualitet ettersom utbyggingspresset i fjellet har blitt større.<br />
Endringer i klima med <strong>for</strong>ekomst av mildvær og nedising av beitene om vinteren har også gjort<br />
vinterbeitesituasjonen mer usikker, og økt behovet <strong>for</strong> flere alternative områder.<br />
Det aktuelle området på Kvitvola/ Gråhøgda vurderes som meget godt egnet som vinterbeite.<br />
Det har tykke matter av laven kvitkrull, samt store åpne områder som gjør det lett å ha kontroll<br />
og oversikt over reinsflokken med tanke på angrep fra rovdyr. Hvis området hadde vært en del<br />
av reinbeitedistriktet ville det blitt satt til stor verdi. Bruksfrekvens er imidlertid en del av<br />
vurderingskriteriet, og områder med lav bruksfrekvens skal i følge Statens vegvesens<br />
håndbok 140 settes til liten verdi. I verdivurdering av området er vi nødt til å ta utgangspunkt i<br />
dagens situasjon. Status <strong>for</strong> området på Kvitvola/Gråhøgda er at det ikke er i bruk som<br />
reinbeite, og det <strong>for</strong>eligger ikke noen konkret skriftlig avtale om leie av beiter i området. På<br />
bakgrunn av dette er området vurdert å ha liten verdi <strong>for</strong> reindrift.<br />
212<br />
Oppdrag 167860;<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
16.3 Virkninger av vindkraftverket og tilhørende infrastruktur<br />
Tiltakets påvirkning sier noe om i hvilken grad verdien av området <strong>for</strong>ringes ved en realisering<br />
av tiltaket. I verdisetting av det aktuelle området er det tatt utgangspunkt i dagens situasjon,<br />
og lagt til grunn at området ikke er i bruk til reinbeite. Fordi det ikke finnes rein i området vil<br />
heller ingen rein bli påvirket. Tiltaket (uansett alternativ) er der<strong>for</strong> vurdert å få ubetydelig<br />
konsekvens <strong>for</strong> Elgå reinbeitedistrikt. Dette gjelder <strong>for</strong> alle de 4 utbyggingsalternativene.<br />
Det er usikkert hvordan utbyggingen av vindkraftverket med nettilknytning vil påvirke eventuell<br />
fremtidig leie av området til vinterbeite. Området vil med stor sannsynlighet bli sterkt <strong>for</strong>ringet<br />
som reinbeiteområde, men dette vil igangsatt <strong>for</strong>skning kunne svare mer på.<br />
Det er liten erfaring i Norge med utbygging av større vindraftverk i sentrale vinterbeiteområder<br />
<strong>for</strong> tamrein. En undersøkelse før og etter utbygging av et mindre vindkraftverk (17 turbiner) i et<br />
vår- og sommerbeiteområde i Kjøllefjord i Finnmark tyder på at bruken av området ikke endret<br />
seg etter bygging av vindkraftverket (Colman m. fl. 2009). Det er <strong>for</strong> øyeblikket et pågående<br />
<strong>for</strong>skningsprosjekt der reinen er merket med GPS-sendere i <strong>for</strong>kant av flere større planlagte<br />
vindkraftutbygginger i reinbeiteland, som <strong>for</strong>håpentligvis vil gi et bedre vurderingsgrunnlag i<br />
<strong>for</strong>hold til konsekvenser av vindkraft <strong>for</strong> reindrift.<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
213<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
17 Luftfart og kommunikasjonssystemer<br />
17.1 Virkninger av vindkraftverket og tilhørende infrastruktur<br />
Avinor, Luft<strong>for</strong>svaret, Lufttransport AS, Norsk Luftambulanse og Norkring er kontaktet <strong>for</strong><br />
in<strong>for</strong>masjon og vurdering av tiltakets eventuelle virkning på luftfart og kommunikasjonssystemer.<br />
Med bakgrunn i deres vurderinger, som er gjengitt neden<strong>for</strong>, er vår vurdering at<br />
vindkraftverket kun vil gi små ulemper <strong>for</strong> luftfart og kommunikasjonssystemer.<br />
Avinor er kontaktet om planene om vindkraftverk. Følgende svar er gitt jf. svarbrev av<br />
18.04.12 ved saksbehandler G. Rogstad:<br />
Avinor har gjort en vurdering av konsekvenser <strong>for</strong> Avinor ved utbygging av<br />
vindkraftverkene på Kvitvola/Gråhøgda (og Raskiftet).<br />
Tiltakene har ingen konsekvenser <strong>for</strong> våre tekniske systemer (kommunikasjons-,<br />
navigasjons-, og radaranlegg).<br />
Tiltakene er ikke i konflikt med avvikling av lufttrafikk i kontrollert luftrom<br />
(instrumentprosedyrer).<br />
Avinor ønsker å gjøre tiltakshaver oppmerksom på at vindkraftverk er å betrakte som<br />
luftfartshinder og skal merkes som sådan. Luftfartstilsynet kan gi detaljer om dette.<br />
Plassering av vindturbiner må også rapporteres inn til Statens Kartverk <strong>for</strong> oppdatering av<br />
hinderdatabasen.<br />
Videre må tiltakshaver selv kontakte selskaper som opererer med lavtflygende fly og<br />
helikoptre (Luftambulansen, Forsvaret etc.) slik at disse gis anledning til å uttale seg.<br />
Norsk Luftsport<strong>for</strong>bund kan også kontaktes som høringspart <strong>for</strong> GA-trafikken (de som<br />
flyr visuelt og på hobbybasis).<br />
Luft<strong>for</strong>svaret er kontaktet. I svaret, jf. e-post fra T. Selnes, major – SO/Navsystems,<br />
28.03.12, vurderes at prosjektet ikke påvirker Luft<strong>for</strong>svarets flyaktivitet.<br />
Norsk Luftambulanse er kontaktet. Følgende svar er gitt i brev vedlagt e-post av Bjarte<br />
Ellingsen, Safety Manager, 24.04.12.<br />
Luftambulanseflyging innebærer ofte flyging i marginalt vær og i lave flygehøyder <strong>for</strong> å<br />
opprettholde visuell kontakt med terrenget Luftfartshindre i <strong>for</strong>m av vindkraftverk er av en slik<br />
størrelse at disse alltid representerer et stort risikomoment <strong>for</strong> lufttrafikk i lavere høyder. Det er<br />
vitalt at disse er innmeldt til Norsk Register <strong>for</strong> Luftfartshindre, NRL, og <strong>for</strong>skriftsmessig og<br />
funksjonelt merket. Det er som sikkert kjent snart på plass ny <strong>for</strong>skrift om rapportering,<br />
registrering og merking av luftfartshindre, BSL E 2-1.<br />
Et av våre hovedbudskap til denne er at vi ønsker at alle linjer og punktobjekter skal være<br />
rapporteringspliktige, uavhengig av deres høyde, <strong>for</strong> at vårt elektroniske kartsystem skal være<br />
oppdatert med alle hindringer. Vi har i høringsrunden <strong>for</strong> ny <strong>for</strong>skrift ytret ønske om merking<br />
av vindmølleparker utover det som er beskrevet i dagens <strong>for</strong>skrift. Alle vindturbiner i ulendt<br />
terreng må merkes individuelt, og ha en farge som gir kontrast til terrenget uavhengig av<br />
214<br />
Oppdrag 167860;<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
årstid. At det stikk i strid med dette behovet <strong>for</strong> å øke sikkerhetsnivået vårt, skal utredes<br />
kamuflasjetiltak ved alle kraftutbygginger reagerer vi sterkt på.<br />
For den beskrevne utbygging vil det jo være den nye <strong>for</strong>skrift som blir gjeldende fra i høst det<br />
må tas hensyn til. Det er også verdt å merke seg at det i den nye BSL E 2-1 kommer krav om<br />
at markeringslys skal være synlig med de nattbriller vi benytter. Det finnes LED pærer som<br />
ikke er synlige med disse. Se vedlagte Safety alert fra USA.<br />
Slik de vedlagte kartutsnittene <strong>for</strong> disse utbyggingene vurderes, ligger de planlagte<br />
vindmølleparkene uten<strong>for</strong> bebodde områder, og slik plassert i terrenget at de ikke kommer i<br />
konflikt med de mest naturlige flygetrasèer i området.<br />
I den grad det legges opp til nye tilførselslinjer, henstilles det til å legge disse så lavt som<br />
mulig, og spesielt der de krysser dalfører og større veier.<br />
Vi <strong>for</strong>utsetter at alle linjer meldes til NRL.<br />
Hvis utbygging innebærer anleggsvirksomhet med helikopter er det også av stor interesse <strong>for</strong><br />
oss å kjenne til dette.<br />
Lufttransport AS er kontaktet. I e-post fra Christian Pedersen, Driftsansvarlig, 09.05.12,<br />
svarer de at de ikke anser dette <strong>for</strong> å angå dem, og har dermed ingen innspill å komme med.<br />
Norkring er kontaktet <strong>for</strong> in<strong>for</strong>masjon og vurdering av tiltakets eventuelle virkning på<br />
kommunikasjonssystemer. Følgende svar er gitt, jf. e-post fra Terje V. Nordtorp 27.04.12:<br />
Norkring viser til våre vedlagte høringssvar angående etablering av vindmølleanlegg i området<br />
(Raskiftet og) Kvitvola/Gråhøgda.<br />
I begge disse svarene ble det påpekt at det er signalene fra det nye digitale bakkenettet <strong>for</strong> TV<br />
som er mest utsatt <strong>for</strong> <strong>for</strong>styrrelser fra vindmøller. Foreløpige beregninger viser at det er lite<br />
sannsynlig at det vil oppstå <strong>for</strong>styrrelser i disse områdene.<br />
Når det gjelder området Kvitvola vil sannsynlig interferens oppstå hos seere i Engerdal. Disse<br />
har imidlertid sine antenner rettet mot senderen på Gløtvola. Det er der<strong>for</strong> liten sannsynlighet<br />
<strong>for</strong> interferens.<br />
Norkring ønsker å gjøre oppmerksom på at det kan bli nødvendig å etablere tilleggssendere i<br />
området, hvis det viser seg at det oppstår interferens fra vindmøllene som er planlagt i de<br />
nevnte områdene.<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
215<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
18 Oppsummering av <strong>for</strong>slag til avbøtende og<br />
kompenserende tiltak<br />
Landskap<br />
I anleggsfasen er det avgjørende å unngå terrengskader ved kjøring og transport. Ved en<br />
eventuell konsesjon fastsetter NVE vilkår om at det skal utarbeides en miljø- og transportplan.<br />
I denne planen, som skal godkjennes av NVE, legges det føringer <strong>for</strong> anleggsarbeidene i<br />
henhold til NVEs veiledning. Miljø- og transport planen sikrer at turbinleverandøren/<br />
entreprenøren innarbeider nødvendige miljøhensyn i arbeidet, herunder sikring av<br />
vegetasjon/naturmark i utbyggingsperioden, tilpasning av infrastruktur til landskapet,<br />
revegetering og istandsetting.<br />
Revegetering vil ta lang tid i dette området, da det er relativt høyt over havet og eksisterende<br />
vegetasjon skrinn. Det vil likevel på det sterkeste ikke anbefales revegetering med tilsåing og<br />
gjødsling, da dette vil bli et visuelt sterkt <strong>for</strong>styrrende element i den eksisterende<br />
vegetasjonen.<br />
Ved å fjerne turbiner plassert på Ulvåkjølen vil synslinjen mellom Storhøa og Sølenmassivet<br />
ikke <strong>for</strong>styrres av vindkraftverket direkte, men endringen er ikke stor nok til å ha innvirkning på<br />
samlet konsekvensgrad.<br />
Friluftsliv<br />
En bør tilrettelegge slik at funksjonshemmede og syklende kan passere veibommen.<br />
Løypetraséer bør legges om slik at man holder en rimelig avstand fra turbinene. Tiltakene vil<br />
ikke endre konsekvensgrad, men kan til en viss grad gjøre planene mindre konfliktfylt <strong>for</strong><br />
friluftsliv.<br />
Naturmangfold<br />
Naturtyper og vegetasjon<br />
Dersom vindturbiner og internveier flyttes ut av de verdifulle naturtypelokalitetene ved Søndre<br />
Kvitvolaknappen og Langmyra vil omfanget reduseres til lite negativt, og konsekvensen til liten<br />
negativ.<br />
Mellomlagring av toppdekke og masser bør skje på duk og ikke på myrområder, i tilknytning til<br />
vannsig eller verdifulle naturtypelokaliteter. Dersom midlertidig arealbruk krever graving, bør<br />
massene tilbakeføres og revegeteres naturlig.<br />
Forurensning<br />
Potensielt <strong>for</strong>urensende aktiviteter og utstyr som bør lokaliseres uten<strong>for</strong> nedbørfelt <strong>for</strong> sårbare<br />
vannressurser:<br />
� Tankanlegg <strong>for</strong> drivstoff og olje<br />
� Tanking og oljeskift på mobile maskiner og kjøretøy dersom praktisk mulig<br />
� Oppstilling av anleggsmaskineri etter endt arbeidsdag/oppdrag dersom praktisk mulig<br />
� Store deler av veier og turbiner<br />
216<br />
Oppdrag 167860;<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
Tiltakene over vil redusere risikoen <strong>for</strong> <strong>for</strong>urensning. Det bør tas særskilt hensyn ved<br />
nordvestre del av planområdet (Varmbekksroa og Granberget), da dette området er særskilt<br />
utsatt i <strong>for</strong>hold til <strong>for</strong>urensning av vann og vassdrag.<br />
Landbruk<br />
Det bør tas hensyn til at det er dyr på beite i området. Anleggsområdet må holdes ryddig og<br />
farlig utstyr og avfall må oppbevares på en sikker måte i anleggs- og driftsfasen.<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
217<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
19 Referanser<br />
19.1 Litteratur<br />
Aall, C., og E. Heiberg, 2009. <strong>Vind</strong>kraft, reiseliv og miljø. En konfliktanalyse. –<br />
Vestlands<strong>for</strong>skning 2009-1.<br />
Arnesen, T., Ericsson, B. og Svein Erik Hagen, 2012. Fritidseiendommer, næringsliv og et<br />
mulig vindkraftverk på Kvitvola/Gråhøgdal i Engerdal kommune. – ØF-rapport 11/2012.<br />
Andersen, O., 1969: Bygdebok <strong>for</strong> Engerdal.<br />
<strong>Austri</strong> <strong>Vind</strong> (udatert): Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk – oppstart av planleggingsarbeid.<br />
Engerdal kommune. Melding med <strong>for</strong>slag til utredningsprogram.<br />
Auen, K. Kjellevold, D. og Selboe, O-K. 2009. Kartlegging og dokumentasjon av biologisk<br />
mangfold ved bygging av småkraftverk (1-10 MW) – revidert utgave. Mal <strong>for</strong><br />
utarbeidelse av rapport. Veileder 3. NVE og Direktoratet <strong>for</strong> natur<strong>for</strong>valtning.<br />
Barth, S. og E., 1981: Fangstanlegg <strong>for</strong> rein på Storhøa i Engerdal, i årbok nr. 9 <strong>for</strong> Norsk<br />
Skogbruksmuseum.<br />
Barth, S. og E., 1986: Fangstgraver i Engerdals Vestfjell, i årbok nr. 11 <strong>for</strong> Norsk<br />
Skogbruksmuseum.<br />
Bergo, G. 1984. Population size, spacing and age structure of Golden Eagle Aquila<br />
chrysaetos (L ) in Hordaland, west Norway. Fauna Norvegica Series C Cinclus 7: 106-<br />
111.<br />
Bergstøl, J., 2008: Samer i Østerdalen? En studie av etnisitet i jernalderen og middelalderen i<br />
det nordøstre Hedmark. Upublisert doktoravhandling, UiO.<br />
Bevanger, K. 1998. Biological and conservation aspects of bird mortality caused by electricity<br />
power lines: a review. Biological Conservation 86 (1998): 67-76.<br />
Bevanger, K., Berntsen, F., Clausen, S., Dahl, E.L., Flagstad, Ø. Follestad, A., Halley, D.,<br />
Hanssen, F., Johnsen, L., Kvaløy, P., Lund-Hoel, P., May, R., Nygård, T., Pedersen,<br />
H.C., Reitan, O., Røskaft, E., Steinheim, Y., Stokke, B. & Vang, R. 2010. Pre- and postconstruction<br />
studies of conflicts between birds and wind turbines in coastal Norway<br />
(BirdWind). Report on findings 2007-2010. - NINA Report 620. 152 pp.<br />
Bevanger, K., Dahl, E.L., Gjershaug, J.O., Halley, D., Hanssen, F., Nygård, T., Pearson, M.,<br />
Pedersen, H.C., & Reitan, O. 2010. Ornitologiske etterundersøkelse og<br />
<strong>konsekvensutredning</strong> i tilknytning til planer om utvidelse av Hitra vindkraftverk. NINA<br />
Rapport 503. 68 s.<br />
Christensen, T.K. & Hounisen, J.P. (2005): Investigations of migratory birds during operation<br />
of Horns Rev offshore wind farm. Annual status report 2004. Commissioned by Elsam<br />
Engineering A/S. National Environmental Research Institute. 35 pp.<br />
Clemetsen M. & Simensen, T. (2010): Landskapsanalyse. Metode <strong>for</strong> vurdering av<br />
landskapsvirkninger ved utbygging av vindkraftverk. Veileder NVE (1. Utkast)<br />
Coleman, J., Eftestål, S., Lilleeng, M.S., Flydal, K. 2009. <strong>Vind</strong>Rein og KraftRein – Årsrapport<br />
2009. Rapport 121 s.<br />
Desholm, M., & Kahlert, J. 2005. Avian collision risk at an offshore wind farm. Biol. Lett. 22<br />
September 2005 vol. 1 no. 3 296-298<br />
Direktoratet <strong>for</strong> natur<strong>for</strong>valtning, 2000. Viltkartlegging. - DN-håndbok 11, 2. utgave 2000.<br />
Direktoratet <strong>for</strong> natur<strong>for</strong>valtning, 2001. Friluftsliv i <strong>konsekvensutredning</strong>er etter plan- og<br />
bygningsloven. DN-håndbok 18.<br />
Direktoratet <strong>for</strong> natur<strong>for</strong>valtning, 2004. Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. DNhåndbok<br />
24.<br />
Direktoratet <strong>for</strong> natur<strong>for</strong>valtning, 2007. Kartlegging av naturtyper – Verdisetting av biologisk<br />
mangfold. DN-håndbok 13, 2.utgave 2006 – oppdatert 2007.<br />
219<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
Direktoratet <strong>for</strong> natur<strong>for</strong>valtning 2009. Handlingsplan <strong>for</strong> hubro Bubo bubo. Rapport 2009-1<br />
Engerdal kommune (2011): Budsjett og økonomiplan. 2012-2015. Rådmannens innstilling.<br />
Engerdal kommune.<br />
Ericsson, B., Skjeggedal,T., Arnesen, T. og Overvåg, K. 2011. Second Homes i Norge - bidrag<br />
til en nordisk utredning, ØF-rapport 1/2011, Østlands<strong>for</strong>skning:Lillehammer.<br />
Ericsson, B., 2006. Fritidsboliger - utvikling og motiver <strong>for</strong> eierskap. Utmark (1/2006),<br />
www.utmark.org.<br />
Ericsson, B. og R. Grefsrud, 2005. Fritidshus i innlandet: Bruk og lokaløkonomiske effekter.<br />
ØF-rapport nr.: 06/2005. Lillehammer: Østlands<strong>for</strong>skning.<br />
Erickson, W.P., Johnson, G.D., Strickland, M.D., Young, Jr. D.P., Sernka, K.J. og Good, R.E.<br />
2001. Avian collision with wind turbines: A summary of existing studies and comparison<br />
to other sources of avian collision mortality in The United States. Western EcoSystems<br />
Technology Inc. National wind coordinating committee (NWCC).<br />
Faarlund, N. 1991. Støy og stillhet i friluftsliv. Statens Forurensingstilsyn, rapport 92:39.<br />
Follestad, A., Reitan. O., og Nygård, T. 2005. Havørnstudier på Smøla 2004. NINA notat.<br />
Follestad, Flagstad, Ø., Nygård, T., Reitan, O., & Schulze, J. 2007. <strong>Vind</strong>kraft og fugl på Smøla<br />
2003-2006. – NINA Rapport 248. 78 s.<br />
Forberg, K. M. 2012. Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk i Engerdal, Hedmark –<br />
<strong>konsekvensutredning</strong> tema landskap. – Sweco-rapport 167860-2 / 2012.<br />
Fylkesmannen i Hedmark. April 2007. Verne<strong>for</strong>slag <strong>for</strong> Sølenområdet i Rendalen kommune,<br />
Hedmark.<br />
Førde, E., E. Holmelin, G. Klavenes og E.H. Riise (2010): Regionale og lokale ringvirkninger<br />
av vindkraftutbygging. Rapport nr. 09-165-1. Ask rådgivning.<br />
Galten, L. 2008. Karplantefloraen i Engerdal. Eget <strong>for</strong>lag/AR Smith Grafisk, Tynset, 304 s.<br />
Hansen, J.C., 1994. "Turismens betydning <strong>for</strong> økonomi og beskjeftigelse i regioner og<br />
lokalsamfund - metoder og <strong>for</strong>eløbige resultater", papir presentert ved Nordisk<br />
<strong>for</strong>skersymposium i turisme, Oslo 1.-20.10.1994<br />
Jakobsen, K-O. & Røv, N. 2007. Hubro på Sleneset og vindkraft – NINA Rapport 264. 33 s.<br />
Kålås, J.A., Viken, Å., Henriksen, S. and Skjelseth, S. (red.). 2010. Norsk rødliste <strong>for</strong> arter<br />
2010. Artsdatabanken, Norge.<br />
Landesumweltamt Nordrhein-Westfalen, 2002. Hinweise zur Ermittlung und Beurteilung der<br />
optischen Immissionen von Windenergieanlagen, (WEA-Schattenwurf-Hinweise), Essen.<br />
Langston, R.H.W. og Pullam, J.D. 2003. Windfarms and Birds: An analysis of the effects of<br />
windfarms on birds, an guidance on evironmental assessment criteria and site selection<br />
issues. Report written by BirdlLife International on behalf of the Bern Convention.<br />
Leddy, K.L., Higgins, K.F., & Naugle, D.E. 1999. Effects of wind turbines on upland nesting<br />
birds in conservation reserve program grasslands. - Wilson Bulletin 111: 101-104.<br />
Linnell, J.D.C, Swenson, J., Barnes, B. & Andersen, R. 1996. Hvor sårbare er bjørner <strong>for</strong><br />
<strong>for</strong>styrrelser i hiperioden? En litteraturoversikt. En utredning <strong>for</strong>etatt i <strong>for</strong>bindelse med<br />
Forsvarets planer om etablering av Regionfelt Østlandet, del 2. – Norsk Institutt <strong>for</strong><br />
Natur<strong>for</strong>skning, Oppdragsmelding 413.<br />
Lunde, Ø. 1985. Næringsøkologi hos kongeørn Aquila chrysatos (L.) i Nord-Østerdalen, Sør-<br />
Norge. Hovedfagsoppgave.<br />
Lunde, Ø. 1991. Kongeørn. I: Semb-Johansson, A (red.). 1991. Norges dyr - Fuglene 1. 192-<br />
201.<br />
Magnussen, K. og I. Biørnstad, 2012. <strong>Vind</strong>kraftutbygging og mulig påvirkning på reiseliv og<br />
hyttepriser – erfaringer fra <strong>for</strong>skning og praksis. Sweco-notat <strong>for</strong> <strong>Austri</strong> vind DA.<br />
Mangersnes, R. og Søyland, R. 2010. Ny Fv44 over Tellenes. KU temarapport naturmiljø.<br />
Ecofact rapport 54.<br />
Oppdrag 167860;<br />
220<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
May, R., Dijk, J. van, Andersen, R. & Landa, A. 2008. Wolverines in a Changing World. Final<br />
report of the Norwegian Wolveringe Project 2003-2007. – NINA Report 434. 43 pp.<br />
Miljøministeriet 1999. Vejledning om planlægning <strong>for</strong> og landzonetilladelse til opstilling af<br />
vindmøller, Det danske Miljøministeriets veileder til cirkulære nr. 100 af 10. juni 1999 om<br />
planlægning <strong>for</strong> og landzonetilladelse til opstilling af vindmøller (vindmøllecirkulæret).<br />
Miljøverndepartementet og Olje og energidepartementet, 2007. Retningslinjer <strong>for</strong> planlegging<br />
og lokalisering av vindkraftanlegg. T-1458<br />
Miljøverndepartementet 2005. Retningslinje <strong>for</strong> behandling av støy i arealplanlegging, T-1442<br />
med veileder TA2115.<br />
Mjølnsnes, K. 2006. Rovfugltrekket ved Lassaskaret høsten 2006. Rapport 24 s.<br />
Moen, A. 1999. National Atlas of Norway: Vegetation. Norwegian Mapping Authority,<br />
Hønefoss.<br />
NIJOS rapport 10/2005, Nasjonalt referansesystem <strong>for</strong> landskap. Forfatter: Puschmann O.<br />
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) 2009. Kartlegging og dokumentasjon av<br />
biologisk mangfold ved bygging av småkraftverk.<br />
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) 2007. Visualisering av planlagte vindkraftverk.<br />
NVE-veileder 5/2007<br />
Oddane, B. 2009. Hubroundersøkelser – I <strong>for</strong>bindelse med planlagt utviding av Titania AS.<br />
Ecofact rapport 2009-64.<br />
Ranke, P. S., Steen, O. F., Oddane, B., Jacobsen, K.-O. & Øien, I. J. 2011. Resultater fra<br />
NOFs landsdekkende kartlegging av hubro i 2010. Norsk Ornitologisk Forening. NOF<br />
Rapport 1-2011. 17 sider.<br />
Ressursregnskap <strong>for</strong> reindriftsnæringen, Reindrifts<strong>for</strong>valtningen 2011<br />
Riksantikvaren, 2005. Kulturminneinteresser og vindkraftutbygging.<br />
Riksantikvaren, 2003: Rettleiar. Kulturminne og kulturmiljø i konsekvensutgreiingar.<br />
Riksantikvarens rapportar nr. 31.<br />
Siste Sjanse – rapport 2004-6. Naturverdier i utredningsområde <strong>for</strong> vern: Sølen, Hedmark.<br />
Forfattere: Blindheim,T. Klepsland,J. Larsen, B.H, Hofton,T.H., Løvdal,I.<br />
Statens Forurensingstilsyn og Direktoratet <strong>for</strong> natur<strong>for</strong>valtning 1994. Støy i frilufts- og<br />
rekreasjonsområder. TA-1146/1994.<br />
Statens Forurensingstilsyn 2005. Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje <strong>for</strong><br />
behandling av støy i arealplanlegging (støyretningslinjen). TA-2115/2005.<br />
Statens vegvesen. 2006. Konsekvensanalyser – Håndbok 140.<br />
Sweco 2012. Notat fokusgruppe Kvitvola/Gråhøgda _ reiselivsaktører og fokusgruppe Kvitvola<br />
Gråhøgda_innbyggere. Sweco-notat.<br />
Swenson, J.E., Heggberget, T.M., Sandstrom, P., Sandegren, F., Wabakken, P., Bjärvall, A.,<br />
Söderberg, A., Franzen, R., Linnell, J.D.C. & Andersen, R. 1996. Brunbjørnens<br />
arealbruk i <strong>for</strong>hold til menneskelig aktivitet. En utredning <strong>for</strong>etatt i <strong>for</strong>bindelse med<br />
Forsvarets planer om Regionfelt Østlandet, del 5. – NINA Oppdragsmelding 416: 1-20.<br />
Tømmerås, P.J. 1991. Falker. I: Semb-Johansson, A (red.). 1991. Norges dyr - Fuglene 1.<br />
192-201.<br />
Vaagan, F., 2011: Den glemte Pilegrimsleden?, Notat utarbeidet i <strong>for</strong>bindelse med<br />
<strong>for</strong>prosjektet ”Engerdal i sentrum”. Datert 13.10.2011.<br />
Vaagbø, O. 1992. Undersøkelse av nordmenns friluftsliv, deres naturverdier, holdninger og<br />
atferd. FRIFO og MMI.<br />
Velvin, J., E. Drag og L. Soltvedt, 2000. En kartlegging av hytteturisme som ledd i utvikling av<br />
bærekraftige bygdesamfunn. En rapport fra hytteundersøkelsen i Sigdal og Krødsherad<br />
kommuner. Rapporter fra høgskolen nr. 17. Kongsberg: Høgskolen i Buskerud.<br />
Vorkinn, M. , 2003. Ferdsel ut fra hytter i Rondane midt og sør, Oppland og Hedmark<br />
fylkeskommuner, Fylkesmannen i Oppland og Hedmark<br />
221<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
19.2 Nettsider/databaser<br />
Arealbrukskart, www.reindrift.no<br />
Artskart 1.6 fra Artsdatabanken og GBIF Norge. Tilgjengelig fra<br />
http://artskart.artsdatabanken.no/Default.aspx<br />
Askeladden, Riksantikvarens database over fredete kulturminner og listeførte kirker:<br />
https://askeladden.ra.no<br />
In<strong>for</strong>masjon om norske kirker: http://norske-kirkebygg.origo.no/-/bulletin/show/586093_soereelvdal-kirke<br />
Institutt <strong>for</strong> Skog og Landskap www.skogoglandskap.no<br />
Miljøstatus med oversikt over Sefrak-registreringer: www.miljostatus.no<br />
Engerdal kommunes hjemmeside: www.engerdal.kommune.no<br />
”La fjellet leve” sin hjemmeside: www.la.fjellet.leve<br />
Naturbase fra Direktoratet <strong>for</strong> natur<strong>for</strong>valtning. Tilgjengelig fra<br />
http://www.dirnat.no/kart/naturbase/<br />
www.villmarksriket.com<br />
www.statistikknett.com<br />
www.reiselivsbasen.no<br />
www.engerdal.info<br />
www.rendalslinker.no<br />
www.engerdal.kommune.no<br />
www.nav.no/lokalt/Hedmark/<br />
www.nve.no<br />
www.ssb.no<br />
19.3 Kontakter/muntlige kilder/brev<br />
Asbjørn Tørråsen, medlem i NOF avd. Hedmark<br />
Bjarne Granli, Engerdal kommune<br />
Bjarne Granli, saksbehandler Støtte og utvikling, Engerdal kommune.<br />
Bjørn Tore Bækken, Miljøvernsjef, Trysil kommune<br />
Bjørnar Johnsen, SNO og Engerdal fjellstyre<br />
Carl Knoff, medlem i NOF avd. Hedmark<br />
Christian Dufseth, arealplanlegger Engerdal kommune<br />
E. Krog, Engerdal kommune<br />
Finn Vaagan, prosjektleder <strong>for</strong> <strong>for</strong>prosjektet ”Engerdal – i sentrum”.<br />
Halgrim Breie, Plan, næring og driftssjef, Rendalen kommune<br />
Hans Christian Gjerlaug, Seniorrådgiver, Miljøvernavdelingen, Fylkesmannen i Hedmark<br />
Oppdrag 167860;<br />
222<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
ao4n2 2008-01-23<br />
Helge Hansen, Reindrifts<strong>for</strong>valtningen Sør-Trøndelag og Hedmark<br />
Jon Anders Mortenson, leder i Elgå reinbeitedistrikt<br />
Kari Storgjelten, landbrukskontoret Engerdal kommune.<br />
Kjetil Skare, Hedmark fylkeskommune, arkeolog og saksbehandler med ansvar <strong>for</strong> Engerdal<br />
kommune<br />
Knut Sundet, Trysil og Engerdal Turlag<br />
Leif Galten, hovedfag i botanikk fra UiO og lokalkjent i Engerdal kommune<br />
Leif Jørstad, leder, Engerdal Østfjell Hytte<strong>for</strong>ening<br />
Magnar Nordsveen, tidligere fjelloppsynsmann<br />
Mia Faldmo, Destinasjon Femund Engerdal/Engerdal Turistinfo<br />
Monica Eriksson, Hedmark Reiseliv,<br />
Morten Ås, Daglig leder, Engerdal Fjellstyre<br />
Odd Gisle Heggeriset, Trysil og Engerdal Turlag<br />
Ole Geir Myrvold, leder, Femund jeger og fiske<strong>for</strong>ening<br />
Ole Petter Sponberg, ”La fjellet leve”<br />
Tor Åsheim, leder i Engerdal sankerlag<br />
223<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU<br />
Oppdrag 167860;
ao4n2 2008-01-23<br />
20 Vedlegg<br />
1. Fastsatt utredningsprogram fra NVE<br />
2. Kart over utredet layout <strong>for</strong> vindkraftverket<br />
3. Metodikk <strong>for</strong> <strong>konsekvensutredning</strong><br />
1) Landskap<br />
2) Kulturminner<br />
3) Friluftsliv<br />
4) Naturmangfold<br />
5) Konsekvensvifte<br />
4. Synlighetskart<br />
5. Visualiseringer<br />
6. Støysonekart<br />
Oppdrag 167860;<br />
224<br />
30.10.2012<br />
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU
Change language