Feige hjelpere og glemte barn - Borgestadklinikken

Vitenskap og psykologi Redaksjonelt
av blant an net angst, de pre sjon, lav selv til lit, at ferdspro
ble mer og hy per ak ti vi tet, samt en rek ke psy ko soma
tis ke sym pto mer som søvn vans ker og tvangs handlin
ger. Un der sø kel ser vi ser også at grup pen som helhet
har fle re sko le pro ble mer, re la tert til in tel lek tu el le
pre sta sjo ner, kon sen tra sjons vans ker og innlæringsvansker.
I til legg ser vi en økt ri si ko for at de blir ut satt for
vold og sek su el le over grep.
Hel dig vis be tyr ikke det å være et barn fra en ri siko
grup pe det sam me som at man nød ven dig vis ut vikler
pro ble mer. Vi ser der for at bar nas sym pto mer varie
rer i om fang og al vor lig hets grad. En dansk un dersø
kel se vur der te det dit hen at 10 pro sent av de dan ske
bar na vi her snak ker om, var så be las tet at de treng te
be hand ling in nen for bar ne psy kia tris ke hjel pe tje nester.
Det te er dob belt så høyt som i po pu la sjo nen ellers.
I til legg fant de at rundt 40 pro sent av dis se bar na
be fant seg i en grå so ne mel lom å være be hand lingstren
gen de og å fun gere opp mot å være vel funge rende
(Chris ten sen & Bilenberg, 2000). Selv om halv parten
av bar na ikke skil te seg fra kon troll grup pen, ser vi
like vel at de ab so lutt hø rer til en ri si ko grup pe vi må ta
på al vor.
Bil det fra den dan ske un der sø kel sen er lett gjenkjen
ne lig fra kli nisk ar beid med dis se bar na og de res
for eldre. Selv om man ge av bar na jeg har møtt i behand
ling sam men med sine rus mis bru ken de for eldre,
ikke had de ut vik let kla re sym pto mer, var de res hverdag
pre get av man ge sto re be kym rin ger og be last ninger.
Noen var svært uro li ge barn, and re bar på en stor
trist het og hemmethet, mens and re igjen var svært
opp tatt av å for mid le hvor flin ke de var til å ta an svar
for for eldre og søs ken. De fles te av dis se bar na treng te
hjelp til å opp kla re alt som had de for vir ret dem, få
flyt tet på an svar og skyld, og hjelp til å be ar bei de vonde
og van ske li ge opp le vel ser som det rus re la ter te
sam spil let had de på ført dem.
Også voks ne kvin ner og menn med en ut vik lingshis
to rie pre get av for eld res rus mid del mis bruk har
stør re ri si ko for emo sjo nel le, so siale og psy kis ke proble
mer enn and re voks ne. Dis se pro ble me ne spen ner
fra re du sert vel væ re og til freds het i eget liv, over til
blant an net angst, de pre sjon, spi se for styr rel ser, iden titets
pro ble mer, kri mi na li tet og rus mid del pro ble mer.
Pro ble mer med nære re la sjo ner blir også truk ket frem
i man ge un der sø kel ser. For noen sy nes alt så pro bleme
ne fra bar ne åre ne å for føl ge dem inn gjen nom
ung doms åre ne og inn i vok sen ver de nen. For and re
vir ker som om den ne ut vik lings his to ri en først ak tua lise
res når de mø ter nye ut vik lings krav i eget liv, for
ek sem pel når de flyt ter hjem me fra, stif ter fa mi lie og/
el ler får egne barn.
My ten om at rus mid del pro ble mer bare ram mer
noen få, og bare de som er an ner le des enn oss, hind rer
oss i å få øye på rus re la ter te be last nin ger tid lig nok.
Den ne og til sva rende my ter blir lett en bar rie re som
ram mer oss alle, både fami lien som har pro ble met, oss
som er na boer og ven ner, men ikke minst oss som profe
sjo nel le hjel pe re. Tabue ne gjør det van ske lig å fin ne
et na tur lig språk lig rom hvor vi kan snak ke om rus på
gode og av kla ren de må ter. Når vi hel ler ikke kan peke
på en ty di ge sym pto mer hos barn som ute luk ken de
knyt ter seg til for eld re nes mis bruk, kan det være vanske
lig å nå dis se bar na på et så tid lig tids punkt av vi
kan hind re skjev ut vik ling.
Like vel kan vi gjø re mer. Ca. 90 pro sent av den
nor ske be folk ning er tid vis bru ke re av en viss meng de
al ko hol. Da kan ikke vi som hjel pe re fort set te med å
være til ba ke hold ne i vår ut forsk ning av for eld res al kohol
bruk i sam vær med barn. Det te gjel der både når vi
snak ker med den voks ne, og i de til fel le ne hvor barn
hen vi ses for hjelp for sine vans ker. Mye ty der dess verre
på at man både i spe sia list hel se tje nes ten for rus og
i psy kisk helse vern sjel den spør hvor dan det går med
bar na til de for eld rene som mot tar be hand ling for sitt
rus mid del pro blem.
I lit te ra tu ren er dis se bar na med ret te blitt kalt de
glem te bar na. Og for meg er det nær lig gen de å kal le
man ge av oss for fei ge hjel pe re. For det er vel åpen bart
at be hand ling av den voks nes pro ble ma tikk må in nebæ
re en vur de ring av hvor dan den ne pro ble ma tik ken
be rø rer ved kom men de som for el der, og våge å ut vi de
den te ra peu tis ke mål set tin gen slik at be hand lings proses
sen iva re tar et fore byg gen de per spek tiv på bar na.
På sam me måte: be hand le re som job ber med barn,
må våge å ta «rusbrillene på». Rus mid del bruk er tross
alt en blant man ge mu li ge be last nings fak to rer det er
vik tig å få øye på når man skal hjel pe barn som stre ver
med li vet sitt.
Det er en ut ford ring for oss alle å fjer ne tabu og
skam knyt tet til ut vik ling av et pro ble ma tisk for bruk
av rus mid ler. Skal vi unn gå å møte fle re av dem som i
gjen tat te sam ta ler med meg har sagt: «Da jeg var barn,
var det in gen som så meg, in gen som hjalp meg; jeg
satt der bare og ven tet på at min barn dom skul le gå
over», må rus mid del bruk set tes på dags or de nen og
ad res se res som noe som ikke bare ram mer noen få og
an ner le des væ ren de men nes ker, men fak tisk også deg
og meg.
Re fe ran se
Chris ten sen, H. B. & Bilenberg, N. (2000): Be hav ioural and
emotional prob lems in chil dren of Alcholoic mothers and
fathers. Eu ro pean Jour nal of Child and Adolescent Psychiatry,
vol 9:219–226.
tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g 2008 • 45 1267