Feige hjelpere og glemte barn - Borgestadklinikken

1266
Re dak sjo nelt
Frid Han sen
Bor ge stad kli nik ken
Fei ge hjel pe re og glem te barn
– rus og fa mi lie liv
1266–1267
Fort satt fin ner vi en stor dis kre pans i om fan get mellom
fak tisk og syn lig rus pro ble ma tikk, en in di ka sjon
på at rus pro ble ma tikk fort satt er ta bu be lagt i vårt
sam funn. Vi har ikke nøy ak ti ge tall på an tall rus middel
mis bru ke re, og der med vet vi hel ler ikke hvor
man ge barn som ram mes. Noen es ti ma ter an ty der at
160 000–230 000 nor ske barn le ver i ri si ko som føl ge
av for eld res mis bruk, mens Helse- og om sorgs de parte
men tet ope re rer med rundt 150 000 barn. Selv om
man ge kan mene at dis se es ti ma te ne er alt for høye, er
det li ten tvil om at svært man ge barn ut set tes for og
be las tes av kon se kven se ne av for eld res for bruk – og
det len ge før den voks ne får noen dia gno se. For å si det
en kelt: Fars le ver tå ler uen de lig mye mer fyll enn hva
et barns psy ko so sia le hel se til stand van lig vis kla rer.
Et fa mi lie per spek tiv på rus mid del pro ble ma tik ken
er der for nød ven dig. For meg inne bæ rer det å ha et
blikk for hvor dan rus mid del bruk for styr rer de uli ke
opp ga ve ne og funk sjo ne ne som skal iva re tas i familien.
Det inne bæ rer også å ha et øye for hvor dan ett
med lems rus bruk for styr rer de fø lel ses mes si ge re lasjo
ne ne mel lom fa mi lie med lem me ne. Etter 22 år i
det te fel tet er jeg der for ikke i tvil om at for eld res rusmis
bruk også er et pro blem for de res barn. Blant annet
mis ter de den støt te og opp munt ring for eldre normalt
gir sine barn, og de på fø res uhel di ge opp le velser.
Hva som de fi ne res som mis bruk av al ko hol, legemid
ler og nar ko ti ka, va rie rer av hen gig av hvem som
de fi ne rer og av gren ser bru ken. Like vel, det tra di sjonelle
har vært å de fi ne re mis bruk ut fra kon se kven sene
mis bru ket har for den som inn tar rus mid le ne. Først
i de sis te ti åre ne har opp merk som he ten blitt ret tet
mot føl ge ne for mis bru ke rens nær mes te re la sjo ner,
ikke minst ek te fel le og barn.
tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g 2008 • 45 • 1266–1267
Vi ser også at mis bru kets nega tive føl ger for dis se
nære re la sjo ne ne star ter len ge før dia gno sen rus avhen
gig set tes. Da har det som re gel alt vært en pro sess
gjen nom man ge år med be kym ring, be last ning, hemme
lig hol del se og for tvi lel ser. Og for barn vil pro bleme
ne med å ha for eldre som pri ori te rer rus høyt,
strek ke seg langt ut over sel ve inn ta ket av rus mid ler.
Ikke minst bry ter dis se for eld rene med grunn leg gende
fore stil lin ger om hva for eldre skal være for sine
barn, fore stil lin ger som også barn kjen ner godt til. For
bru ken av rus mid ler fore går i en so si al sam men heng
hvor både for eld res og barns hand lin ger blir tol ket og
for stått ut fra de res fore stil lin ger om hva et fa mi lie liv
skal og bør være. Her fin ner vi barn som sit ter oppe
om nat ten og pas ser på en full far slik at han ikke skal
kjø re i fyl la. El ler en mor som er over sta dig be ru set i
barnebursdagen til dat te ren. El ler en for el der som
ald ri duk ker opp i søn nens kon fir ma sjon. Slik blir foreld
re nes svik bar nas an svar: De går inn og for sø ker å
glat te over, av hjel per små og sto re kri ser så godt de
kan, og le ver ofte med en stor kro nisk be kym ring for
for eld rene og hvor dan de alle skal kla re seg.
Det er også verdt å leg ge mer ke til at selv om kun
den ene av for eld rene mis bru ker rus mid ler, vil vi ofte
se at den edrue ek te fel len in vol ve res i mis bru kets
kon se kven ser. Slik kan for eld re funk sjo ner for styr res,
og bar net står da i fare for å mis te beg ge for eld re nes
støt te og opp merk som het.
Alkoholdominert mis bruk er fort satt sam fun nets
stør ste rus mid del pro blem. Un der sø kel ser vi ser at
barn som vok ser opp i fa mi lier med al ko hol pro blemer,
har økt ri si ko for å ut vik le en rek ke psy kis ke, atferds
mes si ge og so siale pro ble mer i barn dom men. Og
den ne ten den sen er uav hen gig av fa mi li ens so siale
sta tus. Hos dis se bar na fin ner vi en høye re fore komst

Vitenskap og psykologi Redaksjonelt
av blant an net angst, de pre sjon, lav selv til lit, at ferdspro
ble mer og hy per ak ti vi tet, samt en rek ke psy ko soma
tis ke sym pto mer som søvn vans ker og tvangs handlin
ger. Un der sø kel ser vi ser også at grup pen som helhet
har fle re sko le pro ble mer, re la tert til in tel lek tu el le
pre sta sjo ner, kon sen tra sjons vans ker og innlæringsvansker.
I til legg ser vi en økt ri si ko for at de blir ut satt for
vold og sek su el le over grep.
Hel dig vis be tyr ikke det å være et barn fra en ri siko
grup pe det sam me som at man nød ven dig vis ut vikler
pro ble mer. Vi ser der for at bar nas sym pto mer varie
rer i om fang og al vor lig hets grad. En dansk un dersø
kel se vur der te det dit hen at 10 pro sent av de dan ske
bar na vi her snak ker om, var så be las tet at de treng te
be hand ling in nen for bar ne psy kia tris ke hjel pe tje nester.
Det te er dob belt så høyt som i po pu la sjo nen ellers.
I til legg fant de at rundt 40 pro sent av dis se bar na
be fant seg i en grå so ne mel lom å være be hand lingstren
gen de og å fun gere opp mot å være vel funge rende
(Chris ten sen & Bilenberg, 2000). Selv om halv parten
av bar na ikke skil te seg fra kon troll grup pen, ser vi
like vel at de ab so lutt hø rer til en ri si ko grup pe vi må ta
på al vor.
Bil det fra den dan ske un der sø kel sen er lett gjenkjen
ne lig fra kli nisk ar beid med dis se bar na og de res
for eldre. Selv om man ge av bar na jeg har møtt i behand
ling sam men med sine rus mis bru ken de for eldre,
ikke had de ut vik let kla re sym pto mer, var de res hverdag
pre get av man ge sto re be kym rin ger og be last ninger.
Noen var svært uro li ge barn, and re bar på en stor
trist het og hemmethet, mens and re igjen var svært
opp tatt av å for mid le hvor flin ke de var til å ta an svar
for for eldre og søs ken. De fles te av dis se bar na treng te
hjelp til å opp kla re alt som had de for vir ret dem, få
flyt tet på an svar og skyld, og hjelp til å be ar bei de vonde
og van ske li ge opp le vel ser som det rus re la ter te
sam spil let had de på ført dem.
Også voks ne kvin ner og menn med en ut vik lingshis
to rie pre get av for eld res rus mid del mis bruk har
stør re ri si ko for emo sjo nel le, so siale og psy kis ke proble
mer enn and re voks ne. Dis se pro ble me ne spen ner
fra re du sert vel væ re og til freds het i eget liv, over til
blant an net angst, de pre sjon, spi se for styr rel ser, iden titets
pro ble mer, kri mi na li tet og rus mid del pro ble mer.
Pro ble mer med nære re la sjo ner blir også truk ket frem
i man ge un der sø kel ser. For noen sy nes alt så pro bleme
ne fra bar ne åre ne å for føl ge dem inn gjen nom
ung doms åre ne og inn i vok sen ver de nen. For and re
vir ker som om den ne ut vik lings his to ri en først ak tua lise
res når de mø ter nye ut vik lings krav i eget liv, for
ek sem pel når de flyt ter hjem me fra, stif ter fa mi lie og/
el ler får egne barn.
My ten om at rus mid del pro ble mer bare ram mer
noen få, og bare de som er an ner le des enn oss, hind rer
oss i å få øye på rus re la ter te be last nin ger tid lig nok.
Den ne og til sva rende my ter blir lett en bar rie re som
ram mer oss alle, både fami lien som har pro ble met, oss
som er na boer og ven ner, men ikke minst oss som profe
sjo nel le hjel pe re. Tabue ne gjør det van ske lig å fin ne
et na tur lig språk lig rom hvor vi kan snak ke om rus på
gode og av kla ren de må ter. Når vi hel ler ikke kan peke
på en ty di ge sym pto mer hos barn som ute luk ken de
knyt ter seg til for eld re nes mis bruk, kan det være vanske
lig å nå dis se bar na på et så tid lig tids punkt av vi
kan hind re skjev ut vik ling.
Like vel kan vi gjø re mer. Ca. 90 pro sent av den
nor ske be folk ning er tid vis bru ke re av en viss meng de
al ko hol. Da kan ikke vi som hjel pe re fort set te med å
være til ba ke hold ne i vår ut forsk ning av for eld res al kohol
bruk i sam vær med barn. Det te gjel der både når vi
snak ker med den voks ne, og i de til fel le ne hvor barn
hen vi ses for hjelp for sine vans ker. Mye ty der dess verre
på at man både i spe sia list hel se tje nes ten for rus og
i psy kisk helse vern sjel den spør hvor dan det går med
bar na til de for eld rene som mot tar be hand ling for sitt
rus mid del pro blem.
I lit te ra tu ren er dis se bar na med ret te blitt kalt de
glem te bar na. Og for meg er det nær lig gen de å kal le
man ge av oss for fei ge hjel pe re. For det er vel åpen bart
at be hand ling av den voks nes pro ble ma tikk må in nebæ
re en vur de ring av hvor dan den ne pro ble ma tik ken
be rø rer ved kom men de som for el der, og våge å ut vi de
den te ra peu tis ke mål set tin gen slik at be hand lings proses
sen iva re tar et fore byg gen de per spek tiv på bar na.
På sam me måte: be hand le re som job ber med barn,
må våge å ta «rusbrillene på». Rus mid del bruk er tross
alt en blant man ge mu li ge be last nings fak to rer det er
vik tig å få øye på når man skal hjel pe barn som stre ver
med li vet sitt.
Det er en ut ford ring for oss alle å fjer ne tabu og
skam knyt tet til ut vik ling av et pro ble ma tisk for bruk
av rus mid ler. Skal vi unn gå å møte fle re av dem som i
gjen tat te sam ta ler med meg har sagt: «Da jeg var barn,
var det in gen som så meg, in gen som hjalp meg; jeg
satt der bare og ven tet på at min barn dom skul le gå
over», må rus mid del bruk set tes på dags or de nen og
ad res se res som noe som ikke bare ram mer noen få og
an ner le des væ ren de men nes ker, men fak tisk også deg
og meg.
Re fe ran se
Chris ten sen, H. B. & Bilenberg, N. (2000): Be hav ioural and
emotional prob lems in chil dren of Alcholoic mothers and
fathers. Eu ro pean Jour nal of Child and Adolescent Psychiatry,
vol 9:219–226.
tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g 2008 • 45 1267