59 (3/06) - Vinderen Historielag

stor søkning, for prisene var lave, for
enkeltværelse og ”god familiefrokost” tre
kroner, for dobbeltværelse fem kroner.
Veidirektør Krag hadde dårlig
samvittighet fordi han hadde ivret for å
legge forholdene til rette for søndagsturer
i Nordmarka og dermed ledet folk
fra kirkesøkning i byen. Dermed satte han
i gang for å få bygd den første sportskirke
i Norge, Holmenkollen kapell, i 1903,
beregnet for dem som dro ut i naturen på
søndagen. Han hadde innsamlingsbøsser
til byggingen i vognene på Holmenkollbanen.
Midtstuen Sanatorium ble opprettet
av lege Einar Møinichen i 1909 som et
kursted for fysikalsk og diabetisk behandling.
Da det åpnet, hadde det plass
til 20 gjester, men ble stadig utvidet til
20
det i 1930-årene hadde plass til 75 gjester.
Det drev både som kursted og hotell og
reklamerte med gunstig beliggenhet til
Nordmarka, kort vei til Holmenkollrennene
og lett atkomst med trikken til
byen.
Lenger nede i bydelen ble ”Fosheim
Pensionat” bygd i 1899 nedenfor
Svendstuen bygd som pensjonat og
restaurant. Det gikk tidlig konkurs, men
fortsatte som hotell til etter andre verdenskrig.
Enda lenger nede ble Diakonhjemmet
sykehus åpnet med et dobbelt formål,
både å utdanne diakoner til ”kjærlighetens
gjerning” hvor kvinnene ikke
slapp til, som rusomsorg, fengsler og
psykiatri, og å drive et sykehus etter de
samme prinsipper.
Men det opprinnelige formålet med
anlegget av Holmenkollbanen var å
bringe byens befolkning og turister ut i
naturen. Foreningen til Skiidrettens
Fremme fikk oppført i 1910 Skjennungsstua
som et serveringssted for skiløpere
og fotturister som startet enten på Besserud
eller gikk helt fra byen.
Om disse institusjonenes skjebne
under okkupasjonen og senere, se
Finn Holden: Vinderen fra fangstboplass
til moderne bydel, Oslo 2000.
blad 2006-3.pmd 20
03.08.2006, 13:05