Virkning av lav sommervannstand på fisk - Naturhistorisk museum ...

Fig. 2. Forenklet skisse over tilgjengelighet av viktige næringsdyr for fisk i innsjøer og
reguleringsmagasiner, fordelt på i) permanente tilgjengelige vannboere ii) vanninsekter, iii)
landinsekter, iv) planktoniske krepsdyr og v) bunnlevende halvplanktoniske krepsdyr.
12
Permanente vannboere: marflo snegl, muslinger
Vanninsekter: Larver /nymfer Pupper Larver /nymfer
Overflatedyr
Polyphemus
Bythotrephes
Holopedium
Daphnia/Bosmina
Linsekreps
Skjoldkreps
Landinsekter
Zooplankton
Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des
Halvplanktoniske
krepsdyr
Permanente vannboere
Til denne gruppen regnes her bunndyr som oppholder seg i vann hele livet, og omfatter bl.a.
marflo, snegl, muslinger, fåbørstemark. De er tilgjengelige som næring for fisk gjennom store
deler av året. I uregulerte innsjøer holder flere grupper til i strandsonen, mens muslinger og
fåbørstemark kan også oppholde seg på dypt vann. Ved reguleringer blir denne biologiske
produksjonen redusert, fordi strandsonen stadig blir tørrlagt (Grimås 1962). De gruppene som
er mobile, for eksempel marflo, kan trekke ut på dypere vann når vannstanden går ned.
Virkningen på bestander av mobile næringsdyr kan derfor være mindre dramatisk enn for de
mindre mobile (muslinger, snegl) (Petersen 2004). Finere substrat og mindre tilgjengelige
skjulsteder kan imidlertid føre til hard nedbeiting fra fisk når større næringsdyr må trekke ut
på dypere vann.
Vanninsekter
Mange insekter gjennomfører deler av livssyklus i vann, der larver, nymfer og pupper er
viktige næringsdyr for fisk. Etter klekking er tilgjengeligheten redusert. Livssyklus kan være
synkron eller ikke synkron, og det kan være en eller flere generasjoner gjennom året.
Mange større grupper holder til i strandsonen, og blir sterkt influert av regulering. Andre og
mer gravende former (fjærmygg) holder til på bunnen på dypere vann og er i mindre grad
påvirket av regulering.