You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Nøgd: Knut Falk er leiar i Strand mållag og svært nøgd med at så mange<br />
vel nynorsk som hovedmål i haust.<br />
Framgang på Jørpeland<br />
(STrANDBuEN) Medan det<br />
på Jørpeland lenge var bokmål<br />
som sto klårt sterkast, er dei<br />
to skriftspråka no om lag like<br />
store. I haust skal seks <strong>av</strong> ti førsteklassingar<br />
på Jørpeland ha<br />
nynorsk.<br />
Mange <strong>av</strong> jørpelendingane<br />
som i dag er foreldre til skuleborn,<br />
vil hugse at det var klårt<br />
fleire bokmålselevar enn nynorskelevar<br />
for ein del år sidan.<br />
Ser vi på dei ulike skulane på<br />
Jørpeland i dag, ser vi at omtrent<br />
halvparten vel nynorsk. Både på<br />
Jørpeland ungdomsskule og på<br />
Fjelltun skule (5.–7. klasse) har<br />
om lag 48 prosent <strong>av</strong> elevane<br />
nynorsk som hovudmål. På<br />
resahaugen har 51 prosent <strong>av</strong><br />
fjerdeklassene nynorsk, medan<br />
tallene i tredje-, andre- og førsteklasse<br />
er 34 prosent, 50 prosent<br />
og 43 prosent. Til hausten<br />
skal likevel heile 62 prosent <strong>av</strong><br />
elevane starte i nynorskklasse.<br />
Knut Falk er leiar i Strand<br />
mållag og svært glad for dei nye<br />
tala.<br />
– Så flott. Vi har lenge sett ei<br />
positiv utvikling for nynorsk på<br />
Jørpeland. Dette berre stadfestar<br />
denne utviklinga, seier han.<br />
<strong>Mållag</strong>sleiaren har ikkje noko<br />
fasitsvar på kvifor utviklinga<br />
4<br />
har vore som ho har, men meiner<br />
hovudårsaka heng saman<br />
med dialekten i Strand.<br />
– Vi har ein dialekt som ligg<br />
nær både Strand- og ryfylkedialekten<br />
og fleire foreldre er<br />
medvitne om at sidan borna<br />
skal lære to skriftspråk uansett,<br />
er det betre å gå i nynorskklasse.<br />
Bokmål <strong>få</strong>r vi nok <strong>av</strong> gjennom<br />
<strong>av</strong>iser og andre medium, meiner<br />
Falk.<br />
Han ser heller ikkje bort frå<br />
at nokre vel nynorsk fordi dei<br />
har høyrt om betre læringsmiljø<br />
i nynorskklassar.<br />
– Eg trur òg at aksjonen vi<br />
hadde i barnehagane i fjor har<br />
medverka positivt. Då brukte vi<br />
25 000 kroner og delte ut bøkar<br />
til barnehagebarna, seier han.<br />
På Tau har nynorsk tradisjonelt<br />
stått sterkare enn bokmål,<br />
og sånn er det òg i dag. Dei som<br />
no går på 4. trinnet skil seg ut<br />
med berre 31 prosent nynorskelevar.<br />
Gjennomsnittet på skulen<br />
er om lag 56 prosent, men<br />
òg på Tau er det eit høgt tal<br />
med nynorskelevar neste år; to<br />
tredelar har valt nynorsk som<br />
hovudmål.<br />
JOHN SANDVIK<br />
john@strandbuen.no<br />
Hjarte<strong>av</strong>delinga,<br />
ikkje hjerte<strong>av</strong>delinga<br />
Haukeland universitetssjukehus<br />
i Bergen har fleire gonger<br />
<strong>få</strong>tt kritikk for ikkje å bruka nok<br />
nynorsk. No ber Språkrådet<br />
sjukehuset endra namnet på ei<br />
<strong>av</strong> <strong>av</strong>delingane og slutta å bruka<br />
sideformer som liknar på bokmål.<br />
Bergens Tidende fortel at<br />
Helse Bergen i sommar fekk<br />
brev frå Språkrådet om å endra<br />
namnet på hjerte<strong>av</strong>delinga til<br />
hjarte<strong>av</strong>delinga. I brevet skal<br />
sjukehuset også ha <strong>få</strong>tt kritikk<br />
for å velja nynorsk ord som liknar<br />
mest mogleg på bokmål.<br />
– Statsorgan skal ikkje bruka<br />
sideformer. Eg veit det kan vera<br />
freistande for ein etat å velja ei<br />
form som er mest mogleg lik<br />
mellom målformene, men sideformene<br />
er tilgjengelege for<br />
til dømes skuleelevar, ikkje for<br />
statsorgan, seier språkdirektør<br />
Arnfinn Muruvik Vonen til<br />
bt.no.<br />
Han håpar sjukehuset vil<br />
endra språkbruken sin. Sjukehuset<br />
seier dei har brukt sideformer<br />
for å gjera språket meir<br />
lettfatteleg.<br />
– No må vi altså slutta å<br />
bruka sideformer, men vi vil<br />
halda fram med å bruka hovudformer<br />
som er lette å forstå,<br />
seier kommunikasjonsdirektør<br />
Mona Høgli i Helse Bergen.<br />
Ho seier sjukehuset også vil<br />
følgja pålegget om å endra namnet<br />
til hjarte<strong>av</strong>delinga både på<br />
brevhovudet og på nettet – og<br />
etter kvart også på skilt.<br />
Bakgrunnen for kr<strong>av</strong>et er at<br />
Hordaland er eit nynorskfylke<br />
og at fleirtalet <strong>av</strong> kommunane<br />
i Hordaland har nynorsk som<br />
administrasjonsspråk. Språkdirektøren<br />
tek det for gitt at alle<br />
bokmålsbrukarane i området<br />
til Helse Bergen også forstår nynorsk.<br />
(NPK)<br />
målsaker<br />
– Mange har har allereie<br />
byrja å arbeida<br />
fram mot Språkåret,<br />
fortel Jens Kihl, prosjektleiar<br />
for Språkåret<br />
2013.<br />
Nynorsk kultursentrum har <strong>få</strong>tt i<br />
oppdrag frå Kulturdepartementet<br />
å utvikla planar for eit nasjonalt<br />
språkår i 2013. Då er det 200 år<br />
sidan Ivar Aasen blei fødd og 100<br />
år sidan Det Norske Teatret blei<br />
opna.<br />
– I byrjinga var det vanskeleg,<br />
fortel Kihl som i vår vart tilsett<br />
som prosjektleiar.<br />
– 2013 er eit jubileum både<br />
Ivar Aasen og for Det Norske<br />
Teatret. I tillegg skal det jo vera eit<br />
nasjonalt språkår. Berre det å ta<br />
inn over seg det Aasen gjorde og<br />
kva merke han har sett etter seg<br />
er jo til å mista motet <strong>av</strong>. Det er<br />
tusen ulike innfallsvinklar, og det<br />
er ikkje godt å vita kvar ein skal<br />
byrja. Men etter kvart som eg no<br />
har snakka litt med folk, og hatt<br />
nokre møter så går det lettare. Eg<br />
byrjar å <strong>få</strong> ei kjensle <strong>av</strong> at ballane<br />
rullar den same vegen.<br />
mange vil vera med<br />
– Dei prosjekta som du har<br />
byrja å arbeida med?<br />
– Dei òg, men det som slår<br />
meg er kor mange andre som allereie<br />
har byrja å arbeida fram<br />
mot 2013. Det er ikkje slik at me<br />
må dytta folk i gang for at det i<br />
det heile skal verta ei markering.<br />
Det trur eg er ein skilnad frå dei<br />
andre jubilea som har vore. Det er<br />
mange som har lyst til å vera med<br />
på dette.<br />
Klart språk på nye vognkort<br />
Breva frå Statens vegvesen skal bli lettare<br />
å forstå. Først ut er vognkortet, som<br />
går til ein million bileigarar kvart år.<br />
– Verken vi eller brukarane våre skal<br />
kaste bort tid på eit uforståeleg språk.<br />
Som ein <strong>av</strong> dei største brevskrivarane i<br />
landet både pliktar og ønskjer vi å gjere<br />
oss forstått, seier kommunikasjonsdi-<br />
– Kva vert din jobb då?<br />
– Fyrst og fremst formidla kva<br />
som er det overordna måla med<br />
Språkåret. Me har nokre målsetjingar<br />
for året, og me ynskjer at<br />
alle i det minste skal vita om kva<br />
desse måla er. For det andre så er<br />
det min jobb å utvikla opplegg<br />
som kan vera til hjelp for dei som<br />
har lyst til å gjera noko. Snakke<br />
litt om kvar ein kan søkja pengar,<br />
kven ein kan samarbeida med og<br />
andre praktiske ting. Passa på at<br />
ein veit om kvarandre. Det inkluderer<br />
også å invitera dei som ikkje<br />
har tenkt på at dette er noko for<br />
dei.<br />
– Kva er desse overordna måla?<br />
– Det aller viktigaste er at folk<br />
rektør Sissel Faller i Statens vegvesen.<br />
Den nye versjonen tek vare på det<br />
juridiske samtidig som språket er enkelt<br />
og forståeleg. Byråkratispråket og<br />
faguttrykka er tekne vekk, og inn er det<br />
kome ord som vert brukt i daglegtalen.<br />
Vognkortet er ein <strong>av</strong> dei største utsendingane<br />
til Statens vegvesen. (NPK)<br />
Språkåret 2013<br />
<strong>Noregs</strong> <strong>Mållag</strong><br />
og språkåret<br />
Styret i <strong>Noregs</strong> <strong>Mållag</strong> har<br />
vedteke fylgjande mål for 2013:<br />
◆ Gjere det umogleg å kutte<br />
sidemålet etter valet 2013<br />
◆ Få fleire aktive lokallag og verve<br />
fleire medlemer, særleg yngre<br />
(under 40)<br />
◆ Syna fram nynorsken og <strong>Noregs</strong><br />
<strong>Mållag</strong> som framtidsretta,<br />
folkeleg og frisk – lokalt og<br />
nasjonalt.<br />
◆ Organisere ein <strong>Mållag</strong>sbuss,<br />
som skal køyre rundt i Noreg<br />
og setje fokus på målsaka. Få<br />
til tilskipingar og møte lokalt,<br />
helst i samarbeid med lokale<br />
mållag.<br />
◆ Landsmøtet skal vere i Ørsta.<br />
Tema: Stortingsvalet 2013 – eit<br />
vegskilje for nynorsken.<br />
Samtale: Ingunn Haugen, Ragne Mari Røed Kandal og Julie Kristin Lothe i<br />
samtale om utfordringane i barnehagekvardagen. Foto: Hege Lothe<br />
mange <strong>få</strong>r i dag ikkje med seg denne informasjonen<br />
fordi språket i vognkortet og<br />
følgjebrevet er for vanskeleg. (NPK)<br />
vert stolte over det språkmangfaldet<br />
me har her i Noreg. Målet<br />
er at det nasjonale språkåret skal<br />
styrkja den språklege sjølvkjensla<br />
blant nynorskbrukarane og <strong>få</strong> folk<br />
til å verdsetja den språkdelte norske<br />
kulturen. Språktradisjonen<br />
vår er eit felleseige, og no vert han<br />
utvida med stadige fleire morsmål.<br />
Alt dette gjer at Språkåret<br />
ikkje berre vert ei markering for<br />
ein død mannleg forfattar, men ei<br />
skikkeleg feiring <strong>av</strong> språk.<br />
– Er dette ei feiring <strong>av</strong> nynorsk<br />
eller <strong>av</strong> alle språk?<br />
– Språkåret 2013 skal femna<br />
om både nynorsk og bokmål,<br />
teiknspråk, urfolksspråk, minoritetsspråk<br />
og innvandrarspråk.<br />
Samstundes er det jo jubilea til<br />
Aasen og Teatret som er utgangspunktet.<br />
Det er viktig at dette ikkje<br />
berre endar opp som generelle<br />
ord. Det er ein manglande respekt<br />
for vårt eige språkmangfald<br />
og særleg for nynorsk. Så dette er<br />
eit viktig språkpolitisk prosjekt.<br />
– Når det er sagt, har målrørsla<br />
ein lang tradisjon for å inkludera<br />
andre, til dømes dei som arbeider<br />
for det samiske språket. Det Norske<br />
Teatret er mellom dei beste på<br />
å inkludera innvandrarungdom<br />
inn i teatret. Så eg trur ikkje dette<br />
er noka motsetning. Målrørsla<br />
veit kva det vil seia å stå på utsida,<br />
og ville aldri funne på å halda<br />
nokon utafor. Alle som ynskjer å<br />
vera med på feiringa, må kjenna<br />
seg raust velkomne.<br />
språk er levande<br />
– Har det kome nokre konkrete<br />
planar på bordet?<br />
– Som sagt, så er det mange<br />
som er komne langt på veg med<br />
Inspirerande<br />
I mars gjekk Gloppen <strong>Mållag</strong><br />
og Gloppen kommune saman<br />
om å lage ein open kurskveld<br />
som spesielt tok føre seg nynorsk<br />
språkstimulering i barnehagen.<br />
Ideen for kurset var at dei<br />
barnehagetilsette skulle <strong>få</strong> både<br />
praktiske idear og inspirasjon til<br />
å bruke meir nynorsk i barnehagekvardagen.<br />
Oppmøtet var frivillig, og på<br />
ettermiddags- og kveldstid. Difor<br />
var det gledeleg at så mange som<br />
50 personar kom på kurset, og<br />
det var også deltakarar frå nabokommunane<br />
Jølster, Eid og Stryn.<br />
Dei g<strong>av</strong> gode tilbakemeldingar<br />
etter kurset.<br />
– Kurset er ein del <strong>av</strong> barne-<br />
Norsk TideNd Nr. 4 – 2011