You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Kvinnesterkt frå Samlaget<br />
Kvinnene dominerer<br />
på haustlista til Det<br />
Norske Samlaget i år<br />
både når det gjeld forfattarar<br />
og tema. Men<br />
også Ragnar Hovland<br />
er aktuell med ny roman.<br />
I september kjem Arnhild Skre<br />
med ein ny, stor biografi om<br />
Hulda Garborg.<br />
– Det blir ei bok om ei sterk,<br />
engasjert og handlekraftig<br />
kvinne, samtidig som det blir ei<br />
bok om korleis det vi dag kallar<br />
norsk blei skapt, fortalde Arnhild<br />
Skre i presentasjonen <strong>av</strong> boka.<br />
I boka <strong>få</strong>r lesarane også eit<br />
innblikk i bohemlivet ekteparet<br />
Hulda og Arne Garborg levde i<br />
Asker.<br />
– Dei levde eit nokså ukonvensjonelt<br />
liv, ikkje minst hadde<br />
dei eit ukonvensjonelt samliv,<br />
der Hulda sjølv har fortalt at dei<br />
levde sånn passeleg skilt, sa Skre.<br />
Ukjende historier<br />
Fleire <strong>av</strong> bøkene til Samlaget tek<br />
for seg ukjende historier knytte<br />
til andre verdskrigen. Forfattaren<br />
og NRK-journalisten Sigrun<br />
Slapgard oppdaga at ein familievenn<br />
hadde ei ukjent fortid då ho<br />
tok til å gr<strong>av</strong>a i gammal slektshistorie.<br />
– Der låg det så mykje spennande<br />
stoff at det berre måtte bli<br />
ein roman, sa forlagssjef Anne<br />
Liv Tresselt då ho presenterte<br />
haustlista.<br />
Romanen har <strong>få</strong>tt namnet<br />
Paradishagen og er den første<br />
skjønnlitterære boka til Sigrun<br />
Slapgard.<br />
Idar Lind tek på si side for seg<br />
Catull (ca. 84 f.Kr–ca. 54 f.Kr.)<br />
var ein <strong>av</strong> dei unge døde i romersk<br />
poesi. Han døydde då han<br />
var omkring 30 år, men i den<br />
stutte levetida si makta han å revolusjonere<br />
og gje nytt liv til den<br />
latinske diktinga.<br />
På sett og vis kan det vere nyttig<br />
med ei samanlikning med Horats,<br />
hans noko yngre diktarkollega.<br />
Medan «etikaren» Horats<br />
ofte skildrar ein over-individuell<br />
og ideal røyndom, trygt forankra<br />
i dei gammalromerske dygdene,<br />
fokuserer gjerne «estetikaren»<br />
Catull på eg-et, det individuelle<br />
og det kvardagslege. Og han<br />
opponerer ofte mot overleverte<br />
sosiale dygder og konvensjonar.<br />
<strong>Ein</strong> kan gjerne seie at han gjennom<br />
denne strategien strekkjer<br />
og tøyer grensene for kva som<br />
fungerer poetisk, og det er difor<br />
ikkje utan grunn at litteraturgranskaren<br />
Gerhard Bendz omtalar<br />
Catull som «modernisten»<br />
i latinsk poesi.<br />
Viss Horats peikar fram mot<br />
den franske klassisisme og Boileau,<br />
så peikar Catull fram mot<br />
Rimbaud. Og han vart dyrka <strong>av</strong><br />
Norsk TideNd Nr. 4 – 2011<br />
KVINNESTERKT: Kvinnene dominerer på haustlista til Samlaget, men også Ragnar Hovland kjem med ny roman. Her<br />
er han saman med Arnhild Skre (t.v.), Brit Bildøen og Sigrun Slapgard. Foto: Margunn Sund� ord / NPK<br />
kvinnene i Rinnanbanden. Heilt<br />
frå Rinnanbanden blei etablert<br />
på nyåret 1942, spelte kvinnene<br />
ei sentral rolle. Nesten ein fi redel<br />
<strong>av</strong> dei vel 70 medlemmene var<br />
kvinner, heiter det i omtalen <strong>av</strong><br />
boka. Ifølgje forlaget er dette ei<br />
historie som aldri tidlegare har<br />
vore fortalt.<br />
Historikaren Kristin Hatledal<br />
har skrive historia om norske<br />
motstandskvinner. I boka kjem<br />
det fram at alt frå husmora med 14<br />
ungar til ungjenta på 15 år kasta<br />
seg inn i kampen mot okkupantane.<br />
Boka inneheld både portrett<br />
<strong>av</strong> sentrale motstandskvinner og<br />
eit breiare bilete <strong>av</strong> innsatsen til<br />
norske kvinner i motstandskampen,<br />
fortel forlaget.<br />
Fleire sentrale skjønnlitterære<br />
forfattarar på Samlaget kjem i<br />
Catull – ein romersk rebell<br />
Gaius Valerius Catullus<br />
Eg elskar og hatar<br />
Utval, gjendikting og<br />
føreord ved Torgeir<br />
Bygestad<br />
samlaget 2011<br />
dikt<br />
engelske diktarar som Landor og<br />
Swinburne, som i Catull fann ein<br />
sympatisk diktarsjel.<br />
Humor og satire er blant Catulls<br />
fremste litterære våpen. Og<br />
han vekslar suverent mellom<br />
høgstil og lågstil, noko vi <strong>få</strong>r eit<br />
rimeleg godt bilete <strong>av</strong> i Bygestads<br />
utval. Gjennom sine lyriske personer<br />
gjev Catull form og røyst<br />
til kjensler som kjærleik og sjalusi,<br />
hat, forakt og <strong>av</strong>und. Kan-<br />
haust ut med nye bøker. Brit Bildøen<br />
feirar i år 20-årsjubileum<br />
som forfattar og er aktuell med<br />
romanen Adam Hiorts veg. Romanen,<br />
som er hennar første på<br />
fem år, blir omtalt både som ein<br />
miljøroman og ein sykkelroman<br />
med ein syklande Don Quijote.<br />
<strong>Ein</strong>semd<br />
Marit Eikemo har skrive romanen<br />
Samtale ventar.<br />
– Eikemo fører vidare prosjekt<br />
frå dei første to romanane<br />
sine når ho tematiserer einsemd<br />
og lengsel etter, men også ambivalens<br />
til ein større fellesskap, sa<br />
Tresselt då ho presenterte boka.<br />
<strong>Ein</strong> ny roman frå Ragnar Hovland<br />
er truleg eit høgdepunkt<br />
for mange lesarar. Det er fem år<br />
sidan han skreiv den førre roma-<br />
skje kunne me kalle han for dei<br />
brennande pasjonars diktar?<br />
Dei grove spottedikta syner<br />
oss ei side <strong>av</strong> Catull sin diktarhaldning,<br />
men ryet hans kviler<br />
hovudsakleg på den gruppa <strong>av</strong><br />
dikt som vart stilla til Lesbia,<br />
hans muse og elskerinne. Catullkjennarane<br />
synest å vere samde i<br />
at namnet refererer til Clodia, ei<br />
romersk kvinne <strong>av</strong> høg byrd og<br />
med eit noko bohem-aktig levesett.<br />
Særleg omtykt er diktet med<br />
det namngjetne opningsverset<br />
«Vi må leva, mi Lesbia, og vi<br />
må elska!», som óg er omsett til<br />
norsk <strong>av</strong> mellom anna Sigmund<br />
Skard og Henning Hagerup og<br />
Johann Grip. Eg gjev att Bygestads<br />
versjon i sin heilskap:<br />
Vi må leva, mi Lesbia, og vi må<br />
elska!<br />
Vi må ikkje gje meir for det sure<br />
kjerringsnakket<br />
enn eit usselt øre.<br />
Sola kan vel glada og stå opp att,<br />
men når vårt korte ljos ein gong<br />
går ned,<br />
skal vi sova ei evig natt.<br />
Gje meg tusen kyss, så hundre,<br />
nen sin. No er han aktuell med<br />
romanen Stille Natt.<br />
Sju debutantar<br />
Haustlista til Samlaget inneheld<br />
elles sju debutantar, fi re som<br />
skriv for vaksne og tre som skriv<br />
for barn.<br />
– Det lovar godt for framtida,<br />
meinte forlagsdirektør Tom<br />
Skovdahl. Han sa at forlaget er<br />
inne i ein fase der dei er i ferd<br />
med å byggja opp ein ny generasjon<br />
forfattarar.<br />
Han sa også at Samlaget arbeider<br />
med fl eire bokprosjekt knytt<br />
til terrorhandlingane i sommar<br />
som vil bli off entleggjort seinare<br />
i haust.<br />
MARGUNN SUNDFJORD<br />
NPk<br />
så tusen nye, så atter hundre<br />
så tusen til, så hundre.<br />
Og så, når tusen på tusen kyss er<br />
gjevne,<br />
stryk vi dei ut og gløymer talet,<br />
så ingen svartsjuk må forbitrast<br />
over slik ei meng med kyss.<br />
Viss ein samanliknar Bygestads<br />
versjon med Skards og Hagerup/Grip<br />
sine tolkingar, vert<br />
ein straks merksam på ei rekkje<br />
markante skilnader. Men merkeleg<br />
nok nemner Bygestad korkje<br />
Skards eller Hagerup/Grip sine<br />
utgåver i det heile tatt. Det hadde<br />
vore naturleg med ein diskusjon<br />
<strong>av</strong> innsatsen deira i føreordet,<br />
og <strong>av</strong> skilnader og likskapar i<br />
tolkinga <strong>av</strong> dikta. Ikkje minst sidan<br />
Bygestad i føreordet klagar<br />
over kor lite latinsk poesi som er<br />
omsett til norsk. Eg saknar òg ei<br />
meir teoretisk og prinsipiell drøfting<br />
<strong>av</strong> dei prinsippa for gjendikting<br />
som er valde, til dømes kvifor<br />
Bygestad har omsett dikta til<br />
«frie vers» og ikkje freista halde<br />
på ei metrisk form.<br />
Kommentarane til dikta er<br />
eit kapittel for seg sjølv. Stort<br />
ytring<br />
Takk til<br />
Sverre<br />
Hatle<br />
og Joar<br />
Stegane<br />
Eg er lei for at eg ikkje<br />
kan kasusreglane. I mi<br />
tale til Norsk Ordboks<br />
utgjeving <strong>av</strong> sitt niande<br />
band kjem det fram at<br />
eg er usikker på reglane i<br />
både tysk språk og norsk<br />
dialekt og at eg slett ikkje<br />
føler meg overtydd om at<br />
eg veit betre enn bestefar<br />
min. Slik må det<br />
likevel ha sett ut for<br />
Sverre Hatle og Joar Stegane,<br />
og eg takkar for ny<br />
lærdom om kasusreglar<br />
i deira innlegg i Norsk<br />
Tidend nr. 3, 2011.<br />
Olaug Nilssen<br />
Illustrasjon: Wixøe Wisuelt<br />
sett verkar dei edruelege og pålitelege,<br />
men nokre stader slepp<br />
Bygestad frå seg fl eire uheldige,<br />
moralistiske kommentarar. Dét<br />
kunne han ha spart seg, og heller<br />
hatt tiltru til at lesaren er i stand<br />
til å felle eigne, sjølvstendige domar.<br />
Som diktar hadde Catull eit<br />
Janus-ansikt. Og Hagerup/Grip<br />
(Tiden Norsk Forlag, 1996) gjev<br />
oss heile biletet, begge sider <strong>av</strong><br />
personlegdomen; både den høviske<br />
og den frekke Catull. Sidan<br />
dei omsette alle dikta som fi nst<br />
att frå Catulls diktarhand, <strong>få</strong>r<br />
me eit klårt bilete <strong>av</strong> spenninga<br />
og ambivalensen i Catull si diktarverd.<br />
Kanskje gjev Bygestad<br />
oss for mykje <strong>av</strong> den høviske? Til<br />
ein viss grad sørgjer utvalet hans<br />
for at me <strong>få</strong>r eit litt skeivt bilete<br />
<strong>av</strong> Catulls diktarpersonlegdom,<br />
ikkje minst sidan han med nennsam<br />
hand lukar ut dei mest utfordrande<br />
og grovaste dikta. Catull<br />
sin produksjon er så pass sparsom<br />
at boka ikkje hadde vorte<br />
veldig meir voluminøs viss alle<br />
dikta hadde vorte omsette.<br />
Kjetil Berthelsen<br />
21