Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
DryG kAmp: Kampen for nynorsk lærebøker er langt på veg vunnen. Kampen mot rasjonaliseringa i skulen derimot, har enno eit stykke igjen. Foto: NMU<br />
1974-76. Som målaktivist/sentralstyremedlem<br />
i NMU gjekk<br />
all fritid, og store deler <strong>av</strong> studietida,<br />
med til målarbeid og det<br />
var ikkje tid til å finna seg kjærastar<br />
utanfor miljøet. Så vidt eg<br />
minnest var resultatet sambuarskap/ekteskap<br />
innan sentralstyret<br />
i perioden. <strong>Ein</strong> <strong>av</strong> dei var<br />
meg, eg forelska meg grundig i<br />
ein <strong>av</strong> sentralstyremedlemene<br />
i NMU og er framleis gift meg<br />
med han.<br />
2 Var det noko som ikkje var<br />
så bra?<br />
– Det eg minnest med ulyst er<br />
striden mellom Studentmållaget<br />
i Oslo og Sentralstyret/<br />
Studentmållaget i Bergen, som<br />
resulterte i at sentralstyret var<br />
flytta frå Bergen til Oslo i 1976.<br />
Striden var fyrst og fremst målpolitisk,<br />
men gjekk tidvis over i<br />
rein persontrakassering.<br />
3 Kva er den viktigaste sigeren<br />
for NMU?<br />
– Eg tykkjer det er vanskeleg<br />
å snakka om sigrar. Eitt steg<br />
fram vert ofte følgd <strong>av</strong> to steg<br />
attende, målarbeid er ein vedvarande<br />
prosess. Men eg vil<br />
trekkja fram ei sak frå tida eg<br />
var aktiv i NMU som eg meiner<br />
vart viktig for styrkinga <strong>av</strong><br />
målarbeid i tiår seinare, skiftet<br />
til ei aktivistline i arbeidet. I skulemålsarbeidet<br />
snakka me om<br />
«løyndarlina», målfolket gjekk<br />
på denne tida stilt i dørene og<br />
trudde ei ville berga nynorsken<br />
om ein unngjekk strid og open<br />
debatt om skulemålet. NMU,<br />
Norsk TideNd Nr. 4 – 2011<br />
og også mange i NM, valde å gå<br />
offensivt ut i open debatt, valde<br />
å mobilisera folk for nynorsken<br />
ved å snakka om diskriminering<br />
og om språklege rettar, og<br />
vann fram med det. Læremiddelaksjonen<br />
er det beste dømet<br />
på dette, og han førde til betre<br />
tilgang på nynorske læremiddel,<br />
mange nye målaktivistar, og<br />
støtte til kr<strong>av</strong>a frå bokmålsbrukarar.<br />
Dialektaksjonen NMU<br />
køyrde midt på syttitalet er eit<br />
anna døme; gjennom denne<br />
aksjonen nådde NMU ut til nye<br />
målgrupper og gjorde det greitt<br />
å bruka dialekt i alle samanhangar.<br />
Kaizers Orchestra ville truleg<br />
ikkje vore liv laga tidleg på<br />
syttitalet.<br />
magnhild Bruheim<br />
(leiar 1978–1979)<br />
1 Kva er ditt beste minne frå<br />
tida i NMU?<br />
– Dei beste minna frå tida i<br />
NMU er knytte til fellesskapet,<br />
som kunne vera sterkt sjølv om<br />
me hadde harde interne stridar.<br />
Særleg kom det fram på målleirane,<br />
som var ei årleg samling<br />
knytte til årsmøta i <strong>Noregs</strong> <strong>Mållag</strong>.<br />
Der fekk me utfalda oss på<br />
mange måtar, kreativt ved å laga<br />
kulturinnslag og arrangera kulturkveldar,<br />
målpolitisk ved å ha<br />
skulemålsaksjonar lokalt eller<br />
andre tiltak. Det styrkte vennskapen,<br />
også mellom dei som<br />
var ueinige målpolitisk.<br />
2 Var det noko som ikkje var<br />
så bra?<br />
– Eg synest ikkje det er så moro<br />
å tenkja på dei steile frontane.<br />
Enda mindre artig var det nok<br />
for dei som ikkje kjende seg<br />
heime i nokon <strong>av</strong> leirane, og som<br />
fyrst og fremst ville driva målarbeid.<br />
3 Kva er den viktigaste sigeren<br />
for NMU?<br />
– Den viktigaste målpolitiske<br />
sigeren for NMU i 70-åra var<br />
læremiddelaksjonane. Dei sette<br />
fokus på rettferd for nynorskelevar,<br />
dei engasjerte og samla<br />
elevar både med bokmål- og nynorskbakgrunn<br />
til store aksjonar<br />
på mange skular, og førte til<br />
klare retningsliner for læremiddel<br />
til same tid og pris. Aksjonane<br />
gjorde nynorsken og målsaka<br />
synleg, aktuell og populær<br />
blant store ungdomsgrupper.<br />
Synnøve myking<br />
(leiar 2005–2007)<br />
1 Kva er ditt beste minne frå<br />
tida i NMU?<br />
– Våren 2005, då eg var påtroppande<br />
leiar i målungdomen,<br />
sette <strong>Noregs</strong> <strong>Mållag</strong> i gang kampanjen<br />
Slepp nynorsken til, med<br />
mål om å <strong>få</strong> oppheva nynorskforbodet<br />
i Dagbladet og VG.<br />
Målfolk i alle aldrar reiste rundt<br />
eller hadde aksjon på heimstaden<br />
for å samla underskrifter<br />
til stønad for kampanjen. Det<br />
var ein glød og eit pågangsmot<br />
i rørsla som det var herleg å <strong>få</strong><br />
oppleva. I NMU fekk me mange<br />
nye aktivistar og lokallag det<br />
året; me sette medlemsrekord<br />
og kjende for fyrste gong på<br />
lenge at me var i ferd med å <strong>få</strong><br />
hovudet over vatnet etter pengemangel<br />
og juksesak.<br />
2 Var det noko som ikkje var<br />
så bra?<br />
– Medlemsjuks<strong>av</strong>sløringane frå<br />
2002 og rettssaka i ettertid fekk<br />
konsekvensar for arbeidet til oss<br />
som kom inn i sentralstyret i tida<br />
etterpå: mindre pengar, mindre<br />
kontorplass, mindre tillit. Det<br />
leiaste var kanskje likevel å sjå<br />
korleis tidlegare aktivistar, folk<br />
som hadde stått på og gjort sitt<br />
beste for nynorsken, vart dømde<br />
nord og ned <strong>av</strong> mange som aldri<br />
hadde vore i noko liknande<br />
dilemma sjølve. Juks skal ikkje<br />
tolererast, men det er organisasjonen<br />
sitt ansvar å syta for at<br />
lova vert fylgd, og at einskildpersonar<br />
ikkje hamnar i knipe<br />
mellom staten på eine sida og<br />
saka på den andre. Sjølv anar eg<br />
ikkje kva eg hadde gjort i ein slik<br />
situasjon.<br />
3 Kva er den viktigaste sigeren<br />
for NMU?<br />
– Å driva ein aktiv nynorskorganisasjon<br />
for og med ungdom<br />
gjennom femti år, tidvis utan<br />
pengar eller ressursar, er ein<br />
ganske viktig siger i seg sjølv, synest<br />
eg.<br />
Kjartan Helleve<br />
kjartan.helleve@nm.no<br />
nmu<br />
Janne Nygård (leiar 2010–)<br />
<strong>Ein</strong> litt<br />
annleis<br />
haust<br />
Hausten plar vere den tida<br />
på året då <strong>av</strong>isene vaknar<br />
frå agurknyttdvalen,<br />
den tida på året då<br />
elevar og studentar vender<br />
seg til kvardagen att.<br />
Det er tid for aksjonar<br />
og politisk arbeid, og<br />
valkampen denne hausten<br />
skulle gjere hausten<br />
ekstra spanande.<br />
Medlemer i Norsk<br />
Målungdom kjem og<br />
går, slik det plar vere i<br />
ungdomsorganisasjonar.<br />
Men denne sommaren<br />
mista vi to medlemer på<br />
ein grufull og uverkeleg<br />
måte. Det var medlemer<br />
som var umistelege.<br />
Angrepet på Utøya var ikkje<br />
berre eit angrep på AUF,<br />
men på alle engasjerte<br />
ungdomar i Noreg. Før<br />
sommaren vitja Norsk<br />
Målungdom Oslo AUF<br />
for å hjelpe dei med å<br />
argumentere godt for<br />
nynorsk i valkampen på<br />
deira eige initiativ. Det<br />
er forferdeleg at vener<br />
ikkje er her lenger. Men<br />
vi skal fortsetje. Ikkje<br />
som før, men med auka<br />
styrke. Denne hausten<br />
har Norsk Målungdom<br />
byrja sterkt, med skulestartaksjonar<br />
over heile<br />
landet, fleire nye medlemer<br />
og lokallag. Vi<br />
skal engasjere ungdom i<br />
striden for dei verdiane<br />
vi står for; demokrati og<br />
grunnleggjande respekt<br />
for det som er annleis.<br />
Vi er klare for å ta i eit<br />
ekstra tak i hausten som<br />
kjem, og gler oss over<br />
kvar nye ungdom som<br />
ser verdien i det å engasjere<br />
seg i viktige saker.<br />
Vi seier oss einige i det ein<br />
<strong>av</strong> leiarane i eit politisk<br />
ungdomsparti sa etter<br />
22. juli: Måten vi skal<br />
heidre ofra etter Utøya<br />
på er ikkje med eitt minutts<br />
stille, men eit heilt<br />
liv i kamp.<br />
19